Programkategori 13.10 Administrasjon m.m.

Innledning

Departementet skal være effektivt og framtidsrettet. Dette skal skje gjennom målrettet og resultatorientert styring, gjennom et kompetent og utviklingsorientert departement med god samordning og kommunikasjon av politikken.

Ansvar og arbeidsoppgaver

Programkategorien omfatter drift og administrasjon av departementet og utgifter til felles forsknings- og utredningsoppgaver innenfor departementets fagområder. I tillegg er enkelte kapitler som ikke har tilknytning til noen av fagområdene plassert her, blant annet utgifter til valg til Stortinget, kommunestyrer og fylkesting, samt utgifter og inntekter knyttet til statens eierandel i Kommunalbanken AS.

Utfordringer

Departementet skal gi råd til politisk ledelse og drive effektiv forvaltning av underliggende virksomheter, lover og regler og tilskuddsordninger. Utfordringene på området er særlig knyttet til videreutvikling av styringssystemene og effektiv bruk av kompetanse og økonomiske ressurser. Det vil fortsatt være fokus på reduksjon i sykefraværet, kompetanseutvikling, organisering og bruk av ny teknologi.

Mål og rapportering

Arbeidsmål 1.1 Forbedre mål- og resultatstyringen av departementet, underliggende virksomheter og øvrig virkemiddelapparat

Departementet skal ha en målrettet og resultatorientert styring. Dette omfatter styring av Husbanken, Statens bygningstekniske etat, Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus og Kompetansesenteret for distriktsutvikling. Kompetansesenteret for distriktsutvikling vil bli opprettet i løpet av 2008 og det vil i 2008 bli lagt betydelig vekt på gjennomføringen av etableringen.

Arbeidet med å forbedre mål- og resultatstyringen har de siste årene hatt stort fokus både i departementet og virksomhetene. Virksomhetene har i 2007 arbeidet med risikoanalyse på sine området. Dette arbeidet vil bli videreført i 2008 med sikte på å videreutvikle bruken av risikoanalyser og evalueringer som elementer i læring og utvikling for å bedre måloppnåelsen. Sammen med god økonomistyring og kontroll vil dette være viktige elementer for å sikre effektiv drift både av departementer og virksomhetene.

Departementet har også ansvar for målrettet styring av tilskudd og oppfølging av resultater fra virkemiddelapparatet som forvalter distrikts- og regionalpolitiske tilskudd. Departementet har i 2007 videreutviklet rapporteringssystemene for å ha et bedre grunnlag for vurdering av måloppnåelsen.

Arbeidsmål 1.2 Øke kompetansen og videreutvikle læringskulturen

For å kontinuerlig være i stand til å forbedre og utvikle politikken på ansvarsområdene, må forvaltningen innhente og benytte ny kunnskap aktivt. Departementets sektoransvar og ansvar som øverste forvaltningsmyndighet krever både langsiktig og framtidsrettet planlegging, samt god kunnskap om samspilleffekter av andre sektorers virkemidler.

Departementet legger stor vekt på å rekruttere, utvikle og beholde kompetente medarbeidere. Departementet vil i 2008 arbeide spesielt med tilrettelegging for kompetanseoppbygging for både medarbeidere og ledere.

Arbeidsmål 1.3 God samordning og kommunikasjon av politikken

Departementet har sektoransvar på flere områder og det er nødvendig med et bredt samarbeid med andre departementer og statlige virksomheter for å sikre en helhetlig tilnærming og best mulig måloppnåelse. Departementet skal tilrettelegge for et slikt samarbeid. Også når det gjelder deltakelse i internasjonale sammenhenger må departementet sørge for samordning med andre departementer.

Kommunikasjon er et viktig virkemiddel for å formidle de politiske målene og resultatene i det offentlige rom. Informasjonsformidling og dialog med brukere og samarbeidspartnere er sentralt.

Ansvar og finansiering

Drift av departementet bevilges over kap. 500, post 1 Driftsutgifter og kap. 500, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold. I tillegg bevilges det midler til forskning og utredning over kap. 500, post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag og kap. 500, post 50 Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd.

Rapport og status 2006/2007

Pr. 1.10.2006 har Kommunal- og regionaldepartementet 163 årsverk, herav 59 pst. kvinner.

Departementet har et legemeldt sykefravær på om lag 5,1 pst. og et samlet sykefravær på om lag 6,7 pst. i 2006. Dette er en økning fra 6,4 pst. i 2005. Økningen skjer på tross av departementets arbeid med ulike tiltak for å redusere sykefraværet, jf. departementets lokale IA-avtale med mål om et sykefravær på 4,5 pst. En gjennomgang av sykefraværet viser at det er grunn til å tro at hoveddelen av fraværet ikke er arbeidsrelatert.

Departementet har i 2006 gjennomgått driften på en rekke områder og gikk bl.a. over til elektronisk fakturabehandling. Det har videre vært særskilt fokus på områdene risikostyring, kompetanse på anskaffelsesregelverket og etiske retningslinjer i staten.

Departementet har i perioden 2006/2007 oppdatert sikkerhets- og krisehåndteringsplaner, samt deltatt på øvelser.

Departementet har pr. 1.1.2007 ansvaret for virksomhetsstyringen av følgende virksomheter:

• Den norske stats husbank

• Statens bygningstekniske etat

• Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus

Departementet forvalter statens eierinteresser i Kommunalbanken AS.

Om internasjonalt arbeid i departementet 2006/2007

Kommunal- og regionaldepartementet deltar på en rekke samarbeidsarenaer i EU/EØS. Departementet finansierer en stilling som ambassaderåd for kommunale og regionale saker i Brüssel. Departementet har særlig fulgt arbeidet med nye direktiver, bl.a. tjenestedirektivet, det territorielle samarbeidet og regelverket om offentlig støtte. I 2006 er det fra Kommunal- og regionaldepartementets side lagt ned et betydelig arbeid i å delta i utviklingen av de nye Interregprogrammene for perioden 2007-2013.

Departementet har også deltatt aktivt på det kommunalpolitiske området i Europarådet.

Kommunal- og regionaldepartementet har videre fulgt arbeidet med EØS-finansieringsordningene. Fokus har primært vært på de baltiske statene og Polen for å styrke det regionalpoliske samarbeidet mellom norske regioner og regioner i de nye medlemslandene.

Kommunal- og regionaldepartementet deltar i en faggruppe i OECD om statistikk vedrørende økonomiske forhold i kommunene.

Kommunal- og regionaldepartementet la til rette for norsk deltakelse på det tredje World Urban Forum i 2006. Departementet deltar også i ekspertgrupper under UN Habitat, blant annet i en gruppe som har laget utkast til globale retningslinjer for desentralisering og lokalt selvstyre og en gruppe som skal teste ut ulike modeller for bolig- og infrastrukturfinansiering av slumbekjempelse i utviklingsland. Norge vil i samarbeid med UN Habitat og indiske myndigheter arrangere seminarer om oppfølging og iverksetting av disse retningslinjene. Kommunal- og regionaldepartementet vil i samarbeid med Utenriksdepartementet være teknisk arrangør av den delen av oppfølgingen som legges til Norge. Departementet vil dessuten lede og legge til rette for norsk deltakelse i World Urban Forum i oktober 2008. Byutvikling, miljørelaterte spørsmål og finansiering av byfornyelse og slum-oppgradering vil være sentrale tema.

Kommunal- og regionaldepartementet deltok på det nordiske kommunalministermøtet på Island i august 2006. I september 2006 ble det også holdt et felles nordisk ministerrådsmøte i Bodø hvor Kommunal- og regionaldepartementet i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet og Olje- og energidepartementet inviterte sine nordiske kollegaer. Kommunal- og regionaldepartementet har videre fulgt opp norske initiativ og deltatt i tjenestemannsgrupper.

Kommunal- og regionaldepartementet har også deltatt i arbeidet med Regjeringens Nordområdestrategi i 2006.

Europapolitikken og utviklingen i EU og EUs regelverk vil ha betydning for de ulike forvaltningsnivåene i Norge, og regjeringen har derfor etablert Europapolitisk forum for å bedre dialogen mellom sentrale, lokale og regionale myndigheter og Sametinget. Forumet består av lokal- og regionalpolitikere og representanter fra Sametinget, og det ledes i fellesskap av statssekretærene i Kommunal- og regionaldepartementet og Utenriksdepartementet. Det har vært gjennomført to møter i Europapolitisk forum i 2006. Tema på møtene har blant annet vært statsstøtteregelverket, det territorielle samarbeidet, EØS finansieringsordningene og EUs maritime politikk, samt fylkeskommunene som internasjonale aktører.

Meldinger og proposisjoner 2006–2007

I perioden 2006–2007 har departementet i tillegg til de faste budsjettproposisjonene utarbeidet følgende proposisjoner og meldinger som er fremmet for Stortinget:

• St.prp. nr. 67 (2006-2007) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2008 (kommuneproposisjonen)

• Ot.prp. nr. 14 (2006-2007) Om lov om endringer i kommuneloven (kontroll med fylkeskommunenes økonomi fram til forvaltningsreformens ikrafttredelse)

• Ot.prp. nr. 24 (2006-2007) Om lov om endringar i lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer mv. (skjeringsdato, valkort o.a.)

• Ot.prp. nr. 38 (2006-2007) Om lov om endring i lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler (husleieloven)

• St.meld. nr. 12 (2006-2007) Regionale fortrinn – regional fremtid

• St.meld. nr. 31 (2006-2007) Åpen, trygg og skapende hovedstadsregion

Budsjettforslaget på programkategori 13.10 Administrasjon m.m.

Utgifter under programkategori 13.10 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.10 fordelt på kapitler

Programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

Innledning

Regjeringen ønsker å gi folk en reell frihet til å velge hvor de vil bo og legge grunnlaget for å ta hele landet i bruk. Regjeringen vil legge til rette for likeverdige levekår i hele landet og opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. I St.meld. nr. 21 (2005-2006) Hjarte for heile landet – Om distrikts- og regionalpolitikken presenterer regjeringen hovedinnholdet i distrikts- og regionalpolitikken for de kommende årene. Økt verdiskaping og styrket lokal og regional vekstkraft er både et virkemiddel for å få til dette og et mål i seg selv. Regjeringen vil føre en differensiert politikk for landets ulike regioner som skal bidra til en balansert utvikling mellom by og land. Regjeringen har i den sammenhengen også lagt fram St.meld. nr. 31 (2006-2007) Åpen, trygg og skapende hovedstadsregion (Hovedstadmeldingen).

Regjeringen fortsetter arbeidet med å styrke distrikts- og regionalpolitikken, og foreslår også for 2008 en økning i de særskilte distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene.

Bevilgningen på programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk foreslås satt til 2 374,2 mill. kr. Bevilgningen til de ordinære virkemidlene utenom kompensasjon for differensiert arbeidsgiveravgift, samt andre departementers andel til «Fritt fram»-forsøket, foreslås satt til 1 705 mill. kr. Dette er en økning på 115 mill. kr i forhold til saldert budsjett 2007.

Viktige nye tiltak i 2008 innenfor programkategori 13.50 er:

• etablering av Kompetansesenter for distriktsutvikling (Distriktssenteret). Senteret skal blant annet bidra til å styrke kompetanseoppbygging og erfaringsoverføring innenfor distrikts- og regionalpolitikken

• ny støtteordning for små nyetablerte vekstbedrifter i det distriktspolitiske virkeområdet

• økning av regionale utviklingsmidler til fylkeskommunene

• bidrag til å utløse ytterligere innovasjon i Nord-Norge

• styrket innsats for økt kvinneandel blant etablerere og bedriftsutviklere

• etablering av flere Norwegian Centres of Expertise

• styrket arbeid med stedsutvikling

Ansvar og arbeidsoppgaver

Distrikts- og regionalpolitikken er tverrsektoriell. Ansvar og arbeidsoppgaver knyttet til å nå de distrikts- og regionalpolitiske målene er fordelt på mange ulike politikkområder og på nasjonale, regionale og lokale myndigheter.

Regjeringen har i årets og de siste års statsbudsjett lagt stor vekt på økte midler til lokal velferd gjennom kommunesektoren, og til samferdsel gjennom både transportinfrastruktur og bredbånd. Denne type innsats har stor betydning for å kunne nå distrikts- og regionalpolitiske mål. I revidert budsjett for 2007 ble det satt av midler til et ekstraløft for å bidra til utbygging av bredbånd i de delene av landet som markedet ikke dekker. Den differensierte arbeidsgiveravgiften og alternative virkemidler der ordningen ikke gjeninnføres, utgjør en særlig tung distriktspolitisk innsats på om lag 11 mrd. kr i 2008. Andre viktige tiltak er ekstra tilskudd til småkommuner og Nord-Norge-tilskuddet i kommuneinntektssystemet, samt ordningene i tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark. Innsats på mange andre områder er også av stor betydning. Det gjelder bl.a. landbrukspolitikken, deler av fiskeripolitikken og spesielle tiltak for å sikre likeverdige tjenestetilbud og imøtekomme behov hos spesielle målgrupper i et distriktspolitisk perspektiv. Vedlegg 1 inneholder en oversikt over ulike distriktspolitiske ordninger under andre departementer.

De særskilte distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene under programkategori 13.50 utgjør en ekstrainnsats for å nå distrikts- og regionalpolitiske mål. Hoveddelen av midlene blir desentralisert til fylkeskommunene, som har ansvaret for å fordele midlene til bl.a. Innovasjon Norges lokalkontorer, kommuner og regionråd. I tillegg tildeler fylkene midler til spesielle programmer og prosjekter utviklet i forpliktende partnerskap med representanter for næringslivet og regionale og lokale aktører (se nærmere drøfting under omtale av kap. 551, post 60).

De nasjonale virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, Selskapet for industrivekst SF (SIVA) og Norges forskningsråd har viktige oppgaver med å utvikle og drive programmer for å fremme innovasjon og næringsutvikling i samarbeid med regionale og lokale aktører.

Utfordringer

I St.meld. nr. 21 (2005-2006) Hjarte for heile landet - Om distrikts- og regionalpolitikken varslet regjeringen at den vil sette i verk et distrikts- og regionalpolitisk krafttak. Meldingen er en handlingsplan for hele stortingsperioden. Den samlede innsatsen skal bidra til en balansert regional utvikling av:

• næringsliv og arbeidsplasser

• gode og likeverdige tjeneste- og velferdstilbud

• attraktive steder

Tilgang på arbeidsplasser der folk bor er en hovedutfordring i distrikts- og regionalpolitikken. Den distrikts- og regionalpolitiske innsatsen skal medvirke til å redusere og erstatte sysselsettingsnedgangen i tradisjonelle næringer. Den skal bidra til utvikling av nye bedrifter, og omstilling og nyskaping i etablerte bedrifter. I tillegg skal den bidra til å utløse verdiskapingspotensialet som er knyttet til nærings- og kompetansemiljøer i alle deler av landet, først og fremst innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Det skal være et godt tjeneste- og velferdstilbud i alle deler av landet. Bygder og tettsteder med avstand til større sentra må også være attraktive steder for bosetting, og små og mellomstore byer må være attraktive alternativ til de største byområdene.

Det er en særlig utfordring å møte behov og ønsker til kvinner og unge i etableringsfasen i distrikts- og regionalpolitikken. Beslutninger som disse gruppene tar er viktig for utviklingen i bosettingsmønsteret. Gruppene utgjør også en underutnyttet ressurs i utviklingen av nye bedrifter. Den distrikts- og regionalpolitiske innsatsen skal også bidra til likestilling mellom kjønnene.

På bakgrunn av det overstående legger departementet vekt på følgende konkrete utfordringer som grunnlag for utvikling av virkemiddelbruken:

• å styrke satsingen på entreprenørskap og utvikling av vekstbedrifter

• å øke kvinneandelen i virkemiddelbruken

• å styrke samarbeid mellom bedrifter og kunnskapsmiljø

• å styrke muligheter for samlokalisering og utvikling av kompetansebedrifter utenfor større byområder

• å styrke lokale initiativ for utvikling av småsamfunn og for stedsutvikling

Tilstandsvurdering av regionale utviklingstrekk

Regjeringen har høye ambisjoner i distrikts- og regionalpolitikken. Samtidig er utfordringene betydelige.

Flyttestrømmene mot sentrale strøk har vist seg å være økende i tider med sterk økonomisk vekst. Figur 3.2 viser nettoflyttingen fra småsentra og periferiregioner og sysselsettingsendringer i landet som helhet i perioden 1981 til 2006. Figuren viser en tydelig samvariasjon. I perioder med høy vekst i sysselsettingen, har nettoflyttingen fra de perifere områdene også vært større. I perioder med lav vekst i sysselsettingen har nettoflytting fra de samme områdene vært lavere. For sentrale strøk er flyttetallene motsatte. Der har innflyttingen økt ved vekst i sysselsettingen i landet, mens den har blitt redusert ved lav vekst eller nedgang i sysselsettingen. 1

De senere årene har mye av det økte sysselsettingsbehovet blitt dekket av en økende arbeidsinnvandring, særlig fra Sverige, Polen og Tyskland. Dette, sammen med annen innvandring og økning i antall fødte i byregionene, har bidratt sterkt til befolkningsøkningen i storbyregionene og særlig Oslo, jf. også Hovedstadsmeldingen.

¹  Den øverste kurven viser endringer i sysselsetting i hele landet, og den nederste kurven viser utviklingen i nettoflytting fra områder med lav befolkningsmengde og små sentra.

Kilde: SSB og Panda

Norge har de siste årene hatt en markant oppgangstid med sterk vekst i verdiskaping og sysselsetting og fallende arbeidsløshet. Veksten skjer i alle landsdeler, og en del regioner og bransjer opplever knapphet på kvalifisert arbeidskraft. I denne situasjonen er det tydelig at byområdene trekker arbeidskraft fra mindre sentrale strøk. Vi finner imidlertid både avanserte og livskraftige næringsmiljøer utenfor storbyområdene, gjerne knyttet til lange industritradisjoner eller stedbundne ressurser. På grunn av utbyggingene knyttet til Snøhvit har for eksempel Hammerfest hatt den høyeste økonomiske veksten i landet det siste tiåret. Også spredtbygde strøk som Lierne, Nore og Uvdal og Sirdal har hatt en sterk økonomisk vekst.

Arbeidsledigheten er lav i flere regioner med lang avstand til større sentra. På den andre siden har f.eks. en del områder i Finnmark relativt høy arbeidsledighet. Lav arbeidsledighet andre steder kan også ha sammenheng med flytting fra området. Sterkest befolkningsnedgang de siste 10 årene har det vært i små arbeidsmarkeder med relativ høy arbeidsledighet i Nord-Trøndelag og Nord-Norge (se figur 3.3).

Flyttestrømmene i retning sentrale strøk påvirkes imidlertid i vel så stor grad av et godt utdanningstilbud, variert arbeidsmarked og høyt inntektsnivå i større byregioner, som av arbeidsløshet. Det er forholdsvis høyere arbeidsledighet i en del storbyregioner enn i mindre folkerike regioner og store interne inntektsforskjeller.

Utdannings- og bosettingsvalgene til unge kan føre til misforhold i tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft utenfor større byområder, der arbeidslivet kan oppleve underskudd på arbeidskraft både med og uten høyere utdanning.

Et nytt trekk ved flyttemønsteret fra mindre sentrale områder det siste tiåret er en større likhet mellom menn og kvinner. Det har lenge vært slik at kvinner i større grad enn menn har bosatt seg i mer sentrale strøk. Det siste tiåret har denne forskjellen blitt mindre. Dette skyldes at menn og kvinner i større grad enn før har et likt livsløp med flytting til sentrale strøk for å ta utdannelse og arbeid. En konsekvens av dette er en jevnere kjønnsbalanse også i de minst sentrale områdene, men også at flere flytter i sum. Samtidig er det noe mindre tilbakeflytting til mindre sentrale områder.

Utviklingstrekkene som er beskrevet over gir utfordringer i forhold til å nå målene om å bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Regjeringen legger derfor stor vekt på å ha en betydelig distrikts- og regionalpolitisk næringsrettet innsats. Dette skal bidra til å motvirke sårbarhet i de berørte områdene på kort eller lengre sikt, knyttet til utviklingstrekk i demografi, sysselsetting, næringsstruktur og kompetansenivå.

Store vekstregioner har i kraft av sin størrelse og utvikling ikke det samme behovet for en ekstrainnsats som sårbare regioner. Bruk av regionalpolitiske virkemidler i vekstregioner kan imidlertid bidra til å utløse nye vekstpotensialer som markedsaktører ikke vil utløse alene. Noen områder i sentralfylkene er også «utkantstrøk» med utsatte lokalsamfunn. I tillegg kan næringsrettet innsats utenfor virkeområdet gi viktige bidrag til utviklingen innenfor virkeområdet, bl.a. gjennom styrket kontakt med kompetansemiljøer i større byer og regionale sentra. Regjeringen legger derfor vekt på å bidra til at alle fylkeskommuner har virkemidler til å utløse regionale vekstpotensialer. Dette er en del av deres rolle som regional utviklingsaktør.

Mål for programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

Tabellen under er en konkretisering av de overordnede strategiske målene for distrikts- og regionalpolitikken i en operativ målstruktur for programkategori 13.50. Innsatsen innenfor alle målene skal være geografisk differensiert og i hovedsak skje innenfor det distriktspolitiske området. Denne målstrukturen er et viktig grunnlag for rapportering om bruken av midlene på tvers av poster og en rekke virkemiddelaktører.

Prioriteringer for 2008

Hoveddelen av innsatsen under programkategori 13.50 i 2008 skal fortsatt skje innenfor hovedmål 1, økt verdiskaping, sysselsetting og konkurransedyktig næringsliv. Innenfor hovedmål 1 har Kommunal- og regionaldepartementet i økende grad lagt vekt på innsats for entreprenørskap samt for utvikling av næringsmiljø og rammebetingelser for innovasjon og nyskaping. Samtidig har departementet støttet opp under initiativ for utvikling i småsamfunn og stedsutvikling, med tiltak spesielt innenfor hovedmål 3. Dette lå til grunn for prioriteringene av nasjonale utviklingsmidler i 2006 og 2007, og vil også bli lagt til grunn for innsatsen i 2008.

Mange distriktsområder har en skjev alderssammensetning. Samtidig er kvinner underrepresentert som etablerere. Departementet legger derfor vekt på at virkemidlene særlig benyttes til å gi unge og kvinner mulighet til å skape egne arbeidsplasser nær hjemstedet sitt, samt at innsatsen for utvikling av attraktive steder er tilpasset behovene til unge i etableringsfasen.

Fylkeskommunene forvalter en stor del av midlene under programkategori 13.50. Departementet legger til grunn at fylkeskommunene selv prioriterer mellom ulike typer innsats ut fra regionale utfordringer, mål og strategier, i samråd med regionale partnerskap, innenfor nasjonale mål og rammer og retningslinjer for bevilgningene. Fylkene har bl.a. et spesielt ansvar for å bidra med midler til etablererstipend og bedriftsrettet lån og tilskudd via Innovasjon Norge, til kommunale næringsfond og til lokal næringsrettet infrastruktur.

Oppsummering av virkemiddelbruken over programkategori 13.50 i 2006

Tabell 3.3 viser hvilke hovedmål som har vært prioriterte satsingsområder for midlene på 13.50, utenom midlene til kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, og fordeling av midlene etter sentralitet.

I vedlegg 5 finnes en mer omfattende tabell som inkluderer arbeidsmålene fordelt på poster, sentralitet, aktører og forbruk innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Som tabell 3.3 viser, brukes størst andel av midlene på hovedmål 1 Økt verdiskaping. Hele 72,5 pst. av bevilgningene over kap. 551, post 60, kap. 551, post 64 og kap. 552, post 72 ble i 2006 brukt innenfor dette målet.

Ca. 48 pst. av midlene under hovedmål 1 ble bevilget som direkte støtte til etablerte bedrifter (arbeidsmål 1.2). Videre ble ca. 33 pst. av midlene bevilget til innsats for entreprenørskap (arbeidsmål 1.3), mens de øvrige midlene ble benyttet til utvikling av lokale og regionale næringsmiljø som skal gi grunnlag både for økt innovasjon og fornying i etablerte bedrifter (19 pst.). I 2006 mottok bedrifter totalt ca. 180 mill. kr i investeringstilskudd, mens ca. 261 mill. kr ble bevilget til bedriftsutviklingstilskudd. Videre ble ca. 79 mill. kr bevilget til tapsfond for risikolån til bedrifter. Lånene utgjorde totalt ca. 260 mill. kr, men i snitt settes 30 pst. av lånene av til tapsfond. I overkant av 91 mill. kr ble benyttet til den landsdekkende ordningen med etablererstipend i 2006

Litt over halvparten av midlene under hovedmål 2 (bedre rammebetingelser) er benyttet til utvikling av næringsarealer og annen lokal fysisk infrastruktur (59 pst.). Resten av midlene er i hovedsak benyttet til utvikling av kompetanse tilpasset lokalt arbeidsliv.

Under hovedmål 3 (attraktive regioner/sentra) er midlene i hovedsak benyttet til stedsutviklingstiltak og opprustningstiltak samt profilering og markedsføring av området (62 pst.). De øvrige midlene gikk til andre sentrale tiltak som støtte til utkantbutikker og forbedring av lokale tjenester.

Hoveddelen av midlene over programkategori 13.50 skal brukes til å fremme utvikling i områder som har utfordringer knyttet til folketallsutvikling, tynt næringsliv og lang avstand til større sentra. Disse områdene ligger i all hovedsak innenfor det distriktspolitiske virkeområdet, hvor ca. 84 pst. av innsatsen skjer. Fordelingen av midlene på regiontyper viser at hoveddelen benyttes i regioner med små sentra og spredtbygde områder, som ofte har de største utfordringene. En relativt stor andel av midlene brukes også i små- og mellomstore byregioner. I Nord-Norge er det flere slike regioner som har utfordringer på linje med regioner og kommuner med mindre sentra. Av midlene som er registrert brukt i storbyregioner ble ca. 20 pst. registrert benyttet i Tromsø. Tromsø ligger innenfor virkeområdet.

Bruken av midlene utenfor det distriktspolitiske virkeområdet er i hovedsak knyttet til tre forhold:

• Utvikling av nettverk og samarbeid mellom bedrifter og regionale FoU- og kompetansemiljøer for å fremme innovasjon, fornyelse og entreprenørskap. Dette er svært viktig for utviklingen av bedrifter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. De aktuelle miljøene ligger i regionsentra og storbyer, som i Sør-Norge stort sett er lokalisert utenfor virkeområdet.

• Etablererstipendordningen er en landsdekkende ordning. Den finansieres over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett via alle fylkeskommunene i hele landet.

• Midlene benyttes til regionalpolitisk innsats for å utnytte viktig regionalt potensiale også utenfor det distriktspolitiske virkeområdet, som del av fylkeskommunenes regionalpolitiske rolle. Dette skjer både gjennom tildeling av en minstesum til fylkeskommuner med kommuner utenfor virkeområdet og gjennom spissede programsatsinger, som Norwegian Centres of Expertise og inkubatorer. I tillegg skjer deler av innsatsen i Interregprogrammene utenfor virkeområdet, ofte som del av en større regional innsats.

I omtalen under presenteres en rapport om innsatsen i 2006 samt strategier og tiltak for 2008 under de ulike arbeidsmålene 2. Enkelte innsatsområder under departementet går på tvers av arbeidsmålene. Formål, strategier og tiltak for disse tverrgående innsatsområdene blir presentert samlet rett etter målomtalen, men de ulike delene av innsatsen i 2006 blir som regel rapportert under respektive arbeidsmål nedenfor.

Hovedmål 1 Verdiskaping: Økt verdiskaping, sysselsetting og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv gjennom næringsutvikling, innovasjon og entreprenørskap, geografisk differensiert og i hovedsak innenfor det distriktspolitiske virkeområdet

Tilgang på arbeidsplasser der folk bor er helt sentralt for å nå målene i distrikts- og regionalpolitikken om frihet til bosetting og utløse verdiskapingspotensialet regionalt. Den næringsrettede innsatsen skal fremme vekst, omstilling og utvikling med utgangspunkt i lokale og regionale behov i de ulike delene av landet.

Den tyngste innsatsen under dette hovedmålet er bedriftsstøtte i form av investeringstilskudd, bedriftsutviklingstilskudd og risikolån. Disse midlene utgjør fundamentet i den distrikts- og regionalpolitiske virkemiddelbruken under programkategori 13.50. Om lag halvparten av de desentraliserte midlene over kap. 551, post 60 blir fordelt videre av fylkeskommunene til Innovasjon Norges distriktskontorer som forvalter disse ordningene. Departementet bidrar også til hovedmål 1 gjennom å finansiere programmer i regi av SIVA, Norges forskningsråd og Innovasjon Norge over nasjonale midler (kap. 552, post 72). I tillegg støttes ulike regionale og lokale program i regi av fylkeskommunene eller kommunene gjennom desentraliserte utviklingsmidler i fylkeskommunene. De nasjonale programsatsingene blir kort presentert under de enkelte arbeidsmålene, og nærmere beskrevet i vedlegg 4. Det brukes midler også over kap. 551, post 61 på tiltak under dette hovedmålet, jf. egen rapportering for 2006 i postomtalen.

Tiltakene skal ikke erstatte sektorinnsats under de ulike departementene, men det legges vekt på koordinering med innsats på ulike sektor­områder for å utløse effekter som ikke oppstår av enkelttiltak alene, eller for å fremme tiltak som ligger i gråsonen mellom flere aktører.

Arbeidsmål 1.1 Styrke næringsmiljø: Utvikle lokale og regionale næringsmiljøer og innovasjonssystemer som gir bedre vilkår for innovasjonsbasert verdiskaping. Innsatsen tilpasses regionale utfordringer

Kvaliteter som er knyttet til bestemte steder og miljøer, er viktige forutsetninger for næringsutvikling. Vekstregioner er ofte kjennetegnet ved sterke næringsklynger og innovative miljøer, der bedrifter, utdannings- og forskningsmiljøer samt offentlige aktører samarbeider i ulike former for nettverk og utgjør et dynamisk utviklingsmiljø. Utviklingen av en bedre regional kunnskaps- og innovasjonsinfrastruktur er derfor en kritisk faktor for økt verdiskaping i ulike regioner. Det er særlig viktig at bedrifter og næringsmiljøer i områder med stor avstand både til kunnskaps­miljøer og større markeder blir knyttet opp mot en slik infrastruktur.

Midlene skal derfor benyttes til å fremme utvikling av infrastruktur for innovasjonsvirksomhet og av nettverk mellom bedrifter og mellom bedrifter, FoU-miljøer og offentlige aktører. Typiske aktiviteter er næringshage- og inkubatorvirksomhet og ulike nettverksprosjekter mellom bedrifter og FoU-miljøer.

Rapport og status 2006

¹  Figuren omfatter kap. 551, post 60 og post 64, samt kap. 552, post 72 (med unntak av midler bevilget til Interreg på kap. 552, post 72).

Med regional innsats menes midlene som fylkene selv prioriterer bruken av. Disse midlene er bevilget over kap. 551, post 60 og kap. 551, post 64. Nasjonal innsats er midlene over kap. 552, post 72.

Med samlokalisering menes tilrettelegging for nyskaping for bedrifter og gründere i næringshager, inkubatorer, forskningsparker og kunnskapsparker. Med nettverk menes tiltak for å styrke nettverk mellom bedrifter/ FoU- og offentlige aktører. Det ble brukt noe mer midler på nettverksarbeid enn fysisk samlokalisering, både i den nasjonalt og regionalt prioriterte innsatsen. Nasjonale aktører og fylkene bidrar med omtrent like mye til dette arbeidsmålet.

Innsatsen fordeler seg forholdsvis likt mellom mindre sentrale områder og mellomstore og mindre byregioner. Når det gjelder samlokalisering, går det et skille mellom særlig næringshagesatsingen som ofte skjer i mindre sentrale områder og de andre tiltakene som i større grad skjer i regionale sentra av ulik størrelse, inkludert storbyregioner. Nettverksarbeidet er ofte basert på utnyttelse av kompetansen i utdannings- og forskningsmiljøer og i bedriftsklynger i byer og regionsentra, samtidig som de favner om bedrifter i hele fylker eller større regioner, dvs. både sentrum og periferi.

Regionalt prioritert innsats

Samlet utgjorde den regionale innsatsen på arbeidsmålet ca. 82 mill. kr i 2006.

Fylkeskommunen brukte om lag 59 mill. kr på tiltak for nettverksarbeid, mens om lag 23 mill. kr ble brukt på samlokalisering. Kompetanseutvikling i blåskjellnæringa er et godt eksempel på type nettverksarbeid fylkeskommunene støtter opp om, jf. boks 3.1 Når det gjelder de ulike samlokaliseringstiltakene, utgjør næringshager hoveddelen av innsatsen fra fylkeskommunene, etterfulgt av inkubatorvirksomhet.

Nasjonalt prioritert innsats

Samlet utgjorde den nasjonale innsatsen på arbeidsmålet ca. 110 mill. kr i 2006.

Tabell 3.4 gir en oversikt over bevilgning gitt til større program i 2006. Utfyllende informasjon om programmene finnes i vedlegg 4.

Kommunal- og regionaldepartementet bevilget også i underkant av 4 mill. kr i 2006 til pilotprosjekter under småsamfunnssatsingen og kultur- og næringsatsingen under dette arbeidsmålet. Prosjektene under småsamfunnssatsingen var Lom som nasjonalparklandsby og Agro business park, Gloppen. Under kultur- og næringssatsingen var det kulturinkubatorpilot (KIBIN) og Bukkerittet i Gudbrandsdalen, samt tiltak i Norges forskningsråds MOBI-program (nå VRI). Småsamfunns- og kultur og næringssatsingen er nærmere omtalt under tverrgående satsinger. Se for øvrig samlet oversikt i vedlegg 4 over pilotprosjekt under disse satsingene for 2006 og for første del av 2007.

Endringer fra 2006 til 2007

Næringshageprogrammet: Fra 2006 er det igangsatt et nytt næringshageprogram i regi av SIVA, der det settes større krav til nyskapingsaktivitet for å få utviklingstilskudd. Hittil er det tatt opp 11 nye næringshager i programmet i tillegg til at 26 næringshager fra første periode fortsatt får støtte. Det åpner for at SIVA kan opprette flere avdelinger eller filialer under den enkelte næringshage, slik at næringsmiljøer som er for små til å delta som egen hage kan nyte godt av nyskapings- og nettverksaktivitetene i programmet.

Inkubatorprogrammet: I 2007 ble det satt i gang en ny programperiode. Programmet vil bli utvidet til 22 inkubatorer. Det er tatt opp seks nye inkubatorer i det nye programmet. Disse ligger i Nord-Trøndelag, Vest-Agder, Sogn og Fjordane, Nordland, Buskerud og Telemark.

I den nye programperioden stilles det sterkere resultatkrav enn tidligere for å motta tilskudd, og alle inkubatorer er forpliktet til å tilby inkubatortjenester til brukere som er lokalisert utenfor inkubatoren, eksempelvis i næringshagene, gjennom distribuerte løsninger.

