Del 3
Omtale av særlige temaer

4 Omtale av særlige temaer

4.1 Fornying, organisasjons- og strukturendringer i offentlig sektor

Fornying i kommunesektoren

Regjeringen vil løse de sentrale velferdsoppgavene – helse, omsorg og utdanning – gjennom fellesskapsløsninger. Regjeringen mener at en sterk offentlig sektor og felles velferdsordninger er de viktigste virkemidlene for å nå målene om rettferdig fordeling og likeverdige levekår. Kommunene har det overordnede ansvaret for sentrale velferdstjenester som skole, barnehage, pleie og omsorg og sosialhjelp, og har en sentral rolle som samfunnsutvikler. Regjeringen vil styrke lokaldemokratiets plass. Lokaldemokratiet utvider innbyggernes muligheter for å delta i samfunnslivet og er med på å legge grunnlaget for nærhet og godt samspill mellom offentlig forvaltning og innbyggerne.

Hovedlinjene i fornyingsarbeidet skal være kvalitetsutvikling, lokalsamfunnsutvikling og en offensiv arbeidsgiverpolitikk med fokus på ledelse og medvirkning. Innbyggerperspektivet skal ligge til grunn for alt fornyingsarbeidet.

En utviklingsorientert kommunesektor skal levere tjenester av høy kvalitet, tilpasset innbyggernes og lokalmiljøets behov. Det er kommunene og fylkeskommunene selv som har hovedansvaret for egen omstilling og fornying. Kommunesektoren må være effektiv for å ha legitimitet i samfunnet. Med denne regjeringen har kommunene fått et nødvendig økonomisk løft. En betydelig styrket kommuneøkonomi har betydd at en negativ trend er snudd. Regjeringens satsing på å løse fellesskapsoppgavene gjennom kommunesektoren forplikter. Kommunene må gjøre sin del av jobben. Selv med den styrkingen av kommuneøkonomien som nå foretas, vil kommunene fortsatt kunne oppleve inntektsrammene som begrensede. Et viktig stikkord for kommunesektoren er derfor samfunnsansvarlig drift som innebærer god ledelse, effektiv drift, god økonomistyring og en god arbeidsgiverpolitikk. Kommunene må være omstillingsdyktige og i stand til å møte endrede behov. Fornying trengs for å møte utfordringene ved å gi innbyggerne tidsriktige og kvalitativt gode tjenester og for å ivareta de ansatte og de krav som stilles i dagens arbeidsmarked.

Kommunene og fylkeskommunene har lang erfaring i endrings-, effektiviserings- og omstillingsarbeid. Kommunal- og regionaldepartementets rolle og bidrag skal særlig være oversikt, samordning og stimulerings- og utviklingsinnsats på strategisk viktige områder som ikke dekkes av andre.

Regjeringen støtter opp om lokalt utviklingsarbeid gjennom flere tiltak og prosjekter. Gjennom Kvalitetskommuneprogrammet har regjeringen sammen med KS og de ansattes organisasjoner lagt til rette for et bredt, likeverdig og forpliktende samarbeid om kvalitetsutvikling innen omsorg og oppvekst. Involvering av ansatte, særlig i første linje, folkevalgte og tillitsvalgte skal bidra til gode prosesser og kvalitet i utviklingsarbeidet.

Målet for Kvalitetskommuneprogrammet er kommuner som møter innbyggerne med respekt, er gode arbeidsgivere og har tjenester av god kvalitet. Arbeidet skal særlig ha fokus på møtet mellom innbyggeren og de av kommunens medarbeidere som møter innbyggerne direkte (førstelinjen). Gjennom samarbeid mellom de folkevalgte, lederne og de ansatte/tillitsvalgte skal den enkelte kommune arbeide med å utvikle og forbedre tjenesteytingen.

Før jul 2006 ble landets kommuner invitert til å delta i programmet. Totalt er 41 kommuner tatt opp i programmet i 1. halvår 2007. Av disse er 12 utpekt til å arbeide med reduksjon av sykefraværet. I oktober 2007 vil ytterligere 40-50 kommuner bli valgt ut, og ytterligere om lag 100 i 2008. Pr. august 2007 er det avholdt oppstartskonferanser og første nettverkssamling for de 29 første kvalitetskommunene fordelt på fem nettverk, og to nettverkssamlinger for de 12 sykefraværskommunene fordelt på to nettverk.

