2 Rapporter fra fylkeskommunene for 2006 om bruken av midler fra kap. 551, post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling
Alle fylkeskommuner rapporterer årlig på bruken av midler til regional utvikling både i form av en tallrapport og en beskrivende rapport. I de beskrivende rapportene synliggjør fylkene hvilke særlige utfordringer som ligger til grunn for valg av strategier og innsatsområder i det enkelte fylke og beskriver virkemiddelbruken i rapporteringsåret i forhold til dette. Rapporten gir også en vurdering av innsatsen hos de aktørene som mottar midler fra fylkeskommunene til regional utvikling, bl.a. Innovasjon Norge, ulike landsdelssamarbeid og enkeltkommuner. Den fylkesvise omtalen i dette vedlegget skal gi et bilde av de regionale variasjonene mellom fylkeskommunene når det gjelder utfordringer og innsats.
Finnmark
Utfordringer, mål og strategier
Finnmark har i 2006 hatt en positiv generell samfunns- og næringsutvikling, men med store forskjeller innad i fylket. Det er fortsatt strukturproblemer og lønnsomhetsvanskeligheter i fiskeindustrien og i havbruksnæringa. Lønnsomheten i reindrift er bedret og det er klar bedring i markedssituasjonen for reinkjøtt. Det er en klar bedring i trafikkutviklingen i reiselivet, spesielt innenfor vinterturisme/opplevelsesturisme. Områdene Hammerfest/Alta og Sør-Varanger hadde den mest positive utviklingen. Mange kommuner er i stor omstilling. Fylkeskommunen arbeider for tilrettelegging for utnytting av vekstpotensial som følge av olje- og gassutvinning i Barentshavet. Lokale og regionale ringvirkninger av Snøhvitutbygginga er langt større i Vest-Finnmark enn forventet. Det er lav vekst i kunnskapsbaserte næringer, men en oppbygging av kulturnæringer i fylket, bl.a. arbeid med film som næring.
Virkemiddelbruk i 2006
Finnmark fylkeskommune hadde en ramme på 114,9 mill. kr i 2006. Fylkesplanen for Finnmark (2006-2009) og RessursRIK Region Finnmark 2004-2007 legger føringer for bruken av midler.
Innovasjon Norge ble bevilget en ramme på 53,5 mill. kr til bedriftsrettet satsing.
10 mill. kr ble bevilget til kommunale og regionale næringsfond, fordelt etter kriterier som andel av kvinnerettede tiltak, arbeidsledighet, ekstraordinær næringssituasjon og utflytting.
Det ble bevilget 9,3 mill. kr til Interreg IIIA Nord, naboskapsprogrammet Kolarctic. Midlene er brukt til samarbeidsprosjekter med Nordvest Russland hvor effekten av prosjektsamarbeidet kommer i de tre nordligste fylkene Finnmark, Troms og Nordland.
3 mill. kr ble fordelt til Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag (LU).
De resterende 39 mill. kr ble fordelt av fylkeskommunen i samarbeid med regional og kommunale aktører. Midlene ble fordelt på en rekke tiltak for regional utvikling:
9,3 mill. kr ble brukt til lokale fysiske infrastrukturtiltak. Tre store utbyggingsprosjekter ble støttet økonomisk: industriområde i Hammerfest, opprusting av sentrum i Havøysund og bygging av ny trafikkai i Kjøllefjord.
Det ble avsatt 16,5 mill. kr til tilrettelegging for næringsutvikling. De største økonomiske satsingene ligger innenfor reiseliv, kultur og næring. Viktige programmer og innsatsområder har i 2006 vært:
Finnmark Bredbånd AS arbeider med konkret finansiering og realisering av transportnett til og i Finnmark sammen med ulike aktører. Det ble i samarbeid med Troms bygd ut bredbånd til Alta og Hammerfest.
Det er etablert tre nye næringshager i Finnmark, Nordkapp, Båtsfjord og Tana.
Inkubator Nord, en distribuert inkubator, er i full drift og kan vise til flere bedrifter enn fastsatte måltall.
En rammeavtale med Norut-NIBR Finnmark er knyttet til konkrete forskningsområder definert av Finnmark fylkeskommune innen statistikk, samfunnsanalyser, følgeforskning Snøhvit og kulturnæringer.
Finnmark fylkeskommune hadde i 2006 42 ungdomsbedrifter fordelt på 9 videregående skoler og 9 studentbedrifter er etablert. Fylkeskommunen deltar også i Young Entrepreneurs in the Barents region, et bedriftsutviklingsprosjekt rettet mot unge etablerere, entreprenører og innovatører i Barentsområdet. Målet med prosjektet er å gi virksomhetene mulighet for internasjonal bedriftsutvikling.
«Stoccafisso dell’ Isola di Sørøya» ble presentert på en stor internasjonal Slow Food-messe i Italia.
Styrking og videreutvikling av leverandørbedrifter i Finnmark ifbm. Snøhvit.
Innenfor reiselivssatsing har de største enkeltprosjektene vært Vinterprosjektet, hvor det i dag er ca. 40-50 søreuropeiske turoperatører som selger vinterferie i Finnmark. I Vinterprosjektet tilbys nærmere 90 forskjellige vinteraktiviteter ukentlig, mot 60-70 året før. Fylkeskommunen har fortsatt samarbeidet under Barentssamarbeidet.
I sitt næringsutviklingsarbeid rettet fylkeskommunen spesielt fokus mot Hasvik, Kautokeino og Vardø. Hasvik og Kautokeino har status som nyskapings- og utviklingskommuner til og med 2008, mens i Vardø ble dette særskilte arbeidet avsluttet i 2006. 10 mill. kr ble brukt til nyskapning i kommunene (omstilling) i 2006.
Troms
Utfordringer, mål og strategier
I Troms skal de regionale utviklingsmidlene bidra til å opprettholde bosettingen i hele fylket, hovedsakelig gjennom næringsutvikling.
Befolkningsutviklingen i fylket viser vekst i bykommunene og fortsatt folketallsnedgang i regionene for øvrig i siste femårsperiode (2002-2007).
Flere kommuner i fylket opplever at hjørnesteinsvirksomheter blir nedlagt. Skipsbyggingsindustrien har også opplevd konkurser og innskrenkninger.
Det er en utfordring i det regionale utviklingsarbeidet både å opprettholde arbeidsplasser og å få til nødvendige omstillinger samt å mobilisere lokalt initiativ, omskolere og bygge opp ny kompetanse. Midler til omstrukturering og nyetableringer er avgjørende. I tillegg er det nødvendig å gjøre lokalsamfunnene attraktive, spesielt for ungdom.
Funn av olje og gass i nord har skapt ny optimisme. Men for at befolkningen i småsamfunnene skal kunne profitere av dette, må bedrifter i fylket ta del i både lete- og eventuell driftsvirksomhet.
Virkemiddelbruk i 2006
Troms fylkeskommune hadde en ramme på 134 mill. kr i 2006. Føringer for bruken av midlene blir gitt gjennom Fylkesplanen for Troms (2004-2007) og Regionalt utviklingsprogram for Troms (gjelder landbruk, fiskeri- og havbruk, kombinasjonsnæringer, petroleum, øvrig industri og tjenesteytende næringer og reiseliv).
Innovasjon Norge Troms ble bevilget en ramme på 58 mill. kr til bedriftsrettede tiltak.
14,1 mill. kr er brukt til kommunale næringsfond som skal tilrettelegge for kompetanseheving, omstilling, innovasjon og nyskaping i kommunene. 25 kommuner fikk tildelt mellom kr 310 000 og kr 600 000.
Troms fylkeskommune ved plan- og næringsetaten har hatt forvaltningsansvaret for de statlige norske midlene til delprogram Nordkalotten innenfor Interreg IIIA. 8,4 mill. kr ble brukt til Interreg i Troms.
4 mill. kr ble fordelt til LU (Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag) og er brukt til oppfølging av Landsdelsutvalgets program. Troms har spesielt fokusert på programmet «Det grønne Arktis 2004-07». Målet med programmet er å bidra til å øke verdiskapning og lønnsomhet i landsdelens næringsliv gjennom tilskudd til nærings- og kompetanseutvikling.
De resterende 47,6 mill. kr ble forvaltet av fylkeskommunen i samarbeid med regionale og kommunale aktører. Midlene ble fordelt på en rekke tiltak for regional utvikling:
32,6 mill. kr er brukt til tilretteleggende tiltak med de største satsingene på transportinfrastruktur, rammebetingelser og generelle virkemidler overfor næringslivet, og forskning og kompetanse. Nord-Troms, som har store omstillingsutfordringer, har satset på kompetanseutvikling, FoU og prosjekter knyttet til arealressurser og biologisk mangfold. Det siste er av betydning for å kunne utnytte den særegne naturen i den delen av fylket. Midt-Troms og Sør-Troms satset stort på lokalsamfunnsutvikling. Slike prosjekter er med på å skape og opprettholde engasjement og aktiviteter, noe som igjen kan bidra til optimisme og lokale initiativ for næringsutvikling. Senterstrategien er knyttet til Finnsnes som motor i Midtfylket. Harstad er petroleumssenteret i fylket, og Sør-Troms har følgelig flere prosjekter knyttet opp mot den virksomheten. Disse er sentrale også i et nordområdeperspektiv.
I tillegg er 15 mill. kr benyttet til innovasjonsstrategier/programsatsinger, hvor prosjektene kjennetegnes ved høyere grad av innovasjon i tillegg til programsatsinger på tema som eksport, marin, petroleum og reiseliv.
Nordland
Utfordringer, mål og strategier
Bedriftenes aktivitetsnivå i Nordland vokser til nytt rekordnivå med hele 84 mrd. kr i samlet omsetning i 2006, og økningen er drevet av vekst i industri, marin sektor og varehandel. De viktigste eksportvarene er metaller og fisk, og det satses offensivt på investeringer i eksportindustrien. Til tross for høykonjunktur var det nedgang i antall nyetableringer i 2006. Det blir stadig færre unge arbeidstakere i fylket, og mange personer i aldersgruppen 20-40 år flytter fra Nordland. Andelen nordlendinger som tar høyere utdanning er forholdsvis høy, men de unge har store problemer med å finne sin første jobb i Nordland.