Virkemiddel for regional FoU og innovasjon (VRI): Forskningsrådets nye program for regional FoU og innovasjon (VRI) startet opp i juni 2007. I programmet videreføres virkemidlene i de tidligere programmene Verdiskaping 2010 (VS2010) og Mobilisering for FoU-relatert innovasjon (MOBI). Programmet har som ambisjon å styrke regionenes forutsetninger for å ivareta et næringsrettet FoU-ansvar i egen region. Det skal tilby faglig og finansiell støtte til langsiktige, forskningsbaserte utviklingsprosesser med relevans for næringslivet i regionene og stimulere til økt regional samhandling mellom næringsliv, FoU-institusjoner og offentlige myndigheter. Ved den første tildelingen i juni 2007 ble det bevilget midler til følgende regioner: Rogaland, Møre og Romsdal, Vestfold, Agderfylkene, Hedmark og Oppland, Østfold, Finnmark, Hordaland og Sogn og Fjordane. De resterende regionene får anledning til å kvalifisere seg på nytt i en ny utlysningsrunde høsten 2007.

Norwegian Centres of Expertise-programmet (NCE-programmet): NCE-programmet mottok 10 gode søknader i 2007, og tre nye miljøer ble valgt ut. Disse var Oslo Cancer Cluster, NCE Culinology i Rogaland og NCE Havbruk i Nordland. Fra før er følgende miljøer i programmet: NCE Lettvektsmaterialer (Raufoss), NCE Instrumenteringsklyngen (Trøndelag), NCE Ekspertsenter undervannsteknologi (Hordaland), NCE Maritime (Møre), NCE Microsystems (Horten), NCE Systems Engineering (Kongsberg).

Evalueringer 2006-2007

Samfunns- og næringsforskning har i samarbeid med Norsk institutt for by- og regionsforskning gjennomført en midtveisevaluering som viser at Arena-programmet i regi av Innovasjon Norge generelt sett har vært et nyskapende tiltak som har kommet i rett tid og som har bidratt til stort engasjement blant ulike aktører i de regionale miljøene. Programmet har hatt stor bredde i porteføljen både næringsmessig, geografisk og i forhold til klyngenes modenhet og utviklingsstadium. Evalueringen konkluderer med at programmet har hatt en bra måloppnåelse, og da særlig i forhold til å forsterke samhandlingsprosesser i de regionale næringsmiljøene. Se vedlegg 4 for mer informasjon om programmet.

Strategier og tiltak 2008

Både nasjonale virkemiddelaktører og fylkeskommunene har viktige roller i å bidra til utvikling og styrking av bedriftsrettede nettverk og regionale næringsmiljøer. Departementet legger vekt på at støtten til både nye og etablerte næringshager, inkubatorer med lokale kontaktpunkt, NCE, bedriftsrettede nettverksprosjekt gjennom Arena og VRI og spesielle regionale satsinger blir videreført i 2008. Dette vil sikre stabil drift og forutsigbarhet for de mange aktørene som deltar. Det er svært positivt at mange tiltak blir finansiert i samarbeid mellom nasjonale virkemiddelaktører og fylkeskommunene med desentraliserte midler.

Erfaringene fra virkemiddelgjennomgangen i Nord-Norge tilsier at det er behov for å vurdere arbeidsmetoder i bedriftsrettet utviklingsarbeid, bl.a. for å styrke kontakt og nettverk mellom bedrifter og overfor kompetansemiljø. Departe­mentet vil samarbeide videre med fylkeskommunene i Nord-Norge om oppfølging av disse utfordringene, jf. nærmere omtale under tverrgående tema.

Departementet ønsker å styrke innsatsen på NCE-programmet i regi av Innovasjon Norge. Programmet har fått stor oppmerksomhet fra næringslivet i oppstartåret 2006 og har medført flere initiativ med felles mobilisering av bedrifter og kunnskapsmiljøer. Med den økte bevilgningen gis det rom for å etablere nye NCE-miljøer i 2008.

Departementet vil også styrke innsatsen på VRI-programmet, slik at flere bedrifter og næringsmiljø i ulike deler av landet kan dra nytte av dette virkemiddelet. Styrkingen er øremerket tiltak for å øke kvinneandelen i programmet. Departementet legger opp til at VRI-programmet skal fortsatt ha et økt fokus på kulturnæringene.

Departementet legger opp til å øremerke midler til tiltak for å øke kvinneandelene i inkubatorprogrammet. I løpet av 2007/2008 vil det settes i gang en følgeevaluering av dette programmet.

Arbeidsmål 1.2 Videreutvikle etablerte bedrifter: Øke innovasjonsevnen og -takten i etablerte bedrifter. Innsatsen tilpasses regionale utfordringer

Innsats for å fremme omstilling, nyskaping og innovasjon i etablerte bedrifter er helt sentralt for å legge til rette for tilgang på arbeidsplasser der folk bor. For bedrifter med nye prosjekter i de minst sentrale delene av landet kan tilgang på kapital være en ekstra stor utfordring. Profesjonelle private investorer, såkornfond og ventureselskap er i stor grad konsentrert til de store byene. Den fysiske avstanden representerer en informasjonsutfordring når det gjelder å koble etterspørsel og tilbud av kapital, bl.a. fordi kapitalmiljøene i storbyområdene kan få for lite kunnskap om hvilke potensialer som finnes på mindre steder. Den private lånekapitalen er også ofte dyrere i områder med lav andrehåndsverdi på fysiske investeringer. Hoveddelen av innsatsen for å fremme dette arbeidsmålet er derfor knyttet til distriktsrettet investeringstilskudd og bedriftstøtte, der det offentlige overtar noe av risikoen fra de private aktørene. Offentlige virkemidler skal ikke kompensere for svak lønnsomhet i enkeltbedrifter eller næringer, men senke terskelen for å få utløst gode bedriftsutviklingsprosjekt i både «vekstbedrifter» og «levebrødsforetak». Denne innsatsen forvaltes av Innovasjon Norge, som fortsatt har en særlig viktig rolle i finansieringen av investeringer i næringslivet i områdene utenfor de største byområdene.

Innovasjon Norge får midlene fra fylkeskommunene, finansiert over kap. 551, post 60. I tillegg tildeles noen midler til kommunale næringsfond som bl.a. også benyttes til en del mindre bedriftsstøtte. Departementet finansierer også ulike programmer gjennom Innovasjon Norge over kap. 552, post 72.

Rapport og status 2006

¹  Figuren omfatter kap. 551, post 60, kap. 551, post 64 og kap. 552, post 72 (med unntak av midler bevilget til Interreg på kap. 552, post 72).

Mesteparten av innsatsen under arbeidsmål 1.2 er støtte direkte til etablerte bedrifter i form av investeringstilskudd og bedriftsutviklingstilskudd, samt risikolån. Denne type bedriftstøtte utgjør en stor del av den samlede innsatsen under programkategori 13.50. Hoveddelen av innsatsen går til bedrifter i lite sentrale regioner, mens en mindre del går til bedrifter i mellomstore byregioner og småbyregioner i det distriktspolitiske virkeområdet, hovedsaklig i Nord-Norge. Storbyregionen vil i all hovedsak si Tromsø i dette tilfellet.

Regionalt prioritert innsats

Den regionale innsatsen på dette arbeidsmålet utgjorde om lag 426 mill. kr i 2006. Det er Innovasjon Norge som har forvaltningsansvaret for disse midlene. Tabell 3.5 viser hvordan midlene fordeler seg på henholdsvis investeringstilskudd, bedriftsutviklingstilskudd og risikolån.

Over halvparten av midlene brukes på bedriftsutviklingstilskudd. Bedriftsutviklingstilskuddet skal gi bedriftene insentiv til å gjennomføre prosjekter som f.eks. styrker kompetanse, eksterne samarbeidsrelasjoner, organisering, produkt- og prosessutvikling eller markedsutvikling. Videre går en god del av midlene til investeringstilskudd. Dette er tilskudd som gis til prosjekter med særlig høy innovasjonsgrad med medfølgende høy risiko og til nyetableringer. Se vedlegg 3 for nærmere omtale av finansieringsordningene.

En kundeeffektundersøkelse som Oxford Research har foretatt hos samtlige støttemottakere, viser at ordningene med investeringstilskudd, bedriftsutviklingstilskudd og risikolån gir viktige bidrag for å videreutvikle etablerte bedrifter. Undersøkelsen viser høy addisjonalitet, dvs. at 50 pst. av prosjektene ikke ville blitt realisert uten støtten og at ytterligere 37 pst. av prosjektene ville blitt redusert i omfang eller utsatt uten støtten fra Innovasjon Norge. Tiltakssonen (Finnmark og Nord-Troms) har høyest addisjonalitet på landsbasis selv om denne har gått ned i forhold til undersøkelsen gjennomført på 2003- og 2004-årgangen.

Nasjonalt prioritert innsats

Samlet utgjorde den nasjonale innsatsen på arbeidsmålet omlag 62 mill. kr i 2006. En del av disse midlene er ekstraordinære midler bevilget i 2005 til 11 utsatte Finnmarkskommuner (18 mill. kr), i tillegg til ordinær programstøtte.

Nedenfor følger oversikt over bevilgning gitt til større program for 2006. Utfyllende informasjon om programmene finnes i vedlegg 4.

Kommunal- og regionaldepartementet bevilget i tillegg ca 1,5 mill. kr til tiltak innenfor kultur og næring under dette arbeidsmålet, gjennom Innovasjon Norges FRAM-program. Se samlet oversikt over pilotprosjekt for 2006 og første del av 2007 i vedlegg 4.

Endringer fra 2006 til 2007

Nyskapings- og teknologiprogrammet (NT-programmet): NT-programmet utfases i 2007. En eventuell videreføring av arbeidsmetodene i NT-programmet fra og med 2008 må avtales mellom de tre nordlige fylkeskommunene og Innovasjon Norges regionkontorer.

IN kompetanse: Innovasjon Norge samlet f.o.m. oktober 2006 de tidligere programmene FRAM, Eksportskolen, iVEL og e-2 skolen inn i Kompetanseprogrammet. Hensikten er å gi et mer helhetlig kompetansetilbud til målgruppen, som er små og mellomstore bedrifter.

GRO-programmet: Ble startet opp av Innovasjon Norge i 2006. Det skal bidra til økt vekst i kvinneledede/-eide bedrifter for å få økt verdiskaping i næringer som Innovasjon Norge har hatt lite fokus på.

Evalueringer 2006-2007

BIT-programmet (bransjerettet IT-program): NIFU Step har evaluert BIT i 2006, og viser til store forskjeller i effekter mellom ulike bransjeprosjekter i forhold til lønnsomhet, standardisering og samarbeid. Verdikjedeprosjektene ser ut til å ha hatt relativt store effekter, men evalueringen har omfattet relativt få av disse prosjektene. Evalueringen peker på at de fleste bedriftene ikke ville kunne tatt initiativ eller klart å gjennomføre BIT-prosjektene uten finansiell støtte fra Innovasjon Norge. Evalueringen konkluderer med at BIT er lønnsomt, både bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk. Departementet vil vurdere hvordan BIT skal videreføres som program. Se vedlegg 4 for mer informasjon om programmet.

Strategier og tiltak 2008

Departementet legger til grunn at bedriftsstøtte gjennom investeringstilskudd, bedriftsutviklingstilskudd og risikolån fortsatt vil utgjøre en stor del av den distrikts- og regionalpolitiske innsatsen også i 2008. Fylkeskommunene har et viktig ansvar for finansieringen av disse ordningene gjennom beslutninger om fordeling av desentraliserte midler fra programområde 13.50 til Innovasjon Norges regionkontor. Departementet legger vekt på at ordningene treffer målgrupper som unge i etableringsfasen og kvinner og vil følge opp arbeidet med dette regionalt i tilskuddsbrevet 2008.

Departementet legger videre vekt på at Innovasjon Norge og fylkeskommunene sammen vurderer hvordan arbeidet med bedriftsstøtte kan utvikles og kombineres med større grad av rådgivning overfor bedrifter med behov for utvikling og omstilling, jf. bl.a. erfaringene fra NT-programmet i Nord-Norge. En endring av arbeidsmetoder kan bety en viss dreining i bruken av virkemidlene fra ren finansiell støtte til rådgivning og lignende. Departementet vil følge opp disse spørsmålene i dialog med fylkeskommunene og Innovasjon Norge. Departementet vil også styrke arbeidet med kulturbaserte næringer i regi av Innovasjon Norge.

Arbeidsmål 1.3 Entreprenørskap: Øke omfanget av lønnsomme etableringer. Innsatsen tilpasses regionale utfordringer

Norge har et høyt kompetansenivå som gir et godt grunnlag for nyskaping og omstilling i dagens kunnskapsdrevne økonomi, som ikke minst er viktig utenfor de største byregionene. For å øke omfanget av lønnsomme etableringer i alle deler av landet vil regjeringen ha en bred tilnærming til entreprenørskap, knoppskyting og kommersialisering. I arbeidet med entreprenørskap legger regjeringen stor vekt på at det blir lagt til rette for unge og kvinner som ønsker å etablere bedrift i distriktene.

Innsatsen skal bidra til å utnytte potensialene, skape attraktive arbeidsplasser i alle deler av landet, og forbedre mulighetene for å skape egne arbeidsplasser nær hjemstedet. Midler brukes til både å fremme kultur for entreprenørskap gjennom hele utdanningsløpet, å stimulere til flere lønnsomme bedriftsetableringer, kommersialisering av kunnskapsbaserte ideer fra høyskole- og universitetsmiljøene og å utnytte kompetansen i eksisterende næringsliv til etablering av nye foretak. Innsatsen gjennomføres av lokale, regionale og nasjonale aktører samt i regi av EUs territorielle samarbeid (tidligere Interreg). Hoveddelen av innsatsen blir finansiert med midlene til fylkeskommunene (kap. 551, post 60), men en del innsats blir også finansiert over kap. 552, post 72.

Rapport og status 2006

¹  Figuren omfatter kap. 551, post 60, kap. 551, post 64 og kap. 552, post 72 (med unntak av midler bevilget til Interreg på kap. 552, post 72)

Regional støtte til nyetablerte bedrifter dominerer under dette arbeidsmålet. Det er i hovedsak investeringstilskudd, bedriftsutviklingstilskudd og risikolån til nyetablerte bedrifter. Bedrifter i områder med småsenter og med spredt bosetting har blitt prioritert høyest med disse virkemidlene. Både regionalt og nasjonalt blir det i tillegg brukt en god del midler på spesielle program som skal fremme entreprenørskap eller støtte opp om bedrifter i en oppstartfase. Etablererstipendet er den viktigste av disse ordningene og utgjør omlag 91 mill. kr (inkluderer også nettverkskreditt og enkelte fellestiltak). Dette er en landsdekkende ordning og stipendet kan bli tildelt personer både i sentrum og periferi, men med en særlig prioritet til distriktene.

Regionalt prioritert innsats

Samlet utgjorde den regionale innsatsen på arbeidsmålet ca. 264 mill. kr i 2006. Mesteparten av disse midlene er direkte støtte til nyetablerte bedrifter.

Det er i stor grad Innovasjon Norge som forvalter midlene. Tabell 3.7 viser hvordan støtten til bedrifter fordeler seg på henholdsvis investeringstilskudd, bedriftsutviklingstilskudd, risikolån og etablererstipend. Samtidig støtter fylkeskommunene ulike målrettede entreprenørskapssatsinger i sine fylker, f.eks. har Nord-Trøndelag som ambisjon at alle unge i fylket skal ha deltatt i en ungdomsbedrift. Se også eksempel i boks 3.2.

En betydelig del av midlene er investeringstilskudd, som gis til prosjekter med høy innovasjonsgrad og/eller nyetableringer. Se tabell 3.6 under arbeidsmål 1.2 for tilsvarende oversikt over støtte til etablerte bedrifter. Se vedlegg 3 for nærmere omtale av finansieringsordningene.

Kundeeffektundersøkelsen for 2005-årgangen viser at 51 pst. av prosjektene ikke ville blitt satt i gang uten etablerstipendet (høy addisjonalitet). Dette er et bedre resultat enn for de foregående årgangene.

Nasjonalt prioritert innsats

Samlet utgjorde den nasjonale innsatsen på arbeidsmålet ca. 81 mill. kr i 2006. Deler av disse midlene er ekstraordinære midler bevilget i 2005 til 11 utsatte Finnmarkskommuner (10,7 mill. kr), i tillegg til støtte til enkeltprogram.

Tabell 3.8 gir en oversikt over bevilgningen til større program i 2006. Utfyllende informasjon om programmene finnes i vedlegg 4.

Kommunal- og regionaldepartementet bevilget i tillegg støtte til to småsamfunnspiloter under dette arbeidsmålet, Entreprenørskapsprogrammet i Møre og Romsdal og Internship på Fiskerihøyskolen i Tromsø. Se for øvrig samlet oversikt i vedlegg 4 over pilotprosjekter i 2006 og første del av 2007.

Endringer fra 2006 til 2007

Industriinkubatorprogrammet/Industriinkubatorer i Nord-Norge: I 2007 ble det bevilget midler til 4 nye industriinkubatorer. De nye industriinkubatorene er etablert i Hå, Lyngen, Harstad og Hammerfest.

Kvinnesatsing i FORNY: Som del av den forsterkede innsatsen på kvinner i 2007, ble Norges forskningsråd tildelt 2 mill. kr for å styrke kvinnedeltakelsen innenfor det distriktspolitiske virkeområdet i FORNY-programmet. Midlene blir brukt til å stimulere kvinnelige forskere og studenter til å engasjere seg i kommersialisering av sine egne forskningsideer.

Evalueringer 2006-2007

Kompetansetilbud til unge etablerere: Første halvår 2007 ble Innovasjon Norges kompetansetilbud til unge etablerere evaluert av Rambøll Management. Evalueringen viser at unge etablerere (opp til 35 år) har særlige behov for strategisk veiledning gjennom hele etablererprosessen. Undersøkelsen viser at dette særlig kjennetegner unge kvinnelige gründere, som i større grad enn menn er preget av strategisk usikkerhet i etablererprosessen. Det er særlig mangel på arbeidserfaring, kapital og nettverk som trekkes fram som årsak til denne usikkerheten. Å tjene penger og ha kontroll over egen arbeidsdag ser ut til å være hovedmotivasjonen til å starte egen bedrift. Men mange etablerer seg også for å kunne sysselsette seg selv og skaffe arbeidsplasser til andre i hjemkommunen. Dette er spesielt viktig i mindre sentrale strøk, og særlig for kvinner.

Kompetansetilbudene Alkymisten 3 og Idégnisten er evaluert spesielt. Særlig Alkymisten vurderes som et godt tilbud, da det både er et kompetansetilbud og har en praktisk profil. Flere deltakere ønsker også oppfølging og veiledning i etterkant av kurset. Undersøkelsen viser at det er stor geografisk variasjon i hva som tilbys av tjenester til unge etablerere, og det er også en overvekt av tidligfasetilbud til tross for at målgruppen synes å ha et særlig behov gjennom hele etablererprosessen. Undersøkelsen viser også at en synlig og tilgjengelig førstelinjetjeneste er viktig for å imøtekomme behov i målgruppen. Etablererprosessen oppleves som tung, og virkemiddelapparatet oppfattes som «voksent» og med en fagspesifikk språkbruk. Departementet vil i samarbeid med Innovasjon Norge følge opp analysene og anbefalingene overfor målgruppen i 2008.

Strategier og tiltak 2008

Departementet legger stor vekt på at arbeidet med entreprenørskap prioriteres både nasjonalt og regionalt også i 2008 gjennom etablerte ordninger. I tillegg til etablerte ordninger, vil departementet styrke mobiliserende tiltak blant kvinner, stimulere til vekst i nyetablerte bedrifter gjennom en ny tilskuddsordning for små nyetablerte bedrifter, i det distriktspolitiske virkeområdet og styrke tiltak som bidrar til næringsetableringer blant unge entreprenører.

Ny støtteordning for små 4 nyetablerte vekstbedrifter i det distriktspolitiske virkeområdet (NyVekst): Ved å utnytte handlingsrommet som det nye regionalstøtteregelverket i EØS-området gir, vil Kommunal- og regionaldepartementet i samarbeid med fylkeskommunene og Innovasjon Norge opprette en ny støtteordning rettet mot små nyetablerte vekstbedrifter i det distriktspolitiske virkeområdet. Ordningen skal bidra til at flere vekstetablerere kan få realisert sin ide, og at gjennomførings- og overlevelsesevnen for nylig etablerte vekstbedrifter øker. Ordningen skiller seg fra andre støtteordninger ved at den åpner for å gi støtte på bakgrunn av enkelte driftsutgifter. Det er et ønske at 40 pst. av midlene skal gå til vekstbedrifter ledet av kvinner.

Se nærmere omtale under kap. 551, post 60 og kap 552, post 72 om finansiering og forvaltning av ordningen. Ordningen må notifiseres overfor ESA.

Kvinner og entreprenørskap: Kommunal- og regionaldepartementet legger opp til økt prioritering av kvinner i virkemiddelapparatet og i virkemiddelbruk for å øke andelen kvinnelige entreprenører. Departementet vil forsterke de kvinnerettede programmene, arbeide for økt fokus på kvinnelige entreprenører innenfor virkemidler som inkubatorer, inkubatorstipend og VRI, samt forsterke fokuset på kvinner innenfor Innovasjon Norges øvrige tilbud. Departementet legger opp til å sette konkrete måltall for kvinneandel innenfor utvalgte programmer under de nasjonale virkemiddelaktørene i oppdragsbrevene for 2008, og vil be aktørene arbeide for å heve kvinneandelen vesentlig innenfor alle programmer over departementets budsjettområde innen 2013. Fylkeskommunene vil bli oppfordret til i større grad å prioritere kvinner innenfor de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene, både gjennom spesielle tiltak og ved å fastsette måltall for de bedriftsrettede virkemidlene.

Unge og entreprenørskap: Regjeringen vil sørge for at entreprenørskap blir et tema i alle aldersgrupper og har en bred tilnærming til entreprenørskap blant unge. Flere departementer og fylker støtter Ungt entreprenørskap som har tiltak rettet mot barn og ungdom og mot studenter på høgskoler og universitet. I tillegg arbeider både fylkeskommunene og Innovasjon Norge målrettet mot unge i distriktene, og da særlig unge etablerere. Departementet vil utnytte det initiativet som finnes hos unge også etter studiene. Derfor vil departementet i 2008 bidra til å styrke den strategiske kompetansen til unge etablerere mellom 18-35 år. Unge vil også være en viktig målgruppe i arbeidet med kulturbaserte næringer.

Hovedmål 2 Rammebetingelser gjennom tilrettelegging: Gode lokale og regionale rammebetingelser for næringsliv og befolkning, geografisk differensiert og i hovedsak innenfor det distriktspolitiske virkeområdet

Utvikling av lokal infrastruktur eller kompetanseheving er viktig både som grunnlag for næringsutvikling og for befolkningen. Særlig i områder med små markeder og spesielle utfordringer knyttet til befolkningsnedgang og tynne næringsmiljø, kan det være behov for innsats for å utløse spesielle infrastruktur- og kompetanseutviklingsprosjekter.

Midlene over programkategori 13.50 skal ikke erstatte eksisterende sektoransvar, og er som regel små i forhold til den store innsatsen innenfor sektor­budsjettene for samferdsel og høyere utdanning eller i regi av kommune­sektoren. En spesiell innsats kan imidlertid stimulere til samarbeid og gi grunnlag for nye løsninger eller større utviklingsprosjekt som ikke oppstår av enkelttiltak alene, eller som ligger i gråsonen mellom flere aktører.

Tiltakene finansieres i hovedsak av fylkeskommuner og kommuner med desentraliserte midler over kap. 551, post 60. Noe finansieres også av Kommunal- og regionaldepartementet ved midler over kap. 551, post 72. I tillegg brukes midler over kap. 551, post 61, også på tiltak som hører under dette hovedmålet, jf. egen rapportering for 2006 i postomtalen.

Arbeidsmål 2.1 Kompetanse: Styrke grunnlaget for kompetanseheving for befolkningen og i samfunns- og arbeidslivet. Innsatsen tilpasses regionale utfordringer

Andelen av befolkningen med høyere utdanning er lavere i periferiområder enn i mer sentrale strøk, selv om en relativt spredt lokalisering av utdanningsinstitusjoner i Norge har virket positiv for tilførsel av kompetanse til offentlig og privat virksomhet i ulike deler av landet. Kompetanseutvikling er viktig både for den enkelte og for arbeidslivet i offentlig og privat sektor. Samtidig har også arbeidslivet og enkeltpersoner behov for utvikling av annen kompetanse enn formalkompetanse. Midler fra kap. 551, post 60 kan derfor benyttes av fylkeskommunene i utviklingen av kompetansetiltak utenfor større byområder tilpasset lokale behov. Bevilgningen skal imidlertid ikke brukes til løpende drift av etablerte utdanningstilbud.

Tiltak for direkte bedriftsrettet kompetanseutvikling blir drøftet under arbeidsmål 1.2 og 1.3.

Arbeidsmål 2.2 Infrastruktur: Styrke fysisk infrastruktur og redusere avstandsulemper i områder med få innbyggere og små markeder, og/eller i områder som har fått økt arbeidsgiveravgift

I områder med få innbyggere og små markeder kan det være vanskelig å få finansiert lokale infrastrukturtiltak gjennom brukerbetaling alene eller gjennom markedet på andre måter. Midler fra kap. 551, post 60 kan derfor bli benyttet til realisering av grunnlagsinvesteringer for næringsutvikling, som vann, avløp, kommunale veier og kaianlegg, til bredbåndsutbygging og til andre lokale infrastrukturtiltak som kan fremme regional utvikling.

Rapport og status 2006

¹ Figuren omfatter kap. 551, post 60, kap. 551, post 64 og kap. 552, post 72 (med unntak av midler bevilget til Interreg på kap. 552, post 72)

Regionalt prioritert innsats

Som det framgår av figuren er det meste av innsatsen under disse arbeidsmålene regionalt prioritert. Departementet ser på dette som en naturlig følge av at fylkeskommuner, regionråd og kommuner selv bør vurdere hvor det er behov for ekstrainnsats for å styrke lokal infrastruktur og grunnlag for kompetanseutvikling.

Samlet ble det regionalt benyttet ca. 46 mill. kr på kompetansehevingstiltak i 2006. Den regionalt prioriterte innsatsen på lokal infrastruktur og næringsarealer utgjorde ca. 71 mill. kr i 2006. Ca. 4,5 mill. kr ble brukt til bredbåndstiltak.

Nasjonalt prioritert innsats

Nasjonalt ble det benyttet ca. 5 mill. kr i 2006 til 4 pilotprosjekter under småsamfunnssatsingen knyttet til disse arbeidsmålene. Piloter som fikk støtte i 2006 var nettverks- og kompetansebygging i Fjellregionen Hedemark, Pluss Småsamfunn i regi av Sjøsamisk senter i Nordland, Føreropplæring i distriktene og prosjekt for bredbåndsinvesteringer i små grender i Numedal i Buskerud.

Se for øvrig samlet oversikt i vedlegg 4 over pilotprosjekt for 2006 og første halvdel av 2007.

Endringer fra 2006 til 2007

I 2007 var det en spesielt stor nasjonal ekstrainnsats for bredbåndsutbygging over programkategori 13.50, kap. 551, post 61, jf. Revidert nasjonalbudsjett våren 2007. Se omtale og rapportering for 2006-2007 under kap. 551, post 61.

Strategier og tiltak 2008

De regionale prioriteringene i regi av fylkeskommunene, ut fra regionale mål og strategier, er sentrale under dette arbeidsmålet. Departementet vil for øvrig gi støtte til piloter og gode lokale eksempler på lokalsamfunnsutvikling under dette arbeidsmålet gjennom småsamfunnssatsingen også i 2008.

Hovedmål 3 Attraktivitet: Utvikle attraktive regioner og sentra for befolkning og næringsliv, geografisk differensiert og i hovedsak innenfor det distriktspolitiske virkeområdet

Alle steder må kunne tilby lokalbefolkningen tjenester av høy kvalitet, gode møteplasser, estetiske omgivelser og godt bomiljø. Attraktiviteten til mindre steder må utvikles også utover det å styrke arbeidsmarkedet, ikke minst overfor kvinner og unge i etableringsfasen. Innsatsen over programkategori 13.50 under dette hovedmålet skal bidra til å gjøre små byer og tettsteder mer attraktive for bosetting og for lokalisering av bedrifter, både gjennom utvikling av lokalt tjenestetilbud og stedsutvikling.

Midlene over programkategori 13.50 til disse formålene skal ikke erstatte eksisterende sektoransvar, og er relativt begrenset sett i forhold til den store innsatsen i regi av kommunesektoren. En spesiell innsats kan imidlertid stimulere til samarbeid og gi grunnlag for nye løsninger eller større utviklingsprosjekt som ikke oppstår av enkelttiltak alene, eller som ligger i gråsonen mellom flere aktører. Departementet legger vekt på at bruken av midlene blir anvendt i sammenheng med innsats fra andre sektorer slik at effekten samlet sett blir høyest mulig.

Tiltakene finansieres av fylkeskommuner og kommuner med desentraliserte midler over kap. 551, post 60 og av Kommunal- og regionaldepartementet ved midler over kap. 551, post 72. I tillegg brukes midler over kap. 551, post 61 også på tiltak som bl.a. hører under dette hovedmålet, jf. egen rapportering for 2006 i postomtalen.

Arbeidsmål 3.1 Tjenester: God tilgang på grunnleggende lokale tjenester til befolkningen i områder med få innbyggere og små markeder

God tilgang på lokale offentlige og private tjenester er helt sentralt for at folk skal ha reell frihet til å bosette seg der de ønsker. Tiltak under dette arbeidsmålet er i all hovedsak rettet inn mot å opprettholde et godt tilbud av dagligvarebutikker i områder med små markeder, og støtte utvalgte utviklingsprosjekter for å bedre andre typer offentlig eller privat tjenestetilbud i utsatte områder.

Arbeidsmål 3.2 Stedsutvikling: Gjøre mindre sentra og små og mellomstore byer mer attraktive og aktuelle som bosted og som lokaliseringssted for bedrifter

Det er en særlig utfordring for småsamfunn, bygdesenter og småbyer å være attraktive for tilflytting og for lokalisering av virksomheter. Erfaringer viser at en positiv lokal utvikling er avhengig av bevisste satsinger som tar utgangspunkt i stedets sterkeste sider, som styrker den lokale samhørighet og identitet til stedet og som bidrar til å gi stedet en unik profil. Tiltakene omfatter utviklingsprosjekter på mindre steder knyttet til opprusting av kommunesentra og møtesteder for befolkningen, utvikling av kultur- og fritidstilbud og profilering av områder og steder overfor utflyttet ungdom, potensielle tilflyttere samt turister. For å motvirke utviklingen mot en skjev geografisk alders- og kjønnsfordeling er det viktig med spesielt fokus på unge i etableringsfasen og kvinner.

Rapport og status 2006

¹  Figuren omfatter kap. 551, post .60, kap. 551, post 64 og kap. 552, post 72 (med unntak av midler bevilget til Interreg på kap. 552, post 72)

Regionalt prioritert innsats

Hoveddelen av innsatsen under disse arbeidsmålene er knyttet til regionalt prioritert innsats. Departementet ser på dette som en naturlig følge av at fylkeskommuner, regionråd og kommuner selv bør vurdere hvor det er behov for ekstrainnsatsen for å styrke lokal tjenesteproduksjon, stedsutvikling og profilering av områder for tilflytting.

Samlet utgjorde den regionale innsatsen i 2006 for utvikling av tjenester og mobilisering ca. 52 mill. kr, og for stedsutvikling og profilering ca. 107 mill. kr.

Nasjonalt prioritert innsats

Hoveddelen av den nasjonalt prioriterte innsatsen i 2006 under arbeidsmål 3.1 for bedre lokale tjenester ble benyttet til kompetansetiltak rettet mot butikkdrivere (MERKUR-programmet, 7 mill. kr) og utviklingsstøtte til de mest marginale utkantbutikkene (5 mill. kr). En stor del av midlene knyttet til MERKUR framstår som ufordelt i figur 3.8 på grunn av arbeidsformen, men alle butikkene som nyter godt av MERKUR-programmet er utkantbutikker.

Nasjonalt prioritert innsats under arbeidsmål 3.2 i 2006 er knyttet til 8 pilotprosjekter som fikk støtte fra departementet under småsamfunnssatsingen. Alle tiltakene handler om mobilisering i lokalsamfunn. Eksempler er Moderne boløsninger på bygda i regi av Blilyst, Sør-Trøndelag, Bluesbygda Skånevik i Etne i Hordaland og Ungdommens framtidsverksted i Gamvik i Finnmark. I de fleste tilfellene er det en samfinansiering med regionale og/eller lokale midler. Se forøvrig vedlegg 4 for samlet oversikt over pilotprosjektene i 2006 og første del av 2007.

Departementet ga i 2006 også støtte til fem stedsutviklingsprosjekter som piloter i det nye programmet for attraktive steder i samarbeid med Husbanken, jf. omtalen av BLEST under.

Endringer fra 2006 til 2007

Attraktive steder, prosjekt med Husbanken: I 2006 ba departementet Husbanken om å etablere et program for stedsutvikling (BLEST - Bolyst og engasjement i småbyer og tettsteder). Formålet med programmet er å gjøre småbyer og tettsteder mer attraktive og aktuelle som bosted og som lokaliseringssted for bedrifter. Programmet skal bygge på de erfaringer som tidligere er gjort, bl.a. gjennom Miljøverndepartementets program «Miljøvennlige og attraktive tettsteder» - også omtalt som Tettstedsprogrammet. Programmet skal gå over til sammen fire år, fra 2006 til 2009. Innenfor programmet vil det settes i gang konkrete langsiktige stedsutviklingsprosjekter i samarbeid med kommuner og fylkeskommuner i tillegg til enkelte mer fokuserte signalprosjekter. Gode prosesser, kompetanseheving og kompetanseoverføring, og lokal og regional forankring utgjør sentrale elementer i satsingen.

Husbanken plukket ut fem stedsutviklingsprosjekter i 2006. I hvert enkelt prosjekt fokuseres det på hva som er stedsspesifikt og som kan tilpasses hvert enkelt prosjekt. I tillegg rettes det fokus på kunnskap og forskningsresultater som er overførbare til andre steder. Metoder for brukermedvirkning skal utvikles for å gi kunnskap om hvordan planarbeidet og selve gjennomføring i kommuner kan løses på best mulig måte. Prosjektene som er valgt ligger i kommunene Iveland, Farsund, Suldal og Leirfjord samt et fellesprosjekt i Kristiansund, Åndalsnes, Steinkjer og Namsos.

I 2007 er det foreløpig gitt støtte til tre signalprosjekter i Voss, Løten og Rennnebu kommuner. Se vedlegg 4 for samlet oversikt over prosjekter under BLEST-programmet for 2006 og første del av 2007.

Strategier og tiltak 2008

Den regionale innsatsen er dominerende under dette arbeidsmålet.

Kommunal- og regionaldepartementet vil styrke programmet for stedsutvikling under Husbanken. Departementet vil fortsette å støtte opp om utkantbutikker gjennom bl.a. MERKUR-programmet, og vil også støtte opp om utsatte bokhandlere gjennom et eget program som skal gå i 2007 og 2008.

Departementet vil også i 2008 støtte piloter og gode eksempler på lokalsamfunnsutvikling under småsamfunnssatsingen. Bygdeforskning har fått i oppdrag å legge til rette for erfaringsoverføring og kunnskapsdeling fra igangsatte utviklingsprosjekter gjennom en følgeevaluering, og det skal settes i gang egne nettverks- og kompetanseutviklingstiltak. Helhetlig planlegging og involverende prosesser står sentralt.

Tverrgående satsinger

Kommunal- og regionaldepartementet har flere satsinger som berører flere av arbeidsmålene samtidig. Disse omtales her som tverrgående satsinger. Satsingene skal supplere og støtte opp under lokal og regional innsats på politisk prioriterte tema eller i geografiske områder, bidra til bedre utnyttelse av eksisterende virkemidler eller fremme internasjonalt regionalpolitisk samarbeid.

Småsamfunnssatsing

Kommunal- og regionaldepartementet har i 2006 og 2007 gjennomført en særskilt småsamfunnssatsing for de mest utsatte områdene i landet. Denne satsingen vil bli videreført i 2008. «Småsamfunn» kjennetegnes av lange avstander til regionale sentra, en sårbar næringsstruktur og vedvarende nedgang i folketallet. Utfordringene er svært sammensatte.

I 2006 ble det bevilget totalt 23,4 mill. kr til småsamfunnssatsingen over kap. 552, post 72. Midlene ble benyttet til innsats for utkantbutikker (MERKUR m.m.) og til 17 pilotprosjekter. Pilotprosjektene er fordelt på temaene næringsutvikling, attraktive steder og tjenestetilbud. Flere av pilotprosjektene har utvikling av kyst- og fjellområder/steder som tema. Disse pilotene gjennomføres i samarbeid med flere departementer. I 2007 er det satt av til sammen 50 mill. kr til småsamfunns­satsingen over kap. 552, post 72. En oversikt over pilotprosjektene finnes i vedlegg 4.

Fylkeskommunen har i samarbeid med kommunene ansvar for å spille inn forslag til utviklings- og pilotprosjekter til departementet, samt å følge opp de igangsatte prosjektene. Dette gir fylkeskommunen stor innflytelse over innretningen av småsamfunnssatsingen i eget fylke og skal sikre god koordinering med eksisterende tiltak i fylket. Det er sentralt å oppnå læring og overføring av kunnskap mellom ulike småsamfunn, og departementet har ansvar for dette.

Innsats i 2008

Kommunal- og regionaldepartementet legger opp til å gi støtte til utviklings- og pilotprosjekter i småsamfunnssatsingen også i 2008. Departementet legger opp til å videreføre MERKUR-programmet og utviklingsstøtten til utkantbutikker i 2008, og til å støtte opp om utsatte bokhandlere gjennom et eget program som går i 2007 og 2008.

Kultur og næring

Kommunal- og regionaldepartementet har i 2006 og 2007 gjennomført en særskilt innsats for å fremme kulturbasert næringsutvikling utenfor de store byene. Denne satsingen vil bli videreført i 2008. Flere nasjonale og internasjonale utredninger peker på kulturnæringenes verdiskapings­potensial. Disse næringene er ofte forankret lokalt og spiller også en viktig rolle for å utvikle attraktive steder for innbyggere og som lokaliseringssted for bedrifter.

Departementet legger vekt på kobling til småsamfunnssatsingen, hvor kultur brukes som en innsatsfaktor for å styrke lokal identitet. Satsingen er en del av handlingsplanen for kulturbasert næringsutvikling som ble lagt fram av regjeringen i juni 2007.

Over budsjettet til Kommunal- og regionaldepartementet ble det satt av 8 mill. kr til kulturbasert næringsutvikling i 2006. Satsingen ble økt til 15,7 mill. kr i 2007. I både 2006 og 2007 er midlene blitt benyttet til programmer og pilotprosjekter i regi av virkemiddelaktørene under hovedmål 1 «Verdiskaping», og hovedmål 3 «Attraktive steder», samordnet med småsamfunnssatsingen. Gjennom FRAM-programmet styrker Innovasjon Norge forretningsforståelsen i kultur og kulturbaserte næringer. Norges forskningsråd stimulerer økt samarbeid og nettverksbygging i kultur og kulturbaserte næringer gjennom VRI-programmet. Gjennom pilotprosjektet Nasjonalt Kulturinkubatornettverk (KIBIN) skal SIVA styrke kunnskap om inkubatorvirksomhet for kultur og kulturbaserte næringer. Forum for Kultur og Næringsliv er også tildelt kr 750 000 for å stimulere samarbeidet mellom kulturaktører og næringsliv. I tillegg ble flere spesielle lokale prosjekter med unge som prioritert målgruppe støttet etter innspill fra fylkeskommunene. En oversikt over prosjektene finnes i vedlegg 4.

Innsats i 2008

Departementet viderefører og øker satsinger i regi av virkemiddelaktørene for å styrke innsatsen for verdiskaping innenfor kulturbaserte næringer der unge er en viktig målgruppe. Det legges opp til en videreføring av innsatsen knyttet til kulturbasert stedsutvikling med unge som prioritert målgruppe. Dette vil skje i samarbeid med bl.a. fylkeskommunene.

Nordområdene og Nord-Norge

Økt aktivitet på land er en sentral del av regjeringens Nordområdestrategi. Kommunal- og regionaldepartementet vil bidra til å understøtte denne utviklingen, for å utnytte muligheter og styrke innovasjonsevnen i landsdelen. Særlig gjelder dette økte ringvirkninger av petroleumsaktivitetene i nordområdene og utvikling av mulighetene innenfor andre viktige næringer hvor Nord-Norge har særlige fortrinn, som reiseliv og fiske/havbruk.

Departementet har i 2007 samarbeidet med de tre nordligste fylkeskom­munene, næringsliv, virkemiddelapparatet og FoU-aktører i landsdelen om en gjennomgang av den innovasjonsrettede innsatsen under programkategori 13.50 i Nord-Norge. Arbeidet er en oppfølging av rapporten fra Innovasjonsløft Nord (2006). Det er foreslått både strategiske og konkrete tiltak som kan målrette og spisse innovasjonsarbeidet:

• regionale innovasjonsstrategier må danne grunnlag for regionalt differensierte virkemidler for ulike næringer og ulike målgrupper

• klargjøring av roller mellom lokalt, regionalt og nasjonalt nivå

• økt fokus på arbeidsformer og arbeidsmåter, som samarbeid, nettverksbygging og læring mellom bedrifter, FoU-aktører, offentlige myndigheter og virkemiddelaktører

• økt fokus på bruker- og markedsdrevne innovasjoner

• tilføring av kapital og utviklingsstøtte til vekstbedrifter

• styrket kultur for entreprenørskap og økt etableringsrate for unge, kvinner og akademikere

Hoveddelen av virkemidlene som brukes i Nord-Norge over programkategori 13.50 er desentralisert til fylkeskommunene over kap. 551, post 60. I tillegg kommer flere tiltak under nasjonale programmer og satsinger over kap. 552, post 72. Eksempler på dette er etablering av Norwegian Centres of Expertise (NCE) innen havbruk i Nordland, oppstart av industriinkubatorer for bl.a. å styrke landsdelens leverandørindustri knyttet til olje og gass, støtte til Ungt Entreprenørskap og en rekke småsamfunnspiloter.

Kommunal- og regionaldepartementet har i 2007 også bidratt med annen innsats spesielt rettet mot Nord-Norge:

• Bidrag til drift av Barentssekretariatet i Kirkenes, som står sentralt i regjeringens Nordområdestrategi.

• En kartlegging av eksisterende ringvirkningsstudier på land av større olje- og gassutbygginger. Denne kartleggingen vil bli fulgt opp med konkrete utredningsprosjekter knyttet til utviklingen i Barentshavet og Nord-Norge.

• Støtte til prosjektet «Nordlige maritime korridor» (NMK), gjennom et eget underprogram med fokus på olje og gass i nordområdene innenfor sjøtransport og sikkerhet. I særlig grad har man lykkes med nettverksbygging mot Russland. Norge har en sterk posisjon i prosjektet ettersom alle fylkene fra Vest-Agder til Finnmark deltar.

• Samarbeid med Olje- og energidepartementet om en gjennomgang av veilederen til konsekvensutredningsdelen ved plan for utbygging og drift av petroleumsforekomst (PUD) og plan for anlegg og drift (PAD).

Kunnskapsinstitusjonene i Nord-Norge er sentrale i forhold til fremtidig verdiskaping og bosetting i landsdelen. Dette er også sterkt vektlagt i virkemiddelgjennomgangen som er omtalt over. Videreutvikling av forsknings- og kunnskapsmiljøene i Nord-Norge er en viktig del av en helhetlig industriell og kompetansemessig utvikling rettet mot muligheter og fortrinn i Nord-Norge. Det gjelder både behovet i eksisterende næringsliv for kompetanse og utdanning, og i forhold til å utvikle nye næringsmuligheter knyttet til teknologiske og miljømessige utfordringer i arktiske strøk.

Innsats i 2008

Departementet vil videreføre støtten til Barentssekretariatet og Nordlige maritime korridor. Departementet vil også samarbeide med fylkeskommunene og regionale aktører om oppfølging av anbefalingene fra den særskilte virkemiddelgjennomgangen av den innovasjonsrettede innsatsen i Nord-Norge, både i forhold til de desentraliserte virkemidlene og nasjonale program. Innsatsen skal bidra til:

• utvikling av regionale næringsklynger med stort innovasjonsfokus, industriinkubatorer knyttet til utvikling av underleverandørindustrien innenfor olje og gass samt tiltak for å utvikle reiselivsnæringen i Nord-Norge. Det er bl.a. aktuelt å bidra til etablering av et regionalt innovasjonsforum mellom de tre nordligste fylkene. Et slikt forum vil kunne bidra til å utvikle felles strategiske og konkrete grep om reiselivssatsingen i nord, som f.eks. etablering av et felles nordnorsk reiselivsselskap. Satsing på reiseliv vil også ses i sammenheng med regjeringens reiselivsstrategi som lanseres i 2007/2008.

• utvikling av nye kunnskapsintensive næringer og bedrifter knyttet til regionens særlige fortrinn

• styrking av kultur for entreprenørskap og av etableringsraten for unge, kvinner og akademikere

• kompetanseutviklingstiltak rettet mot lokale bedrifter i olje- og gassnæringen og reiselivsnæringen i nord

Deltakelse i EUs territorielle samarbeid (tidligere Interreg)

Regionalpolitikk er et område hvor det internasjonale elementet er sentralt. Mange regioner i ulike deler av Europa står overfor samme typer utfordringer. Samarbeid på tvers av landegrensene om regionalpolitiske utfordringer kan gi nyttig læring, kompetanseutvikling, erfaringsutveksling, og nettverksbygging. Det europeiske territorielle samarbeidet (tidligere Interreg) er blitt et eget målprogram under EUs strukturfond for programperioden 2007–2013. Deltakelsen skal bidra til regional utvikling i Norge og en balansert utvikling av det europeiske kontinent og våre nærområder gjennom samarbeid over landegrenser. Samarbeidet skal også bidra til å fremme en mer helhetlig, koordinert og aktiv norsk europapolitikk for å påvirke politikkutformingen i EU på områder som berører Norge direkte.

Med bakgrunn i erfaringene og evalueringer fra mer enn ti års deltakelse i Interreg mener Kommunal- og regionaldepartementet at deltakelse i Interreg gir viktige bidrag til regional og nasjonal utvikling. Interreg har økt fylkeskommunenes grenseregionale samarbeid og bidratt til økt internasjonalt engasjement lokalt og regionalt. Regjeringen legger til grunn at Norge skal delta som en likeverdig aktør i den nye programperioden, at regionale og lokale aktører skal være sterkt delaktige i utformingen og oppfølgingen av programmene, og samtidig arbeide aktivt for mer strategiske prosjekter av regional og nasjonal betydning. En forutsetning for å delta er at medvirkningen fra norsk side finansieres fullt ut av statlige og regionale midler. Den statlige andelen over hele programperioden 2007–2013 vil bli rundt 730 mill. kr, under forutsetning av Stortingets årlige bevilgninger. Det er lagt opp til at tilsvarende sum må finansieres regionalt. De programmene som Norge deltar i har som mål å fremme:

• næringsutvikling og innovasjon

• bærekraftig utvikling

• tilgjengelighet

• regional utvikling

Norge vil i perioden delta i 4 grenseregionale program; Sverige-Norge, Botnia-Atlantica, Nordkalotten og Kattegat-Skagerak. Kattegat-Skagerak er et nytt program fra 2007. Norge vil delta i 3 transnasjonale program; Østersjøen, Nordsjøen og Nordlige Periferi, og i de interregionale programmene (Interreg IVC). Det grenseregionale programmet med Russland vil bli videreført innenfor rammene av EUs partnerskapsprogram for samarbeid ved yttergrensene (ENPI).

Evalueringer er et sentralt element i oppfølgingen av Interreg-programmene, i tillegg til årsrapporter. Evalueringer skjer tre ganger i løpet av en programperiode.

Innsats i 2008

Bevilgningen for 2008 er i tråd med planlagt budsjett for inneværende programperiode 2007-2013. Departementet vil aktivt følge opp Interreg-programmene gjennom deltakelse i styringsorganer, informasjonstiltak og arbeid for å få fram gode prosjekter som bidrar til konkrete resultater.

Bolystrådet

Bolystrådet ble opprettet våren 2006. Rådet besto av 14 unge mennesker i utdannings- og etableringsfasen som skulle drøfte hva som er viktig for å få til en utvikling i distriktene som gjør det attraktivt for unge å bosette seg der i framtida. Alle politikkområder som er viktig for unge har vært tema i rådet. Eksempler er kultur og velferdsspørsmål, miljø og natur, utdanning, arbeidsplasser, næringsutvikling, nyskaping og infrastruktur. Bolystrådet har bl.a. kommet med følgende innspill og forslag til tiltak:

• forslag om å sette i gang en image-kampanje som skal synliggjøre mulighetene i distriktene, samt stimulere til at flere unge flytter til og blir boende i distriktene

• innspill på ulike departementers ansvarsområder, særlig knyttet til fiskeripolitikk, samferdselspolitikk og næringspolitikk

• forslag om å løfte tiltaket Ung Tiltakslyst fra Nord-Trøndelag opp på nasjonalt nivå

Innsats i 2008

Bolystrådet har sluttført sitt arbeid i løpet av 2007 i tråd med forutsetningene ved starten av arbeidet. Kommunal- og regionaldepartementet vil i 2008 bl.a. følge opp Bolystrådets forslag om en omdømmekampanje.

Statlig ekstrainnsats i omstillingsområder

Fylkeskommunene har hovedansvaret for omstillingsarbeidet i eget fylke ved at midler til omstilling er desentralisert over kap. 551, post 60. I tillegg har Innovasjon Norge rollen som rådgiver, pådriver og kvalitetssikrer i forhold til omstillingsarbeidet i fylkene. Med ujevne mellomrom oppstår det imidlertid situasjoner hvor omfanget av endringene som utløser omstillingsbehovet gjør at virkemiddelapparatet, fylkeskommunene og kommunene gjennom sine ordinære budsjetter ikke har ressurser til å bistå i tilstrekkelig grad. I slike situasjoner kan det være nødvendig med en ekstrainnsats fra staten. Det forutsettes at de ordinære virkemidler nyttes fullt ut slik at den statlige ekstrainnsatsen kan gi maksimal effekt. Regjeringen fastla i 2006 egne kriterier for når slik statlig ekstrainnsats kan være aktuell, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Kommunal- og regionaldepartementet.

I revidert nasjonalbudsjett for 2007 (jf. St.prp. nr. 69 (2006-2007)) ble det bevilget 25 mill. kr hhv. til Vanylven kommune i Møre og Romsdal og til Meråker kommune i Nord-Trøndelag i forbindelse med omstillingsarbeidet i kommunene.

Prioriterte målgrupper – kvinner, innvandrere og unge

Kvinner og unge er særlig viktige målgrupper for å bevare bosettingen i distriktene og bidra til økt verdiskaping i alle deler av landet. Innvandrere utgjør en stor andel av befolkningsveksten i Norge og kan utgjøre en stor ressurs i alle deler av landet i forhold til bosettings- og næringsutviklingsmålet. Kommunal- og regionaldepartementet vil se nærmere på innvandrere som målgruppe i 2008.

Bedre muligheter for entreprenørskap blant kvinner og unge vil legge til rette for å skape egne lønnsomme arbeidsplasser nær hjemstedet. Dette styrker det lokale arbeidsmarkedet og næringsmiljøet. Entreprenørskap gir også anledning til personlig utvikling og kan gi større fleksibilitet knyttet til valg av arbeid, arbeids- og bosted og arbeidstider.

I dag er kvinner underrepresentert som mottakere og deltakere i bruken av de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene over budsjettet til Kommunal- og regionaldepartementet. Departementet har gitt midler til ulike tiltak i regi av de nasjonale virkemiddelaktørene for å endre på dette forholdet. Det er opprettet egne tilbud rettet mot kvinner, både etablerere, ledere og eiere. Eksempler på dette er GRO-programmet, satsing på kvinner i næringshagene, styrelederkurs m.m. Departementet legger vekt på å øke andelen kvinner i alle programmer med lav kvinneandel. Departementet har som mål at innen 2013 skal 40 pst. av de næringsrettede midlene treffe kvinner.

Departementet legger vekt på at forholdene blir lagt godt til rette for unge etablerere opp til 35 år. Evalueringer viser at unge etablerere har særlige behov, som f.eks. strategisk veiledning. Dette skyldes bl.a. mangel på arbeidserfaring og lite tilgang på kapital. Departementet bidrar med ulike tiltak rettet mot unges barrierer for bedriftsetableringer gjennom Innovasjon Norge og Ungt Entreprenørskap (UE), jf. også regjeringens strategi for entreprenørskap i utdanningen.

Kultur og kulturbasert næringsliv er ofte attraktivt for unge mennesker, og bedriftene er gjennomgående svært innovative. Gjennom innsatsen for å fremme kulturbasert næringsutvikling har Kommunal- og regionaldepartementet lagt til rette for at unge mennesker kan utvikle sine ideer, og for at flere steder i distrikts-Norge blir mer attraktive for unge.

Under regjeringens småsamfunnssatsing støtter Kommunal- og regionaldepartementet flere pilotprosjekter rettet mot å gjøre småsteder attraktive for ungdom. Prosjektene er rettet mot å få utflyttet ungdom tilbake igjen etter endt utdanning, gjøre unge i etableringsfasen kjent med lokalt arbeids- og næringsliv, gjøre kultur- og fritidstilbudet mer attraktivt, legge til rette for entreprenørskap, gjøre føreropplæring mer tilgjengelig i distriktene og utvikle nettsteder for ungdom.

Også innenfor en rekke andre satsingsområder under departementets budsjettområde er det fokus på målgruppene kvinner og unge. Bolystrådet har gitt Kommunal- og regionaldepartementet viktige innspill i forhold til hva som skal til for å gjøre distriktene attraktive for unge. Fylkeskommunene arbeider aktivt med ulike regionale utfordringer og har tiltak rettet mot målgruppen. I flere Interreg-programmer er kvinner gjennomgående målgruppe.

Innsats i 2008

Departementet vil fortsette arbeidet for kvinner og unge på flere måter, gjennom bl.a.:

• satsing på kvinner i VRI-programmet (virkemidler for regional innovasjon) under Norges forsk­ningsråd

• videreføre satsing på kvinner i Næringshageprogrammet under SIVA

• starte opp satsing på kvinner i Inkubatorprogrammet under SIVA

• øke andelen kvinnelige mottakere av inkubatorstipendet, og andelen kvinnelige deltakere i programmene Unge i Fokus og FRAM, forvaltet av Innovasjon Norge etter fastsatte måltall for 2008

• fastsette måltall innenfor øvrige innovasjons- og bedriftsrettede programmer i samarbeid med virkemiddelaktørene med virkning fra 2009

• oppfordre fylkeskommunene til i større grad å prioritere kvinner og unge innenfor de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene, både gjennom spesielle tiltak og ved å fastsette måltall for de bedriftsrettede virkemidlene

• prøve ut ulike metoder for å øke unge etablereres strategiske bedriftskompetanse, f.eks. gjennom mentorordninger

• videreføre innsatsen for å fremme kulturbasert næringsutvikling blant unge og støtte småsamfunnspiloter som treffer unge

Oppfølging av hovedstadsmeldingen

Regjeringen har lagt fram St.meld. nr. 34 (2006-2007) Åpen, trygg og skapende hovedstadsregion (Hovedstadsmeldingen). Den gir en bred, tverrsektoriell gjennomgang av regjeringens mål og viser hvordan regjeringens politikk vil spille en vesentlig rolle for utviklingen av hovedstaden og Osloregionen. Utviklingen av hovedstadspolitikk er en viktig del av regjeringens differensierte regionalpolitikk. Regjeringen har både fokus på hovedstadsregionens økonomiske og kulturelle utviklingsmuligheter, og på utvikling av trygghet og utjevning av sosial ulikhet. Integrering av innvandrere i Oslo er en oppgave som er viktig for hele landet. Regjeringens tiltak inngår i budsjettene under flere departementer. Det satses på en områderettet politikk, og innsats i Groruddalen og i Søndre Nordstrand prioriteres. Regjeringen understreker at de regionale styringsutfordringene i Osloregionen må løses og ønsker å videreføre samarbeidet om hovedstadspolitikken med kommuner og fylkeskommuner i Osloregionen.

Budsjettforslaget på programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

Utgifter under programkategori 13.50 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.50 fordelt på kapitler

Midlene som bevilges på postene under programkategori 13.50 skal bidra til å følge opp St.meld. nr. 21 (2005-2006) Med hjarte for heile landet - Om distrikts og regionalpolitikken, med en særlig vekt på utvikling av næringsliv og arbeidsplasser i det distriktspolitiske virkeområdet. Midlene finansierer aktiviteter under alle de tre operative målene for de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene:

• verdiskaping: økt tilvekst, sysselsetting og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv gjennom næringsutvikling, innovasjon og entreprenørskap

• rammebetingelser: gode lokale og regionale rammebetingelser for næringsliv og befolkning

• attraktivitet: utvikle attraktive regioner og sentra for befolkning og næringsliv

Innsatsen innenfor målene skal være geografisk differensiert og i hovedsak innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. De ulike målene og innsatsen i 2006 er nærmere omtalt under målomtalen.

Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping

(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 2006	Saldert2 budsjett 2007	Forslag 2008
60	Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling1	1 054 555	1 151 980	1 231 850
61	Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift , kan overføres	1 255 292	755 000	663 750
64	Utviklingsmidler til Oppland fylkeskommune	80 413	81 499	67 129
70	Transportstøtte , kan overføres, kan nyttes under post 61	150 000	375 000
	Sum kap. 551	2 540 260	2 363 479	1 962 729

¹  Endringer som ikke framgår av tabellen: Da Stortinget vedtok St.prp. nr. 69 (2006-2007) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2007 ble bevilgningen på post 60 økt med 50 mill. kr.

² I forhold til saldert budsjett 2007 er 2,08 mill. kr omdisponert fra kap 551, post 60 til kap. 551, post 64, i tråd med fullmakt til omdisponering, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007).

Post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling

Mål

Midlene skal bidra til å realisere nasjonale og fylkeskommunale mål for regional utvikling, tilpasset regionale forutsetninger. Regjeringen er opptatt av at særlig hensynet til kvinner og unge inkluderes i utviklingsarbeidet.

Forvaltning og aktørenes rolle

Midlene over denne posten blir i sin helhet desentralisert til fylkeskommunene. Fylkeskommunene forvalter virkemidlene i forpliktende partnerskap med næringslivet, virkemiddelaktører, private organisasjoner, utdanningsinstitusjoner, kommuner m.fl.

Midlene til fylkeskommunene blir gitt som tilskudd uten tilbakebetaling. Fylkeskommunene får fullmakt til å fastsette i hvilket år tilsagnet skal gis, hvor lenge tilsagnet skal gjelde, til å behandle søknader om forlengelse av tilsagn og til å bevilge og omdisponere ubenyttede midler til nye tiltak i tråd med de målene Stortinget har satt for bevilgningen.

Det operative ansvaret for midlene kan legges til fylkeskommunene, kommunene eller virkemiddelapparatet (Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd). For en nærmere omtale av virkemiddelapparatets rolle se kap. 552, post 72. Det skal være et klart skille mellom det strategiske og det operative ansvaret for bruken av direkte bedriftsrettet støtte. Direkte bedriftsrettede virkemidler skal, med unntak for kommunale og regionale næringsfond, tildeles av Innovasjon Norge. Samarbeidet mellom fylkeskommunen og Innovasjon Norge blir regulert gjennom avtaler.

Kvinner og ungdom er prioriterte målgrupper i distrikts- og regionalpolitikken. Fylkeskommunene vil oppfordres til i større grad å prioritere kvinner og ungdom i forvaltningen av de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene. Fylkeskommunene vil oppfordres spesielt til å sette måltall for kvinneandel innenfor forvaltningen av de bedriftsrettede virkemidlene.

Kommunal- og regionaldepartementet forventer at fylkeskommunene fortsetter arbeidet med å videreutvikle partnerskapet, slik at representanter for næringslivet, FoU-, universitets- og høyskolemiljø, ulike virkemiddelaktører, kommunene og frivillige organisasjoner kan samarbeide om bruken av virkemidlene. Fylkesrapportene for 2006 viser at partnerskapsarbeid er en integrert arbeidsform i alle fylkeskommunene, jf. vedlegg 2. Tidligere evalueringer har bl.a. pekt på en for svak deltakelse og involvering fra særlig næringslivsaktører i partnerskapsarbeidet. Erfaringer fra arbeidet med de næringsrettede utviklingsmidlene som alternativ til differensiert arbeidsgiveravgift (kap. 551, post 61) har vist at det er mulig å få til et større engasjement og en mer aktiv deltakelse fra næringslivet i slike prosesser. Departementet mener dette er et langsiktig og viktig arbeid og vil følge det opp overfor fylkeskommunene.

Erfaringer fra en gjennomgang av den innovasjonsrettede innsatsen over programkategori 13.50 i Nord-Norge, jf. omtale under tverrgående temaer, viser at det er behov for at fylkene i samarbeid med det regionale partnerskapet og virkemiddelaktørene utformer en mer målrettet og regionalt tilpasset innovasjonspolitikk. Dette er også relevant i flere andre fylker.

Gjennomgangen viser særlig et behov for en sterkere vektlegging av bruker- og markedsdreven innovasjon og bruk av arbeidsmetoder i virkemiddelapparatet som bidrar til læring i bedriftene. Sterkere satsing på entreprenørskap og nettverksorienterte virkemidler, og særlig videreutvikling og samarbeid med forsknings- og utdanningsmiljøene i landsdelen, er pekt på som viktig for styrking av innovasjonsevnen i Nord-Norge.

Tildelingskriterier og avgrensning i bruken av midler

Rammene til fylkene blir fastsatt både etter objektive og skjønnsmessige kriterier.

• Objektive kriterier: Fordelingen av rammen mellom fylkene skjer i hovedsak på grunnlag av folketall innenfor de enkelte sonene av det distriktspolitiske virkeområdet, med vekting av sonene etter distriktspolitisk prioritet. Alle fylkeskommuner er garantert et minstebeløp. I tillegg får alle fylkene tildelt en bunnplanke. Samlet sett gir dette en klar distriktsprofil i fordelingen av midlene. Samtidig har fylker med alle eller flere kommuner utenfor det distriktspolitiske virkeområdet et grunnlag for å utøve sin rolle som regional utviklingsaktør.

• Skjønnsmessige kriterier: En del av midlene blir fordelt skjønnsmessig til fylkene for å møte spesielle omstillingstiltak, for deltakelse i EUs territorielle samarbeid (tidligere Interreg) og for å bidra til at kommunale næringsfond blir tilført midler tilsvarende samme nivå som i 2007. Fylkene gir innspill om omstillingsutfordringer som grunnlag for skjønnstildeling av omstillingsmidler.

Tiltak som støttes over posten skal være i samsvar med nasjonale og fylkeskommunale mål, samt strategier i fylkesplanen og fylkesplanens handlingsprogram. Tiltak og prosjekter som blir støttet av Innovasjon Norge skal i tillegg være i tråd med de overordnede målene for Innovasjon Norge. Fylkeskommunene står i samarbeid med regionale partnerskap fritt til å prioritere ulike typer program og tiltak.

EU-kommisjonen/EFTAs overvåkingsorgan, ESA, har vedtatt nye retningslinjer for regionalstøtte som gjelder f.o.m. 2007 t.o.m. 2013, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Regjeringen har på bakgrunn av dette notifisert et nytt virkeområde for direkte bedriftsrettet støtte som ble godkjent av ESA 19. juli 2006.

Det er utarbeidet felles retningslinjer for bruken av midlene på kap. 551, post 60 og post 61. Virkeområdet og retningslinjene er gjeldende fra 2007 og finnes på Kommunal- og regionaldepartementets internettsider. Retningslinjene er endret bl.a. for å gi fylkeskommunene større frihet til å avgjøre hvilke fysiske investeringer og utviklingstiltak som best medvirker til regional utvikling. Retningslinjene åpner nå for at midler på kap. 551, post 60 og 61 også kan brukes til å finansiere en regional transportstøtteordning. Retningslinjene har også blitt tydeligere når det gjelder muligheten for å bruke maksimal støtteintensitet utenfor sone med maksimal støtteintensitet.

Den geografiske fordelingen av midlene påvirkes i stor grad av Kommunal- og regionaldepartementets fordeling av midler til fylkeskommunene, og kriteriet om at direkte bedriftsrettet støtte bare kan gis innenfor virkeområdet. Fylkeskommunenes prioriteringer kommer i tillegg til dette.

Oppfølging og kontroll

Departementet er opptatt av at fylkene oppnår planlagte resultater. Fra og med 2006 har departementet utviklet felles rapporteringskrav for bruken av de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene på tvers av aktører og poster på statsbudsjettet. Fylkeskommunene skal også, innenfor de nasjonale målene og rapporteringskravene, selv utarbeide et mål- og resultatstyringssystem. Systemet skal innholde indikatorer og resultatkrav som svarer til fylkesplanens mål for regional utvikling. Fylkeskommunene skal årlig utarbeide en rapport over bruken av midlene i forhold til utfordringer, mål og strategier, samt en beskrivelse av viktige aktiviteter og omfanget av partnerskap og samarbeid i det enkelte fylke. Rapporteringen skal også omfatte den delen av bevilgningen som blir forvaltet av andre enn fylkeskommunen. Rapporteringskravene er ikke ment som grunnlag for styring av fylkeskommunens prioriteringer og virkemiddelbruk.

Innovasjon Norge rapporterer gjennom et eget mål- og resultatstyringssystem om bruken av de midlene fylkeskommunene har delegert til dem.

Departementet vil i 2008 og 2009 få gjennomført en evaluering av posten. Hovedformålet er å sikre at Stortinget får informasjon om oppnådde resultater. Evalueringen bør i tillegg bidra til utvikling av dialogen mellom stat og fylkeskommuner om effektiv bruk av midlene på regionalt nivå.

Kommunal- og regionaldepartementet har ansvar for å påse at fylkeskommunene har gode systemer, mens fylkeskommunene har den konkrete kontrollen med tilskuddsmidlene.

Gjennomgang av rapporter fra fylkeskommunene for 2006 viser høy oppmerksomhet omkring internkontroll og kvalitetsutvikling. Fylkeskommunene skal følge retningslinjene for kap. 551, post 60 i forvaltningen av midlene. I tillegg er fylkeskommunene bedt om å oppfordre fylkesrevisjonen i sitt fylke om at revisjonen skjer med utgangspunkt i disse retningslinjene.

Flere fylkeskommuner ber Kommunal- og regionaldepartementet om å ta initiativ til samarbeid mellom fylkeskommunene for videreutvikling av internkontrollsystem. Departementet vil derfor sette internkontroll på dagsorden på en egnet arena sammen med fylkeskommunene.

Rapportering for 2006 og 1. halvår av 2007

For rapportering på bruken av bevilgningene innenfor det geografiske virkeområdet for de distriktspolitiske virkemidlene og etter sentralitet, se målomtalen.

I St.meld. nr. 21 (2005-2006) Hjarte for heile landet, varslet regjeringen at det ved en økning i midlene på posten var aktuelt å gi fylker med flere eller alle kommuner utenfor virkeområdet et bedre grunnlag for å drive regionalt uviklingsarbeid i hele fylket. Dette ble fulgt opp i fordelingen av midlene for 2007. Tabell 3.9 viser Kommunal- og regionaldepartementets fordeling av midlene til fylkeskommunene i perioden 2005-2007.

Tabell 3.9 Fordelingen av bevilgning på kap. 551, post 60 til fylkeskommunene i perioden 2005-2007

(i 1 000 kr)
	2005	2006	20073
Oslo	5 400	5 640	10 500
Akershus	5 400	5 640	16 440
Østfold	16 700	18 300	17 750
Vestfold	5 400	5 640	10 500
Hedmark	68 460	73 450	63 940
Oppland1	53 260	55 020	57 100
Buskerud	17 580	20 010	24 760
Telemark	38 710	43 110	48 830
Aust-Agder	13 670	17 870	27 510
Vest-Agder	12 450	16 390	23 940
Rogaland	18 050	22 370	23 330
Hordaland	50 440	50 560	61 350
Sogn- og Fjordane2	109 820	71 410	70 410
Møre og Romsdal	75 880	86 550	100 190
Sør-Trøndelag	66 820	74 190	71 910
Nord-Trøndelag	78 990	84 340	94 910
Nordland	193 940	210 240	221 190
Troms	120 690	133 970	145 750
Finnmark	110 370	114 880	116 690
Totalt	1 062 030	1 109 580	1 207 000

¹  Opplands andel av kap. 551, post 60 inngår i forsøket «Fritt fram» over kap. 551, post 64, men er tatt med i tabellen for sammenligning. Tallene for Oppland omfatter ikke midler som har andre kilder enn programkategori 13.50. Det betyr at tilskudd til Landbrukets Utviklingsfond (LUF), midler til NAV og midler til friluftstiltak, naturvern, kulturlandskap samt vern og sikring av verneverdige bygninger, ikke er inkludert.

²  Inkludert i summen for Sogn og Fjordane i 2005 er en tilleggsbevilgning på 50 mill. kr til omstilling.

³  I tillegg til midlene i saldert budsjett 2007 ble det i RNB tildelt en ekstraordinær bevilgning til omstillingsarbeidet i Vanylven og Meråker, på 25 mill. kr til hver kommune. Interreg for 2005 og 2006 er ført på sekretariatsfylker, mens tilsvarende midler for 2007 er sjablonmessig fordelt med samme sum på deltakerfylker i de ulike programmene.

Alle fylkene har fått en økning som følge av økningen i bevilgningen på posten fra 2005 til 2007. Fordelingsprofilen mellom fylkene endret seg fra og med budsjettåret 2007. Hovedårsaken var innføringen av et nytt og større virkeområde og en økning av midler til de mest sentrale fylkene. Dette ble varslet i St.meld. nr. 21. I tillegg kommer årlige endringer i skjønnstildeling til omstilling, kommunale næringsfond og Interreg, hvor de største årlige endringene i skjønnstildelingen er knyttet til omstilling.

¹ Fordi fylkeskommunene kan disponere ufordelte midler fra tidligere år eller la deler av bevilgningen være udisponert, vil det fordelte beløpet kunne avvike fra den årlige tildelingen. Tallene for 2003-2006 viser fylkenes endelige årlige fordeling på forvaltere. Tallene for 2007 er planlagt fordeling av rammene, og kan avvike fra det som blir den endelige fordelingen, avhengig av om fylkeskommunen foretar omdisponeringer i løpet av året.

Innovasjon Norge er den største virkemiddelforvalteren over budsjettposten, til tross for en nedgang i bevilgningene fra fylkeskommunene etter budsjettreformen i 2003 (både andel av totalbevilgningen og kronebeløp). Dette indikerer at fylkeskommunene fortsatt prioriterer direkte bedriftsrettet støtte høyt.

Økningen i bevilgningene til kommunale og regionale næringsfond fra 2005 viser at fylkeskommunene har fulgt opp Stortingets føringer om å prioritere disse fondene. Dette ser ut til å ha medført en ytterligere reduksjon i bevilgningen til Innovasjon Norges distriktskontorer.

Fylkeskommunene fikk på grunnlag av skjønnsmessige kriterier tildelt 43,1 mill. kr i 2003 og 2004 til å dekke nasjonale forpliktelser for å delta i programmet Interreg IIIA. I 2005 og 2006 økte denne tildelingen til 58,4 mill. kr. I 2005 ga fylkeskommunene tilsagn for mindre enn dette beløpet, mens i 2006 oversteg bruken den gitte rammen. I 2007 er rammen tildelt fylkeskommunene til EUs territorielle samarbeid (tidligere Interreg) økt ytterligere til 69,13 mill. kr.

Budsjettforslag for 2008

For 2008 foreslår regjeringen en bevilgning på 1 231,85 mill. kr på kap. 551, post 60. Dette er en økning på ca. 79,87 mill. kr fra 2007. I forhold til justert budsjett for 2007 i tråd med omdisponeringsfullmakt er dette en økning på 81,95 mill.kr. I tillegg kommer andelen fra kap. 551, post 60 på 61,65 mill. kr som er overført til kap. 551, post 64 (se egen omtale).

Kommunal- og regionaldepartementet legger vekt på at fylkene utformer en regionalt tilpasset innovasjonspolitikk, slik at virkemidlene kan bidra til å styrke fremveksten av robuste bedrifter med vekstambisjoner.

Bevilgningen på posten inkluderer også 35 mill. kr til ny støtteordning for små nyetablerte vekstbedrifter i det distriktspolitiske virkeområdet (NyVekst). Ordningen forvaltes av Innovasjon Norge. Størrelsen på ordningen vil være avhengig av at fylkeskommunene prioriterer den, men departementet legger vekt på at det nye handlingsrommet tas i bruk. Kommunal- og regionaldepartementet vil i samarbeid med Innovasjon Norge og fylkeskommunene følge opp denne nye ordningen særskilt. Den fylkesvise fordelingen av midlene skjer med utgangspunkt i postens fordelingsnøkkel. I tillegg vil Innovasjon Norge få en tildeling som skal brukes i samfinansiering med de regionale midlene for å sikre at de beste prosjekter i hele virkeområdet kan få støtte, jf. omtale under kap. 551, post 72. Se for øvrig omtale av ordningen under hovedmål 1.3.

Departementet legger vekt på at forslagene fra arbeidet med virkemiddelgjennomgangen i Nord-Norge i 2006-2007 blir fulgt opp av de tre nordligste fylkene i prioriteringene av midlene over kap. 551, post 60. Departementet vil samarbeide videre med fylkene og de nasjonale virkemiddelaktørene i tråd med funnene i gjennomgangen for å bidra til å styrke den innovasjonsrettede innsatsen i Nord-Norge i årene framover, jf. også prioritering av spesielle tiltak i Nord-Norge under kap. 552, post 72.

Post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres

Mål

Midlene skal bidra til å nå de samme strategiske målene som kap. 551, post 60, men med en særlig vekt på utvikling av næringsliv og arbeidsplasser i områder som ikke fikk gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift eller som fikk gjeninnført ordningen med en høyere sats enn før 2004.

Forvaltning og aktørenes rolle

F.o.m. 2007 er det i henhold til St.meld. nr. 21 Hjarte for heile landet lagt opp til en tettere kobling og koordinering mellom disse virkemidlene og de ordinære virkemidlene over kap. 551, post 60, samt at fylkeskommunene i større grad samkjører planprosessene.

Fylkeskommunene forvalter virkemidlene i forpliktende partnerskap med næringslivet, virkemiddelaktører, private organisasjoner, utdanningsinstitusjoner, kommuner m.fl.

Midlene til fylkeskommunen blir gitt som tilskudd uten tilbakebetaling, jf. omtale under kap. 551, post 60.

Arbeidet med midlene viser et sterkt engasjement om forvaltningen av midlene, særlig fra næringslivet. Det er viktig å videreføre disse positive erfaringene. I tillegg til næringslivet er kommunene, FoU- og universitets- og høyskolemiljøer viktige aktører. Det er fylkestinget som skal ta den endelige avgjørelsen om bruken av midlene eller delegere avgjørelsesmyndigheten til andre aktører. Avgjørelsen skal særlig ta utgangspunkt i de utfordringene og behovene næringslivet har gitt uttrykk for i planprosessarbeidet. Ordningen med sentral godkjenning av handlingsplaner fra departementet har opphørt fra og med 2007.

Tildelingskriterier og avgrensning i bruken av midlene

Midlene over kap. 551, post 61 tildeles de berørte fylkeskommunene, se Kommunal- og regionaldepartementets internettsider. Den fylkesvise fordelingen av kompensasjonsmidlene skjer med utgangspunkt i avgiftsøkningen for privat sektor, i det enkelte område som er berørt av endringene i ordningen.

Det er et premiss at ordningen skal være provenynøytral i forhold til situasjonen pr. 31.12.03. Dette prinsippet ligger fast for perioden 2007-2013.

Departementet har utarbeidet felles retningslinjer for bruken av midlene over kap. 551, post 60 og 61 gjeldende fra og med 2007, jf. omtale under kap. 551, post 60.

Midlene skal også nyttes i tråd med statsstøtteregelverket til EU/EØS.

Oppfølging og kontroll

Restmidler fra før 2007 skal være disponert med tilsagn innen utgang 2007. For nærmere omtale av oppfølging og kontroll se kap. 551, post 60.

Rapportering 2006 og 1. halvår 2007

Rammen til næringsrettede utviklingsmidler til nye tiltak i 2006 var på 1,17 mrd. kr. I tillegg ble det overført 158,3 mill. kr. fra kap. 551, post 70 Transportstøtte. Dette utgjorde en totalramme på 1,33 mrd. kr til disposisjon i 2006. Ved årsskiftet i 2006 var det gitt tilsagn for totalt 1,25 mrd. kr.

Bevilgningen for 2007 er på 755 mill. kr. Dette beløpet inkluderer 320 mill. kr til å dekke utbetalinger av tilsagn gitt i 2006 (tilsagnsfullmakten i 2006). Rammen til disposisjon for nye tiltak i 2007 er på 575 mill. kr, inkludert tilsagnsfullmakten for 2007 på 140 mill. kr. Av disse midlene utgjør 420 mill. kr kompensasjon for økningen i arbeidsgiveravgiften i 2007.

Fordi avgiftsfordelen f.o.m. 2007 følger virksomhetens adresse (lokalisering) og ikke arbeidstakers bostedsadresse, vil det oppstå en differanse mellom bevilgning på posten og de fylkesfordelte kompensasjonsmidlene. I RNB 2007 ble det bestemt at den gjenstående rammen på 155 mill. kr i 2007 skal benyttes til utbygging av bredbåndsnett innenfor det distriktspolitiske virkeområdet i områder uten et slikt tilbud i dag. Dette betyr at også Finnmark og Østfold tildeles midler. Midlene skal benyttes til utbygging av såkalt aksessnett og øremerkes til bredbåndsutbygging til hushold, offentlige virksomheter og næringsliv.

Tabell 3.10 viser disponibel ramme til nye tilsagn over posten i perioden 2005-2007.

Tabell 3.10 Fordelingen til fylkeskommunene i perioden 2005-2007

				(i 1 000 kr)
			20071
	2005	2006	Kompensasjon for kostnadsøkning	Tillegg til bredbånd
Østfold				550
Hedmark	47 700	58 685	8 500	8 640
Oppland	55 600	78 500	2 200	8 640
Buskerud	21 600	22 200	1 400	3 120
Telemark	32 000	34 130	2 100	7 050
Aust-Agder	12 800	13 750	800	2 410
Vest-Agder	5 700	5 750	1 600	2 820
Rogaland	22 400	22 460	8 200	3 170
Hordaland	67 500	77 400	29 000	8 130
Sogn og Fjordane	71 100	94 230	21 200	9 590
Møre og Romsdal	54 200	64 950	31 500	13 110
Sør-Trøndelag	28 200	60 600	6 200	9 300
Nord-Trøndelag	32 100	30 450	900	11 530
Nordland	200 600	347 940	133 700	32 400
Troms	142 500	257 955	171 700	20 300
Finnmark				14 240
Kommunal- og regionaldepartementet	1 000	1 000	1 000
Total	795 000	1 170 000	420 000	155 000

¹ De store endringene i bevilgningene til fylkeskommunene fra 2006 til 2007 skyldes gjeninnføringen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift.

¹ Figuren viser fylkenes endelige årlige fordeling på forvaltere. Fordi fylkeskommunene kan fordele ufordelte midler fra tidligere år eller la deler av bevilgningen være udisponert, kan beløpet avvike fra den årlige tildelingen. Det er foreløpig ikke mottatt rapport på fordeling på aktører for 2007.

Figuren 3.10 viser at den største andelen av midlene, ca. 37 pst., forvaltes på regionnivå. Dette skyldes at en meget stor andel av midlene i Nordland er delegert til regionnivå, hele 225,1 mill. kr av totalt 346,5 mill. kr. Også i Oppland og Hordaland forvaltes den største andelen av midlene på regionnivå. Fylkeskommunene og Innovasjon Norge følger med henholdsvis 31 pst. og 25 pst.

Satsingen på kompetanse og bedriftsutvikling/lokal næringsutvikling har prosentvis økt i 2006 i forhold til 2005. I 2006 er det andelsmessig satt av mindre midler til større samferdselstiltak. Bevilget beløp er imidlertid på samme nivå som tidligere år. Dette betyr at de større samferdselsprosjektene i Hordaland, Møre og Romsdal og Troms, samt utbedring av flaskehalser på riks- og fylkesveier er videreført med samme beløp som tidligere.

I tillegg til midlene fordelt til fylkene er det satt av 1 mill. kr. til utredningsoppdrag, erfaringsseminarer og lignende. Disse midlene forvaltes av Kommunal- og regionaldepartementet.

¹ Nettverk, alternativ energi og diverse andre tiltak er ikke tatt med i denne figuren. Samlet utgjør disse 1-4 pst. i de tre årene.

Følgestudie av de næringsrettede utviklingsmidlene

Møreforsking Molde/Volda har fått i oppdrag å gjennomføre en følgestudie av de næringsrettede utviklingsmidlene i perioden 2004-2006, med fokus på en prosessdel og en analyse av virkemiddelbruken.

Rapporten viser at den organisatoriske kreativiteten har vært stor, fra sterkt sentraliserte modeller i fylker som Sogn og Fjordane og Troms til mer regionalisert forvaltning i fylker som Nordland og Møre og Romsdal. I alle fylker har næringslivsrepresentanter hatt flertall i vedtaksorgan. Fylkeskommunen har stort sett fungert som sekretariat, system- og rapporteringsansvarlig.

Medvirkende fra næringsliv, kommuner, fylkeskommuner, organisasjoner og andre har gitt gode tilbakemeldinger på måten arbeidet med de næringsrettede utviklingsmidlene har blitt lagt opp. Det fremheves at det har vært en sterkere medvirkning og mobilisering fra næringslivshold enn i andre offentlige ordninger for næringsutvikling og at dette tilskrives arbeidsmåten. Organiseringen har bidratt til å skape nye nettverk og samarbeidsrelasjoner og gitt nye måter å tenke samarbeid mellom bedrifter på. Av negative sider pekes det bl.a. på usikkerhet rundt varighet av ordningen.

Den store variasjonen i organisering kan også spores i virkemiddelbruk, fra regioner der enkeltbedrifter blir forsøkt kompensert fullt ut, til regioner der store deler av midlene blir brukt til fellestiltak innenfor eksempelvis infrastruktur og digital kommunikasjon. Møreforsking har foretatt brukergranskninger knyttet opp mot Innovasjon Norges årlige kundeundersøkelser. Konklusjonen er at ordningen er godt kjent. En stor andel av bedriftene mener de har hatt stor påvirkningskraft i bruken av midlene. Det pekes også på at kompensasjonsmidlene har spilt en sentral rolle når det gjelder å utløse midler fra andre finansieringskilder.

Budsjettforslag for 2008

For 2008 foreslår regjeringen en bevilgning på 663,75 mill. kr på kap. 551, post 61. Bevilgningen inkluderer midler til å dekke tilsagnsfullmakter på 140 mill. kr som allerede er disponert i 2007, men som først kommer til utbetaling i 2008. Det foreslås i tillegg en tilsagnsfullmakt på 100 mill. kr i 2008. Dette kommer først til utbetaling i 2009. Kommunal- og regionaldepartementet kan derfor disponere 623,75 mill. kr i 2008. Dette er det samme nivået som i 2007, korrigert for forventet prisjustering og konsekvensen av forventet sysselsettingseffekt.

Kommunal- og regionaldepartementet vil i tilskuddsbrev til fylkeskommunene nærmere fastsette hvordan restbeløpet grunnet beregningsendringer ved kompensasjon for innføring av differensiert arbeidsgiveravgift i 2008 skal benyttes.

Post 64 Utviklingsmidler til Oppland fylkeskommune

Posten er opprettet i forbindelse med forsøket «Fritt fram» i Oppland, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2003–2004). Forsøket varte opprinnelig fra 1.1.2004 til 31.12.2007.

Etter søknad fra Oppland fylkeskommune har Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet sluttet seg til en videreføring av forsøket fram til 31.12.2009. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har deltatt i forsøket fram til 31.12.2007, men deltar ikke i en forlengelse fordi deres ansvarsområde ikke er en del av forvaltningsreformen.

Til grunn for forslaget om videreføring ligger følgende:

• En sentral intensjon med «Fritt fram» er å øke det regionalpolitiske handlingsrommet for å skape større muligheter for lokale og regionale tilpasninger og prioriteringer.

• Underveisevalueringen og de årlige rapportene fra forsøket beskriver forsøket som vellykket.

• Det vil ikke være hensiktsmessig å avslutte et forsøk som bygger på slike premisser rett før forvaltningsreformen skal iverksettes. «Fritt Fram» vil kunne gi verdifull erfaring og kunnskap før iverksetting av forvaltningsreformen.

Mål

Målet med forsøket er å fornye det regionale utviklingsarbeidet ved:

• å øke regionens bidrag til verdiskaping og velferd gjennom en mer målrettet og fleksibel bruk av utviklingsmidler

• å styrke de folkevalgte organene lokalt og regionalt

• å bygge ut partnerskapene i tiden fram til forvaltningsreformen

Fylkeskommunen har utarbeidet langsiktige effektmål som skal måles i slutten av forsøksperioden. Disse er:

1. Om de regionale utviklingsmidlenes treffsikkerhet er økt.

2. Om regionenes bidrag til verdiskaping og velferd er større.

3. Om det folkevalgte nivåets styring regionalt (fylkesting) og lokalt (kommunestyre/formannskap) er styrket innenfor det regionale utviklingsarbeidet.

4. Om det fylkeskommunale regionale utviklingsarbeidet er fornyet og forbedret.

Det forutsettes at disse effektmålene evalueres når den opprinnelige forsøksperioden er avsluttet ved utgangen av 2007.

Forvaltning og aktørenes rolle

Bevilgningen blir gitt som tilskudd uten tilbakebetaling, jf. omtale under kap. 551, post 60. Ansvaret for forvaltningen av midlene blir desentralisert til fylkeskommunen. Bruken av midlene skal skje med bakgrunn i prioritering i regionale partnerskap.

Tildelingskriterier

Fylkestinget prioriterer og fordeler midlene på bakgrunn av et regionalt handlingsprogram utarbeidet av Partnerskapsforum. Partnerskapsforum er et forpliktende partnerskap mellom kommunene regionvis (regionråd), Innovasjon Norge, vegsjefen, Norges forskningsråd, landbruks- og miljøvernavdelingene hos fylkesmannen, representanter fra næringslivet og fylkeskommunens ulike avdelinger.

Oppfølging og kontroll

Midlene forvaltes i tråd med gjeldende forskrifter og retningslinjer. Det rapporteres om bruken av midlene på vanlig måte i forhold til rapporteringen som de deltagende departementer krever. I tillegg skal det foretas halvårsrapportering med oversikt over hvordan rammene er planlagt disponert på satsingsområder, og på de ulike forvaltningsaktører (for eksempel Innovasjon Norge, fylkesmannen, SIVA fylkeskommunen selv og kommunene).

Departementet vil be om at Oppland fylkeskommune i rapporteringen har økt fokus på erfaringer av relevans for forvaltningsreformen.

Rapportering 2006 og første halvår 2007

Tabell 3.11 viser bevilgninger til «Fritt fram» fra oppstart til og med budsjettforslag 2008.

Tabell 3.11 Rammetildeling for 2005, 2006, 2007 og forslag 2008

(i 1 000 kr)
Dep.	Kap.	Post	Betegnelse	2005	2006	2007	2008
KD	281	01	Driftsutgifter1	1 500	0	0	0
LMD	1149/1150	50	Fondsavsetninger2	1 000	1 000	1 000	1 000
MD	1426	31	Tiltak i naturverns-, kultur- landskaps- og frilufts­områder	300	311	318	318
MD	1427	74	Tilskudd til friluftslivstiltak	150	160	166	166
MD	1429	72	Vern og sikring av fredete og verneverdige ­kulturminner og kulturmiljøer	1 850	1 922	1 995	1 995
AID	634	70	Ordinære arbeidsmarkedstiltak3	2 000	2 000	2 000	0
AID	634	71	Spesielle arbeidsmarkedstiltak3	18 000	18 000	19 000	0
NHD	2421	50	Innovasjon – prosjekter, fond	2 000	2 000	2 000	2 000
KRD	551	60	Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling	53 260	55 020	57 1004	61 650
KRD	551	61	Næringsrettede utviklingstiltak, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift5	-	-	-	-
			Sum	80 060	80 413	83 579	67 129

¹  Kunnskapsdepartementet har tidligere fordelt 30 mill. kr til dekning av merkostnader ved å tilby høgskoleutdanning desentralisert eller som fjernundervisning. Disse midlene inngår ikke lenger i forsøket.

²  Posten het frem til 2007 Tilskudd til Landbrukets Utviklingsfond (LUF).

³  Arbeids- og inkluderingsdepartementet deltok i prosjektet t.o.m. 2007.

⁴ Bevilgningen inkluderer 2,08 mill. kr som i forhold til saldert budsjett 2007 er omdisponert fra kap. 551, post 60, i tråd med fullmakt til omdisponering jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007).

⁵  Midlene til Oppland fylkeskommune fra kap. 551, post 61 inngår i forsøket, men legges ikke inn i kap. 551, post 64. Midlene til Oppland fra kap. 551, post 61 i 2005 var 55,6 mill. kr, i 2006 78,5 mill. kr, og i 2007 2,2 mill. kr. Når det gjelder den store endringen i bevilgning fra 2006 til 2007 vises det til postomtalen under kap. 551 post 61. Midler for 2008 vil bli fordelt når departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen for 2008 etter omleggingen av differensiert arbeidsgiveravgift.

Rapportering for 2006 er tatt inn i vedlegg 2 sammen med rapporteringen for kap. 551, post 60.

Oppland fylkeskommune ble i 2007 tildelt en ramme på 83,579 mill. kr, hvorav 57,1 mill. kr er overført fra kap. 551, post 60. Opplands andel av kap. 551, post 60 inngår i figur 3.9 under omtalen av posten. Når det gjelder den øvrige rammen, på 26,479 mill. kr, blir denne forvaltet av de regionale statlige etatene fylkesmannen og NAV.

Budsjettforslag for 2008

Regjeringen foreslår at forsøket «Fritt fram» i Oppland forlenges i to år, fram til 31.12.2009. I forlengelsen deltar i tillegg til Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet.

For 2008 foreslås det en bevilgning på 67,129 mill. kr på kap. 551, post 64.

Post 70 Transportstøtte, kan overføres, kan benyttes under kap. 551, post 61

Mål

Målet med den nasjonale transportstøtteordningen var å stimulere til økonomisk vekst i næringssvake områder ved å redusere de konkurransemessige ulempene som følger av lange transportavstander. Ordningen var en del av den samlede kompensasjonen for omleggingen av den differensierte arbeidsgiveravgiften i 2004.

Som følge av gjeninnføringen av differensiert arbeidsgiveravgift og nytt regelverk for regional statsstøtte 2007-2013 opphørte den nasjonale transportstøtteordningen 31.12.2006.

Tildelingskriterier

Transportstøtte for transportkostnader påløpt i 2005 ble innvilget og refundert etter søknad i 2006. For nærmere omtale av tildelingskriteriene vises det til St.prp. nr. 1 (2006-2007) og til www.transportstotte.no.

Oppfølging og kontroll

Ordningen ble forvaltet av Innovasjon Norge Nordland som fastsatte nærmere vilkår for søknadsfrist, dokumentasjon, utbetaling og kontroll av ordningen innenfor de fullmakter departementet ga gjennom forskrift og retningslinjer.

Rapportering 2006 og 1. halvår 2007

Det er til sammen utbetalt ca. 141 mill. kr i nasjonal transportstøtte i 2006 for transporter utført i 2005. Rammen for transportstøtte i 2006 var 300 mill. kr. Gjenværende midler ble overført til kap. 551, post 61 Næringsrettede utviklingstiltak.

Sammenlignet med støtteåret 2004 var det en økning i både antall søknader og utbetalt transportstøtte. Det ble mottatt 14 flere søknader, mens støtteutbetalingen økte med over 50 pst. Økte utbetalinger skyldes bl.a. at arbeidsgiveravgiften økte ytterligere fra 2004 til 2005 for arbeidsgiveravgiftssonene 3 og 4. Denne økningen medførte at også det geografiske virkeområdet for den nasjonale ordningen ble endret. Kommunene Stor-Elvdal i Hedmark fylke, Nord-Fron, Sør-Fron, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang i Oppland Fylke ble inkludert i virkeområdet. Tabell 3.12 viser utbetalt transportstøtte fordelt på fylker.

Om lag halvparten (122 av 216) av bedriftene som søkte om transportstøtte var små bedrifter. Store bedrifter mottok imidlertid 56 pst. av den totalt utbetalte støtten. Tabell 3.13 viser utbetalt transportstøtte sortert på foretaksstørrelse.

Forskriften for transportstøtte ble endret i 2006, slik at det ble mulig å motta transportstøtte fra både den nasjonale og den fylkeskommunale ordningen i samme år.

Tabell 3.12 Transportstøtte for transporter utført i 2005 (utbetalt i 2006) fordelt på fylker

Fylke	Antall bedrifter1	Utbetalt støtte (kr)	Pst.
Hedmark	7	2 444 863	2
Oppland	8	3 097 737	2
Sogn og Fjordane	22	26 368 913	19
Møre og Romsdal	32	19 993 872	14
Sør-Trøndelag	30	12 284 982	9
Nord-Trøndelag	40	16 280 245	11
Nordland	80	48 444 501	34
Troms	29	12 443 194	9
Sum	249	141 358 307	100

¹  Det var totalt 217 foretak som mottok transportstøtte for transporter utført i 2005. Hvert foretak kan ha en eller flere bedrifter som er støtteberettiget. Totalt var det 249 bedrifter som mottok transportstøtte for 2005.

Tabell 3.13 Utbetalt transportstøtte for transporter utført i 2005 (utbetalt i 2006), sortert på foretaksstørrelse

Bedriftsstørrelse	Antall foretak	Utbetalt støtte (kr)	Pst.
Små bedrifter (< 50 ansatte)	122	18 505 327	13
SMB (50 – 250 ansatte)	74	43 401 358	31
Store bedrifter (> 250 ansatte)	21	79 451 622	56
Sum	217	141 358 307	100

Ettersom den nasjonale transportstøtteordningen opphørte f.o.m. 2007, er det i stedet innført en regional transportstøtte i fylker med kommuner innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Ordningen er innført i Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Sogn og Fjordane, Hordaland og Buskerud. Den enkelte fylkeskommune vil selv finansiere og forvalte transportstøtteordningen.

Kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 2006	Saldert budsjett 2007	Forslag 2008
21	Kunnskapsutvikling, informasjon, mv. , kan overføres	9 279	10 400	11 000
72	Nasjonale tiltak for regional utvikling , kan overføres	305 583	372 600	384 500
	Sum kap. 552	314 862	383 000	395 500

Post 21 Kunnskapsutvikling, informasjon, mv., kan overføres

Mål

Målet med bevilgningen er å utvikle ny kunnskap gjennom evalueringer og utredninger som grunnlag for nasjonal politikkutvikling. Resultatevalueringene bidrar til å klargjøre mer langsiktige samfunnseffekter av aktiviteten på programkategori 13.50. Bevilgningen skal også benyttes til å spre kunnskap, bidra til kompetanseoppbygging og gjennomføre informasjonstiltak overfor virkemiddelaktører, fylkeskommuner og andre.

Tildelingskriterier og avgrensinger i bruk av midlene

Midlene benyttes til å dekke behov for ekstern kunnskap, kapasitet og kompetanse i form av prosjekter og utviklingsarbeid med departementet som oppdragsgiver. En mindre del av midlene brukes til informasjonsspredning og kommunikasjon samt til utvikling av mål- og resultatstyringssystemer. Arbeid og verv i forbindelse med EUs territorielle samarbeid (tidligere Interreg) dekkes også over posten.

Oppfølging og kontroll

Alle prosjekter og utredninger må defineres tydelig i form av klare prosjektbeskrivelser, inkludert budsjett, framdriftsplan, endelig produkt o.a. som grunnlag for kontrakt med departementet.

Rapportering 2006 og 1. halvår 2007

I 2006 ble det bevilget 8,997 mill. kr på posten. Store deler av bevilgningen ble anvendt til evalueringer, politikkutviklende studier og regionalpolitiske analyser.

I et utredningsprosjekt som ble gjennomført i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet og Innovasjon Norge, ble forskjeller i bedriftenes kapitaltilgang i ulike regiontyper analysert. OECDs omfattende landgjennomgang av norsk regionalpolitikk utgjorde en viktig satsing i 2006. Et forprosjekt ble gjennomført av NIFU-STEP om muligheter for utvikling av en mer finmasket regional innovasjonsstatistikk, og en kartlegging av de nordiske byene ut i fra regional kontekst og størrelse ble gjennomført. I den internasjonale GEM 5 studien om entreprenørskap ble kvinneperspektivet innlemmet.

I 2007 er det bevilget 10,4 mill. kr på posten. En gjennomgang av innovasjonsrettede virkemidler i Nord-Norge ble gjennomført, jf. omtale under tverrgående temaer. Utredningsprosjektet Sentraliseringens pris er satt i gang og skal ferdigstilles i begynnelsen av 2009. Prosjektet skal belyse virkninger og kostnader av dagens sentralisering av befolkningen til større byregioner. OECDs landgjennomgang av norsk regionalpolitikk blir ferdigstilt høsten 2007. Gjennom et samarbeid med Norges forskningsråd og SSB skal den regionale innovasjonsstatistikken utbedres med intensjon om regelmessige undersøkelser hvert annet år. Videre skal studier av ringvirkninger av utvinning av olje- og gassvirksomhet i Norge gjennomgås.

Budsjettforslag for 2008

For 2008 foreslås det en bevilgning på kap. 552, post 21 på 11 mill. kr. Dette er en økning på 0,6 mill. kr fra 2007. Økningen i bevilgningen skal bl.a. ta høyde for utgiftene i 2008 til utredningsprosjektet Sentraliseringens pris. Departementet vil også gjennomføre en evaluering av kap. 551, post 60 i løpet av 2008 og 2009. Departementet vil videreføre arbeidet med å forbedre det statistiske datagrunnlaget for å beskrive utviklingen av ulike norske regiontyper, og sette i gang utredninger knyttet til tema som regional innovasjon og samspill by-land.

Post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres

Mål

Bevilgningen skal benyttes bl.a. til større nasjonale satsinger for regional utvikling som initieres av departementet, og til programmer og prosjekter som bidrar til nye metoder for, eller ny kunnskap om regional utvikling. I tillegg kan bevilgningen finansiere pilotprosjekter og overgripende utviklingstiltak som inkluderer informasjonstiltak, seminarer etc. Midlene skal også bidra til at ungdom og kvinner i større grad får utnyttet sine ressurser.

For å målrette innsatsen skal bevilgningen i hovedsak benyttes til tidsbegrensede og tematisk avgrensede utviklingstiltak på programnivå.

Forvaltning og aktørenes rolle

Tiltakene skal gjennomføres gjennom ulike former for samarbeid mellom lokale, regionale, nasjonale og internasjonale aktører. Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd er tilskuddsforvaltere for de fleste nasjonale programmene og satsingene. I tillegg forvalter Husbanken midler til stedsutviklingsprogrammet BLEST. Midlene blir gitt som tilskudd uten tilbakebetaling, jf. omtale under kap. 551, post 60.

En del av bevilgningen er satt av til særskilte formål og blir forvaltet direkte fra Kommunal- og regionaldepartementet.

Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd spiller ulike roller i virkemiddelbruken. Norges forskningsråds programmer bidrar til at det regionale næringslivet stimuleres til å ta i bruk forskning for å stå best mulig rustet i konkurransen om utvikling av nye produkter og nye markeder. SIVAs primære rolle er å legge til rette infrastruktur og utvikle nettverk til støtte for bedrifter i en tidlig utviklingsfase. Innovasjon Norge bistår særlig med finansiering av nye forretningsideer. Aktørene har i de senere årene utviklet et tett og nyttig samarbeid, som skal sikre at næringslivet tilbys hensiktsmessige og rasjonelle løsninger på ønsket om offentlig bistand i innovasjonsarbeidet. Aktørene har et eget ansvar for å forvalte og skape resultater av de midlene de er tildelt. De skal innhente og spre kunnskap om de programmer som de forvalter både underveis og etter avsluttet programperiode. De har i denne sammenhengen ansvar for å bidra til at innsatsen blir målrettet og differensiert ut i fra ulike regioners og næringers fortrinn og behov, og for å ivareta målgruppene kvinner og ungdom i sitt arbeid. Departementet vil i løpet av 2007-2008 samarbeide med virkemiddelaktørene om iverksetting av tiltak som kan bidra til å styrke andelen kvinner som deltar i eller nyter godt av programvirksomheten. Det kan gjelde både øremerkede midler, etablering av måltall og tiltak som stimulerer til økt deltakelse, jf. omtale under tverrgående satsinger.

Tildelingskriterier og avgrensninger i bruken av midlene

Midlene skal generelt nyttes på områder der det er formålstjenelig med overordnet/nasjonal koordinering og initiativ/stimulering, der nasjonale fellesløsninger for regional utvikling vil være kostnadseffektivt, og der en enkelt region vil ha begrenset kapasitet og kompetanse til å gjennomføre aktuelle satsinger. Ved tildeling skal det legges særlig vekt på tiltakenes regionale forankring og forventet betydning for lokal og regional næringsutvikling.

Midlene skal gis innenfor rammen av det nye statsstøtteregelverket i EØS-avtalen, jf. omtale under kap. 551, post 60, og regelverket for investeringsstøtte. På bakgrunn av de nye retningslinjene for statstøtte i EØS-avtalen har departementet utviklet nye retningslinjer for posten gjeldende fra 2007. Retningslinjene finnes på Kommunal- og regionaldepartementets internettsider.

Oppfølging og kontroll

Alle forvaltere av tilskudd skal årlig rapportere om aktiviteter og oppnådde resultater for programmene i henhold til arbeidsmålene i rapporteringssystemet for programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk.

Departementet følger opp de tre nasjonale virkemiddelaktørene gjennom egne oppdragsbrev ved tildeling av midler, rapportering og styringsmøter. Departementet legger vekt på systematisk læring og styring innenfor og mellom programmer, virkemiddelaktører og regioner. For å styrke grunnlaget for å vurdere resultatene på tvers av program og tiltak, vil departementet fortsette samarbeidet med virkemiddelaktørene om å videreutvikle rapporterings- og resultatmålingssystemet for programkategori 13.50.

En del effekter vil ofte kunne måles først flere år etter at programmet eller tiltaket er startet opp. Effektene av innsatsen i enkeltprogrammer vurderes derfor gjennom egne undersøkelser eller evalueringer.

Rapportering 2006 og 1. halvår 2007

For rapportering på virkemiddelbruken på geografi og programnivå fordelt på målene for programkategori 13.50, se målomtalen.

For 2006 ble det bevilget 319 mill. kr på posten. Bevilgningen ble økt til 372,6 mill. kr i 2007. Økningen på posten skyldes i hovedsak satsingen på Norwegian Centres of Expertise (NCE), småsamfunn, MERKUR og pilotprosjekter, kultur og næring, kvinner og entreprenørskap, innovasjon i Nord-Norge (nytt program) og nytt næringshageprogram.

¹ Andre forvaltere og udisponerte midler vises ikke i figuren, men inngår i totalbeløpet. Bevilgningen for 2007 er foreløpig og kan bli endret i løpet av året.

Innovasjon Norge er den største virkemiddelforvalteren på posten. Økningen under Kommunal- og regionaldepartementet skyldes en styrket satsing på piloter innenfor småsamfunnssatsingen, kultur og næring og attraktive steder.

På grunn av en ekstrabevilgning på 2 mill. kr til inndekking av udekkede forpliktelser er bevilgningen til Interreg høyere i 2006 enn i 2007.