Kvalitetsutvikling og måling av kvalitet er sentralt i fornyingsarbeidet. Kvalitet i kommunal sektor omfatter faglig kvalitet, folks tilfredshet, helsefremmende arbeidsmiljø og kontinuerlig kompetanseoppbygging. Det er inngått kvalitetsavtaler mellom fagdepartementene og KS på sentrale velferdsområder, deriblant omsorgssektoren og utdanningssektoren.

Arbeidet med å etablere gode systemer for å måle kvaliteten på tjenestene, skjer i dag på flere områder. KOSTRA er det nasjonale informasjonssystemet som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Ved publiseringen 15. mars 2007 ble det for første gang presentert kvalitetsindikatorer i KOSTRA. Dette skjer på bakgrunn av en prosess hvor arbeidsgruppene i KOSTRA har vært sentrale og foreslått indikatorer som gir uttrykk for kvalitet i tjenesteproduksjonen. Den foreløpige publiseringen i KOSTRA inneholder 66 kvalitetsindikatorer for kommunene og 10 kvalitetsindikatorer for fylkeskommunene. Om lag halvparten av disse indikatorene har tidsserier, dvs. data lenger tilbake enn 2006, slik at en kan se utviklingen over tid.

Innbygger- og brukertilfredshetsundersøkelser står sentralt i fornyingsarbeidet generelt og for kommunesektoren spesielt. Departementet tar derfor sikte på å støtte og utvikle innbygger- og brukertilfredshetsundersøkelser som et verktøy for kvalitetsutviklingsarbeidet i kommunene. Fornyings- og administrasjonsdepartementet vil gjennomføre nye nasjonale innbygger- og brukertilfredshetsundersøkelser. De resultatene som knytter seg til kommunesektoren ønskes sett i sammenheng med KOSTRA-dataene. Departementet vil se på muligheten for å gjøre dataene tilgjengelige overfor flest mulig kommuner.

Fornying i bolig- og byggesektoren

Husbanken har utviklet det internettbaserte og flerspråklige boligopplæringsprogrammet «Bo i Norge». Programmet inngår som del av et læreverk i norsk for voksne innvandrere og er i bruk ved ca. 70 voksenopplæringssteder i hele landet. Basert på erfaringene med «Bo i Norge,» lanserte Husbanken i 2007 informasjonsmodulen «Å bo». Modulen orienterer om begreper og roller knyttet til det å bo og skaffe seg en bolig i Norge. Alle med tilgang til internett kan nå ved hjelp av en kombinasjon av tekst, lyd, bilder, video og forklaringer på syv forskjellige språk, enklere få kunnskap om boligetablering.

Husbanken lanserte i august 2007 en ny elektronisk database for gode boligprosjekter. Boligdatabasen vil være spesielt nyttig for kommuner, byggebransjen, boligbyggelag og arkitekter.

ByggSøk, det elektroniske systemet for plan- og byggesaksbehandling, skal videreutvikles slik at alle som ønsker det kan bruke internett når de kommuniserer med det offentlige i plan- og byggesaker. 180 kommuner kan nå ta i mot byggesøknader elektronisk, mens 10 kan ta imot plansaker. På landsbasis behandler kommunene hvert år ca. 100 000 byggesaker. Anslagsvis 15-20 pst. av byggesøknadene har hittil i 2007 gått gjennom ByggSøk mot 6-7 pst. i 2006.

4.2 Om oppfølging av anmodningsvedtak

Vedtak nr. 419, 10. mai 2007

«Stortinget ber Regjeringen om å vurdere innspill fra kommuner og fylkeskommuner når det gjelder framtidige oppgaver og ansvarsområder for de nye regionene fram til endelig anbefaling legges fram for Stortinget våren 2008.»