I 2006 var det to omstillingsområder i Nordland: HALD (kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna) og Bø/Øksnes. Målsettingen er å styrke næringsgrunnlaget i områdene. Det skal etableres lønnsomme arbeidsplasser og kompetansen skal økes slik at området får en mer robust og bredere næringsstruktur. Gjennomførte programstatusvurderinger viser positive resultater av arbeidet.
Virkemiddelbruk i 2006
Nordland fylkeskommune hadde en ramme på 210,2 mill. kr i 2006. Fylkesplanen for Nordland 2004-2007 og Utviklingsprogram Nordland 2004-2007 legger føringer for bruken av midler.
Innovasjon Norge ble tildelt en ramme på 98,7 mill. kr til bedriftsrettede tiltak og bedriftsutvikling i 2006. Følgende strategiske satsinger er spesielt vektlagt: FoU, nordområdene, internasjonalisering, reiseliv, nye næringer og vekstnæringer, styrket deltakelse av kvinner i næringslivet.
Kommunale næringsfond ble tildelt 22,8 mill. kr, og midlene ble bl.a. brukt til entreprenørskapsopplæring i grunnskolen, hvor alle kommuner i Nordland deltar. 24 kommuner fikk tildelt midler til ordinære næringsfond, herunder de 6 kommunene som omfattes av småsamfunnsatsingen. 9 mill. kr gikk til omstilling i fylket.
4,8 mill. kr ble fordelt til Interreg fra Nordland fylkeskommune.
Gjennom Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag (LU) har Nordland spesielt fokusert på bl.a. arbeidet med differensiert arbeidsgiveravgift, nordområdene, kraftavtaler og el-avgift samt fiskeripolitiske saker i 2006. Landsdelsutvalget ble tildelt 4 mill. kr av Nordland fylkeskommune.
De resterende 79,9 mill. kr ble forvaltet av fylkeskommunen i samarbeid med regional og kommunale aktører. Midlene ble fordelt på en rekke tiltak for regional utvikling:
Gjennom tilrettelegging for næringsutvikling finansierer fylkeskommunen sammen med kommuner og andre institusjoner infrastrukturtiltak rettet mot stedsutvikling, vannforsyning og industrikaier. 52,1 mill. kr ble fordelt til formålet i 2006. Tiltaksarbeid rettet mot kvinner og ungdom er prioritert.
Gjennom Utviklingsprosjekter i Nordland er 27,7 mill. kr fordelt på fire innsatsområder:
Kompetanse. 17 kompetanseprosjekter (totalt 8,7 mill. kr) er fordelt på områdene: helhetlig kompetansesatsing, et tilgjengelig og fleksibelt utdanningstilbud og kunnskapsbasert fornying og utvikling.
Innovasjon og nyskaping. Innsats innen det fylkesdekkende nettverket av næringshager, kunnskaps- og forskningsparker, inkubatorer og innovasjonsforum Nordland. Totalt er det 18 innovasjonsprosjekter fordelt på kunnskapsbasert næringsutvikling, reiseliv, landbruk, mineralske ressurser, fiskeri og havbruk, energi, prosessindustri og olje og gass.
Regionbygging. 43 prosjekter fordelt på programsatsingene kommunalplansatsing, miljø, folkehelse, nordlands identitet, internasjonalisering, nordlands samiske befolkning, levende småsamfunn, kjønn og livsfaser, stedsutvikling og arealbruk.
Infrastruktur. Arbeidet med «North East West Transport Corridor» har stått sentralt. I tillegg har det vært jobbet med nye transportveier av sjømat til Europa og Østen, samt transportveier for eksportering av industriprodukter. Næringslivets transportbehov står i fokus i arbeidet med infrastruktur.
Sammenlignet med 2005 ser vi en positiv trend med hensyn til at prosjektene har bidratt til å opprettholde/styrke etablert nye arbeidsplasser. Også markedsføring/synliggjøring, styrket konkurranseevne og verdiskaping i næringslivet viser en positiv utvikling.
Partnerskap og samarbeid
Nordland fylkeskommune har utviklet partnerskapsavtaler med regionrådene, de største bykommunene, Innovasjon Norge Nordland, Norges forskningsråd, Fylkesmannen i Nordland, SIVA, Statsskog og Elkem Sørfold. I tillegg er det inngått avtale mellom Partnerskap Nordland og høgskolene i Bodø, Narvik og Nesna.
En evaluering av partnerskapsavtalene med regionrådene og bykommunene viser positiv tilbakemelding ved at avtalene sikrer kontinuitet og forutsigbarhet i samarbeidet og legger til rette for økt strategisk bevissthet.
Nord-Trøndelag
Utfordringer, mål og strategier
Fylkestingene i Trøndelag/Trondheim bystyre har vedtatt seks satsingsområder for 2005-2007. Utfordringene som legger grunnlag for disse satsingene presenteres på hvert av områdene.
1. En kraftig satsing på verdiskaping og innovasjon
Næringslivet står overfor sterke krav til omstilling og nyskaping. Tradisjonelle næringer som industri og landbruk er viktige drivere til innovasjon, og ungdoms kreativitet og satsingslyst er en sentral faktor. Det er en utfordring å bidra til at fylkets næringsliv får en sterkere internasjonal orientering, ikke minst innen reiseliv.
2. En samordnet forsknings- og utdanningspolitikk
Nordtrøndersk næringsliv, særlig små bedrifter har svake tradisjoner for å bruke FoU når nye produkter og prosesser skal utvikles. Viktige utfordringer for tiltaksarbeidet er derfor bl.a. å understøtte utviklingen av attraktive og konkurransedyktige kunnskapsmiljø, å styrke samarbeid mellom kunnskapsmiljøene, bidra til å finansiere FoU-prosjekter og fokusere på internasjonal aktivitet gjennom hele skoleløpet.
3. Trøndersk mat – et fortrinn som skal utnyttes bedre
Fylkets avhengighet av primærnæringer gir både utfordringer og muligheter. Kystområdene er blant de beste i verden for havbruk og vårt landbruk er i fremste rekke på landsbasis. For fiskeriene er endringer i flåtestrukturen i Trøndelag sårbart med hensyn til å sikre leveranser av råstoff til mottaks-/foredlingsindustrien. Skjæringspunktet mellom disse naturbaserte næringene og utmarkas kvaliteter er også grunnlaget for opplevelsesnæring og ny verdiskaping. En særlig utfordring i markedssammenheng er å bruke den trøndersk kulturen som «innpakning» i denne satsingen.
4. Ei framtidsretta energisatsing
Midt-Norge har i åra framover store utfordringer med å sikre regionen tilstrekkelig tilgang på energi. Arbeidet med å få lagt en gassrørledning inn Trondheimsfjorden er en prioritert oppgave for et samlet Trøndelag og samtidig en forutsetning for å realisere kraftvarmeverket på Skogn. Andre viktige utviklingsområder er vindkraft og prosjekter knyttet til bioenergi/småskala vannkraftenergi.
5. Ei behovsretta utbygging av infrastruktur
I et distriktsfylke som Nord-Trøndelag er infrastruktur som bredbånd, veger, jernbane, havner, flyplasser og gode kollektive tilbud avgjørende faktorer for å sikre et robust og konkurransedyktig næringsliv. Kulturell infrastruktur knyttet til fysiske og nettverksmessige tiltak er også viktig.
6. Trøndelag skal være et godt sted å leve og bo
Det er nedgang i folketallet i de typiske distriktskommunene, men også flere av de større byene har lav vekst eller stagnasjon. Næringsmessige satsinger er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for å opprettholde en noenlunde stabil befolkningsutvikling. Å skape trivelige byer/tettsteder med tilgang på tilrettelagt kulturell infrastruktur, mulighet for å utøve kulturell aktivitet og delta i kunstneriske opplevelser og fritidstilbud er her viktige utfordringer.
Virkemiddelbruk i 2006
Nord-Trøndelag fylkeskommune hadde en ramme på 92,7 mill. kr i 2006. Felles fylkesplan for Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Trondheim kommune er det politiske grunnlaget for Regionalt utviklingsprogram for Nord-Trøndelag hvor virkemidlene fra Kommunal- og regionaldepartementet inngår.
44,5 mill. kr ble fordelt til bedriftsrettede tiltak i regi av Innovasjon Norge i 2006. Dette skulle brukes til tilskudd, tapsfond på risikolån og etablererstipend.
10,7 mill. kr ble fordelt til kommunale/regionale fond. Alle kommunene var med i ordningen, unntatt Verdal som fikk omstillingsmidler. De fleste kommunene samarbeider gjennom regionale fond.
Det ble bevilget på 3 mill. kr til Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag.
1 mill. kr ble bevilget til delfinansiering av Interreg.
De resterende 33,5 mill. kr ble forvaltet av fylkeskommunen i samarbeid med regional og kommunale aktører. Midlene ble fordelt på en rekke tiltak for regional utvikling:
Fylkeskommunen har støttet tre omstillingsprosjekter i 2006: Verdal (6,5 mill. kr), Nærøy (kr 600 000) samt FRONT (kr 600 000) der kommunene Flatanger og Namdalseid deltar fra Nord-Trøndelag og Osen og Roan fra Sør-Trøndelag.
Målgruppene unge og kvinner er spesielt prioritert. Til tross for dette er andelen av midlene rettet mot målgruppene gått ned i 2006 i forhold til i 2005. Andel til unge er gått ned fra 26,5 pst. til 28,4 pst. mens andelen til kvinner har hatt en nedgang fra 23,3 pst. til 16,5 pst. Deler av midlene som inngår i disse prosentene er både unge- og kvinneorienterte.
En stor del av de øvrige midlene er brukt på tiltak knyttet til å bygge opp en fylkesdekkende infrastruktur for å lette tilgangen på kompetanse til næringslivet og bidra til innovasjon og entreprenørskap. De tyngste satsingene her har vært på næringshager, kunnskapsparker og etablering av inkubatormiljø i tilknytning til disse. Det er lagt vekt på tiltak for å lette flyten av kompetanse fra regionens universitet-, høgskole- og forskningsmiljø til næringslivet. Konkret nevnes arbeidet med å utvikle regionale innovasjonsstrategier (RIS) som også er grunnlaget for regionens søknad om VRI-midler (virkemidler for regional FoU og innovasjon). Betydelige virkemidler er brukt på satsinger knyttet til mat.