Programmer og satsingsområder finansiert av virkemiddelaktørene i 2006 og 2007:

• Innovasjon Norge: Arena, NCE, BIT, kvinner i fokus, NT-programmet, FRAM, omstilling, m.m.

• SIVA: Industriinkubator, inkubatorer, næringshager, m.m.

• Forskningsrådet: FORNY, VRI (inkl. MOBI og VS2010)

• Husbanken: BLEST

• Kommunal- og regionaldepartementet: Småsamfunn (MERKUR, butikkstøtte, bokhandlerstøtte, piloter m.m), Kultur og næring, Ungt entreprenørskap, Innovasjon i Nord-Norge/Nord-Norge satsing, m.m.

• Interreg: Østersjøen, Nordsjøen, Nordlige Periferi, interregionale programmer, jf. nærmere omtale av Interreg under tverrgående tema.

En kort beskrivelse av det enkelte program finnes i vedlegg 3.

Budsjettforslag for 2008

For 2008 foreslår regjeringen en bevilgning på 384,5 mill. kr på kap. 552, post 72. Dette er en økning på 11,9 mill. kr fra 2007. Bevilgningen skal i hovedsak anvendes til å videreføre eksisterende programmer, samt til nye prioriteringer i tråd med de strategier og tiltak som er skissert for 2008 under målomtalen og tverrgående satsinger.

Det settes av om lag 35 mill. kr til EUs territorielle samarbeid. Midlene kan benyttes til å dekke forpliktelser ifbm. Interreg III.

Departementet og virkemiddelaktørene skal arbeide for at 40 pst. av midlene innenfor de næringsrettede programmene treffer kvinner innen 2013. For å nå dette settes måltall for kvinneandel innenfor utvalgte programmer. For 2008 er det fastsatt måltall for inkubatorstipendet, Unge i Fokus og FRAM, forvaltet av Innovasjon Norge. Fra 2009 skal det fastsettes måltall for de øvrige innovasjons- og bedriftsrettede programmene under kap. 552, post 72.

Kommunal- og regionaldepartementet legger opp til en økt innsats innenfor disse områdene og programmene:

• Nord-Norge: I tillegg til de ordinære programmene over kap. 552, post 72, legger departementet opp til en særskilt innsats i Nord-Norge i 2008 på om lag 10 mill. kr. Midlene skal blant annet forvaltes av Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA og skal benyttes til:

  • utvikling av regionale innovasjonssystemer og nettverk innen reiselivsnæringen og olje- og gasservicenæringen i Nord-Norge. Det er bl.a. aktuelt å bidra til etablering av et regionalt innovasjonsforum mellom de tre nordligste fylkene. Et slikt forum vil kunne bidra til å utvikle felles strategiske og konkrete grep om reiselivssatsingen i Nord, som f.eks. etablering av et felles reiselivsselskap i Nord-Norge.

  • pilotprosjekter for å stimulere til knoppskyting, utvikling av nye næringer og kompetansearbeidsplasser innenfor forretningsmessig tjenesteyting

  • pilotprosjekter med fokus på styrking av kultur for entreprenørskap og av etableringsraten for unge, kvinner og akademikere

  • kompetanseutviklingstiltak rettet mot lokale bedrifter i olje- og gass- og reiselivsnæringen i nord

• Entreprenørskap blant kvinner og unge: Forsterket satsing på om lag 13 mill. kr til Innovasjon Norge og SIVA og Norges forskningsråd for å styrke arbeidet med entreprenørskap blant kvinner og unge. Midlene skal bl.a. fordeles til kvinnesatsing i VRI-programmet, inkubatorprogrammet, forsterke kvinnesatsingene i Innovasjon Norge og utvikling av mentorordninger for unge etablerere.

• VRI, Kobling bedrifter og FoU-miljø (Norges forskningsråd): Bevilgningen øker fra ca. 30 mill. kr til omlag 37 mill. kr til kvinnesatsing og kultur- og næringssatsing.

• Norwegian Centres of Expertise: For 2008 økes bevilgningen til NCE og kvalifiserende tiltak fra 30 mill. kr til om lag 35 mill. kr.

• Kultur og næring: Økt satsing på programmer under Innovasjon Norge og SIVA fra ca. 4 mill. kr i 2007 til om lag 8 mill. kr i 2008, i tillegg til tilskudd til piloter o.l. med om lag 7 mill. kr.

• Kompetanse for næringsutvikling i kommunene: For å styrke kommunenes kompetanse på næringsutvikling, innovasjon og entreprenørskap bevilges om lag 2 mill. kr til Innovasjon Norge.

• Attraktive steder: Bevilgningen økes fra 4 mill. kr til om lag 10 mill. kr. Midlene skal i hovedsak gå til programmet BLEST under Husbanken for å videreutvikle kompetanse og kunnskap om stedsutvikling lokalt og regionalt og initiere konkrete utviklingsprosjekter lokalt.

• Ny støtteordning for små nyetablerte vekstbedrifter i det distriktspolitiske virkeområdet (NyVekst): Innovasjon Norge får bevilget 5 mill. kr til en sentral pott som skal brukes i samfinansiering med de regionale midlene for å sikre at de beste prosjektene i hele virkeområdet kan få støtte.

Programkategori 13.70 Overføringer gjennom inntektssystemet til kommuner og fylkeskommuner

Innledning

Kommuner og fylkeskommuner har en helt sentral rolle som leverandør av grunnleggende velferdstjenester til landets innbyggere. De har også en viktig samfunnsutviklerrolle, som bl.a. innebærer å skape lokalsamfunn som gir identitet og gode levekår for innbyggerne.

Kommunesektoren er avhengig av gode rammevilkår for å levere bedre tjenester og for å kunne spille en aktiv rolle som samfunnsutvikler. Kommunesektoren trenger handlefrihet og forutsigbare rammebetingelser. Regjeringen vil legge forholdene til rette for at kommunesektoren skal kunne utføre sine oppgaver på en tilfredsstillende måte, bl.a. gjennom sterk inntektsvekst, en stor del av inntektene som frie inntekter og ved å begrense omfanget av statlig regelverk.

Kommunal- og regionaldepartementet vil i tillegg støtte lokalt utviklingsarbeid og bidra til å formidle erfaringer til og mellom kommuner.

Ansvar og arbeidsoppgaver

Kommuner og fylkeskommuner har et selvstendig ansvar for bl.a. barnehager, grunnskolen, pleie- og omsorgssektoren, helsetjenester, videregående opplæring, samferdselssektoren og teknisk sektor. Virksomheten finansieres av skatteinntekter, brukerbetaling og overføringer fra staten. De statlige overføringene er dels øremerkede tilskudd på flere departementers budsjett, dels rammetilskudd på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett (kap. 571 og 572).

På statlig nivå har de enkelte departementer på sine områder et sektoransvar overfor kommunesektoren. Kommunal- og regionaldepartementet har ansvar for å bidra til å samordne den statlige styringen av kommunesektoren.

Utfordringer

Regjeringen la 15. mai fram kommuneproposisjonen for 2008 (St.prp. nr. 67 (2006-2007) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2008). I proposisjonen er det redegjort nærmere for regjeringens politikk overfor kommunesektoren. Basert på aktuelle samfunnsmessige utviklingstrekk og utfordringer for sektoren, er det redegjort nærmere for regjeringens virkemidler for å styrke kommunesektoren som tjenesteprodusent og samfunnsutvikler.

Mål og rapportering

Departementets hovedmål og arbeidsmål for 2008 er gjengitt i tabell 3.15. Hovedmålene gir uttrykk for en ønsket tilstand på ulike områder. Arbeidsmålene er formulert som aktiviteter og tiltak som har utviklingskarakter, med sikte på å realisere hovedmålene. I tillegg har departementet omfattende driftsoppgaver bl.a. knyttet til forvaltning av kommuneloven og andre lover, inntektssystemet for kommunesektoren og tilrettelegging for gjennomføring av valg. Disse driftsoppgavene krever betydelig av departementets ressurser, men er ikke innarbeidet under arbeidsmålene i tabellen.

Rapportering om aktiviteter i 2006 og 2007 i denne proposisjonen er basert på målstrukturen i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Hovedmålene i 2008 er uendret, mens det er foretatt enkelte endringer i arbeidsmålene. Det gis derfor en samlet rapportering under de enkelte hovedmålene.

I kommuneproposisjonen for 2008 er det gitt en bred presentasjon av regjeringens politikk for kommunesektoren. Der er det også gitt en fyldig rapportering om resultater i kommunal sektor, bl.a. om økonomi og tjenesteyting. Det er også rapportert om disponering av tilskudd fra departementet til utviklingsprosjekter i kommunesektoren i 2006 («prosjektskjønnsmidler», kap. 571, post 64), samt om avsluttede utredningsprosjekter innen fornying og omstilling i kommunesektoren hvor departementet har bidratt med finansiering. Av den grunn er både omtalen av mål, strategier og tiltak og rapporteringen kortfattet i denne proposisjonen.

Hovedmål 1 En hensiktsmessig oppgavefordeling og kommune- og fylkesinndeling

Rapportering

Stortingsmelding om forvaltningsreform

St.meld. nr. 12 (2006-2007) Regionale fortrinn – regional framtid ble lagt fram i desember 2006. Hovedmålet med reformen er å legge til rette for et levende folkestyre med kommuner og regioner som utnytter lokale og regionale fortrinn til beste for innbyggerne, næringslivet og samfunnet for øvrig. I meldingen foreslås en rekke oppgaver desentralisert fra staten til de nye folkevalgte regionene, særlig for å styrke regionenes rolle som utviklingsaktører. Stortinget behandlet meldingen våren 2007, jf. Innst.S. nr. 166 (2006-2007). Reformen skal iverksettes fra 1. januar 2010.

Evaluering av forsøk med enhetsfylke og kommunal oppgavedifferensiering

Møre og Romsdal og Hedmark fylker har fra 2004 gjennomført forsøk med enhetsfylke. Evaluering av forsøkene vil bli lagt fram høsten 2007. Forsøkene er forutsatt avsluttet i 2007. Møre og Romsdal har søkt om forlengelse av forsøket fram til 2010.

Forsøk med oppgavedifferensiering skal etter planen avsluttes i 2007, men enkelte av forsøkene har søkt om forlengelse i to år. Evaluering av forsøkene legges fram høsten 2007.

Arbeidsmål 1.1 Legge fram forslag til oppgavefordeling og geografisk inndeling av et framtidig regionalt nivå, slik at forvaltningsreformen kan iverksettes fra 1. januar 2010

Stortingsmeldingen om forvaltningsreformen følges opp av de berørte departementene med sikte på fremleggelse av en proposisjon i vårsesjonen 2008. Proposisjonen vil omhandle både forslag til lovendringer om nye oppgaver til fremtidige regioner og forslag til geografisk inndeling av regionene. Kommunal- og regionaldepartementet koordinerer prosessen. Kommuner og fylkeskommuner samt andre regionale aktører er invitert til å gi innspill om fremtidig geografisk inndeling. Endelig frist for innspillene er 1. desember 2007.

Hovedmål 2 En demokratisk og effektiv lokalforvaltning

Rapportering

Fornying i kommunesektoren

Regjeringen har lagt til rette for utvikling og fornyelse av lokalforvaltningen gjennom økningen i kommunesektorens frie inntekter og en aktiv fornyingspolitikk. En viktig satsing i 2007 har vært oppstart av Kvalitetskommuneprogrammet. Programmet er et samarbeid mellom staten, KS og arbeidstakerorganisasjonene. Arbeidet skal stimulere til lokalt utviklingsarbeid, bidra til økt kvalitet i tjenestene innenfor pleie og omsorg og oppvekst og redusert sykefravær i kommunene. Det er etablert et sekretariat som gir faglig veiledning i arbeidet. 41 kommuner er tatt opp 1. halvår 2007. Av disse arbeider 12 kommuner med å finne gode tiltak som kan redusere sykefraværet. Det er et mål at over halvparten av landets kommuner skal ha deltatt i programmet i prosjektperioden 2007-2009.

Stifinnerprogrammet ble avsluttet i 2006, og erfaringene fra de åtte deltakerkommunenes endrings- og forbedringsarbeid formidles til øvrige kommuner. Rapporter med ny kunnskap om samfunnsutviklerrollen, om forholdet mellom kommunene og frivillig sektor og erfaringer fra kommunalt omstillingsarbeid er utarbeidet i 2007. Rapportene er tilgjengelige på Kommunal- og regionaldepartementets nettsider www.krd.no. For en utførlig oversikt over fornyingsarbeidet vises til kommuneproposisjonen for 2008.

Rapportering på og utvikling av kvalitets- og effektivitetsindikatorer

Kvalitetsindikatorer i KOSTRA ble publisert for første gang i forbindelse med KOSTRA-publiseringen 15. mars 2007. Utviklingen av indikatorene baserer seg på et samarbeid mellom staten, KS og Statistisk sentralbyrå.

I perioden 2003 til 2006 gjennomførte Senter for økonomisk forskning (SØF) et forskningsprosjekt om effektivitet og effektivitetsutvikling i kommunal sektor for departementet. I prosjektet ble det foretatt sektoranalyser av grunnskolen, barnehagesektoren og pleie- og omsorgssektoren, og beregninger av forskjeller i effektivitet kommunene i mellom. Resultatene fra analysene viser at det er betydelige forskjeller i effektivitet mellom kommunene. Et annet hovedmål i prosjektet var å si noe om effektiviteten og effektivitetsutviklingen i kommunene og å komme fram til et utgangspunkt for utvikling av fast og oppdatert statistikk på området. Her skisseres det i sluttrapporten ulike mulige innfallsvinkler. Blant annet på bakgrunn av resultater fra dette prosjektet vil analyser av effektivitetsforskjeller og utvikling av relevante indikatorer fortsatt være et satsingsområde for departementet.

Forsøksvirksomhet som ledd i forvaltningsutviklingen

Formålet med forsøk er å bidra til forvaltningsutvikling. Årlig frist for søknader om forsøk i kommunene etter forsøksloven er 1. juni. Departementet vurderer søknadene i samråd med berørte departementer. Forsøkskommunene skal årlig rapportere om forsøkene, samt sørge for at forsøkene avslutningsvis blir evaluert. I kommuneproposisjonen for 2008 er det gitt en oversikt over forsøk.

Kommunal- og regionaldepartementet legger opp til at det ikke godkjennes nye forsøk med interkommunalt vertskommunesamarbeid om myndighetsutøvelse. Dette skyldes at det er vedtatt nye lovregler i kommuneloven på dette området, jf. Ot.prp. nr. 95 (2005-2006) Om lov om endringer i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommunar og fylkeskommunar (interkommunalt samarbeid).

Etikk i kommunesektoren

Departementet har vurdert rapporten fra den administrative arbeidsgruppen som kartla aktuelt regelverk. Forslag til lovendringer sendes på høring høsten 2007. Det har vært avholdt fire møter i forum for etikk i kommunesektoren. Departementet har vurdert hvilke andre tjenlige virkemidler som kan bidra til å sikre høy etisk standard i kommunene, men har ikke konkludert på dette punkt.

Stortingsmelding om lokaldemokratiet som oppfølging av Lokaldemokratikommisjonen

Det tas sikte på at stortingsmeldingen om lokaldemokrati legges fram våren 2008.

Eiendomsforvaltning i kommunesektoren - bedre informasjonsgrunnlag

En arbeidsgruppe med representanter fra Kommunal- og regionaldepartementet, Statistisk sentralbyrå, NKK (Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skatteinnfordring), KS og tre kommuner har vurdert spørsmålet om tilpasning av KOSTRA til Norsk standard om livssykluskostnader for byggverk (NS3454). Arbeidsgruppen har i tillegg utarbeidet et forslag til rapportering på areal og tilstand på bygninger. Rapportering for året 2007 kan tidligst iverksettes fra våren 2008. Når det gjelder den økonomiske informasjonen og tilpasning av KOSTRA til NS3454, har arbeidsgruppen fremmet et forslag som vil bli vurdert sendt på høring høsten 2007. Endringene i KOSTRA vil tidligst bli iverksatt f.o.m. regnskapsåret 2008. Forslag til veileder om husleieordning vil bli påbegynt høsten 2007.

Arbeidsmål 2.1 Bidra til fornying og kvalitetsutvikling i kommunesektoren bl.a. gjennom oppfølging av Kvalitetskommuneprogrammet

Gjennom Kvalitetskommuneprogrammet har regjeringen sammen med KS og de ansattes organisasjoner lagt til rette for et bredt, likeverdig og forpliktende samarbeid om kvalitetsutvikling innen omsorg og oppvekst. Involvering av ansatte, særlig i første linje, folkevalgte og tillitsvalgte skal bidra til gode prosesser og kvalitet i utviklingsarbeidet.

Målet for Kvalitetskommuneprogrammet er kommuner som møter innbyggerne med respekt, er gode arbeidsgivere og har tjenester av god kvalitet. Arbeidet skal særlig ha fokus på møtet mellom innbyggeren og de av kommunens medarbeidere som møter innbyggerne direkte (førstelinjen). Gjennom samarbeid mellom de folkevalgte, lederne og de ansatte/tillitsvalgte skal den enkelte kommune arbeide med å utvikle og forbedre tjenesteytingen. Det er et mål at halvparten av landets kommuner skal delta i programmet i løpet av programperioden (2007-2009). I 2007 og 2008 vil det bli arbeidet med utviklingsprosjekter i alle deltakende kommuner. Sekretariatet vil gjennom nettverk, veiledning og dialog stimulere det lokale arbeidet og bidra til erfaringsutveksling.

Kommunal- og regionaldepartementets resultatansvar for Kvalitetskommuneprogrammet er særlig knyttet til prosjektgjennomføring, styringsorganer (politisk kontaktmøte og administrativ styringsgruppe), metodeutvikling, rapportering og evaluering samt formidling. Departementet vil i 2007 og 2008 bidra til samordning i forhold til fylkesmennenes veiledningsrolle og bruk av omstillingsmidler.

Arbeidsmål 2.2 Bidra til å utvikle indikatorer for måling av effektivitet og kvalitet i kommunesektoren

Kvalitetsutvikling og måling av kvalitet er sentralt i fornyingsarbeidet. Kvalitet i kommunal sektor omfatter faglig kvalitet, folks tilfredshet, helsefremmende arbeidsmiljø og kontinuerlig kompetanseoppbygging.

Arbeidet med å etablere gode systemer for å måle kvaliteten på tjenestene skjer i dag på flere områder. KOSTRA er det nasjonale informasjonssystemet som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Ved publiseringen 15. mars 2007 ble det for første gang presentert kvalitetsindikatorer i KOSTRA. Dette skjer på bakgrunn av en prosess hvor arbeidsgruppene i KOSTRA har vært sentrale og foreslått indikatorer som gir uttrykk for kvalitet i tjenesteproduksjonen. Kvalitetsindikatorene vil være gjenstand for ytterligere harmonisering og en videre utvikling i arbeidsgruppene i KOSTRA. Det vil derfor være et fortsatt satsingsområde for KOSTRA i 2007 og 2008. Siden KOSTRA bl.a. ikke inneholder data om folks tilfredshet, vil de fleste kommuner ha behov for informasjon om kvaliteten på tjenestene utover det KOSTRA kan gi. Departementet tar derfor sikte på å støtte og utvikle innbygger- og brukertilfredshetsundersøkelser som et verktøy for kvalitetsutviklingsarbeidet i kommunene, bl.a. i samarbeid med Fornyings- og administrasjonsdepartementet og KS.

Arbeidsmål 2.3 Iverksette tiltak med sikte på å sikre høy etisk standard og et godt omdømme for kommunesektoren

Som en oppfølging av kartleggingen av regelverk av betydning for etiske forhold i kommunene, som ble gjennomført av en tverrdepartemental arbeidsgruppe høsten 2006, tas det sikte på å legge frem en proposisjon med forslag til lovendringer knyttet til etiske forhold og rolleklarhet. Departementet vil videre utrede eventuell opprettelse av et sentralt kompetanseorgan for etikk i kommunesektoren, som for eksempel kan bidra med å spre kompetanse, utrede metodikk, drive veiledning mv.

Arbeidsmål 2.4 Bidra til å befeste og styrke lokaldemokratiet

Departementet vil etter planen legge frem en stortingsmelding om lokaldemokrati våren 2008. Meldingen vil være en oppfølging av Lokaldemokratikommisjonens to utredninger (NOU 2005: 6 og 2006: 7). Viktige formål med meldingen vil være å omtale status for lokaldemokratiet, foreslå tiltak som kan stimulere til et mer levende lokaldemokrati samt å hevde verdiene knyttet til det kommunale selvstyret. Meldingen skal også peke på tiltak som kan bidra til å øke valgdeltakelsen og skape grunnlag for økt folkelig engasjement i lokalpolitikken.

Arbeidsmål 2.5 Bidra til å øke kvinneandelen i lokalpolitikken.

Gjennom prosjektet «Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken» vil departementet bidra til å sette fokus på rekruttering av kvinner til kommunestyret og vervet som ordfører. Som del av prosjektet vil det også bli vurdert hvilke tiltak som er nødvendige for å få kvinner til å fortsette i politikken. Lokalvalget 2007 vil kunne gi en pekepinn om det er nødvendig for departementet å vurdere endringer i valgloven for å kunne sikre en høyere kvinneandel i lokalpolitikken.

Arbeidsmål 2.6 Evaluere erfaringene knyttet til forsøkene med direktevalg av ordfører etter en preferansevalgmodell

Ved lokalvalget i 2007 gjennomførte 50 kommuner forsøk med direktevalg av ordfører etter en preferansevalgmodell. Forsøket vil bli eksternt evaluert i 2008 og departementet vil vurdere erfaringene med dette. En del av forsøkskommunene har kombinert direktevalg med forsøk med utvidet myndighet for ordfører. Erfaringene med dette vil bli evaluert mot slutten av valgperioden.

Hovedmål 3 Statlig rammestyring som gir rom for lokalpolitisk skjønn

Rapportering

Gjennomgang av lovhjemlene for statlig tilsyn med kommunene

Nye regler i kommuneloven om statlig tilsyn med kommunesektoren ble satt i verk 1. mars 2007. Arbeidet med en gjennomgang av særlovshjemlene ble igangsatt høsten 2007.

Samordning av statlige tiltak som berører kommunesektoren

Kommunal- og regionaldepartementet har en løpende oppgave i å se til at statens politikk overfor kommunene er samordnet og i tråd med overordnede prinsipper for statens styring. Departementet har i 2007 utarbeidet veilederen «Statlig styring av kommunesektoren – en veileder for arbeidet med tiltak og reformer som berører kommuner og fylkeskommuner». Veilederen skal være til hjelp for departementer, direktorater og statlige etater som forbereder tiltak og reformer som berører kommunesektoren.

Konsultasjonsordningen

I 2006 og 2007 har partene i konsultasjonsordningen arbeidet med å utvikle ordningen til å bli mer forpliktende. De to sentrale elementene i videreutvikling av ordningen er innføring av rutiner for involvering av KS i arbeidet med kostnadsberegninger av reformer i kommunesektoren fra 2007, samt videre utvikling og styrking av arbeidet med bilaterale samarbeidsavtaler mellom staten og KS innenfor enkeltsektorer.

Den nye ordningen med involvering av KS i kostnadsberegninger medfører ingen endringer i Utredningsinstruksen eller reglement som omhandler statens budsjettarbeid. Formålet med ordningen er både å gjøre regjeringens beslutningsgrunnlag best mulig og å tilrettelegge for en best mulig oppslutning om reformen i kommunesektoren ved å sikre at KS’ innspill til arbeidet med kostnadsberegninger ivaretas på en systematisk måte.

Opptrappingsplanen for oppretting av ubalansen i kommuneøkonomien

I kommuneproposisjonen for 2007 (framlagt våren 2006) la regjeringen fram en opptrappingsplan for oppretting av ubalansen i kommuneøkonomien. Realveksten i kommunesektorens inntekter fra 2005 til 2007 anslås til 16,3 mrd. 2007-kr. I 2005 og 2006 har det skjedd en klar forbedring i kommunesektorens økonomiske balanse. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi legger til grunn at netto driftsresultat er den beste tilgjengelige indikatoren på økonomisk balanse i kommunesektoren. Utvalget har anbefalt at netto driftsresultat over tid bør ligge på om lag 3 pst. av driftsinntektene for kommunesektoren totalt. I 2004 var kommunesektorens netto driftsresultat 2,2 pst. av driftsinntektene. I 2005 og 2006 ble netto driftsresultat hhv. 3,6 pst. og 5,5 pst. Kommunesektoren har også styrket tjenesteproduksjonen i 2006. For nærmere omtale av utviklingen i kommuneøkonomien og kommunal tjenesteproduksjon vises det til kommuneproposisjonen for 2008 (St.prp. nr. 67 (2006-2007)).

Et grunnleggende prinsipp for statlig styring av kommunene er at den i størst mulig grad skal skje i form av rammestyring som gir rom for lokalpolitisk skjønn og løsninger tilpasset lokale behov. Rammefinansiering bidrar til at det lokale tjenestetilbudet blir gjenstand for lokalpolitiske prioriteringer som bidrar til at kommuner og fylkeskommuner produserer riktige og gode tjenester til lavest mulig kostnad. For å legge til rette for dette, har regjeringen prioritert vekst i frie inntekter og utarbeidet en plan for innlemming av øremerkede tilskudd i de frie inntektene. Det er gitt en redegjørelse for innlemmingsplanen i kommuneproposisjonen for 2008.

Momskompensasjonsordningen

I kommuneproposisjonen for 2008 er det gitt en bred vurdering av ordningen med kompensasjon for merverdiavgift til kommunene og enkelte private aktører. Det legges opp til at gjeldende ordning videreføres, med unntak for noen tekniske justeringer. Det legges i tillegg opp til å endre regnskapsføringen av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer. Ettersom denne endringen på kort sikt kan innebære et strammere balansekrav i driften, legges det opp til at kommunene gis anledning til å budsjettere med et visst underskudd i en overgangsperiode på fem år. Forslaget sendes på høring i løpet av høsten. Det tas sikte på at endringen gjøres gjeldende fra 2009 forutsatt Stortingets tilslutning.

Arbeidsmål 3.1 Foreta en samlet gjennomgang av lovhjemlene for statlig tilsyn med kommunene.

Arbeidet er igangsatt høsten 2007 og videreføres i 2008 med sikte på utsendelse av et høringsnotat høsten 2008.

Arbeidsmål 3.2 Samordne statlige tiltak overfor kommunesektoren

Kommunal- og regionaldepartementet har et særlig ansvar for å se til at statens politikk overfor kommunene er helhetlig, samordnet og i tråd med overordnede prinsipper for statens styring av kommunesektoren. Dette innebærer nær kontakt og samarbeid med de ulike fagdepartementene for å vurdere tiltak med konsekvenser for kommunesektoren. Departementets veileder for arbeid med reformer i kommunal sektor er et viktig virkemiddel i dette arbeidet i tillegg til deltakelse i tverrdepartementale arbeidsgrupper og dialog i tilknytning til enkeltsaker.

Arbeidsmål 3.3 Følge opp opptrappingsplanen for oppretting av ubalansen i kommuneøkonomien

Den samlede inntektsveksten for kommunesektoren for perioden 2005 til 2008 anslås til 20,8 mrd. 2008-kr. Kommuner og fylkeskommuner har fått en bedre økonomisk balanse og har økt sin tjenesteproduksjon i denne perioden. For 2008 legger regjeringen opp til en realvekst i kommunesektorens inntekter på 6,2 mrd. kr. Det økonomiske opplegget for 2008 legger forholdene til rette for fortsatt utbygging av det kommunale tjenestetilbudet, og at kommunesektoren skal kunne opprettholde en god økonomisk balanse. Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2008 er nærmere omtalt i kapittel 2.

Hovedmål 4 En rettferdig ressursfordeling

Rapportering

Inntektssystemet

Kommunal- og regionaldepartementet har nedsatt et utvalg med representanter for de politiske partiene på Stortinget for å vurdere nærmere deler av inntektssystemet for kommunene. Utvalget skal vurdere regionalpolitiske tilskudd, skjønnstilskudd, den kommunale selskapsskatten, inntektsutjevningen, behandlingen av vekst- og fraflyttingskommuner og nytt inntektsgarantitilskudd. Utvalget legger fram sin rapport i løpet av oktober 2007. Parallelt med utvalgets arbeid har departementet arbeidet videre med oppdatering av kostnadsnøklene i inntektssystemet.

Arbeidsmål 4.1 Legge fram forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Regjeringen vil legge fram et samlet forslag til nytt inntektssystem for kommunene i kommunepro­posisjonen for 2009 som legges fram våren 2008.

Arbeidsmål 4.2 Legge til rette for at kommunene kan gi et godt tilbud til mottakere av ressurskrevende tjenester

Med ressurskrevende tjenestemottaker menes en person med store hjelpebehov og som mottar omfattende helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Dette kan bl.a. gjelde personer med psykisk utviklingshemning, fysisk funksjonshemmede, personer med rusmiddelproblemer og mennesker med psykiske lidelser. Formålet med toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester (kap. 575, post 60) er å sikre at tjenestemottakere som krever stor ressursinnsats fra det kommunale tjenesteapparat, får et best mulig tilbud uavhengig av kommunens økonomiske situasjon.

Hovedmål 5 En rettferdig valgordning og rasjonell gjennomføring av valg

Rapportering

Gjennomføring av kommunestyre- og fylkestingsvalget 2007

Departementet la januar 2007 fram en proposisjon med forslag til endringer i valgloven. Det er gjennomført en større informasjonskampanje rettet mot velgerne med bl.a. informasjonsfilmer på TV og kino samt utsending av en brosjyre med informasjon om valget til samtlige hustander i landet. Det ble lagt særlig vekt på at det er innført krav om legitimasjon ved stemmegivningen. Departementet avholdt en sentral informasjonskonferanse for fylkesmennene og fylkeskommunene våren 2007. Det ble også stilt ekstra økonomiske midler til rådighet for fylkesmennene til gjennomføring av de regionale konferansene. I tillegg ble det utarbeidet et omfattende veiledningsmateriell som ble publisert på departementets nettside www.valg.no.

Arbeidsmål 5.1 Igangsette prosjekt der det arbeides for å tilrettelegge for elektronisk stemmegivning med sikte på å gjennomføre forsøk ved ordinære valg i 2011

Departementet vil sette i gang et prosjekt med sikte på å tilrettelegge for forsøk med elektronisk stemmegivning. Denne type stemmegivning reiser flere og til dels vanskelige både datatekniske og demokratiske spørsmål. For å vinne erfaring og velgernes tillit til systemene, er forsøk i mindre skala helt nødvendig. Det vises til nærmere omtale av prosjektet under budsjettkap. 502.

Budsjettforslaget på programkategori 13.70 Overføringer gjennom inntektssystemet til kommuner og fylkeskommuner

Utgifter under programkategori 13.70 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.70 fordelt på kapitler

Inntektssystemet

Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene til kommunene og til fylkeskommunene, dvs. rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene er inntekter som kommuner og fylkeskommuner kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk.

Det overordnede formålet med inntektssystemet er å sikre utjevning av de økonomiske forutsetningene for et likeverdig kommunalt og fylkeskommunalt tjenestetilbud over hele landet. Gjennom inntektsutjevningen i inntektssystemet utjevnes delvis forskjeller i skatteinntekter, og gjennom utgiftsutjevningen for kommuner og fylkeskommuner gis det full kompensasjon for ufrivillige kostnader i tjenesteproduksjonen.

Utgiftsutjevningen blir beregnet på grunnlag av en kostnadsnøkkel for henholdsvis kommunene og fylkeskommunene, bestående av 19 ulike kriterier for kommunene og 14 ulike kriterier for fylkeskommunene. Kostnadsnøkkelen er basert på at utjevningen skal kompensere ufrivillige forhold som har dokumentert innvirkning på utgiftene til kommunene og fylkeskommunene. Med ufrivillige forhold menes det forhold som den enkelte kommune eller fylkeskommune ikke kan påvirke, som f.eks. alderssammensetningen i befolkningen. Utgiftsutjevningen omfatter helse- og sosialsektoren, grunnskolesektoren, administrasjon, miljø- og landbrukssektoren for kommunene, og videregående opplæring, samferdselssektoren og tannhelsetjenesten for fylkeskommunene. En felles kostnadsnøkkel for kommunene og en felles kostnadsnøkkel for fylkeskommunene er bygd opp ved å vekte sammen kostnadsnøklene på de ulike tjenesteytende sektorene.

Rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner blir utbetalt gjennom ti årlige terminbeløp. Det inntektsutjevnende tilskuddet fordeles over syv av de ti terminbeløpene.

Innbyggertilskuddet, inkludert utgiftsutjevningen og inntektsutjevningen, er basert på folketall pr. 1. januar i budsjettåret. I Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2007-2008) fra Kommunal- og regionaldepartementet (Grønt hefte, foreløpig utgave) blir foreløpig rammetilskudd til hver enkelt kommune og fylkeskommune presentert. Årsaken til at det legges fram foreløpige tall er at folketallet pr. 1. januar 2008 benyttes i den endelige beregningen av rammetilskuddet. Endelig rammetilskudd med utgiftsutjevningen vil bli publisert i Revidert beregningsteknisk dokumentasjon i juni 2008.

Regjeringen varslet i kommuneproposisjonen for 2007 (St.prp. nr. 61 (2005-2006)) en egen gjennomgang av inntektssystemet. Som et ledd i regjeringens gjennomgang er det nedsatt et utvalg med deltakelse fra alle politiske partier på Stortinget. Utvalget skal vurdere regionalpolitisk tilskudd, skjønnstilskudd, kommunal selskapsskatt, inntektsutjevning, behandling av vekst- og fraflyttingskommuner og ny overgangsordning. I tillegg arbeider departementet videre med kostnadsnøklene i inntektssystemet. Regjeringen legger opp til å fremme forslag til endringer i inntektssystemet for kommunene i kommuneproposisjonen for 2009. Regjeringen legger også opp til at endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene sees i sammenheng med forvaltningsreformen.

Om de enkelte tilskuddene som blir fordelt gjennom inntektssystemet

Det samlede rammetilskuddet til kommunene for 2008 blir bevilget over fem ulike poster på kap. 571 i statsbudsjettet:

• post 60 Innbyggertilskudd

• post 62 Nord-Norge-tilskudd

• post 63 Regionaltilskudd

• post 64 Skjønnstilskudd

• post 69 Kommunal selskapsskatt

Det samlede rammetilskuddet til fylkeskommunene for 2008 blir bevilget over fire ulike poster på kap. 572 i statsbudsjettet:

• post 60 Innbyggertilskudd

• post 62 Nord-Norge-tilskudd

• post 64 Skjønnstilskudd

• post 65 Tilskudd til barnevern / hovedstadstilskudd

Programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg

Innledning

Regjeringen ønsker at alle skal kunne bo trygt og godt. En god bolig er en betingelse for et godt og meningsfylt liv, og det er derfor viktig at alle kan sikres en bolig som tilfredsstiller deres behov. Regjeringen er opptatt av at byggeprosessen er sikker og at den ikke skal resultere i byggefeil. Det bygde miljø bør være miljøvennlig og universelt utformet. Universelt utformet vil si at de aller fleste skal kunne bruke det uten spesiell tilrettelegging eller spesialløsninger. Regjeringen ønsker å bidra til attraktive bygde omgivelser gjennom stedsutvikling og god byggeskikk.

Ansvar og arbeidsoppgaver

Kommunal- og regionaldepartementet har ansvaret for regjeringens bolig- og bygningspolitikk. De bolig- og bygningspolitiske målene skal nås ved hjelp av økonomiske og juridiske virkemidler, og gjennom kompetanseoppbygging, veiledning og informasjon. Departementet har tre tilknyttede virksomheter som i hovedtrekk er utførerne av bolig- og bygningspolitikken: Husbanken, Statens bygningstekniske etat og Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus.

Det er Den norske stats husbank som forvalter de fleste av de økonomiske virkemidlene. Husbanken er også et kompetansesenter innenfor boligsektoren. Gjennom sine regionkontorer har Husbanken kontakt med kommunene og lokale aktører som boligbyggelag, private utbyggere, frivillige organisasjoner og brukerorganisasjoner i hele landet.

Husbanken forvalter også virkemidler for å nå mål på andre politikkområder: Ordningene med rentekompensasjon for investeringer i skoleanlegg (Kunnskapsdepartementet) og kirkebygg (Kultur- og kirkedepartementet), lån til barnehager (Kunnskapsdepartementet), tilskudd til studentboliger (Kunnskapsdepartementet) og tilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger (Helse- og omsorgsdepartementet).

Statens bygningstekniske etat er statlig fagmyndighet og kompetansesenter for det bygningstekniske regelverket. Etaten yter bistand og rådgivning til departementet, kommunale bygningsmyndigheter, fylkesmannsembeter, bransjeorganisasjoner og byggenæringen. Statens bygningstekniske etat er ansvarlig for utvikling av ByggSøk, systemet for elektronisk plan- og byggesaksbehandling. Etaten driver både den sentrale godkjenningsordningen for foretak med ansvarsrett i byggeprosessen og markedstilsyn for å sikre at byggevarer som markedsføres i Norge tilfredsstiller gjeldende krav.

Husleietvistutvalget er et tvisteløsningsorgan som kan avgjøre alle typer tvister om leie av bolig i Oslo og Akershus. Dette er en prøveordning som varer ut 2008.

Byggekostnadsprogrammet er resultatet av et samarbeid inngått mellom Kommunal- og regionaldepartementet og Bygge-, anleggs- og eiendomsrådet. Programmet ble etablert i 2005 og varer til og med 2009. Målet er å redusere veksten i byggekostnadene og øke produktiviteten i byggenæringen.

Utfordringer

Avskaffe bostedsløshet

Norges byggforskningsinstitutt har i 1996, 2003 og 2005 kartlagt omfanget av bostedsløshet i Norge. Den siste kartleggingen viste at om lag 5500 personer var bostedsløse. Den treårige nasjonale strategien for å forebygge og bekjempe bostedsløshet «På vei til egen bolig» (2005-2007) utløper i 2007. I løpet av strategiperioden er det oppnådd økt forståelse og kompetanse om bostedsløshet, det er utviklet nye boligløsninger og det er oppnådd gode resultater på enkeltområder. Et av resultatmålene i strategien er å redusere antall begjæringer om utkastelser med 50 pst. og antall utkastelser med 30 pst. innen 2007. Andelen begjæringer er redusert med 27 pst. siden 2004 og andelen gjennomførte utkastelser med 29 pst. i samme periode. Målet om å redusere antall utkastelser med 30 pst. er tilnærmet nådd, mens det fortsatt må jobbes målrettet for å redusere antall begjæringer.

Regjeringen ønsker at arbeidet med å forebygge og bekjempe bostedsløshet fortsetter med full styrke i 2008. Tiltak som bidrar til å nå resultatmålene i strategien skal fortsatt ha førsteprioritet innenfor Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Regjeringen legger videre til grunn at de arbeidsformer som er utviklet i strategiperioden videreføres.

Boligløsninger til vanskeligstilte på boligmarkedet

Regjeringen mener det er et stort behov for flere og mer egnede boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. I dette arbeidet er det viktig å se mennesket som helhet, noe som fordrer et mangfold av boligløsninger.

Bostøtte, boligtilskudd og startlån utgjør de viktigste økonomiske virkemidlene i det boligsosiale arbeidet, og de skal sammen danne et helhetlig og fleksibelt virkemiddelapparat for kommunene. Regjeringen vil i 2008 gjennomgå virkemidlene med sikte på å gjøre dem enda mer tilpasset og velegnet i kommunenes arbeid. Enkelte kommuner har en svak nettotilvekst av kommunale boliger og regjeringen vil derfor undersøke nærmere hvilke årsaker som ligger bak utviklingen og vurdere eventuelle tiltak.

Færre byggefeil og økt seriøsitet i byggenæringen

Byggefeil skaper mange problemer for de som rammes og koster samfunnet anslagsvis 12-15 mrd. kr pr. år. Denne utfordringen tar regjeringen alvorlig. Mange tiltak som bidrar til å redusere problemene er igangsatt, både i byggenæringen og hos sentrale myndigheter. Gjennom det femårige Byggekostnadsprogrammet har Kommunal- og regionaldepartementet et nyttig samarbeid med næringen for bl.a. å redusere omfanget av byggefeil. Regjeringen arbeider også med forslag til lovendringer i den nye bygningslovgivningen som etter planen skal legges fram for Stortinget ved årsskiftet 2007/2008. Videre leder Kommunal- og regionalministeren et nyetablert forum som skal styrke huskjøperes og husbyggeres posisjon i møte med den useriøse delen av byggenæringen.

Flere lavenergiboliger og -bygg

Bolig- og byggsektoren står for ca. 40 pst. av energibruken og 40 pst. av materialbruken, mens byggavfallet utgjør ca. 40 pst. av avfall til deponi. Klima- og miljøutfordringene vi står overfor gjør det stadig viktigere å bygge med god kvalitet og satse på jevnlig fornyelse av den eksisterende bygningsmassen. Regjeringen vil stimulere til flere boliger og bygg som har redusert energibruk og sunne materialer. Dette skal oppnås gjennom tilskudd til kunnskapsoppbygging, informasjonstiltak og skjerpinger i regelverket. Blant annet har energikravene i Teknisk forskrift blitt skjerpet med ca. 25 pst. fra 1. februar 2007 med en overgangsperiode frem til 1. august 2009.

Kommunal- og regionaldepartementet vil følge opp St. meld. nr. 34 (2006-2007) Norges klimapolitikk, bl.a. ved å innføre forbud mot oljekjeler i nye bygninger med hjemmel i plan- og bygningsloven. Departementet tar også sikte på å utarbeide en ny miljøhandlingsplan for bolig- og byggsektoren i 2008.

Mål og rapportering

Tabell 3.22 viser hovedmål og arbeidsmål for programområde 13.80 Bolig, bomiljø og bygg. Det har blitt foretatt noen endringer i hovedmål 3 og 4 med tilhørende arbeidsmål. Rapportering på arbeidsmålene fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) er gjort under nye arbeidsmål innenfor samme fagområde.

Hovedmål 1 Et velfungerende boligmarked

En grunnleggende strategi for å nå regjeringens mål om at alle skal kunne bo trygt og godt, er å legge til rette for at boligmarkedet fungerer best mulig. Et velfungerende marked skal ideelt sett danne rammen for at det bygges et tilstrekkelig antall gode boliger til en rimeligst mulig pris.

Statens viktigste virkemidler for å tilrettelegge for et velfungerende bolig- og tomtemarked og effektive byggeprosesser er lover og regler, organisering, kunnskap og kommunikasjon, og god tilgang til bolig- og byggefinansiering.

Tiltak under dette hovedmålet finansieres i hovedsak over følgende budsjettposter:

• kap. 581, post 21 Kunnskapsutvikling og -formidling, forvaltes av departementet

• kap. 2412, post 90 Lån til Husbanken, forvaltes av Husbanken

Omtale av boligmarkedet

For å oppnå en målrettet og balansert bruk av virkemidlene under dette hovedmålet, er det nødvendig med god forståelse av forholdene i boligmarkedet. Hovedtrekkene i dagens marked oppsummeres kort nedenfor.

Lav rente på boliglån, sammen med synkende arbeidsledighet og vekst i husholdningenes inntekter, er de viktigste årsakene til den høye boligetterspørselen og boligprisveksten de siste årene. Renteoppganger, mangel på byggematerialer og begrenset tilgang til kvalifiserte fagfolk vil kunne føre til at veksten i bygging og i boligpriser avtar noe, selv om ikke dette har gitt reelle utslag pr. dags dato.

I Norge velger husholdningene i stor grad flytende rente på sine boliglån. Økt konkurranse mellom låneinstitusjonene om boliglånskundene bidrar til ytterligere bruk av denne utlånstypen. Den flytende renten er betydelig lavere enn fastrenten. Siden utgangen av 2. kvartal 2005 og fram til utgangen av 2006 har styringsrenten til Norges Bank økt med 1,75 pst., mens den gjennomsnittlige utlånsrenten i privatbankene kun økte med 0,9 pst. i samme periode.

Den flytende renten på de private bankenes boliglån nådde en bunn på rundt 3,5 pst. i 2005. Senere har renten økt gradvis og var i gjennomsnitt 5,9 pst. ved utgangen av 2. kvartal 2007. I Husbanken har den flytende renten på lån steget fra 2,3 pst. til 3,5 pst. i samme periode. Renteutviklingen de siste fem årene er vist i figur 3.13. I motsetning til lån i ordinære banker er det meste av Husbankens utlånsmasse (58 pst.) lån med fast rente. Husbanken tilbyr sine kunder fastrenteavtaler med 3-, 5- og 10-års bindingstid.

Til tross for høy boligbygging og stigende rente er det fortsatt vekst i boligprisene. Prisveksten var sterkere i 2006 enn i 2005. Ved utgangen av 2006 lå prisene i gjennomsnitt nesten 17 pst. høyere enn ett år tidligere, jf. boligprisindeksen til Statistisk sentralbyrå. Prisveksten var klart sterkest for leiligheter og lavest for eneboliger, jf. figur 3.14. Prisene økte mest i Stavanger, Bergen og Trondheim. Fra 4. kvartal 2005 til 4. kvartal 2006 steg boligprisene i disse byene gjennomsnittlig med 21 pst.

Den årlige igangsettingen av nye boliger har de tre siste årene vært høy, jf. figur 3.15. Boligproduksjonen var i 2005 på 31 600 boliger og økte til over 33 300 enheter i 2006.

Husbanken godkjente i 2006 grunnlån til om lag 6700 nye boliger, jf. figur 3.15. Dette gir Husbanken en finansieringsandel på 20 pst. av total igangsetting av boliger. Husbankens reduserte finansieringsandel skyldes at tilgangen på privat finansiering er god. Husbanken prioriterer boliger med høy kvalitet, enten dette er knyttet til universell utforming eller miljø. Mer enn halvparten av boligene Husbanken godkjente for grunnlån i 2006 er boliger med slike tilleggskvaliteter.

Behovet for vedlikehold og fornyelse i eksisterende bebyggelse er stort, særlig når det gjelder tiltak som brann- og fuktsikring samt etablering av tilfredsstillende leke- og oppholdsarealer. Investeringene innenfor rehabilitering, ombygging og til dels tilbygg er beregnet til å utgjøre nærmere 50 pst. av de totale bygginvesteringene, jf. publikasjonen Byggprognoser 2006 fra Byggstrategi as.

Arbeidsmål 1.1 God informasjon om og balansert lovregulering av boligsektoren

Rapport og status

Husbanken lanserte i 2006 nye internettsider som skal gjøre det enklere for samarbeidspartnere og andre interesserte å finne relevant informasjon om de boligpolitiske satsingsområdene.

Husbanken har utviklet BOKART, et elektronisk system for kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet i kommunene. BOKART kan bl.a. gi kommunene en forenklet rapportering til KOSTRA. Pr. 12. februar 2007 hadde 78 små og mellomstore kommuner bestilt BOKART, noe som er en økning på 10 kommuner siden 2006. Det er stadig kommuner som blir kurset i bruken av verktøyet, og det forventes at bruken vil øke.

Husbanken lanserte i august 2007 en ny elektronisk database for gode boligprosjekt. Boligdatabasen vil være spesielt nyttig for kommuner, byggebransjen, boligbyggelag og arkitekter som ønsker å finne eksempler på gode boligprosjekter.

Byggekostnadsprogrammet er midtveis i programperioden, og de første prosjektene er i sluttfasen. Det hittil største ferdigstilte prosjektet er boligportalen, Forbrukerrådets nye nettsted for dem som skal anskaffe ny bolig (se www.forbrukerradet.no under bolig). Nettstedet ble åpnet 8. juni 2007.

1. juli 2007 trådte en ny bestemmelse i husleieloven i kraft. Bestemmelsen gir utleier rett til å varsle sosialtjenesten i kommunen om leiers mislighold. Formålet med bestemmelsen er at utleier kan varsle sosialtjenesten i tilfeller hvor det er grunn til å tro at bistandsapparatet likevel vil bli koblet inn på et senere stadium. Bestemmelsen vil særlig være nyttig i boligutleie for vanskeligstilte på boligmarkedet.

Strategier og tiltak

Regjeringen er opptatt av å bekjempe bostedsløshet, bl.a. gjennom å redusere antall begjæringer om utkastelse og gjennomførte utkastelser. Dette er en viktig bakgrunn for regjeringens gjennomgang av deler av husleieloven. Regjeringen tar sikte på at forslag om endringer i husleieloven blir lagt fram for Stortinget i løpet av 2008.

Arbeidsmål 1.2 God finansiering av boliger i hele landet

Rapport og status

Regjeringen er opptatt av å sikre gode boligtilbud i alle deler av landet. Husbanken har en aktiv rolle i distriktene og har som oppgave å gi lån til boliginvesteringer i områder der private banker finner pantesikkerheten for lav til å gi lån.

Det er sentraliseringstendenser i lokaliseringen av boligbyggingen. I 2005 skjedde nærmere 85 pst. av nybyggingen i byer og bynære kommuner. Fylkene Oppland, Telemark og Nordland, og områder med store landdistrikter, opplevde størst nedgang i antall igangsatte boliger i 2006 sammenlignet med 2005.

Gapet mellom byggekostnader og salgsverdi i utkantområder er blitt et problem i en del av kommunene. En slik situasjon fører til at risikoen blir stor, særlig ved nybygging, og lokale banker blir restriktive med lånetildeling. I slike situasjoner har Husbankens låneordninger stor betydning.

Prosentvis ligger Nordland på topp når det gjelder lokalisering av boligbygging til typiske distriktskommuner. Nordland er samtidig det fylket ved siden av Finnmark og Aust-Agder med høyest andel husbankfinansierte boliger (jf. figur 3.16). Om lag 60 pst. av igangsatte boliger i Nordland ble godkjent for grunnlån til oppføring fra Husbanken i 2006.

Når det gjelder utnyttelse av eksisterende boliger, var det i 2006 spesiell interesse for grunnlån til utbedring i Hammerfest-regionen. Om lag 15 pst. av Husbankens grunnlån til utbedring ble gitt i Finnmark.

I første kvartal 2007 lå boligbyggingen på om lag det samme høye nivået som i første kvartal 2006. Det finnes imidlertid tydelige regionale forskjeller. Oslo-området og Rogaland/Hordaland ligger fortsatt høyt, mens for eksempel igangsettingen i Troms bare er 1/3 av nivået i 2006.

Startlån er et viktig virkemiddel for boligetablering, både ved kjøp av brukt bolig (70 pst.) og ved nybygging (30 pst.). Siden startlånet ble innført i 2003 har 411 av 431 norske kommuner tatt i bruk ordningen. Selv om mange kommuner bruker startlånet aktivt, utnytter ikke enkelte kommuner ordningen i ønsket grad. En årsak kan være kommunenes risiko for tap ved utlån. Det er imidlertid et mål at alle i målgruppen skal ha mulighet til å bli vurdert for startlån. Husbanken arbeider derfor kontinuerlig for å få flere kommuner til å benytte startlån og for å stimulere til en mer aktiv bruk av ordningen. Se hovedmål 2 Boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet for nærmere omtale av startlånet.

NBBL har på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet foretatt en kartlegging av boligprosjekter med lave innskudd og høy fellesgjeld. Undersøkelsen løftet fram særlig to aspekt som kan være problematiske. For det første er mange av boligprosjektene etablert av andre aktører enn boligbyggelagene. Borettslag tilknyttet et boligbyggelag er normalt forsikret mot tap hvis en andelseier skulle misligholde sine betalingsforpliktelser, i motsetning til andre borettslag. For det andre kan noen boligprosjekter, særlig rettet mot unge i etableringsfasen, være utsatt for høy risiko: små og dyre boliger kan ha et begrenset markedssegment å rette seg mot. Mange nye borettslag er finansiert med avdragsfrihet på fellesgjelden de første årene. Økt rente gjør boliglån dyrere å betjene, og når avdragene skal betales, kan boutgiftene bli høye. Undersøkelsen konkluderte imidlertid med at de fleste av prosjektene ikke utmerket seg negativt i forhold til størrelse eller kostnader sammenlignet med andre prosjekter.

Strategier og tiltak

I løpet av våren 2008 skal Husbanken gjennomføre lokale markedsføringskampanjer over hele landet for å stimulere til mer aktiv bruk av startlånsordningen.

Regjeringen vil undersøke om endret risikoprofil ved tildeling av startlån vil føre til at flere kommuner benytter ordningen mer aktivt. Regjeringen vil derfor igangsette en treårig forsøksordning hvor kommunene og Husbanken fordeler tap på startlån likt fra første krone. Dagens tapsfordeling innebærer at kommunene har ansvaret for de første 25 pst. av lånets restgjeld og staten for de resterende 75 pst. Inntil 20 kommuner med befolkningsnedgang, innenfor det distriktspolitiske virkeområdet, får anledning til å delta. I tillegg får inntil 5 kommuner fra andre deler av landet delta. Etter tre år skal forsøket evalueres, og det skal vurderes en permanent ordning med endret tapsdeling.

Hovedmål 2 Boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet

Det boligsosiale arbeidet er en viktig del av regjeringens kamp mot fattigdom. Et hovedmål er å skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet og hjelpe dem slik at de kan bli boende i boligen. Bostøtte, boligtilskudd, startlån og kompetansetilskudd er sentrale virkemidler som støtter opp under dette målet. Gjennom disse virkemidlene ønsker regjeringen også å legge til rette for flere og mer egnede kommunalt disponerte boliger.

Tiltak under dette hovedmålet finansieres i hovedsak over følgende budsjettposter:

• kap. 580, post 70 Bostøtte, forvaltes av Husbanken

• kap. 581, post 21 Kunnskapsutvikling og -formidling, forvaltes av departementet

• kap. 581, post 75 Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger, forvaltes av Husbanken og delvis kommunene

• kap. 581, post 78 Kompetansetilskudd, forvaltes av Husbanken

• kap. 2412, post 90 Lån til Husbanken, forvaltes av Husbanken

Bostøtte

Den statlige bostøtten er det viktigste økonomiske virkemidlet innenfor det boligsosiale arbeidet og er en sentral ordning i regjeringens arbeid mot fattigdom. Bostøtten er strengt behovsprøvd og retter seg mot husstander med høye boutgifter og lav inntekt. Bostøtten skal virke sammen med startlånet og boligtilskuddet, slik at de sammen danner et helhetlig og fleksibelt virkemiddelapparat som kommunene kan bruke i sitt boligsosiale arbeid.

Det vises til St.prp. nr. 1 (2005-2006) Tillegg nr. 1 der regjeringen varslet en gjennomgang av hele bostøtteordningen. Regjeringen arbeider med en slik gjennomgang og har i 2007 fått gjennomført en rekke undersøkelser om ordningen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget angående dette arbeidet.

Den totale budsjettrammen for bostøtte i 2007 er 2 321,5 mill. kr etter en tilleggsbevilgning på 35 mill. kr i forbindelse med revidert budsjett. Følgende regelverksendringer gjelder for bostøtten i 2007, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007).

• Meldeplikten for økt inntekt ble avviklet fra og med 1. januar 2007.

• Formuesgrensene ble nedjustert med kr 50 000 til henholdsvis kr 200 000 for husstander med én person og kr 250 000 for husstander med to eller flere personer.

• Satsene for minsteutbetaling av bostøtte ble endret for alders-, uføre og etterlattepensjonister, slik at denne grensen nå er kr 2 000 pr. år for alle grupper.

• Det ble innført månedlige søknadsfrister og vedtak f.o.m. 1. september 2007.

Husholdningenes økonomiske situasjon og forholdet mellom inntekt og boutgift avgjør om husstanden kan motta bostøtte. Det stilles også krav til husstanden og boligen i enkelte tilfeller. For øvrig ble det i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) vedtatt å heve boutgiftstaket med 10 000 kr for mottakere av bostøtte i storbyene Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Tromsø, Drammen, Fredrikstad og Kristiansand. Dette gir mer i bostøtte til dem som bor i de områdene av landet med de høyeste boutgiftene.

1. termin 2007 ble det i alt tilkjent 776,6 mill. kr i bostøtte til 105 591 husstander. Samlet utbetaling og antall mottakere ligger på samme nivå som i 1. termin 2006. Totalt var det 123 000 husstander som søkte om bostøtte for denne terminen. Omtrent 17 000 av disse fikk avslag, hovedsakelig fordi forholdet mellom boutgifter og inntekt ikke ga grunnlag for støtte.

Figur 3.17 viser bostøttemottakere fordelt på husstandsgrupper. Pensjonister med lav inntekt er den største gruppen av bostøttemottakere, fulgt av uføretrygdede uten barn og enslige forsørgere. I 1. termin 2007 utgjorde disse gruppene i alt 82 pst. av alle bostøttemottakere. De resterende bostøttemottakerne er fordelt mellom uføre med barn, flyktninger på introduksjonsprogram, barnefamilier for øvrig og andre støtteberettigede.

Bostøtte faller ved økende inntekt. Figur 3.18 viser bostøtten som andel av boutgift for mottakere fordelt over 10 ulike inntektsgrupper med like mange husstander i hver gruppe, der kategori 1 viser til dem med lavest inntekt og kategori 10 til dem med høyest inntekt. Bostøtten dekker mest av boutgiftene for husstander med lav inntekt. I 1. termin 2007 utgjorde bostøtten nærmere 50 pst. av boutgiftene for de 10 pst. av bostøttemottakerne som hadde lavest inntekt. Andelen synker deretter i takt med økende husstandsinntekt. For de 10 pst. av bostøttemottakerne med høyest inntekt, dekker bostøtten under 20 pst. av boutgiftene for husstanden.

Den gjennomsnittlige husstanden som mottok bostøtte for 1. termin 2007 hadde kr 112 100 i årsinntekt, kr 5 000 i månedlige boutgifter og fikk utbetalt kr 1 840 pr. måned i bostøtte.

Startlån og boligtilskudd

I 2006 mottok 1660 husstander boligtilskudd til etablering, og det ble bevilget tilskudd til bygging av 735 utleieboliger, jf. tabell 3.23. Dette er en nedgang fra 2005 på henholdsvis 8 pst. og 54 pst. Hovedforklaringen på nedgangen i antall boligtilskudd til utleieboliger er bl.a. at året 2005 var spesielt fordi det da ble gitt tilskudd til nærmere 1000 utleieboliger i utbedringsprosjekter i Oslo. Det gjennomsnittlige boligtilskuddet til etablering økte i takt med boligprisene med 27 pst. til kr 165 000 i perioden 2005-2006. Kommunenes samlede utbetaling av boligtilskudd til vanskeligstilte husstander økte fra 235 mill. kr i 2005 til 275 mill. kr i 2006, til tross for nedgangen i antall innvilgede tilskudd.

Kommunene utbetalte 6546 startlån i 2006, 957 færre enn året før. Det totale utlånsbeløpet fra kommunene gikk ned fra nærmere 3,4 mrd. kr i 2005 til 3,1 mrd. kr i 2006. Den typiske startlåns­kunden er en ung enslig kvinne som tjener under kr 300 000 i året og bruker lånet til å kjøpe en brukt bolig.

Nedgangen i bruken av startlån fra 2005 er jevnt fordelt over hele landet. Hovedforklaringen på nedgangen er trolig god tilgang på kreditt for førstegangsetablerere gjennom private finansieringsinstitusjoner. Økte boligpriser har også gjort det vanskeligere for en del å kjøpe bolig. Et gjennomsnittlig startlån økte med 6 pst. til nærmere kr 475 000 i 2006 som en følge av økningen i boligprisene.

Startlån gis ofte som topplån i kombinasjon med grunnfinansiering i en privat bank. Rapportene fra kommunene viser at 27 pst. av startlåns­kundene har grunnfinansiert boligen i en privat bank, noe som er en nedgang fra 31 pst. i 2005. Samtidig har andelen som har fått boligtilskudd sammen med startlånet økt fra 15 pst. til 17 pst. 10 pst. av husstandene som ble tildelt startlån var også mottakere av statlig bostøtte, og i 4 pst. av sakene i 2006 fikk mottakeren en kombinasjon av startlån, boligtilskudd og bostøtte.

Siden innføring av startlånet i 2003 har kommunene blitt oppfordret til å inngå samarbeid med private banker om samfinansiering. På oppdrag fra Husbanken utredet ECON i 2006 hvordan samarbeidet mellom kommunene og private banker fungerte i forhold til samfinansiering. Utredningen viser bl.a. at samfinansiering kan gi dårligere lånevilkår for låntakeren på grunn av økte administrative kostnader ved å forvalte et lån i to banker.

Regjeringen vil anbefale de private bankene å gi grunnlån med vilkår som reflekterer at det offentlige tar topprisikoen gjennom startlån. Hvis derimot renten eller kostnadene ved to lån blir uforsvarlig høye, eller lånetaker ikke får privat grunnfinansiering, oppfordres kommunen til å vurdere fullfinansiering med startlån.

Kommunene og de private bankene oppfordres samtidig til å arbeide videre med gode og kostnadseffektive løsninger for samfinansiering.

Arbeidsmål 2.1 Forebygge og bekjempe bostedsløshet

Rapport og status

Strategien «På vei til egen bolig» er førende for regjeringens arbeid med å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Strategien er tilgjengelig på www.regjeringen.no.

Den nasjonale strategien «På vei til egen bolig» har bidratt til å øke kunnskapen og forståelsen om bostedsløshet. Strategien var gjenstand for en kollegavurdering gjennomført av EU ved Europakommisjonen. Den norske strategien fikk mye positiv omtale, bl.a. for fokuset på samarbeidet mellom ulike aktører på tvers av forvaltningsnivå, eksempelvis mellom kommune og kriminalomsorg. I løpet av strategiperioden har det blitt etablert nye boligløsninger for utsatte grupper, bl.a. småhusene i Trondheim. Det er videre skapt et forum for statlige, kommunale og frivillige aktører for erfaringsutveksling og overføring av gode eksempler.

Gjennom strategien er det også oppnådd gode resultater på enkeltområder. Et av resultatmålene i strategien «På vei til egen bolig» er at antall begjæringer om utkastelser skal reduseres med 50 pst. og antall utkastelser med 30 pst. innen 2007. Andelen begjæringer er redusert med 27 pst. siden 2004 og andelen gjennomførte utkastelser med 29 pst. i samme periode. Målet om å redusere antall utkastelser med 30 pst. er tilnærmet nådd, mens det fortsatt må jobbes målrettet for å redusere antall begjæringer. Regjeringen mener at den nye varslingsregelen i husleieloven (omtalt under arbeidsmål 1.2) vil bidra til at målet nås på et tidligere tidspunkt.

Et viktig tiltak som blir vektlagt i arbeidet med å forebygge bostedsløshet, er å stimulere til flere samarbeidsavtaler mellom kommuner og kriminalomsorgen/helseforetak, slik at boligspørsmål drøftes i forkant av løslatelse fra fengsel eller utskrivelse fra helseforetak/institusjon. Pr. september 2007 hadde 26 kommuner inngått lokale samarbeidsavtaler med kriminalomsorgen, og flere avtaler er under forhandling. Alle de største bykommunene har slike avtaler.

Det gjenstår fortsatt utfordringer. Blant annet viser KOSTRA-tallene en økning totalt i antall midlertidige opphold, fra i overkant av 4200 i 2005 til nærmere 4500 i 2006.

Regjeringen har i 2007 igangsatt forsøksprosjekter i de fire store byene samt i enkelte andre kommuner med utfordringer knyttet til bruk av midlertidige botilbud. Siktemålet er å utvikle metoder og tiltak for oppfølging av personer som oppholder seg i midlertidige botilbud, slik at disse kan få tilbud om varig bolig. Tiltaket videreføres i 2008. Det vises for øvrig til omtale i St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Oslo, Bergen, Trondheim, Drammen, Stavanger, Kristiansand og Tromsø har spesielle utfordringer knyttet til bostedsløshet. På bakgrunn av dette er det etablert et kontaktutvalg for byene som en del av arbeidet med strategien.

I samarbeid med KS har Kommunal- og regionaldepartementet arrangert årlige møter med politisk ledelse i storbyene, noen mindre kommuner og departementer i tillegg til frivillige organisasjoner og brukerorganisasjoner. I 2007 var møtet lagt til Trondheim med tema om arbeidet etter strategien «På vei til egen bolig». Referat fra møtet er tilgjengelig på www.regjeringen.no.

Sosial- og helsedirektoratet forvalter et tilskudd til oppfølgingstjenester i bolig (kap. 621, post 63). Pr. 31. desember 2006 var 95 kommuner fordelt på 18 fylker inkludert i denne tilskuddsordningen. Dette er 19 kommuner mer enn ved årsskiftet 2005/2006. Anslagsvis 3000 personer mottok bistand, det vil si om lag 500 flere enn året før.

Antall prosjekter som har fått finansiering gjennom kompetansetilskuddet og som har tilknytning til strategien har økt fra 2005 til 2006. I 2006 har totalt 180 prosjekter fått kompetansetilskudd. Dette er nesten tre ganger så mange prosjekter enn det som fikk støtte i 2005. Prosjektene har fått tilsagn om tilskudd for om lag 33 mill. kr, en økning på 80 pst. fra fjorårets 18 mill. kr.

Forbruket av lån og tilskudd til etablering av boliger for bostedsløse framgår av tabell 3.24.

Husbanken inngikk i 2006 en avtale med KS om boligpolitisk samarbeid. Ett av hovedområdene for samarbeidet er å bistå kommunene i deres arbeid for å sikre et godt og variert tilbud av boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet, herunder å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Avtalen er tilgjengelig på Husbankens internett­sider, www.Husbanken.no.

Strategier og tiltak

Regjeringen ønsker at arbeidet med å forebygge og bekjempe bostedsløshet fortsetter med full styrke i 2008. Tiltak som bidrar til å nå resultatmålene i strategien skal fortsatt ha førsteprioritet innenfor Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Det skal fortsatt rapporteres på resultatmålene. Regjeringen legger til grunn at de arbeidsformer som er utviklet i strategiperioden videreføres.

Kommunal- og regionaldepartementet vil i løpet av høsten 2007 igangsette en evaluering av strategien «På vei til egen bolig». Resultatene fra evalueringen vil være en viktig del av grunnlaget for det videre arbeid med å forebygge og bekjempe bostedsløshet.

Kommunal- og regionaldepartementet har gitt Husbanken i oppdrag å gjennomføre en ny nasjonal bostedsløshetskartlegging i 2007.

Samarbeidsavtalen mellom KS og regjeringen om tiltak for å forebygge og bekjempe bostedsløshet går ut i 2007. KS og regjeringen vurderer samarbeidet som nyttig og er derfor i ferd med å framforhandle ny avtale. Den nye avtalen skal gjelde fra og med 2008. KS og regjeringen vil i den nye avtalen ha fokus på det boligsosiale arbeidet.

Arbeidsmål 2.2 Flyktninger skal kunne etablere seg i bolig

Det er et mål for regjeringen at nyankomne flyktninger med oppholdstillatelse blir bosatt i en egnet bolig uten unødig ventetid i mottak. Familier med barn skal prioriteres. Det langsiktige målet er at flyktninger skal kunne disponere en trygg og egnet bolig, med bokostnader de selv kan dekke. En trygg og god bosituasjon gir et viktig fundament for å få raskt og fullt utbytte av kommunenes introduksjonsprogram, og for at flyktningene raskt skal kunne bli integrert i det norske samfunnet.

Rapport og status

Kommunene tilbyr nyankomne flyktninger kommunale utleieboliger, alternativt bistår kommunene dem med etablering i det lokale, private boligmarkedet. 9 pst. av vedtakene og tildelingene om kommunalt disponerte boliger gikk i 2006 til flyktninger.

Både flyktninger og innvandrere kan gjennom kommunene søke Husbanken om lån og tilskudd til boligetablering og dekning av boutgifter. Tabell 3.25 viser en oversikt over bruken av boligtilskudd og startlån til flyktninger.

38 pst. av husstandene med flyktninger som fikk startlån fikk i 2006 lånet som topplån i kombinasjon med grunnfinansiering i annen bank. Dette er en høyere andel enn for andre grupper av startlånsmottakere. 35 pst. av husstandene fikk boligtilskudd i kombinasjon med startlånet. Dette er også flere enn i andre grupper. 6 pst. av husstandene med flyktninger med startlån mottok også statlig bostøtte. Tallene indikerer at kommunene, i større grad enn for andre grupper, bruker de økonomiske virkemidler helhetlig i arbeidet med å etablere flyktninger på det lokale boligmarkedet.

Det gis bostøtte til flyktninger som følger et kommunalt introduksjonsprogram. I 1. termin 2007 var det 2800 husstander som mottok bostøtte fordi en eller flere av husstandsmedlemmene deltok i introduksjonsprogrammet. Dette er en nedgang fra om lag 3500 mottakere året før. Hovedårsaken til nedgangen er bedre rutiner for innhenting av oppdaterte likningsdata. En del av disse husstandene har kommet inn i ordningen gjennom introduksjonsprogrammet og har senere fått arbeid og dermed høyere inntekt. Dette har medført at de går ut av ordningen. Bostøttemottakerne som deltar på introduksjonsprogram fikk i gjennomsnitt utbetalt kr 2 259 i månedlig bostøtte.

F.o.m. september 2007 er det innført månedlige vedtak om bostøtte for alle nye søkere. Med dette er det lagt til rette for at kommunene kan tilby alle nyankomne flyktninger en bolig de selv kan betale for allerede ved starten av boforholdet.

Husbanken har utviklet det internettbaserte og flerspråklige boligopplæringsprogrammet «Bo i Norge». Programmet inngår som del av et læreverk i norsk for voksne innvandrere og er i bruk ved ca. 70 voksenopplæringssteder i hele landet. Basert på erfaringene med «Bo i Norge» lanserte Husbanken i 2007 informasjonsmodulen «Å bo». Denne er tilgjengelig på Husbankens nettsider. Modulen orienterer om begreper og roller knyttet til det å bo og skaffe seg en bolig i Norge. Alle med tilgang til internett kan nå ved hjelp av en kombinasjon av tekst, lyd, bilder, video og forklaringer på syv forskjellige språk, enklere få tilgang til viktig kunnskap om boligetablering.

I løpet av de siste årene er det tatt inn antidiskrimineringsbestemmelser i husleieloven. Kommunal- og regionaldepartementet ønsker å overvåke om bestemmelsene overholdes. En undersøkelse om diskriminering i leiemarkedet skal gjennomføres for å få mer kunnskap om behovet for ytterligere tiltak. Undersøkelsen vil danne grunnlag for videre diskusjoner med organisasjoner og berørte offentlige myndigheter om behovet for ytterligere tiltak og hvordan antidiskrimineringsbestemmelsene best kan overvåkes.

Husbanken ga i 2006 NOVA i oppdrag å gjennomføre en undersøkelse om boforhold for flyktninger som har vært i Norge en tid. Flyktninger har en større flyttehyppighet enn befolkningen for øvrig, og en vil undersøke hvorfor og hva som ligger bak denne flyttehyppigheten. Undersøkelsen skal gi økt kunnskap om bolig-, livssituasjon og livskvalitet til flyktninger som ble bosatt i Norge i 2000 og 2001, og som senere har flyttet fra bosettingskommunen sin.

Det er inngått en ny avtale mellom KS og regjeringen om bosetting av flyktninger. Husbanken skal videreføre det nære samarbeidet med KS, fylkesmennene, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) og Utlendingsdirektoratet (UDI) om informasjon og kompetansehevende tiltak.

Det vises i denne sammenheng til Handlingsplanen for inkludering og integrering av innvandrerbefolkningen og mål for inkludering, vedlegg til St.prp. nr. 1 (2007-2008) Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Strategier og tiltak

Kommunal- og regionaldepartementet vil i nært samarbeid med innvandrerorganisasjoner og store aktører i boligmarkedet videreføre det igangsatte arbeidet med å vurdere hvordan antidiskrimineringsbestemmelsene i boliglovene best kan følges opp i årene framover.

Departementet vil fortsatt ha høyt fokus på å gi nyankomne flyktninger og innvandrere god informasjon om boligetablering i Norge.

På landsbasis er det i dag opprettet 10-12 kriseboliger for unge som trues med, eller utsettes for tvangsekteskap. Boligene støttes økonomisk av Husbanken som også har et koordinerings- og veiledningsansvar for boligene. I 2008 skal det opprettes en del nye kriseboliger for ungdom over 18 år, herunder tilpassede botilbud for gutter og unge par, jf. handlingsplan mot tvangsekteskap.

Arbeidsmål 2.3 Personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne skaffe seg og beholde en egnet bolig

Rapport og status

I løpet av livet vil mange oppleve å få midlertidige eller varige funksjonsnedsettelser og andelen eldre vil øke i årene framover. Flest mulig bør gis muligheten til å skaffe seg en tilrettelagt bolig eller tilpasse sin egen bolig når nedsatt funksjonsevne krever det. Tradisjonelle boliger er i liten grad universelt utformet eller tilpasset boligbehovene for personer med nedsatt funksjonsevne. Universell utforming er et sentralt kriterium for tildeling av Husbankens grunnlån. For tildeling av Husbankens startlån og boligtilskudd er personer med nedsatt funksjonsevne en prioritert målgruppe.

I tabell 3.26 vises tildeling av boligtilskudd, startlån og grunnlån knyttet til personer med nedsatt funksjonsevne.

Av gruppen med nedsatt funksjonsevne som fikk startlån, var det kun 11 pst. som fikk lånet i kombinasjon med lån i privat bank. 32 pst. av husstandene fikk imidlertid boligtilskudd i kombinasjon med startlånet. Dette indikerer at kommunene i stor grad bruker boligtilskuddet aktivt i kombinasjon med startlån for etablering av denne gruppen. 23 pst. av startlånskundene med nedsatt funksjonsevne mottar også bostøtte, noe som er en vesentlig høyere andel enn for andre grupper av vanskeligstilte på boligmarkedet.

Tilskudd til tilpasning av bolig kan gis til å dekke kostnader ved tilrettelegging av eksisterende bolig. De fleste tilskuddene (97 pst.) ble gitt til utbedring av eksisterende bolig. Gjennomsnittstilskuddet i 2006 var i underkant av kr 28 600, noe som er en økning fra 2005.

Veiledende tilskuddsutmåling for tilpasningstilskuddet var kr 40 000 i 2006, men denne er nå fjernet slik at kommunene selv avgjør størrelsen. Utmålingen gjøres ut ifra en helhetsvurdering av behov og muligheter for støtte fra andre offentlige ordninger. Husbanken kan også dekke kostnader til arkitektbistand for å planlegge slike tilpasninger. Dette tilskuddet er avgrenset til inntil kr 12 000 både til utredning og prosjektering.

Grupper av uføre får en særlig gunstig beregning av bostøtte. I første termin 2007 ble bostøtte innvilget til nærmere 33 200 husstander med en eller flere uføre husstandsmedlemmer. Gjennomsnittlig månedlig bostøtte for denne gruppen var kr 1 665. I første termin 2007 ble bostøtte også gitt til om lag 38 600 husstander med personer over 65 år. Nærmere 17 200 av alderspensjonistene bor i kommunale eller kommunalt formidlede leieboliger. Det er grunn til å tro at flertallet av disse er omsorgsboliger.

Som en oppfølging av «Prosjekt Bustadtilpasning» vil Arbeids- og velferdsetaten i 2007 prøve ut erfaringene i to til fire kommuner i alle landets fylker. Forsøksordningen går ut på at tverretatlige kommunale boligrådgivningstjenester og tilskudd blir benyttet i stedet for hjelpemidler. Husbankens regionkontorer prioriterer å jobbe med de kommunene som deltar i forsøksordningen. Målet er en forsøksordning hvor kostnader til trappeheis/løfteplattform alternativt nyttes til tilpasning av boliger i flerleilighetsbygg.

Husbanken har gjennomført et pilotprosjekt der det ble gitt tilskudd til utredning i forkant av prosjektering. Tilskuddet støttet bl.a. utredning av grunnforhold og andre tekniske forhold vedrørende boligen, økonomi og spesielle problemstillinger rundt inneklima og syn. Erfaringene var svært gode og førte til at Husbankens prosjekteringstilskudd fra og med 1. januar 2007 ble utvidet til også å omfatte utredning.

Strategier og tiltak

Husbanken har på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet evaluert boligtilskuddets funksjon overfor familier med barn som har nedsatt funksjonsevne. Rapporten «Hus for alle?» (Nordlandsforskningsrapport nr. 1 2007) indikerer at behovet for tilskudd er større enn det etterspørselen tilsier. Årsaken kan være for lite informasjon om ordningen, i tillegg til at kommunenes praktisering av ordningen varierer. Et gjennomgående trekk er at kommunene kan bli bedre til å finne og tilby mer helhetlige løsninger for familiene ved å kombinere ulike tilskudd. Med dette som bakgrunn vil Husbanken følge opp evalueringen ved bl.a. å bistå kommunene i tverretatlige rådgivningstjenester. Husbanken vil også formidle synspunkter på hvordan retningslinjene bør tolkes, og opprette kontakt med interesseorganisasjonene og kompetansemiljøer for å informere om tilskuddsordningen.

Regjeringen ønsker å endre den tekniske forskriften til plan- og bygningsloven slik at det stilles strengere krav til heis i nye bolig-, arbeids- og publikumsbygg. Samtidig ønsker regjeringen å skjerpe kravene om atkomst til byggverk og krav om tilgjengelige utearealer. Et forslag er sendt på høring i august 2007 med sikte på ikrafttreden 1. januar 2008. Se for øvrig omtale av strategier og tiltak under arbeidsmål 4.2 Økt antall universelt utformede boliger, bygg og uteområder.

Arbeidsmål 2.4 Personer med svak økonomi skal kunne etablere seg i bolig

Rapport og status

Lav rente har gitt lavere boutgifter for mange, samtidig som økte boligpriser har gjort det vanskeligere å etablere seg for dem med usikre eller lave inntekter. De økte boligprisene har ikke ført til at færre etablerer seg i eid bolig, men har bidratt til at husholdningenes gjeld har økt. Husleiene i utleieboliger har ikke økt like kraftig som boligprisene, men viste en svak gjennomsnittlig økning fra 2006 til 2007. Statistikk fra SSB viser at jo større tettstedene er, desto høyere er den gjennomsnittlige leien. Leietakere i private utleieboliger i Oslo og Bærum betaler de høyeste husleiene i landet.

Siden 2005 har renten økt. Høyere rente og høy gjeldsbelastning betyr at personer med svak økonomi blir mer sårbare på boligmarkedet. Det er derfor viktig for regjeringen å følge utviklingen for denne gruppen.

For aleneboende kan det være utfordrende å etablere seg på boligmarkedet, og særlig for yngre aleneboende. Startlånet bidrar til å gjøre det lettere for aleneboende å kjøpe seg bolig. Andelen av de som mottar startlån og som er aleneboende har vært økende, og i 2006 var andelen på om lag 40 pst.

Tabell 3.27 viser at hovedandelen av boligtilskudd og lån ble tildelt personer på grunnlag av svak økonomi.

Strategier og tiltak

Som en oppfølging av St.meld. nr. 23 (2003-2004) Om boligpolitikken ble subsidiemodellen for boligtilskudd til utleieboliger lagt om i 2005. Formålet for omleggingen var å dreie tilskuddet fra investeringsstøtte til konsumstøtte. Omleggingen er evaluert i NIBR–rapport 2007:7 Subsidiemodellen innenfor boligtilskuddet. Rapporten viser at det er blitt bygget og kjøpt færre boliger med boligtilskudd etter omleggingen i 2005 enn i 2-årsperioden før. I den grad det vil være etterspørsel etter det vil boligtilskudd til utleieboliger være et prioritert formål innenfor ordningen i 2008. Videre mener regjeringen at en god og målrettet bostøtte er et sentralt fundament for kommunene i deres arbeid med å framskaffe flere utleieboliger og i kommunenes boligsosiale arbeid. Det pågår en bred gjennomgang av bostøtteordningen, der siktemålet er en ny forbedret og forenklet bostøtteordning. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om denne saken. I 2008 vil regjeringen undersøke nærmere årsakene til den svake nettotilveksten av kommunale boliger og vurdere eventuelle tiltak, herunder om det økonomiske og juridiske rammeverket er godt nok.

Aktiv bruk av startlånet i kombinasjon med boligtilskudd og bostøtte vil kunne bidra til at flere vanskeligstilte kan etablere seg på eiemarkedet. Husbanken skal utrede om de økonomiske virkemidlene i tilstrekkelig grad er gjensidig utfyllende for bruk som «virkemiddelpakker».

Husbanken vil i 2008 gjennomføre kurs i skjønnsvurdering av betalingsevne. Husbanken skal videre igangsette tiltak for å gjøre startlånet bedre kjent i kommunenes ledelse.

Det vises for øvrig til regjeringens Handlingsplan mot fattigdom, vedlegg til St.prp. nr. 1 (2007-2008) Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Hovedmål 3 Byggeprosessen skal være god og effektiv

Bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen (BAE– næringen) er trolig landets største næring målt i antall sysselsatte. Næringen består av om lag 40 000 foretak med en total sysselsetting på ca. 330 000 personer (inkludert byggevarer). Næringen er Norges største distriktsnæring, og 97 pst. av bedriftene har under 20 ansatte.

Byggenæringen er inne i en høykonjunktur med økte priser, mange nye aktører, et økende antall konkurser i den mindre seriøse delen av næringen, og et betydelig tidspress. Dette fordrer et særlig fokus på kvalitet og seriøsitet i alle deler av næringskjeden.

Næringen har en total omsetning på over 300 mrd. kr. Om lag 1/3 er relatert til ombygging, forvaltning, drift og vedlikehold. Bygningsmassen utgjør en vesentlig del av samfunnets verdier, og investering i bolig er den største investeringen de fleste husstander foretar i løpet av livet. Regjeringen er derfor opptatt av at plan- og bygningsloven sikrer trygghet for enkeltmennesker. Dårlig og slurvete arbeid reduserer både den samfunnsmessige kapitalen og den kapitalen privatpersoner har opparbeidet seg gjennom boliginvesteringer.

Med dette som bakgrunn er det av grunnleggende betydning å ha gode og effektive bygge- og saksbehandlingsprosesser og et regelverk som sikrer en varig og god kvalitet i boliger og bygg.

Tiltak under dette hovedmålet finansieres i hovedsak over følgende budsjettposter:

• kap. 500, post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, forvaltes av departementet

• kap. 581, post 21 Kunnskapsutvikling og -formidling, forvaltes av departementet

• kap. 581, post 72 Program for reduserte byggekostnader, forvaltes av Byggekostnadsprogrammet

• kap. 581, post 78 Kompetansetilskudd, forvaltes av Husbanken

• kap. 587, post 1 Driftsutgifter, forvaltes av Statens bygningstekniske etat

• kap. 587, post 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling, forvaltes av Statens bygningstekniske etat

• kap. 2412, post 90 Lån til Husbanken, forvaltes av Husbanken

Arbeidsmål 3.1 Mer brukervennlig og målrettet byggesaksbehandling

Rapport og status

(Jf. tidligere arbeidsmål 1.1 fra St.prp. nr. 1 (2006-2007). God informasjon om og balansert lovregulering av bolig- og byggsektoren og tidligere arbeidsmål 1.2 fra St.prp. nr. 1 (2006-2007). Brukervennlig og effektiv byggesaksbehandling).

For å bistå næringen og kommunene i å oppnå en mest mulig brukervennlig og målrettet byggesaksbehandling, er det utgitt to større temaveiledere og to til er under arbeid. Veilederne omhandler tomteutnytting, utbygging i fareområder, tilsyn i byggesak og branndokumentasjon. Mer informasjon er tilgjengelig på Statens bygningstekniske etats nettsider, www.be.no.

Statens bygningstekniske etat er ansvarlig for utvikling og drift av ByggSøk, systemet for elektronisk plan- og byggesaksbehandling. Tabell 3.28 viser bruken av ByggSøk.

Både kommunene og næringen ser innføringen av elektroniske tjenester i plan- og byggesaksbehandlingen i sammenheng med omstillinger, nye arbeidsmetoder og elektroniske tjenester for øvrig. Statens bygningstekniske etat støtter prosjekter der formålet er økt utbredelse av elektroniske prosesser i byggesaker.

Statens bygningstekniske etat har i 2006 tatt initiativ til å etablere et forum, Koordineringsutvalget for elektronisk samhandling i bygg-, anleggs- og eiendomssektoren. I forumet er alle aktuelle statlige etater og sentrale aktører i BAE-næringen representert. Målet er å sikre samordning av standarder for i størst mulig grad å muliggjøre elektronisk kommunikasjon. Forumet skal samordne seg med Statens standardiseringsråd, KS standardiseringsråd og Standard Norge.

Strategier og tiltak

Regjeringen tar sikte på å legge fram forslag til ny plan- og bygningslov for Stortinget ved årsskiftet 2007/2008. Arbeidet med forskrifter til den nye loven skal deretter igangsettes.

Statens bygningstekniske etat skal i 2008 videreføre sitt arbeid med ByggSøk Bygg og ByggSøk Plan. Etaten vil også videreføre arbeidet med BuildingSMART og standardisering, nasjonalt og internasjonalt. Et sentralt virkemiddel for å gjøre elektroniske prosesser effektive er å sikre tilgang på geografisk informasjon. Statens bygningstekniske etat skal i 2008 videreutvikle samarbeidet med Norge digitalt, et bredt samarbeid om stedfestet informasjon. Siktemålet er å bidra til utvikling av internasjonale standarder som gjør det mulig med elektronisk datautveksling mellom sentrale IT-systemer.

Arbeidsmål 3.2 Økt seriøsitet og færre byggefeil i byggenæringen

Rapport og status

(Jf. tidligere arbeidsmål 1.1 fra St.prp. nr. 1 (2006-2007). God informasjon om og balansert loveregulering av bolig- og byggsektoren og tidligere arbeidsmål 1.3. Redusert vekst i byggekostnader gjennom økt produktivitet og forbedret kvalitet og tidligere arbeidsmål 1.4 God kompetanse og effektivt tilsyn med byggevirksomheten).

Regjeringen har videreført Byggekostnadsprogrammet, det femårige samarbeidsprogrammet med byggenæringen som ble etablert i 2005. Programmet har hittil støttet 33 prosjekter ut fra målene om økt kundekompetanse og driftseffektive bygg, færre byggefeil og -skader samt økt produktivitet. Prosjektene har utløst betydelig aktivitet og engasjement i organisasjoner og virksomheter. Erfaringene fra prosjektene blir formidlet til byggenæringen, slik at alle får tilgang til kunnskapen og kan innføre nødvendige forbedringstiltak.

Eksempler på prosjekter som har mottatt midler fra programmet er:

• Byggkompetanse: En nasjonal etterutdanningsordning for håndverksfag som sikrer en oppdatert kompetanse på nye/riktige løsninger, nytt regelverk, aktuelle bransjeutfordringer, miljøaspekter med videre. Prosjektets formål er å redusere byggefeil og øke produktiviteten.

• BuildingSMART: Et internasjonalt prosjekt der formålet er å legge til rette for å automatisere den elektroniske overføringen av informasjon mellom alle ledd i verdikjeden. Byggekostnadsprogrammets finansiering i dette prosjektet er rettet mot utvikling av et felles begrepsapparat.

• Veien til riktig utførte bygg: Et samarbeidsprosjekt som gjennom kartlegging, systematisering og holdningsdannelse skal redusere byggefeil og heve kvaliteten.

Mer informasjon om Byggekostnadsprogrammet er tilgjengelig på www.byggekostnader.no

Regjeringen har etablert et forum på politisk nivå, ledet av Kommunal- og regionalministeren, med sikte på å styrke huskjøperes og husbyggeres posisjon i møte med den useriøse delen av byggenæringen.

Om lag 14 500 foretak har sentral godkjenning for ansvarsrett. Antallet øker med om lag 1000 i året. Oppfølgingen av foretak har medført flere tilbaketrekkinger og advarsler i 2007 enn tidligere. I flere av tilfellene der foretak har fått trukket tilbake sin sentrale godkjenning, har det ført til gjennomført endringer og innarbeiding av større forståelse for kvalitet og styring i alle ledd. Statens bygningstekniske etat har laget en kvalitetshåndbok for sentral godkjenning. Denne er tilgjengelig på etatens nettsider, www.be.no.

Strategier og tiltak

En forutsetning for å lykkes i Byggekostnadsprogrammet er at resultatene fra de mange prosjektene gir grunnlag for varige endringer og forbedringer i byggenæringens organisasjoner. Kommunene og statlige organer er også viktige mottakere av innspill og informasjon om bedrede prosesser.

Husbanken og Statens bygningstekniske etat vil ha en viktig oppgave i å videreformidle kunnskapen fra prosjektene som finansieres over Byggekostnadsprogrammet. Etatene vil også vurdere tiltak for praktisk gjennomføring av resultatene.

Sammenbrudd av fundamenteringen på en midlertidig barnehage har satt søkelyset på sikkerheten ved midlertidige bygg. Kommunenes gjennomgang viser at det er tildels omfattende feil i et stort antall midlertidige bygninger. Anvisninger på gode konstruksjonsmetoder er utarbeidet. En omfattende gjennomgang av status og tidsaspektet for bruken av midlertidige byggverk vil være grunnlaget for mer tilsyn med denne type byggverk og justeringer i regelverket. Videre vises det til revisjonen av plan- og bygningsloven der denne problematikken er aktuell.

Omfanget av tilsyn med bedrifter med sentral godkjenning skal øke. Resultatmålet for 2008 er oppfølging av over 2000 sentralt godkjente foretak.

Statens bygningstekniske etat skal i 2008 videreutvikle rutinene for oppfølging av foretak som kommunene melder inn. Rådgivning og veiledning skal i større grad bli rettet mot de deler av næringen hvor problemene oppstår. Foretak som ikke tilfredsstiller kravene skal fratas sentral godkjenning. Statens bygningstekniske etat skal videreføre sin praksis med å offentliggjøre navn på bedrifter som mister sentral godkjenning.

I løpet av 2008 starter omlegging til ny database hvor elektronisk oppfølging av foretak skal prøves ut. Sentral godkjenning skal legges til rette slik at andre nasjonale godkjenningsordninger kan innpasses i eksisterende system der dette er hensiktsmessig.

Det er nødvendig å trappe opp markedstilsyn med og veiledning om byggprodukter. Det er en klar utvikling mot et globalt byggemarked og en langt større grad av industrialiserte og prefabrikkerte produktenheter. Produkter og moduler er mer kompliserte enn tidligere. Markedstilsyn blir viktigere i forbindelse med kontroll av importerte byggevarer og for norsk konkurranse med utenlandske produkter.

Arbeidsmål 3.3 Styrket kompetanse og tilsyn i kommunene

Rapport og status

(Jf. tidligere arbeidsmål 1.4 fra St.prp. nr. 1 (2006-2007). God kompetanse og effektivt tilsyn med byggevirksomheten).

Alle landets kommuner har i 2007 fått tilbud om kurs og opplæring i gjennomføring av tilsyn. Det er gjennomført en omfattende informasjons- og opplæringsvirksomhet overfor kommunene for å øke frekvens og kvalitet på tilsynet. Undersøkelser gjennomført av Statens bygningstekniske etat viser at kommunene i 2006 førte tilsyn i 8-9 pst. av byggesakene. I 2005 var andelen 4-5 pst. 75 pst. av kommunene fører tilsyn i en eller annen form.

Strategier og tiltak

I 2008 vil Statens bygningstekniske etat stimulere til at kommunene intensiverer tilsynet i byggesaker og satser på uavhengig kontroll i flere tilfeller enn i dag, særlig på områder der det oppstår mye byggskader og byggefeil. Energi vil bli plukket ut som spesielt tilsynsområde for kommunene på grunn av de nye energireglene. Dette vil også være viktig i den sentrale godkjenningsordningen fra sommeren 2008 og påfølgende år.

Hovedmål 4 Flere miljøvennlige og universelt utformede boliger og bygg på attraktive steder

Regjeringen har som mål å stimulere til en bærekraftig og varig kvalitet i boliger, bygg og bygde omgivelser. Derfor satser regjeringen på tiltak for å redusere byggefeil, fremme lavere energibruk og stimulere andre miljø- og klimavennlige løsninger i boliger og bygg.

Regjeringen legger også stor vekt på at de bygde omgivelsene har en universell utforming slik at flest mulig på en likeverdig måte skal kunne bruke dem.

Videre ønsker regjeringen å bidra til attraktive bygde omgivelser ved å stimulere til økt kunnskap om stedsutvikling og gjennom tiltak som fremmer god byggeskikk.

Tiltak under dette hovedmålet gjennomføres ved lovgivning, økonomiske virkemidler, informasjon og kunnskapsoppbygging. Økonomiske tiltak finansieres i hovedsak over følgende budsjettposter:

• kap. 500, post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, forvaltes av departementet

• kap. 581, post 21 Kunnskapsutvikling og -formidling, forvaltes av departementet

• kap. 581, post 72 Program for reduserte byggekostnader, forvaltes av Byggekostnadsprogrammet

• kap. 581, post 78 Kompetansetilskudd, forvaltes av Husbanken

• kap. 587, post 1 Driftsutgifter, forvaltes av Statens bygningstekniske etat

• kap. 587, post 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling, forvaltes av Statens bygningstekniske etat

• kap. 2412, post 90 Lån til Husbanken, forvaltes av Husbanken

Arbeidsmål 4.1 Økt antall miljøvennlige boliger og bygg

(Jf. arbeidsmål 3.1 fra St.prp. nr. 1 (2006-2007). Flere sikre og miljøvennlige boliger, bomiljø og bygg).

Kommunal- og regionaldepartementet med tilknyttede virksomheter har videreført samarbeidet med byggenæringen om flere miljøvennlige boliger og bygg, bl.a. gjennom støtte til Byggemiljø (se www.byggemiljo.no). Viktige tiltak i 2006 og 2007 har vært knyttet til energibruk og klimagassutslipp, bruk av helse- og miljøfarlige materialer og stoffer i byggevirksomheten og reduksjon av byggavfall, jf. oppfølging av Kommunal- og regionaldepartementets miljøhandlingsplan for bolig- og byggsektoren (2005-2008) og St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk.

Husbanken finansierer stadig flere miljøvennlige boliger og bomiljøer. Figur 3.19 viser boliger godkjent for grunnlån fordelt på ulike miljøkvaliteter i 2006. I alt ble 6665 boliger godkjent for grunnlån i 2006. Noe under halvparten (3141 boliger) av alle nye boliger godkjent for grunnlån tilfredsstilte kvalitetskravene knyttet til miljø og energi. Grunnlån til utbedring ble i 2006 gitt til 510 boliger der miljø og energi var viktige kvaliteter. I første kvartal 2007 ble grunnlån gitt til hele 590 boliger med kvaliteter innen miljø og energi.

I 2006 brukte Husbanken i underkant av 12 mill. kr av kompetansetilskuddet til 52 prosjekter innen miljø og energi. Husbanken ga bl.a. støtte til prosjekter med temaer som utvikling av lavenergiboliger, passivhus, miljøkrav til kjemiske byggprodukter, avfallsreduksjon i boligprosjekter med prefabrikasjon og miljøriktig oppussing og modernisering av boliger. Husbanken har dessuten inngått intensjonsavtaler med ulike institusjoner med formål å fremme miljøvennlige boliger med lavt energibruk. Mer informasjon er tilgjengelig på Husbankens nettsted, se www.husbanken.no.

Energikravene i Teknisk forskrift ble skjerpet med ca. 25 pst. fra 1. februar 2007, med en overgangsperiode frem til 1. august 2009 der nye og gamle krav gjelder om hverandre. Statens bygningstekniske etat har i samarbeid med byggenæringen utviklet flere prosjekter som har gitt grunnlagsmateriale, standarder og beregningsverktøy for oppfyllelse av de nye energibestemmelsene.

Med midler fra Kommunal- og regionaldepartementet og Innovasjon Norge er det igangsatt et samarbeidsprosjekt med trevareindustrien for å stimulere utvikling av bedre vinduer. Statens bygningstekniske etat og Husbanken har utarbeidet veiledningsmateriale til bruk i byggenæringen. Opp mot 600 veiledere har fått opplæring i de nye reglene for å kunne videreformidle kunnskap til næringens ansatte.

Statens bygningstekniske etat og Husbanken har samarbeidet med NVE om en ordning vedrørende energimerking av bygg. Olje- og energidepartementet sendte forslaget på høring i 2007.

Husbanken leder og gjennomfører, sammen med SINTEF Byggforsk, det 4-årige prosjektet EKSBO. Prosjektet har som formål å se på kostnadseffektiv energirehabilitering av eksisterende boliger. Midler er bevilget fra Husbanken, Norges forskningsråd og Enova.

God kommunal eiendomsforvaltning er viktig av miljømessige hensyn fordi det bidrar til at eksisterende bygg tas vare på. Energibruken kan reduseres, og bygningsmassen kan brukes i flere år. Riktig eiendomsforvaltning vil både redusere årskostnadene og sikre realkapitalen. 27 tiltak som ble igangsatt i 2006 med støtte fra Statens bygningstekniske etats program «Kompetanse for Bedre Eiendomsforvaltning», KoBE, er videreført i 2007.

I 2007 er det arrangert en rekke regionale eierkonferanser for kommunene i samarbeid med fagmiljøene nasjonalt og lokalt. Kommunal- og regionaldepartementet med underliggende etater støtter prosjekter og tiltak som bidrar til redusert bruk av helse- og miljøfarlige materialer og stoffer, bl.a. utvikling av miljøvaredeklarasjoner og produkt- og prosjektdatabaser. Statens bygningstekniske etat samarbeider også med Statens forurensningstilsyn for å fremme substitusjon av helse- og/eller miljøfarlige stoffer.

Statens bygningstekniske etat har finansiert et prosjekt som skal innhente referansedata om avfallsproduksjon ved nybygging og gi forslag til hvordan utviklingen kan måles og følges opp mot år 2010.

Husbanken har gitt støtte til flere prosjekter som skal gi økt kompetanse om håndtering av byggavfall og tiltak for å fremme ombruk, gjenvinning og avfallsreduksjon.

Strategier og tiltak

Kommunal- og regionaldepartementet vil styrke arbeidet med å integrere miljøhensyn i bolig- og byggsektoren. I arbeidet med endringer av bygningslovgivningen vil det legges vekt på miljøhensyn. Nye krav til energibruk i bygg skal følges opp. Teknisk forskrift til ny plan- og bygningslov skal være oppdatert til ikrafttreden av ny plan- og bygningslov. Det vises også til St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk.

I 2008 tar Kommunal- og regionaldepartementet sikte på å utarbeide en ny miljøhandlingsplan for bolig- og byggsektoren.

Husbanken har som mål at antall boliger med halvert energibehov utgjør 50 pst. av all nybygging i 2010. Sentrale tiltak vil være å øke samarbeidet med kommunene, inngå intensjonsavtaler med aktører i bolig- og byggsektoren, skape etterspørsel etter miljøvennlige boliger hos privatkunden, skape publisitet rundt prosjekter og bruke økonomiske virkemidler for å fremme miljøkvaliteter. Husbanken skal følge opp samarbeidet med undervisningsinstitusjoner og andre FoU-aktører.

Utvikling og oppfølging av de tradisjonelle sikkerhetsområdene, konstruksjonssikkerhet, brannsikkerhet, naturpåkjenninger og sikkerhet i bruk, skal videreføres. Samfunnssikkerhet er et overordnet sikkerhetsområde som skal videreutvikles i samarbeid med andre myndigheter.

I 2008 vil KoBE konsentrere innsatsen mot følgende prioriterte områder: aktivt eierskap, modeller for velorganisert eiendomsforvaltning, nøkkeltall for benchmarking og verktøy for systematisk drift og forebyggende vedlikehold.

Arbeidsmål 4.2 Økt antall universelt utformede boliger, bygg og uteområder

Rapport og status

(Jf. arbeidsmål 4.1 fra St.prp. nr. 1 (2006-2007). Øke antallet universelt utformede boliger, bygninger og uteområder og arbeidsmål 4.2 Økt bevissthet og kunnskap om universell utforming).

Universell utforming innebærer at boliger, bygninger og uteområder i størst mulig grad skal kunne benyttes av flest mulig uten spesiell tilrettelegging eller spesialløsninger.

Mer enn halvparten av de 8546 boligene som fikk godkjenning om Husbankens grunnlån til oppføring eller utbedring i 2006, tilfredsstiller kravene til kvaliteter innen universell utforming. Dette gjelder særlig nye husbankboliger. Hele 2 av 3 nye boliger med grunnlån til oppføring har gode tilgjengelighetskvaliteter, mens andelen er mindre for boliger med lån til utbedring.

Samlet hadde i overkant av 40 pst. av boligene med grunnlån kvaliteter som tilfredsstiller kravene til livsløpsstandard. Livsløpsstandard vil si at boligen skal kunne brukes av alle i alle perioder av livet, også ved nedsatt bevegelighet og bruk av rullestol. Andelen boliger med livsløpsstandard er imidlertid langt høyere i nye boliger enn i boliger som har blitt utbedret.

Regjeringen ønsker å endre den tekniske forskriften til plan- og bygningsloven slik at det stilles strengere krav til heis i nye bolig-, arbeids- og publikumsbygg. Samtidig ønsker regjeringen å skjerpe kravene om atkomst til byggverk og krav om tilgjengelige utearealer. Et forslag er sendt på høring i august 2007 med sikte på ikrafttreden 1. januar 2008.

Statens bygningstekniske etat gjennomfører årlig en brukerundersøkelse om kommunal byggesaksbehandling. Undersøkelsen har vist at både kommunene og bransjen synes det er vanskelig å få dokumentert og verifisert kravene til brukbarhet/universell utforming. Samtidig viser undersøkelsen at det er kunnskap og bevissthet rundt kravene.

Statens bygningstekniske etat og Husbanken driver i fellesskap et informasjonsprogram som i 2007 er rettet mot bred og synlig publikumsinformasjon. Formålet er å vekke oppmerksomhet og skape forståelse for kvaliteter som ligger i et universelt utformet samfunn, noe som igjen vil føre til en høyere etterspørsel. Samtidig er det gjennomført undervisningsopplegg for å gi nødvendig kunnskap og motivasjon til sentrale aktører i byggenæringen. Introduksjonskurs er utviklet og gjennomført, en nettside er etablert (www.be.no/universell/), felles begrepshåndbok innenfor sektoren er utviklet og kursmoduler for etter- og videreutdanning er igangsatt. Temaet er etablert i enkelte universitets- og høyskoleutdanninger, og det arbeides med en bredere implementering i undervisningsmiljøene.

Ifølge en rapport fra NIBR (Samfunnsøkonomiske effekter av universell utforming, Medby m.fl., NIBR/Byggforsk 2006) er det forholdsvis lave kostnader ved universell utforming knyttet til nye bygg, noe som gjør det lettere å oppnå samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

Kommunal- og regionaldepartementet har i 2007 finansiert et samarbeidsprosjekt mellom NIBR og SINTEF vedrørende kostnader og virkninger ved universell utforming i eksisterende bygg. Prosjektet har bl.a. hatt som formål å kartlegge i hvilken grad eksisterende bygg, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten er universelt utformet og vurdere samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved eventuelle inngrep som bidrar til universell utforming.

Som et tiltak i handlingsplanen for økt tilgjengelighet gjennom universell utforming, har Husbanken fått i oppdrag å gjennomføre en landsomfattende kampanje, «Fjerne 100 hindringer.» Tiltaket er et tilbud om finansieringsstøtte der alle kommuner kan søke. Søknadene omhandler hovedsakelig tiltak vedrørende samfunnsområdene transport, bygg- og uteområder og info/IKT. Det gis finansieringsstøtte til om lag 20 prosjekter årlig. Planperioden strekker seg fram til 2009.

I 2006 innvilget Husbanken nærmere 10 mill. kr i kompetansetilskudd til 46 prosjekter innenfor universell utforming.

Husbanken har arrangert kurs, konferanser og seminarer med fokus på lokalt samarbeid mellom byggebransjen, entreprenører, politikere, saksbehandlere og planleggere.

Husbanken har i 2006/2007 inngått samarbeidsavtaler/intensjonsavtaler med bl.a. NBBL, KS, SINTEF/Byggforsk, ENOVA, SHdir, Kommunalbanken, Mesterhus, Stiftelsen Miljømerking og Systemhus Norge. Formålet er økt fokus på boliger med miljøkvaliteter, herunder redusert energibehov og universell utforming.

Strategier og tiltak

Regjeringen vil fortsette innsatsen med å øke bevisstheten og kompetansen om universell utforming av boliger, bomiljøer og bygninger hos sentrale aktører i byggebransjen, kommunene, utdanningsinstitusjonene og blant folk flest. Etatenes rolle som kompetansesentre er her sentral. Aktiv bruk av Husbankens kompetansetilskudd og grunnlånet overfor kommuner og utbyggere vil understøtte denne satsingen.

Arbeidsmål 4.3 Flere steder med god byggeskikk og godt bomiljø

(Jf. rapport og status for arbeidsmål 3.2 fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Økt satsing på stedsutvikling og byggeskikk).

God byggeskikk er en kvalitet ved bygninger og bygningsmiljø der hensyn til fysisk og sosialt livsmiljø, ressursbruk/energi, universell utforming og estetikk inngår i en helhet. Husbanken har ansvaret for arbeidet med å fremme god byggeskikk og stedsutvikling. Viktige aktiviteter er arbeid med Statens byggeskikkpris som deles ut årlig, regionale og lokale byggeskikkurs, nettbasert fjernundervisning og prosjektstøtte.

I 2006 har Husbanken gitt kompetansetilskudd til 52 prosjekter for et samlet beløp på 10 mill. kr innen byggeskikk og stedsutvikling. Prosjektene hadde fokus på tettstedsutvikling, sentrumsnære boområder og byutvikling. Husbanken arrangerer jevnlig fagdager der byggeskikk, miljøkvalitet og universell utforming tas opp som temaer.

Husbanken har satt i gang et forsøksprogram om boligutvikling i små lokalsamfunn. Det er valgt ut noen særegne steder hvor det skal satses på stedsanalyse og utvikling. Eksempler på slike steder er Borhaug i Rogaland og Bleik i Vesterålen. Husbanken har stått ansvarlig for arkitektkonkurranse om moderne boligløsninger på bygda. Aktuelle kommuner kan søke Husbanken om kompetansetilskudd til gjennomføring av stedsanalyser.

Med midler fra Kommunal- og regionaldepartementet har Husbanken fått ansvar for et fireårig program, «Bolyst og Engasjement i Småbyer og Tettsteder», BLEST. BLEST er en av regjeringens satsinger for å støtte opp under lokale initiativ for å utvikle attraktive steder, nye arbeidsplasser og gode tjeneste-, kultur- og botilbud.

Oslo kommune og regjeringen inngikk i januar 2006 en avtale om et felles løft for Groruddalen, et drabantbyområde med om lag 120 000 innbyggere. Hovedmålet er en bærekraftig byutvikling, synlig miljøopprustning, bedre livskvalitet og samlet sett bedre levekår. Stat og kommune vil samfinansiere innsatsen, og fire departementer bidrar fra statens side. Miljøverndepartementet koordinerer statens innsats. Kommunal- og regionaldepartementet har det statlige ansvaret for å støtte opp under mål og tiltak under programområde 3 «Bolig-, by- og stedsutvikling».

I 2007 ble det over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett bevilget 43 mill. kr til Groruddalssatsingen, kap. 581, post 74. Husbanken forvalter midlene. Det er i startfasen lagt stor vekt på lokal medvirkning når det gjelder valg av strategier og tiltak, og det er satset på å bygge et lokalt forankret eierskap i gjennomføringen. For å legge grunnlaget for et løft for Groruddalen, er Husbankens samlede kompetanse om stedsutvikling og boligvirkemidler tatt i bruk.

Regjeringen har lagt frem St.meld. nr. 34 (2006–2007) Åpen, trygg og skapende hovedstatsregion (Hovedstatsmeldingen). Den gir en bred, tverrsektoriell gjennomgang av regjeringens mål og viser hvordan regjeringens politikk vil spille en vesentlig rolle for utviklingen av hovedstaden med Osloregionen. Regjeringens tiltak inngår i budsjettene under flere departementer. Det satses på en områderettet politikk, og innsats i Groruddalen og i Søndre Nordstrand prioriteres.

Strategier og tiltak

Husbanken vil styrke sitt arbeid som nasjonalt kompetansesenter for god byggeskikk og stedsutvikling.

Husbanken vil ha en særskilt innsats på det fireårige programmet, BLEST, «BoLyst og Engasjement i Småbyer og Tettsteder». Flere prosjekter er til vurdering i Husbanken for tildeling av BLEST-midler.

Regjeringen vil følge opp intensjonsavtalen med Oslo kommune om Groruddalssatsingen. Kommunal- og regionaldepartementet vil gjennom Husbanken støtte opp under de hovedstrategier og tiltak som prioriteres lokalt. Det skal legges stor vekt på lokal kompetansebygging, lokalt eierskap til iverksatte tiltak og prosesser som sikrer at tiltakene videreføres og får den ønskede langsiktige effekt. Det er i årets budsjett foreslått en videreføring av bevilgningen på 43 mill. kr over kap. 581, post 74. I tillegg vil lån fra Husbanken være prioritert til tiltak innen satsingen.

Budsjettforslaget på programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg

Utgifter under programkategori 13.80 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.80 fordelt på kapitler

De økonomiske virkemidlene skal bidra til å nå målet om at alle skal kunne bo trygt og godt. Tiltak for å bekjempe fattigdom og bostedsløshet er prioriterte oppgaver i budsjettforslaget. Den statlige bostøtten er et viktig økonomisk virkemiddel innenfor det boligsosiale arbeidet. Bostøtten skal sammen med startlån og boligtilskudd være målrettede og viktige virkemidler i det boligsosiale arbeidet. Kommunene skal kunne benytte seg av disse virkemidlene på en helhetlig måte og legge til rette for at vanskeligstilte på boligmarkedet enklere skal kunne skaffe seg en egnet bolig. Miljø og universell utforming er viktige kvaliteter som bl.a. skal ivaretas innenfor Husbankens grunnlån og kompetansetilskudd. Husbanken og Statens bygningstekniske etat skal gjennom informasjon og veiledning om gjeldende lover og forskrifter bidra til et velfungerende boligmarked.

Under kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak forvalter Kommunal- og regionaldepartementet post 21 Kunnskapsutvikling og -formidling samt post 72 Program for reduserte byggekostnader. Husbanken forvalter alle andre budsjettposter som blir omtalt under resultatområdet med unntak av kap. 585 Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus og kap. 587 Statens bygningstekniske etat.

Kap. 2412 Den norske stats husbank

(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 2006	Saldert budsjett 2007	Forslag 2008
01	Driftsutgifter	289 246	282 740	290 050
45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres	9 689	14 000	14 300
72	Rentestøtte	23 331	19 000	17 000
90	Lån til Husbanken , overslagsbevilgning	10 828 364	11 294 000	11 012 000
	Sum kap. 2412	11 150 630	11 609 740	11 333 350

Husbankens rolle og oppgaver

Husbanken er regjeringens viktigste verktøy for å nå de boligpolitiske målene. Hus­banken skal gjennomføre den statlige bolig- og bygningspolitikken målrettet og effektivt. Gjennom å påvirke nybygging og utbedring av eksisterende boliger skal Husbanken fremme god økonomisk ressursbruk, god kvalitet, miljøvennlige boliger og universell utforming.

Enkelte av Husbankens låne- og tilskuddsordninger, som startlån, personrettet utbedringslån og boligtilskudd, er behovsprøvd. Disse virkemidlene skal gjøre det lettere å etablere seg for unge og andre vanskeligstilte på boligmarkedet. Sammen med bostøtten skal virkemidlene bidra til at husstander med lave inntekter skal kunne skaffe seg en god og egnet bolig til en akseptabel kostnad.

I takt med at boligpolitikken i mindre grad omhandler boligvolum og boligforsyning, har Husbankens rolle gått fra å være en ren boligforsyningsbank til å bli en sentral boligsosial aktør. Husbanken er i dag et viktig kompetansesenter innenfor boligsektoren. Gjennom kompetansetilskuddet gir Husbanken støtte til forskning og utredninger. Husbanken skal også bidra med å formidle forskningsresultater gjennom ulike fora og ha god kontakt med kommunene og andre sentrale aktører innenfor boligsektoren.

Husbanken administrerer også virkemidler innenfor andre politikkområder: Lån og tilskudd til sykehjem og omsorgsboliger, barnehagelån, tilskudd til studentboliger samt rentekompensasjon til opprusting av skoler og kirkebygg.

Post 1 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Posten dekker lønn til ansatte, husleie og andre faste driftsutgifter for Husbanken. Post 45 benyttes til større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, bl.a. på utstyrs- og systemsiden på IT-området.

Husbanken har 344,2 årsverk, herav 60,3 pst. kvinner. Husbanken har hovedkontor i Drammen, og regionkontorer i Hammerfest, Bodø, Trondheim, Bergen, Arendal og Oslo.

Budsjettforslag 2008

Det foreslås en bevilgning på 290,05 mill. kr til Husbankens driftsbudsjett i 2008. Videre foreslås det en bevilgning på 14,3 mill. kr på kap. 2412, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

Post 45 benyttes til investeringer i IKT-utstyr og programvare. Husbanken er i gang med et omfattende moderniseringsarbeid, bl.a. overgang til elektronisk lånesaksbehandling. Overgangen omfatter en statistikkreform som forutsetter et utstrakt og utvidet samarbeid med Kartverket og SSB samt en videreutvikling av samarbeidet med Byggsøk. På sikt vil overgangen gi betydelige innsparingsgevinster, men det påregnes betydelige kostnader i gjennomføringsfasen.

Post 70 Tilskudd til Husbankens risikofond

Risikofondets midler benyttes til å dekke nettotap på Husbankens utlånsvirksomhet, det vil si (brutto) tap der tilbakeføringer er trukket fra.

I 2006 ble samlet brutto tap noe høyere enn i det foregående året. Tap på personlige låntakere viser nedgang, mens tap på ikke-personlige låntakere, i hovedsak boligstiftelser, økte fra et svært lavt nivå i 2005. De relativt lave tapene i 2006 og i 1. halvår 2007 forklares med forholdsvis lav rente og lav arbeidsledighet. Økte panteverdier vil også bidra til å redusere tap. Misligholdet er fortsatt lavt og utgjorde mindre enn 0,8 pst. av den totale utlånsmassen pr. 1. halvår 2007. Dette er det laveste tallet som er registrert i Husbankens statistikk. Lavt mislighold reflekteres også i fortsatt nedgang i antall begjæringer om tvangssalg og gjennomførte tvangssalg.

Tabell 3.29 Mislighold, inkasso og tap på utlån 2005-2006 og 1. halvår 2007

	31.12.2005	31.12.2006	30.06.2007
Antall misligholdte lån, i alt	1 561	1 228	1 146
Misligholdte lån, mill. kr	965	791	760
Misligholdte lån, pst. av totalt utlån	1,76	0,84	0,79
Begjæringer om tvangssalg	558	467	181
Gjennomførte tvangssalg	111	93	41
Tap på personer, mill.kr	17,1	12,7	2,3
Tap på ikke-personer, mill. kr	1,6	6,6	3,2
Netto tap, mill. kr	12,9	17	4,7
Risikofond, mill. kr	87,7	76,1	71,4

Husbanken har tradisjonelt hatt lave tap på sine utlån, både når det gjelder person- og juridiske kunder (jf. figur 3.20). Husbankens sentrale rolle i områder der det private kredittmarkedet ikke er tilstrekkelig tilstedet, gjør imidlertid at tapseksponeringen av Husbankens lånevirksomhet blir større.

Utlån til barnehager er også en viktig oppgave for Husbanken. Tidligere ble det gjennomgående stilt kommunal garanti for disse utlånene. Stigende rente og muligheten for overetablering av barnehager i enkelte områder kan imidlertid endre de siste årenes tendens.

Husbanken anslår at de samlede bruttotapene blir på 22 mill. kr i 2007, fordelt med 10 mill. kr på personlige låntakere og 12 mill. kr på ikke-personlige låntakere. Det regnes med et bruttotap på 25 mill. kr i 2008. Nettotapet i 2008 anslås til 23 mill. kr som følge av tilbakeføringer. Beregninger viser at fondets størrelse ved utgangen av 2008 vil være på om lag 31 mill. kr. Husbankens lovbestemte minimumskrav for fondet er på 10 mill. kr. Det er viktig at fondets størrelse avspeiler kredittrisikoen som følger av Husbanken utlånsportefølje.

Post 72 Rentestøtte

Posten omfatter eldre særvilkårslån som har en rentesats på ett prosentpoeng under gjeldende rente. Forsinkelsesrenter trekkes fra rentestøtten. I 2006 utgjorde rentestøtten 23,3 mill. kr. Pr. 1. halvår 2007 var det postert 11,4 mill. kr på posten. Regjeringen foreslår å bevilge 17 mill. kr til rentestøtte i 2008.

Post 90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning

Posten viser Husbankens brutto finansieringsbehov i forbindelse med utlånsvirksomheten, det vil si utbetalinger av lån og rentestøtte. Utbetalingene av lån for 2006 ble 10 828 mill. kr. Dette er en økning på om lag 283 mill. kr fra 2005.

1. halvår 2007 ble det utbetalt om lag 6 122 mill. kr. Utbetalinger av lån for 2008 knyttet til tilsagn om lån gitt tidligere år og gjeldende budsjettår er budsjettert til 11 012 mill. kr.

¹  Kvotebelastede lån. Hoveddelen av midlene til startlån blir fordelt til kommunene i 1. kvartal, noe som forklarer den store andelen i 1. halvår 2007.

Tabell 3.30 Antall saker med tilsagn om lån i Husbanken 2005-2006 og 1. halvår 2007

	2005	2006	1. halvår 2007
Startlån	6 261	6 532	1 5371
Barnehager	141	123	65
Utbedring	335	229	97
Oppføring	1 001	899	407

¹  Foreløpige tall fra kommunene. Kommunene rapporterer mest mot slutten av året.

Tabell 3.31 Gjennomsnittlig lånebeløp per bolig for saker med tilsagn om lån i Husbanken 2005-2006 og 1. halvår 2007

	2005	2006	1. hå. 20071
Startlån	432 700	474 128	622 728
Barnehager2	167 900	199 159	231 055
Utbedring	187 600	230 300	285 822
Oppføring	1 026 100	1 367 900	1 401 763

¹  Beløpene er gjennomsnittstall og dermed sammenlignbare med tall for hele året.

²  Gjennomsnittslån pr. barnehageplass.

Husbankens statistikksider på internett gir detaljert informasjon om bruken av lånemidlene helt tilbake til 1997, se www.husbanken.no/statistikk.

Husbankens låneramme

Regjeringen foreslår en utlånsramme i Husbanken på 13 mrd. kr i 2008, jf. romertallsvedtak IX.

Husbanken skal supplere kredittmarkedet og gi lån til formål som er samfunnsøkonomisk og fordelingspolitisk ønskelige. Husbanken gir lån til vanskeligstilte husstander og til boliger som har tatt hensyn til bl.a. miljø og universell utforming. I tillegg skal Husbanken gi lån til utbedring eller oppføring av boliger i distriktene.

Regjeringen mener at en låneramme på 13 mrd. kr er godt tilpasset situasjonen i boligmarkedet, og den vil legge godt til rette for fortsatt satsing på startlånet og grunnlånet i 2008. Regjeringen vil at startlånet skal være et godt virkemiddel for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet. Startlånet skal ha høyeste prioritet innenfor lånerammen også i 2008. Husbanken kan tilby sine låntakere flytende rente eller lån med fast rente med 3-, 5- eller 10-års binding.

Rentenivået i Husbanken

Etter at rentenivået i Husbanken i 2005 kom ned i det laveste nivået noensinne, har rentene steget noe både i 2006 og 2007. Den flytende renten lå på 3,9 pst. i 1. halvår 2007 og vil henholdsvis være 4,4 og 4,8 pst. i årets to siste kvartaler. Fastrentene ligger rundt ett prosentpoeng over den flytende renten.

Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 2006	Saldert budsjett 2007	Forslag 2008
21	Kunnskapsutvikling og -formidling	5 459	3 000	4 000
60	Oslo indre øst og Groruddalen	39 000
71	Tilskudd til boligkvalitet , kan overføres	41 731
72	Program for reduserte byggekostnader , kan overføres	7 341	16 000	16 000
74	Tilskudd til bolig-, by- og stedsutvikling , kan overføres		43 000	43 000
75	Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger , kan overføres	592 087	587 200	623 400
78	Kompetansetilskudd , kan overføres	46 134	40 500	67 600
	Sum kap. 581	731 752	689 700	754 000

Post 21 Kunnskapsutvikling og -formidling

Mål

Midlene på denne posten vil bli brukt i departementet til forskning, utredninger og spredning av kunnskap som er vesentlig for å utvikle bolig- og bygningspolitikken videre. Videre er det et mål å øke kunnskapen på området blant sentrale aktører i sektoren.

Rapport

Det ble i 2007 finansiert utredninger, undersøkelser og informasjonstiltak i tilknytning til utvikling av bostøtteordningen, husleielovgivningen og andre boligpolitiske virkemidler. I tillegg er det gitt midler til utvikling og formidling av miljørelaterte spørsmål, særlig energibruk, i bolig- og byggsektoren i samarbeid med byggenæringen. Om lag halvparten av bevilgningen er brukt til informasjon og halvparten til utredninger og kunnskapsinnhenting som grunnlag for departementets arbeid.

Budsjettforslag for 2008

Posten vil fortsatt bli brukt til kunnskapsinnhenting som grunnlag for departementets politikk­utvikling på bolig- og byggområdet og til departementets egen informasjons- og formidlingsvirksomhet. I 2008 er det særlig aktuelt å bruke midler knyttet til endringer i bygningslovgivningen og videre oppfølging av boligtiltak for utsatte grupper på boligmarkedet. Det vil også satses på miljø og reduksjon av energibruk i bolig- og byggsektoren. Det foreslås en bevilgning på 4 mill. kr i 2008.

Post 72 Program for reduserte byggekostnader, kan overføres

Mål

Byggekostnadsprogrammet er et formalisert samarbeid mellom byggenæringens organisasjoner og staten. Programmet har som mål å redusere veksten i byggekostnadene gjennom økt produktivitet og forbedret kvalitet. Programmet er femårig og startet opp i 2005. Hensikten med bevilgningen er å delfinansiere tiltak som Byggekostnadsprogrammet igangsetter.

Tildelingskriterier

Målgrupper for satsingen er både byggenæringen og forbrukerne. Byggekostnadsprogrammets hovedfokus skal være på boliger. Støtte kan gis til tiltak som stimulerer til økt produktivitet, bedre ledelse og ansvarliggjøring i alle ledd samt bedre kundekompetanse.

Oppfølging og kontroll

Departementet gir føringer for bruken av midlene gjennom et tilskuddsbrev. Byggekostnadsprogrammets styre videretildeler midler til prosjekter etter de bestemmelser som gis i tilskuddsbrevet og som ellers framgår av bestemmelsene i Statens økonomireglement. Bevilgningen dekker også utgiftene til administrasjon og drift av programmet. Byggekostnadsprogrammets styre skal rapportere jevnlig til departementet, og det skal avholdes faste halvårlige møter mellom programstyret, departementet og representanter fra byggenæringens organisasjoner.

Rapport

Det ble bevilget 16 mill. kr til programmet i 2007. Det er stor interesse for programmet, og bevilgningen for 2007 forventes disponert i sin helhet. 33 prosjekter har fått midler ut ifra målene om økt kundekompetanse og driftseffektive bygg, færre byggefeil- og skader og økt produktivitet. Prosjektene har utløst betydelig aktivitet og engasjement i organisasjoner og virksomheter. Mer informasjon om prosjektene finnes under arbeidsmål 3.2 Økt seriøsitet og færre byggefeil i byggenæringen.

Budsjettforslag for 2008

Det foreslås en bevilgning på 16 mill. kr. Det legges opp til at næringen skal bidra med tilsvarende finansiering av programmets prosjekter.

Post 74 Tilskudd til bolig-, by- og stedsutvikling, kan overføres

Mål

Tilskuddene kan gis til tiltak som vil bedre boforholdene og bomiljøet i boligområder i storbyene med særlige utfordringer. Tilskuddet skal fremme gode boligkvaliteter, herunder bidra til miljøvennlige og universelt utformede boligområder.

Det er viktig å forhindre at det utvikles problemområder med ansamling av levekårsproblemer og manglende vedlikehold av boliger og uteområder. Utviklingen i områder i de største byene som preges av store endringer i befolkningssammensetningen, opphopning av levekårsproblemer og der den private investeringsevnen synes lav, bør derfor følges nøye. Lokale myndigheter har ansvaret for å utvikle gode lokalsamfunn, steder og bomiljøer, men også regjeringen vil bidra med finansiering og kompetanse. For perioden 2007-2010 har regjeringen inngått samarbeid med Oslo kommune om et handlingsprogram for bolig-, by- og stedsutvikling i Groruddalen.

Tildelingskriterier

Tilskuddene kan gis til tiltak som vil bedre boforholdene og bomiljøet i boligområder i storbyene med særlige utfordringer. Se for øvrig budsjettforslaget for 2008 på posten.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsordningen forvaltes av Husbanken. Det er utarbeidet et felles statlig-kommunalt rapporteringssystem for hele Groruddalssatsingen, der også bruk av dette tilskuddet inngår.

Rapport

Bevilgningen i 2007 på 43 mill. kr er i sin helhet benyttet til satsingen i Groruddalen. 30 mill. kr er benyttet til å støtte utviklingsprosjekter og planprosesser i et prioritert område innen hver bydel i Groruddalen. Tildelingen er basert på lokalt utarbeidede handlingsplaner. Husbanken har bevilget 8 mill. kr via et bomiljøfond som borettslag, velforeninger og andre lokale aktører har fått midler fra. De resterende 5 mill. kr er benyttet til å støtte opp under Oslo kommunes arbeid med å etablere og videreutvikle gode torg- og møteplasser i Groruddalen.

Budsjettforslag for 2008

Regjeringen og byrådet i Oslo inngikk i januar 2007 en intensjonsavtale om et samarbeid om en helhetlig utviklingsplan for Groruddalen. Lengden for programområde 3 «Bolig-, by- og stedsutvikling» er foreløpig satt til 2007-2010. Regjeringen foreslår at bevilgningen for 2008 knyttes til satsingen i Groruddalen. Det foreslås en bevilgning på 43 mill. kr til formålet.

Post 75 Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger, kan overføres

Mål

Tilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet.

Tildelingskriterier

Boligtilskuddet blir gitt til etablering i egen bolig, til tilpasning av boliger for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, og til utleieboliger.

Boligtilskudd til etablering formidles av kommunene. Tilskuddene gis til enkeltpersoner for oppføring, utbedring, kjøp eller refinansiering av egen bolig. Tilskuddsutmålingen avhenger av boligbehov, husstandens økonomi og muligheter for andre offentlige støtteordninger som for eksempel bostøtte.

Boligtilskudd til tilpasning formidles også av kommunene. Tilskuddene skal bidra til å gjøre boligen bedre egnet til å ivareta behovene til personer med nedsatt funksjonsevne. Tilskuddet kan dekke godkjente utbedringskostnader av boligen. Tildelingen gjøres etter streng økonomisk behovsprøving.

Tilskudd til utleieboliger blir tildelt av Husbanken til kommuner, stiftelser og lignende som etablerer utleieboliger for vanskeligstilte.

Husbanken gir også tilskudd til utredning og prosjektering av boliger som skal dekke spesielle boligbehov bl.a. for personer med nedsatt funksjonsevne.

Mer informasjon om boligtilskuddet er tilgjengelig på Husbankens nettsider, www.husbanken.no.

Oppfølging og kontroll

Vedtak i kommunene om tilskudd til etablering og avslag på slike søknader skal rapporteres jevnlig og elektronisk til Husbanken. Når det gjelder tilskudd til utbedring og tilpasning, skal kommunene rapportere en gang i året.

Rapport

I 2006 var tilsagnsrammen for tilskuddene på 574 mill. kr, jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006). Av dette ble 371 mill. kr fordelt til kommunene for videretildeling til enkeltpersoner. Av overføringene til kommunene gjaldt 290 mill. kr tilskudd til etablering og 81 mill. kr tilskudd til tilpasning av boliger. I alt 203 mill. kr ble satt av til tilskudd direkte fra Husbanken, fordelt på 195 mill. kr til tilskudd til utleieboliger, 5,5 mill. kr til prosjekteringstilskudd og 2,5 mill. kr til tilskudd til tilstandsvurdering.

Rapportene fra kommunene viser at det ble gitt 1660 tilskudd til etablering av enkeltpersoner i 2006 mot 1813 i 2005. Flest tilskudd ble gitt til personer med svak økonomi og personer med nedsatt funksjonsevne. Det ble gitt boligtilskudd til 735 utleieboliger i 2006 mot 1590 boliger året før.

Boks 3.7 Budsjetteringssystemet for kap. 581, post 75 Boligtilskudd

Bevilgningen på posten knyttes til antatt utbetaling i budsjettåret. Bakgrunnen for dette er at byggeprosjekter kan ta flere år å gjennomføre. Systemet er i tråd med kravet om realistisk budsjettering.

Det opereres med tre begreper: aktivitetsnivå, bevilgning og tilsagnsfullmakt. Aktivitetsnivået, eller tilsagnsrammen, er nye tilsagn som kan gis i budsjettåret. Bevilgningen skal dekke tilsagn som antas å utbetales i løpet av budsjettåret, dvs. den prosentandelen av aktivitetsnivået som antas å komme til utbetaling, samt tidligere års tilsagn som er beregnet å komme til utbetaling i budsjettåret (beregningen av bevilgningen er basert på en utbetalingsprofil). For den delen av aktivitetsnivået som kommer til utbetaling i senere budsjettår, må det i tillegg gis en tilsagnsfullmakt. Tilsagnsfullmakten viser statens utestående forpliktelser på posten ved utgangen av budsjettåret. Det er med andre ord aktivitetsnivået som sier noe om hvor stor aktivitet det kan legges opp til i budsjettåret, og ikke bevilgningen.

Tabell 3.33 Tilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger 2004-2006

	2004	2005	2006
Boligtilskudd til etablering	1 521	1 813	1 660
Boligtilskudd til utleieboliger1	1 019	1 590	735
Tilpasningstilskudd	3 551	3 389	3 014
Prosjekteringstilskudd1	387	440	439

¹  Antall boliger med tilskudd

Tilskuddet til tilpasning og utbedring av boliger skal medvirke til at eldre og funksjonshemmede skal få egnede boliger. Totalt ga kommunene slikt tilskudd til 3014 husstander i 2006 mot 3389 husstander i 2005. I alt 439 husstander fikk tilskudd fra Husbanken til prosjektering i 2006, omtrent like mange som året før.

Kommunene kan sette av midler fra de personrettede tilskuddsmidlene de får tildelt for å dekke tap på startlån. Rapportene så langt viser at det ble satt av nærmere 6 mill. kr til dette i 2006 mot 35 mill. kr i 2005. Fondene utgjorde i overkant av 362 mill. kr ved utgangen av 2006 mot 366 mill. kr i 2005. Bokførte tap var på nærmere 11,4 mill. kr i 2006 mot 14,7 mill. kr i 2005.

Fordi kommunene etter hvert har opparbeidet betydelige tapsfond som ikke reflekterer tapene som skal dekkes, ble adgangen til å avsette boligtilskudd til tapsfond stilt i bero i 2005. Kommuner med svært lave tapsfond får imidlertid fortsatt avsette midler til slike fond. Dette gjelder i hovedsak kommuner med tapsfond på under kr 200 000 ved utgangen av 2006 og kommuner med tapsfond som utgjorde mindre enn 1 pst. av låneopptaket fra Husbanken etter 1996. Kommunene som har opparbeidet store fond oppfordres til å bruke en del av fondet til tildeling av boligtilskudd. Husbanken har igangsatt en gjennomgang av kommunenes fond med formål om å aktivt bidra til at fondene reflekterer kommunenes aktivitet i forhold til startlån og andre aktuelle boligsosiale ordninger. Denne gjennomgangen vil avdekke om det er mulig å frigjøre midler til nye tiltak gjennom boligtilskuddet.

I 2007 er tilsagnsrammen for boligtilskudd på 614,7 mill. kr. Av dette har Husbanken satt av 385 mill. kr til kommunal videretildeling fordelt på 300 mill. kr til etableringstilskudd og 85 mill. kr til tilpasningstilskudd. 229,7 mill. kr er satt av til tilskudd direkte fra Husbanken. Husbanken prioriterer i 2008 tiltak som bidrar til å skaffe varige boligløsninger til bostedsløse som i dag er henvist til hospits og andre midlertidige botilbud.

Tabell 3.34 Resultatmål, oppfølgingskriterier og resultater for boligtilskudd til etablering

Resultatmål og oppfølgingskriterier	2004	2005	2006
Medvirke til at vanskeligstilte uten økonomiske midler skal kunne ­etablere seg i egen bolig
Antall innvilgede tilskudd til etablering, fordelt etter brukergrupper:
Totalt	1 521	1 813	1 660
Flyktninger	69	97	60
Personer med nedsatt funksjonsevne1	463	438	216
Bostedsløse	16	10	3
Personer med svak økonomi	973	1 268	1 381

¹ Inkluderer funksjonshemmede, utviklingshemmede og personer med psykiske lidelser

Tabell 3.35 Resultatmål, oppfølgingskriterier og resultater for boligtilskudd til utleieboliger

Resultatmål og oppfølgingskriterier	2004	2005	2006
Øke antall utleieboliger med lavt utgiftsnivå
Antall utleieboliger som er omfattet av innvilgede tilskudd, fordelt etter brukergruppe:
Totalt	1 019	1 590	735
Flyktninger	402	190	201
Personer med nedsatt funksjonsevne1	199	125	194
Bostedsløse	276	134	129
Personer med svak økonomi	142	1 141	211

¹  Inkluderer funksjonshemmede, utviklingshemmede og personer med psykiske lidelser

Budsjettforslag 2008

Det foreslås en samlet tilsagnsramme i 2008 på 641,5 mill. kr. Til dekning av tilsagn gitt i 2006 og 2007 og tilsagn som antas å bli utbetalt i 2008, foreslås en bevilgning på 623,4 mill. kr. I tillegg foreslås det en tilsagnsfullmakt på 186,7 mill. kr.

Tiltak som bidrar til å redusere bostedsløshet skal ha førsteprioritet også i 2008. Dette gjelder særlig anskaffelse av varige boligtilbud til bostedsløse som i dag er henvist til hospits.

Regjeringen er opptatt av at boligtilskuddet skal treffe de som trenger det mest. Samtidig skal bevilgningen utnyttes mest mulig effektivt. Avskrivingsperioden innenfor boligtilskuddet er forskjellige for de ulike tilskuddsformålene. Avskrivingsperioden for boligtilskudd til etablering er pr. i dag 10 år. Regjeringen vil vurdere lengden på avskrivingsperioden for boligtilskudd til etablering, og komme tilbake til saken senere.

Post 78 Kompetansetilskuddet, kan overføres

Mål

Kompetansetilskuddet skal bidra til å heve kompetansen på det bolig- og bygningspolitiske området.

Tildelingskriterier

Kompetansetilskuddet skal bidra til følgende utviklingsområder:

• god planlegging og gjennomføring av boligpolitikk i kommunene

• kunnskapsutvikling innenfor boligsosialt arbeid og boligkvaliteter

• kunnskapsutvikling om boligmarkedet og offentlig boligpolitikk

• formidling av kunnskap, gode eksempler, planleggingsverktøy mv. til aktørene på boligmarkedet

Tilskuddet gis i hovedsak til forsknings- og utredningsprosjekter, utviklings- og pilotprosjekter samt informasjonstiltak. Organisasjoner som arbeider for å sikre personer med nedsatt funksjonsevne gode boforhold kan også få tilskudd.

Oppfølging og kontroll

Husbanken gir føringer for bruken av tildelte midler gjennom tilskuddsbrev.

Hvert prosjekt rapporteres på ved årets slutt. Med mindre prosjektene er direkte informasjonsrelaterte, er det en forutsetning at resultatene er åpne og kan presenteres og videreformidles til brukerne. Rapporter publiseres på Husbankens nettsider.

Rapport

Husbanken ga 80 mill. kr i kompetansetilskudd til 391 prosjekter i 2006. I alt 40 pst. av tilskuddsmidlene ble gitt til 180 ulike bostedsløshetsprosjekter innenfor strategien «På vei til egen bolig.» 18 pst. av midlene gikk til prosjekter for andre vanskeligstilte. Til sammen ble 26 pst. av midlene benyttet til tiltak innenfor innsatsområdene miljø/energi og stedsutvikling. 12 pst. av tilskuddene ble gitt innenfor området universell utforming, og 4 pst. innenfor området velfungerende boligmarked.

Mer informasjon om de spesifikke prosjektene er tilgjengelig på Husbankens nettsider, www.husbanken.no.

Slik det fremgår i figur 3.22, har innsatsen på kompetansetilskuddets felt økt betydelig de siste to årene. 1. halvår 2007 er kompetansetilskuddet gitt til 170 prosjekter, jf. tabell 3.36.

Tabell 3.36 Kompetansetilskudd 2006 og 1. halvår 2007. Antall prosjekter og beløp etter satsingsområder

(mill. kr)
	2006		1. halvår 2007
	Antall saker	Beløp	Antall saker	Beløp
Kompetansetilskudd i alt	391	80,0	170	33,7
Etter mål1:
Et godt fungerende boligmarked mv.	15	3,2	7	1,5
Boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet	226	47,7	110	17,0
Bostedsløse	180	33,0	83	11,1
Andre vanskeligstilte	46	14,7	27	5,9
Bærekraftig kvalitet, god estetikk mv.	104	21,6	50	9,7
Miljø/energi	52	11,7	23	5,3
Stedsutvikling	52	9,9	27	4,4
Flere universelt utformede boliger mv.	46	9,7	20	7,1

¹  En sak kan være rettet mot flere ulike målgrupper eller boligkvaliteter. Summen av antall saker eller beløp kan derfor avvike fra samlet beløp tildelt i kompetansetilskudd.

Budsjettforslag 2008

Kompetansetilskuddet skal bidra til at de bolig- og bygningspolitiske målene blir nådd ved hjelp av kompetansebygging, -spredning og informasjon. Tiltak som bidrar til å bekjempe bostedsløshet er prioritert innenfor ordningen. Tiltakene rettes særlig mot kommunene og frivillige aktører for å bedre grunnlaget for et målrettet arbeid mot bostedsløshet. Tiltak for utvikling av god byggeskikk, stedsutvikling og utviklingsarbeid når det gjelder universell utforming og en miljøvennlig bolig- og byggsektor er viktige.

Tilskuddene gis til prosjekter som hovedsakelig varer over flere år og posten er derfor underlagt budsjetteringssystem med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning, jf. Boks 3.6 under omtale av kap. 581, post 75. Det foreslås en tilsagnsramme på 84,5 mill. kr. Dette er en videreføring av aktivitetsnivået fra 2007. Til dekning av tilsagn gitt i 2006 og 2007 og tilsagn som antas å bli utbetalt i 2008, foreslås det en bevilgning på 67,6 mill. kr. I tillegg foreslås det en tilsagnsfullmakt på 59,1 mill. kr.