Kommunal og regionaldepartementet fulgte opp vedtaket ved brev 11. mai 2007 til landets kommuner og fylkeskommuner. I brevet ble det gjort oppmerksom på vedtaket og orientert om at de berørte departementene hadde startet arbeidet med konkretisering og annen oppgavetildeling til nye regioner på grunnlag av St.meld. nr. 12 (2006-2007) Regionale fortrinn - regional framtid. I forhold til Stortingets vedtak av 10. mai 2007 om ytterligere oppgaver, ble det bedt om at kommuner og fylkeskommuner kom med eventuelle innspill innen de samme fristene som tidligere var satt vedrørende vedtak om regional inndeling; dvs. foreløpige vedtak innen 30. juni og endelige vedtak innen 1. desember 2007.

Kommunal- og regionaldepartementet vil i proposisjonen om oppgaver og regional inndeling som planlegges fremmet i vårsesjonen 2008, gi en redegjørelse overfor Stortinget for hvordan vedtak nr. 419 er blitt fulgt opp fra regjeringens side.

4.3 Om oppgavene og rollene til fylkesmannen

Rollefordeling og oppgaver

Fylkesmannen utfører oppgaver på mange av fagområdene som ligger til departementet. Ved å føre tilsyn og behandle klager skal fylkesmannen medvirke til å sikre at det i kommunale vedtak blir tatt hensyn til den enkelte innbyggers rettssikkerhet. Fylkesmannen har ansvar for tverrsektoriell samordning av statlige styringssignaler rettet mot kommunesektoren og for samordning i forholdet mellom regional statsforvaltning og kommunene. Denne samordningen er viktig for å ta vare på og videreutvikle et levedyktig lokalt folkestyre innenfor rammen av nasjonale mål. Fylkesmannen har viktige roller både som veileder og kontrollør overfor kommunene, særlig knyttet til kommuneøkonomien og ulike juridiske spørsmål. Det er viktig at fylkesmannsembetet opptrer samordnet i kontakten med kommunene slik at embetet fremstår som en samlet enhet. Samordningsansvaret innebærer også at fylkesmannen medvirker til at tilbakemeldinger fra kommunene om statlig politikk blir formidlet videre til sentrale myndigheter. Dette er særlig viktig når nye statlige reformer igangsettes.

Fylkesmannen har en lovfestet rolle som samordner av statlig tilsynsvirksomhet rettet mot kommunene, jf. kommuneloven kapittel 10 A. Praktiske forhold rundt tilsyn og tilsynenes bruk av reaksjoner skal samordnes, bl.a. for å legge til rette for vurdering og diskusjon om de påleggene som tilsynene gir. Det er et mål å unngå at tilsyn på en sektor gir utilsiktede konsekvenser på andre sektorer.

Fylkesmannen har ansvar for å fordele det ordinære skjønnstilskuddet. Det er gitt rom for variasjon i fylkesmennenes arbeid med tildeling av skjønnsmidler, slik at tildelingene kan tilpasses de lokale forholdene i hvert fylke. Innenfor dette rommet har departementet gitt retningslinjer for å sikre nødvendig samordning, bl.a. på fornyingsområdet. Fylkesmennene skal stimulere til lokalt omstillings- og fornyingsarbeid og medvirke til å skape kultur for omstilling i kommunene. Gjennom skjønnsmidlene kan fylkesmannen finansiere fornyings- og omstillingsprosjekter i både interkommunale samarbeid og i enkeltkommuner. Fylkesmennenes arbeid med omstilling og fornying må også sees i sammenheng med arbeidet knyttet til veiledning, samordning, skjønnstildeling og likestilling.

Fylkesmannen skal veilede kommunene i økonomisk planlegging og forvaltning. Embetene skal derfor ha tilstrekkelig kompetanse for å kunne bistå kommunene i spørsmål om kommuneregnskapet og det arbeidet som skjer i regi av Foreningen for god kommunal regnskapsskikk. Fylkesmannen skal bidra til veiledning av kommunene ved innrapportering av økonomi- og tjenestedata og har også en viktig oppgave med å stimulere til bruk av KOSTRA-data. I forbindelse med informasjonsarbeidet knyttet til rapporteringsfristene i KOSTRA, vil det være viktig for fylkesmennene å bidra til at kommunene rapporterer mest mulig komplett innen hovedfristen 15. februar.

Fylkesmannen behandler klagesaker og enkelte saker i første instans med hjemmel i plan- og bygningsloven, boliglovene og ekspropriasjonsloven. Sakene har stor betydning for byggevirksomheten i kommunene, og de angår enkeltmenneskers rettsstilling direkte.

