1 Skattestatistikk for 2004

I dette vedlegget redegjøres det for skattestatistikk for forskuddspliktige og etterskuddspliktige for 2004. Skatteligningen inneholder tall for skattegrunnlagene og utlignede skatter samt tall for de fleste skattepliktige inntekter i tillegg til fradrag og formue. Selvangivelsesstatistikken inneholder tall for gjennomsnittlige inntekter, formuer og fradrag.

Skatteligningen for inntektsåret 2004

Tabellene 1.1 - 1.7 gir en oversikt over skatteligningen for 2004. Statistikken bygger på oppgaver fra den ordinære skatteligningen for forskuddspliktige og etterskuddspliktige. For forskuddspliktige omfatter inntektsskatt til staten hovedsakelig toppskatt og fellesskatt, men for visse grupper forskuddspliktige, hovedsakelig personer som er bosatt i utlandet, beregnes ordinær inntektsskatt til staten.

Tabell 1.1 viser en oppstilling av skatteligningen samlet og fordelt på etterskuddspliktige og forskuddspliktige.I tabell 1.2 vises tall for skatteligningen samlet og fordelt fylkesvis for forskuddspliktige.

Utlignet formues- og inntektsskatt til kommune, fylke og stat, og trygdeavgift til folketrygden, utgjorde i alt 423 mrd. kroner i 2004 sammenliknet med 364,8 mrd. kroner i 2003.

Kommune- og fylkesskatten beløp seg til 99,4 mrd. kroner, mens statsskatten og trygdeavgiften var henholdsvis 261,1 og 62,5 mrd. kroner. Fra 2003 til 2004 økte utlignet skatt med 16 pst. Kommune- og fylkesskatten gikk opp med 3,9 pst., mens statsskatten gikk opp med 25 pst. Provenyet fra medlemsavgiften til folketrygden økte med 4,0 pst. fra året før.

Alminnelig inntekt ved kommune- og fylkesskatteligningen utgjorde i alt 784 mrd. kroner for forskuddspliktige. Dette var en økning på 6,8 pst. fra året før. Sammenliknet med 2003 økte utlignede skatter for forskuddspliktige med 13,7 mrd. kroner.

Tabell 1.3 viser gjennomsnittstall for personlige skattytere fordelt fylkesvis. Alminnelig inntekt pr. innbygger var 169 900 kroner i 2004. Dette var en økning på 6,1 pst. fra året før. Oslo hadde høyest inntekt pr. innbygger med 231 600 kroner, mens inntekten var lavest i Nord-Trøndelag med 134 300 kroner.

Tabell 1.4 viser fordelingen av antall personlige skattytere etter størrelsen på nettoformuen og alminnelig inntekt. Denne statistikken omfatter nær 3,6 mill. personlige skattytere. Av de personlige skattyterne hadde 26,9 pst. alminnelig inntekt under 100 000 kroner, 32,0 pst. en inntekt mellom 100 000 og 200 000 kroner, 22,7 pst. en inntekt mellom 200 000 og 300 000 kroner, og 18,4 pst. hadde en inntekt på 300 000 kroner eller mer. 68,7 pst. av skattyterne hadde en nettoformue under 120 000 kroner, 11,5 pst. en formue mellom 120 000 og 300 000 kroner og 7,1 pst. en formue mellom 300 000 kroner og 500 000 kroner. 12,7 pst. av skattyterne ble lignet for en formue på 500 000 kroner eller mer.

Utlignet inntektsskatt fra etterskuddspliktigeble tidligere fordelt mellom kommune, fylke og stat. Fra 1998 ble reglene om stedbunden beskatning fjernet, og all inntektsskatt fra etterskuddspliktige med unntak av naturressursskatten blir nå utlignet til staten. Som tabell 1.5 viser utgjorde skattbar inntekt ved statsskatteligningen for etterskuddspliktige 158,0 mrd. kroner i 2004. Utlignet skatt for etterskuddspliktige økte med 44,6 mrd. kroner sammenliknet med 2003.

Samlet utlignet skatt til staten fra etterskuddspliktige, eksklusiv selskaper skattlagt med hjemmel i petroleumsskatteloven, utgjorde i alt 40,0 mrd. kroner i 2004. Av dette var 38,3 mrd. kroner fellesskatt og 258 mill. kroner formuesskatt. Skatt på grunnrenteinntekt var på 1 330 mill. kroner i 2004, mens tonnasjeskatten utgjorde 69 mill. kroner samme år.

Tallene for utlignet skatt til staten oppgis etter godtgjørelsesfradrag i forbindelse med mottatt aksjeutbytte, etter fradrag for naturressursskatt, etter kreditfradrag (fradrag for skatt betalt i utlandet) og etter fradrag for kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt. Fradrag for godtgjørelse i fellesskatt utgjorde 632 mill. kroner, fradrag for naturressursskatt utgjorde 1,3 mrd. kroner, kreditfradrag utgjorde 2,7 mrd. kroner, mens forsknings- og utviklingsfradrag utgjorde 1,3 mrd. kroner. Fra og med 2004 ble det innført skattefritak for inntekter på aksjer og andre eierandeler mellom selskaper. Dette førte til at godtgjørelsesfradraget falt bort, med unntak for ubenyttet godtgjørelsesfradrag fra tidligere år.

Tabell 1.5 viser etterskuddspliktige skattytere etter skattbar inntekt. Av en skattbar inntekt (positiv alminnelig inntekt og korreksjonsinntekt) på 158,0 mrd. kroner var 90,1 pst. (142,4 mrd. kroner) opptjent av etterskuddspliktige skattytere med en skattbar inntekt på 1 mill. kroner eller mer (24 pst. av skattyterne).

Tabell 1.6 viser at 84,0 pst. av den utlignede skatten (ekskl. sokkelselskaper) ved statsskatteligningen på 40,0 mrd. kroner er utlignet på skattytergruppen aksjeselskaper mv., 5,7 pst. på kraftselskaper, 4,3 pst. på sparebanker og gjensidige livs- og skadeforsikringsselskaper, 0,8 pst. på rederier skattlagt etter Sktl. §§8-10 til 8-19, 0,8 pst. på forbruksforeninger, innkjøps- og salgslag/samvirkelag, andelsmeierier og boligbyggelag, 3,7 pst. på utenlandske aksjeselskaper/forsikringsselskaper, 0,5 pst. på institusjoner/foreninger og pensjonsfond og 0,1 pst. på verdipapirfond.

Tabell 1.7 viser at statsskatten fra oljevirksomheten for etterskuddspliktige skattytere beløp seg til 132,0 mrd. kroner. Beløpet utgjør 76,1 pst. av selskapsskatten til staten.

Selvangivelsesstatistikk for 2004

Tabellene 1.8 - 1.11 viser gjennomsnittstall for bosatte personer 17 år og eldre fra selvangivelsesstatistikken for 2004. Mens skatteligningen hovedsakelig redegjør for utlignet skatt i 2004, viser selvangivelsesstatistikken tall for gjennomsnittlige inntekter, formue og fradrag for personer 17 år og eldre.

I tabell 1.8 er det gjengitt en del hovedtall for de sosioøkonomiske gruppene lønnstakere, trygdede og selvstendig næringsdrivende. Tabellen viser at lønnstakere utgjør den største gruppen med vel 1,9 mill. personer. Trygdede utgjør drøyt 1 mill. personer, mens selvstendig næringsdrivende utgjør 137 000 personer. Gjennomsnittlig bruttoinntektfor lønnstakere var 370 300 kroner i 2004. Trygdede hadde en gjennomsnittlig bruttoinntekt på 188 100 kroner, mens tilsvarende for selvstendig næringsdrivende var 519 100 kroner.

Trygdede og pensjonister får om lag 7,8 pst. av bruttoinntekten fra kapitalinntekter, dvs. renter, aksjeutbytte, aksjegevinst og inntekt av prosentlignet bolig. For lønnstakere og selvstendig næringsdrivende er andelen hhv. 8,5 pst. og 13,5 pst.

Tabell 1.8 viser også at samlet fradrag i inntekten(inkl. særfradrag) som andel av bruttoinntekt er 32,2 pst. for trygdede, 22,8 pst. for lønnstakere og 19,7 pst. for selvstendig næringsdrivende. For selvstendig næringsdrivende utgjør gjeldsrenter den største fradragsposten, mens minstefradrag og gjeldsrenter utgjør de største fradragene for lønnstakere. De største fradragene for trygdede er minstefradrag og særfradrag.

Trygdede betaler i gjennomsnitt 16,6 pst. av sin bruttoinntekt i skatt. For lønnstakere utgjør samlet utlignet skatt i gjennomsnitt 26,7 pst. av bruttoinntekten. Selvstendig næringsdrivende betaler i gjennomsnitt 29,8 pst. av bruttoinntekten i skatt.

Tabell 1.9 viser sammensetningen av inntekter og fradrag og skattfor personer (bosatte 17 år og eldre) på ulike inntektsnivåer. Tabellen viser at for personer med en bruttoinntekt under 100 000 kroner utgjør i gjennomsnitt lønnsinntekter om lag 61 pst., tjenestepensjoner mv. og trygdeytelser om lag 32,3 pst. og aksjeutbytte og gevinst om lag 0,5 pst. av bruttoinntekten. For personer med en bruttoinntekt over 1 mill. kroner utgjør i gjennomsnitt lønnsinntekter om lag 27,8 pst., tjenestepensjoner mv. og trygdeytelser 1,4 pst. og aksjeutbytte og gevinst om lag 50,6 pst. av bruttoinntekten i 2004.

Tabell 1.10 viser sammensetningen av inntekter og fradrag for personer fordelt etter størrelsen på nettoformue. Tabellen viser at personer med høy nettoformue i gjennomsnitt også har relativt høy bruttoinntekt. For personer med en nettoformue over 1 mill. kroner utgjør i gjennomsnitt lønnsinntekter om lag 26,0 pst. av bruttoinntekten i 2004. Tilsvarende utgjør tjenestepensjoner mv. og trygdeytelser vel 13 pst., og aksjeutbytte og gevinst om lag 41 pst. av bruttoinntekten.

Tabell 1.11 gjengir gjennomsnittlige inntekter, fradrag og skatt fordelt etter alder. Tabellen viser at den gjennomsnittlige bruttoinntekten øker med alderen opp til aldersgruppen 45-54 år, for så å falle for de neste aldersgruppene. Tabellen viser at for personer mellom 67 og 79 år utgjør tjenestepensjon og trygdeytelser i gjennomsnitt om lag 81 pst. av bruttoinntekten. For alle aldersgrupper er aksjeutbytte den største posten blant kapitalinntektene.

Tabell 1.2 forts.

Tabell 1.2 forts.