Et annet viktig område er satsingene knyttet til fysisk tilrettelegging. Eksempler på dette er idrettsanlegg, stedsutviklingsprosjekter og digital infrastruktur. Et viktig prosjekt er tilrettelegging av området for etablering av Nærøysund maritime næringspark – et prosjekt som forventes å gi en betydelig næringsvekst i Ytre Namdal. Andre betydningsfulle satsinger er profilering av fylket og regionen.
Partnerskap og samarbeid
Det er etablert et regionalt partnerskap knytta til arbeidet med Regionalt utviklingsprogram for Nord-Trøndelag. I partnerskapet som ledes av fylkeskommunen deltar Innovasjon Norge, fylkesmannens landbruksavdeling, NAV, Høgskolen i Nord-Trøndelag, SIVA, KS, Fiskeridirektoratet, NHO, LO og Nord-Trøndelag barne- og ungdomsråd. Partnerskapet er referansegruppe for arbeidet med programmet og har samtidig viktige roller i gjennomføringen. Fylkeskommunen har 38 samarbeidsprosjekter med statlige regionale aktører.
Sør-Trøndelag
Utfordringer, mål og strategier
Hovedutfordringene for Sør-Trøndelag knyttet opp mot distriktsområdene er behov for flere arbeidsplasser, arbeidstakere, bosetting og bedre infrastruktur. Det har pågått omfattende prosesser fra 2006 for å avklare og utvikle et kystprogram i Sør- Trøndelag med mål om oppstart sommeren 2007. Sør-Trøndelag fylkeskommune og de involverte kommunene har vedtatt å videreføre Innlandsprogrammet i 2007-2010.
Virkemiddelbruk i 2006
Sør-Trøndelag fylkeskommune hadde en ramme på 74,2 mill. kr i 2006. Bruken av midlene er forankret i Felles fylkesplan for Trøndelag (2005-2008) og årlige samhandlingsprogram.
Innovasjon Norge ble bevilget 32 mill. kr i 2006. Det ble gitt føringer om at områder som design, opplevelsesnæringer, etablere og videreutvikle arenaer for innovasjon (NCE og næringsklynger) og entreprenørskap, samt programmer og prosjekter som Blilyst, FRONT, MedTech, Infrastruktur for innovasjon/Trøndernettet skal prioriteres. Dette er fulgt opp med betydelige midler. I tillegg forutsettes aktiv deltakelse i Innovasjonsteam Trøndelag, RIS Trøndelag og Interreg.
Det ble fordelt 8 mill. kr til kommunale næringsfond i 15 kommuner som hadde mindre enn kr 500 000 i konsesjonskraftfondsinntekter. Rapporter viser 80 nye bedrifter og 111 nye arbeidsplasser, og tilsagnene fordeler seg 60/40 mellom bedriftsrettet støtte og kommunal tilrettelegging.
For 2006 ble det bevilget 11,5 mill. kr som norske Interreg-midler til Nordens Grønne Belte under Intereg IIIA Sverige-Norge og deltakelse i det grenseregionale Norge-Sverige programmet under Interreg IVA.
De resterende 22,7 mill. kr ble forvaltet av fylkeskommunen i samarbeid med regional og kommunale aktører. Midlene ble fordelt på en rekke tiltak for regional utvikling:
9,5 mill. kr ble fordelt til Innlandsprogrammet som har følgende fem innsatsområder:
Matlyst: Det ble holdt kurs i økonomi for mjølke- og lammeproduksjon og på Blilyst-torg på Trøndersk matfestival presenterte 27 produsenter matmangfoldet i regionen.
Arbeidslyst: Næringshagene i Røros, Rennebu og Oppdal har hatt god utvikling og næringshagen i Røros er blitt en SIVA-næringshage.
Lærelyst: Har ført til oppstart av studier på alle steder i fylket med unntak av Rennebu og Holtålen. 10 lærere gjennomfører etterutdanning i entreprenørskap gjennom skaperlyst.
Skaperlyst: Det ble gjennomført tre ulike kurs i entreprenørskap i samarbeid med Ungt entreprenørskap
Bolyst: Pilotprosjekt internasjonal tilflytting/Nederlandsprosjektet har vært det viktigste tilflyttingsprosjektet gjennom Bolyst i 2006, og ca. 45 nederlendere har flyttet til regionen.
Verdiskaping og innovasjon er et hovedområde i fylkesplanen, med tett samarbeid med Nord-Trøndelag fylkeskommune. 5,3 mill. kr ble fordelt til innsatsområdet. Av tiltak som ble prioritert nevnes Nasjonalt senter for pop og rock, Access Mid-Norway (Innflagging Trøndelag), eksportsatsing, regional innovasjonsstrategi Trøndelag og marin strategi for Trøndelag. Samtlige tiltak kan vise til framdrift og resultater gjennom året.
Målgruppene næringsliv og ungdom er prioriterte i felles internasjonal strategi for Trøndelag 2005-2008. Sentrale satsinger er bl.a. opprettelse av Access Mid-Norway med mål om å flagge inn internasjonal virksomhet til Trøndelag, videreføring av Trøndelags Europakontor i Brüssel, videreføring av marint samarbeid med Galicia i Spania og Border Midland & Western i Irland, og deltakelse i Norge-Sverige programmet gjennom det europeiske teritorielle samarbeidet (tidligere Interreg) 2007-2013.
Fylkeskommunen har etablert et prosjekt som ser på nytte og kostnader ved bruk av alternativer til diesel i busser og andre kjøretøy. Det stilles store forhåpninger til at dette vil bidra til å videreutvikle samarbeid mellom oljeselskap, næringsliv, FoU-miljøene og det offentlige, og bidra til å styrke regionens ringvirkninger av petroleumsvirksomheten. Det har også vært en økning i bruk av naturgass i industrien.
Innenfor kommunikasjon er visjonen at eTrøndelag skal bidra til at alle aspekter ved den digitale utviklingen blir forstått og utnyttet på en formålstjenlig og kreativ måte. I 2006 ble siste runde med strategiutviklingsprogrammet IKTABC gjennomført i de videregående skolene i Trøndelag. 23 av 25 vgs. i Sør-Trøndelag og 11 av 12 vgs. i Nord-Trøndelag har gjennomført programmet. Gjennom Høykom gjennomføres prosjektene Full bredde og Full bredde 2.0 med mål om bredbåndsutbygging i distriktskommuner. Trådløse Trondheim med trådløst nett i Midtby’n skal fungere som forskningsprosjekt for trådløs infrastruktur og tjenester, og gir trådløs tilgang til ansatte og elever ved NTNU, Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune.
Partnerskap og samarbeid
Felles fylkesplan tar utgangspunkt i regionens og storbyens fortrinn, muligheter og utfordringer, og legger grunnlag for felles opptreden og samhandling. Iverksetting av tiltak og satsinger i programmet er avhengig av partnerskap med et stort antall aktører.
Møre og Romsdal
Utfordringer, mål og strategier
Møre og Romsdal er i en økonomisk oppgangskonjunktur med vekst, men det er usikkert om toppen er nådd. Økende internasjonalisering er en voksende utfordring for verftsindustrien framover til tross for god ordretilgang medio 2007. Reiselivsanalyse viser nedgang i omsetning og dårlig lønnsomhet. En ser likevel stor investeringslyst i denne næringen nå. Møre og Romsdal scorer lavt på undersøkelser av nyregistreringer av nyskaping og entreprenørskap. Nyskaping blant kvinner er i tillegg svært lav. Nye foretak i Møre og Romsdal har likevel høyere overlevelsesrate enn resten av landet, og andelen foretak som vokser er større i Møre og Romsdal enn i resten av landet. Utfordringene knyttet til økende underskudd på elektrisk kraft er store og alvorlige.
Virkemiddelbruk i 2006
Møre og Romsdal fylke hadde en ramme på 93,1 mill. kr i 2006. Virkemiddelbruken forankres i Regionalt utviklingsprogram 2005-2008 som legger grunnlag for årlige handlingsprogrammer med budsjett.
I 2006 fordelte fylkeskommunen 47,5 mill. kr til Innovasjon Norge.
Det ble fordelt 11,8 mill. kr til kommunale næringsfond. Flertallet av kommunene har strategiplan som grunnlag for bruk av midlene, og andre lokale midler til næringsutvikling. Ca. 62 pst. av midlene gikk til direkte bedriftsrettede tiltak målt i antall tilsagn.
De resterende 33,8 mill. kr ble forvaltet av fylkeskommunen i samarbeid med regional og kommunale aktører. Midlene ble fordelt på en rekke tiltak for regional utvikling:
Fylket har mål om å øke nyskapingstakt og omfang. Et eksempel på tiltak er hoppid.no som Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge står bak. Dette er en programsatsing på entreprenørskap med mål om flere og bedre etableringer. Det er videre et mål å ha god tilgang på kompetent, risikovillig og tålmodig kapital. En ordning med såkornkapital er godkjent av ESA og såkornfondet på 150 mill. kr vil være operativt i 2007. Det er etablert et delprosjekt under det nasjonale programmet Norwegian Centres of Expertise (NCE) i Møre og Romsdal med utgangspunkt i den maritime klyngen.
Innenfor reiselivsutvikling er det mål om flere og bedre reiselivsprodukt, bedre tilgjengelighet, bedre lønnsomhet og høyere kunnskapsnivå. Et reiselivsprogram er opprettet med fokus på produktutvikling, sesongforlengelse og tilgjengelighet og direkte ruter med fly og båt. Innenfor energi er det mål å øke omfang av, og verdiskaping fra olje og gass i fylket, og det er etablert eget prosjekt på området.
Møre og Romsdal ønsker å utvikle attraktive lokalsamfunn, omstilling i utsatte kommuner, og medvirke til å utvikle godt fungerende regioner i forhold til livskvalitet og næringsutvikling. 15 kommuner drev tettstedsarbeid i samarbeid med fylket i 2006. Midler fra Tettstedsprogrammet er gitt til 6 av disse.
Partnerskap og samarbeid
Fylket samarbeider med Innovasjon Norge og SIVA om nasjonale program om kunnskapsmiljø, miljø for nyskaping, etablererutvikling og marin sektor. Det er mye samarbeid med regional stat på strategisk nivå. Det gjennomføres konkrete samarbeidsprosjekt med høgskolene, Møreforsking, Innovasjon Norge og Fiskeridirektoratet.
Sogn og Fjordane
Virkemiddelbruk i 2006
Sogn og Fjordane fylkeskommune hadde en ramme på 71,4 mill. kr i 2006. Bruken av midlene er forankret i fylkesplan for Sogn og Fjordane og Regionalt utviklingsprogram 2005-2008.
Det overordnede målet i fylkesplanen er å opprettholde folketall og bosettingsmønster. Totalt brukte fylkeskommunen 103,3 mill. kr til utvikling med finansiering fra egne driftsmidler, et fylkesplanfond og midler fra Kommunal- og regionaldepartementet.
41,9 mill. kr ble brukt på bedriftsrettede tiltak i regi av Innovasjon Norge. Av dette ble 34,9 mill. kr tatt av rammen fra Kommunal- og regionaldepartementet. Det er gitt tilskudd til bedrifter, påfyll av tapsfond i samband med utlån og etablererordninger. En del midlene går til etablererordninger spesielt rettet mot ungdom.
Av totalt 15,7 mill. kr som ble fordelt på kommunale næringsfond ble 8,7 mill. kr fordelt på 17 kommuner til kommunale næringsfond og 7 mill. kr gikk til omstilling. Prosjektet Kommunalt næringsutviklingsarbeid startet i 2006 med mål om å styrke kommunenes arbeid innen nærings- og lokal samfunnsutvikling. Spesielt er det fokus på at kommunene skal være førstelinjetjeneste i etablererarbeidet. Prosjektet tar bl.a. sikte på rettledning overfor kommunene i bruk av kommunale næringsfond.
Interreg III C prosjektet ENABLE (bedriftsrettet teknologisk utviklingsprosjekt) har vært en satsing over flere år og et fundament for internasjonalisering i næringslivet. 0,5 mill. kr ble fordelt til ENABLE fra regionale utviklingsmidler. 14 bedrifter og institusjoner fra Sogn og Fjordane er med i 9 prosjekt, fylkeskommunen hadde internasjonalt lederansvar for komponent 3 Nettverk.
De resterende 20,8 mill. kr ble forvaltet av gylkeskommunene i samarbeid med regionale og kommunale aktører. Midlene ble fordelt på en rekke tiltak for regional utvikling.
Midler til omstillingsarbeid gikk til bl.a. Flora, Høyanger, Årdal, Vågsøy og Selje som har omstillingsstatus gitt av fylkeskommunen. Erfaringene viser at omstillingsarbeidet går bra, og særlig Årdal og Høyanger kan vise til resultater i form av nyetableringer og nye arbeidsplasser. Bremanger kommune fikk bevilget kr 400 000 til et prosjekt for å legge til rette for Elkem Solars etablering av fabrikk i Svelgen.
Miljøhensyn er vurdert som positive element innen prosjektet reiseliv/geoturisme og bedriftssamarbeid (VS2010) i regi av Vestlandsforsking og innen aktivitetsområdet foredling av mineralressurser, binding av CO2 og utnytting av anortositt der det totalt ble bevilget 1,2 mill. kr til Utviklingsselskapet Lutelandet og Institutt for energiteknikk.
Kvinneinkubatoren HULDRA skal legge til rette for at kvinner kan bo og arbeide i Sogn og Fjordane ved å stimulere kvinner til å etablere egne selskap og ivareta dem ved hjelp av et støtteapparat. Målet er 10 nye bedrifter etablert av kvinner i Sogn og Fjordane hvert år.
Innenfor reiseliv inngikk fylkeskommunen ny avtale med Fjord Norge om internasjonal markedsføring av Sogn og Fjordane som reisemål, og det ble satt i gang et arbeid som skal føre til flerårige avtaler med destinasjonsselskapene i fylket. Reiselivet kan vise til gode resultat i 2006. Innenfor fiskeri og havbruk ble det bevilget midler til kunnskapsfremmende tiltak bl.a. til forskingsprosjekt knyttet til torskeoppdrett og blåskjellnæringen. Næringshagesatsingen viser i følge en evaluering å ha hatt en positiv utvikling, og hadde i 2006 74 bedrifter og 215 ansatte.
Det er etablert en tilskuddsordning for å stimulere kommunene til å kvalitetssikre planlegging i strandsonen utenfor sentrumsområdene. Innen tettstedsutvikling er det bl.a. bevilget midler til opparbeiding, tettstedsforming og opprusting av bl.a. skole- og bussholdeplass, park og offentlig friområde.
Partnerskap og samarbeid
Fylkesplanen samordner utviklingsinnsatsen i fylket, og er utarbeidet av fylkeskommunen i samarbeid med bl.a. kommunene, næringslivet og Innovasjon Norge. Reelt samarbeid med partnerskapet blir vektlagt og partnerskapet er godt representert bl.a. i programstyrene.
Hordaland
Utfordringer, mål og strategier
Fylkesplanen har som hovedmål at Hordaland skal være blant de mest innovative regionene i Europa i næringer der fylket har særlige fortrinn – med vekt på lønnsomhet, internasjonal konkurransekraft og evne til omstilling.
Energisektoren har tre satsingsfelt knyttet til offshorerelatert virksomhet, økt bruk av gass og bedre utnytting av vannkraft. Økt innovasjon og internasjonalisering gjennom samspill og kompetansetiltak er en hovedutfordring. Fiskeri- og havbruksnæringen utgjør en viktig del av sysselsettings- og verdiskapingsgrunnlaget langs kysten. Vekst og utvikling må baseres på ressurs- og kompetansemessige fortrinn og innovasjon og markedstilpasset produksjon. Den internasjonale konkurransen er en hovedutfordring i maritim sektor. Hele miljøet, spesielt det tunge utstyrsmiljøet, bør bli mer innovativt og internasjonalt konkurransedyktig.
Innenfor reiseliv har Hordaland konkurransefordeler relatert til hav, fjord, fjell, kulturlandskap og det urbane. Kontrastene mellom årstidene styrker Hordaland som reisemål. En utfordring er å videreutvikle og skape nye reiselivsprodukt som tar ut vekstpotensialet på et økende, internasjonalt marked. Hordaland har sterke FoU- og næringsmiljø som representerer et stort potensial for økt etablering av nye, kunnskapsbaserte bedrifter nasjonalt og internasjonalt. Det er en utfordring å gjøre kunnskapen relevant og nyttig for næringslivet. For å stimulere til verdiskaping i Hordaland må lokalsamfunnene i fylket gjøres mer attraktive med tanke på bosetting og trivsel for bedrifter og tilreisende.
17 av kommunene i Hordaland hadde nedgang i folketallet i 2005, og flere av disse har hatt langvarig nedgang i folketall og sysselsetting. Verst er situasjonen i indre Hardanger. I 2006 har midler vært brukt til utredning av ulike tiltak i Hardanger.
Virkemiddelbruk i 2006
Hordaland fylkeskommune hadde en ramme på 50,6 mill. kr i 2006. Bruken av midlene er forankret i fylkesplan for Hordaland 2005-2008:
Innovasjon Norge fikk tildelt 30,2 mill. kr fra Hordaland fylkeskommune i 2006.
En ramme på 6,1 mill. kr ble bevilget til næringsfond i kommuner og regionråd
De resterende 14,3 mill. kr ble forvaltet av fylkeskommunen i samarbeid med regional og kommunale aktører. Midlene ble fordelt på en rekke tiltak for regional utvikling
Lokalsamfunn og reiseliv (i kombinasjon)
Bønder i Byd"n - Matfestivalen i Bergen 2006
Småskala matvareproduksjon knyttet til lokale råvarer og lokale mattradisjoner er ferd med å bli en solid tilleggsnæring i landbruket i Sogn og Fjordane og Hordaland. For disse virksomhetene er Bønder i Byd"n et viktig tiltak for å gjøre produktene sine bedre kjent i markedet, nå nye kundegrupper og teste ut nye produkt. Totalbudsjettet var på 1 mill. kr, derav kr 150 000 fra Kommunal- og regionaldepartementet. En evaluering viser at den samlede omsetningen under de tre festivaldagene var mellom 3 og 4 mill. kr. I alt var 89 bedrifter og organisasjoner med som utstillere og festivalen hadde anslagsvis 60 000 besøkende.
Kompetanse
Teknologlinja - Sotra vgs.
God teknologisk kompetanse er en utfordring i fylket. Målet med prosjektet er at elever i videregående utdanning får spesifikk kompetanse innen teknologi og naturfaglig og grunnleggende kunnskap innen mekaniske fag og elektrofag. Målgruppa er ungdom i hele fylket. Totalbudsjettet for prosjektet er 1,6 mill. kr, hvor andelen fra Kommunal- og regionaldepartementet utgjør kr 400 000.
Marin
Kompetanseutvikling i blåskjellnæringa - biomasseregistrering, kvalitet og logistikk
Bakgrunnen er behov for leveranser på tvers av regioner og bedre kommunikasjon mellom mottaksanlegg og produsenter (målgrupper). Det er også et ønske om standardiserte mål på kvalitet og biomasse. Prosjektet har som mål å etablere standardiserte metoder for prøvetaking, måling av skjell og innmat og enhetlig presentasjon av kvalitetsdata og tolking av disse. Agderfylkene, Trøndelagsfylkene, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommune deltar sammen med næringen. Totalbudsjettet for prosjektet i Hordaland er 1,8 mill. kr, hvor andelen fra Kommunal- og regionaldepartementet utgjør kr 324 750. Prosjektet har vært vellykket og har bidratt til å øke samarbeidet mellom næring, forskning og forvalting. Viktige felles nasjonale problemstillinger for å få en lønnsom blåskjellnæring har kommet i fokus.