Fylkesmannen har ansvar for å ivareta og formidle nasjonale mål for bygningspolitikken. Fylkesmannen skal bidra til å sikre at saksbehandling og vedtak i kommunene tar hensyn til den enkeltes krav om informasjon, rettssikkerhet og likebehandling, og ellers er i overensstemmelse med god forvaltningsskikk. Fylkesmannen skal i 2008 prioritere å arbeide for en god og effektiv byggeprosess og for god kvalitet i det bygde miljø samt attraktive steder. Arbeidet skal være basert på prinsippene om universell utforming. I sin dialog med kommunene bør fylkesmannen vektlegge betydningen av tilstrekkelig og tilrettelagt boligbygging.

Samarbeidsavtalen mellom KS og regjeringen om tiltak for å forebygge og bekjempe bostedsløshet går ut i 2007. KS og regjeringen vurderer samarbeidet som nyttig og er derfor i ferd med å fremforhandle ny avtale. Den nye avtalen skal gjelde fra og med 2008. KS og regjeringen vil i den nye avtalen ha et bredt fokus på det boligsosiale arbeidet.

Siktemålet inneværende år og årene framover er at bostedsløse skal tilbys varige boliger framfor bruk av midlertidig botilbud. Mange frivillige aktører har både kompetanse og ressurser som kan komme dette arbeidet til nytte, og fylkesmannens oppgave blir i størst mulig grad å legge til rette for et aktivt samarbeid mellom kommuner og frivillige aktører.

Fylkesmannen skal samordne bidragene fra statlige myndigheter i arbeidet med regional utvikling. Viktige områder for samordningen er utvikling av næringsvirksomhet og tjenestetilbud av ulike slag, i tillegg til miljø- og naturforvaltning. Det er en sentral politisk målsetning å få ulike bidragsytere til å utforme felles strategier for regional utvikling sammen med andre aktører i det regionale partnerskapet. Fylkesmannen skal sørge for at statlige organer deltar aktivt i arbeidet med fylkesplanen og fireårig handlingsprogram.

Arbeid fylkesmennene har gjort for Kommunal- og regionaldepartementet i 2006

Fylkesmannsembetene rapporterer årlig om saksbehandling utført på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet på utvalgte områder. Departementet vil her presentere resultatene fra rapporteringen for 2006 på følgende områder:

• behandling av kommunale budsjettvedtak

• godkjenning av kommunale låneopptak

• godkjenning av kommunale garantier

• lovlighetskontroll

• behandling av klagesaker i byggesaksdelen i plan- og bygningsloven

Rapportering fra fylkesmennenes behandling av kommunebudsjetter mv.

Fylkesmannens kontroll med kommunale budsjetter og behandling av kommunale låneopptak er betinget av forhold som er angitt i kommuneloven. Kommunene kan bare stille garanti for bestemte formål i følge kommuneloven § 51. Det er bl.a. ikke adgang til å stille garanti for andres forpliktelser knyttet til næringsvirksomhet. Fylkesmannen skal kontrollere alle garantivedtak, herunder påse at formålet er lovlig, at kommunene vil ha økonomisk bæreevne til å påta seg forpliktelsen og at det ikke er begått formelle feil.

Fylkesmennene har i 2006 hatt økt fokus på å rettlede kommunene om rapportering av KOSTRA-data innen fristen 15. februar. Denne satsingen har gitt resultater. Hele 382 kommuner, som til sammen representerer 96 pst. av landets befolkning, rapporterte innen fristen.

Lovlighetskontroll

Etter kommuneloven § 59 nr. 1 skal fylkesmannen kontrollere lovligheten av avgjørelser truffet av folkevalgt organ eller av administrasjonen dersom minst tre medlemmer av kommunestyret ber om lovlighetskontroll. Fylkesmannen kan også selv ta initiativ til lovlighetskontroll, jf. kommuneloven § 59 nr. 5.

Behandling av klage på byggesaker etter plan- og bygningsloven

I 2006 behandlet fylkesmennene 4356 klagesaker etter plan- og bygningsloven. Dette er første året dette tallet kun er basert på tall fra Fornyings- og administrasjonsdepartementets prosjekt for systematisk sammenlikning (SYSAM). For å unngå dobbeltrapportering krever departementet ikke lenger egen rapportering fra fylkesmennene for byggesaker.

Andelen klager som ble gitt medhold var 21 pst., tilnærmet likt som i 2005 da 20 pst. av klagene ble gitt medhold. Rapportering i fylkesmennenes årsrapporter viser at det heller ikke i 2006 var mange saker knyttet til ekspropriasjonsloven og boliglovene. Noen av disse sakene kan imidlertid være arbeidskrevende.

Saksbehandlingstiden økte noe fra 2005 til 2006, og også antall embeter som ikke klarte målkravet på tre måneders saksbehandlingstid økte. Departementet ser at det knytter seg mange utfordringer til å få alle embeter til å overholde saksbehandlingstiden, bl.a. har saksvolumet økt jevnt de siste årene. Foreløpige tall fra første rapportering for 2007 i SYSAM viser en ytterligere økning i saksbehandlingstiden, noe departementet finner bekymringsfullt.

Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden i de ulike embetene varierte mer i 2006 enn i 2005, fra 1,4 måneder til 5,2 måneder. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for alle embetene var 3 måneder, mot 2,6 måneder i 2005. 8 embeter hadde i 2006 maksimum 2,2 måneders saksbehandlingstid, mens det var 3 embeter som hadde over 4 måneders saksbehandlingstid.

Med tanke på eventuelle endringer i plan- og bygningsloven vedrørende tidsfrister for klagebehandlingen vil det bli vurdert tiltak for å redusere restansene i embetene.

4.4 Sektorovergripende miljøvernpolitikk

Når det gjelder programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk skal fylkeskommunene og virkemiddelaktørene årlig rapportere innenfor et felles rapporteringssystem om bruken av virkemidlene som finansieres over programkategorien. Aktørene skal bl.a. registrere aktiviteter som i tillegg til å treffe strategiske mål innenfor distrikts- og regionalpolitikken har en miljøbegrunnelse. I 2006 ble det til sammen registrert 140 mill. kr til miljørelaterte tiltak. Av disse ble ca. 114 mill. kr forvaltet av Innovasjon Norge og ca. 25 mill. kr av fylkeskommunene.

Grønne energikommuner

Grønne energikommuner ble lansert i februar 2007 som et samarbeidsprosjekt mellom Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet, Olje- og energidepartementet og KS. 22 kommuner er valgt ut til prosjektet. Bakgrunnen for prosjektet er at norske kommuner eier 25 pst. av alle næringsbygg i Norge og står for 1/3 av energibruken i norske næringsbygg. Kommunene kan derfor bidra til å redusere Norges totale klimagassutslipp. Det er enighet om at Grønne kommuner knyttes til programmet «Livskraftige kommuner,» som del av samarbeidsavtalen mellom KS og Miljøverndepartementet.

Målet med Grønne energikommuner er å få norske kommuner til å satse på energisparetiltak, bioenergi og å få ned klimagassutslippene. Kommunene som er valgt ut til prosjektet skal gjennom faglig, administrativ og økonomisk støtte gjennom egne nettverk løfte energiplanleggingen til strategisk nivå i kommunene. Erfaringene fra nettverkene skal være inspirasjon og kilde til læring for kommuner over hele landet gjennom læringsnettverkene i Livskraftige kommuner.

Klima- og energikurs

Kommunal- og regionaldepartementet bevilger 10 mill. kr til Enova for å utvikle klima- og energikurs som tilbys landets kommuner. På kursene vil kommunene få tips om enkle grep som reduserer utslipp og kostnader, hvordan de skal lage egne energi- og klimaplaner, hvordan legge om til bioenergi eller andre fornybare energikilder, samt hvordan kommunene kan involvere innbyggere og organisasjoner i arbeidet. Kursene vil starte høsten 2007. Totalt er det mål om at ca. 50 kurs skal avholdes, og kursene vil bli fordelt geografisk rundt i landet.

For omtale av miljøvernpolitikken innenfor bolig- og bygningsområdet vises det til hovedmål tre under programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg.

