Del 1
Innledende del

1 Innledning og sammendrag

1.1 Hovedoppgave og mål for Kommunal- og regionaldepartementet

Kommunal- og regionaldepartementet har hjerte for hele landet. Departementets hovedoppgave er å legge til rette for en bedre hverdag for alle. Departementet har ansvar for områder som påvirker folks hverdag i betydelig grad. Departementet har et overordnet ansvar for kommune-Norge og for å sikre at lokaldemokratiet fungerer. Departementet har videre et overordnet ansvar for å støtte opp om og tilrettelegge for attraktive arbeidsplasser og lokalsamfunn i hele Norge, slik at alle skal ha valgfrihet til å bo der de ønsker uansett om det er i by eller bygd.

Kommunal- og regionaldepartementet har også et overordnet ansvar for at alle skal kunne bo trygt og godt. Departementet forvalter viktige virkemidler i fattigdomsbekjempelsen knyttet til framskaffelse av boliger til vanskeligstilte, herunder bostedsløse. Departementet stimulerer også til en bærekraftig og varig kvalitet i boliger, bygg og bygde omgivelser.

1.2 Hovedprioriteringer – budsjettforslaget oppsummert

1.2.1 Programkategori 13.10 Administrasjon m.m.

Området omfatter utgiftene til drift av departementet, felles forskning og utredning på departementets områder og valgutgifter. Det blir foreslått en bevilgning på 204,85 mill. kr i 2009. Dette er en økning på ca. 46 mill. kr i forhold til saldert budsjett 2008. Økningen skyldes i hovedsak at det skal gjennomføres stortings- og sametingsvalg i 2009, samt at valgbevilgningen foreslås styrket med 10 mill. kr knyttet til bl.a. informasjonsarbeid og til flere ulike tiltak som skal bidra til en bedre gjennomføring av valg.

1.2.2 Programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

Regjeringen ønsker å gi folk en reell frihet til å velge hvor de vil bo og legge grunnlag for å ta hele landet i bruk. I St.meld. nr. 21 (2005-2006) Hjarte for heile landet – Om distrikts- og regionalpolitikken presenterer regjeringen hovedinnholdet i distrikts- og regionalpolitikken for de kommende årene. Regjeringen vil legge til rette for likeverdige levekår i hele landet og opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret med en balansert utvikling mellom by og land. Økt verdiskaping og styrket lokal og regional vekstkraft er både et virkemiddel for å få dette til og et mål i seg selv. Regjeringen vil føre en differensiert politikk for å utløse regionale fortrinn og sikre gode velferdstiltak i alle deler av landet.

Regjeringen legger stor vekt på at det blir utviklet en politikk for ulike utfordringer i forskjellige deler av landet, både gjennom tilpasning av nasjonal politikk og gjennom desentralisering av ansvar og virkemidler. Distriktspolitikken er et særskilt viktig innsatsområde innenfor regionalpolitikken.

Regjeringen legger vekt på å føre en distrikts- og regionalpolitikk som bidrar til utvikling av:

• Næringsliv og arbeidsplasser: Det må være tilgang på arbeidsplasser der folk bor, samtidig som verdiskapingspotensialet knyttet til nærings- og kompetansemiljøer i alle deler av landet blir utløst.

• Gode og likeverdige tjeneste- og velferdstilbud: Det må være god tilgang på tjeneste- og velferdstilbud i alle deler av landet.

• Attraktive steder: Bygder og tettsteder må være attraktive steder for bosetting, særlig for unge og kvinner. Små og mellomstore byer må framstå som attraktive alternativer til de største byområdene.

Regjeringen har de siste tre årene styrket innsatsen på en rekke politikkområder for å nå disse målene. Regjeringen legger stor vekt på samarbeid over sektorgrenser for å nå målene og har bl.a. etablert et eget regjeringsutvalg for distrikts- og regionalpolitikken. Det legges opp til at den brede innsatsen vil bli videreført også i årene framover. Regjeringen vil særlig peke på betydningen av den sterke økningen i inntektene til kommunene i denne stortingsperioden, en kraftig økning i samferdselsbevilgningene og gjeninnføringen av den differensierte arbeidsgiveravgiften. Innsatsen i landbrukspolitikken og fiskeripolitikken er også styrket.

Bevilgningen på programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk foreslås satt til 2 556,65 mill. kr. Bevilgningen til de ordinære virkemidlene utenom kompensasjon for differensiert arbeidsgiveravgift og andre departementers andel av «Fritt fram» forsøket foreslås satt til 1 919,5 mill. kr. Dette er en økning på 214,5 mill. kr eller 13 pst. i forhold til saldert budsjett 2008. Bevilgningen til kompensasjon for de områdene som ikke, eller ikke fullt ut, får gjeninnført ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift settes til 631,6 mill. kr i 2009.

Hoveddelen av de ordinære virkemidlene på området, ca. 1,4 mrd. kr, blir foreslått desentralisert til fylkeskommunene og forvaltet på regionalt nivå i tråd med regjeringens mål om desentralisering av virkemidlene. Dette er en økning på 85,8 mill. kr eller ca. 7 pst. fra 2008. Fylkeskommunene fordeler midlene videre bl.a. til Innovasjon Norges lokalkontorer, kommuner og regionråd, samt til spesielle programmer og prosjekter ut fra regionale utfordringer. Kommunal- og regionaldepartementet vil videreføre samarbeidet fra 2008 med fylkeskommunene og andre sentrale aktører i Nord-Norge om bedre utnyttelse av de regionale utviklingsmidlene for å styrke innovasjonsevnen.

Kommunal- og regionaldepartementet legger spesielt vekt på følgende prioriteringer for 2009:

Økt landbasert verdiskaping i Nord-Norge er en sentral del av regjeringens nordområdestrategi. Det foreslås derfor et eget tilskudd på 100 mill. kr knyttet til felles overgripende satsinger i nordområdene. Kommunal- og regionaldepartementet vil i 2009 starte et arbeid i regi av Forskningsrådet, rettet mot en strategisk styrking og videre oppbygging av den nordnorske kompetanseinfrastrukturen på utvalgte områder/tema innen arktisk teknologi der Nord-Norge har særlige fortrinn. I tillegg vil Kommunal- og regionaldepartementet forsterke bevilgningen til reiseliv med fylkesovergripende reiselivssatsing i Nord-Norge. Dette må sees i sammenheng med regjeringens reiselivsstrategi fra desember 2007.

Fylkeskommunene forvalter en stor del av midlene under programkategori 13.50. Departementet legger til grunn at fylkeskommunene selv prioriterer mellom ulike tiltak ut fra regionale utfordringer, mål og strategier, i samråd med regionale partnerskap, innenfor nasjonale mål og rammer og retningslinjer for bevilgningene. Fylkene har bl.a. et spesielt ansvar for å bidra med midler til etablererstipend og bedriftsrettet lån og tilskudd via Innovasjon Norge, til kommunale næringsfond og til lokal næringsrettet infrastruktur. Departementet forutsetter at fylkeskommunen prioriterer satsingen på kommunene som nærings- og samfunnsutvikler og dermed styrker de kommunale næringsfondene som blir benyttet til å støtte de små bedriftene og gründere. Departementet forutsetter at NyVekst-ordningen prioriteres neste år.