Partnerskap og samarbeid
Gjennom samarbeid i regionen kan virkemidler og utviklingsarbeid målrettes slik at det tjener utviklingen i fylket. Regionalt utviklingsprogram utarbeides i tett samarbeid mellom deltakerne i Regionalt Næringsforum, og etter dialog med kommuner, regionråd og representanter for næringslivet. Medlemmer i Regionalt Næringsforum er Hordaland fylkeskommune, Innovasjon Norge, Fylkesmannen i Hordaland, LO Hordaland, NHO Hordaland, Universitetet i Bergen, Aetat, Fiskeridirektoratet region Vest, Norges forskningsråd, Bergen kommune, Kommunenes Sentralforbund og to representanter fra Fylkesutvalget.
Rogaland
Utfordringer, mål og strategier
Hovedstrategiene i Rogaland fylkesplan er konkurranseevne, kvalitet, kompetanse og kommunikasjon. I Regionalt utviklingsprogram 2006 har Rogaland seks satsingsområder innen konkurransevne, med konkrete strategier innenfor hver av disse.
Innenfor nyskaping er det i 2006 satt fokus på bl.a. arbeid for økt samspill mellom næringsliv, FOU og det offentlige, arbeid for internasjonalisering av fylkets næringsliv, å øke tilgangen til risikovillig kapital, utvikle kapitalnæringen og kompetanseheving.
I forhold til energi arbeider Rogaland for bygging av gasskraftverk i nord- og sørfylket, lokalisering av vind- og bølgekraftanlegg basert på regionale helhetsvurderinger og planer, utvikling av små vannkraftverk og opprusting av eksisterende vannkraftverk som ikke gir vesentlige ulemper.
Innen satsingsområdet maritim har Rogaland prioritert etablering av «Norwegian Centre of Expertise,» Petro-maritimt fyrtårn, rekruttering til maritime næringer og utvikling av kompetanse, FoU og teknologi for denne næringsklyngen.
På satsingsområdet mat ble etablering av «Måltidets hus» prioritert som et nasjonalt og internasjonalt matfaglig knutepunkt, og har mål om etablering av Norwegian Centre of Expertise. Effektivisering og innovasjon skal føre til merkevarebygging for lokale produkter og bedring av konkurranseposisjonen for landbruket.
Innenfor reiseliv prioriteres bl.a. bedre turistinformasjoner og vertskap, cruiseprosjekt og julebyen Egersund. Rogaland satser videre på kulturbasert næringsutvikling med utvikling av et tilpasset virkemiddelapparat og utvikling av næringsklynger.
Virkemiddelbruk i 2006
Rogaland fylkeskommune hadde en ramme på 22,4 mill. kr i 2006. Bruken av midlene er forankret i fylkesplan for Rogaland 2006-2009 og det Regionale utviklingsprogrammet for 2006. Fylkesplanen er overordnet dokument for mål og strategier, og det regionale utviklingsprogrammet er den konkrete handlingsplanen som skal realisere fylkesplanens ambisjoner.
Av Rogalands bevilgning er Innovasjon Norge tilført 13 mill. kr til etablererstipend og bedriftsrettede satsinger. Det forutsettes at Innovasjon Norge har særlig oppmerksomhet omkring tiltak i kommuner i Ryfylke med stagnasjon eller nedgang i befolkningen, og at økonomiske virkemidler prioriteres i tråd med utfordringer i skjellnæringen.
3,6 mill. kr er fordelt til kommunal næringsfond. Kommunale næringsfond målrettes mest mulig til gjennomføring av overordnet planverk, fylkesplan, regionale utviklingsprogram og eventuelle næringsplaner. Kommunene er anmodet om å prioritere regionale samarbeidsprosjekter.
Fylkeskommunens egen andel på 5,8 mill. kr er fordelt med 2 mill. kr knyttet til nyskapingssatsingen, Verdiskaping VS2010 og Utviklingskoalisjonen Hordaland/Rogaland. Resten av midlene er fordelt til en rekke mindre prosjekter innenfor matsatsing, reiseliv og kulturbasert næringsutvikling.
Vest-Agder
Utfordringer, mål og strategier
Vest-Agder har fortsatt en positiv befolkningsutvikling med ca. 1 pst. vekst. Ledigheten har gått ned, men ligger noe over landssnittet. Ved slutten av året gjorde knappheten på kvalifisert arbeidskraft seg stadig sterkere gjeldende. Landsdelen har mye internasjonalt rettet industri- og maritime ingeniørbedrifter. Sørlandet merker globaliseringen og internasjonal arbeidsdeling på flere områder og i tiltagende takt. Utfordringene er å prioritere strategier og tiltak, som imøtekommer behov for nyskaping og omstilling, for å bedre konkurransekraften. Det er utfordringer med å ta ut vekstpotensialet innen reiselivet og å utnytte lokale fortrinn og ressurser, med tanke på å videreutvikle/utvikle småsamfunn.
Som del av fylkesplanens overordnede strategi har Vest-Agder mål om å bidra til lønnsom vekst og nye arbeidsplasser i hele fylket. Fylkeskommunen hadde seks strategiske satsingsområder i 2006:
kompetansebygging og utvikling av forskningsmiljøer
nyskaping, etablering/knoppskyting/omstilling
kommunikasjon, som omfatter samferdsel og IKT
internasjonalisering, AgderLink
utnyttelse av lokale fortrinn/ressurser, utvikling av småsamfunn og infrastruktur
kultur- og naturbaserte produktmuligheter og opplevelsestilbud
Virkemiddelbruk i 2006
Vest-Agder fylkeskommune hadde en ramme på 16,4 mill. kr i 2006.
I tillegg disponeres det 4,5 mill. kr av fylkeskommunenes egne midler og om lag 102,5 mill. kr i form av partnerskapsmedvirkning.
Innovasjon Norge har i 2006 forvaltet en ramme på 5 mill. kr hvor 2,8 mill. kr. ble brukt til etablererstipend og 2,2 mill. kr. til distriktsutviklingstilskudd. 44 pst. av stipendiatene var kvinner og 44 pst.
Av de 11,4 mill. kr fylkeskommunen selv forvalter knyttes det mest til nyskaping. Fylkeskommunen rapporterer om omfattende arbeid gjennom fylkets næringshager og kunnskapsparker, bl.a. gjennom arbeid for å sikre økonomi for virksomhet, kurs og seminarer for bedrifter, markedsbearbeiding og tilrettelegging for ny virksomhet. Innenfor arbeidet med ungt entreprenørskap er antall bedrifter økt fra fire i 2000 til 132 i 2006, mens antall elever har økt fra 18 til 785 i samme tidsrom.
Partnerskap og samarbeid
Sentrale finansielle partnere i prosjekter/tiltak har vært kommuner, Aust-Agder fylkeskommune, Innovasjon Norge Agder, - Baltikum og Norden, SIVA, Norges Forskningsråd, Fylkesmannens landbruksavdeling, næringslivet og regioner. I tillegg har NAV, NHO og LO deltatt med kompetanse og delfinansiering i prosjekter/tiltak sammen med fylkeskommunen. Høgskolen i Agder har økt andelene sine inn i fellesprosjekter/-tiltak fra egne budsjetter. Til en viss grad gjelder dette også Agderforskning og Sørlandets Teknologisenter ved egeninnsats.
Aust-Agder
Utfordringer, mål og strategier
Fylkesplan 2004-2007, fylkesplanens handlingsprogram og nasjonale føringer er lagt til grunn for bruken av de næringspolitiske virkemidlene i 2006. Det regionale partnerskapet involveres i prosessen med utarbeidelsen. Fylkesplanens hovedmål er å videreutvikle Aust-Agder til å være et robust og godt fylke å leve, bo og arbeide i gjennom å:
utvikle et bærekraftig samfunn også for kommende generasjoner
utvikle fylket slik at det bidrar til en positiv utvikling i alle regioner
utvikle et nyskapende næringsliv
Mål for arbeidet med næringsutvikling er økt verdiskapning ved å stimulere til nyetableringer og iverksettelse av tiltak som kan bidra til videreutvikling og styrking av eksisterende næringsliv, og å samarbeide tett og aktivt med de ulike aktører som bidrar til næringsutvikling i fylket. Bredbånd til alle deler av fylket er en tung satsing fremover og er et samarbeid mellom Agderfylkene. Stedsutvikling i distriktskommuner ble i 2006 startet opp i flere kommuner i Aust-Agder.
Virkemiddelbruk i 2006
Aust-Agder fylkeskommune hadde en ramme på 17,9 mill. kr i 2006. Av dette ble 7 mill. kr tildelt Innovasjon Norge avdeling Agder, 2,3 mill. kr til regionale næringsfond, 6 mill. kr til omstillingsarbeidet på Evje og 2,6 mill. kr ble forvaltet av fylkeskommunen. I tillegg benyttet fylkeskommunen 19 mill. kr til næringsutvikling fra konsesjonskraftinntekter, slik at det til sammen ble benyttet 37 mill. kr til næringsformål i 2006.
Innenfor rammen av 2,6 mill. kr som fylkeskommunen forvaltet ble felles reiselivssatsing prioritert med andel for distriktskommuners deltakelse og samarbeid om bl.a. felles markedsføring og tilrettelegging på tvers av begge Agderfylkene. Her inngikk aktiviteter innen kompetanseheving, destinasjonsutvikling, felles handlingsprogram og innovativ fjellturisme.
Av 52 søkere fikk 29 innvilget etablererstipend i 2006, herav 19 kvinner. Dette gir en kvinneandel på 65,5 pst. av antall bevilgede stipend. Av bevilget beløp har 62,3 pst. gått til kvinner.
Partnerskap og samarbeid
Fylkeskommunen utfordrer kommunene hvert år til å komme med innspill på aktuelle føringer/prioriteringer. Samarbeidet gjennom regionale næringsteam har vist seg å være en god arena for samarbeid om utviklingsarbeid. Det er også viktig med gode partnerskap med andre aktører på fylkesnivå, til forskning og høgskole, til nasjonale aktører, noen internasjonale aktører og selvsagt kontakten man har med næringslivet via bransjeforeninger/samarbeidsfora etc.
Telemark
Utfordringer, mål og strategier
Fylkesplanen følges opp med årlige handlingsprogram hvor midlene fordeles på satsingsområdene. Hovedutfordringene for Telemark er knyttet til svak befolknings- og næringsutvikling. I 2006 har det vært en gledelig høy nyskapingsaktivitet og optimisme etter nedlegging av industrivirksomhetene til Hydro og Norske Skog i Grenland. Men det er fortsatt en utfordring å få til mer nyskaping, særlig i distriktene. Arbeidsledigheten er på et historisk lavt nivå og det er mangel på arbeidskraft på en rekke fagområder over hele fylket. Til tross for dette er befolkningsutviklingen fortsatt blant de svakeste i landet, både i byene og i distriktene.
I 2006 ble innsatsen på fylkesplanens fire satsingsområdene opprettholdt:
infrastruktur
kompetanse
næringsutvikling/det gode bosted
kultur og identitet
Telemark hadde ingen områder med omstillingsstatus i 2006, men hadde særlig fokus på Kragerø på grunn av høy arbeidsledighet og svak befolknings- og næringsutvikling.
Telemark fylkeskommune satser omfattende på potensielle og aktuelle etablerere ved å stimulere til entreprenørskap på alle utdanningsnivå og å veilede de som vurderer å starte bedrift og å støtte faktiske etablerere. I 2006 har det vært et særlig fokus på etablering av kulturbaserte næringer.
Virkemiddelbruk i 2006
Telemark fylkeskommune hadde en ramme på 43,1 mill. kr i 2006. Bruken av midlene er forankret i fylkesplanen for Rogaland 2004-2007 og i fylkesplanens handlingsprogram.
I forhold til næringsutvikling ga fylkeskommunen tilsagn for 32 mill. kr. 20 mill. kr ble overført til Innovasjon Norge Telemark. Innovasjon Norge har gitt tilsagn for 27 mill. kr, inkl. tapsfondsavsetning, 21 mill. kr til bedriftsstøtte i distriktene og 6 mill. kr til etablererstipender. Det er bl.a. gitt støtte til etablering av kulturvirksomheter og tiltak som vil gi arbeidsmuligheter og inntekter for kulturarbeidere og kunstnere.
Fylkeskommunens føringer til Innovasjon Norge gjaldt innsats for å stimulere entreprenørskap og nyetablering, satsing på små og mellomstore bedrifter med internasjonale vekstambisjoner, deltakelse i Arenaprosjektene Innovativ Fjellturisme og MiljøEnergi, landbruk med fokus på alternative bygdenæringer og mat, Verdiskapingsprogrammet for tre, bioenergi og utvikling av et Norwegian Centre of Expertise. I tillegg ga fylkeskommunen spesielle føringer om at Innovasjon Norge Telemark skulle:
ha ansvar for veiledning og oppfølgning av etablerere gjennom fem lokale etablererkontorer
utvikle kulturbaserte næringer ved hjelp av etablererstipendet
følge opp reiselivsstrategien for Telemark på bedriftsnivå
ha et særlig fokus på Kragerø
bidra til de bedriftsrettede oppgavene i Regionsamarbeidet BTV (Buskerud, Telemark og Vestfold)
5 mill. kr ble forvaltet gjennom Regionsamarbeidet Buskerud Telemark Vestfold (BTV) i samsvar med BTV-rådets næringsstrategi med hovedsatsingsområdene industri og energiutvikling, norsk gass, innovasjon og nyskaping, internasjonalisering, samt regionen som nasjonalt og internasjonalt reisemål.
Fylkeskommunen forvaltet selv i samarbeid med kommunale og regionale aktører om lag 18 mill. kr. Midlene ble fordelt på en rekke tiltak for regional utvikling:
I 2006 har det vært et særlig fokus på etablering av kulturbaserte næringer. Ellers er «unge voksne» en viktig gruppe, med tanke på befolkningsutvikling, økt kompetansenivå og nyskaping. Av totalt 79 tilsagn, er 21 spesielt relevante for ungdom.
I en rekke prosjekter kobles stedsutvikling til kulturelle aktiviteter, for å gjøre stedene mer attraktive for bosetting og næringsutvikling. Innenfor kultur og identitet er det gitt tilsagn til festivaler, historiske spel og Sogelandet, en felles utviklings- og markedsføringsenhet som er under utprøving.
Fylkeskommunen støttet sammen med Innovasjon Norge, fylkesmannen og Vest-Telemarksrådet gjennomføringen av Cowparade Telemark og arbeidet med å gjeninnføre Telemarkskua som en produktiv storferase, både for å profilere distrikts-Telemark og å styrke næringsgrunnlaget i distriktene.
Flere steder er det gjennomført gründercamp, der elever tok tak i lokale problemstillinger og presenterte sine innspill for lokalpolitikere. Det er satt i gang et prosjekt for å få bedre karriereveiledning til elever og voksne.
Partnerskap og samarbeid
Det årlige handlingsprogrammet blir utarbeidet i nært samarbeid med det regionale partnerskapet som består av fylkeskommunens hovedutvalg, politiske representanter fra regionene, relevante statlige etater og interesseorganisasjoner. I 2006 gjennomførte fylkeskommunen dessuten to politiske dialogmøter med hver av de fire kommuneregionene, der en bl.a. drøftet prioriteringer i handlingsprogrammet.
Vestfold
Utfordringer, mål og strategier
Vestfold preges av et vanskelig arbeidsmarked med underskudd på arbeidsplasser og omfattende utpendling. Ledigheten har over mange år ligget på eller over landsgjennomsnittet. Uføreandelen, særlig for yngre, har i all hovedsak ligger klart over landsgjennomsnittet. Dynamikken i næringslivet er svakere enn ønskelig for å bøte på dette. Det er behov for særlig innsats i sektorer som elektronikk og mikrosystemteknologi, naturgassrelatert virksomhet, engineering, reiseliv og næringsmiddelindustri.
Et overordnet mål i den regionale utviklingsstrategien for Vestfold 2006-2009 er at Vestfold skal være del av en bærekraftig vinnerregion i den globale økonomien. Det satses på fire hovedstrategier:
bedre balanse i arbeidsmarkedet
bevare natur- og miljøkvaliteter som grunnlag for bosetting, identitet, rekreasjon, attraksjon og næringsutvikling
bedre folkehelse gjennom et styrket velfredsgrunnlag og jevnere sosial fordeling
lykkes med å bli en del av en bærekraftig vinnerregion
Virkemiddelbruk i 2006
Vestfold fylkeskommune hadde en ramme på 5,6 mill. kr i 2006. Bruken av midlene er forankret i den regionale utviklingsstrategien for Vestfold 2006-2009, med status som fylkesplan for Vestfold.
Alle partnerne i SNP Vestfold (et bredt partnerskapsforum) samt frivillige organisasjoner kan søke om midler innenfor rammene. Ordinær finansieringsgrad er 50 pst. Det er gitt 10 tilsagn i 2006.
Det er bevilget 2 mill. kr til etablererstipender forvaltet gjennom Innovasjon Norge. Føringer for midlene er at prosjekter skal ha innovasjonshøyde og internasjonalt potensiale.
3,6 mill. kr disponeres av fylkeskommunen som i samarbeid med det regionale partnerskapet foretar prioriteringer. Gjennom den regionale utviklingsstrategien er det satt spesielt fokus på kompetansebasert, internasjonalt konkurransedyktig virksomhet, ut fra fylkets omstillingsutfordringer.
Våren 2006 fikk Høyskolen i Vestfold i nært samarbeid med mikroteknologiindustrien i fylket status som ekspertsenter under det nasjonale programmet Norwegian Centre of Expertise (NCE). Arbeidet er organisert som et stort, felles prosjekt for forskning og industriutvikling, kalt NCE Microsystems. Prosjektet har så langt vært en suksess. Det har mobilisert industrien til samarbeid og ny innovasjon, med forskningsmiljøet på Høgskolen i Vestfold som en attraktiv partner. En ny bedrift, Ignis Display, er grunnlagt som følge av det arbeidet som er utført. Industrien har gått inn med over 6,5 mill. kr for 2006 i prosjekter hvor partene i NCE samarbeider. Det er skrevet enda flere samarbeidsavtaler, hvor industriandelen i løpet av 3 år vil overstige 10 mill. kr.
I forhold til infrastruktur arbeides det med en helhetsplan for utviklingen av Sandefjord Lufthavn Torp. Det er utarbeidet en «Plattform Vestfold» med sikte på en kraftig forbedring av Vestfoldbanen innen 2012.
Partnerskap og samarbeid
Det har gjennom 2005 og 2006 vært en betydelig utvikling i det næringspolitiske partnerskapet. Styringsgruppa for Verdiskaping Vestfold tok etter anmodning fra Fylkestinget rollen som styringsgruppe for arbeidet med regional utviklingsstrategi for Vestfold 2006-2009, med status som fylkesplan for Vestfold. Partnerskapet har videre i stadig økende grad vist sin styrke og funksjon ved å sette viktige saker på dagsorden gjennom prioritering av distriktspolitiske midler til prosjekter som Helhetsplan for Torp og Jernbaneutbygging.
Buskerud
Utfordringer, mål og strategier
Sammen med det regionale partnerskapet prioriterer Buskerud fylkeskommune ressursinnsatsen og bruk av midlene i tråd med politiske mål, vedtatt i fylkesplan for Buskerud 2005-2008. Fylkesplanens overordnede mål er:
Utvikle sterke sentra i Buskerud i samarbeid med Oslo-området og BTV-området. Konsentrert satsing på bysamfunnene Drammen, Kongsberg og Hønefoss som likeverdige regionale sentra med utgangspunkt i byenes særlige fortrinn og utviklingsmuligheter.
Forsterket satsing på øvre del av fylket knyttet til reiseliv og hyttebygging.
Økt fokus på verdiskaping, kompetanseutvikling, innovasjon samt forsknings- og utviklingsarbeid.
Tilrettelegging for kollektivtrafikk og økonomisk satsing på kollektive transportformer.
Fylket har også mindre, konkurransedyktige, teknologimiljøer i distriktene som bør videreutvikles og som representerer verdifulle, alternative arbeidsplasser.
Virkemiddelbruk i 2006
Buskerud fylkeskommune hadde en ramme på 20 mill. kr i 2006
Innovasjon Norge forvaltet 8 mill. kr som distriktsvirkemidler og etablererstipend.
Distriktsvirkemidlene utgjorde 5 mill. kr og ble fordelt på flerbedriftsprosjekter og reiselivsprosjekter. 39 pst. av prosjektene var kvinneprosjekter.
Det ble gitt 12 etablererstipend innenfor en ramme på 3 mill. kr til bl.a. veiledning og opplæring, etablererkurs og ungt entreprenørskap. Kvinneprosjekter utgjorde 34 pst. i kroner og 33 pst. i antall. Ungdom (18-35 år) utgjorde 10 pst. i kroner og 8 pst. i antall. Større stipender til færre prosjekter med stor grad av nyskaping, stort lønnsomhetspotensial og internasjonalt potensial prioriteres.
Føringer til Innovasjon Norge gjelder bl.a. entreprenørskap i utdanning, utvikling av framtidsrettede miljøer, samspill mellom næringsliv og utdanningsinstitusjoner.
1,9 mill. kr ble fordelt til kommunale næringsfond.
Resten av utviklingsmidlene, 10,2 mill. kr, ble forvaltet av fylkeskommunen i samarbeid med regionale og kommunale aktører.
Regionale utviklingsmidler er hovedsakelig brukt i de tre regionene Hallingdal, Midt-Buskerud, Kongsberg og Numedal. I Hallingdalsregionen er det satset på utvikling av reiselivsnæringen, natur-/kulturbasert næringsutvikling og rekruttering av kvalifisert arbeidskraft til næringslivet. I Midt-Buskerud er midler brukt til prosjekter for utvikling av infrastruktur, bredbånd og reiselivstiltak. I Kongsberg er det prioritert byutvikling og industriell tilrettelegging og i Numedalskommunene generell regional utvikling som motvirker fraflytting.
Med unntak av noen tiltak rettet mot barn og unge er det liten fokus på spesielle målgrupper i Buskerud.
Partnerskap og samarbeid
Buskerud fylkeskommune har partnerskapsavtaler med fem kommuneregioner i fylket og med Høgskolen i Buskerud.
Oppland (kap. 551, post 64)
Vi viser til postomtale av kap. 551, post 64 når det gjelder Oppland og forsøket Fritt fram. I 2006 deltok Nærings- og handelsdepartementet, Miljøverndepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet i forsøket.
Utfordringer, mål og strategier
Oppland har et næringsliv preget av mange små- og mellomstore bedrifter (SMB), som har hatt en svakere næringsutvikling enn landet ellers siden begynnelsen på 1990-tallet. Dette skyldes bl.a. en næringsstruktur med tungt innslag av næringer med generell tilbakegang i sysselsettingen, som jord- og skogbaserte næringer.
På den positive siden har Oppland tunge industrimiljøer i tilknytning til lettmetallklynga på Raufoss som er ledende internasjonalt innenfor sin sektor. Innenfor informasjonssikkerhet og bioenergi er det også en spennende utvikling med et betydelig vekstpotensiale. På sikt er målet å få større andel av sysselsettingen inn i disse bransjene.
De seks ABS-regionene i fylket har gjennom prosessen med regionalt handlingsprogram utviklet hver sine profiler:
Hadelandsregionen: bioenergi, Gjøvikregionen: industri og høyteknologi, Lillehammerregionen: opplevelsesbaserte næringer (film/media/annen kultur), reiseliv og idrett, Midt-Gudbrandsdal: Peer Gynt-festivalen og Oppland fylkes tusenårs sted – Hundorp Dale Gudbrands gard, Nord-Gudbrandsdal: Nasjonalparkriket, Valdres: Valdres natur og kulturpark.
Virkemiddelbruk i 2006
Totalt disponerte forsøket 80,4 mill. kr, hvorav 57 mill. kr var midler bevilget over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. I tillegg inngikk midler fra kap. 551, post 61 Næringsrettede utviklingstiltak, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift i forsøket på 78,5 mill. kr. Bruken av midlene er forankret i prosjektplanen av 2004.
Av midlene bevilget av Kommunal- og regionaldepartementet ble 29 mill. kr fordelt til Innovasjon Norge. Oppland fylkeskommune har tydeliggjort i sitt tilsagnbrev til Innovasjon Norge at midlene skal bidra til gjennomføre Regionalt handlingsprogram for 2006, med hovedvekt på realisering av resultatmål.
10 mill. kr ble tildelt kommunale næringsfond. I forhold til kommunale næringsfond har fylkeskommunen generelt gitt føringer for bruk av midler ift. virkeområdet, kraftinntekter og skjønnsmessige vurderinger som bl.a. kommunal næringsplanlegging, nedgang i folketall, avstand til sentrale strøk, kvinner og ungdom og arbeidsledighet.
De resterende 18,3 mill. kr ble forvaltet av fylkeskommunen i samarbeid med regional og kommunale aktører. Midlene ble fordelt på en rekke tiltak for regional utvikling.
Betydningen av Fritt fram i regionene/kommunene
Ved at fylkeskommunen har delegert store deler av sine virkemidler til regionale fora som regionråd og lignende, har beslutningene kommet nærmere brukerne. Kommunenes og regionenes tilfredshet med Fritt fram er vel dokumentert og begrunnet gjennom evalueringen til Nordlandsforskning: «Koblingen mellom den fylkespolitiske ledelsen og det politiske nivået på regionnivået representerer med andre ord et møtepunkt som gis gode skussmål fra begge hold – og som klart knyttes til det partnerskapsarbeidet som Fritt fram-forsøket danner rammen omkring.»
Partnerskap og samarbeid
Arbeids- og virkemiddelreformen Fritt fram har ført til at det regionale utviklingsarbeidet i Oppland har blitt mer fokusert og tilpasset den enkelte regions unike muligheter og behov.
For å få mer regional kraft bak utviklingsarbeidet har fylkeskommunen i forbindelse med prosessen med regionalt handlingsprogram utfordret regionale statsetater til å forplikte seg i såkalte regionale utviklingskontrakter. Disse ble mot slutten av 2006 erstattet med utviklingskontraktene med gjennomføringsavtaler i 2007, som er en tosidig forpliktende avtale mellom regionene og fylkeskommunen.
I 2006 ble arbeidsformen videreutviklet med sterkere fokus på samhandling mellom fylkeskommune og regionene, som ble formalisert i regionale gjennomføringsavtaler. Det er etablert fellesarena mellom fylkeskommunen og regionene som møtes 3 til 4 ganger årlig.
Hedmark
Utfordringer, mål og strategier
Det regionale utviklingsprogrammet legger føringer for prioriteringen av midlene på ulike programmer, prosjekter og tiltak. Følgende hovedmålsettinger er satt for næringsutviklingsarbeidet:
flere nyetableringer med vekstpotensial
bidra til lønnsomme, innovative og omstillingsdyktige bedrifter
et effektivt system for utdanning, læring og kunnskapsspredning som skal gi næringslivet tilgang på mennesker med relevant kunnskap av høy kvalitet
internasjonalisering og eksport for å fremme regionalt næringsliv
fremme forskningsaktiviteter som grunnlag for kunnskapsutvikling og verdiskaping
attraktive byer, tettsteder og nærmiljøer med gode kommunikasjoner, stabil bosetting, levedyktig næringsliv og sterk identitet
utvikling av innovasjonssystemet, herunder næringshager, kunnskapsparker, inkubatoren og kompetanseinstitusjoner som høyskole og FoU-miljøer
Hedmark er et fylke med relativ lav næringsrettet forskningsaktivitet. Dette henger sammen med at over 90 pst. av bedriftene har færre enn 20 ansatte, og at fylket har få forskningsinstitusjoner. Satsing på økt næringsmessig FoU-aktivitet i bedrifter som kan lede til knoppskyting og styrking av den langsiktige verdiskapingen er derfor ønskelig. Det ser ut til at Hedmark fortsatt har få utviklingsprosjekter innen dette området.
Virkemiddelbruk i 2006
Hedmark fylkeskommune hadde en ramme på 73,5 mill. kr i 2006. Bruken av midlene er forankret i fylkeskommunens Regionale utviklingprogrammer, prosjekter og tiltak.
Av dette forvaltet Innovasjon Norge 33 mill. kr. Innovasjon Norge har benyttet 7,4 mill. kr til 56 etablererstipend i 2006. Omtrent 40 pst. av stipendrammen gikk til etableringer i Hamar-regionen, ca. 30 pst. til Glåmdalsregionen, og ca. 20 pst. til Sør-Østerdalsregionen. Fjellregionen fikk ca. 5 pst. av den totale rammen. Dette er en langt jevnere fordeling i fylket sammenlignet med 2005, og det er økning særlig i Sør-Østerdal. Samtidig er det benyttet omstillingsmidler til tilretteleggende næringsutviklingsarbeid (omstillingsprogrammet i Åmot). Hamarregionen ligger utenfor det geografiske virkeområdet, men har mottatt nesten 35 pst. av de regionale utviklingsmidlene fordi flere innovasjonsmessige infrastrukturelle tiltak er lokalisert her. Felles for disse satsingene er at de i stor grad kommer hele fylket til gode.
Av midlene brukt til etablererstipend har 44 pst. gått til kvinner. Etterspørselen etter etablererstipend blant kvinner har økt, og Innovasjon Norge har fulgt opp føringene i tildelingsbrevet om ekstra oppfølging av denne gruppen.
Hedmark fylkeskommunes føringer overfor Innovasjon Norge er at de skal bidra til lønnsomme bedrifter og arbeidsplasser, nyetableringer og entreprenørskap, bidra til utvikling av næringsmiljø/ arenaer og innovasjonssystemer og være en aktiv samarbeidspartner og premissleverandør i det regionale partnerskapet. Det er gitt føringer for bruk av midler i forhold til geografi, målgrupper og tema.
5,4 mill. kr ble brukt til kommunale næringsfond. Det er gitt føringer i forhold til kommunale næringsfond når det gjelder fokusområder og kommunene henstilles til å bruke midlene til næringsrettede tilretteleggende tiltak.
5,5 mill. kr gikk til omstilling/nyskapingsarbeid i fylkeskommunen.
Fylkeskommunen fordelte 11,3 mill. kr til Interreg.
Av 18,2 mill. kr til regionale utviklingsprosjekter som ble forvaltet av fylkeskommunene fikk 67 prosjekter støtte i 2006. Geografisk er disse fordelt med 16,2 pst. i fjellregionen, 8,2 pst. i Sør-Østerdalsregionen, 18,6 pst. i Glomdalsregionen, 34,8 pst. i Hamar-regionen og 23,4 pst. på fylkesdekkende prosjekter.
Mer enn 45 pst. av midlene ble benyttet til innovasjonsarbeid gjennom styrking av næringshager, inkubatorer, samt bransjerettede utviklingsprosjekter med vekt på nettverksbygging. Det har blitt benyttet over 2,6 mill. kr til entreprenørskapsarbeid i Hedmark (14,5 pst. av midlene).
Videreutvikling av inkubatorer og interkommunalt næringssamarbeid har vært viktig i 2006. I tillegg ble det benyttet 1,5 mill. kr til utvikling av Åker gård som et kulturhistorisk vitensenter. Ulike bransjeprogrammer er prioritert, f.eks. det tidligere Arenaprogrammet innen bioteknologi BIOINN. Etablerermodellen fikk et tilskudd på 1,7 mill. kr. Ungt Entreprenørskap Hedmark er også et viktig satsingsområde. Til sammen er det benyttet 2 mill. kr til ulike stedsutviklingsprosjekter i fylket.
Partnerskap og samarbeid
Det regionale partnerskapet er i en kontinuerlig, positiv utvikling. Gjennom Enhetsfylket fikk Innovasjon Norge i 2006 for første gang felles tildelingsbrev fra fylkeskommunen og fylkesmannen. I fylkeskommunens arbeid med Regionalt utviklingsprogram (RUP), deltok Innovasjon Norge, fylkesmannen og regionrådene i Hedmark. Det er en målsetting at RUP er forankret også hos disse aktørene. Det holdes jevnlige møter i det regionale partnerskapet og det er etablert partnerskap for reiselivet.
Oslo
Utfordringer, mål og strategier
Overordnet mål er å utvikle Osloregionen til en av de mest innovative og konkurransedyktige regionene i Nord-Europa. Næringspolitiske utfordringer i Oslo er å:
styrke samhandlingen mellom innovative bedrifter og forsknings- og utdanningssektoren
utnytte innovasjonspotensialet og styrke kommersialiseringen av innovasjoner og forretningsideer
styrke internasjonaliseringen og profileringen av regionens næringsliv
Virkemiddelbruk i 2006
Oslo hadde en ramme på 5,6 mill. kr i 2006. Midlene ble disponert gjennom Regionalt utviklingsprogram 2006 for Oslo og Akershus.
Av tildelt ramme fordelte Oslo 3,8 mill. kr til Innovasjon Norge. Midlene ble brukt til 28 etablererstipend med kr 127 000 i gjennomsnittlig støttebeløp. Prioriteringskriterier har vært nyskaping og anvendelse av ny teknologi, bedrifter med vekstpotensiale og bedrifter med produkter og tjenester som potensielt har et bredt internasjonalt marked. Andelen kvinnelige søkere som fikk innvilget stipend var 18 pst., en nedgang fra 2005. Dette skyldes i stor grad at kvinner etablerer seg innenfor tradisjonell forretningsmessig tjenesteyting og handel, områder som ikke er innenfor prioriteringskriteriene. Søkere under 35 år fikk 14 pst. av tilsagnene, en nedgang fra 2005 da andelen var 26 pst.
De resterende 1,9 mill. kr forvaltet av Oslo, ble fordelt på en rekke tiltak for regional utvikling:
Etablererveiledning og -oppfølging i Oslo kommunes næringsetat ble delfinansiert med kr 900 000. Servicekontoret har som del av regionalt utviklingsprogram ansvar for veiledning og oppfølging av etablerere som mottar etablererstipend fra Innovasjon Norge.
«Hovedstadsprosjektet» ble delfinansiert. Dette er et prosjekt for mobilisering og utvikling av næringsklynger med internasjonalt potensial i regi av Oslo Teknopol.
Prosjektet Leverandørutvikling i regi av NHO Oslo og Akershus fikk støtte. Målet er å utvikle kompetansen i den enkelte bedrift og etablere sterke nettverk som gjør at flere bedrifter kan delta i konkurranser om leveranser til profesjonelle og krevende kunder i offentlig og privat sektor, både nasjonalt og internasjonalt. Det er også brukt midler til internasjonal profilering av Osloregionen gjennom Oslo Teknopol IKS.
Akershus
Utfordringer, mål og strategier
Fylkeskommunens mål er å utvikle de kunnskapsbaserte næringsmiljøene i Akershus, og gjennom dette øke hovedstadsregionens betydning for utvikling av kunnskapsnæringene i landet som helhet. Hovedelementene i næringspolitisk strategi vil være:
tilrettelegging for at næringslivet bedre kan utnytte kompetansen i FoU-miljøene
styrking av arbeidet med kommersialisering av forskningsresultater fra regionens FoU-miljøer
profilere regionen internasjonalt for å tiltrekke utenlandske investeringer i regionens kunnskapsbaserte næringsmiljøer
Fylkestinget ønsker å bedre næringslivets rekrutteringssituasjon gjennom bedre samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og næringsliv og ved en styrket yrkesveiledning i grunnskole og videregående skole.
Virkemiddelbruk i 2006
Akershus fylkeskommune hadde en ramme på 5,6 mill. kr i 2006. Midlene ble disponert gjennom Regionalt utviklingsprogram 2006 for Oslo og Akershus.
Innovasjon Norge ble tildelt en ramme på 4,8 mill. kr. Rammen er fordelt slik at største del av midlene, 3,6 mill. kr er brukt til etablererstipend gjennom Innovasjon Norge. Innovasjon Norge prioriterer prosjekter som innebærer nyskaping og anvendelse av ny teknologi, bedrifter med vekstpotensial og bedrifter med produkter eller tjenester som potensielt har et internasjonalt marked. Kvinner og ungdom er prioriterte målgrupper når øvrige krav er oppfylt. I 2006 mottok Innovasjon Norge 102 søknader. Det ble gitt 28 stipender.
1,2 mill. kr ble brukt til de tre etablerersentrene i Akershus, som skal bistå bedriftsetablerere i Akershus med informasjon og opplæring for å bidra til vellykkede etableringer. Sentrene er finansiert i et samarbeid mellom fylkeskommunen, fylkesmannen og Innovasjon Norge.
De resterende kr 850 000 forvaltet av fylkeskommunen, ble fordelt på tiltak for regional utvikling.
Innenfor fylkeskommunens Regionalt utviklingsprogram er det tildelt midler til tre prosjekter:
I 2006 ble det gjennomført leverandørkonferanse med ca. 110 deltagere hvor det bl.a. ble gitt orienteringer om utbyggingsprosjekter i Bjørvika, Kværnerbyen og Nydalen. På en leverandørmøtebørs hadde 10 vertsbedrifter besøk av 23 gjestebedrifter gjennom til sammen 137 møter.
Internasjonal profilering av Osloregionen gjennom Oslo Teknopol IKS (OT).
Mobilisering av de internasjonale kunnskapsklyngene i regionen: maritim klynge, energi- og miljøklyngen, IKT-klyngen, life science-klyngen og kulturklyngen (design, kunst, arkitektur). Disse fem næringsklyngene skal videreutvikles med sikte på å forsterke innovasjonspotensialet i Osloregionen.
Østfold
Utfordringer, mål og strategier
Midlene er fordelt gjennom fylkestingsvedtak og inngår i regional utviklingsplan, som igjen er fylkesplanens handlingsprogram for å oppnå en helhetlig og ønsket samfunnsutvikling.
Østfolds utfordringer er knyttet til følgende momenter:
hovedstadsområdets vekst og stadig sterkere påvirkning av Østfolds byer og regioner
næringslivets behov for omstilling og fornyelse er sentralt for å skape nye arbeidsplasser i fylket
fra rundt 2010 begynner andelen eldre i befolkningen å øke kraftig og dette gir en negativ utvikling i «omsorgsraten»
Innenfor næringsutvikling er målsettingen å øke verdiskapningen og konkurransekraft i næringslivet for å styrke økonomi og sysselsetting. Strategier for å nå dette hovedmålet er samhandling mellom myndigheter og næringsliv, bedre offentlig service, sikker tilgang til energi/gass, landbruksbasert verdiskapning, reiseliv og opplevelser, samarbeid i fylkets regioner og samarbeidsområder og forventninger til sentrale myndigheter.
Virkemiddelbruk i 2006
Østfold fylkeskommune hadde en ramme på 18,3 mill. kr i 2006.
Av den tildelte rammen på 4,6 mill. kr brukte Innovasjon Norge 2,7 mill. kr til etablererstipend. 15 søkere har mottatt etablererstipend, og 67,7 pst. av midlene er tildelt kvinner og unge.
Østfold fordelte 11,3 mill. kr til Interreg IIIA i 2006.
Det ble bevilget totalt 1,4 mill. kr til kommunale næringsfond i 2006. Tildelingen gikk til kommunene Rømskog, Aremark og Marker innenfor satsingsområdene infrastruktur, næringsutvikling, levende bygder og internasjonalt samarbeid.
Føringer til Innovasjon Norge, kommuner o.l. for bruk av midlene er at de må brukes i samsvar med mål og strategier i fylkesplanen.
De resterende 1 mill. kr forvaltet av fylkeskommunen, ble fordelt på tiltak for regional utvikling.
Den tradisjonelle industrien i Østfold er under sterkt press, og for å møte fremtidens utfordringer, satser Østfold på en generell økning i kompetansenivået til befolkningen. For å fremme utviklingen på disse områdene, har fylkeskommunen valgt å bruke kr 800 000 hvert år i 3 år (2006-2009) på Kunnskapsparkene i Østfold. SIVA, de berørte kommunene og næringslivet bidrar med tilsvarende beløp.
Partnerskap og samarbeid
Østfold fylkeskommune har et sterkt fokus på partnerskapsarbeid, og har bl.a. partnerskapssamarbeid med Innovasjon Norge. Østfold er involvert i to samarbeidsprosjekter med Forskningsrådet, videre samfinansierer fylkeskommunen og SIVA kunnskapsparkene.