Grønn stat – status for miljøarbeidet i virksomhetene

Kommunal- og regionaldepartementet

Departementet anser det som viktig å integrere miljøhensyn i driften av departementet og skape miljøbevisste medarbeidere. Departementet har gjennom flere år arbeidet med tiltak knyttet til innkjøp, transport, avfall samt bygg og energi. Med dagens bygningsmasse og tekniske infrastruktur er miljømessige hensyn godt ivaretatt i den tekniske driften av departementet.

Husbanken

Husbankens bidrar til bærekraftige og miljøvennlige løsninger i boligsektoren. For den interne kontordriften er prosjektet «Grønn Husbank» etablert for å utvikle miljø- og kostnadseffektive løsninger, også internt. Husbanken har inngått en samarbeidsavtale med GRIP (Stiftelse for bærekraftig produksjon og forbruk) for å gjennomføre en miljøkartlegging av kontordriften med sikte på å sertifisere Husbanken som Miljøfyrtårn. Husbanken arbeider bevisst for å stimulere de ansatte til å reise kollektivt til og fra jobb. Fair Recycling har sertifisert Husbanken som deltaker i returordningen for brukt IKT-utstyr.

Statens bygningstekniske etat (BE)

BE har gjennomført prosjektet «Grønnere BE» inspirert av satsningen på Grønn Stat. Fra 2005 har BE rettet fokus mot energiforbruk, avfall, innkjøp av varer og tjenester samt reisevirksomheten.

Resultatene fra «Grønnere BE» er videreført i etatens innkjøps- og driftspraksis.

4.5 Oppfølging av likestillingslovens bestemmelse om redegjørelsesplikt

Likestillingslovens § 1a inneholder et krav til offentlige myndigheter og offentlige virksomheter om å redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. Redegjørelsen skal også omfatte virksomhetens iverksatte og planlagte tiltak for å fremme likestilling. Redegjørelsen skal innarbeides i årsbudsjettet. Vi viser til eget vedlegg.

4.6 Kjønns- og likestillingsperspektivet

Det er et mål for regjeringen å integrere kjønnsperspektivet på alle politikkområder, ved å synliggjøre virkningene for kvinner og menn som aktører og brukere, som målgrupper for tiltak og som mottakere av tjenester, overføringer og støtteordninger.

Programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

Kvinner er prioritert målgruppe i distrikts- og regionalpolitikken. Det er viktig å ta i bruk kvinners kompetanse og ressurser for å opprettholde bosettingen i distriktene og for økt verdiskaping i hele landet. Kvinner er i dag underrepresentert som mottakere av midler og andre tjenester i forvaltningen av de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene.

Departementet har en bred tilnærming til satsing på kvinner i distrikts- og regionalpolitikken. Det arbeides spesielt med å øke andelen kvinnelige entreprenører, både gjennom egne tiltak rettet mot kvinner, som f. eks. GRO, Kvinner i fokus, Kvinnesatsing i Næringshagene. For å stimulere til flere kvinnelige entreprenører og bidra til økt likestilling i forvaltningen av midlene over departementets budsjettområde er det også viktig å integrere kjønnsperspektivet i de generelle virkemidler, og det arbeides nå med å få økt kvinneandel innenfor alle virkemidler forvaltet av Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd.

For nærmere omtale av departementets satsing på kjønn- og likestilling i distrikts- og regionalpolitikken se omtalen av tverrgående temaer og prioriterte målgrupper under programkategori 13.50.

Programkategori 13.70 Overføringer gjennom inntektssystemet til kommuner og fylkeskommuner

Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken

Regjeringen er opptatt av å rette opp den skjeve kjønnsrepresentasjonen i norske kommunestyrer. I 1963 utgjorde kvinner bare 6,3 pst. av kommunestyrerepresentantene. Inneværende periode utgjør de 35,5 pst. Bare 17,6 pst. av landets ordførere er kvinner. Utviklingen i retning av lik representasjon av kvinner og menn i kommunestyrene har imidlertid gått sakte de siste årene, og man snakker om en stagnasjon i likestillingsutviklingen i lokalpolitikken.

For å få en mer balansert representasjon av kvinner og menn til kommunestyrene har departementet satt i gang prosjektet «Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken». Departementet bruker vel 20 mill. kr på satsingen som strekker seg over hele valgperioden, fra høsten 2007 og til og med 2011.

Syv kommuner og fire kommunenettverk, til sammen 22 kommuner, er utvalgt på bakgrunn av søknader der de har skissert ulike tiltak for å rette opp den skjeve kjønnsbalansen i sine kommunestyrer. Tiltakene i «utstillingskommunene» spenner vidt og retter seg både mot hva kommuner kan gjøre, hva kvinner selv kan gjøre og hva partiene kan gjøre. Variasjonen gjør det mulig å få vurdert mange ulike tiltak samtidig som disse kommunene samlet vil skille seg ut fra resten av kommune-Norge ved å ha egne prosjekter for å bedre kjønnsbalansen.

Tiltakene og hvilke effekter disse har på kjønnsrepresentasjonen, vil bli evaluert av et uavhengig forskningsmiljø nettopp for å systematisere erfaringene med tanke på læring og spredning til resten av kommune-Norge. Målet er at kvinnerepresentasjonen blir vesentlig styrket samt at resultatene kommer raskt.

Kjønnsrepresentasjon i kommunale aksjeselskaper

For statsaksjeselskaper gjelder det etter aksjeloven et krav om jevn kjønnsmessig balanse i selskapets styre. Det er ønskelig at det samme skal gjelde for kommunalt eide aksjeselskaper. Å innføre et slikt krav er imidlertid ikke like enkelt for kommunale som for statlig eide selskaper, da det pr. i dag ikke foreligger systematisk informasjon om hvilke disse selskapene er, hva de steller med, om kommunene er heleiere eller deleiere osv. Departementet utreder om og på hvilken måte et krav om jevn kjønnsmessig balanse i styret kan gjøres gjeldende for kommunalt eide aksjeselskaper, med sikte på å fremme et lovforslag i løpet av 2008.

Programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg

Regjeringen ønsker å få bedre kunnskap om hvilken betydning kjønn har i bolig- og byggmarkedet. Forskningsprosjekter som initieres av departementet, Husbanken og Statens bygningstekniske etat skal derfor ha et kjønnsperspektiv der dette er relevant for problemstillingen. Husbankens og Statens bygningstekniske etats rapportering til departementet skal være fordelt på kvinner og menn i den grad dette er relevant. Dette gjelder årsmeldinger, kvartalsrapporter m.v.

Byggebransjen er en mannsdominert bransje. Overvekten av menn er stor, både blant ledere og andre ansatte. Byggekostnadsprogrammet, det femårige samarbeidsprogrammet mellom staten og byggenæringen, har støttet ulike prosjekter som blant annet har likestillingsrelevans. Ett av de ferdigstilte prosjektene er en rapport fra FAFO «Kvinnelige ledere i byggenæringen». Denne viser at byggenæringen ikke er positive til å ansette kvinner selv om næringen mangler arbeidskraft. Et nytt prosjekt som nå er tildelt midler fra Byggekostnadsprogrammet er «Kunnskapsringen - En mentorordning for kvinner i bygge- og anleggsbransjen». Formålet med Kunnskapsringen er å skape en attraktiv næring og gode arbeidsplasser for kvinner.

4.7 Oversikt over bemanningen

4.8 Garantiansvar under Kommunal- og regionaldepartementet

Garantier under Kommunalbanken AS

Etter omdanningen av Norges Kommunalbank til aksjeselskap i 1999 tar Kommunalbanken opp nye lån uten statsgaranti. Statsgarantien opprettholdes for lån opptatt før omdanningen. Garantiansvaret reduseres gradvis etter hvert som eldre lån nedbetales. Ved utgangen av 2006 var garantiansvaret vel 5,8 mrd. kr. Garantiansvaret ble redusert med 740 mill. kr i løpet av 2006.

Garantier knyttet til tidligere SIFBO-lån

Husbanken overtok i 1992 forvaltningen av utleieboliger, inngåtte lån og garantier fra det tidligere Selskapet for innvandrer- og flyktningboliger (SIFBO). Det samlede garantiansvaret var på 78 mill. kr da Husbanken overtok. Så godt som alle utleieboligene er solgt, og inngåtte lån og garantier skal forvaltes inntil innfrielse.

Garantiansvaret ble redusert med kr 11 751 i 2006, og var ved inngangen til 2007 på kr 26 711.