Entreprenørskap er et satsingsområde for å sikre verdiskaping og bosetting i distriktene. Regjeringen vil fortsette å prioritere entreprenørskap, og med et særlig fokus på kvinner og unge. Viktige tiltak innenfor entreprenørskapssatsingen er NyVekst-ordningen, kommunene som førstelinje i småskala næringsutvikling, mentorordninger for unge etablerere og økt støtte til Ungt Entreprenørskap. I februar 2008 la Nærings- og handelsdepartementet i samarbeid med seks andre departementer fram «Handlingsplanen for meir entreprenørskap blant kvinner», som inneholder 12 tiltak. Flere av disse forvaltes av Kommunal- og regionaldepartementet. Målet er at flere kvinner skal bli entreprenører og at kvinneandelen blant nye entreprenører skal være minst 40 pst. innen 2013. I tillegg har Kommunal- og regionaldepartementet mål om at 40 pst. av de næringsrettede virkemidlene over programkategori 13.50 skal gå til kvinner innen 2013.

For å møte de utfordringene fjellområdene står overfor, med perifer beliggenhet, sårbar næringsstruktur og tilbakegang i folketall, vil regjeringen styrke satsingen innenfor disse områdene. Kommunal- og regionaldepartementet vil bidra med midler til et samarbeidsprosjekt med Miljøverndepartementet m.fl., med sikte på å utvikle verdiskapingspotensialet i tilknytning til store nasjonale verneområder. Prosjektet skal favne hele landet, men vil være særlig viktig i distriktene.

Regjeringen prioriterer næringsmiljøer og innovasjonssystemer for å gi bedre vilkår for innovasjonsbasert verdiskaping. Departementet vil styrke innsatsen på NCE-programmet i regi av Innovasjon Norge og VRI-programmet i regi av Forskningsrådet.

Kompetansesenter for distriktsutvikling – Distriktssenteret ble etablert i 2008 som et forvaltningsorgan under Kommunal- og regionaldepartementet og vil få sitt første år med full drift i 2009. Overordnet mål for senteret er å være en kunnskaps- og erfaringsbase, og støttespiller for helhetlig og bærekraftig utviklingsarbeid i distriktsområder. Senteret skal aktivt bidra til kompetanseoppbygging om distriktsutfordringer i bred forstand, og ha en rolle som kompetanseorgan, rådgiver og bidragsyter overfor nasjonale, regionale og lokale myndigheter.

Regjeringen vil også videreføre støtten til samarbeidsprogram over landegrensene i den nye programperioden (EUs territorielle samarbeid (tidligere Interreg)), og fortsatt følge nøye med på regioner med særlig behov for omstilling som følge av nedlegging av arbeidsplasser og fraflytting.

Regjeringen oppretter regionale forskningsfond, plassert på Kunnskapsdepartementets budsjett.

1.2.3 Programkategori 13.70 Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

Kommunesektoren har et bredt ansvar og dermed en helt sentral rolle i utbygging av grunnleggende velferdstjenester til landets innbyggere, bl.a. innen barnehage, skole, helse, pleie og omsorg. Kommuner og fylkeskommuner forvalter en betydelig del av samfunnets ressurser, og har stor betydning for velferden i befolkningen. God lokal velferd basert på et likeverdig tilbud til alle uavhengig av bosted står helt sentralt for regjeringen. En sterk offentlig sektor er nødvendig for å oppnå en rettferdig fordeling og sørge for at nødvendige samfunnsoppgaver innenfor bl.a. utdanning og pleie- og omsorgstjenesten ivaretas. Samtidig stiller det store krav til kommunesektoren når det gjelder kvalitet i tjenestetilbudet og effektiv utnyttelse av tilgjengelige ressurser.

Kommuner og fylkeskommuner er avhengige av gode rammevilkår for å ivareta den brede oppgavesammensetningen, og for å imøtekomme innbyggernes forventninger til kommunale tjenester. Kommunesektoren trenger handlefrihet og forutsigbare rammebetingelser. Regjeringen vil legge forholdene til rette for at kommunesektoren skal kunne utføre sine oppgaver på en god måte, bl.a. gjennom fortsatt sterk inntektsvekst.

Regjeringen har gitt kommunesektoren et betydelig økonomisk løft i denne stortingsperioden. Fra og med 2006 til og med 2008 kan realveksten i de samlede inntektene anslås til 20,4 mrd. 2008-kr. Styrkingen av kommuneøkonomien har bidratt til bedre økonomisk balanse og styrking av det kommunale tjenestetilbudet. Om lag 26 000 flere barn fikk barnehageplass i 2006 og 2007, og i revidert nasjonalbudsjett 2008 er det lagt til rette for at ytterligere 14 000 barn vil få plass i 2008. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå har det fra 2004 til 2007 vært en økning på 9 500 årsverk i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten. Regjeringens målsetting om 10 000 nye årsverk i pleie- og omsorgstjenesten fra 2004 til utgangen av 2009 er derfor på det nærmeste realisert.

Det er behov for fortsatt styrking av kommuneøkonomien i 2009, slik at tjenestetilbudet kan bygges ut videre. Regjeringen legger derfor opp til reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 8,4 mrd. kr i 2009, eller 3,0 pst. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2008 i revidert nasjonalbudsjett 2008. Av veksten i de samlede inntektene er 4 660 mill. kr frie inntekter. Dette tilsvarer en reell vekst i de frie inntektene på 2,3 pst. Innenfor veksten i frie inntekter er 160 mill. kr knyttet til en reell økning av de veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp med 5 pst.

De frie inntektene i 2009 legger til rette for videre utbygging av kommunale tjenester bl.a. innen skole og pleie- og omsorgstjenesten. I 2009 frigjøres det om lag 430 mill. kr av kommunenes frie inntekter som følge av at utskifting av nye læremidler tilpasset Kunnskapsløftet skal være gjennomført. Regjeringen legger opp til at de frigjorte midlene skal brukes til å finansiere forsterket opplæring i norsk/samisk og matematikk for elever på 1.–4. trinn fra høsten 2009, slik at kommunene kan øke antall lærere og annet nødvendig fagpersonell.

Innenfor skolesektoren foreslår regjeringen at det innføres 2 timer fysisk aktivitet på barnetrinnet i grunnskolen og gratis læremidler på 1. trinn i videregående opplæring. Videre foreslås det en ny rentekompensasjonsordning til investeringer og rehabilitering av skole- og svømmeanlegg med en tidsperiode på 8 år. Det tas sikte på en total investeringsramme på 15 mrd. kr i perioden. Det foreslås at 2 mrd. kr fases inn i 2009. Det foreslås også en utvidelse av rentekompensasjonsordningen for kirkebygg.

I Omsorgsplan 2015 ble det på usikkert grunnlag anslått at det er behov for 12 000 nye årsverk i pleie- og omsorgstjenesten i perioden 2008-2015. De frie inntektene gir rom for etablering av nye årsverk i pleie- og omsorgstjenesten i 2009. Det legges til rette for etablering av 1000 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger i 2009.

For at kommunesektoren skal være i stand til å bygge ut tjenestetilbudet videre, er det nødvendig med sterk inntektsvekst. Regjeringens budsjettforslag for 2009 innebærer sterkere inntektsvekst for kommunesektoren enn det som ble varslet i kommuneproposisjonen 2009. Med regjeringens budsjettforslag for 2009 kan den samlede reelle inntektsveksten for kommunesektoren i perioden 2005-2009 anslås til 28,6 mrd. kr. Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009 er nærmere omtalt i kapittel 2.

Regjeringen fremmet i kommuneproposisjonen for 2009 forslag til endringer i inntektssystemet for kommunene. Målsettingen med endringene er å få en jevnere fordeling og større forutsigbarhet når det gjelder kommunenes inntekter. Ved stortingsbehandlingen fikk regjeringen tilslutning til de foreslåtte endringene. De budsjettmessige konsekvensene av endringene er innarbeidet i programkategori 13.70, budsjettkapittel 571 Rammetilskudd til kommuner.

1.2.4 Programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg

Regjeringen ønsker at alle skal bo trygt og godt. En god bolig er en betingelse for et godt og meningsfylt liv, og det er derfor viktig at alle har en bolig som tilfredsstiller deres behov. Det er et mål for regjeringen at flest mulig skal kunne eie sin egen bolig. Regjeringen vil øke den boligsosiale innsatsen for å kunne bistå flere vanskeligstilte på boligmarkedet og sikre at hjelpen bidrar til varige boligløsninger. En grunnleggende strategi for å nå målet om at alle skal bo trygt og godt, er å legge til rette for et velfungerende boligmarked. Regjeringen er opptatt av at byggeprosessen er effektiv og at den bidrar til å redusere byggefeil. Regjeringen ønsker å bidra til flere miljøvennlige og universelt utformede boliger, og attraktive bygde omgivelser gjennom stedsutvikling og god byggeskikk.

Regjeringen fortsetter innsatsen for å bekjempe fattigdom og foreslår en omfattende modernisering og forbedring av bostøtteordningen. Bostøtten er et målrettet og effektivt virkemiddel fordi den går til de som har en kombinasjon av lave inntekter og høye boutgifter. Den nye ordningen vil innebære at anslagsvis 40-50 000 flere husholdninger blir omfattet av ordningen, dvs. at om lag 150 000 husstander vil kunne motta bostøtte. Omleggingen av bostøtten vil gi et bedre tilbud for de vanskeligstilte på boligmarkedet, noe som også legger til rette for at flere bostedsløse vil kunne komme inn i egen bolig. Kravet om at søkere uten barn må ta imot trygd eller andre offentlige ytelser for å få bostøtte, foreslås fjernet. Likebehandling av alle med lav inntekt, uavhengig av om denne inntekten er en trygdeytelse eller for eksempel lønnsinntekt, vil bidra til å styrke de økonomiske insentivene for overgang fra stønad/trygd til arbeid. Vanskeligstilte aleneboende og par uten barn vil da komme innenfor ordningen. Etter endringene vil alle, unntatt studenter og militært og sivilt tjenestepliktige, kunne få bostøtte. Kravene til boligstørrelse, standard og finansiering foreslås også fjernet. Inntektsgrensene heves slik at spesielt barnefamilier kommer bedre ut enn i dag. Den nye bostøttemodellen iverksettes fra 1. juli 2009. I alt vil omleggingen innebære om lag 1 mrd. kr i økt bostøttebevilgning pr. år når ordningen er fullt ut innfaset sammenlignet med hva utbetalingen ville vært med dagens regelverk. I 2009 er utgiftene knyttet til omlegging av ordningen anslått til å være ca. 300 mill. kr. Omleggingen innebærer innsparinger for kommunene, særlig i forhold til sosialhjelp og kommunal bostøtte.

Regjeringen har satt seg som mål å forebygge og bekjempe bostedsløshet, og ønsker at dette arbeidet skal intensiveres i 2009. Tiltak som bidrar til denne målsettingen skal fortsatt ha førsteprioritet innenfor samtlige av Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Ny kartlegging av bostedsløse vil foretas i november 2008. Resultatene fra kartleggingen vil synliggjøre hvilke kommuner som har de største utfordringene med å skaffe bolig til bostedsløse. Husbanken får i 2009 et særskilt ansvar for å følge opp disse kommunene.

Regjeringen ønsker at Husbanken fra 2009 skal kunne tilby sine lånekunder 20-års fastrente. Et slikt tilbud kan bl.a. bidra til at husstander med lave inntekter sikres en stor grad av forutsigbarhet for nedbetaling av lån. For å sikre et økt antall kommunalt disponerte utleieboliger settes det et resultatmål om at Husbanken i 2009 skal gi tilsagn om tilskudd til 1500 nye utleieboliger, noe som skal dekkes over kap. 581, post 75 Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger. Ved tildeling av tilskudd skal kommunene kunne vise hvordan tiltaket bidrar til en mer hensiktsmessig boligmasse som kommer vanskeligstilte på boligmarkedet til gode. Departementet vil vurdere hvorvidt det skal settes krav til kommunene om nettotilvekst av boliger ved tildeling av boligtilskudd til utleieboliger. På nasjonalt nivå fastsettes et resultatkrav om økt antall kommunalt disponerte utleieboliger.

Regjeringen foreslår en låneramme i Husbanken på 12 mrd. kr i 2009. Denne lånerammen vil være godt tilpasset situasjonen i boligmarkedet, og den vil legge til rette for fortsatt satsing på startlånet og grunnlånet i 2009.

Husleietvistutvalget er et tvisteløsningsorgan som kan avgjøre alle typer tvister om leie av bolig i Oslo og Akershus. Prøveperioden for utvalget går ut 31.12.2008. Regjeringen foreslår at Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus gjøres permanent. I løpet av 2009 planlegges utvidelse av det geografiske virkeområdet, i første omgang til Bergen og Trondheim.

Regjeringen har i Ot.prp. nr. 45 (2007-2008) Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) lagt frem forslag til ny byggesaksdel i plan- og bygningsloven. Lovforslaget legger opp til en mer brukervennlig og logisk oppbygget lov, enklere saksbehandling og klarere regler. Forslaget tar også sikte på økt kvalitet på bygg, bl.a. ved sterkere kontroll, skjerpede krav til godkjenning av foretak, økt tilsyn med foretakene fra Statens bygningstekniske etats side, og økt kommunal innsats i tilsynet med byggesaker og oppfølging av ulovligheter i byggevirksomheten. Sanksjonene for overtredelse foreslås skjerpet. Siktemålet er at en ny plan- og bygningslov skal kunne tre i kraft i løpet av 2009. Det arbeides med utkast til nye forskrifter til loven.

Det femårige Byggekostnadsprogrammet skal avsluttes i 2009. Programmet har fra starten fokusert på formidling og implementering av resultater, og vil i 2009 bruke en betydelig del av ressursene på et landsdekkende formidlingsarbeid. Departementet vil som en del av evalueringen av programmet, også vurdere hvordan framtidig arbeid på dette feltet kan innrettes.

Regjeringen har som mål å stimulere til en bærekraftig og varig kvalitet i boliger, bygg og bygde omgivelser. Ny miljøhandlingsplan for bolig- og byggsektoren (2009-2012) skal legges frem i 2009. Det er en høyt prioritert oppgave for regjeringen å redusere energibruken til oppvarming og legge om til bruk av mer fornybar energi. I Ot.prp. nr. 45 (2007-2008) er det foreslått endringer i krav til energiforsyning til byggverk.

Regjeringen mener at bygde omgivelser bør være universelt utformet, slik at flest mulig skal kunne bruke dem uten spesiell tilrettelegging eller spesialløsninger. Regjeringen foreslår at nye, offentlige og private bygg rettet mot allmennheten skal ha universell utforming, for eksempel undervisningsbygg. Regjeringen foreslår også å innføre en bestemmelse som gir hjemmel til å innføre forskrifter om at visse kategorier av eksisterende byggverk skal oppgraderes til universell utforming innen bestemte frister.

1.3 Oversikt over budsjettforslaget

1.3.1 Samlede utgifter under Kommunal- og regionaldepartementet

Figur 1.1 viser de samlede utgiftene, inklusive lånetransaksjoner, under Kommunal- og regionaldepartementet i budsjettforslaget for 2009 sammenlignet med saldert budsjett 2008 og regnskap 2007. Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner øker samlet med om lag 7,1 mrd. kr fra om lag 62,1 mrd. kr i saldert budsjett 2008 til om lag 69,2 mrd. kr i forslaget for 2009. Størrelsen på rammetilskuddet må ses i sammenheng med det samlede økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009, som er nærmere omtalt i kapittel 2. Utgiftene for øvrig øker med 0,9 mrd. kr. Av dette skyldes ca. 0,5 mrd. kr økning i utgiftene i forbindelse med toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester.

Andre utgifter øker med ca. 0,4 mrd. kr. Utgiftene på det distrikts- og regionalpolitiske området øker med 214,5 mill. kr hvis kompensasjon for differensiert arbeidsgiveravgift samt andre departementers andel av «Fritt fram»-forsøket holdes utenfor. Kompensasjonen for differensiert arbeidsgiveravgift går ned med 32 mill. kr. Tilskudd til fylkeskommunene for regional utvikling økes med 82 mill. kr, mens bevilgningen til de nasjonale utviklingsmidlene økes med 23 mill. kr. Det blir foreslått et eget tilskudd til nordområdetiltak på 100 mill. kr. Bevilgningen til bolig, bomiljø og bygg øker med ca. 130 mill. kr. Låneposten til Husbanken settes ned med 714 mill. kr som en følge av at Husbankens låneramme foreslås satt til 12 mrd. kr. Bostøtten øker med 450 mill. kr, hvorav ca. 300 mill. kr er knyttet til en omlegging av ordningen. Boligtilskuddet økes med 35 mill. kr (62 mill. kr i økt aktivitet), rentekompensasjonsordningene til skole- og svømmeanlegg og kirkebygg øker med til sammen ca. 133 mill. kr (investeringsramme på 2 mrd. kr for skole- og svømmeanlegg og 800 mill. kr for kirkebygg). Investeringstilskuddet til sykehjemsplasser og omsorgsboliger økes med 179 mill. kr (522 mill. kr i økt aktivitet).

Figur 1.2 viser utgiftene på de ulike programkategoriene, utenom overføringer til kommunesektoren gjennom inntektssystemet, kompensasjon for differensiert arbeidsgiveravgift og lånetransaksjoner. Økningen på programkategori 13.10 Administrasjon m.m. skyldes i hovedsak at det er stortings- og sametingsvalg i 2009, samt at bevilgningen til valg foreslås økt knyttet til bl.a. flere tiltak som skal gi bedre valggjennomføring. Økningen på programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk er en følge av økt bevilgning til fylkeskommunene for regional utvikling, økt bevilgning til nasjonale tilskudd og en egen bevilgning til nordområdetiltak. Økningen på programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg skyldes innføring av en forbedret bostøtteordning og økt boligtilskudd. I tillegg kommer økte bevilgninger som følge av økt investeringstilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger og økte rentekompensasjonsordninger for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg.

1.3.2 Utgifter og inntekter fordelt på de ulike budsjettkapitlene

1.3.3 Utgifter og inntekter fordelt på postgrupper

1.3.4 Overførbare bevilgninger

1.4 Om budsjetteringssystemer på departementets område

Jf. forslag til romertallsvedtak VII foreslås det at Stortinget samtykker i at departementet kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger på flere poster. Dette gjelder følgende poster:

• kap. 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

• kap. 581, post 75 Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger

• kap. 581, post 78 Kompetansetilskudd

• kap. 586, post 64 Investeringstilskudd

Tilsagnsfullmakter er fullmakter til å utbetale senere enn det gjeldende budsjettår, og benyttes der det er grunn til å anta at det går lengre tid mellom tilsagnsutstedelse og faktisk utbetaling. Hvor mye som gis som tilsagnsfullmakt avhenger av forventet utbetalingstakt for ordningen (også kalt utbetalingsprofil). Det er aktivitetsnivået dvs. faktiske nye tilsagn som kan gis i budsjettåret, som er styrende for størrelsen på fullmakten. Endringer i utbetalingsprofilen vil føre til endring av bevilgningsbehovet for det enkelte år, selv om aktivitetsnivået er uendret.

2 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren

2.1 Hovedpunkter i det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009

Kommunesektoren har et bredt ansvar og dermed en helt sentral rolle i utbygging av grunnleggende velferdstjenester til landets innbyggere, bl.a. innen barnehage, skole, helse, pleie og omsorg. Kommuner og fylkeskommuner forvalter en betydelig del av samfunnets ressurser, og har stor betydning for velferden i befolkningen. God lokal velferd basert på et likeverdig tilbud til alle uavhengig av bosted står helt sentralt for regjeringen. En sterk offentlig sektor er nødvendig for å oppnå en rettferdig fordeling og sørge for at nødvendige samfunnsoppgaver innenfor bl.a. utdanning og pleie- og omsorgstjenesten ivaretas. Samtidig stilles det store krav til kommunesektoren når det gjelder kvalitet i tjenestetilbudet og effektiv utnyttelse av tilgjengelige ressurser.

Kommuner og fylkeskommuner er avhengige av gode rammevilkår for å ivareta den brede oppgavesammensetningen, og for å imøtekomme innbyggernes forventninger til kommunale tjenester. Kommunesektoren trenger handlefrihet og forutsigbare rammebetingelser. Regjeringen vil legge forholdene til rette for at kommunesektoren skal kunne utføre sine oppgaver på en god måte, bl.a. gjennom fortsatt sterk inntektsvekst.

Regjeringen har gitt kommunesektoren et betydelig økonomisk løft i denne stortingsperioden. Fra og med 2006 til og med 2008 kan realveksten i de samlede inntektene anslås til 20,4 mrd. 2008-kr. Dette har bidratt til bedre økonomisk balanse og styrking av det kommunale tjenestetilbudet. Det er behov for fortsatt styrking av kommuneøkonomien i 2009, slik at tjenestetilbudet kan utbygges videre.

Regjeringen legger opp til reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 8,4 mrd. kr i 2009, eller 3,0 pst. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2008 i revidert nasjonalbudsjett 2008. Av veksten i de samlede inntektene er 4 660 mill. kr frie inntekter. Dette tilsvarer en reell vekst i de frie inntektene på 2,3 pst.

Kommunesektoren vil i 2009 disponere om lag 305 mrd. kr. Av dette er om lag 206 mrd. kr frie inntekter, dvs. at frie inntekter utgjør i underkant av 70 pst. av de samlede inntektene. Øvrige inntekter for kommunesektoren er øremerkede tilskudd og gebyrinntekter. Regjeringens økonomiske opplegg for 2009 legger forholdene til rette for videre utbygging av det kommunale tilbudet, bl.a. innen skole og pleie- og omsorgstjenesten.

Regjeringen fremmet i kommuneproposisjonen for 2009 forslag til endringer i inntektssystemet for kommunene. Målsettingen med endringene er å få en jevnere fordeling og større forutsigbarhet når det gjelder kommunenes inntekter. Endringene er nærmere omtalt under programkategori 13.70 Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

2.2 Kommunesektorens inntekter i 2008

I revidert nasjonalbudsjett 2008 ble den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 2007 til 2008 anslått til om lag 3,7 mrd. kr, tilsvarende 1,4 pst. Den reelle veksten i de frie inntektene ble anslått til 0,2 mrd. kr.

På bakgrunn av ny informasjon om skatteinngangen er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter oppjustert med om lag 1 mrd. kr, fordelt med om lag 900 mill. kr på kommunene og om lag 100 mill. kr på fylkeskommunene. Anslaget for kommunesektorens gebyrinntekter er oppjustert med 400 mill. kr. På den annen side bidrar høyere lønnsvekst til at også kostnadsveksten blir høyere enn det som opprinnelig ble lagt til grunn. Kostnadsveksten i kommunesektoren i 2008 anslås nå til 5,6 pst., 0,8 prosentpoeng mer enn lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett 2008. Isolert sett trekker økte kostnader realveksten i kommunesektorens samlede inntekter ned med vel 2 mrd. kr fra 2007 til 2008.

Samlet sett anslås realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2008 til 3,2 mrd. kr eller 1,2 pst. For de frie inntektene anslås det nå en reell nedgang på i underkant av 0,2 mrd. kr eller 0,1 pst.

Tall for nasjonalregnskapet tyder på at det har vært sterk vekst i aktiviteten i kommuneforvaltningen i første halvår i år, og indikatoren for aktivitet anslås på usikkert grunnlag å øke med vel 3 pst. i 2008, både på grunn av høy vekst i kommunal sysselsetting og investeringer.

2.3 Kommunesektorens inntekter i 2009

I kommuneproposisjonen for 2009 la regjeringen opp til reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 7 og 7,5 mrd. kr i 2009. Det ble lagt opp til reell vekst i kommunesektorens frie inntekter på mellom 3,5 og 4 mrd. kr.

Regjeringen legger nå opp til en realvekst i de samlede inntektene i 2009 på om lag 8,4 mrd. kr, tilsvarende 3,0 pst. Av veksten i samlede inntekter er 4 660 mill. kr frie inntekter tilsvarende 2,3 pst., hvorav 160 mill. kr er knyttet til en reell økning på 5 pst. i de veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp.

Pris- og lønnsvekst for kommunesektoren i 2009 er anslått til 4,5 pst. Kommunesektoren er kompensert for dette innenfor de foreslåtte inntektsrammene for 2009. Realveksten i kommunesektorens inntekter kommer i tillegg til kompensasjonen for pris- og lønnsvekst.

Inntektsveksten i 2009 er regnet ut i fra anslått inntektsnivå i 2008 i revidert nasjonalbudsjett 2008. Dette er i samsvar med vanlig praksis. Regnet i forhold til anslag på regnskap for 2008, der det tas hensyn til at skatteanslaget for 2008 er justert opp med 1 mrd. kr, innebærer budsjettforslaget en reell økning i de samlede inntektene på om lag 7,3 mrd. kr, tilsvarende 2,6 pst.

Engangsbevilgningen på 100 mill. kr til styrking av fylkeskommunenes kollektivtilbud som Stortinget vedtok ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2008, er ikke videreført til 2009.

For at kommunesektoren skal kunne bygge ut tjenestetilbudet videre, er det nødvendig med styrking av kommuneøkonomien. Regjeringen foreslår derfor sterkere vekst i kommunesektorens inntekter enn varslet i kommuneproposisjonen. Veksten i samlede inntekter er om lag 900 mill. kr over øvre grense av intervallet som ble signalisert i kommuneproposisjonen 2009, mens veksten i frie inntekter er 660 mill. kr over øvre grense av intervallet. Med regjeringens budsjettforslag for 2009 kan den samlede reelle inntektsveksten for kommunesektoren i perioden 2005-2009 anslås til 28,6 mrd. kr.

Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi utarbeider anslag for merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen forutsatt at dekningsgrad, standard og produktivitet i tjenesteytingen holdes uendret. For 2009 er anslaget på merutgifter om lag 1,5 mrd. kr. Veksten i de frie inntektene gir rom for å dekke kommunesektorens anslåtte samlede merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen.

De frie inntektene legger til rette for videre utbygging av kommunale tjenester bl.a. innen skole og pleie og omsorg. I 2009 frigjøres det om lag 430 mill. kr av kommunenes frie inntekter som følge av at utskifting av nye læremidler tilpasset Kunnskapsløftet skal være gjennomført. Regjeringen legger opp til at de frigjorte midlene skal brukes til å finansiere forsterket opplæring i norsk/samisk og matematikk for elever på 1.–4. trinn fra høsten 2009, jf. St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen.

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå har det fra 2004 til 2007 vært en økning på 9500 årsverk i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten. Regjeringens målsetting om 10 000 nye årsverk i pleie- og omsorgstjenesten fra 2004 til utgangen av 2009 er derfor på det nærmeste realisert. I Omsorgsplan 2015 ble det på usikkert grunnlag anslått at det er behov for 12 000 nye årsverk i perioden 2008-2015. Veksten i de frie inntektene i 2009 gir rom for nye årsverk i pleie- og omsorgstjenesten.

Veksten i de frie inntektene i 2009 skal også dekke midler til gjennomføring av NAV-reformen, samt til å starte utbygging av dagtilbud for demente. Merutgiftene for kommunene i 2009 knyttet til NAV-reformen anslås til om lag 70 mill. kr.

Timetallet på barnetrinnet i grunnskolen er utvidet med til sammen fem uketimer fra høsten 2008. Merutgiften for kommunene i 2008 er anslått til 270 mill. kr, som er kompensert ved en tilsvarende økning i rammetilskuddet i statsbudsjettet for 2008. For 2009 kompenseres kommunene med ytterligere 382 mill. kr over rammetilskuddet for å dekke helårsvirkningen av timetallsutvidelsen.

På barnetrinnet i grunnskolen innføres det 2 timer fysisk aktivitet fra skoleåret 2009-2010. Kommunene kompenseres for merutgiftene ved økning i rammetilskuddet i 2009 på 47,7 mill. kr.

Gratis læremidler i videregående opplæring innføres for trinn 1 fra skoleåret 2009-2010. Til dette formålet foreslås det bevilget om lag 347 mill. kr over rammetilskuddet til fylkeskommunene.

Økningen i rammetilskuddene til økt timetall og gratis læremidler er knyttet til en pålagt utvidelse av kommunesektorens oppgaver. Disse midlene er derfor ikke tatt med ved beregning av vekst i kommunesektorens frie inntekter.

Regjeringen foreslår en betydelig økning i øremerkede ordninger som vil bedre det kommunale tjenestetilbudet. Budsjettforslaget for 2009 innebærer en reell vekst i øremerkede overføringer til kommunesektoren på knapt 3 mrd. kr. Det foreslås bl.a. økte bevilgninger til barnehagesektoren, toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester og kvalifiseringsprogram i regi av NAV-kontorene.

I 2008 ble det etablert et investeringstilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Regjeringen foreslår at det blir gitt tilsagn til ytterligere 1000 nye enheter i 2009.

Regjeringen foreslår å etablere en ny rentekompensasjonsordning for skole- og svømmeanlegg med en tidsperiode på 8 år. Det tas sikte på en total investeringsramme på 15 mrd. kr i perioden. Det foreslås at 2 mrd. kr fases inn i 2009. Videre foreslår regjeringen en ny investeringsramme på 800 mill. kr i rentekompensasjonsordningen for kirkebygg.

Gebyrinntektene for kommunesektoren anslås å øke reelt med om lag 200 mill. kr i 2009.

2.4 Kommunesektorens frie inntekter

Kommunesektorens frie inntekter anslås til 206 mrd. kr i 2009. De frie inntektene består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør til sammen knapt 70 pst. av kommunesektorens samlede inntekter. Av de frie inntektene er om lag 2/3 skatteinntekter og om lag 1/3 er rammetilskudd. Kommunesektoren kan disponere de frie inntektene i tråd med lokale prioriteringer innenfor rammen av gjeldende lover og regelverk.

Regjeringen legger opp til reell vekst i de frie inntektene i 2009 på 4 660 mill. kr, tilsvarende 2,3 pst. Veksten er regnet fra anslaget på kommunesektorens inntekter i 2008 i revidert nasjonalbudsjett 2008. Av veksten er 160 mill. kr knyttet til økning av de veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp med 5 pst. ut over den ordinære reguleringen i 2009.

Veksten i frie inntekter i 2009 må ses i sammenheng med at utviklingen i de frie inntektene i 2008 anslås å bli noe svakere enn lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett 2008.

Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med i underkant av 3,8 mrd. kr på kommunene og 880 mill. kr på fylkeskommunene.

Regjeringen foreslo i kommuneproposisjonen at skatteinntektenes andel av de samlede inntektene skal utgjøre om lag 45 pst. av de samlede inntektene i 2009. Andelen anslås til 47 pst. for 2008. Forslaget om skatteandel på 45 pst. følges opp i denne proposisjonen ved fordelingen av frie inntekter på skatteinntekter og rammetilskudd.

Tabell 2.2 viser anslag på frie inntekter til kommunene og fylkeskommunene i 2008 og 2009. Inntektene i 2008 er anslag på regnskap korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene. Anslag på regnskap innebærer at nivået på kommunesektorens skatteinntekter i 2008 er 1 mrd. kr høyere enn det som ble lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett 2008.

Hensikten med å korrigere for oppgaveendringer mv. er å gjøre inntektsnivået i de to årene sammenliknbare. For flere detaljer om de forhold det er korrigert for ved beregning av inntektsvekst fra 2008 til 2009, vises det til tabell 3.20 under programkategori 13.70.

Anslåtte skatteinntekter for 2009 er bl.a. basert på regjeringens forslag til skattører. Rammetilskuddene er basert på regjeringens bevilgningsforslag på kap. 571 og 572.

Forslag til kommunale og fylkeskommunale skattører er fremmet i St.prp. nr. 1 (2008-2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Det foreslås at den kommunale skattøren for personlige skattytere økes fra 12,05 pst. i 2008 til 12,80 pst. i 2009, mens den fylkeskommunale skattøren holdes uendret på 2,65 pst. Forslaget til skattører er tilpasset forutsetningen om en skatteandel på 45 pst. Økningen i den kommunale skattøren for personlige skattytere må også ses i sammenheng med forslaget i kommuneproposisjonen om avvikling av den kommunale selskapsskatten. Dette forslaget følges opp i denne proposisjonen.

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter i 2009 anslås til 6,3 pst., regnet fra anslag på regnskap 2008. Med anslått prisvekst for kommunesektoren på 4,5 pst. i 2009, tilsvarer dette en realvekst på 1,7 pst. eller 3,5 mrd. kr. Det er da tatt hensyn til at anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2008 er økt med 1 mrd. kr etter framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett 2008 (jf. pkt. 2.2). Veksten er også påvirket av at engangsbevilgningen på 100 mill. kr til fylkeskommunene som Stortinget vedtok ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2008, ikke er videreført. De ekstra skatteinntektene på 1 mrd. kr får kommunesektoren i sin helhet beholde i 2008. Isolert sett fører de ekstra skatteinntektene i 2008 til at veksten i sektorens inntekter fra 2008 til 2009 blir noe lavere når den regnes fra anslag på regnskap 2008.

Tabell 2.2 viser at kommunene og fylkeskommunene anslås å få lik prosentvis vekst i de frie inntektene i 2009. Fordeling av veksten på skatteinntekter og rammetilskudd er påvirket av forslaget om redusert skatteandel til 45 pst. og avvikling av den kommunale selskapsskatten.

2.5 Samlede inntekter og de enkelte inntektsartene

Tabell 2.3 viser utviklingen i de samlede inntektene og de enkelte inntektsartene fra 2008 til 2009 i nominelle priser.

De samlede inntektene øker nominelt med 7,2 pst. fra 2008 til 2009. Med anslått lønns- og prisvekst i kommunesektoren på 4,5 pst. i 2009 tilsvarer dette en realvekst på om lag 2,6 pst. eller om lag 7,3 mrd. kr. Veksten er her regnet fra anslag på regnskap for 2008.

Skatteinntektene anslås å øke med 6,7 pst., mens rammetilskudd øker med 15 pst. De frie inntektene (summen av skatteinntekter og rammetilskudd) øker med 6,3 pst. Veksten i hhv. skatteinntekter og rammetilskudd må ses i sammenheng med reduksjonen i skatteandelen og avvikling av den kommunale selskapsskatten.

Øremerkede tilskudd øker med 13,5 pst. Dette er knyttet til økning i bevilgninger bl.a. til barnehager og ressurskrevende tjenester.

2.6 Innlemming av øremerkede tilskudd i de frie inntektene

Forslaget i kommuneproposisjonen 2009 om innlemming av øremerkede tilskudd i de frie inntektene følges opp i statsbudsjettet 2009.

Opptrappingsplanen for psykisk helse avsluttes ved utgangen av 2008. I tråd med forutsetningene for planen innlemmes de øremerkede tilskudd til drift av kommunenes psykiske helsearbeid i de frie inntektene i 2009. Dette utgjør om lag 3,5 mrd. kr, herav om lag 56 mill. kr til storbytiltak. Enkelte tjenesteutviklingstiltak i kommunal sektor vil fortsatt følges opp gjennom statlige stimuleringstilskudd. Det foreslås å videreføre 94,9 mill. kr som øremerket tilskudd til igangsatte kompetansetiltak i kommunene, samt nye tiltak. Det vises til omtale i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon for 2009, kap. 743, post 62.

Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i videregående opplæring innlemmes også i de frie inntektene i 2009. Dette innebærer at øremerkede tilskudd på i alt om lag 3,6 mrd. kr innlemmes i kommunesektorens frie inntekter i 2009.

2.7 Tilskudd til vertskommuner for psykisk utviklingshemmede

Da helsevernet for psykisk utviklingshemmede i 1991 ble flyttet fra fylkeskommunene til kommunene, overtok 33 kommuner ansvar for beboere hjemmehørende i andre kommuner. Det ble etablert en tilskuddsordning for å kompensere for utgifter knyttet til de som valgte å bli boende i institusjonskommunen (vertskommunen). I 2005 ble deler av vertskommunetilskuddet, tilsvarende daværende verdi av kriteriet psykisk utviklingshemmede over 16 år, innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. I kommuneproposisjonen 2009 ble det varslet at midler til vertskommuner for psykisk utviklingshemmede som nå gis over rammetilskuddet, skal gis som øremerkede midler fra 2009. Dette innebærer at det overføres om lag 463 mill. kr fra rammetilskuddet til vertskommunetilskuddet på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett (kap. 761, post 61). I tråd med tidligere praksis nedjusteres vertskommunetilskuddet som følge av frafall av brukere. Bevilgningen på denne posten øker derfor med til sammen om lag 439 mill. kr.

2.8 Barnehager

Regjeringens mål er full barnehagedekning, høy kvalitet og lav pris. Tall fra Asplan Viak viser at det ble opprettet 18 000 nye heltidsplasser i 2007. KOSTRA-tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at disse ga rom for om lag 14 900 flere barn i barnehage. Ved utgangen av 2007 gikk nærmere 250 000 barn i ordinær barnehage eller familiebarnehage. I revidert nasjonalbudsjett 2008 ble det lagt bevilgningsmessig til rette for at om lag 264 000 barn skal kunne få et barnehagetilbud ved utgangen av 2008, jf. St.prp. nr. 59 (2007–2008) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2008 og Innst. S. nr. 270 (2007–2008).

I statsbudsjettet for 2009 er det lagt bevilgningsmessig til rette for etablering av totalt 2000 nye barnehageplasser i faste og midlertidige barnehagelokaler. Man antar at disse plassene vil gi rom for 1000 flere barn og bidra til at målet om full barnehagedekning blir nådd. Kunnskapsdepartementet vil komme tilbake til eventuelle oppdaterte anslag og bevilgningsbehov for utbygging av nye barnehageplasser i 2009.

Foreldrebetalingen for en barnehageplass foreslås videreført på samme nominelle nivå som i 2008 helt frem til målet om maksimalpris på kr 1 750 (2005-kr) er nådd. Dette vil trolig skje i 2012. Foreldrebetalingen for et ordinært heltidstilbud vil dermed maksimalt utgjøre kr 2 330 per måned og kr 25 630 per år. Staten vil fra 1. januar 2009 dekke kostnadene ved den forventede pris- og kostnadsøkningen i kommunesektoren, som foreldrene normalt dekker gjennom foreldrebetalingen. Det foreslås å bevilge 260 mill. kr til dette formålet.

Staten vil i 2009 fortsatt finansiere drift og etablering av nye barnehageplasser gjennom øremerkede tilskudd. Innlemming av tilskuddene til barnehager i rammetilskuddet til kommunene vil etter planen skje i 2011, jf. Ot.prp. nr. 57 (2007-2008) og St.prp. nr. 57 (2007-2008) (kommuneproposisjonen 2009).

Satsene for driftstilskudd til barnehager foreslås justert opp med forventet pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren i 2009. I tillegg foreslås en økning i satsene som kompensasjon for barnehagenes inntektsbortfall som følge av forslaget om nominell videreføring av maksimalprisen på foreldrebetalingen. Totalt foreslås det å øke bevilgningene til driftstilskudd nominelt med om lag 1,9 mrd. kr i forhold til saldert budsjett 2008.

Det foreslås en bevilgning på 173 mill. kr til investeringstilskudd til etablering av nye ordinære barnehageplasser. Satsene for tilskuddet videreføres nominelt på 2008-nivå.

Skjønnsmidlene til barnehager skal kompensere for kommunesektorens merutgifter knyttet til maksimalpris, kommunens plikt til likeverdig behandling av kommunale og private barnehager i forhold til offentlig tilskudd og drift av nye barnehageplasser. Det foreslås å bevilge nær 4,9 mrd. kr i skjønnsmidler i 2009. Dette er en nominell økning på knapt 800 mill. kr i forhold til saldert budsjett 2008.

Satsene for tilskudd til barnehageplasser i midlertidige lokaler ble økt i revidert nasjonalbudsjett for 2008. De økte satsene foreslås videreført i 2009. Det foreslås å bevilge 33 mill. kr til denne ordningen i 2009.

Kommunene har i dag etter barnehageloven plikt til å sørge for at det er tilstrekkelig med barnehageplasser for barn i førskolealder. Kravet til kommunene blir skjerpet når en rett til barnehageplass blir innført, jf. Innst. O. nr. 69 (2007–2008) og Ot.prp. nr. 52 (2007–2008). Regjeringen tar sikte på å innføre en lovfestet rett til barnehageplass fra 2009.

2.9 Tiltak i skolen

Forsterket opplæring

I 2009 blir det frigjort 430 mill. kr av de frie inntektene til kommunene, som følge av at utskifting av nye læremidler tilpasset Kunnskapsløftet skal være gjennomført. Regjeringen vil videreføre de frigjorte midlene i kommunerammen. Midlene skal brukes til å finansiere forsterket opplæring i norsk/samisk og matematikk på 1.–4. trinn fra høsten 2009, slik at kommunene kan øke antall lærere og annet nødvendig fagpersonell. I 2010 anslås dette tiltaket å ha en kostnadsramme på 1 mrd. kr. Regjeringen vil legge inn midler til dekning av helårseffekten i forslaget til statsbudsjett for 2010.

Utvidet timetall til fysisk aktivitet

Det foreslås å bevilge om lag 49 mill. kr til 2 timer fysisk aktivitet på barnetrinnet i grunnskolen fra skoleåret 2009-2010. Av dette vil 47,7 mill. kr bli lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. Helårsvirkningen er beregnet til 114,5 mill. kr.

Gratis læremidler i videregående opplæring

Ordningen med gratis læremidler ble innført for videregående trinn 2 høsten 2007. I 2008 ble ordningen utvidet til å gjelde videregående trinn 3. Fra høsten 2009 skal ordningen også gjelde videregående trinn 1. Regjeringen foreslår å bevilge 372,6 mill. kr i kompensasjon til skoleeier. Av dette blir om lag 347 mill. kr lagt inn i rammetilskuddet til fylkeskommunene.

For nærmere omtale av saker på Kunnskapsdepartementets område vises det til Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon.

2.10 Rentekompensasjonsordninger for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg

Det foreslås å etablere en ny rentekompensasjonsordning for skole- og svømmeanlegg med en tidsperiode på 8 år. Det tas sikte på en total investeringsramme på 15 mrd. kr i perioden. Det foreslås at 2 mrd. kr fases inn i 2009. Budsjetteffekten av dette i 2009 er 62 mill. kr. Det foreslås videre at Husbanken – på samme måte som for den allerede løpende rentekompensasjonsordningen for skoleanlegg – forvalter midlene. Beregningen av rentekompensasjonen skjer med utgangspunkt i et serielån med flytende rente, 20 års løpetid og 5 års avdragsfrihet.

Kommunene har det økonomiske ansvaret for bygging, drift og vedlikehold av kirkene. Mange av landets rundt 1620 kirker har et betydelig etterslep i vedlikeholdet, og i statsbudsjettet for 2005 ble det innført en rentekompensasjonsordning for å stimulere til istandsetting av kirker. Etter ordningen kompenserer staten for renteutgiftene ved investeringer til istandsetting av kirker, inventar og utsmykking innenfor en bestemt investeringsramme. Den samlede investeringsrammen i ordningen er 1,3 mrd. kr, som er fullt utnyttet. Regjeringen foreslår at det i 2009 gis en ny investeringsramme på 800 mill. kr. Budsjettvirkningen i 2009 er 24,8 mill. kr. Rentekompensasjonsordningen for kirkebygg forvaltes av Husbanken. Det vises for øvrig til omtale av ordningen og av kirkebyggfeltet ellers i Kultur- og kirkedepartementets budsjettproposisjon for 2009, kap. 340, post 72.

2.11 Omsorgsplan 2015 – Investeringstilskudd

I 2008 ble det etablert et statlig investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Målgruppen for ordningen er personer med behov for heldøgns tjenester uavhengig av alder, funksjonshemning og diagnose. I tillegg til eldre inngår bl.a. personer med psykisk sykdom, utviklingshemning og rusproblemer. Investeringstilskuddet er et engangstilskudd som i gjennomsnitt dekker 25 pst. av anleggskostnadene.

Høy søknadsinngang til det nye investeringstilskuddet for sykehjem og omsorgsboliger vitner om stor interesse for å bygge ut og styrke kapasiteten i tjenestene.

Tall fra Husbanken viser at det foreligger søknader fra 76 kommuner med til sammen om lag 2100 enheter. For å møte behovet i kommunene foreslås det at det blir gitt tilsagn til ytterligere 1000 nye enheter i 2009. Til sammen foreslås en tilsagnsramme på 522 mill. kr i 2009. Det vises til nærmere omtale under kap. 586, post 64 Investeringstilskudd.

Det vises for øvrig til omtale av Omsorgsplan 2015 i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon for 2009.

2.12 Opptrappingsplan for rusfeltet

Regjeringen la høsten 2007 fram en opptrappingsplan for rusfeltet med tiltak innen både forebygging, behandling og rehabilitering, i tillegg til satsing på forskning og kompetanse. Opptrappingsperioden er 2006-2010. I hovedsak finansieres tjenester til personer med rusmiddelproblemer i kommunene av kommunenes frie inntekter, samt at det gis stimuleringstilskudd for å videreutvikle tjenestene og øke innsatsen. Helsedirektoratet samarbeider med rusrådgiverne hos fylkesmannen om fordeling av tilskuddsmidlene.

I regi av Opptrappingsplan for rusfeltet foreslås i statsbudsjettet for 2009 en styrking på 300 mill. kr på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Av dette går 60 mill. kr til kommunerettede tjenester, jf. styrking på kap. 761, post 63. Med denne styrkingen på 60 mill. kr vil tilskuddsordningen på kap. 761, post 63 til sammen utgjøre om lag 250 mill. kr. Den omfatter bl.a. utprøving av en ordning med koordinerende tillitspersoner i 26 kommuner. I tillegg er midler til forebyggende tiltak styrket med 24 mill. kr, jf. styrking på kap. 718, post 63. En samlet omtale av opptrappingsplanen er gitt i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon, kap. 718.

2.13 Samhandling

Mangel på samhandling er kanskje det største hinderet for å gjøre helsetjenesten bedre. Regjeringen foreslår å prioritere 40 mill. kr til målrettede samhandlingstiltak innenfor inntektsrammen til helseforetakene i 2009. Kommunal- og regionaldepartementet vil gjennom prosjektskjønnet (kap. 571, post 64) stille midler til disposisjon til samme formål. Midlene skal bl.a. gå til pilotprosjekter og lokale samhandlingstiltak mellom kommuner og helseforetak, herunder interkommunale samarbeidsmodeller. Det er satt i gang arbeid med å utarbeide et forslag til en samhandlingsreform, og bruk av midlene vil understøtte dette.

Gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse 1998-2008 er kapasiteten innenfor kommunene og spesialisthelsetjenesten økt og modernisert. For å bidra til varig effekt av kapasitetsutbyggingen og god ressursutnyttelse, foreslås det å omprioritere 50 mill. kr til samhandlingstiltak mellom kommunen og distriktspsykiatriske sentre.

For nærmere omtale av saker på Helse- og omsorgsdepartementets område vises det til Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon.