2 Direkte skatter og avgifter til folketrygden

2.1 Innledning

I dette kapitlet omtales Regjeringens forslag til endringer i direkte skatter og avgifter til folketrygden.

Alle skattepliktige, både personer og selskaper, ilegges en flat skatt på 28 pst. på alminnelig inntekt. Alminnelig inntekt for personer består av alle typer skattepliktige inntekter fratrukket standardfradrag og fradragsberettigede utgifter som gjeldsrenter mv. Alminnelig inntekt for selskaper er skattepliktig overskudd. Skatten på alminnelig inntekt for personer anslås til om lag 183 mrd. kroner i 2006, mens skatt på overskudd i selskaper utenom petroleumssektoren anslås til om lag 52 mrd. kroner, jf. tabell 1.4.

Personinntekt er grunnlaget for toppskatt og trygdeavgift og beregnes kun for personlige skattytere. Personinntekten omfatter inntekt fra arbeid og pensjon uten fradrag av noen art. Selvstendig næringsdrivende (enkeltpersonforetak) skattlegges etter skjermingsmetoden. Den uskjermede delen av inntekten beskattes som personinntekt. Trygdeavgiften i 2006 er 3 pst. for pensjonsinntekter, 7,8 pst. for lønnsinntekter og næringsinntekter fra primærnæringer og 10,7 pst. for andre næringsinntekter. Toppskatten i 2006 er 9 pst. i trinn 1 og 12 pst. i trinn 2. Inntektene fra trygdeavgiften anslås til 68 mrd. kroner, mens inntektene fra toppskatten anslås til om lag 11 mrd. kroner i 2006.

Progresjonen i inntektsbeskatningen er ivaretatt gjennom bunnfradrag (personfradrag, særskilt fradrag i arbeidsinntekt og minstefradrag) og toppskatt. Dette innebærer at skattytere med høy personinntekt normalt betaler forholdsvis mer i inntektsskatt enn personer med lav personinntekt.

Skattytere med forsørgeransvar for ektefeller samt enslige forsørgere skattlegges i klasse 2 og får dermed dobbelt personfradrag.

Formuesskatten er en del av den samlede skattleggingen av kapital. Alle personlige skattytere er skattepliktige for nettoformue over et visst nivå. Inntektene fra formuesskatten anslås til om lag 9 mrd. kroner for personlige skattytere i 2006.

Som hovedregel betales det arbeidsgiveravgift av lønn og annen godtgjørelse til ansatte. I 2006 anslås inntektene fra arbeidsgiveravgiften til om lag 100 mrd. kroner.

Petroleumssektoren skattlegges etter særskilte regler. Samlede skatter og avgifter fra petroleumssektoren anslås til om lag 246 mrd. kroner i 2006.

Kommunene har også anledning til å ilegge en eiendomsskatt på boliger, fritidseiendommer, forretningsbygg, industribygg, lager og grunn (tomter mv.). Samlet proveny fra eiendomsskatten anslås til om lag 4,4 mrd. kroner i 2006.

Samlede direkte skatter utgjør anslagsvis 695 mrd. kroner i 2006, eller om lag 73 pst. av de samlede skatte- og avgiftsinntektene.

Figur 2.1 viser fordelingen av ulike skattetyper som andel av samlede direkte skatter. Figuren viser at om lag 43 pst. av alle direkte skatter er skatt på bedrifter og petroleumsvirksomhet, 28 pst. er inntektsskatt på personer, mens trygde- og arbeidsgiveravgift utgjør om lag 24 pst. Formues- og eiendomsskatt utgjør om lag 2 pst. av samlede direkte skatter. Andre direkte skatter utgjør om lag 3 pst. av de samlede direkte skattene.

Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 2.1 viser forslagene til skattesatser og beløpsgrenser for 2007. Tabellen viser også reglene for 2006 og endring i prosent fra 2006 til 2007. Ved lønnsjustering fra 2006 til 2007 blir de generelle fradragene og beløpsgrensene avrundet. Oppjusteringen kan derfor avvike noe fra den anslåtte lønnsveksten på 4½ pst., jf. tabell 2.1. For øvrig vises det til utkast til skattevedtak i denne proposisjonen.

2.2 Skatt fra lønnstakere og pensjonister

2.2.1 Toppskatt

Toppskatten utgjør et viktig element i den progressive inntektsbeskatningen. I 2006 betales det 9 pst. toppskatt på personinntekter (arbeids- og pensjonsinntekter) i intervallet 394 000-750 000 kroner (trinn 1) og 12 pst. toppskatt på personinntekter over 750 000 kroner (trinn 2).

Satsene i toppskatten ble redusert i 2006 som et ledd i skattereformen 2004-2006. Et hovedmål med skattereformen var å få en mer lik skatt på aksjeinntekter og arbeidsinntekter, slik at det ikke lenger skulle være like lønnsomt å drive skattetilpasning med sikte på å få arbeidsinntekter skattlagt som aksjeinntekter. Etter at delingsmodellen er erstattet med skjermingsmetoden, er det ingen formelle begrensninger når det gjelder å ta arbeidsinntekt ut som aksjeinntekt. Regjeringen mener det er viktig å ikke foreta endringer i satsstrukturen uten å ha mer erfaring med hvordan skattereformen virker. Regjeringen foreslår derfor å holde satsene i toppskatten uendret.

Regjeringen mener imidlertid det er rom for skjerpelser i toppskatten gjennom reduserte innslagspunkt, samtidig som systemendringene som ble gjennomført med skattereformen, ivaretas. Regjeringen foreslår at innslagspunktet i trinn 1 settes til 400 000 kroner, dvs. knapt 12 000 kroner lavere enn om innslagspunktet hadde blitt justert med anslått lønnsvekst. Innslagspunktet i trinn 2 foreslås redusert fra 750 000 kroner til 650 000 kroner.

Antall toppskattytere anslås på usikkert grunnlag å øke med om lag 65 000 personer til om lag 730 000 personer som følge av forslaget. En skattyter med gjennomsnittlig lønn vil fortsatt ikke betale toppskatt. Gjennomsnittslønnen for en heltidsansatt anslås til om lag 399 000 kroner i 2007 (inkl. overtid). For en heltidsansatt i industrien anslås gjennomsnittslønnen til om lag 392 000 kroner. Forslaget innebærer at om lag 68 000 flere personer må betale trinn 2 i toppskatten.

Skjerpelsene i toppskatten anslås å øke skatteinntektene med om lag 1190 mill. kroner påløpt og 955 mill. kroner bokført i 2007.

Det vises til forslag til § 3-1 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2007.

2.2.2 Standardfradrag

Bunnfradragene bidrar til en progressiv inntektsbeskatning ved at de reduserer gjennomsnittsskatten relativt mer for lave inntekter enn for høye inntekter. Dagens inntektsskattesystem har i hovedsak to generelle bunnfradrag, minstefradraget og personfradraget.

Minstefradrag

Minstefradraget fastsettes som en andel av inntekten med en øvre og nedre grense. Det skilles mellom minstefradrag for lønnsinntekt og minstefradrag for pensjonsinntekt. For lønnsinntekt er satsen 34 pst. og øvre grense 61 100 kroner i 2006. Den nedre grensen bestemmes av det såkalte lønnsfradraget, som er på 31 800 kroner i 2006. Lettelser gjennom økt sats eller økt øvre grense i minstefradraget vil ha ulike virkninger for ulike inntektsgrupper. Økt øvre grense gir samme lettelse i kroner for alle skattytere som har inntekt som gir maksimalt minstefradrag (over om lag 180 000 kroner i 2006). En satsøkning gir derimot kun lettelser for skattytere med så lav lønnsinntekt at de får minstefradrag etter sats.

Regjeringen ønsker å gi lettelser til personer med lave lønnsinntekter, og foreslår derfor å øke satsen i minstefradraget for lønnsinntekt fra 34 til 36 pst. Dette vil isolert sett gi skattelettelser på opptil om lag 1000 kroner for personer med lønnsinntekt i intervallet 93 000-188 000 kroner. Regjeringen foreslår videre at øvre grense i minstefradraget for lønnsinntekt oppjusteres med anslått lønnsvekst til 63 800 kroner. Den lønnsinntekten som gir maksimalt minstefradrag, vil bli redusert fra om lag 188 000 kroner med lønnsjusterte 2006-regler til om lag 177 000 kroner.

Økningen i minstefradraget for lønnsinntekter gjelder også for dagpenger, tidsbegrenset uførestønad og rehabiliterings- og attføringspenger. Dette skyldes at disse ytelsene i hovedsak skattlegges som lønnsinntekt.

Regjeringen foreslår å holde lønnsfradraget på 31 800 kroner nominelt uendret fra 2006 til 2007. Med Regjeringens forslag til minstefradrag for lønnsinntekter vil det normalt lønne seg for skattytere med under om lag 88 300 kroner i lønnsinntekt å benytte lønnsfradraget i stedet for minstefradraget i lønnsinntekter. Nominell videreføring av lønnsfradraget innebærer isolert sett en skatteøkning på inntil om lag 400 kroner for lønnsinntekter i intervallet 69 000-97 000 kroner regnet i forhold til referansesystemet. Provenyvirkningen av nominell videreføring av ulike grenser er omtalt i avsnitt 2.2.10.

Minstefradraget for pensjonsinntekt er noe lavere enn minstefradraget for lønnsinntekt. I 2006 er satsen 24 pst., nedre grense 4000 kroner og øvre grense 51 100 kroner. Minstefradraget er delvis begrunnet med at det skal dekke utgifter til inntekts ervervelse. Dette tilsier at det bør skilles mellom lønns- og pensjonsinntekter ettersom pensjonister i liten grad har slike utgifter. Dessuten er skattereglene for pensjonister allerede svært gunstige i forhold til tilsvarende lønnsinntekter, jf avsnitt 2.2.3. Regjeringen ønsker imidlertid at også pensjonister skal få del i inntektsskattelettelsene i 2007. Regjeringen foreslår derfor å øke satsen i minstefradraget i pensjonsinntekt med 2 prosentpoeng til 26 pst. og å oppjustere øvre grense med anslått lønnsvekst til 53 400 kroner. Dermed gis det lettelser gjennom minstefradraget også til pensjonistene.

Minstefradraget for lønnsinntekter og minstefradraget for pensjonsinntekter samordnes for skattytere som har både lønns- og pensjonsinntekter, slik at samlet fradrag ikke kan overstige øvre grense i minstefradraget for lønnsinntekter, dvs. 63 800 kroner.

Det anslås at om lag 850 000 personer vil få redusert skatt som følge av økningen i minstefradragene. Endringene i minstefradraget gir en skattelettelse på om lag 820 mill. kroner påløpt og 655 mill. kroner bokført i 2007.

Det vises til forslag til § 7-1 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2007 og forslag til lovendring i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer.

Personfradrag

Personfradraget er et generelt bunnfradrag i alminnelig inntekt, det vil si at det gis i alle inntekter (lønns-, pensjons-, kapital- og næringsinntekter). Enslige forsørgere og ektepar der den ene ektefellen er hjemmeværende eller har lav arbeidsinntekt, skattlegges i klasse 2 og får dermed dobbelt personfradrag. I 2004 ble om lag 8 pst. av personlige skattytere lignet i klasse 2. Av disse var om lag 41 pst. enslige forsørgere. Regjeringen foreslår at personfradragene oppjusteres med anslått lønnsvekst til 37 000 kroner i klasse 1 og 74 000 kroner i klasse 2.

Det vises til forslag til § 7-3 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2007.

Boks 2.1 Skatt på lønnsinntekt

Tabell 2.2 viser eksempler på beregning av skatt på lønnsinntekt. Lønnsinntekt inngår både i alminnelig inntekt og personinntekt. Det beregnes trygdeavgift og toppskatt av personinntekten uten fradrag av noen art. Skatt på alminnelig inntekt (28 pst.) beregnes etter at standardfradragene er trukket fra.

Tabell 2.2 Eksempler på beregning av skatt på lønnsinntekt med forslaget for 2007. Skattyter i klasse 1 med kun lønnsinntekt og standardfradrag. Kroner

		Person 1	Person 2	Person 3	Person 4	Person 5	Person 6
	Personinntekt
	Lønnsinntekt	50 000	80 000	150 000	300 000	500 000	1 000 000
	Trygdeavgift	2 600	6 240	11 700	23 400	39 000	78 000
	Toppskatt	0	0	0	0	9 000	64 500
	Alminnelig inntekt
	Lønnsinntekt	50 000	80 000	150 000	300 000	500 000	1 000 000
-	Minstefradrag/lønnsfradrag	31 800	31 800	54 000	63 800	63 800	63 800
=	Alminnelig inntekt	18 200	48 200	96 000	236 200	436 200	936 200
-	Personfradrag	18 200	37 000	37 000	37 000	37 000	37 000
=	Grunnlag for beregning av skatt på alminnelig inntekt	0	11 200	59 000	199 200	399 200	899 200
	Skatt på alminnelig inntekt	0	3 136	16 520	55 776	111 776	251 776
	Sum inntektsskatt	2 600	9 376	28 220	79 176	159 776	394 276
	Gjennomsnittsskatt	5,2 pst.	11,7 pst.	18,8 pst.	26,4 pst.	32,0 pst.	39,4 pst.

Kilde: Finansdepartementet.

Figur 2.2 viser marginalskatt på lønn eksklusiv arbeidsgiveravgift for en lønnstaker som lignes i klasse 1 med forslaget for 2007, sammenliknet med lønnsjusterte 2006-regler. Skatten er null opp til den såkalte frikortgrensen. Denne grensen foreslås økt fra 30 000 kroner i 2006 til 40 000 kroner i 2007, jf. avsnitt 2.5.1. Deretter betales trygdeavgift etter en opptrappingssats (25 pst.). Når trygdeavgift etter opptrappingssats er lik trygdeavgift etter vanlig sats, det vil si ved en lønnsinntekt på 57 558 kroner med forslaget, betales det trygdeavgift med en sats på 7,8 pst. av hele lønnen. Når lønnsinntekten overstiger summen av personfradraget og lønnsfradraget (68 800 kroner med forslaget), begynner man å betale skatt på alminnelig inntekt (28 pst.), noe som gir en marginalskatt på 35,8 pst. Med forslaget blir lønnsfradraget erstattet av minstefradraget ved en lønnsinntekt på 83 333 kroner. Minstefradraget settes til 36 pst. av lønnsinntekten. Dermed faller marginalskatten til 25,7 pst. Ved en lønnsinntekt på 177 222 kroner oppnås maksimalt minstefradrag, og marginalskatten blir igjen 35,8 pst. Fra 400 000 kroner begynner man å betale toppskatt (9 pst.), og marginalskatten øker til 44,8 pst. Fra 650 000 kroner øker toppskatten til 12 pst., og marginalskatten øker dermed til 47,8 pst.

Kilde: Finansdepartementet.

2.2.3 Særskilte skatteregler for trygdede mv.

Pensjonister og andre personer med trygdeytelser blir i utgangspunktet skattlagt likt med andre personlige skattytere. Viktige unntak sikrer imidlertid at pensjonister betaler mindre skatt enn lønnstakere med samme inntekt. For det første er trygdeavgiften på pensjonsinntekt 3 pst., mens den er 7,8 pst. på lønnsinntekt. For det andre får alders- og uførepensjonister et særfradrag i alminnelig inntekt på maksimalt 19 368 kroner i 2006. For det tredje gjelder en særskilt skattebegrensningsregel for pensjonister, jf. nedenfor. Tidsbegrenset uførestønad regnes ikke som pensjon og skattlegges som lønn. Ytelsen gir imidlertid rett til særfradrag etter reglene for uførepensjonister. Rehabiliterings- og attføringspenger regnes heller ikke som pensjon og skattlegges i sin helhet som lønn.

Pensjonister med midlere og lave inntekter og formuer sikres en skattereduksjon gjennom skattebegrensningsregelen,jf. skatteloven § 17-1. AFP-pensjonister, enslige forsørgere med overgangsstønad og personer med alderspensjon fra folketrygden kan skattlegges etter skattebegrensningsregelen dersom dette gir lavere skatt enn ordinære skatteregler. Uførepensjonister kan skattlegges etter skattebegrensningsregelen dersom ervervsevnen er redusert med minst 2/3. Ved utgangen av 2004 hadde om lag 85 pst. av uførepensjonistene så lav ervervsevne. Skattebegrensningsregelen kommer ikke til anvendelse for blant andre mottakere av rehabiliterings- og attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad.

Med 2006-regler innebærer skattebegrensningsregelen en skattefri nettoinntekt på 95 300 kroner for enslige og 156 300 for ektepar. Nettoinntekten beregnes som brutto lønns-, pensjons-, nærings- og kapitalinntekt fratrukket minstefradrag og fradragsberettigete utgifter. I tillegg blir et formuestillegglagt til inntekten. I 2006 er formuestillegget på 2 pst. av nettoformue over 200 000 kroner. Fordelen av skattebegrensningsregelen avtrappes ved at inntekter over skattefri nettoinntekt skattlegges med 55 pst.

Regjeringen foreslår at den skattefrie nettoinntekten for pensjonister mv. som kommer inn under skattebegrensningsregelen, justeres med anslått lønnsvekst til 99 600 kroner for enslige og 163 300 kroner for ektepar. Dette betyr at en enslig pensjonist som kun har pensjonsinntekt, og ikke har fradrag utover standardfradrag eller nettoformue over 200 000 kroner, kan ha en pensjonsinntekt på om lag 134 600 kroner i 2007 uten å betale skatt. Til sammenlikning vil en enslig lønnstaker med 134 600 kroner i lønn betale nesten 24 300 kroner i skatt.

Pensjonistektepar vil med de foreslåtte grensene ikke betale skatt dersom samlet brutto pensjonsinntekt er under om lag 220 700 kroner. Et ektepar med 220 700 kroner i samlet lønn vil betale om lag 36 000 kroner samlet i skatt med 2007-regler forutsatt at inntekten er fordelt likt mellom ektefellene.

Regjeringen foreslår videre å redusere satsen i formuestillegget til 1,5 pst. Forslaget må også ses i sammenheng med økningen i ligningsverdien av egen bolig, jf. avsnitt 2.2.4.

Figur 2.3 viser beregnet skatt på pensjonsinntekt for enslige alderspensjonister og lønnsinntekt for lønnstakere i klasse 1 med Regjeringens forslag til skatteregler for 2007. Figuren illustrerer at pensjonister på alle inntektsnivåer betaler lavere skatt enn lønnstakere. Figuren viser også hva enslige alderspensjonister ville betalt i skatt uten skattebegrensningsregelen. Enslige alderspensjonister (uten formue over 200 000 kroner, uten andre inntekter enn pensjon og uten andre fradrag enn standardfradrag) vil med Regjeringens forslag betale skatt etter ordinære regler dersom pensjonsinntekten overstiger om lag 222 600 kroner.

I 2007 vil godt over halvparten av alle enslige pensjonister og trygdemottakere bli skattlagt etter skattebegrensningsregelen. Av disse vil knapt 70 pst. betale inntektsskatt, mens vel 30 pst. ikke vil betale skatt. Om lag 35 pst. av ektepar med sosioøkonomisk status trygdet blir skattlagt etter skattebegrensningsregelen.

Kilde: Finansdepartementet.

Det foreslås at særfradraget for alder og uførhetmv. på 19 368 kroner holdes nominelt uendret fra 2006 til 2007. Dette gir isolert sett en reell innstramming på opptil 244 kroner. Å holde særfradraget nominelt uendret får kun virkning for dem som har så høy inntekt eller formue at de ikke skattlegges etter skattebegrensningsregelen. Den nominelle videreføringen av fradraget anslås isolert å gi en provenyøkning på om lag 90 mill. kroner påløpt og 70 mill. kroner bokført i 2007.

2.2.4 Skatt på formue

Formuesskatten er en del av den samlede kapitalbeskatningen. En viktig begrunnelse for formuesskatten er hensynet til fordeling. Formue gir skatteevne som tilsier at den bør skattlegges. Høye formuer henger dessuten sterkt sammen med høye inntekter. Regjeringen legger vekt på at formuesskatten skal spille en sentral rolle i fordelingspolitikken.

Grunnlaget for formuesskatten er i utgangspunktet omsetningsverdien av skattyters eiendeler med fradrag for gjeld, slik at det er nettoformuen som skattlegges. Gjeldende formuesskatt er imidlertid kjennetegnet ved at formuesverdiene varierer mye mellom ulike formuesobjekter og kan være vesentlig lavere enn markedsverdier. Blant annet verdsettes aksjer lavere enn markedsverdi, mens kontanter og bankinnskudd verdsettes til faktisk verdi. Ligningsverdiene av bolig er betydelig lavere enn markedsverdi, og forholdet mellom ligningsverdi og markedsverdi varierer dessuten mye fra bolig til bolig. Den skjeve formuesverdsettelsen svekker fordelingsegenskapene ved formuesbeskatningen fordi formuesskatten avhenger av i hvilken grad en skattyter har plassert midlene sine i skattegunstige formuesobjekter.

Formuesverdsettelse av aksjer og andeler i verdipapirfond

Aksjer, grunnfondsbevis og andeler i verdipapirfond formuesverdsettes etter gjeldende regler til 80 pst. av markedsverdi, dvs. at den såkalte «aksjerabatten» er 20 pst. Den lave verdsettelsen gir sterke incentiver til å plassere kapital i aksjer m.m. framfor for eksempel bankinnskudd som verdsettes fullt ut (100 pst.). Dessuten innebærer den lave verdsettelsen også tilpasningsmuligheter ved at en kan redusere formuesskatten ved å eie formuesobjekter gjennom aksjeselskaper i stedet for å eie dem direkte.

Aksjerabatten ble redusert fra 35 pst. til 20 pst. i 2006. Regjeringen mener det er behov for økt likebehandling av ulike formuesobjekter, noe som tilsier at aksjerabatten bør reduseres ytterligere. Samtidig er det ikke ønskelig med større endringer i aksjebeskatningen før en har fått mer erfaring med de økonomiske virkningene av skattereformen og innføringen av skatt på uskjermet aksjeutbytte fra 2006. Regjeringen foreslår derfor en moderat innstramming i formuesbeskatningen av aksjer m.m. ved å redusere rabatten til 15 pst.

Regjeringen foreslår dessuten å fjerne rabatten på 20 pst. ved formuesverdsetting av andeler i verdipapirfond som ikke er aksjefond. Denne rabatten ble innført fra og med inntektsåret 2005, og gir sterke incentiver til tilpasninger for å redusere formuesskatten. Fjerning av rabatten ved formuesverdsettelse av andeler i verdipapirfond som ikke er aksjefond, gis virkning fra og med inntektsåret 2006 for å unngå tilpasninger. Forslaget anslås å øke provenyet med om lag 90 mill. kroner påløpt i 2006 og bokført i 2007.

Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer.

Økte ligningsverdier av bolig m.m.

Samlet sett har skattleggingen av bolig gått ned de siste årene, som følge av avviklingen av fordelsbeskatningen av egen bolig og manglende oppjustering av ligningsverdier i tråd med prisveksten.

Ligningsverdien av bolig og annen fast eiendom fastsettes i forbindelse med nybygg, og settes som oftest til om lag 30 pst. av eiendommens kostpris. For bolig- og fritidseiendom gjelder en egen regel om at ligningsverdien ikke skal overstige 30 pst. av markedsverdi («sikkerhetsventilen»). Ligningsverdiene av bolig er dermed i utgangspunktet betydelig lavere enn markedsverdi. Ligningsverdiene endres ikke i forbindelse med omsetning, men ved generelle prosentvise justeringer. I perioder med prisstigning på boligmarkedet er det nødvendig jevnlig å øke ligningsverdiene for å unngå at prisøkningen på bolig bidrar til å øke skjevhetene i formuesskatten.

Manglende oppjustering av ligningsverdiene kombinert med høy vekst i boligprisene over flere år har ført til at forskjellen mellom ligningsverdier og markedsverdier har økt betydelig. Forholdet mellom ligningsverdi og markedsverdi varierer dessuten mye mellom boliger. Spesielt vil dyre boliger i sentrale strøk ofte ha en ligningsverdi som er svært lav i forhold til markedsverdi. Dette er en direkte konsekvens av at oppjusteringen i ligningsverdiene ikke har holdt tritt med veksten i boligprisene.

Figur 2.4 viser utviklingen i boligpriser for selveierboliger sammenliknet med utviklingen i ligningsverdier i perioden 1996-2006. I denne tiårsperioden har boligprisene i gjennomsnitt økt med om lag 130 pst. Ligningsverdiene har i den samme perioden kun blitt økt med 58 pst. Dette har ført til at det gjennom mange år har bygget seg opp økte forskjeller mellom ligningsverdier og reelle omsetningsverdier. Ifølge statistikk fra SSB utgjorde ligningsverdiene i gjennomsnitt 20 pst. av salgssummen for selveide boliger i 2004. Dersom en følger utvikling i boligpriser og justeringen av ligningsverdier tilbake til 1996, framgår det at ligningsverdiene i gjennomsnitt utgjorde om lag 30 pst. av omsetningsverdiene i 1996. Ifølge SSBs boligstatistikk økte boligprisene med om lag 12,5 pst. fra 2. kvartal 2005 til 2. kvartal 2006. Som følge av den sterke boligprisveksten utgjør ligningsverdiene i gjennomsnitt fortsatt kun om lag 20 pst. av omsetningsverdiene til tross for at ligningsverdiene ble økt med 25 pst. i 2006.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Regjeringen foreslår å øke ligningsverdiene av bolig, fritidseiendom og annen fast eiendom (utenom skog og kraftverk) med 10 pst. i 2007. Dermed økes ligningsverdiene med 37,5 pst. over perioden 2006-2007. Samtidig videreføres regelen om at ligningsverdien ikke skal overstige 30 pst. av markedsverdi for bolig- og fritidseiendom («sikkerhetsventilen»). Regjeringen foreslår også å innføre en maksimumsgrense for ligningsverdien av annen fast eiendom på 80 pst. av markedsverdien, jf. avsnitt 2.3.7. Økte ligningsverdier bidrar, sammen med sikkerhetsventilene, til økt likebehandling i verdsettelsen av fast eiendom.

Det innføres også et nytt takseringssystem for skogeiendom fra 2006. Det anslås å øke ligningsverdiene av skogeiendom med i størrelsesorden én tredel i gjennomsnitt, jf. nærmere omtale i avsnitt 2.3.6.

Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer.

Økt bunnfradrag og redusert formuestillegg i skattebegrensningsregelen

Regjeringen legger vekt på å redusere uheldige utslag av utvidet formuesskattegrunnlag for skattytere med lave inntekter. Dette kan delvis ivaretas gjennom økt bunnfradrag i formuesskatten, og delvis gjennom redusert formuestillegg i skattebegrensningsregelen, jf. avsnitt 2.2.3. En økning i bunnfradraget vil også bedre fordelingsegenskapene i formuesskatten. Regjeringen foreslår derfor å øke bunnfradraget i formuesskatten fra 200 000 kroner til 220 000 kroner.

Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer.

Provenyvirkning av endringene i formuesskatten og formuestillegget i skattebegrensningsregelen

Samlet provenyøkning av de foreslåtte endringene ovenfor (inkludert reduksjonen i formuestillegget i skattebegrensningsregelen) anslås til 400 mill. kroner påløpt og 425 mill. kroner bokført i 2007. Av dette utgjør økt formuesverdsettelse av aksjer 280 mill. kroner påløpt og 225 mill. kroner bokført.

En avvikling av formuesskattefritaket for individuelle livrenter som varslet i Revidert nasjonalbudsjett 2006, jf. avsnitt 2.2.5, vil gi økt skatt til personer som er i formuesskatteposisjon. På usikkert grunnlag anslås dette å øke skatteinntektene med om lag 100 mill. kroner påløpt i 2007.

2.2.5 Skattefavoriserte pensjonsspareordninger

I Revidert nasjonalbudsjett 2006 ble det varslet en innstramming i skattefavoriseringen av pensjonsspareordninger. Bakgrunnen for innstrammingen var iverksettelsen av lov om obligatorisk tjenestepensjon og regelendringer tilknyttet denne reformen. Obligatorisk tjenestepensjon sikrer at praktisk talt alle yrkesaktive har adgang til skattefavorisert pensjonsordning gjennom arbeidsforhold eller næring.

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006 ble det varslet at nye innskudd i ordningen med individuell pensjonsavtale (IPA) fra og med 12. mai 2006 ikke skulle gi fradragsrett. Videre ble det varslet at skattefavoriseringen av de forskjellige livrenteordningene skulle avvikles med virkning fra 2007, og at de nødvendige lovendringene skulle legges fram i forbindelse med statsbudsjettet for 2007. I tråd med dette foreslår Regjeringen lovendringer som innebærer en innstramming i de skattefavoriserte pensjonsordningene. Forslaget er omtalt nærmere i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer. Her vurderes også proveny- og fordelingsvirkninger og behovet for overgangsregler nærmere.

De forskjellige innstrammingene i skattefavoriserte pensjonsspareordninger gir en samlet provenyøkning på 480 mill. kroner påløpt og 540 mill. kroner bokført i 2007.

Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer.

2.2.6 Fradrag for fagforeningskontingent

Fagforeningsmedlemmer kan etter gjeldende regler kreve fradrag for betalt fagforeningskontingent på inntil 2250 kroner i året. Arbeidsgivere kan også få fradrag for medlemskontingent til næringsorganisasjon på inntil 2250 kroner, eller 2 promille av samlet lønnsutbetaling dersom dette gir høyere fradrag.

I regjeringspartienes politiske plattform fra Soria Moria ble det varslet at fradraget for fagforeningskontingent skulle økes til det dobbelte av nivået i 2005. I 2005 var øvre grense for fradraget 1800 kroner. Fradraget ble i 2006 økt med én firedel av det som er varslet, dvs. til 2250 kroner. Regjeringen foreslår at øvre grense i fradraget for fagforeningskontingent i 2007 økes ytterligere med én firedel av nivået i 2005, dvs. med 450 kroner til 2700 kroner. Det foreslås en tilsvarende økning i fradragsgrensen for medlemskontingent til arbeidsgiverforening. For en skattyter som er medlem av fagforening, og som betaler en kontingent på over 2700 kroner, innebærer forslaget en isolert skattelettelse på knapt 130 kroner. Samlet anslås forslaget å gi en skattelettelse på om lag 100 mill. kroner påløpt og bokført i 2007.

Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer.

2.2.7 Skattlegging på Svalbard

Svalbardtraktaten artikkel 8 bestemmer at skatter, gebyrer og avgifter som oppkreves på Svalbard, utelukkende skal komme Svalbard til gode, og ikke være høyere enn behovene for øygruppen tilsier.

Med budsjettet for 2006 vedtok Stortinget en omlegging av skattesystemet på Svalbard som ledd i tilpasning til skattereformen på fastlandet. Det ble innført en modifisert skjermingsmetode i skattlegging av næringsdrivende, aksjonærer og andre selskapsdeltakere på Svalbard fra og med 2006. Dette sikrer at skattlegging av næringsvirksomhet følger de samme hovedprinsippene som gjelder på fastlandet. Kapital- og selskapsskattesatsen på Svalbard er 10 pst., og med skjermingsmetoden blir samlet skatt for selskap og selskapsdeltaker 19 pst. For selvstendig næringsdrivende vil skatt og trygdeavgift samlet bli 20,7 pst. Et viktig mål med skattereformen og innføring av skjermingsmetoden er å sikre mest mulig lik skattlegging av reelle arbeidsinntekter og eierinntekter (aksjegevinster og aksjeutbytter). For å nå dette målet på Svalbard ble skattesatsen i lønnstrekkordningen økt fra 8 pst. til 12 pst. Summen av skatt og trygdeavgift på lønnsinntekt økte fra 15,8 pst. til 19,8 pst. fra og med 2006, og er dermed på nivå med skatt på kapital- og næringsinntekt for selskap og eier sett under ett.

I tilknytning til budsjettet for 2006 ble det satt ned en arbeidsgruppe som skal vurdere skattesystemet på Svalbard i lys av utviklingen på øygruppen. Arbeidsgruppen forventes å legge fram en samlet vurdering av skattlegging på Svalbard som både støtter opp under de overordnede målene for Svalbard og prinsippene som ligger til grunn for skattereformen. Arbeidsgruppen forventes å være ferdig med sitt arbeid i løpet av 2007.

Regjeringen mener imidlertid at det nå er viktig å unngå usikkerhet om skattenivået og overordnede mål om et stabilt og robust norsk samfunn på Svalbard. Finansdepartementet har på bakgrunn av dette sendt på høring et forslag om lettelser i skattleggingen på Svalbard fra og med inntektsåret 2006, i påvente av mer varige løsningsforslag fra arbeidsgruppen. Høringsforslaget ble omtalt i Revidert nasjonalbudsjett 2006.

Regjeringen foreslår, i tråd med høringsforslaget, et skattefradrag på inntil 7200 kroner for personer som er skattemessig bosatt på Svalbard, noe som tilsvarer et fradrag i lønnsinntekt på om lag 60 000 kroner pr. person. Et slikt fradrag kan bidra til redusert pendling og mer stabil bosetting på Svalbard, samtidig som det vil motvirke uheldige fordelingsvirkninger av den økte lønnstrekksatsen. Forslaget innebærer ingen systemendringer, og innføring av den modifiserte skjermingsmetoden og gjeldende lønnstrekksats står ved lag til arbeidsgruppen har vurdert skattesystemet på Svalbard nærmere. Det foreslås at fradraget gjøres gjeldende fra og med 2006. Samlet anslås et slikt fradrag å innebære en skattelettelse på 13 mill. kroner påløpt i 2006. Som følge av etterskuddsavregningen av ligningen kommer bokførte skattelettelser på 13 mill. kroner først i 2007.

I tillegg foreslås det å innføre et eget svalbardtillegg i barnetrygden (tilsvarende finnmarkstillegget). Dette tillegget skal gis fra og med inntektsåret 2007. Forslaget er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Barne- og likestillingsdepartementet.

Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer.

2.2.8 Skattefri grense ved arbeid i hjemmet

Regjeringen foreslår å heve den skattefrie beløpsgrensen ved arbeid i hjemmet når dette ikke er knyttet til næringsvirksomhet. Dette kan dreie seg om «vennetjenester», f.eks. pass og stell av barn (barnevakttjenester), hvor en må anta at skattepliktige ytelser sjelden innberettes i dag. Det er gode grunner til å legalisere betaling for slike tjenester i et større omfang. Det foreslås derfor at gjeldende skattefrie beløpsgrense på 1000 kroner heves til 2000 kroner.

Ettersom det er liten grunn til å tro at denne typen mindre ytelser innrapporteres i nevneverdig grad, vil provenytapet av forslaget være svært begrenset. På skjønnsmessig grunnlag anslås forslaget å gi et provenytap på 5 mill. kroner påløpt og 4 mill. kroner bokført i 2007.

2.2.9 Oppgave- og betalingsfrister

Skattedirektoratet har på forespørsel fra departementet gjennomgått oppgave- og betalingsfristreglene i skatte- og avgiftslovgivningen. Som ledd i dette arbeidet satte Skattedirektoratet ned en arbeidsgruppe som 20. juni 2005 avga rapporten «Samordning av oppgave- og betalingsfristregler på skatte- og avgiftsområdet.»

I rapporten foreslås enkelte endringer gjennomført på kort sikt, mens andre og mer vidtgående forslag til endringer i oppgave- og betalingsfrister foreslås utredet nærmere. Endringene som ble foreslått gjennomført på kort sikt, ble, med enkelte unntak, sendt på høring 3. april 2006. I samme høring foreslo departementet å framskynde betalingen av etterskuddsskatten. Regjeringen foreslår i hovedsak at forslagene i høringen følges opp. I korte trekk innebærer Regjeringens forslag følgende endringer:

• Oppgave- og betalingsfristen for 3. merverdiavgiftstermin forlenges med ti dager, det vil si fra 10. til 20. august. Med denne utsettelsen vil regnskapsførernes behov for sommerferieavvikling og kontakt med kunder før terminfristens utløp lettere kunne ivaretas. Tapet av renteinntekter for staten som følge av forslaget anslås til om lag 20 mill. kroner påløpt og bokført i 2007.

• Årsoppgave- og betalingsfristen for merverdiavgift for registreringspliktige næringsdrivende med liten omsetning forlenges med én måned, det vil si fra 10. februar til 10. mars. Det ble i høringsrunden foreslått å flytte fram fristen for de næringsdrivende i primærnæringene med én måned, slik at fristen også her ville bli 10. mars. Dette ville legge til rette for at de næringsdrivende i primærnæringene som også driver annen virksomhet, kunne levere en felles årsoppgave for næringene. Med bakgrunn i innspill i høringsrunden har imidlertid Regjeringen besluttet å ikke endre denne fristen. Forlengelsen av betalingsfristen for merverdiavgift for næringsdrivende med liten omsetning anslås å gi rentetap for staten på om lag 4 mill. kroner påløpt og bokført i 2007.

• Fristen for betaling av rentebefriende tilleggsforskudd for forskuddsskatt og forhåndsskatt flyttes slik at denne ikke utløper før selvangivelsesfristen for næringsdrivende. Forslaget vil på grunn av tekniske tilpasninger tidligst kunne tre i kraft i 2008. Rentegevinsten for skattyter anslås til 30 mill. kroner påløpt i 2007. Provenytapet bokføres i 2008.

• Innbetalingen av etterskuddsskatt framskyndes, slik at den i sin helhet betales i to like store terminer med forfall 15. februar og 15. april i året etter inntektsåret. Framskyndet betaling vil gi bedre samsvar mellom opptjening av inntekt og betaling av skatt. Dette vil minske risikoen for at den skattepliktiges betalingsevne reduseres i tiden mellom opptjeningen av inntekten og betalingstidspunktet, og dermed bidra til å redusere skatterestansene for de etterskuddspliktige. Rentetapet for etterskuddspliktige anslås til 305 mill. kroner påløpt og bokført i 2007.

Regjeringen foreslår i tillegg at fristen for betaling av årsavgiften endres fra 15. til 20. mars. Dette gir et rentetap på om lag 3 mill. kroner. Forslaget er nærmere omtalt i avsnitt 3.5.4.

Samlet sett anslås forslagene over å øke statens renteinntekter med anslagsvis 248 mill. kroner påløpt og 278 mill. kroner bokført i 2007. Forslaget vil i tillegg gi et bokført provenytap på 30 mill. kroner i 2008.

Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer.

2.2.10 Andre grenser og fradrag

I tråd med praksis fra tidligere år legges det opp til at en del særskilte grenser og fradrag holdes nominelt uendret. Dette gjelder blant annet lønnsfradraget, særfradrag for alder og uførhet, særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms, fisker- og sjømannsfradraget, reisefradraget, fradrag for gaver til frivillige organisasjoner, særfradrag for store sykdomsutgifter, foreldrefradraget og maksimal sparing i BSU. Det foreslås også å beholde grensen i formuestillegget under skattebegrensningsregelen for pensjonister mv. nominelt uendret.

Inkludert samspillseffekter mv. anslås dette samlet å gi en innstramming på om lag 210 mill. kroner påløpt og 170 mill. kroner bokført i 2007.

2.3 Næringsbeskatningen (inngår i kap. 5501)

2.3.1 Jordbruksfradrag

I forbindelse med jordbruksforhandlingene våren 2006 varslet Regjeringen at jordbruksfradraget skal økes med 283 mill. kroner i 2007. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at det generelle fradraget økes fra 36 000 kroner til 45 000 kroner, mens det prosentvise fradraget for næringsinntekt utover det generelle fradraget økes fra 19 pst. til 32 pst., og det maksimale fradraget økes fra 71 500 kroner til 142 000 kroner.

Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer.

2.3.2 Skogfond

I tråd med Soria Moria-erklæringen vil Regjeringen forbedre de økonomiske støtteordningene til skogbruket. Regjeringen foreslår derfor betydelige endringer i skogfondsordningen.

Etter skogbruksloven av 27. mai 2005 plikter skogeieren å sette av midler til skogfond av brutto avvirkningsverdi det enkelte år. Avsetninger til skogfond skal benyttes til tiltak som er regulert i § 11 i Landbruks- og matdepartementets forskrift om skogfond. Det skal settes av minst 4 pst. av virkets bruttoverdi på skogfond. I gjennomsnitt utgjør avsetningene i dag om lag 10 pst. Maksimalsats for avsetning er 40 pst.

Skattefordelen av skogfondsordningen er regulert i skatteloven § 8-2. Avsetninger til skogfond utgiftsføres det året innbetalingen skjer. Når innsatte midler på skogfond benyttes til investeringer, inntektsføres beløpet. Når skogeiere benytter avsetningen til bestemte tiltak som skogkultur, opprusting av skogsbilveier og enkelte miljørettede tiltak, skal etter gjeldende regler kun 40 pst. av avsetningen inntektsføres.

Regjeringen foreslår at satsen for inntektsføring av skogfondsmidler som finansierer formål med skattefordel, reduseres fra 40 til 15 pst. Investeringsbeløpet som omfattes av skattefritaket, blir dermed 85 pst. av det som frigis til formål med skattefordel. Dette tilsvarer en økning i skattefordelen med om lag 40 pst. sammenliknet med gjeldende regler.

Regjeringen foreslår dessuten å utvide investeringsområdet som skal omfattes av skattefordelen. Det foreslås at følgende investeringstiltak også skal gis skattefordel innenfor skogfondsordningen:

• nybygging, ombygging og vedlikehold av skogsbilveier

• området for miljøtiltak, som i dag gjelder alternative avvirkningsfremmende investeringer i vernet skogområde, utvides

• skogbruksplanlegging med miljøregistrering

• forsikring mot stormskader og brann på skog

• kompetansehevende tiltak knyttet til miljøhensyn, skogetablering og skogproduksjon samt verdiskaping knyttet til trebaserte produkter

• oppmerking av eiendomsgrenser og andre kostnader knyttet til jordskifte i skog

• investeringer i bioenergitiltak (anlegg og utstyr som har oppvarmingsformål) i tilknytning til bruket, som bidrar til varmeleveranser basert på eget råstoff eller lokale skogressurser

Forslaget anslås å redusere provenyet med 50 mill. kroner påløpt og bokført i 2007.

Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer.

2.3.3 Innløsning av festetomter

Skatteloven åpner for at gevinst ved ufrivillig realisasjon av formuesobjekt som følge av brann eller annen ulykke, ekspropriasjon eller innløsning av festet tomt, fritas for inntektsskatt. Fritaket er betinget av at vederlaget benyttes til å erverve nytt objekt innen tre år. Reinvestering kan skje i annen tomt som kan festes bort, eller i erverv av eller påkostning på areal, bygg eller anlegg.

Etter gjeldende regler kan gevinst som skyldes realisasjon av bortfestet tomt, kun kreves avsatt betinget skattefritt dersom festeren kan kreve tvungen innløsning etter lov om tomtefeste. Utgangspunktet er at fester av tomt til bolighus eller fritidshus kan kreve innløsning når det er gått 30 år av festetiden, dvs. om ikke kortere tid er avtalt, eller når festetiden er ute. Deretter kan festeren også kreve å få innløse en festetomt til bolighus hver gang det er gått to nye år, og en festetomt til fritidshus hver gang det er gått ti nye år.

Etter Regjeringens syn bør ordningen med betinget skattefritak utvides til å gjelde ved all innløsning av festetomter, også der fester og bortfester inngår en frivillig avtale om innløsning. Begrunnelsen er at på lengre sikt vil svært mange bortfestere komme i en tvangsmessig posisjon ved at man når de nødvendige antall år for at festeren kan kreve innløsning. Forslaget vil også bidra til en raskere og smidigere innløsning av festede tomter. Hvis man for eksempel har et boligfelt med tomter med ulik kontraktstid, kan det være fordelaktig for alle parter at innløsningen kan skje samlet, i stedet for at man skal vente til hver tomt kommer dit at innløsning kan skje ved tvang. Forslaget anslås skjønnsmessig å redusere provenyet med om lag 5 mill. kroner påløpt i 2007. Forslaget har ingen bokført virkning i 2007.

Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer.

2.3.4 Realisasjon av landbrukseiendom i sameie

Landbrukseiendom som er eiet i minst ti år, kan realiseres skattefritt når realisasjonen skjer innenfor familien til underpris, dvs. to tredeler av antatt salgspris. Familiekretsen er i loven definert til personer som er arveberettiget etter arveloven.

Landbrukseiendom er i en del tilfeller eiet av et sameie. Deltakerne i sameiet kan i mange tilfeller være i familie med hverandre. Dersom sameiet selger eiendommen, vil det bli utløst skatteplikt for sameiet uansett eiertid. Dette gjelder selv om salget skjer til en av deltakerne eller til slektning som etter arvereglene har arverett til andelshaverne i sameiet. Dette skyldes at ingen kan være arveberettiget til sameiet, bare til de personlige andelshaverne i selskapet.

Regjeringen mener at denne skattemessige forskjellsbehandlingen av realisasjoner innenfor henholdsvis familien og sameie er uheldig. Det foreslås derfor at også overdragelse av landbrukseiendom fra et familiesameie til en av de andre sameierne, eller til slektning av én eller flere av sameierne, omfattes av regelen om skattefrihet når salget skjer til underpris. Overdragelser fra et familiesameie til for eksempel søsken, foreldre, besteforeldre, onkler eller tanter, samt søskenbarn til en av sameierne, kan da skje uten beskatning. Det foreslås at familiesameie defineres som et sameie mellom personer som tilhører personkretsen som er arveberettiget etter arveloven. Det antas at forslaget vil ha begrenset provenyvirkning.

Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer.

2.3.5 Skattlegging av gevinst ved vern av skog

Fra 1. januar 2005 kan skatteplikten knyttet til erstatninger ved vern av skog utsettes dersom skattyteren bruker vederlaget til å erverve nytt jord- eller skogareal, eller til å erverve eller påkoste bygg eller anlegg til bruk i jord- eller skogbruksvirksomhet. Etter Regjeringens syn er det uheldig at skattereglene for erstatning ved vern av skog nå er mindre gunstige enn da arbeidet med det frivillige skogvernet ble startet i 2003. En lempning i disse reglene vil kunne fremme arbeidet for å nå Regjeringens mål med hensyn til vern av skog.

Regjeringen foreslår derfor at det innføres et ubetinget og endelig skattefritak for gevinst ved vern av skog. Det foreslås også at skattefritaket gis tilbakevirkende kraft, dvs. at gevinster ved vern av skog for inntektsårene 2005 og 2006 også skal være skattefrie. Lettelsen anslås til 10 mill. kroner påløpt i 2007. Provenytapet bokføres i 2008.

Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer.

2.3.6 Taksering av skog

Det gjelder særlige regler for å verdsette skog for formuesskatteformål. Etter forskrift gitt av Skattedirektoratet skal skog verdsettes til avkastningsverdien (bruksverdien) den har på lengre sikt ved rasjonell skjøtsel og drift. Formuesverdiene på skog ble sist revidert i 1990. Det har vært bred enighet både hos myndigheter og i næringen om at metoden som ble nyttet ved takseringen i 1990, var for omstendelig og ressurskrevende både for skogeierne og ligningsetaten. Den anses derfor ikke egnet for bruk ved en revisjon av ligningstakstene.

Skattedirektoratet har utarbeidet forslag til ny takseringsmetode for skog som skal legges til grunn for inntektsåret 2006. Ved verdsettelsen etter forskriften fra 1989 skal det tas hensyn til skogens areal, beliggenhet, driftsforhold, kubikkmasse, dimensjonsfordeling og tilvekst. I den nye forskriften benyttes sjablonverdier for tilvekst i fire bonitetsklasser (super, høy, middels og lav skogproduksjonsevne) for å beregne den samlede nettotilveksten. Nettoverdien av tilveksten beregnes på bakgrunn av gjennomsnittspriser og sjablonverdier for kostnader. Det er lagt opp til tre prissoner og tre kostnadssoner, som innbærer ni forskjellige kombinasjoner av pris og kostnader. Den årlige nettoverdien vil så bli multiplisert med en såkalt skogfaktor, som er satt til åtte, for å komme fram til et anslag på ligningsverdien.

Økt ligningsverdi på skog må også ses i sammenheng med økningen av ligningsverdi på 25 pst. for 2006 for annen fast eiendom enn skog og kraftverk, og den foreslåtte økningen i 2007. Dersom den nye verdsettelsesmetoden gir urimelig høy ligningsverdi i enkelttilfeller, åpner forskriften for overgangsordninger for å begrense slike uheldige virkninger.

På denne bakgrunn er Skattedirektoratet bedt om at takseringsforskrift innføres med virkning for formuesverdsettelsen i 2006. Provenyøkningen anslås til 10 mill. kroner påløpt i 2006. Provenyet vil bli bokført i 2007.

2.3.7 Ligningsverdier av annen fast eiendom

Annen fast eiendom omfatter i hovedsak gårdsbruk, forretningsbygg, industribygg, lager og grunn (tomter, skogbruksareal mv.). Også slike eiendommer kjennetegnes av at ligningsverdiene ikke fullt ut gjenspeiler markedsverdien, selv om forskjellen mellom ligningsverdi og markedsverdi gjennomgående er lavere for annen fast eiendom enn for bolig- og fritidseiendom.

Regjeringen foreslår å øke ligningstakstene også for annen fast eiendom (utenom skog og kraftverk) med 10 pst. i 2007, jf. avsnitt 2.2.4. Dessuten økes ligningstakstene for skog som følge av at det innføres et nytt takseringssystem for skog, jf. avsnitt 2.3.6. Regjeringen foreslår samtidig at det innføres en maksimumsgrense for ligningsverdiens andel av markedsverdi («sikkerhetsventil») også for annen fast eiendom, men med unntak for kraftverk som har et eget regelverk for å fastsette formuesverdi. Forslaget vil bidra til å unngå urimelige utslag for enkelteiendommer og øke likebehandlingen i fastsettingen av ligningsverdier av annen fast eiendom.

Maksimumsgrensen for forholdet mellom ligningsverdi og markedsverdi av annen fast eiendom bør settes vesentlig høyere enn for bolig og fritidsbolig. Maksimumsgrensen på 30 pst. for bolig og fritidsbolig er satt på bakgrunn av at faktiske ligningsverdier på bolig og fritidsbolig i all hovedsak er lavere enn 30 pst. av ligningsverdi. De lave ligningsverdiene av bolig og fritidsbolig skyldes et særskilt unntak fra skattelovens hovedregel om at ligningsverdien i utgangspunktet skal settes til omsetningsverdi. Et slikt unntak gjelder ikke for annen fast eiendom. Selv om det nesten ikke finnes informasjon om forholdet mellom ligningsverdi og omsetningsverdi på annen fast eiendom, er det grunn til å tro at ligningsverdiene av annen fast eiendom i gjennomsnitt er vesentlig høyere enn for bolig. Dette bekreftes blant annet av at ligningsverdien av nybygg i Oslo fastsettes til 70 pst. av produksjonskostnadene. Innføring av en lav maksimumsgrense for annen fast eiendom, for eksempel 30 pst., ville dermed kunne føre til en vesentlig reduksjon i ligningsverdiene av slik eiendom og et tilhørende betydelig provenytap.

Regjeringen foreslår derfor å sette maksimumsgrensen for ligningsverdien av annen fast eiendom til 80 pst. av markedsverdien. En slik grense vil over tid kunne bidra til både mer ensartet verdsettelse av disse eiendommene og bedre samsvar mellom ligningsverdi og markedsverdi. Ved økning i ligningstaksene vil også den reelle skattemessige likebehandlingen av disse formueskomponentene øke.

Det antas at svært få bygninger m.m. vil kunne få en ligningsverdi over 80 pst. selv med den foreslåtte økningen i ligningsverdiene av annen fast eiendom i 2007. Det legges derfor til grunn at forslaget ikke vil medføre nevneverdig provenytap i 2007.

2.3.8 Fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital i visse samvirkeforetak

Regjeringen foreslår å gjeninnføre fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital i visse samvirkeforetak. Fradraget ble avviklet i forbindelse med statsbudsjettet for 2005. Hensikten med fradraget er å gi en skattefordel til foretak innenfor det såkalte etablerte samvirket i jordbruks-, fiskeri- og forbrukersektorene. Dersom et samvirkeforetak kan benytte seg av hele fradraget, blir den effektive skattesatsen redusert fra 28 pst. til 23,8 pst. Fradraget er begrenset til 15 pst. av årets nettoinntekt, og kan bare gjøres i inntekt som kan henføres til omsetning med medlemmene.

En gjeninnføring av ordningen vil måtte notifiseres til ESA, og tiltaket kan ikke iverksettes før forholdet til EØS-avtalens statsstøtteregler er avklart. Et ikraftsettelsesvedtak et stykke ut i 2007 vil kunne gjøres gjeldende for hele 2007.

Forslaget anslås på svært usikkert grunnlag å gi et provenytap på 30 mill. kroner påløpt i 2007. Samvirkeforetakene er etterskuddspliktige, og endringen vil derfor ikke gi bokførte tap av inntekter før i 2008. Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer.

2.3.9 Grunnrenteskatten ved langsiktige kraftkontrakter

Ved behandling av Innst. S. nr. 213 (2004-2005) vedtok Stortinget følgende anmodning til Regjeringen (Vedtak nr. 393, 31. mai 2005):

«Stortinget ber Regjeringen gjennomgå reglene for grunnrentebeskatningen innen vannkraftsektoren med siktemål om å oppnå mer langsiktighet i kraftmarkedet.»

Grunnrenteskatten for vannkraftverk beregnes i utgangspunktet ut fra spotmarkedspriser for året. Spotmarkedsprisen gir best uttrykk for verdien av en marginal enhet kraft i et fritt marked, og vil derfor gi det beste grunnlaget for å beregne grunnrenten ved vannkraftproduksjon. Etter skatteloven § 18-3 er det imidlertid unntak fra hovedregelen om verdsettelse til spotpris for leveranse av konsesjonskraft, for kraftleveranser i enkelte langsiktige kraftkontrakter, herunder nye kontrakter på stortingsbestemte vilkår, og for kraft som forbrukes i egen produksjonsvirksomhet. Nye langsiktige kraftkontrakter med uavhengig kjøper, som har en varighet på minst syv år, som omfatter en samlet kraftleveranse på minst 150 GWh i kontraktsperioden, og hvor kraften forbrukes i kjøpers produksjonsvirksomhet, vil verdsettes ut fra den realiserte kontraktsprisen ved beregning av grunnrenteskatt. I slike tilfeller vil altså grunnrenteskatten beregnes på basis av den avtalte prisen, og ikke på basis av spotpriser det enkelte år.

Som illustrert i boks 2.2 vil grunnrenteskatt beregnet ut fra spotmarkedspriser uansett ikke være til hinder for at selskapene fritt kan inngå langsiktige kraftkontrakter til faste priser. Selskapene kan om ønskelig sikre en fast inntekt etter skatt dersom de tar hensyn til gjeldende skattevilkår når de bestemmer andelen av produksjonen som det inngås fastpriskontrakt for.

Skattereglene bør verken være en hindring eller en pådriver for kraftprodusentenes valg av kortsiktige eller langsiktige kraftkontrakter. Selskapenes valg bør styres av deres strategier, risikostyring og markedsvurdering. Grunnrenteskatt beregnet ved spotmarkedspriser virker etter departementets vurdering nøytralt i forhold til selskapenes vurdering av langsiktige kraftkontrakter. Kraftprodusentene kan både velge å prissikre en mindre del av produksjonen, prissikre en andel av produksjonen som gir fast inntekt etter skatt, eller spekulere i en høyere sikringsandel som vil gi høyest inntekt etter skatt i lavprisperioder. Selskapene kan fritt velge den inntektssikring etter skatt de ønsker ved å tilpasse sikringsandelen ut fra gjeldende skatteregler.

2.3.10 Skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling

Innledning

Skattefradrag for næringslivets kostnader til forskning og utvikling (Skattefunn) ble innført for små og mellomstore foretak fra 1. januar 2002, og for alle foretak fra 1. januar 2003. Skattefunn er et regelstyrt virkemiddel, hvor foretakene selv velger ut støtteberettigede prosjekter. Alle prosjekter som tilfredsstiller kravene i lov og forskrift, gir rett til skattefradrag etter de samme kriteriene. Ordningen fungerer dermed som et teknologi- og bransjenøytralt virkemiddel. Formålet er å stimulere næringslivets egen FoU-innsats, jf. Innst. S. nr. 325 (2000-2001) og Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte- og avgiftsopplegget 2002 - lovendringer. Regjeringen vil videreføre og evaluere Skattefunn-ordningen.

Skattefradragets størrelse beregnes og avgrenses etter nærmere regler i skatteloven § 16-40 med tilhørende forskrift. Innholdet i prosjektene skal være godkjent av Norges forskningsråd. Videre er det et vilkår at kostnadene som medtas i beregningsgrunnlaget for støtte, er attestert av revisor. Ligningsmyndighetene kontrollerer oppgitte kostnader og beregner skattefradragets størrelse. Dersom skattefradraget er høyere enn skattyters utlignede skatt, blir det overskytende beløpet utbetalt fra staten ifm. skatteoppgjøret.

EU/EØS-regelverket for statsstøtte setter grenser for hvilke aktiviteter som kan subsidieres opp til ulike støttesatser. Europakommisjonen arbeider for tiden med nye retningslinjer for støtte til FoU og innovasjon. Når de nye retningslinjene trer i kraft, kan det bli nødvendig med tilpasninger i regelverket for Skattefunn.

Anvendelse og omfang

Næringslivet mottok 1390 mill. kroner i støtte gjennom Skattefunn for inntektsåret 2004, noe som er en økning på 8,5 pst. fra 2003. Tabell 2.3 viser utviklingen i skatteutgiften (tapte skatteinntekter) fra Skattefunn, og sammenhengen mellom budsjetterte fradrag basert på godkjente søknader i Forskningsrådet, og beløpene som faktisk kom til fradrag ved ligningsoppgjøret. Dessuten framkommer hvor stor del av støtten som er utbetaling utover utlignet skatt. For 2005 viser tabellen anslag for skatteutgiften basert på budsjetterte utgifter i godkjente prosjektsøknader.

Erfaringene med Skattefunn har vist at det er en del godkjente prosjekter som ikke fullføres, reduseres i omfang eller blir utsatt. Andelen som gjennomføres, har gått ned for hvert år, og derved har det blitt et stadig større avvik mellom budsjettert og faktisk skattefradrag. I 2004 var det bare 78 pst. av den budsjetterte støtten til godkjente prosjekter som faktisk kom til fradrag ved ligningsoppgjøret. Denne utviklingen har ingen åpenbar forklaring. Det at ordningen har vært etablert i flere år, burde bidra til at urealistiske prosjekter utelukkes allerede i søknadsbehandlingen. En generelt positiv utvikling i næringslivet de siste årene trekker også i retning av at færre prosjekter blir avbrutt på grunn av konkurs eller innskrenkning. Høy aktivitet i næringslivet kan imidlertid ha motsatt virkning ved at det blir mindre ledige ressurser som kan avsettes til FoU, og større konkurranse om kvalifisert personell. I anslaget for 2005 er det lagt til grunn at andelen av den budsjetterte støtten som faktisk kommer til fradrag, tar seg noe opp.

Av det samlede støttebeløpet for inntektsåret 2004 var 76 pst. utbetaling utover utlignet skatt. Skattefunn ble dermed i stor grad benyttet av foretak som ikke var i skatteposisjon. Dette betyr at ordningen i stor grad fungerer som en tilskuddsordning.

Prosjektene som mottar støtte gjennom Skattefunn, utgjør en betydelig del av næringslivets FoU-virksomhet. I ligningen for 2004 oppga foretakene FoU-kostnader på om lag 8,2 mrd. kroner som grunnlag for skattefradrag. Til sammenlikning utgjorde næringslivets FoU-virksomhet totalt, dvs. egenutført og innkjøpt FoU, som ble registert i FoU-statistikken, om lag 17 mrd. kroner. Fordi Skattefunn for en stor del benyttes av små foretak, mens FoU-statistikken ikke omfatter foretak under ti sysselsatte, er det nærmere halvparten av kostnadene i Skattefunn-prosjekter som faller utenfor statistikken. Samlede FoU-kostnader i næringslivet kan dermed anslås til om lag 21 mrd. kroner, hvorav om lag 40 pst. får støtte gjennom Skattefunn.

Norges forskningsråd har godkjent om lag 5100 prosjekter som vil være fradragsberettigede ved skatteoppgjøret for 2005 dersom de er gjennomført med det omsøkte FoU-innhold. Bedriftene har budsjettert disse prosjektene til om lag 9,5 mrd. kroner, som gir rett til skattefradrag for vel 1,6 mrd. kroner. Det gir en viss reduksjon i budsjetterte utgifter og støttebeløp i forhold til 2004. Forutsatt 80 pst. gjennomføring vil skatteutgiften i 2005 være om lag 1,3 mrd. kroner. Søknader til Norges forskningsråd så langt i år indikerer at bruken av Skattefunn fortsetter på om lag samme nivå i 2006 som året før. Selv om det nå foreligger et erfaringsgrunnlag fra skatteoppgjørene 2002-2004 og for søknadsbehandlingen i Forskningsrådet til og med 2005, vil det også framover være usikkerhet knyttet til provenytapet av Skattefunn.

Ulønnet arbeidsinnsats er ikke fradragsberettiget etter skatteloven, og slik innsats i FoU-prosjekter faller derfor utenfor skattefradragsordningen. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 vedtok Stortinget å innføre en rammestyrt tilskuddsordning for ulønnet arbeidsinnsats i FoU-prosjekter. Det ble lagt til grunn en timesats for ulønnet arbeid på 500 kroner. Ordningen må godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan, ESA, som ennå ikke har kommet med en endelig avgjørelse. Det er derfor usikkert om tilskuddsordningen for ulønnet innsats blir iverksatt. Tilskuddsordningen er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Nærings- og handelsdepartementet, kap. 928 FoU-prosjekter i næringslivets regi.

Evaluering av resultater og brukertilfredshet

Statistisk sentralbyrå gjennomfører en evaluering av Skattefunn for perioden 2002-2006, med hovedvekt på måloppnåelse og resultater. Dessuten skal det inngå et delprosjekt om administrativ gjennomføring. Dette delprosjektet vil vurdere ordningens tilgjengelighet og brukertilfredshet samt effektiviteten i de administrative rutinene. Evalueringen vil også forsøke å avdekke mulig skattetilpasning, f.eks. knyttet til reklassifisering av utgifter eller oppsplitting av virksomhet i flere foretak. Sluttrapport og endelige resultater fra evalueringen skal legges fram mot utgangen av 2007, men allerede nå foreligger enkelte delrapporter og foreløpige resultater.

En delrapport presenterer resultater fra en egen brukerundersøkelse om Skattefunn. Svar fra tilfeldige utvalg av foretak med enten godkjente prosjekter, avslåtte prosjekter eller ikke-søkere, viser at Skattfunn er godt kjent, og at det er få FoU-foretak som ikke kjenner til ordningen. Det er likevel mange foretak som oppga at de ikke betaler skatt, og at Skattefunn derfor er uaktuelt. Dette vitner om manglende kjennskap til regelverket siden disse foretakene kunne ha fått utbetalt et beløp tilsvarende skattefradraget for sine FoU-prosjekter. Alle foretakene med Skattefunn-søknad, både de med godkjent og de med avslått søknad, ble spurt om prosjektene ville blitt gjennomført uavhengig av Skattefunn-ordningen (innsatsaddisjonalitet). Svarene viser at dette i stor grad ville ha skjedd, men for flere foretak i mindre omfang og over lengre tid. Mange rapporterte likevel om positive effekter av ordningen, bl.a. at Skattefunn har ført til mer oppmerksomhet om FoU i foretakene (atferdsaddisjonalitet). Foretakene var overveiende positive til ordningen. Det framkom likevel en del kritikk. Flere mente det bør skje en forenkling i den administrative prosessen. Foretakene møter i dag tre etater: Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Skatteetaten, i denne rekkefølgen. Mange foretak klaget også på kontroll i ettertid fra Skatteetaten.

En annen analyse ser nærmere på spørsmålet om Skattefunn fører til økt FoU-innsats. Metoden er basert på sammenlikning av utviklingen i FoU-utgifter for foretak som hhv. bruker og ikke bruker Skattefunn. Videre sammenliknes foretak som før Skattefunn ble innført hadde FoU-utgifter under taket på 8 mill. kroner i fradragsgrunnlag, med de som i utgangspunktet hadde FoU over dette taket, og som dermed ikke hadde noe direkte incentiv til å øke sine FoU-utgifter som følge av Skattefunn. Statistisk sentralbyrå mener en så langt kan si at analysene ikke gir grunnlag for noen negativ konklusjon. Resultatene «beviser» ikke at ordningen virker, men de er konsistente med en hypotese om at ordningen virker. Foretak som benytter ordningen, har sterkere vekst i sine FoU-utgifter enn foretak som ikke benytter ordningen. Tilsvarende har foretak som i tidligere år har ligget under taket på 8 mill. kroner, sterkere vekst i utgiftene enn foretak som tidligere har vært over dette taket, og som derved ikke har fått direkte incentiv til å øke sine FoU-utgifter.

En positiv virkning på FoU-utgiftene er ikke tilstrekkelig til å konkludere med at ordningen er samfunnsøkonomisk lønnsom. For å besvare dette spørsmålet må en vurdere ikke bare om støtten bidrar til økt FoU-innsats, men også om ordningen gir resultater som forsvarer den økte ressursinnsatsen (resultataddisjonalitet). Slike spørsmål skal Statistisk sentralbyrå analysere i et annet delprosjekt. En foreløpig rapport om resultataddisjonalitet skal legges fram mot slutten av 2006.

Evaluering av økonomistyring og administrering

En evaluering av økonomistyring og administrering av Skattefunn ble varslet i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Finansdepartementet ba i brev av 21. desember 2005 Senter for statlig økonomistyring (SSØ) om å gjennomføre en slik evaluering. SSØ nedsatte en egen arbeidsgruppe for denne evalueringen, som la fram en rapport 9. juni 2006.

Evalueringen er avgrenset til en vurdering av om gjeldende retningslinjer for og administrering av ordningen gir grunnlag for en tilfredsstillende økonomistyring, og forslag til mulige forbedringer. Andre spørsmål, f.eks. måloppnåelse og brukertilfredshet, ligger utenfor evalueringen av økonomistyringen. Støttenivå er heller ikke et tema utover spørsmål knyttet til styring og kontroll med bruken av ordningen. Evalueringen er basert på en gjennomgang av regelverket og en relativt omfattende intervjuvirksomhet, bl.a. med brukere av ordningen, forvaltningen og revisorer.

SSØ har funnet svakheter i økonomistyringen av Skattefunn, og mener det bør gjennomføres tiltak for å bedre denne. Etter SSØs skjønn er det betydelig risiko for at det - bevisst eller ubevisst fra bedriftens side - oppstår feilutbetalinger ved dagens organisering. Rapporten avdekker en del problemer knyttet til å kanalisere støtte gjennom skattesystemet. I praksis skapes det uklarhet ved at en etat godkjenner prosjektinnholdet (Forskningsrådet), mens en annen etat i ettertid har ansvaret for å kontrollere kostnadene (Skatteetaten). Dagens arbeidsdeling splitter i unødig grad ansvar og oversikt gjennom prosjektperioden, og bidrar dermed til en svakere økonomistyring. Selve regelverket er også basert på prinsipper og begreper fra områder med ulik tilnærming: Forskningsrådets regler for brukerstyrte prosjekter med en mer grovmasket tilnærming, og Skatteetatens mer rigide, dokumentasjonsbaserte tilnærming til fradrag i alminnelig inntekt (skatteloven kapittel 6).

Den prinsipale anbefalingen fra SSØ er at skattefunnprosjektene samles i én tilskuddsordning og i sin helhet behandles i Forskningsrådet. Det er imidlertid foreslått en rekke tiltak som bør gjennomføres uavhengig av hvordan ordningen er administrert, og som vil bidra til bedre økonomistyring med videreføring av en delt administrering. Viktige forslag som kan gjennomføres innenfor en skattefradragsordning, er bl.a. følgende:

• Endre FoU-definisjonen slik at den får et mer operasjonelt innhold og klarere avgrensning.

• Presisere avgrensningene til annen virksomhet, f.eks. i forhold til organisasjonsutvikling og kunde- eller markedsundersøkelser, og av hvilke kostnader som kan fradragsføres.

• Innføre tak på antall timer som kan føres for en FoU-ansatt gjennom året. I tillegg bør det vurderes å sette en fast timesats som vil erstatte dagens sjablonberegning av personalkostnader og indirekte kostnader.

• Ved godkjenning av prosjekter bør det fastsettes en kostnadsramme. Forskningsrådet bør foreta en grov rimelighetsvurdering av antall timer angitt i prosjektsøknaden og lengden på prosjektet.

• Der det fattes særlig mistanke bør Forskningsrådet følge opp pågående prosjekter. I siste instans bør godkjennelser også kunne trekkes tilbake.

• Bedre informasjonsutveksling og -tilgang mellom Forskningsrådet og Skatteetaten.

• Godkjenningsbrev bør i så stor grad som mulig definere hvilke kostnader som inngår i prosjektet.

• Mangelfull rapportering til Forskningsrådet bør få konsekvenser for skattefradraget samme år, og ikke som nå først fra året etter.

• Dagens åpne ankemulighet på Forskningsrådets søknadsbehandling bør innenfor forsvarlige rammer strammes inn, ved at en begrenser grunnlaget for å kunne påanke en beslutning.

• Krav til prosjektregnskap bør klargjøres i regelverk.

SSØ har ikke anslått provenyvirkninger av sine forslag, men påpeker at provenyet vil avhenge av hvor store endringer som gjennomføres, og den praksis som legges til grunn.

Departementets oppfølging av økonomistyringen

Ordningen med skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling har hjemmel i skatteloven. Finansministeren står ansvarlig for skatteloven og de oppgaver Skatteetaten er tildelt i forbindelse med Skattefunn. Etter skatteloven er godkjenningsordningen lagt til Norges forskningsråd, med bevilgning over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Nærings- og handelsministeren står dermed ansvarlig for den administrative gjennomføringen av godkjenningsordningen i Skattefunn. Tiltakene for bedre økonomistyring i Skattefunn vil derfor følges opp av både Finansdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

Bedre økonomistyring i Skattefunn er viktig av flere hensyn. Skattefunn er klart den største enkeltsatsingen på næringsrettet forskning og utvikling i Norge. Midlene som tilføres næringslivet gjennom Skattefunn, har derfor mye å si for FoU-innsatsen totalt og for virkningen av statens FoU-finansiering. Svakheter i økonomistyringen av Skattefunn kan riktignok bidra til at det statistisk sett framkommer mer FoU, men vil ikke utløse de resultater samfunnet ønsker å oppnå gjennom økt FoU-innsats. I tillegg kan skatteordninger med svak kontroll og lite innsyn i bruken av midlene over tid være med på å undergrave tiltro til og oppslutning om skattesystemet.

Finansdepartementet vil bl.a. på grunnlag av anbefalingene fra SSØ forberede tiltak for å bedre økonomistyringen i Skattefunn. Enkelte av forslagene er drøftet så grundig i rapporten fra SSØ at de kan gjennomføres allerede fra 2007. Andre av forslagene krever imidlertid videre utredning eller bør ses i sammenheng med evalueringen som Statistisk sentralbyrå utfører, bl.a. forslaget om å endre FoU-definisjonen. SSØ har påpekt mulige svakheter ved definisjonen ut fra hensyn til økonomistyring, men har ikke vurdert andre hensyn som bør trekkes inn i en fullstendig vurdering. Det kan også være uheldig med endringer i definisjonen relativt kort tid før Europakommisjonen og EFTAs overvåkingsorgan, ESA, vil vedta nye retningslinjer for støtte til FoU og innovasjon, noe som uansett kan kreve tilpasninger i forskriften.

Flere av tiltakene kan gjennomføres ved at Forskningsrådet og Skatteetaten utarbeider bedre rutiner og interne retningslinjer for sin administrering av Skattefunn og for samarbeidet mellom etatene. Andre av tiltakene vil kreve endringer i forskriften til skatteloven § 16-40. Hovedreglene i Skattefunn vil videreføres, bl.a. fradragssatsen på 20 (18) pst. og grensen i fradragsgrunnlaget på 4 mill. kroner eller 8 mill. kroner ved innkjøp fra godkjent FoU-institusjon.

I statsbudsjettet for 2007 foreslår Regjeringen at det innføres en øvre timesats og maksimalt antall timer pr. år for eget FoU-personell som kan føres i fradragsgrunnlaget. Det foreslås at taket for personalkostnader og indirekte kostnader settes til 500 kroner pr. time, og at inntil 1850 timer årlig kan godkjennes pr. person. Tiltaket kan gjennomføres ved forskriftsendring med ikrafttredelse 1. januar 2007. Finansdepartementet vil i samråd med Nærings- og handelsdepartementet vurdere ytterligere forskriftsendinger på bakgrunn av forslagene fra SSØ. Det tas sikte på at eventuelle slike endringer vil kunne tre i kraft 1. januar 2008 etter en høringsrunde.

Videre kan det være aktuelt med presiseringer av fortolkningene i Lignings-ABC og av Forskningsrådets regler ifm. prosjektgodkjenning og rapportering. Finansdepartementet vil også be Skattedirektoratet i løpet av 2007 vurdere oppfølging innenfor gjeldende forskrift av andre forslag fra SSØ.

Provenyvirkningen av tiltakene som planlegges gjennomført i 2007, er i hovedsak knyttet til å innføre en øvre timesats for FoU-personell. Etter Forskningsrådets regler for brukerstyrte prosjekter blir personalkostnader og indirekte kostnader beregnet etter en sjablontimesats på 1,6 promille av avtalt årslønn. For en ansatt med årslønn 450 000 kroner gir sjablonen en timesats på 720 kroner. Med en innsats på 1850 timer (tilsvarende et normalårsverk) i prosjektet blir fradragsgrunnlaget vel 1,3 mill. kroner. Det innebærer at indirekte kostnader inngår med nær 200 pst. av avtalt lønn. I tillegg kan foretaket føre innkjøpte FoU-tjenester, utstyr og andre driftskostnader (f.eks. reiser, konsulenttjenester og innleid personell) i fradragsgrunnlaget med faktiske kostnader. Det synes lite realistisk at særlig små og mellomstore foretak, som er hovedbrukerne av Skattefunn, normalt vil ha så store indirekte kostnader knyttet til eget FoU-personell. Finansdepartementet foreslår derfor at fradragsgrunnlaget for personalkostnader og indirekte kostnader begrenses til maksimalt 500 kroner pr. time. Sammen med en øvre grense for godkjent arbeidsinnsats på 1850 timer, gir dette et maksimalt fradragsgrunnlag for eget FoU-personell på 925 000 kroner årlig.

Provenyøkningen av tiltakene anslås på usikkert grunnlag til 150 mill. kroner påløpt i 2007 (bokført i 2008).

2.3.11 Avskrivning av faste installasjoner i bygg

Faste tekniske installasjoner avskrives under ett med bygget. Næringsorganisasjoner og bedrifter har gitt uttrykk for at faste tekniske installasjoner i dag utgjør en stor andel av byggekostnaden, og at disse installasjonene har en kortere levetid enn selve bygget.

I tilleggsnummeret til Statsbudsjettet 2006 varslet Regjeringen en gjennomgang av reglene for avskrivning av faste tekniske installasjoner i bygg, jf. avsnitt 2.3.11:

«Departementet vil gjennomgå avskrivningsreglene for faste tekniske installasjoner i bygg, herunder å vurdere eventuell utskilling av faste tekniske installasjoner i bygg som egen saldoavskrivningsgruppe og faktisk økonomisk verdifall av slike installasjoner»

Utgifter til investeringer i driftsmidler er ikke fradragsberettigete i det året utgiften pådras, men skal fordeles over driftsmidlets levetid og skal i prinsippet gjenspeile det reelle økonomiske verdifallet på driftsmidlet. Den tekniske og økonomiske verdiforringelsen på driftsmidler varierer, og det er ikke mulig å fastsette skattemessige avskrivinger slik at de tilsvarer reellt verdifall for alle typer av driftsmidler. Samtidig bør avskrivningsreglene være enkle å administrere for Skatteetaten og skattyterne. Det er derfor innført et sjablonmessig avskrivningssystem med relativt få avskrivningsgrupper.

Avskrivningssatsene ble grundig gjenomgått i 2001, jf. omtale i Ot.prp. nr. 1(2001-2002) Skatte- og avgiftsopplegget 2002 - lovendringer, kapittel 3. Departementet har på nytt vurdert om gjeldende rett gir en tilstrekkelig god tilnærming til faktisk økonomisk verdifall og hvordan faste tekniske installasjoner bør avskrives, herunder om faste tekniske installasjoner i bygg bør skilles ut som egen avskrivningsgruppe. Departementet har ikke funnet grunnlag for andre konklusjoner enn de som ble trukket i 2001. Det foreslås derfor ingen endringer i avskrivningsreglene.

2.3.12 Skattlegging av rederier m.m.

Rederiskatteutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 17. desember 2004 av Regjeringen Bondevik II. Rederiskatteutvalget la fram sin innstilling til Finansdepartementet 7. mars 2006. Innstillingen ble sendt på høring med høringsfrist 14. juni 2006. Departementet vil komme tilbake til den videre oppfølgingen av utredningen.

2.4 Endringer i kommunale og fylkeskommunale skattører og fellesskatt for 2007

Fastleggingen av de kommunale skattørene må ses på bakgrunn av at det i Kommuneproposisjonen 2007 ble lagt opp til at skattørene i 2007 skulle tilpasses slik at den prosentvise veksten i skatteinntektene og rammetilskuddene blir om lag den samme.

Utviklingen i de kommunale skattørene for 2007 må også ses i sammenheng med at anslaget for de kommunale skatteinntektene i 2006 er oppjustert med om lag 3 mrd. kroner i forhold til Revidert nasjonalbudsjett 2006, og at den foreslåtte veksten i frie inntekter fra 2006 til 2007 tar utgangspunkt i inntektsnivået i 2006 slik det ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2006.

Den maksimale kommunale skattøren for personlige skattytere foreslås endret fra 13,3 pst. i 2006 til 12,6 pst. i 2007, dvs. en reduksjon med 0,7 prosentpoeng, jf. tabell 2.4. Den fylkeskommunale skattøren foreslås endret fra 2,9 pst. i 2006 til 2,8 pst. i 2007, dvs. en reduksjon med 0,1 prosentpoeng.

De foreslåtte justeringene innebærer at skatteinntektene anslås å utgjøre om lag 48,5 pst. av kommunesektorens samlede inntekter i 2007, som om lag tilsvarer anslått skatteandel i 2006 i Revidert nasjonalbudsjett 2006 og i tilleggsnummeret til Statsbudsjettet 2006.

Satsen for fellesskatt til staten for personlige skattytere foreslås økt med 0,8 prosentpoeng til 12,6 pst. i 2007, slik at samlet skatt på alminnelig inntekt utgjør 28 pst.

I forbindelse med statsbudsjettet for 2005 ble det besluttet å tilbakeføre en andel av selskapsskatten til kommunene fra 2005. Selskapsskatten blir utbetalt som en del av rammetilskuddet i 2005 og 2006 etter en såkalt skattesimuleringsmodell. Bondevik II-regjeringen la opp til at kommunene fra og med 2007 skulle få tilført selskapsskatten via et felleskommunalt skattefond, men Regjeringen foreslo i tilleggsproposisjonen heller å videreføre ordningen der kommunesektoren får overført sin andel av selskapsskatten i form av rammetilskudd inntil spørsmålet om kommunal selskapsskatt var nærmere utredet. Skattesatsen for det felleskommunale skattefondet ble redusert til null. Regjeringen foreslår at skattesatsen for det felleskommunale skattefondet holdes på null inntil kommunal selskapsskatt er nærmere utredet i oppfølgingen av Borge-utvalget (NOU 2005: 18).

2.5 Trygdeavgift og andre avgifter til folketrygden (kap. 5700 post 71 og 72)

2.5.1 Trygdeavgifter m.m.

Selvstendig næringsdrivende (utenom primærnæringene) betaler en trygdeavgift på 10,7 pst. på næringsinntekt, mens satsen er 7,8 pst. på lønnsinntekter og primærnæringsinntekt. Av pensjonsinntekt mv. betales det en trygdeavgift på 3 pst. Den høyere satsen for selvstendig næringsdrivende skyldes at det ikke ilegges arbeidsgiveravgift på næringsinntekt. Næringsdrivende mottar i dag samme pensjonsytelser fra folketrygden som lønnstakere med tilsvarende inntekt.

Den nedre grensen for å betale trygdeavgift er etter gjeldende regler 29 600 kroner. Deretter trappes trygdeavgiften opp med 25 pst. av lønnsinntekten mellom 29 600 kroner og 43 023 kroner. Siden det ikke blir innkrevd skatt dersom samlet skatt er under 100 kroner, og trygdeavgiften utgjør 25 pst. av lønnsinntekten, er nedre grense for å betale skatt i praksis 30 000 kroner. Dette kalles også "frikortgrensen". Regjeringen foreslår å heve den nedre grensen for å betale trygdeavgift til 39 600 kroner. Frikortgrensen økes dermed til 40 000 kroner. Dette vil gi redusert skatt på opptil 2167 kroner for personer med lønnsinntekt i intervallet 30 000 - 58 000 kroner. Økt frikortgrense vil komme mange studenter og skoleelever til gode. Forslaget anslås å redusere provenyet med om lag 130 mill. kroner påløpt og 105 mill. kroner bokført i 2007. Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer.

Produktavgiften i fiskerinæringen skal dekke forskjellen mellom høy sats og mellomsats for trygdeavgiften. Det skyldes at næringsdrivende i fiskerinæringen, i motsetning til næringsdrivende utenfor primærnæringene, ikke er pålagt trygdeavgift med høy sats. Med forslaget for 2007 er forskjellen mellom høy sats og mellomsats 2,9 prosentpoeng. Videre skal produktavgiften dekke arbeidsgiveravgift på hyre, en kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd (0,2 pst. av inntekten), de faktiske utgiftene som folketrygden har i forbindelse med frivillig tilleggstrygd for sykepenger, samt utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsløse i næringen.

Fiskeri- og kystdepartementet tilrår i brev av 8. september 2006 at avgiftssatsen blir fastsatt til 2,8 pst. i 2007. I brevet fra Fiskeri- og kystdepartementet heter det blant annet:

«Fiskeri- og kystdepartementet har innhentet prognose på førstehåndsverdi og pensjonsgivende inntekt fra Fiskeridirektoratet. Rikstrygdeverket har kommet med opplysninger om utviklingen i kostnadene ved kollektiv tilleggstrygd til sykepenger for fiskere, samt oversikt på innbetalt produktavgift hittil i 2006. Garantikassen for fiskere har opplyst om utviklingen i utbetalingene av arbeidsledighetstrygd for fiskere så langt i år, og gitt prognose for 2007.

Følgende størrelser ligger til grunn ved fastsetting av nivået på produktavgiften for 2007:

	Mill. kroner
Førstehåndsverdi som det skal betales produktavgift av	12 100,0
Dette gir en pensjonsgivende inntekt på	4 663,0

Fiskeri- og kystdepartementet vil legge til grunn følgende prognoser som produktavgifta skal dekke i 2007. ...[

Andel medlemsavgift (2,9 pst. av inntekt)	135,2
Yrkesskadetrygd (0,2 pst. av inntekt)	9,3
Dagpenger ved arbeidsledighet	40,0
Kollektiv tilleggstrygd for syketrygd	153,0
Totalt	337,5

Avgiftssatsen første halvår 2006 var på 3,0 %, som ble redusert til 2,4 % for andre halvår. Foreløpige regnskapstall og prognoser for resten av aret, viser at avgiftssatsen for hele 2006 skulle vært 2,71 %. Prognosene som lå til grunn for fastsetting av satsen for 2. halvår, ser så langt ut til å holde.

Beregning ut fra prognosene for 2007 tilsier at riktig sats på produktavgiften vil være 2,8 % for 2007, som er en oppgang på 0,09 % sammenliknet med gjennomsnittlig sats for hele 2006.»

Finansdepartementet slutter seg til dette, og legger fram forslag om at avgiftssatsen for produktavgift blir fastsatt til 2,8 pst. i 2007. Det vises til forslag til vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2007.

2.5.2 Gjeninnføring av regionalt differensiert arbeidsgiveravgift

2.5.2.1 Bakgrunn

I 1999 slo EFTA-domstolen fast at den norske ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift innebar statsstøtte og måtte tilpasses EØS-avtalens regler. EØS-regelverket åpnet i utgangspunktet ikke for en generell regionalt differensiert arbeidsgiveravgift. EFTAs overvåkingsorgan (ESA) godkjente likevel en videreføring av ordningen ut 2003 med unntak for enkelte næringssektorer. ESAs godkjenning var basert på en fleksibel tolkning av bl.a. bestemmelser om transportstøtte i ESAs og Europakommisjonens retningslinjer for regionalstøtte. Denne tolkningen ble senere forlatt av ESA og Kommisjonen. I 2004 ble hele ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift lagt om etter pålegg fra ESA. Norske myndigheter arbeidet samtidig for å oppnå en åpning for den opprinnelige ordningen i Kommisjonens (og ESAs) retningslinjer for regionalstøtte i forbindelse med hovedrevisjonen av disse retningslinjene.

I desember 2005 vedtok Kommisjonen nye retningslinjer for regionalstøtte som skal gjelde fra 1. januar 2007 til 31. desember 2013. ESA vedtok senere tilsvarende retningslinjer for EFTA-landene. De nye retningslinjene åpner for bruk av en ordning med differensiert arbeidsgiveravgift i svært tynt befolkede områder (regioner med under 8 innbyggere pr. km²). Retningslinjene krever i tillegg til befolkningstetthetskriteriet at landene påviser at ordningen er nødvendig for å hindre vedvarende befolkningsnedgang i de aktuelle områdene.

Utformingen av en ordning med differensiert arbeidsgiveravgift må godkjennes av ESA før den iverksettes. ESAs tolkning av de nye retningslinjene er derfor avgjørende for innretningen av en ny ordning. Differensiert arbeidsgiveravgift er et treffsikkert regionalt virkemiddel direkte rettet mot sysselsetting og bosetting i distriktene. Regjeringens mål var derfor å få ESAs aksept for å gjeninnføre differensiert arbeidsgiveravgift i størst mulig omfang. Etter en tett dialog med ESA notifiserte Norge et forslag til en ny ordning med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift for perioden 2007- 2013. ESA godkjente denne ordningen 19. juli 2006. Den nye ordningen er hjemlet i forslag til Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2007 (heretter «avgiftsvedtaket»).

2.5.2.2 Regjeringens forslag til avgiftsendring

Regjeringens forslag til ny ordning med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift innebærer et avgiftssystem med nedsatte, generelle satser i mesteparten av det området som hadde nedsatte satser før omleggingen i 2004. Satsene er de samme som i 2003 med unntak for Tromsø og Bodø, som får en noe høyere generell sats. De eneste områdene som ikke får gjeninnført en generelt nedsatt sats, er noen av kommunene i nåværende sone II. Regjeringen foreslår imidlertid å videreføre redusert arbeidsgiveravgiftssats i dette området innenfor en fribeløpsgrense. I privat sektor vil den nye ordningen samlet omfatte mer enn 90 pst. av avgiftsfordelen i ordningen før omleggingen i 2004. Offentlig sektor vil også bli omfattet av den nye ordningen, jf. omtale nedenfor.

I tabell 2.5 gis en samlet framstilling av provenyvirkningen av den nye ordningen sammenliknet med ordningen i 2003. Avgiftsfordelen i privat sektor av en tilsvarende ordning som i 2003 anslås samlet til om lag 6010 mill. kroner i 2007. Samlet avgiftsfordel i den nye ordningen anslås til 5435 mill. kroner. Den reduserte avgiftsfordelen sammenliknet med den tidligere ordningen anslås dermed til om lag 575 mill. kroner i privat sektor. Den reduserte avgiftsfordelen fordeler seg omtrentlig likt på byene Bodø og Tromsø, som får lavere generell sats, og de områdene som ikke får gjeninnført en generell sats. Den reduserte avgiftsfordelen vil bli kompensert i form av næringsrettede utviklingstiltak til de berørte områdene.

I 2007 bevilges det 1130 mill. kroner til de berørte områdene, hvorav 755 mill. kroner til næringsrettede utviklingstiltak og 375 mill. kroner til transportstøtte. Av bevilgningen i 2007 skal 320 mill. kroner dekke tidligere gitte tilsagn til næringsrettede utviklingstiltak, mens hele bevilgningen på 375 mill. kroner til transportstøtte skal dekke tidligere tilsagn. I tillegg til bevilgningen på 1130 mill. kroner gis det en tilsagnsfullmakt til næringsrettede utviklingstiltak på 140 mill. kroner. jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kommunal- og regionaldepartementet.

2.5.2.3 Endringer i avgiftssoner og satsstruktur

Tabell 2.6 viser arbeidsgiveravgiftssatsene for de ulike sonene med Regjeringens forslag for 2007. Regjeringens forslag innebærer at nullsatsen for arbeidsgiveravgiften i Finnmark og Nord-Troms blir opprettholdt.

I avgiftssone IV gjeninnføres den generelle 2003-satsen på 5,1 pst. Denne avgiftssonen vil omfatte alle kommunene i den nåværende sone IV med unntak av Tromsø og Bodø. Tromsø og Bodø (ny avgiftssone IVa) vil få en ny generell avgiftssats på 7,9 pst. Dette er noe høyere enn satsen i 2003, men godt under satsen i sone I på 14,1 pst. Tromsø og Bodø har hatt en relativt høy befolkningsvekst de siste 10 årene, og ESA ville ikke akseptere en like lav sats i disse to byene som i resten av sone IV.

Alle kommunene i dagens avgiftssone III og mer enn halvparten av kommunene i nåværende sone II får gjeninnført de generelle 2003-satsene på hhv. 6,4 pst. og 10,6 pst. Rennebu kommune, som i dag ligger i sone II, blir flyttet til sone III.

De resterende kommunene i nåværende sone II får ikke gjeninnført en generell lav sats. Disse kommunene er skilt ut slik at de danner en ny sone Ia, hvor den såkalte fribeløpsordningen opprettholdes. Fribeløpsordningen innebærer at foretak med virksomhet i denne sonen kan betale arbeidsgiveravgift med en sats på 10,6 pst. inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler, og det foretaket ville ha betalt med en sats på 14,1 pst., når opp i et gitt årlig fribeløp. Det er denne differansen som utgjør avgiftsfordelen (støtten) i fribeløpsordningen. Den samlede fordelen foretaket får, må ikke overstige fribeløpet. I 2006 var fribeløpet 270 000 kroner. Fribeløpets størrelse er fastsatt med basis i EØS-regelverket for bagatellmessig støtte (også kalt de minimis støtte).

Kommisjonen er i ferd med å revidere reglene for bagatellmessig støtte. Den har bl.a. foreslått å øke maksimalt støttebeløp fra 100 000 euro til 200 000 euro over en treårsperiode fra 2007. Under forutsetning av at Kommisjonens forslag blir vedtatt innen årsskiftet, foreslår Regjeringen at fribeløpet heves til 530 000 kroner for 2007.

Forslaget innebærer at et foretaks maksimale lønnskostnadsgrunnlag med 10,6 pst. avgiftssats vil være om lag 15,4 mill. kroner i sone Ia (det vil si om lag 40-45 årsverk, avhengig av lønnsnivået i det aktuelle foretaket). Foretak med høyere lønnsutgifter knyttet til virksomhet i disse kommunene må betale full avgift kun for lønnsutgifter som overstiger dette. Fribeløpsordningen vil omfatte i overkant av 60 pst. av årsverkene i sone Ia.

Regelverket for bagatellmessig støtte stiller krav til kontroll med at et foretak som mottar slik støtte, ikke mottar annen bagatellmessig støtte som samlet fører til at maksimalgrensen overskrides.

2.5.2.4 Videreføring av 2003-sats for fiskeri og landbruk

Regjeringen foreslår å videreføre unntaket for fiskeri og landbruk i sone IVa og Ia.

Dette innebærer at i kommunene som danner en ny sone Ia, og i Bodø og Tromsø (sone IVa), vil fiskeri- og landbruksunntaket bli videreført. For de øvrige sonene er det ikke behov for en slik videreføring, fordi de opprinnelig reduserte satsene uansett vil gjelde generelt fra 1. januar 2007. Dette betyr at dersom man driver fiskeri- eller landbruksvirksomhet som oppregnet i forslag til nytt avgiftsvedtak § 1 bokstav k, vil foretak i sone Ia kunne beregne avgift med en sats på 10,6 pst. for samtlige lønnskostnader, altså ikke bare innenfor fribeløpet slik ordinære virksomheter i sone Ia må. I tilsvarende tilfeller i sone IVa, vil foretaket kunne beregne avgift med en generell sats på 5,1 pst. i stedet for den ordinære satsen på 7,9 pst.

Det legges opp til en endret avgiftsmessig behandling av foretak som driver både fiskeri-/landbruksvirksomhet og annen virksomhet. Slike foretak kan betale lav sats for lønnskostnadene knyttet til fiskeri-/landbruksvirksomheten forutsatt at foretaket har et klart regnskapsmessig skille mellom denne virksomheten og øvrig virksomhet. Hvis dette vilkåret ikke er oppfylt, svares det avgift med ordinær sats for samtlige lønnskostnader (etter utnyttelse av eventuelt fribeløp i sone Ia). Adgangen til å svare lave satser for fiskeri-/landbruksdelen vil gjelde uansett størrelsen på andelen av samlet virksomhet som ikke er knyttet til landbruk og fiskeri.

Dette skiller seg fra den gjeldende ordningen som har som krav at kun en ubetydelig andel av samlet virksomhet kan skrive seg fra annet enn fiskeri og landbruk for at det i det hele tatt skal kunne svares lav avgift av lønnskostnadene i virksomheten («ubetydelig andel» vil si 5 pst. av totalomsetningen foregående år). Til gjengjeld kan man etter gjeldende ordning beregne avgift med lav sats for samtlige lønnskostnader hvis vilkåret om ubetydelighet er oppfylt. Dette innebærer i realiteten at det ytes statsstøtte som ikke er hjemlet i det generelle EØS-regelverket, noe ESA ikke aksepterte ved sin nye gjennomgang.

2.5.2.5 Næringsunntak bare for skipsbygging og stål

Den foreslåtte ordningen for 2007 vil ha færre næringsunntak enn tidligere. I 2000 ble enkelte næringssektorer fjernet fra det generelle differensieringssystemet etter pålegg fra ESA, slik at alle foretak med virksomhet innenfor disse sektorene måtte betale full arbeidsgiveravgift uansett geografi. Dette gjaldt bl.a. olje- og gassproduksjon og tilknyttede tjenester, utvinning av enkelte industrimineraler, skipsbygging, produksjon av visse stålprodukter, telekommunikasjon og deler av transportnæringen. Med unntak av transportnæringen fikk slike foretak imidlertid beholde lav sats innenfor en fribeløpsordning.

I den nye ordningen vil disse sektorene bli omfattet av de ordinære reglene, slik at de kan svare arbeidsgiveravgift med generell, redusert sats på lik linje med øvrig virksomhet. Unntak gjelder for bygging og reparasjon av skip og for produksjon av enkelte stålprodukter.

For bygging og reparasjon av skip foreligger et eget sektorregelverk som går foran regionalstøtteregelverket. Dette regelverket åpner ikke for driftsstøtte. I 1999 godkjente ESA likevel at verft i Nord-Norge som utelukkende reparerer skip, ble omfattet av den generelle ordningen med henvisning til at støtte til disse verftene ikke påvirket samhandelen i EØS. Denne tilnærmingen aksepterer ikke ESA nå. Unntaket fra den generelle avgiftsdifferensieringen vil gjelde for reparasjon og bygging av skip over 100 bt og ombygninger av skip over 1000 bt. Bygging og reparasjon av fiskebåter vil ikke omfattes av unntaket. Dermed vil det nå kunne beregnes avgift etter den generelle avgiftsdifferensieringen for bygging og reparasjon av fiskebåter.

Formelt sett utløper det gjeldende sektorregelverket for bygging og reparasjon av skip 31. desember 2006, men Kommisjonen har foreslått å forlenge regelverket fram til juli 2008. Dersom Kommisjonen og ESA eventuelt vedtar endringer i regelverket som åpner for innføring av generelt differensiert arbeidsgiveravgift for skipsbyggingssektoren, vil Regjeringen søke ESA om å godkjenne at sektoren omfattes av den generelle differensieringen og fremme tilsvarende forslag for Stortinget.

Sektorregelverket for stål er opphevet. Kommisjonens og ESAs nye retningslinjer for regionalstøtte viderefører imidlertid en restriktiv regulering av støtte til denne næringen. Ifølge retningslinjene kan produksjon av bestemte stålprodukter ikke motta noen form for regionalstøtte.

De unntatte sektorene omtales i det følgende som «spesifikke næringer». De spesifikke næringene vil fortsatt kunne beregne avgift med redusert sats inntil fordelen når fribeløpet. I de tilfellene et foretak driver virksomhet både innenfor en spesifikk næring og ordinær næring, er hovedregelen at de strengeste reglene må følges for hele foretakets virksomhet, dvs. at høyeste sats skal gjelde etter at et eventuelt fribeløp er oppbrukt.

Dersom foretaket har et klart regnskapsmessig skille mellom de to virksomhetene, kan imidlertid redusert sats anvendes på lønnskostnadene knyttet til den ordinære næringen (jf. prinsippet i de tilfeller landbruks-/fiskerivirksomhet er kombinert med annen type virksomhet). Kravet til regnskapsmessig skille skyldes at det skal være mulig å kontrollere hvor stor del av foretakets lønnskostnader som knytter seg til de ulike typer virksomheter, slik at ulovlig støtte i form av redusert sats ikke ytes til foretakets virksomhet innenfor en spesifikk næring. For virksomheten innenfor den spesifikke næringen skal høyeste sats gjelde etter at et eventuelt fribeløp er oppbrukt.

2.5.2.6 Endret lokaliseringskriterium

Mens det tidligere var arbeidstakers bosted (skattested) som var avgjørende for hvilken sats differensiert arbeidsgiveravgift skulle beregnes etter, baserer den nye ordningen seg på hvor arbeidsgivers virksomhet er lokalisert. ESAs retningslinjer tillater kun at det gis støtte til virksomheter i de kommunene som er innenfor det geografiske virkeområdet. En ordning der satsen er knyttet til den ansattes bosted, ville medført at også virksomheter utenfor virkeområdet ville fått en avgiftsfordel hvis de hadde ansatte bosatt i virkeområdet.

Virksomhetens soneplassering er i utgangspunktet knyttet opp mot hvor virksomheten er registrert, siden registreringsreglene baserer seg på hvor virksomheten utøves. Bestemmelsene om registrering av enheter er gitt i enhetsregisterloven med tilhørende forskrift. Der hvor foretaket driver virksomhet i forskjellige geografiske områder (eller innenfor ulike næringer), skal hver enkelt virksomhet registreres som en enhet/underenhet i det aktuelle området. Sett i sammenheng med avgiftsvedtaket, innebærer dette at det blir satsen i sonen der virksomheten foregår (og er registrert), som skal anvendes på lønnskostnadene knyttet til denne virksomheten.

I registreringssammenheng vil imidlertid ambulerende bransjer, som transportbransjen og bygge- og anleggsbransjen, ikke regnes for å drive egne virksomheter på de ulike oppdragsstedene. Det foreligger således verken rett eller plikt til å registrere byggeprosjekter mv. som egne underenheter. Dette skyldes disse bransjenes generelt mobile karakter. Utgangspunktet er da at arbeidsgiveravgiften følger satsen i sonen hvor hovedenheten er registrert. Unntak gjelder dersom slike foretak har opprettet et fast bemannet avdelingskontor e.l. med en annen geografisk beliggenhet, eller det drives virksomhet som faller under en annen næringskode enn virksomheten ved hovedenheten. Da skal denne virksomheten likevel registreres som en underenhet, og satsen på dette registreringsstedet vil gjelde.

I en del tilfeller drives ambulerende virksomhet av en viss stabilitet og varighet innenfor en annen sone enn der hovedenheten er registrert. I de tilfeller registreringsreglene på grunn av virksomhetens art ikke tillater registrering av underenhet i den andre sonen, bør man for differensieringsformål likevel benytte avgiftssatsen i sonen der arbeidet utføres for lønnskostnadene knyttet til denne delen av virksomheten. Det foreslås derfor at dersom hoveddelen av en arbeidstakers arbeid utføres i en annen sone enn den arbeidsgiver er registrert i, skal arbeidsgiveravgift svares med den satsen som gjelder på dette arbeidsstedet. Dersom arbeidstakers arbeid utføres i flere soner utenfor registreringsstedet, og man ikke i noen av enkeltsonene kan si at hoveddelen av arbeidet er utført der, vil det være satsen i sonen hvor arbeidsgiver er registrert som skal benyttes. Det er altså ikke nok at arbeidet som utføres utenfor registreringsstedet, til sammenutgjør hoveddelen av arbeidstakers arbeid, dersom kravet ikke er oppfylt innenfor én enkeltsone.

Departementet vil følge nøye med på hvordan avgiftsvedtaket fungerer i praksis og gjennomføre regelendringer der det er behov for å demme opp for uønsket tilpasning. Dette kan for eksempel være aktuelt i tilfeller av arbeidsutleie. I tillegg vil skattemyndighetene i konkrete tilfeller kunne benytte den alminnelige skatterettslige gjennomskjæringsnormen for å unngå illojal skattetilpasning med sikte på å redusere satsen for arbeidsgiveravgift.

2.5.2.7 Kommunal sektor

Omleggingen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift i 2004 medførte isolert sett økte utgifter for kommunesektoren. Gjennom skjønnstilskuddet ble kommunene og fylkeskommunene i 2004, 2005 og 2006 fullt ut kompensert for merutgifter knyttet til opptrappingen av satsene for arbeidsgiveravgiften. I 2006 utgjør kompensasjonen for økt arbeidsgiveravgift 1469 mill. kroner for kommunene og 257 mill. kroner for fylkeskommunene.

Ved gjeninnføringen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift vil mange kommuner få gjeninnført satsen fra 2003, mens noen kommuner vil ha høyere sats enn i 2003. Kommuner med høyere sats i 2007 enn i 2003 vil fortsatt bli kompensert over skjønnstilskuddet.

Kompensasjonen vil falle bort for de kommunene og fylkeskommunene som får differensiert arbeidsgiveravgift med samme sats som i 2003. De kommunene og fylkeskommunene som får tilbake differensiert arbeidsgiveravgift med høyere sats enn i 2003, vil få kompensert differansen mellom den nye satsen og satsen i 2003. Kommuner og fylkeskommuner som ikke får gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift, vil få videreført kompensasjonen for 2006.

Dette medfører at samlet kompensasjon for kommunene i 2007 blir 313 mill. kroner, mens samlet kompensasjon for fylkeskommunene blir 56 mill. kroner.

2.5.2.8 Statlig sektor

Regjeringen foreslår at også statlige virksomheter skal omfattes av den nye ordningen for regionalt differensiert arbeidsgiveravgift. Dette innebærer et lavere avgiftsnivå for mange statlige virksomheter. Fribeløpsordningen skal imidlertid ikke gjelde statlig sektor. Netto endring i utgiftsrammen for statlige virksomheter og private virksomheter som mottar tilskudd over statsbudsjettet som følge av omleggingen, er beregnet til 926 mill. kroner i 2007. Av endringen utgjør vel 350 mill. kroner reduserte driftsutgifter for statlige virksomheter og 576 mill. kroner reduserte tilskudd, hvorav vel 400 mill. kroner gjelder helseforetakene.

2.5.3 Redusert arbeidsgiveravgift for arbeidstakere eldre enn 62 år

Som ledd i gjennomgangen av virkemidlene i IA-avtalen foreslår Regjeringen å øke arbeidsgiveravgiftssatsen for arbeidstakere over 62 år med 1 prosentpoeng fra 2007. Det vises til forslag til § 1 i Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2007.

Endringen anslås å øke bruttoprovenyet med 280 mill. kroner påløpt og 233 mill. kroner bokført i 2007. Provenyet skal benyttes til å forsterke andre virkemidler i IA-avtalen, herunder tiltak for å få eldre arbeidstakere til å være lenger i yrkeslivet.

For en nærmere oversikt over disse tiltakene vises det til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet.