Programkategori 13.10 Administrasjon m.m.

Innledning

Departementet skal være effektivt og framtidsrettet. Dette skal skje gjennom målrettet og resultatorientert styring, gjennom et kompetent og utviklingsorientert departement med god samordning og kommunikasjon av politikken.

Ansvar og arbeidsoppgaver

Programkategorien omfatter drift og administrasjon av departementet og utgifter til felles forsknings- og utredningsoppgaver innenfor departementets fagområder. I tillegg er enkelte kapitler som ikke har direkte tilknytning til noen av fagområdene plassert her, blant annet utgifter til valg til Stortinget, kommunestyrer og fylkesting, samt utgifter og inntekter knyttet til statens eierandel i Kommunalbanken AS.

Utfordringer

Departementet skal utvikle og sikre det faglige grunnlaget for politikkutformingen og drive effektiv forvaltning av underliggende virksomheter, lover og regler og tilskuddsordninger. Utfordringene er særlig knyttet til videreutvikling av styringssystemene og effektiv bruk av kompetanse og økonomiske ressurser. Reduksjon i sykefraværet, kompetanseutvikling, organisering og bruk av ny teknologi er viktige fokusområder.

Mål og rapportering

Arbeidsmål 1.1 Forbedre mål- og resultatstyringen av departementet, underliggende virksomheter og øvrig virkemiddelapparat

Departementet skal ha en målrettet og resultatorientert styring. Dette omfatter styring av Husbanken, Statens bygningstekniske etat, Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus og Kompetansesenter for distriktsutvikling. Kompetansesenteret for distriktsutvikling ble åpnet i september 2008. I 2009 skal det fokuseres på den videre oppbyggingen og den faglige utviklingen av senteret.

Mål- og resultatstyringen har de siste årene hatt stort fokus både i departementet og virksomhetene. Virksomhetene har implementert risikostyring som en del av dette. Også i 2009 skal det arbeides med å videreutvikle bruken av risikoanalyser og evalueringer som elementer i læring og utvikling for å bedre måloppnåelsen. På det bolig- og bygningspolitiske området ble det i 2008 arbeidet mye med å forbedre målstrukturen og styringsparametre, for å sikre en bedre vurdering av innsatsen på området.

Andre elementer for å sikre effektiv drift både av departementet og virksomhetene er god økonomistyring og intern kontroll.

Arbeidsmål 1.2 Øke kompetansen og videreutvikle læringskulturen

For å kunne forbedre og utvikle politikken på ansvarsområdene, må forvaltningen innhente og benytte ny kunnskap. Departementets sektoransvar og ansvar som øverste forvaltningsmyndighet krever langsiktig og framtidsrettet planlegging, samt god kunnskap om samspilleffekter av andre sektorers virkemidler.

Departementet legger stor vekt på å rekruttere, utvikle og beholde kompetente medarbeidere. Departementet har i 2008 gjennomført et utviklingsprogram for saksbehandlere og en lederevaluering. Utviklingstiltakene vil bli fulgt opp i 2009.

Arbeidsmål 1.3 Bidra til samordning av sektorpolitikk

Departementet har samordningsansvar på flere områder, særlig i forhold til kommunesektoren og distrikts- og regionalpolitikken. Det er nødvendig med et bredt samarbeid med andre departementer og statlige virksomheter for å sikre en helhetlig tilnærming og best mulig måloppnåelse.

Arbeidsmål 1.4 Informere om mål og resultater

Kommunikasjon er et viktig virkemiddel for å formidle de politiske målene og resultatene. Informasjonsformidling og dialog med brukere og samarbeidspartnere er sentralt.

Ansvar og finansiering

Drift av departementet bevilges over kap. 500, post 1 Driftsutgifter og kap. 500, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold. I tillegg bevilges det midler til forskning og utredning over kap. 500, post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag og kap. 500, post 50 Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd.

Rapport og status 2007/2008

Kommunal- og regionaldepartementet hadde 177 årsverk i 2007, herav 59 pst. kvinner.

Departementet har et legemeldt sykefravær på om lag 4,4 pst. og et samlet sykefravær på om lag 5,9 pst. i 2007. Dette er en nedgang fra 6,7 pst. i 2006 og et stykke på vei i retning av målet i departementets lokale IA-avtale om sykefravær på 4,5 pst. En gjennomgang av sykefraværet viser at det er grunn til å tro at hoveddelen av fraværet ikke er arbeidsrelatert.

Det har videre vært særskilt fokus på områdene risikostyring, kompetanse på anskaffelsesregelverket og etiske retningslinjer.

Departementet har pr. 15.9.2008 ansvaret for virksomhetsstyringen av følgende virksomheter:

• Den norske stats husbank

• Statens bygningstekniske etat

• Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus

• Kompetansesenter for distriktsutvikling

Departementet forvalter statens eierinteresser i Kommunalbanken AS.

Sikkerhet og beredskap

Det ble i 2007 arbeidet med en krisehåndteringsplan og forberedelser for et nytt elektronisk system for krisehåndtering. Systemet ble innført 1. halvår 2008. Avholdelse og deltagelse i øvelser var et viktig element i arbeidet. Det ble gjennomført en krisehåndteringsøvelse som forberedelse til kommune- og fylkestingsvalget i 2007. Departementet deltok også i øvelse SNØ (Sivil Nasjonal Øvelse).

Internasjonalt arbeid

Kommunal- og regionaldepartementet må løpende følge opp internasjonale forpliktelser samt delta i internasjonale samarbeidsarenaer for å ivareta Norges interesser på ansvarsområdet. Eksempler på dette er arbeid i forbindelse med EU/EØS, FN-organisasjonen UN Habitat og det nordiske samarbeidet. I 2007 ble det bl.a. lagt ned et betydelig arbeid i å delta i utviklingen av de nye Interregprogrammene for perioden 2007-2013.

Meldinger og proposisjoner 2007–2008

I perioden 2007-2008 har departementet, utover de faste budsjettproposisjonene, utarbeidet følgende proposisjoner og meldinger som er fremmet for Stortinget:

• St.prp. nr. 57 (2007-2008) Kommuneproposisjonen 2009

• Ot.prp. nr. 74 (2007-2008) Om lov om endringer i husleieloven

• Ot.prp. nr. 53 (2007-2008) Om lov om endringer i kommuneloven (forlengelse av inndekningsperioden for underskudd)

• Ot.prp. nr. 45 (2007-2008) Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (byggesaksdelen)

• Ot.prp. nr. 16 (2007-2008) Om lov om endringar i burettslagslova

• St.meld. nr. 33 (2006-2007) Eit sterkt lokaldemokrati

Budsjettforslaget på programkategori 13.10 Administrasjon m.m.

Utgifter under programkategori 13.10 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.10 fordelt på kapitler

Programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

Innledning

Regjeringen ønsker å gi folk en reell frihet til å velge hvor de vil bo og legge grunnlag for å ta hele landet i bruk. Regjeringen vil legge til rette for likeverdige levekår i hele landet og opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret med en balansert utvikling mellom by og land. I St.meld. nr. 21 (2005-2006) Hjarte for heile landet – Om distrikts- og regionalpolitikken presenterer regjeringen hovedinnholdet i distrikts- og regionalpolitikken for de kommende årene. Økt verdiskaping og styrket lokal og regional vekstkraft er både et virkemiddel for å få til dette og et mål i seg selv. Regjeringen vil føre en differensiert politikk for å utløse regionale fortrinn og sikre gode velferdstiltak i alle deler av landet.

Regjeringen fortsetter arbeidet med å styrke distrikts- og regionalpolitikken, og foreslår også for 2009 en økning i de særskilte distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene.

Bevilgningen på programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk foreslås satt til 2 556,65 mill. kr. Dette er en økning på om lag 182,4 mill. kr i forhold til saldert budsjett 2008. Bevilgningen til de ordinære virkemidlene utenom kompensasjon for differensiert arbeidsgiveravgift, samt andre departementers andel til «Fritt fram»-forsøket, foreslås satt til 1 919,5 mill. kr. Dette er en økning på 214,5 mill. kr, eller 13 pst. i forhold til saldert budsjett 2008.

Viktige tiltak i 2009 innenfor programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk er:

• Økt satsing på Nord-Norge og oppfølging av Nordområdestrategien gjennom en bevilgning til landsdelsovergripende tiltak for økt landbasert verdiskaping, med særlig vekt på reiseliv og arktisk teknologi/kaldt klimateknologier.

• Økt bevilgning til regional utvikling gjennom fylkeskommunene med hovedvekt på støtteordningen for små nyetablerte vekstbedrifter i det distriktspolitiske virkeområdet (NyVekst) og kommunale næringsfond.

• Styrking av entreprenørskap gjennom økt støtte til mentorordninger for unge etablerere, økt støtte til Ungt Entreprenørskap, økt støtte til prosjektet Kommunen som førstelinje for småskala næringsutvikling og entreprenørskap og økt støtte til nasjonal koordinering av NyVekst.

• Støtte til fjellområder gjennom et samarbeid med andre berørte departementer for å utvikle et program med fokus på nye modeller for samarbeid med sikte på å utnytte verdiskapingspotensialet i tilknytning til vernede områder.

• Økt satsing på utvikling av næringsmiljøer gjennom etablering av flere Norwegian Centres of Expertise (NCE) og økt støtte til VRI-programmet (Forskningsrådets virkemiddelprogram for regional forskning, utvikling og innovasjon).

• Videre oppbygging og utvikling av Kompetansesenter for distriktsutvikling (Distriktssenteret) som skal bidra til å styrke kompetanseoppbygging og erfaringsoverføring innenfor distrikts- og regionalpolitikken.

Ansvar og arbeidsoppgaver

Distrikts- og regionalpolitikken er tverrsektoriell. Ansvar og arbeidsoppgaver knyttet til å nå de distrikts- og regionalpolitiske målene er fordelt på mange ulike politikkområder og på nasjonale, regionale og lokale myndigheter.

Regjeringen har gjennom flere år lagt stor vekt på økte midler til lokal velferd gjennom kommunesektoren og til samferdsel gjennom både transportinfrastruktur og bredbånd. Denne type innsats har stor betydning for å kunne nå distrikts- og regionalpolitiske mål. Den differensierte arbeidsgiveravgiften og alternative virkemidler der ordningen ikke gjeninnføres, utgjør en betydningsfull distriktspolitisk innsats med om lag 11,5 mrd. kr i 2009. Andre viktige tiltak er ekstra tilskudd til småkommuner og Nord-Norge-tilskuddet i kommuneinntektssystemet, samt ordningene i tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark. Fra og med 2009 innfører regjeringen også et distriktstilskudd til kommuner i Sør-Norge. I tillegg har bl.a. landbrukspolitikken, deler av fiskeripolitikken, samt transportpolitikken og spesielle tiltak for å sikre likeverdige tjenestetilbud og imøtekomme behov hos spesielle målgrupper i et distriktspolitisk perspektiv stor betydning. Vedlegg 1.1 inneholder en oversikt over ordninger under andre departementer som har betydning for distrikts- og regionalpolitikken.

De særskilte distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene under programkategori 13.50 utgjør en ekstrainnsats for å nå distrikts- og regionalpolitiske mål. Hoveddelen av midlene blir desentralisert til fylkeskommunene, som selv prioriterer tiltak ut fra regionale utfordringer, mål og strategier. Arbeidet skjer i samråd med regionale partnerskap og innenfor nasjonale mål og rammer for bevilgningen. Fylkeskommunene har ansvaret for å fordele midlene til bl.a. Innovasjon Norges distriktskontorer, kommuner og regionråd. I tillegg tildeler fylkeskommunene midler til spesielle programmer og prosjekter utviklet i forpliktende partnerskap med representanter for næringslivet og regionale og lokale aktører. Se også omtale av kap. 551, post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling.

De nasjonale virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, Selskapet for industrivekst SF (SIVA) og Forskningsrådet har viktige oppgaver med å utvikle og drive programmer for å fremme innovasjon og næringsutvikling i samarbeid med regionale og lokale aktører, se også omtale av kap. 552, post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling.

Det distriktspolitiske virkeområdet for regionale utviklingsmidler er en geografisk inndeling som avgrenser bl.a. bruken av direkte bedriftsrettet støtte gjennom Innovasjon Norge, samt tilretteleggende virkemidler. Virkeområdet inneholder to soner (sone IV og III) med differensiert støtteintensitet for direkte bedriftsrettet støtte og en sone (sone II) som bare åpner for tilretteleggende virkemidler.

Gjennom forvaltningsreformen skal fylkeskommunene styrkes fra 1.1.2010. Fylkeskommunene blir dermed en tyngre regional utviklingsaktør - med virkemidler for en helhetlig regional politikk. Det tas i høst sikte på å legge fram en odelstingsproposisjon med meldingsdel som ledd i arbeidet med iverksetting av reformen. Som del av forberedelse til reformen foreslås det en bevilgning på 6 mrd. kr til regionale forskningsfond med avkastning fra 1.1.2010 jf. Kunnskapsdepartementets budsjett.

Tilstandsvurdering av regionale utviklingstrekk

Regjeringen har høye ambisjoner i distrikts- og regionalpolitikken. Samtidig er utfordringene betydelige.

Flyttestrømmene mot sentrale strøk har vist seg å være økende i tider med sterk økonomisk vekst. Figur 3.2 viser nettoflyttingen fra småsentra og periferiregioner og sysselsettingsendringer i landet som helhet i perioden 1981 til 2007. Figuren viser en tydelig samvariasjon. I perioder med høy vekst i sysselsettingen, har nettoflyttingen fra de perifere områdene også vært større. I perioder med lav vekst i sysselsettingen har nettoflytting fra de samme områdene vært lavere. For sentrale strøk er flyttetallene motsatte. Der har innflyttingen økt ved vekst i sysselsettingen i landet, mens den har blitt redusert ved lav vekst eller nedgang i sysselsettingen.

De senere årene har mye av sysselsettingsbehovet blitt dekket av en økende arbeidsinnvandring, særlig fra Sverige, Polen og Tyskland. Særlig var innvandringen høy i 2007, noe som førte til en forbedret flyttebalanse for alle regiontyper i Norge, og et brudd med det tidligere konjunkturmønsteret. Den sterke innvandringen i fjor kom i større grad enn tidligere hele landet til gode.

Dette har, sammen med annen innvandring og økning i antall fødte i byregionene, bidratt sterkt til befolkningsøkningen i storbyregionene og særlig i Oslo, jf. også St.meld. nr. 31 (2006-2007) Åpen, trygg og skapende hovedstadsregion (Hovedstadsmeldingen).

¹Den øverste kurven viser endringer i sysselsetting i hele landet, og den nederste kurven viser utviklingen i nettoflytting fra områder med lav befolkningsmengde og små sentra.

Kilde: SSB og Panda

Norge har de siste årene hatt en markant oppgangstid med sterk vekst i verdiskaping og sysselsetting og fallende arbeidsløshet, selv om det er enkelte tegn til at oppgangskonjunkturen avtar. I mai 2008 var arbeidsledigheten på 2,5 pst. (AKU-tall), det samme nivået som i februar 2008. Det er imidlertid fortsatt en klar sysselsettingsvekst, og i 1. kvartal 2008 var det 100 000 flere sysselsatte enn i 1. kvartal 2007. Veksten skjer i alle landsdeler, og mange regioner og bransjer opplever økende knapphet på kvalifisert arbeidskraft. Selv om arbeidsmarkedet fortsatt er viktig for folks bostedsvalg, er det likevel tegn til at også andre faktorer, som for eksempel tjenestetilgjengelighet og bomiljø, øker i betydning.

Vi finner både avanserte og livskraftige næringsmiljøer i alle deler av landet, også utenfor storbyområdene. På grunn av utbyggingene knyttet til Snøhvit har for eksempel Hammerfest hatt en svært høy økonomisk vekst det siste tiåret. Også spredtbygde strøk som Modalen, Hjelmeland og Sirdal har hatt en sterk økonomisk vekst. Forklaringene på det kan være ulike, men flere av disse er kraftkommuner med gode muligheter for næringsutvikling og gode offentlige velferdstjenester. I tillegg er tilgangen til andre naturressurser og gode entreprenørskapsholdninger viktige for å stimulere den lokale veksten.

Sterkest befolkningsnedgang de siste 10 årene har det vært i små arbeidsmarkeder med relativ høy arbeidsledighet i Nord-Norge. Det er imidlertid relativt få regioner som har høy arbeidsledighet.

Flyttestrømmene i retning sentrale strøk påvirkes imidlertid trolig i vel så stor grad av et godt utdanningstilbud, variert arbeidsmarked og høyt inntektsnivå i større byregioner som av arbeidsløshet. Det er forholdsvis høyere arbeidsledighet i en del storbyregioner enn i mindre folkerike regioner, men det er også store interne inntektsforskjeller.

Utdannings- og bosettingsvalgene til unge kan føre til misforhold i tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft utenfor større byområder, der arbeidslivet kan oppleve underskudd på arbeidskraft både med og uten høyere utdanning.

Nettoflyttingen fra periferien har i alt avtatt. Det er fortsatt noe fraflytting, men den er på et vesentlig lavere nivå. Selv om periferien samlet har fraflytting, er det stadig flere periferikommuner som har netto innflytting. Dette motsvares av en vedvarende fraflytting fra andre periferikommuner. Antall periferikommuner som nå har netto innflytting er på det høyeste nivået siden 2000. Et annet og forholdsvis nytt trekk ved flyttemønsteret fra mindre sentrale områder det siste tiåret er en større likhet mellom menn og kvinner. Det har lenge vært slik at kvinner i større grad enn menn har bosatt seg i mer sentrale strøk. Det siste tiåret har denne forskjellen blitt mindre. Dette skyldes at menn og kvinner i større grad enn før har et likt livsløp med flytting til sentrale strøk for å ta utdannelse og arbeid. En konsekvens av dette er en jevnere kjønnsbalanse også i de minst sentrale områdene. Samtidig er det noe mindre tilbakeflytting til mindre sentrale områder. Mens folketallet i 2006 gikk ned i 231 kommuner, var det i 2007 nedgang i 168 kommuner.

I Nord-Norge er bosettings- og næringsstrukturen svært ulik resten av landet. Mens 55 pst. av befolkningen bor i storbyregioner i Norge, er det tilsvarende tallet for Nord-Norge 15 pst. Gruppen mellomstore byregioner til småsenterregioner betyr mye i nord. Her bor 75 pst. av befolkningen. Flytting til resten av landet, særlig fra disse regiontypene, forklarer mye av flyttestrømmen fra Nord-Norge. Samtidig foregår det en sentraliserende flytting internt i Nord-Norge, slik at de minst sentrale områdene har det største flyttetapet totalt sett.

Utviklingstrekkene som er beskrevet over viser at det går i riktig retning, men at det fortsatt er uløste utfordringer når det gjelder å nå målene om å bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Nettoflyttingen fra perifere regioner avtar og flere kommuner opplever at flere flytter inn enn ut. Utviklingen er likevel fortsatt markert svakere i perifere regioner og Nord-Norge. Utviklingstrekkene viser at det er behov for en bred regionalpolitikk kombinert med nyanserte løsninger og tilpassede virkemidler.

Store vekstregioner har i kraft av sin størrelse og utvikling ikke det samme behovet for en ekstrainnsats som sårbare regioner. Bruk av regionalpolitiske virkemidler i vekstregioner kan imidlertid bidra til å utløse nye vekstpotensialer som markedsaktører ikke vil utløse alene. Noen områder i sentralfylkene er også «utkantstrøk» med utsatte lokalsamfunn. I tillegg kan næringsrettet innsats utenfor virkeområdet gi viktige bidrag til utviklingen innenfor virkeområdet, bl.a. gjennom styrket kontakt med kompetansemiljøer i større byer og regionale sentra. Regjeringen legger derfor vekt på å bidra til at alle fylkeskommuner har virkemidler til å utløse vekstpotensialer i hele fylket. Dette er en del av deres rolle som regional utviklingsaktør.

OECDs gjennomgang av norsk regionalpolitikk

OECD1 er positiv til norsk regionalpolitikk, som er basert på en differensiert tilnærming ut i fra ulike geografiske og økonomiske kontekster. Samtidig pekes det på at effektiviteten av den norske distrikts- og regionalpolitikken bør øke, og at dette særlig gjelder koordineringen av den brede regionalpolitikken. OECD mener at vellykket utvikling av en ressursbasert økonomi, god styring og en proaktiv, differensiert distrikts- og regionalpolitikk har skapt likeverdige levevilkår i ulike deler av landet. De mener at det regionale nivået i Norge bør få større handlekraft med forvaltningsreformen fra 2010.

Når det gjelder innovasjon oppfordrer OECD Norge til å utvikle sterke insentiver for storbyer og små og mellomstore byer til utvikling av nettverk mellom byer, bedrifter, universiteter og forskningsinstitusjoner. For mer perifere strøk foreslås sterk satsing på entreprenørskap og opplæring for å øke innovasjonsevnen, og OECD mener slike insentiver kan være særlig relevante for Nord-Norge.

Utfordringer

I St.meld. nr. 21 (2005-2006) Hjarte for heile landet - Om distrikts- og regionalpolitikken varslet regjeringen at den vil sette i verk et distrikts- og regionalpolitisk løft. Meldingen er en handlingsplan for hele inneværende stortingsperiode. Den samlede innsatsen skal bidra til en balansert regional utvikling av:

• næringsliv og arbeidsplasser

• gode og likeverdige tjeneste- og velferdstilbud

• attraktive steder

Tilgang på arbeidsplasser der folk bor er en hovedutfordring i distrikts- og regionalpolitikken. Den distrikts- og regionalpolitiske innsatsen skal bidra til utvikling av nye bedrifter, og omstilling og nyskaping i etablerte bedrifter. Den skal bidra til å skape et attraktivt og robust arbeidsmarked. I tillegg skal den bidra til å utløse verdiskapingspotensialet som er knyttet til nærings- og kompetansemiljøer i alle deler av landet, først og fremst innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Samtidig viser erfaringer fra siste år med mangel på arbeidskraft mange steder at arbeidsplasser i seg selv ikke er nok for å tiltrekke seg folk. Det må også sikres gode og likeverdige tjeneste- og velferdstilbud, og stedene må være attraktive som bo- og arbeidsområder. Bygder og tettsteder med avstand til større sentra må også være attraktive steder for bosetting, og små og mellomstore byer må være attraktive alternativer til de største byområdene. Dette er temaer som vil bli vurdert behandlet nærmere i den neste stortingsmeldingen om distrikts- og regionalpolitikken.

Næringsstrukturen i Nord-Norge skiller seg fra resten av landet, med små og spredt lokaliserte bedrifter, med unntak av noen store bedrifter, hovedsakelig innen prosessindustrien. Innovasjons- og nyskapingsevnen er lav sammenlignet med landsgjennomsnittet. Nord-Norge, og særlig Finnmark, har lav forskningsinnsats i næringslivet.

Det er en særlig utfordring å møte behov og ønsker til kvinner og unge i etableringsfasen i distrikts- og regionalpolitikken. Beslutninger som disse gruppene tar, er viktige for utviklingen i bosettingsmønsteret. Gruppene utgjør en underutnyttet ressurs i utviklingen av nye bedrifter. Den distrikts- og regionalpolitiske innsatsen skal også bidra til likestilling mellom kjønnene.

Disse utfordringene danner grunnlag for utvikling og prioriteringer av virkemidlene for distrikts- og regionalpolitikken.

Mål for programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

Tabell 3.2 viser målene for programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk. Bruk av midler innenfor alle målene skal være geografisk differensiert og i hovedsak skje innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Se også St.prp. nr. 1 (2007-2008) for grundigere omtale av målene i distrikts- og regionalpolitikken.

Prioriteringer for 2009

Hovedmål 1 Økt verdiskaping, sysselsetting og konkurransedyktig næringsliv skal fortsatt være prioritert

Økt landbasert verdiskaping i Nord-Norge er en sentral del av regjeringens nordområdestrategi. Det opprettes derfor en ny budsjettpost, kap. 551, post 71 Nordområdetiltak, knyttet til felles fylkesovergripende satsinger i Nord-Norge. Kommunal- og regionaldepartementet vil bidra til reiselivssatsinger i Nord-Norge, en satsing i regi av Forskningsrådet, som er rettet mot en strategisk styrking og videre oppbygging av den nordnorske kompetanseinfrastrukturen. Dette skal gjelde for utvalgte områder og temaer innen reiseliv og arktisk teknologi. I tillegg prioriteres felles næringsrettede satsinger i regi av virkemiddelapparatet.

Fylkeskommunene forvalter en stor del av midlene under programkategori 13.50. Departementet legger til grunn at fylkeskommunene selv prioriterer mellom ulike tiltak ut fra regionale utfordringer, mål og strategier i samråd med regionale partnerskap innenfor nasjonale mål, rammer og retningslinjer for bevilgningene. Fylkene har bl.a. et spesielt ansvar for å bidra med midler til etablererstipend, bedriftsrettet lån og tilskudd via Innovasjon Norge, til kommunale næringsfond og til lokal næringsrettet infrastruktur. Utviklingen av kommunene som samfunnsutviklere, med særlig vekt på næringsutvikling, er en prioritert oppgave. Departementet forutsetter at fylkeskommunene styrker de kommunale næringsfondene. Departementet forutsetter også at NyVekst-ordningen prioriteres i 2009.

Regjeringen vil fortsette å prioritere entreprenørskap, og med et særlig fokus på kvinner og unge. Viktige tiltak innenfor entreprenørskapssatsingen er NyVekst-ordningen, kommunene som førstelinje for småskala næringsutvikling og entrepenørskap, mentorordninger for unge etablerere og økt støtte til Ungt Entreprenørskap. I februar 2008 la Nærings- og handelsdepartementet i samarbeid med seks andre departementer fram «Handlingsplanen for meir entreprenørskap blant kvinner», som inneholder 12 tiltak. Flere av disse forvaltes av Kommunal- og regionaldepartementet. Målet er at flere kvinner skal bli entreprenører og at kvinneandelen blant nye entreprenører skal være minst 40 pst. innen 2013. I tillegg har Kommunal- og regionaldepartementet et mål om at 40 pst. av de næringsrettede virkemidlene over programkategori 13.50 skal treffe kvinner innen 2013.

Som en styrking av regjeringens fjellpolitikk setter Kommunal- og regionaldepartementet av midler til et samarbeidsprosjekt med Miljøverndepartementet, med sikte på å utvikle verdiskapingspotensialet i tilknytning til store, nasjonale verneområder inkludert randområder og andre naturområder med særlige kvaliteter. Dette er et arbeid initiert av Miljøverndepartementet, med hele landet som geografisk nedslagsfelt, men vil ha særlig stor betydning i distriktene. Også andre berørte departementer vil involveres. Kommunal- og regionaldepartementet vil bidra i dette arbeidet med 5 mill. kr i 2009.

Regjeringen vil prioritere utvikling av næringsmiljøer og innovasjonssystemer for å gi bedre vilkår for innovasjonsbasert verdiskaping. Departementet foreslår derfor å øke bevilgningen til NCE-programmet (Norwegian Centres of Expertise) i regi av Innovasjon Norge og VRI-programmet (virkemidler for regional innovasjon) i regi av Forskningsrådet.

Kompetansesenter for distriktsutvikling ble etablert i 2008 som et forvaltningsorgan under Kommunal- og regionaldepartementet. Overordnet mål for Distriktssenteret er å være en kunnskaps- og erfaringsbase og støttespiller for helhetlig og bærekraftig utviklingsarbeid i distriktsområder. Distriktssenteret skal aktivt bidra til kompetanseoppbygging om distriktsutfordringer i bred forstand, og ha en rolle som kompetanseorgan, rådgiver og bidragsyter overfor nasjonale, regionale og lokale myndigheter. Kommunal- og regionaldepartementet mener det er viktig å få samlet opp og systematisert arbeidet for å løfte fram og spre erfaringer, kunnskap og gode arbeidsmetoder fra tidligere arbeid overfor blant annet utsatte lokalsamfunn.

Tiltakene støttet av Kommunal- og regionaldepartementet over programkategori 13.50 skal ikke erstatte sektorinnsats under de ulike departementene, men fungere i samspill med den, for å utløse effekter som ikke oppstår av enkelttiltak alene, eller for å fremme tiltak som ligger i gråsonen mellom flere aktører.

Rapport - fordeling av bevilgningen på ulike mål over programkategori 13.50 i 2007

Tabell 3.3 viser hvilke hovedmål som har vært prioriterte satsingsområder for midlene på programkategori 13.50, utenom midlene til kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Tabellen viser også fordeling av midlene etter sentralitet.

I vedlegg 1.6 finnes en tabell som inkluderer arbeidsmålene fordelt på poster, sentralitet, aktører og forbruk innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Summen av fylkeskommunens prioriteringer og Kommunal- og regionaldepartementets prioriteringer nasjonalt er utslagsgivende for beløpene innenfor hvert arbeidsmål.

Som tabell 3.3 viser, brukes størst andel av midlene på hovedmål 1 Økt verdiskaping. Hele 73,6 pst. av bevilgningene over kap. 551, post 60, kap. 551, post 64 og kap. 552, post 72 ble i 2007 brukt innenfor dette målet. Se omtalen under samlet vurdering av hovedmål 1 2007.

Fordelingen av midlene på regiontyper viser at hoveddelen benyttes i regioner med små sentra og spredtbygde områder, som gjennomgående har de største utfordringene med hensyn til folketallsutvikling, svakt næringsliv og lang avstand til større sentra. En relativt stor andel av midlene brukes også i små- og mellomstore byregioner. I Nord-Norge er det flere slike regioner som har utfordringer på linje med regioner og kommuner med mindre sentra.

Noe distriktspolitiske virkemidler benyttes i storbyregioner. Dette er spesielt tydelig innenfor hovedmål 1. Omlag 46 pst. av disse storbymidlene faller ned innenfor det distriktspolitiske virkeområdet (i hovedsak Tromsø). Resten av midlene, som benyttes utenfor virkeområdet, er i hovedsak knyttet til:

• Innsats for å utnytte viktig regionalt potensiale, som del av fylkeskommunenes regionalpolitiske rolle. Dette skjer bl.a. gjennom tildeling av en minstesum til fylkeskommuner med kommuner utenfor virkeområdet. I tillegg skjer deler av innsatsen i Interreg-programmene utenfor virkeområdet, ofte som del av en større regional innsats.

• Utvikling av nettverk og samarbeid mellom bedrifter og regionale FoU- og kompetansemiljøer for å fremme innovasjon, fornyelse og entreprenørskap innenfor virkeområdet. Ofte er dette fellesprogrammer mellom ulike departementer og med ulike formål, som f.eks. FORNY, VRI, ARENA og NCE, samt inkubatorvirksomhet.

• Etablererstipendordningen er en landsdekkende ordning. Den finansieres over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett via alle fylkeskommunene.

Siden 2006 har andelen midler brukt innenfor virkeområdet økt med et prosentpoeng.

Hovedmål 1 Økt verdiskaping

Tilgang på arbeidsplasser der folk bor er helt sentralt for å nå målene i distrikts- og regionalpolitikken. Den næringsrettede innsatsen skal fremme vekst, omstilling og utvikling med utgangspunkt i lokale og regionale behov i de ulike delene av landet.

Departementet bidrar til hovedmål 1 gjennom desentraliserte utviklingsmidler i fylkeskommunene som benyttes til distriktsrettet investeringstilskudd og bedriftsstøtte, i tillegg til ulike regionale og lokale programmer i regi av fylkeskommunene eller kommunene. I tillegg bidrar departementet ved å finansiere programmer i regi av SIVA, Forskningsrådet og Innovasjon Norge (kap. 552, post 72). For nærmere omtale, se vedlegg 1.4. I 2007 ble det over kap. 552, post 72 brukt 263,8 mill. kr og 852,9 mill. kr over kap. 551, post 60 og 64 på dette hovedmålet.

Arbeidsmål 1.1 Styrke næringsmiljøer: Utvikle lokale og regionale næringsmiljøer og innovasjonssystemer som gir bedre vilkår for innovasjonsbasert verdiskaping

Vekstregioner er ofte kjennetegnet ved sterke næringsklynger og innovative miljøer, der bedrifter, utdannings- og forskningsmiljøer, samt offentlige aktører samarbeider i ulike former for nettverk og utgjør et dynamisk utviklingsmiljø. Utviklingen av en bedre regional kunnskaps- og innovasjonsinfrastruktur er en kritisk faktor for økt verdiskaping i ulike regioner. Det tildeles derfor midler til å fremme utvikling av infrastruktur for innovasjonsvirksomhet og av nettverk mellom bedrifter, og mellom bedrifter, FoU-miljøer og offentlige aktører. Hoveddelen bevilges over kap. 552, post 72, men tiltak blir også finansiert over kap. 551, post 60 gjennom tildelinger fra fylkeskommunene. Innsatsen skal tilpasses regionale utfordringer.

Rapport 2007

I 2007 ble det over kap. 552, post 72 brukt 144,4 mill. kr innen dette arbeidsmålet, og 96,7 mill. kr over kap. 551, post 60 og 64. Ca. 20 pst. av midlene under hovedmål 1 er kategorisert som arbeidsmål 1.1, for å styrke næringsmiljøer. De viktigste programmene under arbeidsmål 1.1 som er finansiert med bevilgning over kap. 552, post 72 i 2007 er:

• Næringshageprogrammet (SIVA) 25 mill. kr

• Inkubatorprogrammet (SIVA) 18 mill. kr (av totalt 28 mill. kr)

• VRI-programmet (FR) 28 mill. kr (av totalt 42,7 mill. kr)

• Arena (IN) 19,5 mill. kr (av totalt 37,1 mill. kr)

• Norwegian Centres of Expertise (IN) 30 mill. kr (av totalt 47,5 mill. kr)

NCE, ARENA og SIVAs satsinger blir også finansiert med støtte fra fylkeskommunene, i tillegg til at fylkeskommunene prioriterer midler til andre næringsrettede nettverk, jf. boks 3.1.

Arbeidsmål 1.2 Videreutvikle etablerte bedrifter: Øke innovasjonsevnen og -takten i etablerte bedrifter. Innsatsen tilpasses regionale utfordringer

Innsats for å fremme omstilling, nyskaping og innovasjon i etablerte bedrifter er helt sentralt for å legge til rette for tilgang på arbeidsplasser der folk bor. Tilgang på kapital vil ofte være en ekstra stor utfordring for bedrifter med nye prosjekter. Store deler av bevilgningen går derfor til distriktsrettet investeringstilskudd og bedriftsstøtte, der det offentlige overtar noe av risikoen fra de private aktørene. Offentlige virkemidler skal ikke kompensere for svak lønnsomhet i enkeltbedrifter eller næringer, men senke terskelen for å få utløst gode bedriftsutviklingsprosjekt i både «vekstbedrifter» og «levebrødsforetak». Det distriktsrettede investeringstilskuddet og bedriftsutviklingsmidler forvaltes av Innovasjon Norge, som har en særlig viktig rolle i finansieringen av investeringer i næringslivet i områder utenfor de største byområdene. Innovasjon Norge får midlene fra fylkeskommunene, bevilget over kap. 551, post 60. I tillegg tildeles midler til kommunale næringsfond som bl.a. også benyttes til en del mindre bedriftsstøtte. Departementet finansierer også ulike programmer gjennom Innovasjon Norge over kap. 552, post 72.

Rapport 2007

I 2007 ble det over kap. 552, post 72 benyttet 40,9 mill. kr innen dette arbeidsmålet og 489,2 mill. kr over kap. 551, post 60 og 64.

Fylkeskommunen fordeler om lag halvparten av midlene fra kap. 551, post 60 til Innovasjon Norge. Om lag 11 pst. av kap. 551, post 60 gikk til næringsfond i 2007.

Bedriftsutviklingstilskuddet skal gi bedriftene insentiv til å gjennomføre prosjekter som f.eks. styrker kompetanse, eksterne samarbeidsrelasjoner, organisering, produkt- og prosessutvikling eller markedsutvikling. Investeringstilskudd gis til prosjekter med særlig høy innovasjonsgrad med medfølgende høy risiko og til nyetableringer. Se vedlegg 1.3 for nærmere omtale av disse ordningene.

Det er viktig at kommunene i det distriktspolitiske virkeområdet kan stimulere til lokal næringsutvikling ved hjelp av bedriftsrettet støtte til små bedrifter og entreprenører, samt støtte til kompetanseutvikling for både nye og eksisterende virksomheter. Kommunale næringsfond er et særlig viktig instrument for dette. Kommunal- og regionaldepartementet mener at det er viktig at kommunene fortsatt tar ansvar for tilrettelegging av areal og infrastruktur for næringsutvikling. Kommunene må utvikle tydelige oppgave- og ansvarslinjer i forhold til andre aktører som arbeider med næringsutviklingsarbeid.

Det tildeles også midler over kap. 552, post 72 til programmer gjennom Innovasjon Norge. De viktigste programmene under arbeidsmål 1.2 er:

• NT-programmet (IN) 15 mill. kr

• BIT-programmet (IN) 7,3 mill. kr (av totalt 21,6 mill. kr)

• Designprogrammet (IN) 5 mill. kr (av totalt 13 mill. kr)

• Kompetanseprogrammet (IN) 4,2 mill. kr

• GRO-programmet (IN) 7 mill. kr (av totalt 12 mill. kr)

Det tildeles videre midler over kap. 552, post 72 til enkelte småsamfunnsprosjekter der formålet er å videreutvikle etablerte bedrifter. Dette utgjør en svært liten andel av totalbevilgningen innen dette arbeidsmålet. For nærmere beskrivelse av småsamfunnssatsingen, se tverrgående satsinger og vedlegg 1.4.

Arbeidsmål 1.3 Entreprenørskap: Øke omfanget av lønnsomme etableringer

Bevilgningen skal bidra til å utnytte potensialet for å skape attraktive arbeidsplasser i hele landet og forbedre mulighetene for å skape egne arbeidsplasser nær hjemstedet. Bevilgningen skal benyttes til å fremme kultur for entreprenørskap gjennom hele utdanningsløpet, for å stimulere til flere lønnsomme bedriftsetableringer, kommersialisering av kunnskapsbaserte ideer fra høyskole- og universitetsmiljøene og for å utnytte kompetansen i eksisterende næringer til etablering av nye foretak. Innsatsen gjennomføres av lokale, regionale og nasjonale aktører, samt i regi av EUs territorielle samarbeid (Interreg). Innsatsen skal tilpasses regionale utfordringer.

Rapport 2007

I 2007 ble det bevilget 78,5 mill. kr over kap. 552, post 72 og 267 mill. kr over kap. 551, post 60 og 64 til dette arbeidsmålet. Finansieringsordningene nevnt under arbeidsmål 1.2 treffer også målgruppen nye etablerere, og utgjør dermed en vesentlig andel av midlene over kap. 551, post 60 og 64 på dette arbeidsmålet. I tillegg kommer finansieringsordningene etablererstipend og nettverkskreditt som er rettet mot nyetableringer, se tabell 3.5. Både fylkeskommunene og virkemiddelaktørene forvalter i tillegg ulike tilretteleggende ordninger, se boks 3.2 for et eksempel på fylkeskommunens arbeid.

De viktigste programmene og satsingene under arbeidsmål 1.3 som er finansiert med bevilgning over kap. 552, post 72 i 2007 er:

• Entreprenørskap (IN) 5,6 mill. kr

• Inkubatorstipend (IN) 19,5 mill. kr

• Unge i Fokus (IN) 7 mill. kr

• FORNY (FR) 14 mill. kr (av totalt 18,5 mill. kr)

• Industriinkubatorprogrammet (SIVA) 15 mill. kr

• Kvinnesatsing i næringshagene (SIVA) 5 mill. kr

• Ungt Entreprenørskap 6 mill. kr

Samlet vurdering av hovedmål 1 2007

Hoveddelen av bevilgningen, 38 pst., under hovedmål 1 gikk til direkte støtte til etablerte bedrifter. Til sammen 31 pst. av bevilgningen var rettet mot arbeidsmål 1.3. Om lag 20 pst. av midlene gikk til arbeidsmål 1.1, for å styrke næringsmiljøer.

Bevilgningene til arbeidsmål 1.2 og 1.3 utgjør hoveddelen av hovedmål 1 og en stor del av hele programkategori 13.50. Innovasjon Norge bruker mesteparten av midlene til direkte bedriftsrettet støtte. I tillegg bidrar kommunene med direkte støtte gjennom kommunale næringsfond.

Det gjennomføres en årlig kundeeffektundersøkelse av Innovasjon Norges programmer og tjenester.

Undersøkelsen som ble gjennomført i 2007 hos samtlige støttemottakere fra 2006-bevilgningen viser at ordningene med investeringstilskudd, bedriftsutviklingstilskudd og risikolån gir viktige bidrag for å videreutvikle etablerte bedrifter. Mottakere av tjenestene i 2006 hadde betydelig høyere forventninger til sysselsettingseffekten enn mottakerne i 2005, med en økning fra 64 pst. til 80 pst. Undersøkelsen viser videre at 62 pst. av prosjektene neppe ville blitt realisert uten støtten og at ytterligere 30 pst. av prosjektene ville blitt redusert i omfang eller utsatt. 58 pst. av mottakerne av investeringstilskuddet mener at tilskuddet er viktig for bedriftens overlevelsesevne.

Flere års undersøkelser bekrefter at risikolån er et virkemiddel som fører til igangsetting av mange prosjekter som ikke ville blitt igangsatt uten støtte og at risikolån er et mer effektivt virkemiddel enn tilskudd. Hele 79 pst. av mottakerne mener risikolån er viktig for bedriftens overlevelsesevne. Innovasjon Norge oppgir at andelen bevilget til risikolån i 2007 var relativt lavt og vil sette i gang tiltak i 2009 for å få opp søkerandelen.

Når det gjelder etablererstipendet, viser undersøkelsen fra 2006 at 59 pst. av prosjektene ikke ville blitt satt i gang uten etablerstipendet. Dette er en økning i forhold til tidligere år. Undersøkelsen viser videre at 35 pst. av prosjektene ville blitt redusert i omfang eller utsatt uten stipendet fra Innovasjon Norge. Videre mener 49 pst. av mottakerne av etablererstipendet at det er viktig for bedriftens overlevelsesevne.

Figuren under viser hvordan midlene under hovedmål 1 er fordelt på arbeidsmål, nasjonal eller regional innsats og sentralitet. Med regional innsats menes midlene som fylkene selv prioriterer bruken av. Disse midlene er bevilget over kap. 551, post 60, kap. 551, post 61 og kap. 551, post 64. Nasjonal innsats er midlene over kap. 552, post 72. Se postomtalen for nærmere omtale.

Hoveddelen av midlene under hovedmål 1 er regional innsats som går til arbeidsmål 1.2. Mesteparten av disse midlene går til småsenterregioner og regioner med spredt bosetting (70 pst.). 20 pst. av midlene går til storbyregioner. Siden midlene i all hovedsak benyttes innenfor det distriktspolitiske virkeområdet, er det Tromsø som er storbyregionen i dette tilfellet.

En større andel av de midlene som fylkeskommunene selv prioriterer bruken av, den regionale innsatsen, går til storbyregioner under arbeidsmål 1.3. Dette skyldes at etablererstipendet, som er finansiert over kap. 551, post 60, er en nasjonal ordning som også tilbys storbyregioner utenfor det distriktspolitiske området.

Figuren viser at det på arbeidsmål 1.1 er brukt mer nasjonale midler enn det er brukt regionale midler. Grunnen til dette er den nasjonale støtten til nettverksprogrammene NCE og Arena i regi av Innovasjon Norge, som utgjør en stor andel av den totale bevilgningen på dette arbeidsmålet. Fylkeskommunene bidrar med medfinansiering gjennom andre innovasjonssystemer som næringshager og inkubatorer.

Endringer i 2007/ 2008

Kommunal- og regionaldepartementet støtter flere av de nasjonale satsingene, programmene og tjenestene som forvaltes av Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet. Viktige endringer i løpet av 2007/2008 omtales under. Alle satsinger, programmer og tjenester departementet støtter, og resultater tilknyttet til disse, er inngående omtalt i vedlegg 1.4 og vedlegg 1.5.

Bedriftsnettverk:Innovasjon Norge har etablert en ny tjeneste som har som målsetting å øke konkurransekraften og innovasjonsevnen i bedrifter gjennom samarbeid i kommersielle og strategisk baserte bedriftsnettverk. Tjenesten hjelper små og mellomstore bedrifter til å etablere forpliktende samarbeidsrelasjoner med andre bedrifter, og baseres på konkrete prosjekter. Tjenesten har grenseflater mot bl.a. virkemidlene Internasjonal Innovasjon, Arena, NCE og Regional omstilling.

GRO-programmet:I 2008 ble det reist spørsmål ved om øremerking av midler på grunnlag av kjønn er forenelig med EØS-avtalen. På bakgrunn av dette ble GRO-programmet midlertidig stanset. Behov og handlingsrom for øremerking av midler for å nå målet om at 40 pst. av nye entreprenører skal være kvinner innen 2013, vil bli vurdert.

Kommunen som førstelinje for småskala næringsutvikling og entreprenørskap:Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet, i samarbeid med KS, startet i 2008 oppbyggingen av en felles nasjonal satsing på kommunene som førstelinje for småskala næringsutvikling i regi av Innovasjon Norge. Satsingen bygger på erfaringene fra et pilotprosjekt fra 2005 til 2007 der 19 piloter, 13 fylker og til sammen 47 kommuner prøvde ut ulike modeller og metoder for å etablere en førstelinjetjeneste. Målet er at flere kommuner skal bli enda bedre støttespillere for entreprenører og lokalt næringsliv, og bidra til rolleavklaring mellom fylkeskommunene og kommunene i arbeidet med entreprenørskap. Det arbeides med tiltak som styrker kommunenes kompetanse innen næringsutvikling og tiltak som stimulerer til interkommunalt samarbeid, nettverksbygging og erfaringsutveksling.

Norwegian Centres of Expertise-programmet (NCE-programmet):NCE-programmet har fokusert på tilretteleggende tiltak i 2008 og på å styrke og videreutvikle de allerede valgte miljøene. Foreløpig er følgende miljøer i programmet: Oslo Cancer Cluster, NCE Culinology i Rogaland, NCE Havbruk i Nordland, NCE Lettvektsmaterialer (Raufoss), NCE Instrumenteringsklyngen (Trøndelag), NCE Ekspertsenter undervannsteknologi (Hordaland), NCE Maritime (Møre), NCE Microsystems (Horten), NCE Systems Engineering (Kongsberg). NCE-programmet dekker tre (energi, maritim, marint) av de fem næringspolitiske satsingsområdene i Soria Moria-erklæringen energi, miljø, maritim, marint, reiseliv.

NyVekst:For å utnytte det handlingsrommet som det nye regionalstøtteregelverket i EØS-området gir, startet Innovasjon Norge i februar 2008 en støtteordning for nyetablerte vekstbedrifter i distriktene, etter initiativ fra Kommunal- og regionaldepartementet. Ordningen retter seg inn mot vekstetablerere, det vil si nye bedrifter med et særskilt vekstpotensial i nasjonale og internasjonale markeder. Mange bedrifter med stort potensiale overlever ikke den tidlige kritiske fasen etter etablering med høye driftsutgifter og lite inntjening. NyVekst retter seg mot nettopp denne perioden. De første bedriftene i ordningen ble tatt opp i juni 2008.

Satsing for å øke andelen kvinner i FOU-inkubatorene:SIVA startet høsten 2008 opp en fireårig satsing for å øke antallet kvinnelige bedriftsetablerere med vekstambisjoner. I 2007 var rundt 20 pst. av inkubatorbedriftene ledet av kvinner, og målet er at minst 30 pst. av inkubatorbedriftene skal være ledet av en kvinne i 2011.

Unge i fokus, ung mentorordning:Innovasjon Norge fikk i oppdrag av Kommunal- og regionaldepartementet å utrede en nasjonal mentorordning for unge etablerere. Innovasjon Norge har i 2007/2008 satt i gang tre pilotprosjekter i Nordland, Sogn og Fjordane og Hedmark. I tillegg er det igangsatt en følgeevaluering av prosjektet. Hensikten er at ordningen gjøres nasjonal i løpet av 2009.

Virkemiddel for regional FoU og innovasjon (VRI):Forskningsrådets program for regional FoU og innovasjon (VRI) startet opp i juni 2007. Programmet skal styrke regionenes forutsetninger for å ivareta et næringsrettet FoU-ansvar i egen region. Fylkeskommunene har uttrykt stor interesse for programmet. I 2007 ble det bevilget midler til følgende regioner: Rogaland, Møre og Romsdal, Vestfold, Agderfylkene, Hedmark og Oppland, Østfold, Finnmark, Hordaland, Sogn og Fjordane Troms, Nordland, Trøndelag og Telemark. I 2008 ble 6,5 mill. kr bevilget for å øke kvinnedeltagelsen i VRI-programmet. Midlene ble fordelt til de ulike regionene, som utviklet handlingsplaner for dette arbeidet.

Evalueringer 2007-2008

Industri-inkubatorprogrammet:Det er i løpet av 2008 gjennomført en følgeevaluering av Industri-inkubatorprogrammet. Programmet involverer private interessenter (morbedrifter) i form av større industrikonserner (Aker Kværner, Hydro, StatoilHydro). Evalueringen viser at hver krone SIVA har skutt inn i programmet har utløst 2,1 mill. kr fra private. Evalueringen oppgir at motivet for konsernene ikke primært har vært en forbedret bunnlinje, men å bidra til regional økonomisk utvikling. Evalueringen viser videre at industri-inkubatorene har bidratt til bedriftsetableringer som uten industri-inkubatorene ikke ville ha funnet sted. Dette har resultert i kommersialiserte innovasjoner med relativt høy økonomisk verdi. Industri-inkubatorene har også bidratt til interne utviklingsprosjekter hos morbedriftene som ellers ikke ville ha funnet sted.

Mange av bedriftene i industri-inkubatorene er nyoppstartede. Mange av bedriftene har derfor så langt et negativt driftsresultat, men evaluator vurderer det slik at mange har gode forutsetninger for å lykkes med entreprenørskap og innovasjon. De 46 inkubatorbedriftene og prosjektene som var omfattet av studien rapporterte om en samlet sysselsetting på 408 årsverk og en omsetning på 255 mill. kr i løpet av de siste 12 månedene.

Morbedriftene oppgir at industri-inkubatorene har bidratt både til nyetableringer og interne utviklingsprosjekter med betydelig potensiale, men mener samtidig at andre ikke-økonomiske effekter er av større betydning.

Kvinner i fokus:Den særskilte kvinnesatsingen til Innovasjon Norge er blitt evaluert i 2008. Evalueringen viser at tjenestene Innovasjon Norge har rettet særskilt mot kvinner fungerer godt og brukerne er fornøyde. Evalueringen gir for øvrig også innspill til enkelte små forbedringspunkter, som Innovasjon Norge vil følge opp i løpet av 2009.

Næringshageprogrammet:Evalueringen av SIVAs næringshageprogram viser at næringshagesatsingens formål om å skape attraktive utviklingsmiljøer for små såkalte KIFT-bedrifter (kunnskapsbasert forretningsmessig tjenesteyting) i distriktene langt på vei er oppnådd. Næringshagene har klart å rekruttere en stor andel bedrifter i en bransje som ses på som viktig for framtidig økonomisk vekst og utvikling. Næringshagene gir tilgang til formelle og uformelle møteplasser som spesielt de minste bedriftene vurderer som svært viktige for utvikling av egen kompetanse, nettverk og bredde i eget kundegrunnlag. Miljøene er attraktive for kvinnelige etablerere, og om lag 35 pst. av de som arbeider i næringshagene er kvinner. Miljøene er nyskapings- og utviklingsorienterte. De fleste næringshagene rapporterer at det har blitt utviklet produkter eller tjenester som har bidratt til nyetableringer både i og utenfor næringshagene, men evalueringen peker på at intensjonen med stor grad av nyskaping ikke er godt nok ivaretatt.

Strategier og tiltak 2009

Både nasjonale virkemiddelaktører og fylkeskommunene har viktige roller i å bidra til verdiskaping. Programmer og tjenester innenfor hovedmål 1 vil i all hovedsak videreføres med mindre justeringer. I tillegg vil følgende tiltak bli ytterligere styrket i 2009:

Fylkeskommunene får en total økning på 85,8 mill. kr over kap. 551, post 60 og kap. 551, post 64. Departementet legger til grunn at bedriftsstøtte gjennom investeringstilskudd, bedriftsutviklingstilskudd og risikolån fortsatt vil utgjøre en stor del av den distrikts- og regionalpolitiske innsatsen. Det er lagt inn en økning på 27 mill. kr på posten til en videre oppfølging av NyVekst og en økning på 45 mill. kr til en styrking av kommunale næringsfond. Endelig størrelse på ordningene NyVekst og kommunale næringsfond vil være avhengig av fylkeskommunenes prioriteringer. Departementet forutsetter at det økte handlingsrommet tas i bruk. Departementet legger fortsatt vekt på at disse ordningene skal treffe målgruppene unge og kvinner.

Nasjonalt vil regjeringen i hovedsak prioritere å stimulere til økt entreprenørskap og å styrke lokale og regionale næringsmiljøer. Kvinner og unge vil være særlig prioriterte målgrupper innenfor alle satsingene.

Over kap. 552, post 72 settes det av ytterligere 3 mill. kr til NyVekst-ordningen for oppfølging på nasjonalt nivå, slik at tildelingen over kap. 552, post 72 i 2009 blir på i alt 8 mill. kr. Tildelingen skal benyttes i samfinansiering med de regionale midlene for å sikre at de beste prosjektene i hele virkeområdet kan få støtte. Videre settes det av til sammen 3 mill. kr til prosjektet med kommunen som førstelinje for småskala næringsutvikling og entreprenørskap. Dette er en økning på 1 mill. kr fra 2008. Unge er en viktig målgruppe. Bevilgningen til Innovasjon Norges satsing på unge, Unge i Fokus, økes derfor med 3 mill. kr. Disse midlene skal brukes til å videreutvikle arbeidet med mentorordninger for unge etablerere, med tanke på å gjøre dette til et nasjonalt program eller tjeneste. Totalt settes det av 13 mill. kr til Unge i Fokus, der 6 mill. kr vil gå til mentorordninger. Videre settes det av totalt 8 mill. kr til organisasjonen Ungt Entreprenørskap, en økning på 2 mill. kr fra 2008. Departementet vil komme tilbake til prioriteringen av disse midlene i tilskuddsbrevet for 2009. SIVA får en økning på 3 mill. kr som en øremerket satsing for å stimulere til økt entreprenørskap blant kvinner gjennom SIVA-programmene. Totalt tildeles SIVA 11 mill. kr til kvinnesatsingen. Innovasjon Norge tildeles totalt 14,5 mill. kr og Forskningsrådet tildeles totalt 6,5 mill. kr.

Nasjonalt prioriteres satsingen på NCE-programmet i regi av Innovasjon Norge og VRI-programmet til Forskningsrådet. NCE-programmet har fått stor oppmerksomhet fra næringslivet. Med den økte tildelingen til NCE-programmet på 5 mill. kr gis det rom til å etablere et nytt senter i løpet av 2009. Totalt settes det av 40 mill. kr til NCE-programmet. VRI-programmet styrkes med 2 mill. kr for å bidra til bedre regional forankring og som utprøvingsarena for innføringen av de regionale forskningsfondene i 2010. VRI mottar totalt 39,6 mill. kr på årets budsjett.

Hovedmål 2 Gode lokale og regionale rammebetingelser

Utvikling av lokal infrastruktur og kompetanseheving er viktig både som grunnlag for næringsutvikling og for befolkningen. Særlig i områder med små markeder og spesielle utfordringer knyttet til befolkningsnedgang og små næringsmiljøer, kan det være behov for spesielle infrastruktur- og kompetanseutviklingsprosjekter.

Tiltakene finansieres i hovedsak av fylkeskommuner og kommuner med desentraliserte midler bevilget over kap. 551, post 60. Noe finansieres også av Kommunal- og regionaldepartementet ved bevilgning over kap. 551, post 72. I tillegg benyttes midler over kap. 551, post 61, også på tiltak som hører under dette hovedmålet, jf. egen rapportering for 2006 i postomtalen. I 2007 ble det over kap. 552, post 72 brukt 2,5 mill. kr, og 79,7 mill. kr over kap. 551, post 60 og 64 innen dette hovedmålet.

Arbeidsmål 2.1 Kompetanse: Styrke grunnlaget for kompetanseheving for befolkningen og i samfunns- og arbeidslivet

Andelen av befolkningen med høyere utdanning er lavere i periferiområder enn i mer sentrale strøk, selv om en relativt spredt lokalisering av utdanningsinstitusjoner i Norge har virket positivt for tilførselen av kompetanse til offentlige og private virksomheter i ulike deler av landet. Kompetanseutvikling er viktig både for den enkelte og for arbeidslivet i offentlig og privat sektor. Samtidig har både arbeidslivet og enkeltpersoner behov for utvikling av annen kompetanse enn formalkompetanse. Bevilgningen på programkategori 13.50 kan derfor benyttes til utvikling av kompetansetiltak og utdanningstilbud utenfor større byområder tilpasset lokale behov. Bevilgningen skal imidlertid ikke brukes til løpende drift av etablerte utdanningstilbud. Innsatsen skal tilpasses regionale utfordringer.

Arbeidsmål 2.2 Infrastruktur: Styrke fysisk infrastruktur og redusere avstandsulemper i områder med få innbyggere og små markeder

I områder med få innbyggere og små markeder kan det være vanskelig å få finansiert lokale infrastrukturtiltak gjennom brukerbetaling alene eller gjennom markedet på andre måter. Bevilgningen på programkategori 13.50 kan derfor bli benyttet til realisering av grunnlagsinvesteringer for næringsutvikling, som vann, avløp, kommunale veier og kaianlegg, til bredbåndsutbygging og til andre lokale infrastrukturtiltak som kan fremme regional utvikling. I tillegg kan bevilgningen benyttes til infrastrukturtiltak i områder som har fått økt arbeidsgiveravgift.

Rapport og status 2007

I 2007 ble det over kap. 552, post 72 benyttet 1,9 mill. kr og 39,0 mill. kr over kap. 551, post 60 og 64 innenfor arbeidsmål 2.1. Det ble over kap. 552, post 72 benyttet kr 600 000 og 40,7 mill. kr over kap. 551, post 60 og 64 innenfor arbeidsmål 2.2. For øvrig ble det benyttet 52,8 mill. kr fra kap. 551, post 61 til bredbåndstiltak under arbeidsmål 2.2.

¹Figuren omfatter kap. 551, post 60, kap. 551, post 64 og kap. 552, post 72 (med unntak av bevilgning til Interreg på kap. 552, post 72).

Som det framgår av figuren er det fylkeskommunenes disponering av de regionale midlene som utgjør den mest vesentlige andelen under hovedmål 2. Departementet ser på dette som en naturlig følge av at fylkeskommuner, regionråd og kommuner selv bør vurdere hvor det er behov for ekstrainnsats for å styrke lokal infrastruktur og grunnlag for kompetanseutvikling.

Samlet ble det regionalt benyttet ca. 39 mill. kr på kompetansehevingstiltak i 2007. Den regionalt prioriterte innsatsen på lokal infrastruktur og næringsarealer utgjorde ca. 41 mill. kr i 2007. Ca. 10 mill. kr fra kap. 551 post 60 ble brukt til bredbåndstiltak, noe som er en dobling i forhold til 2006. I tillegg ble 52,8 mill. kr fra kap. 551, post 61 benyttet til bredbåndstiltak og annen digital infrastruktur. Fylkeskommunene mottok i 2007 155 mill. kr til formålet. Midlene ble fordelt sent på året. Fylkeskommunene brukte derfor 2007 til å utrede og kartlegge situasjonen i eget fylke, samt planlegge bruken av den tildelte rammen. Hoveddelen av 2007-bevilgningen er derfor overført til 2008.

Nasjonalt ble det tildelt ca. 2,3 mill. kr i 2007 til tre pilotprosjekter under småsamfunnssatsingen knyttet til disse arbeidsmålene. Se for øvrig en samlet oversikt i vedlegg 1.4 over pilotprosjekter i 2007 og første halvdel av 2008.

Strategier og tiltak 2009

De regionale prioriteringene i regi av fylkeskommunene er sentrale under dette hovedmålet. Departementet vil for øvrig også i 2009 støtte piloter og gode lokale eksempler på lokal samfunnsutvikling gjennom småsamfunnssatsingen.

Hovedmål 3 Utvikle attraktive regioner og sentra

Alle steder må kunne tilby lokalbefolkningen tjenester av høy kvalitet, gode møteplasser, estetiske omgivelser og godt bomiljø. Attraktiviteten til mindre steder må utvikles også utover det å styrke arbeidsmarkedet, ikke minst overfor kvinner og unge i etableringsfasen. Tiltakene skal bidra til å gjøre små byer og tettsteder mer attraktive for bosetting og for lokalisering av bedrifter, både gjennom utvikling av lokalt tjenestetilbud og stedsutvikling.

Tiltakene finansieres av fylkeskommuner og kommuner med desentraliserte midler over kap. 551, post 60 og av Kommunal- og regionaldepartementet ved midler over kap. 552, post 72. I tillegg benyttes midler bevilget over kap. 551, post 61 på tiltak som hører under dette hovedmålet, jf. egen rapportering for 2006 i postomtalen.

Arbeidsmål 3.1 Tjenester: God tilgang på grunnleggende lokale tjenester til befolkningen i områder med få innbyggere og små markeder

God tilgang på lokale offentlige og private tjenester er helt sentralt for at folk skal ha reell frihet til å bosette seg der de ønsker. Tiltakene under dette arbeidsmålet er i all hovedsak rettet inn mot å opprettholde et godt tilbud av dagligvarebutikker i områder med små markeder, og støtte utvalgte utviklingsprosjekter for å bedre andre typer offentlig eller privat tjenestetilbud i utsatte områder.

Arbeidsmål 3.2 Stedsutvikling og profilering: Gjøre mindre sentra og små og mellomstore byer mer attraktive og aktuelle som bosted og som lokaliseringssted for bedrifter

Det er en særlig utfordring for småsamfunn, bygdesenter og småbyer å være attraktive for tilflytting og for lokalisering av virksomheter. Departementet mener det er viktig å legge vekt på bevisste satsinger som tar utgangspunkt i stedets sterkeste sider, som styrker den lokale samhørighet og identitet til stedet og som bidrar til å gi stedet en unik profil, for å få en positiv lokal utvikling. Dette handler om å synliggjøre de mulighetene som finnes i Distrikts-Norge. Tiltakene omfatter utviklingsprosjekter på mindre steder knyttet til opprusting av kommunesentra og møtesteder for befolkningen, utvikling av kultur- og fritidstilbud og profilering av områder og steder overfor utflyttet ungdom, potensielle tilflyttere, samt turister. For å motvirke utviklingen mot en skjev geografisk alders- og kjønnsfordeling er det viktig med spesielt fokus på unge i etableringsfasen.

Rapport og status 2007

I 2007 ble det benyttet 17,5 mill. kr og 41,6 mill. kr over kap. 551, post 60 og 64 på arbeidsmål 3.1. Over kap. 552, post 72 ble det videre brukt 33,2 mill. kr og 149,6 mill. kr over kap. 551, post 60 og 64 innen arbeidsmål 3.2.

¹Figuren omfatter kap. 551, post .60, kap. 551, post 64 og kap. 552, post 72 (med unntak av midler bevilget til Interreg på kap. 552, post 72).

Hoveddelen av tiltakene under hovedmål 3 er finansiert gjennom bevilgningen delegert til fylkeskommunene, dvs. de regionale midlene. Departementet ser på dette som en naturlig følge av at fylkeskommuner, regionråd og kommuner selv bør vurdere hvor det er behov for ekstrainnsatsen for å styrke lokal tjenesteproduksjon, stedsutvikling og profilering av områder for tilflytting.

Fylkeskommunene fordelte i 2007 ca. 42 mill. kr til utvikling av tjenester og mobilisering og ca. 150 mill. kr til stedsutvikling og profilering. I 2006 var tildelingen hhv. 52 mill. kr og 107 mill. kr.

Hoveddelen av de nasjonale midlene bevilget under arbeidsmål 3.1 ble benyttet til kompetansetiltak rettet mot distriktsbutikker (MERKUR-programmet, 9 mill. kr) og utviklingsstøtte til de mest marginale utkantbutikkene (5 mill. kr). En stor del av midlene knyttet til MERKUR framstår som ufordelt i figuren, men alle butikkene som nyter godt av MERKUR-programmet er butikker i utkantstrøk.

Tildelingen fra de nasjonale midlene under arbeidsmål 3.2 i 2007 er hovedsakelig knyttet til 19 pilotprosjekter som fikk støtte fra departementet under småsamfunnssatsingen. Hoveddelen av småsamfunnsprosjektene i 2007 var knyttet til stedsutvikling og profileringstiltak. I de fleste tilfellene er prosjektene samfinansiert med regionale og/eller lokale midler. Se forøvrig omtale under tverrgående satsinger og vedlegg 1.4 for samlet oversikt over pilotprosjektene i 2007 og første del av 2008.

Endringer mellom 2007 og 2008

BLEST (bolyst og engasjement i småbyer og tettsteder):I 2007 gav departementet støtte til tre piloter i BLEST-programmet i regi av Husbanken. I 2008 blir programmet videreført gjennom oppstart av sju noe større hovedprosjekter, se vedlegg 1.4. 2009 er siste året i programperioden.

Merkur-bok:I 2007 ble det gitt tilsagn om midler til et eget 2-årig prøveprosjekt til et kompetanseprogram for bokhandlere i distriktene, etter modell av MERKUR-programmet for dagligvarebutikker. Et eget kursopplegg for distriktsbokhandlere er utviklet, og de første regionale kursene er startet opp.

Evalueringer

Det er gjennomført en midtveisevaluering av BLEST-pogrammet. Hovedkonklusjoner fra evalueringen er at det er et betydelig lokalt og kommunalt engasjement i prosjektene og at programmet vil kunne gi viktige innspill til den kommunale planlegging. Rapporten peker også på at boligaspektet er et viktig underliggende tema i stedsutviklingen. For øvrig er programmet for lite i omfang til å kunne endre stedenes utforming i særlig grad. Evalueringen viser videre at programmet er for i begrenset utstrekning kjent i lokalbefolkningen.

Departementet vil vurdere resultatene fra evalueringen i det videre arbeidet med BLEST og stedsutvikling.

Strategier og tiltak 2009

Den regionale innsatsen er dominerende under dette hovedmålet. Departementet vil fortsette å støtte opp om utkantbutikker gjennom bl.a. MERKUR programmet. Prosjektet MERKUR Bok foreslås videreført på samme nivå som i 2008. Departementet vil i løpet av året gjennomføre en vurdering av erfaringene med prøveprosjektet. BLEST- programmet vil få støtte også i 2009, men i løpet av året fases programmet ut.

Den nasjonale småsamfunnssatsingen videreføres, men det vil bli igangsatt færre nye pilotprosjekter. Satsingen er i siste halvdel av perioden, og det er nå et sterkere fokus på å få gjennomført de pilotprosjektene som allerede er satt i gang. Det vil derfor bli et sterkere fokus på nettverksbygging, formidling og følgeevaluering det siste året av satsingen.

Budsjettforslaget på programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

Utgifter under programkategori 13.50 fordelt på kapitler

Midlene som bevilges på postene under programkategori 13.50 skal bidra til å følge opp St.meld. nr. 21 (2005-2006) Med hjarte for heile landet - Om distrikts og regionalpolitikken, med hovedvekt på utvikling av næringsliv og arbeidsplasser i det distriktspolitiske virkeområdet. Midlene går til aktiviteter under de tre hovedmålene for de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene:

• økt tilvekst, sysselsetting og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv

• gode lokale og regionale rammebetingelser

• utvikle attraktive regioner og sentra

Tiltakene innenfor målene skal være geografisk differensiert og i hovedsak innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. De ulike målene og satsingene er nærmere omtalt under målomtalen.

For nærmere omtale av forvaltningen av midlene på de ulike postene og aktørenes roller i forvaltningen, se innledningen og St.prp. nr. 1 (2007-2008).

Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping

(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 2007	Saldert budsjett 2008	Forslag 2009
60	Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling	1 199 898	1 231 850	1 314 200
61	Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres	947 516	663 750	631 600
64	Utviklingsmidler til Oppland fylkeskommune	83 579	67 129	70 650
70	Transportstøtte, kan overføres, kan nyttes under post 61	182 356
71	Nordområdetiltak, kan overføres			100 000
	Sum kap. 551	2 413 349	1 962 729	2 116 450

Felles for kap. 551 postene 60, 61 og 64

Bevilgningene blir i sin helhet desentralisert til fylkeskommunene, som forvalter midlene på vegne av departementet. Midlene blir gitt som tilskudd uten tilbakebetaling.

Det er felles retningslinjer for bruken av midlene på kap. 551, postene 60 og 61, samt andelen av post 64 som er overført fra kap. 551, post 60. For nærmere omtale, se St.prp. nr. 1 (2007-2008). Omtale av mål og det som er spesielt for de enkelte postene er beskrevet under disse.

Kommunal- og regionaldepartementet forventer at fylkeskommunene fortsetter arbeidet med å videreutvikle partnerskapet, slik at representanter for næringslivet, FoU-, universitets- og høyskolemiljøer, virkemiddelaktører, kommunene og frivillige organisasjoner kan samarbeide om bruken av virkemidlene. For enkelte fylker er Sametinget en viktig samarbeidspartner. Tidligere evalueringer har bl.a. pekt på en for svak deltakelse og involvering fra næringslivsaktører i partnerskapsarbeidet. Departementet mener dette er et viktig langsiktig arbeid og vil følge opp overfor fylkeskommunene gjennom tildelingsbrevene. Rapportene for 2007 viser imidlertid at fylkeskommunene i større grad enn tidligere samarbeider med næringslivet gjennom næringslivsorganisasjoner. Spesielt ved forvaltningen av midler på post 61 er næringslivsaktører involvert. Ulike partnerskap finnes både på regionalt og lokalt plan.

Det er nødvendig å tenke helhetlig både gjennom bedre koordinering av sektorer nasjonalt og utvikle kontakten mellom regionalt og nasjonalt nivå, for å nå de distrikts- og regionalpolitiske målene. Fra og med 2008 har Kommunal- og regionaldepartementet utfordret særskilt de tre nordligste fylkeskommunene til å utvikle felles strategier og satsinger for å utnytte landsdelens kompetanse- og næringsmessige fortrinn. Dette arbeidet videreføres i 2009.

Fylkeskommunene oppfordres til i større grad å prioritere kvinner og ungdom i forvaltningen av de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene. Fylkeskommunene oppfordres spesielt til å sette måltall for kvinneandel innenfor forvaltningen av de bedriftsrettede virkemidlene, og dermed bidra til målet om at 40 pst. av de næringsrettede midlene skal gå til kvinner.

Oppfølging og kontroll

Departementet er opptatt av å legge til rette for at fylkene oppnår egne planlagte resultater og mål i den enkelte fylkesplan innenfor nasjonale rammer. Fra og med 2006 har departementet utviklet felles rapporteringskrav for de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene på tvers av aktører og poster på statsbudsjettet. Forvalterne skal årlig rapportere om aktiviteter og oppnådde resultater for programmene i henhold til Kommunal- og regionaldepartementets arbeidsmål. Fylkeskommunene skal også, innenfor de nasjonale målene og rapporteringskravene, selv utarbeide et mål- og resultatstyringssystem. Systemet skal innholde indikatorer og resultatkrav som svarer til fylkesplanens mål for regional utvikling. Fylkeskommunene skal årlig utarbeide en rapport over bruken av midlene i forhold til utfordringer, mål og strategier, samt en beskrivelse av viktige aktiviteter og omfanget av partnerskap og samarbeid i det enkelte fylke. Rapporteringen skal også omfatte den delen av bevilgningen som blir forvaltet av andre enn fylkeskommunen. Dette gjelder spesielt Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag, kommuner og regioner.

Innovasjon Norge rapporterer gjennom et eget mål- og resultatstyringssystem om bruken av de midlene fylkeskommunene har delegert til dem.

Kommunal- og regionaldepartementet har ansvar for å påse at fylkeskommunene har gode internkontrollsystemer, mens fylkeskommunene skal ha den konkrete kontrollen med tilskuddsmidlene. Temaet ble i 2007 satt på dagsorden på en samling for fylkeskommunene for å dele gode erfaringer og stimulere til utvikling av gode internkontrollsystemer i fylkeskommunene.

Post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling

Mål

Bevilgningen skal bidra til å realisere nasjonale og fylkeskommunale mål for regional utvikling, tilpasset regionale forutsetninger.

Tildelingskriterier og avgrensning i bruken av midler

Rammene til fylkene blir fastsatt etter de samme objektive og skjønnsmessige kriteriene som i 2007 og 2008. F.o.m. budsjettåret 2007 ble fordelingsprofilen endret. Hovedårsaken var innføringen av et nytt og større virkeområde og en økning av midler til de mest sentrale fylkene for å sikre et bedre grunnlag for regionalt utviklingsarbeid. Dette ble varslet i St.meld. nr. 21 (2005-2006). I tillegg kommer årlige endringer i skjønnstildeling til omstilling, kommunale næringsfond og Interreg. Utbetalingen til fylkeskommunene blir foretatt tre ganger i året.

Midlene til ny støtteordning for små nyetablerte vekstbedrifter i det distriktspolitiske virkeområdet (Ny Vekst) blir fordelt med utgangspunkt i postens fordelingsnøkkel. For nærmere omtale av ordningen, se omtale under målomtalen og vedlegg 1.3, samt St.prp. nr. 1 (2007-2008).

Rapport

For rapportering på fordelingen av bevilgningene på tiltak innenfor det geografiske virkeområdet for de distriktspolitiske virkemidlene og etter sentralitet, se målomtalen.

Departementet igangsatte i 2007 et prosjekt som skal utvikle et effektindikator-system og evaluere kap. 551 post 60. Effektindikatorsystemet vil også kunne være relevant for midler som fordeles over kap. 551, post 61 og deler av post 64. Arbeidet vil være ferdig i 2009. Hovedformålet med evaluering av posten er å gi et bedre faglig grunnlag for utvikling av distrikts- og regionalpolitikken, legge grunnlaget for departementets rapportering, utvikle et verktøy som kan bidra til å utvikle dialogen mellom staten, fylkeskommunene og virkemiddelaktørene, samt være nyttig for fylkeskommunene i deres arbeid med mål- og resultatstyring. Utviklingen av effektindikatorer som skal si noe om samfunnseffekter av midlene som brukes over posten, er en krevende oppgave. Det er stor usikkerhet om i hvor stor grad det er mulig å få målt samfunnseffekter knyttet til alle deler av innsatsområdene dekket under budsjettposten.

Tabell 3.6 viser Kommunal- og regionaldepartementets fordeling av midlene til fylkeskommunene i perioden 2006-2008. Inkludert i bevilgningen på posten i 2008 er også 35 mill. kr til ordningen Ny etablererstøtteordning i det distriktspolitisk virkeområdet (NyVekst).

Regjeringen fulgte i 2007 opp økningen på posten med en økning i midlene til fylkeskommuner med flere eller alle kommuner utenfor virkeområdet. Etter en nærmere vurdering ble tildelingen til områdene utenfor virkeområdet videreført på samme nivå i 2008. Dette blir vurdert fra år til år. Endringene i fordelingsprofilen f.o.m. 2007 førte til en mindre nedgang i bevilgningen til Aust-Agder og Nord-Trøndelag.

Rapportering fra de enkelte fylkeskommunene er oppsummert i vedlegg 1.2.

Tabell 3.6 Fordelingen av bevilgning på kap. 551, post 60 til fylkeskommunene i perioden 2006-2008

(i 1 000 kr)
	2006	20072	2008
Østfold	18 300	18 6503	18 820
Akershus	5 640	16 440	16 440
Oslo	5 640	10 500	10 500
Vestfold	5 640	10 500	10 500
Hedmark	73 450	63 940	68 510
Oppland1	55 020	57 100	61 650
Buskerud	20 010	24 760	27 090
Telemark	43 110	48 830	54 770
Aust-Agder	17 870	27 510	26 380
Vest-Agder	16 390	23 940	29 890
Rogaland	22 370	23 330	25 160
Hordaland	50 560	61 350	68 850
Sogn- og Fjordane	71 410	70 410	81 080
Møre og Romsdal	86 550	100 190	110 100
Sør-Trøndelag	74 190	71 4603	74 470
Nord-Trøndelag	84 340	94 4603	93 540
Nordland	210 240	221 190	235 790
Troms	133 970	145 750	158 470
Finnmark	114 880	116 690	121 490
Totalt	1 109 580	1 207 000	1 293 500

¹Opplands andel av kap. 551, post 60 inngår i forsøket «Fritt fram» over kap. 551, post 64, men er tatt med i tabellen for sammenligning. Tallene for Oppland omfatter ikke midler som har andre kilder enn programkategori 13.50. Det betyr at tilskudd til Landbrukets Utviklingsfond (LUF), midler til innovasjonsprosjekter og midler til friluftstiltak, naturvern, kulturlandskap samt vern og sikring av verneverdige bygninger, ikke er inkludert.

²I tillegg til midlene i saldert budsjett 2007 ble det i RNB 2007 tildelt en ekstraordinær bevilgning til omstillingsarbeidet i Vanylven og Meråker på 25 mill. kr til hver kommune. Interreg for 2006 er ført på sekretariatsfylker, mens tilsvarende midler for 2007 og 2008 er sjablonmessig fordelt med samme sum på deltakerfylker i de ulike programmene.

³Grunnen til endringene i tildeling til Østfold, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag i 2007 i forhold til St.prp. nr. 1 (2007-2008) er at det ble overført kr 450 000 fra rammen til fylkene Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag til Østfold fylkeskommunes ramme i forbindelse med deltakelse i EUs territorielle samarbeid (Interreg).

¹Figuren viser en oversikt over perioden f.o.m. 2003, da dette er året ansvarsreformen ble innført. Fordi fylkeskommunene kan disponere ufordelte midler fra tidligere år eller la deler av bevilgningen være udisponert, vil det fordelte beløpet kunne avvike fra den årlige tildelingen. Tallene for 2003-2007 viser fylkenes endelige årlige fordeling på forvaltere. Tallene for 2008 er planlagt fordeling av rammene, og kan avvike fra det som blir den endelige fordelingen, avhengig av om fylkeskommunen foretar omdisponeringer i løpet av året. Fordelingen inkluderer også Opplands andel av kap. 551, post 60 som inngår i forsøket «Fritt fram» over kap. 551, post 64.

Det er totalt fordelt 1 207 mill. kr i 2007, en liten økning i forhold til 2006. Innovasjon Norge er fortsatt den største forvalteren på budsjettposten. Departementet registrerer at andelen midler til Innovasjon Norge har vært relativt stabilt på i underkant av 50 pst. de siste årene, etter en nedgang i perioden 2003-2006. Fylkeskommunene har prioritert opp innsatsen på programmer i egen regi. Det bevilges også midler til kommunale næringsfond. Etter et løft i 2006 viser innrapporterte tall at midler prioritert til kommunale næringsfond har gått noe ned i 2007.

Rapporteringen for midler til kommunale og regionale næringsfond har i 2006 og 2007 vært mangelfull. Fylkeskommunene er ansvarlig også for denne rapporteringen. Departementet har fulgt opp særskilt de fylkeskommuner som ikke har sørget for at kommuner og andre aktører som forvalter midler på vegne av fylkeskommunene rapporterer etter departementets krav.

Midler til omstilling for 2008 er ført på fylkeskommunenes ramme. Fylkeskommunen foretar fordeling til aktuelle kommuner ut fra egne prioriteringer. Det ble fordelt totalt 48,2 mill. kr som tilsvarer 4 pst. av fordelingen på kap. 551, post 60. Omstillingsarbeidet gjennomføres som et samarbeid mellom kommunene, Innovasjon Norge og fylkeskommunen.

Budsjettforslag 2009

For 2009 foreslår regjeringen at det bevilges 1 314,2 mill. kr på kap. 551, post 60. Dette er en økning på ca. 82,4 mill. kr (ca. 7 pst.) fra 2008. I tillegg kommer andelen fra kap. 551, post 60 på 65,1 mill. kr som er overført til kap. 551, post 64 (se egen omtale).

Tildelingen til NyVekst foreslås økt fra 35 mill. kr til om lag 62 mill. kr. I tillegg vil Innovasjon Norge få en økning i tildelingen over de nasjonale midlene, som skal brukes i samfinansiering med de regionale midlene for å sikre at de beste prosjektene i hele virkeområdet kan få støtte, jf. omtale under kap. 552, post 72. Opptrappingen er i tråd med ambisjonene for ordningen.

Tildelingen til kommunale næringsfond foreslås økt fra 100 mill. kr til om lag 145 mill. kr. Økningen skal bidra til en styrket satsing på næringssvake kommuner med mål om å utvikle kommunene til å bli bedre støttespillere for entreprenører og lokalt næringsliv. Fylkeskommunene har et stort ansvar og rolle i dette arbeidet. Satsingen må sees i sammenheng med den nasjonale satsingen på kommunene som førstelinje i småskala næringsutvikling og bygger opp under regjeringens satsing på sårbare områder, jf. omtale av kap. 552, post 72.

Endelig størrelse på ordningene NyVekst og kommunale næringsfond vil være avhengig av fylkeskommunenes prioriteringer. Departementet forutsetter at det økte handlingsrommet tas i bruk.

Post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres

Mål

Midlene skal bidra til å nå de samme strategiske målene som for kap. 551, post 60, men med særlig vekt på utvikling av næringsliv og arbeidsplasser i områder som ikke fikk gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift, eller som fikk gjeninnført ordningen med en høyere sats enn før 2004.

Tildelingskriterier og avgrensning i bruken av midlene

Midlene over kap. 551, post 61 tildeles berørte fylkeskommuner, se tabell 3.7. For nærmere omtale, se St.prp. nr. 1 (2007-2008). Det er et premiss at ordningen skal være provenynøytral i forhold til situasjonen pr. 31.12.03. Dette prinsippet ligger fast for perioden 2007-2013.

Tabell 3.7 Fordelingen til fylkeskommunene i perioden 2006-2008

	2006	2007			2008
		Kompensasjon for kostnadsøkning	Tillegg til bredbånd (restbeløp)	Overførte midler fra kap. 551.70	Kompensasjon for kostnadsøkning	Tillegg til bredbånd og annen infrastruktur og næringstiltak (restbeløp)
Østfold			550			560
Hedmark	58 685	8 500	8 640	309	9 115	8 801
Oppland	78 500	2 200	8 640		3 333	8 801
Buskerud	22 200	1 400	3 120		1 779	3 178
Telemark	34 130	2 100	7 050		2 449	7 181
Aust-Agder	13 750	800	2 410		2 217	2 455
Vest-Agder	5 750	1 600	2 820		2 118	2 873
Rogaland	22 460	8 200	3 170		8 864	3 229
Hordaland	77 400	29 000	8 130		34 636	8 281
Sogn og Fjordane	94 230	21 200	9 590		24 875	9 769
Møre og Romsdal	64 950	31 500	13 110	29 132	49 722	13 354
Sør-Trøndelag	60 600	6 200	9 300	5 571	8 782	9 473
Nord-Trøndelag	30 450	900	11 530	28 146	752	11 745
Nordland	347 940	133 700	32 400	91 037	136 079	33 003
Troms	257 955	171 700	20 300	38 451	180 142	20 678
Finnmark			14 240			14 505
Kommunal- og regionaldep.	1 000	1 000			1 000
Total	1 170 000	420 000	155 000	192 644	465 863	157 887

Rapport

Tabell 3.7 viser Kommunal- og regionaldepartementets fordeling av midlene til fylkeskommunene i perioden 2006-2008. Rammen til næringsrettede utviklingsmidler i 2007 til nye tiltak var på 575 mill. kr. I tillegg ble det overført 192,644 mill. kr fra kap. 551, post 70 Transportstøtte til de fylkene som var omfattet av denne ordningen. Dette ga en totalramme for fylkeskommunene på 767,644 mill. kr til disposisjon i 2007. Ved årsskiftet 2007/2008 var det gitt tilsagn for ca. 528,95 mill. kr. Mindreforbruket i forhold til disponibel ramme skyldes at restmidlene og overføring av ubrukt transportstøtte ble tildelt sent i 2007 og at enkelte fylker ikke foretok endelig tildeling pga. nødvendig planleggingsarbeid bl.a. for bredbåndsutbygging.

Den store nedgangen i bevilgningen til regionale utviklingsmidler i forhold til 2006 skyldes at flere kommuner f.o.m. 2007 fikk gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift og dermed faller utenfor virkeområdet for næringsrettede utviklingsmidler. Restbeløpet på 155 mill. kr i 2007 oppsto fordi avgiftsfordelen f.o.m. 2007 følger virksomhetens adresse og ikke arbeidstakers bostedsadresse som før 2007, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007). I RNB 2007 ble det bestemt at denne rammen skulle benyttes til utbygging av bredbåndsnett innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Bevilgningen for 2008 er på 663,75 mill. kr. Dette beløpet inkluderer 140 mill. kr til å dekke tilsagnsfullmakt som allerede var disponert i 2007. Rammen til disposisjon for nye tiltak i 2008 er på 623,75 mill. kr, inkludert tilsagnsfullmakten på 100 mill. kr som først kommer til utbetaling i 2009. Av disse midlene utgjør 465,863 mill. kr kompensasjon for økningen i arbeidsgiveravgiften i 2008. Dette betyr at restbeløpet i 2008 er på 157,887 mill. kr. Beløpet er fordelt til fylker med kommuner innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. For restmidlene ble det for 2008 gitt føringer om å prioritere bredbåndsutbygging, men også andre infrastruktur- og næringstiltak kan støttes etter avtale med Kommunal- og regionaldepartementet.

Figur 3.9 viser fylkenes endelige årlige fordelinger på forvaltere ut i fra regnskapstall. Fordi fylkeskommunene kan fordele ufordelte midler fra tidligere år eller la deler av bevilgningen være udisponert, kan beløpet avvike fra den årlige tildelingen. Det er foreløpig ikke mottatt rapport på fordeling på aktører for 2008.

I figur 3.10 er nettverk og diverse andre tiltak ikke tatt med. Samlet utgjør disse 1-2 pst. i de tre årene.

Retningslinjer og geografisk virkeområde ble endret fra og med 2007. Dette medførte at flere fylker brukte 2007 til organisering og planlegging av bruken av de tildelte midlene. Tilsagn fra deler av rammen 2007 er derfor ikke gitt før i 2008 og rapportering vil først komme i 2008 og senere år. Balansen mellom tiltakene har blitt vesentlig endret med gjeninnføringen av differensiert arbeidsgiveravgift i deler av landet. For eksempel har midler til bedriftsutvikling blitt vesentlig redusert. Forholdsmessig er det en større andel midler som ikke er fordelt fordi arbeidet kom senere i gang. Oversikten ovenfor viser at midler til bredbåndsutbygging har økt i forhold til tidligere år. Dette skyldes den ekstraordinære tildelingen til dette formålet, samtidig som flere fylkeskommuner har brukt midler fra de ordinære kompensasjonsmidlene til bredbåndsutbygging. Bevilgning til samferdselstiltak har gått ned. Rapporteringen fra blant annet Hordaland, som i sine handlingsplaner satser på store samferdselstiltak, viser at fylkeskommunen ikke har tildelt midler til dette formålet i 2007, trolig fordi de avventer overordnet planlegging før finansieringsbistand tildeles. FoU og kompetanseheving er et overordnet satsingsområde. De fleste fylkene bruker en betydelig andel av disse midlene til kompetanseheving, men andelen er likevel mindre enn i 2006. Rapportering fra de enkelte fylkeskommunene er oppsummert i vedlegg 1.2.

Evaluering av bredbåndsutbygging

Det er gjennomført en evaluering av den delen av ordningen som var avsatt til bredbåndsutbygging. Evalueringsrapporten viser blant annet følgende hovedfunn:

• Ca. 96 000 husstander vil få bredbåndsdekning som følge av utbyggingen basert på statlige midler, i tillegg til et antall virksomheter, offentlige institusjoner og hytter.

• De statlige midlene utgjør i underkant av 50 pst. av de totale prosjektkostnadene og har vært viktige for utbyggingen av bredbånd. Midlene fra Kommunal- og regionaldepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet har ført til at det er bygd ut flere bredbåndsaksesser enn om disse midlene ikke var tildelt. Midlene fra Kommunal- og regionaldepartementet er knyttet til det distriktspolitiske virkeområdet.

• I følge en rapport fra Teleplan vil 99,8 pst. av husstandene ha bredbåndstilbud, fast eller mobilt, ved utgangen av 2008.

• Det er liten variasjon på bredbåndsdekning mellom tettbygde og spredtbygde kommuner. Skillet går mest på hvilken type teknologi som er benyttet. Bredbånd via radioaksess dominerer blant nye aksesser i kommuner hvor en lav andel av befolkningen bor i tettsteder. Utbyggingen av fiber, knyttet både til den kommersielle utbyggingen og den som er basert på statlige/fylkeskommunale midler, er betydelig blant nye aksesser i kommuner hvor en stor andel bor i tettsteder.

• Prisene for husstander i områder som ikke er kommersielt lønnsomt å bygge ut (restmarked) følger de samme priser som for respektive teknologier i det kommersielle markedet.

Budsjettforslag 2009

For 2009 foreslås det en bevilgning på 631,6 mill. kr på kap. 551, post 61. Bevilgningen inkluderer midler til å dekke tilsagnsfullmakter på 100 mill. kr som allerede er disponert i 2008, men som først kommer til utbetaling i 2009. Det foreslås i tillegg en tilsagnsfullmakt på 100 mill. kr i 2009. Disse midlene kommer først til utbetaling i 2010. Kommunal- og regionaldepartementet kan derfor disponere 631,6 mill. kr i 2009.

Når det gjelder kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, er det fra og med 2007 kun Bodø og Tromsø av de nordnorske kommunene som faller inn under støtteordningen. Midlene fordeles til fylkeskommunene, og det ble i 2008 overført til sammen 316,2 mill. kr til Nordland og Troms fylkeskommune. Bodø og Tromsø har som store byområder i det distriktspolitiske virkeområdet bedre forutsetninger for vekst enn landsdelen for øvrig. Med de utfordringene som landsdelen samtidig står overfor, har Kommunal- og regionaldepartementet som mål å sikre at midlene i større grad enn i dag anvendes med tanke på ringvirkninger i hele landsdelen. Bruken av midlene må også sees i forhold til regjeringens nordområdestrategi og Kommunal- og regionaldepartementets arbeid for økt landbasert verdiskaping rettet mot fysisk infrastruktur, kompetansebygging, næringsutvikling og øst-vest-samarbeid i Nord-Norge.

Som i 2007 og 2008 vil det oppstå et restbeløp grunnet endring i beregningsgrunnlaget for differensiert arbeidsgiveravgift i 2009. Av disse er 25 mill. kr foreslått bevilget på kap. 551, post 71 Nordområdetiltak, jf. omtale av posten.

De øvrige restmidlene skal prioriteres til bredbåndsdekning. Etter avtale med Kommunal- og regionaldepartementet kan det også bevilges midler til andre infrastruktur- og næringstiltak. Midlene skal benyttes innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Post 64 Utviklingsmidler til Oppland fylkeskommune

Posten er opprettet i forbindelse med forsøket «Fritt fram» i Oppland, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2003–2004). Forsøket er inne i en ny periode som varer fram til 31.12.2009.

Mål

Målet med forsøket er å fornye det regionale utviklingsarbeidet ved å øke regionens bidrag til verdiskaping og velferd, styrke de folkevalgte organene lokalt og regionalt og bygge ut partnerskapene i tiden fram til forvaltningsreformen.

Tildelingskriterier

Fylkestinget prioriterer og fordeler midlene på bakgrunn av et regionalt handlingsprogram utarbeidet av Partnerskapsforum. Partnerskapsforum er et forpliktende partnerskap mellom kommunene regionvis (regionråd), Innovasjon Norge, vegsjefen, Forskningsrådet, landbruks- og miljøvernavdelingene hos fylkesmannen, representanter fra næringslivet og fylkeskommunens ulike avdelinger.

Oppfølging og kontroll

Midlene forvaltes i tråd med gjeldende forskrifter og retningslinjer fra de ulike departementene. Når det gjelder støtte til regional utvikling gjelder samme retningslinjer som for kap. 551, post 60. Det rapporteres om bruken av midlene på vanlig måte i tråd med de deltagende departementer sine krav. I tillegg skal det foretas halvårsrapportering med oversikt over hvordan rammene er planlagt disponert på satsingsområder, og på de ulike forvaltningsaktører.

2009 er siste året for forsøket «Fritt fram». Departementet vil be om at Oppland fylkeskommune i rapporteringen for 2008 fremhever erfaringer som har relevans for forvaltningsreformen som skal iverksettes 1.1.2010.

Rapport

Tabell 3.8 viser tildelingen til «Fritt fram» for perioden 2007-2009.

Tabell 3.8 Tildelingen til «Fritt fram» 2007-2009

(i 1 000 kr)
Dep.	Kap.	Post	Betegnelse	2007	2008	Forslag 2009
LMD	1149/1150	50	Fondsavsetninger1	1 000	1 000	1 000
MD	1426	31	Tiltak i naturverns- og kulturlandskapsområder	318	318	331
MD	1427	74	Tilskudd til friluftslivstiltak	166	166	173
MD	1429	72	Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer	1 995	1 995	2 082
AID	634	70	Ordinære arbeidsmarkedstiltak2	2 000	0	0
AID	634	71	Spesielle arbeidsmarkedstiltak2	19 000	0	0
NHD	2421	50	Innovasjon – prosjekter, fond	2 000	2 000	2 000
KRD	551	60	Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling	57 1003	61 650	65 064
KRD	551	61	Næringsrettede utviklingstiltak, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift4	-	-	-
			Sum	83 579	67 129	70 650

¹Posten het frem til 2007 Tilskudd til Landbrukets Utviklingsfond (LUF).

²Arbeids- og inkluderingsdepartementet deltok i prosjektet t.o.m. 2007.

³Bevilgningen inkluderer 2,08 mill. kr som i forhold til saldert budsjett 2007 er omdisponert fra kap. 551, post 60, i tråd med fullmakt til omdisponering jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007).

⁴Midlene til Oppland fylkeskommune fra kap. 551, post 61 inngår i forsøket, men legges ikke inn i kap. 551, post 64. Midlene til Oppland fra kap. 551, post 61 i 2006 var 78,5 mill. kr, i 2007 2,2 mill. kr og i 2008 3,33 mill. kr. Når det gjelder den store endringen i bevilgning fra 2006 til 2007 vises det til postomtalen under kap. 551 post 61. Midler for 2009 vil bli fordelt når departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen som følge av omleggingen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift.

Forsøket «Fritt fram» nærmer seg slutten, og spesielt samhandlingen med kommunene har vist seg som vellykket og viktig. Samhandling og forpliktelser er tydeligere og mer omfattende enn tidligere og formalisert i regionale gjennomføringsavtaler med vekt på en helhetlig og ikke-sektorisert tilnærming. Dette har bidratt til forsterket fokus på resultatoppnåelse og prioritering av ressurser. Regionalt handlingsprogram for 2007, er i stor grad gjennomført.

Rapportering for 2007 er tatt inn i vedlegg 1.2 sammen med rapporteringen for kap. 551, post 60 og 61.

Evaluering

Oppland fylkeskommune igangsatte en evaluering allerede i 2006. Det er utarbeidet et eget politisk/administrativt rapporteringssystem som forelegges politisk ledelse i Oppland kvartalsvis. I dette systemet er forsøksordningen «Fritt fram» et viktig område, både med hensyn til partnerskapet ute i regionene og de løpende prosjekter og program som administreres gjennom fylkeskommunen. Et hovedinntrykk er at virkemidlenes treffsikkerhet under «Fritt fram» har økt gjennom at:

• Regionrådene har utviklet egne regionale handlingsplaner.

• De folkevalgte lokalt har innrettet virkemiddelbruken i tråd med regionens muligheter eller utfordringer, ikke minst i forhold til å få helhetlig tilnærming i gjennomføringene lokalt.

Budsjettforslag 2009

Det foreslås en bevilgning på 70,65 mill. kr.

Post 70 Transportstøtte, kan overføres, kan benyttes under kap. 551, post 61

Posten opphørte f.o.m. 2007. Fra 1.1.2007 er det åpnet for at fylkeskommunene kan ta i bruk en regional transportstøtteordning jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2007-2008). Ordningen kan finansieres over kap. 551, post 60 og 61.

Rapport

Det er til sammen utbetalt ca. 183 mill. kr til 266 bedrifter i nasjonal transportstøtte i 2007 og 2008 for transporter utført i 2006. Rammen for transportstøtte i 2007 var 375 mill. kr. Gjenværende midler ble overført til kap. 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling.

Sammenlignet med støtteåret 2005 var det en økning i både antall søknader og utbetalt transportstøtte. Det ble mottatt 16 flere søknader, mens støtteutbetalingen økte med ca 30 pst. Økte utbetalinger skyldes i hovedsak at arbeidsgiveravgiften økte ytterligere fra 2005 til 2006 for arbeidsgiveravgiftssonene 3 og 4. Høyere støttebeløp har også medført at flere foretak har sendt inn søknad. Tabell 3.9 viser transportstøtte for transporter utført i 2006, utbetalt i 2007/2008, fordelt på fylker.

Tabell 3.9 Transportstøtte for transporter utført i 2006 fordelt på fylker

Fylke	Antall bedrifter1	Utbetalt støtte (1 000 kr)	Pst.
Hedmark	7	2 998	1,7
Oppland	7	4 643	2,5
Sogn og Fjordane	22	25 759	14,1
Møre og Romsdal	33	24 179	13,2
Sør-Trøndelag	30	15 804	8,6
Nord-Trøndelag	41	19 503	10,7
Nordland	93	73 743	40,4
Troms	33	16 110	8,8
Sum	266	182 739	100,0

¹Det var totalt 234 foretak som mottok transportstøtte for transporter utført i 2006. Hvert foretak kan ha en eller flere bedrifter som er støtteberettiget. Totalt mottok 266 bedrifter transportstøtte for 2006.

Om lag 60 pst. av bedriftene som søkte om transportstøtte var små bedrifter. Store bedrifter mottok imidlertid 53 pst. av den totalt utbetalte støtten. Tabell 3.10 viser utbetalt transportstøtte i 2007/2008 for transporter utført i 2006 sortert på foretaksstørrelse.

Tabell 3.10 Utbetalt transportstøtte for transporter utført i etter foretaksstørrelse

Bedriftsstørrelse	Antall foretak	Utbetalt støtte (1 000 kr)	Pst.
Små bedrifter (< 50 ansatte)	136	32 094	17
Små og mellomstore bedrifter (50 – 250 ansatte)	78	54 462	30
Store bedrifter (> 250 ansatte)	20	96 183	53
Sum	234	182 739	100

Post 71 Nordområdetiltak, kan overføres

Posten er ny i 2009.

Mål

Økt verdiskaping på land i Nord-Norge er en sentral del av regjeringens nordområdestrategi. Bevilgningen skal benyttes til fylkesovergripende satsinger rettet mot fysisk infrastruktur, kompetansebygging, næringsutvikling og øst–vest-samarbeid i Nord-Norge.

Tildelingskriterier og avgrensning i bruken av midlene

Midlene skal benyttes på områder der det er formålstjenlig med fylkesovergripende koordinering og satsing innenfor regjeringens nordområdestrategi.

Bevilgningen skal bl.a. benyttes til større, tidsbegrensede og tematisk avgrensede tiltak for å skape varige ringvirkninger i hele landsdelen. I tillegg kan bevilgningen gå til pilotprosjekter og overgripende utviklingstiltak som inkluderer evalueringer, informasjonstiltak, seminarer osv. i tråd med målene for posten.

Midlene skal gis innenfor rammen av statsstøtteregelverket i EØS-avtalen. Det vil bli utarbeidet egne retningslinjer for posten gjeldende fra 2009. Midlene til de ulike aktørene blir gitt som tilskudd uten tilbakebetaling. Kommunal- og regionaldepartementet vil i retningslinjene og årlige tilskuddsbrev og oppdragsbrev fastsette nærmere kriterier for hvordan midlene skal benyttes.

Oppfølging og kontroll

Forvaltere av tilskudd på kap. 551, post 71 skal følge de felles rapporteringskravene som gjelder for bruken av de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2007–2008).

Aktørene skal årlig utarbeide en rapport om bruken av midlene i forhold til utfordringer, mål og strategier, samt en beskrivelse av viktige aktiviteter og omfanget av partnerskap og samarbeid i landsdelen.

Budsjettforslag 2009

Det foreslås en bevilgning på 100 mill. kr over kap. 551, post 71. Inkludert i beløpet er 25 mill. kr som er omdisponert fra kap. 551, post 61. I 2009 skal midlene prioriteres til fylkesovergripende tiltak som:

• Strategisk satsing på kunnskapsinfrastruktur i regi av Forskningsrådet. Kunnskapsinstitusjoner og utdanningstilbud skal styrkes og videreutvikles i samarbeid med næringslivet på utvalgte områder/temaer der Nord-Norge har særlige fortrinn.

• Felles reiselivssatsinger i Nord-Norge.

• Bevilgningen kan også benyttes til felles næringsrettede satsinger innen reiseliv og arktisk teknologi/kaldt klimateknologier i regi av det nasjonale virkemiddelapparatet og må sees i sammenheng med de øvrige regionale virkemidlene til landsdelen over kap. 551, post 60 og 61, og de nasjonale midlene over kap. 552, post 72.

Kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 2007	Saldert budsjett 2008	Forslag 2009
21	Kunnskapsutvikling, informasjon, mv., kan overføres	9 561	11 000	11 000
72	Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres	345 414	384 500	407 700
	Sum kap. 552	354 975	395 500	418 700

Post 21 Kunnskapsutvikling, informasjon, mv., kan overføres

Mål

Målet med bevilgningen er å utvikle ny kunnskap gjennom evalueringer og utredninger som grunnlag for nasjonal politikkutvikling. Bevilgningen skal også benyttes til å spre kunnskap, bidra til kompetanseoppbygging og gjennomføre informasjonstiltak overfor virkemiddelaktører, fylkeskommuner og andre.

Rapport

I 2007 ble det bevilget 10,4 mill. kr på posten. En gjennomgang av innovasjonsrettede virkemidler i Nord-Norge ble gjennomført. Utredningsprosjektet Sentraliseringens pris er satt i gang og skal ferdigstilles i begynnelsen av 2009. Prosjektet skal belyse virkninger og kostnader ved dagens sentralisering av befolkningen til større byregioner. OECD har i 2008 ferdigstilt en landgjennomgang av norsk regionalpolitikk. Rapporten viser at OECD er positiv til norsk regionalpolitikk, jf. egen omtale innledningsvis om programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk. Et samarbeidsprosjekt med Forskningsrådet og SSB om utbedring av den regionale innovasjonsstatistikken skal sluttføres i løpet av 2008.

I 2008 er det bevilget 11 mill. kr på posten. Departementet har videreført arbeidet med utredningsprosjektet Sentraliseringens pris og å forbedre det statistiske datagrunnlaget for å beskrive utviklingen av ulike norske regiontyper. Det er også satt i gang utredninger knyttet til temaer som regional innovasjon og samspill by-land. Videre skal studier av ringvirkninger av utvinning av olje- og gassvirksomhet i Norge igangsettes i løpet av 2008. Utredninger i forbindelse med forvaltningsreformen, en ny stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikk, utflytting av statlige arbeidsplasser og integrering av innvandrere i et distrikts- og regionalpolitisk perspektiv igangsettes i løpet av 2008. Pilotprosjektet «Omdømmeskolen» som skal bidra til å øke distriktskommunenes kompetanse med omdømme- og profileringsarbeid er igangsatt. Omdømmeskolen er et ledd i departementets langsiktige arbeid med å legge til rette for bedre næringsutvikling og befolkningsvekst i distriktene. Forskningsrådet har fått midler til å utarbeide et program som er rettet mot en strategisk styrking og videre oppbygging av nordnorsk kompetanseinfrastruktur på utvalgte områder/tema der Nord-Norge har et særlig fortrinn.

Budsjettforslag 2009

For 2009 foreslås det en bevilgning på posten på 11 mill. kr. Bevilgningen skal bl.a. benyttes til igangsetting av et prosjekt om regelmessig regional innovasjonsstatistikk hvert annet år. Videre planlegger departementet prosjekter som bidrar til erfaringsutveksling og kunnskapsbygging i kommunene knyttet til profileringsarbeid. Departementet skal også gjennomføre en evaluering av kap. 551, post 60 i løpet av 2009. I forbindelse med arbeidet fram mot iverksetting av forvaltningsreformen vil Kommunal- og regionaldepartementet i 2009 gjennomføre regionale seminarer og utredninger knyttet til reformen og fylkeskommunenes rolle fra 2010.

Post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres

Mål

Bevilgningen skal bl.a. benyttes til større nasjonale satsinger for regional utvikling som initieres av departementet, og til programmer og prosjekter som bidrar til nye metoder for, eller ny kunnskap om regional utvikling. I tillegg kan bevilgningen finansiere pilotprosjekter og overgripende utviklingstiltak som inkluderer informasjonstiltak, seminarer osv. Midlene skal benyttes på områder der det er formålstjenelig med nasjonal koordinering og der det er kostnadseffektivt å tilby nasjonale fellesløsninger. Hoveddelen av bevilgningen er tildelt virkemiddelaktørene.

Bevilgningen skal i hovedsak målrettes mot tidsbegrensede og tematisk avgrensede utviklingstiltak på programnivå.

Tildelingskriterier og avgrensninger i bruken av midlene

Midlene tildeles etter de samme kriteriene og retningslinjene som tidligere. For nærmere omtale, se St.prp. nr. 1 (2007-2008). Retningslinjene finnes også på Kommunal- og regionaldepartementets internettsider.

Midlene til de nasjonale virkemiddelaktørene blir gitt som tilskudd uten tilbakebetaling. Virkemiddelaktørene har ansvar for å ivareta målgruppene kvinner og ungdom i sitt arbeid.

Oppfølging og kontroll

Alle forvaltere av tilskudd på kap. 552, post 72 skal følge de felles rapporteringskravene som gjelder for bruken av alle de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene, jf. omtale under kap. 551 og St.prp.nr. 1 (2007-2008).

Departementet følger opp de tre nasjonale virkemiddelaktørene SIVA, Innovasjon Norge og Forskningsrådet gjennom egne oppdragsbrev ved tildeling av midler, rapportering og styringsmøter. Departementet legger vekt på systematisk læring og styring innenfor og mellom programmer, virkemiddelaktører og regioner. For å styrke grunnlaget for å vurdere resultatene på tvers av programmer og tiltak vil departementet fortsette samarbeidet med virkemiddelaktørene om å videreutvikle rapporterings- og resultatmålingssystemet for programkategori 13.50.

En del effekter vil ofte kunne måles først flere år etter at programmet eller tiltaket er startet opp. Effektene av bevilgningen i enkeltprogrammer vurderes derfor gjennom egne undersøkelser eller evalueringer.

Rapport

For rapportering av virkemiddelbruken på geografi og arbeidsmål fordelt på målene for programkategori 13.50, se målomtalen og vedlegg 1.6.

For 2007 ble det bevilget 372,6 mill. kr på posten. Bevilgningen økte til 384,5 mill. kr i 2008. Økningen har bidratt til bl.a. en styrking av regionale nærings- og kunnskapsmiljø/nettverk som NCE og VRI og en styrket satsing på entreprenørskap, herunder NyVekst (nytt program), en satsing på kommunene som næringsutvikler og en styrket satsing på entreprenørskap blant kvinner og unge.

For å støtte opp under nordområdestrategien med økt verdiskaping på land i Nord-Norge, har virkemiddelaktørene gjennom en særskilt bevilgning på 10 mill. kr i 2008 startet felles, fylkesovergripende satsinger i de tre nordligste fylkene på områdene reiseliv og klimatilpassede teknologier/olje og gass.

¹Andre forvaltere og udisponerte midler vises ikke i figuren, men inngår i totalbeløpet. 1,23 mill. kr er overført fra 2007 til 2008. Fordelingen for 2008 er foreløpig og kan bli endret i løpet av året.

Innovasjon Norge er den største forvalteren på posten, jf. figur 3.11. Økningen under Kommunal- og regionaldepartementet i 2007 i forhold til 2006 skyldes en styrket satsing på piloter innenfor småsamfunnssatsingen, kultur og næring, og attraktive steder. Bevilgningen til Interreg gikk ned i 2007 ift. i 2006. Grunnen til dette er at det i 2006 ble tildelt 2 mill. kr til dekning av udekkede forpliktelser. At tildelingen igjen har økt i 2008 skyldes ny programperiode (2007-2013) og er i tråd med planlagt budsjett for perioden.

Nedenfor er en liste over programmer og satsinger i regi av virkemiddelaktørene i 2007 og 2008. Oversikten viser også rapporterte disponerte midler i 2007 på forvalter, som utgjør totalt 349 mill. kr. Fordi virkemiddelaktørene kan fordele ufordelte midler fra tidligere år eller la deler av bevilgningen være udisponert, er det noen avvik fra tildelingen i 2007 (som i figur 3.11). En kort beskrivelse av det enkelte program og den enkelte satsingen finnes i vedlegg 1.4.

• Innovasjon Norge (145,1 mill. kr i 2007): NyVekst, ARENA, NCE, BIT, kvinner i fokus, Ung i Fokus, Inkubatorstipend, FORNY, NT-programmet, omstilling, m.m.

• SIVA (60,2 mill. kr): Industriinkubator, inkubatorer, næringshager, m.m.

• Forskningsrådet (46,5 mill. kr i 2007): FORNY, VRI, m.m.

• Husbanken (4 mill. kr i 2007): BLEST

• Kommunal- og regionaldepartementet (66,8 mill. kr i 2007): Småsamfunn (MERKUR, butikkstøtte, bokhandelstøtte, piloter m.m.), Kultur- og næring piloter, m.m.

• Interreg (26,4 mill. kr i 2007): Østersjøen, Nordsjøen, Nordlige Periferi, interregionale programmer.

Departementet har i løpet av 2007-2008 samarbeidet med virkemiddelaktørene om tiltak som kan bidra til å styrke andelen kvinner som deltar i eller nyter godt av programvirksomheten i tråd med målsetningene om at 40 pst. av midlene innenfor de næringsrettede programmene under programkategori 13.50 skal gå til kvinner innen 2013. Det er tatt i bruk både øremerkede midler, etablering av måltall for og tiltak som stimulerer til økt deltakelse.

Budsjettforslag 2009

For 2009 foreslår regjeringen en bevilgning på 407,7 mill. kr på kap. 552, post 72. Dette er en økning på 23,2 mill. kr fra 2008. Bevilgningen skal i hovedsak anvendes til å videreføre eksisterende programmer, samt til nye prioriteringer i tråd med de strategier og tiltak som er skissert for 2009 under målomtalen og tverrgående satsinger.

Økningen på posten inkluderer en teknisk overføring fra Nærings- og handelsdepartementets kap. 2421, post 70 på 19,2 mill. kr. Ved etableringen av Innovasjon Norge ble det overført midler fra Kommunal- og regionaldepartementet til denne posten, som skulle dekke en del av Innovasjon Norges administrative kostnader knyttet til programvirksomheten under Kommunal- og regionaldepartementet. For å sikre ensartet føring av administrative kostnader har Nærings- og handelsdepartementet bedt om at disse midlene f.o.m. 2009 tildeles som en del av den enkelte programbevilgning.

Departementet og virkemiddelaktørene skal videreføre arbeidet med at 40 pst. av de næringsrettede virkemidlene skal gå til kvinner innen 2013. Innen 2009 skal det være fastsatt måltall for alle de relevante innovasjons- og bedriftsrettede programmene under kap. 552, post 72.

Kommunal- og regionaldepartementet legger opp til en økt tildeling i 2009 innenfor disse områdene og programmene:

• Ny støtteordning for nyetablerte vekstbedrifter i det distriktspolitiske virkeområdet (NyVekst):Bevilgningen til Innovasjon Norge til en sentral pott, som skal brukes i samfinansiering med de regionale midlene for å sikre at de beste prosjektene i hele virkeområdet kan få støtte, økes fra 5 mill. kr til om lag 8 mill. kr. Hoveddelen av midlene til ordningen bevilges via kap. 551, post 60 (se omtale av posten).

• Som en styrking av regjeringens fjellpolitikk setter Kommunal- og regionaldepartementet av midler til et samarbeidsprosjekt med bl.a. Miljøverndepartementet, med sikte på å utvikle verdiskapingspotensialet i tilknytning til store, nasjonale verneområder inkludert randområder og andre naturområder med særlige kvaliteter. Dette er et arbeid initiert av Miljøverndepartementet med hele landet som geografisk nedslagsfelt, med særlig betydning i distriktene. Også andre berørte departementer vil involveres. Kommunal- og regionaldepartementet vil bidra i dette arbeidet med 5 mill. kr i 2009.

• Entreprenørskap blant unge:Forsterket satsing på arbeidet med entreprenørskap blant unge på om lag 5 mill. kr. Midlene skal benyttes til en styrking av bevilgningen til Ungt entreprenørskap fra 6 mill. kr til om lag 8 mill. kr og til mentorordning for unge (Innovasjon Norge) fra 10 mill. kr til om lag 13 mill. kr.

• Norwegian Centres of Expertise:For 2009 økes bevilgningen til NCE og kvalifiserende tiltak fra 35 mill. kr til om lag 40 mill. kr. Dette vil sørge for etableringen av en ny NCE i 2009.

• VRI, kobling bedrifter og FoU-miljø (Forskningsrådet):Bevilgningen øker fra om lag 37 mill. kr til om lag 39 mill. kr.

• Kommunen som førstelinje i småskala næringsutvikling:Satsingen på kommunenes kompetanse på næringsutvikling, innovasjon og entreprenørskap foreslås økt fra 2 mill. kr til om lag 3 mill. kr.

• Småsamfunnsatsingen:Det foreslås å øke bevilgningen fra 20 mill. kr til 21 mill. kr.

• Kultur og næring:Regjeringen viderefører satsingen på 17,5 mill. kr.

Regjeringen vil videreføre satsingen på om lag 35 mill. kr til EUs territorielle samarbeid. Bevilgningen for 2009 er i tråd med planlagt budsjett for inneværende programperiode 2007-2013, herunder midler til de ulike programmene, nettverk av nasjonale kontaktpunkt for samarbeidet og deltakelse i programmenes styringsorganer. Midlene kan nyttes til tiltak av betydning for norsk regionalpolitikk, bl.a. til informasjons- og forprosjekt-/utredningsarbeid i forbindelse med den norske deltakelsen i Interreg og andre EU-program, informasjons- og utredningsarbeid i forbindelse med utforming og implementering av EU-politikk, som for eksempel arbeidet med EUs fremtidige strukturfondspolitikk, og deltakelse og arrangement i regi av europeiske regionale interesseorganisasjoner. I tillegg videreføres bevilgningen på 2,8 mill. kr til Barentssekretariatet (inkl. Russlandsdimensjonen i Nordlig Maritime Korridor) til å dekke deltagelse i Barentssamarbeidet og 0,55 mill. kr til NORA-samarbeidet, herunder utredninger som et ledd i oppfølgingen av nordområdestrategien.

Satsingen på etablering av regionale senter for likestilling og mangfold videreføres i 2009 med en tildeling på kr 400 000 til Kvinneuniversitetet Nord og en tildeling på kr 290 000 til Kvinneuniversitetet på Hamar, i tråd med planlagt budsjett for perioden 2007- 2010. Satsingen er et samarbeid med Barne- og likestillingsdepartementet og fem fylkeskommuner. Det skal i prosjektperioden 2007-2010 etableres regionale senter for likestilling og mangfold som dekker regionene Hedmark og Oppland, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag og Finnmark, Troms og Nordland. Sentrene skal bidra til at likestilling og mangfold blir et virkemiddel i det regionale utviklingsarbeidet.

Prøveprosjektet MERKUR Bok foreslås videreført som et prosjekt med en ramme på 2,5 mill. kr.

Programkategori 13.70 Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

Innledning

Kommunesektoren har et bredt ansvar for grunnleggende velferdstjenester, bl.a. innen barnehage, skole, helsetjenesten og pleie- og omsorgstjenesten. Til grunn for dette ligger prinsippet om at oppgavene bør løses så nær innbyggerne som mulig. De kommunale folkevalgtes lokalkunnskap er et godt grunnlag for å prioritere ressursbruken i samsvar med innbyggernes behov og ønsker, og tilpasset lokale forutsetninger. Kommunen som demokratisk arena skal sikre at innbyggerne får gode muligheter til reell deltakelse og påvirkning i lokalpolitikken. Kommunen er myndighetsutøver på flere områder, f.eks. innen sosial- og helsesektoren og i plan- og byggesaker. Kommunen har også en viktig samfunnsutviklerrolle, som bl.a. innebærer å skape lokalsamfunn som gir identitet og gode levekår for innbyggerne.

Kommunens sentrale rolle i lokalsamfunnet innebærer at det må være tillit mellom innbyggerne og kommunen. Kommunen forvalter store ressurser på vegne av fellesskapet. Innbyggerne må ha tillit til at ressursene forvaltes på en effektiv måte og i samsvar med etiske normer. Kommunen må møte innbyggerne på en slik måte at de føler seg verdsatt og respektert, samtidig som de får de tjenestene de har behov for. Det er helt grunnleggende at de som handler på vegne av kommunen, både politisk valgte og ansatte, opptrer slik at kommunen oppnår tillit enten det er som tjenestetilbyder, samfunnsutvikler, myndighetsutøver eller demokratisk arena.

Kommunesektoren er avhengig av gode rammevilkår for å ivareta den brede oppgavesammensetningen, og for å imøtekomme innbyggernes forventninger til kommunale tjenester. Kommunesektoren trenger handlefrihet og forutsigbare rammebetingelser. Regjeringen vil legge til rette for dette, bl.a. gjennom sterk inntektsvekst, særlig i de frie inntektene, og ved å begrense omfanget av statlig regelverk.

Kommunal- og regionaldepartementet vil i tillegg støtte lokalt utviklingsarbeid og bidra til å formidle erfaringer til og mellom kommuner.

Ansvar og arbeidsoppgaver

Kommuner og fylkeskommuner har et selvstendig ansvar for bl.a. barnehager, grunnskolen, pleie- og omsorgssektoren, helsetjenester, videregående opplæring, samferdselssektoren og teknisk sektor. Virksomheten finansieres av skatteinntekter, brukerbetaling og overføringer fra staten. De statlige overføringene er dels rammetilskudd på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett (kap. 571 og 572), dels øremerkede tilskudd på flere departementers budsjett.

På statlig nivå har de enkelte departementer på sine områder et sektoransvar overfor kommunesektoren. Kommunal- og regionaldepartementet har ansvar for å samordne den statlige styringen av kommunesektoren.

Utfordringer

Regjeringen la 15. mai fram kommuneproposisjonen for 2009 (St.prp. nr. 57 (2007-2008)). I proposisjonen er regjeringens politikk for kommunesektoren lagt fram, hvilke utfordringer kommunesektoren har og hvilke forventninger regjeringen har til sektoren.

Mål og rapportering

Departementets hovedmål og arbeidsmål for 2009 er gjengitt i tabell 3.11. Hovedmålene gir uttrykk for en ønsket tilstand på ulike områder. Arbeidsmålene er formulert som aktiviteter og tiltak som har utviklingskarakter, med sikte på å realisere hovedmålene. I tillegg har departementet omfattende driftsoppgaver bl.a. knyttet til forvaltning av kommuneloven og andre lover, inntektssystemet for kommunesektoren og tilrettelegging for gjennomføring av valg. Disse driftsoppgavene krever en betydelig del av departementets ressurser, men er ikke innarbeidet under arbeidsmålene i tabellen.

Rapportering om aktiviteter i 2007 og 2008 i denne proposisjonen er basert på målstrukturen i fjorårets budsjettproposisjon, St.prp. nr. 1 (2007-2008). Hovedmålene i 2009 er uendret, mens det er foretatt enkelte endringer i arbeidsmålene. Det gis derfor en samlet rapportering under de enkelte hovedmålene.

I kommuneproposisjonen for 2009 er det gitt en bred presentasjon av regjeringens politikk for kommunesektoren. Der er også gitt en fyldig rapportering om resultater i kommunal sektor, bl.a. om økonomi og tjenesteyting. Videre er det rapportert om disponering av tilskudd fra departementet til utviklingsprosjekter i kommunesektoren i 2007 («prosjektskjønnsmidler», kap. 571, post 64), samt om utredningsprosjekter innen fornying og omstilling i kommunesektoren hvor departementet har bidratt med finansiering. Av den grunn er både omtalen av mål, strategier og tiltak og rapporteringen kortfattet i denne proposisjonen.

Hovedmål 1 En hensiktsmessig oppgavefordeling og kommune- og fylkesinndeling

Rapportering

Forvaltningsreformen

St.meld. nr. 12 (2006-2007) Regionale fortrinn – regional framtid ble lagt fram i desember 2006. Hovedmålet med reformen er å legge til rette for et levende folkestyre med kommuner og regioner som utnytter lokale og regionale fortrinn til beste for innbyggerne, næringslivet og samfunnet for øvrig. I meldingen foreslås en rekke oppgaver desentralisert fra staten til de nye folkevalgte regionene, særlig for å styrke regionenes rolle som utviklingsaktører. Stortinget behandlet meldingen våren 2007, jf. Innst. S. nr. 166 (2006-2007).

Kommunal- og regionaldepartementet koordinerer prosessen mellom berørte departementer med sikte på gjennomføring av forvaltningsreformen fra 2010. I februar 2008 ble det sendt ut et samlet høringsnotat om overføring av oppgaver fra flere departementsområder til det regionalt folkevalgte nivået. Høringsnotatet innebærer en konkretisering av de oppgavene som var omtalt i St.meld. nr. 12 (2006-2007), jf. Innst. S. nr. 166 (2006-2007). Høringsfristen var 30. april 2008. Innen samme frist var kommuner og fylkeskommuner invitert til å komme med sine endelige innspill om regional inndeling. Det kom inn ca. 190 høringsuttalelser.

Arbeidsmål 1.1 Sørge for en koordinert gjennomføring av forvaltningsreformen fra 1. januar 2010

Stortingsmeldingen om forvaltningsreformen og Kommunal- og regionaldepartementets samlede høringsnotat om nye oppgaver til folkevalgt regionalt nivå følges opp av de berørte departementene. Det tas sikte på fremleggelse av en odelstingsproposisjon i høstsesjonen 2008. Proposisjonen vil inneholde både forslag til lovendringer om nye oppgaver og omtale av regional inndeling m.m. Kommunal- og regionaldepartementet koordinerer prosessen.

Hovedmål 2 En demokratisk og effektiv lokalforvaltning

Rapportering

Fornying i kommunesektoren

Regjeringen har lagt til rette for utvikling og fornying av lokalforvaltningen gjennom økningen i kommunesektorens frie inntekter og en aktiv fornyingspolitikk.

Et viktig satsingsområde i arbeidet med fornying er systematisk arbeid med kvaliteten i de kommunale tjenestene. Kvalitetskommuneprogrammet startet opp i 2007. Programmet er et samarbeid mellom staten, KS og arbeidstakerorganisasjonene. Arbeidet skal stimulere til lokalt utviklingsarbeid, bidra til økt kvalitet i tjenestene og redusert sykefravær i kommunene. Ved utgangen av 1. halvår 2008 var 124 kommuner med i Kvalitetskommuneprogrammet. I 2007 og 2008 har det vært arbeidet med utviklingsprosjekter i alle deltakende kommuner.

Tolv av kommunene er valgt ut særskilt for å prøve ut tiltak som kan bidra til å redusere sykefraværet. Noen av disse kommunene har oppnådd gode resultater. Nord-Aurdal og Ringerike har hatt en nedgang i sykefravær henholdsvis fra 11,2 pst. til 8,3 pst. og 9,9 pst. til 8,4 pst.

Et annet satsingsområde i arbeidet med fornying er helhetlig styring og utvikling i den enkelte kommune. I samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet har kommunene Tønsberg, Drangedal og Fet gjennomført et prosjekt (2005-2007) med utarbeidelse av kommuneplanen som utgangspunkt. Ved slutten av 2007 forelå veilederen «Resultatledelse for lokalpolitikere» som gjør rede for prinsipper og utfordringer knyttet til helhetlig kommunal styring og erfaringene fra prosjektet. Veilederen viser hvordan lokalpolitikere i prosjektkommunene har fått økt politisk styring ved å definere innsatsområder, og fastsette mål og ambisjonsnivå for kommunens totale virksomhet.

Rapportering på og utvikling av kvalitets- og effektivitetsindikatorer

Kvalitetsindikatorer i KOSTRA ble offentliggjort for første gang i forbindelse med KOSTRA-publiseringen for 2006. Utviklingen av indikatorene baserer seg på et samarbeid mellom staten, KS og Statistisk sentralbyrå. I KOSTRA-publiseringen for 2007 er det 76 kvalitetsindikatorer for kommunale tjenester og 14 for fylkeskommunale tjenester. Kvalitetsindikatorene skal være entydige og harmonere med hverandre, slik at det er foretatt en liten reduksjon i antall publiserte kvalitetsindikatorer. Det vurderes også hvordan KOSTRA kan være et redskap for å bedre informasjonen om fysisk tilgjengelighet og universell utforming i samfunnet, som er viktige kvaliteter innenfor kommunale tjenester.

IPLOS er et verktøy for dokumentasjon, rapportering og statistikk for kommunale og statlige myndigheter innenfor pleie- og omsorgssektoren, og ble innført i alle landets kommuner i 2007. Deler av rapporteringen til IPLOS inngår i KOSTRA. På grunnlag av IPLOS vil det på sikt utarbeides kvalitetsindikatorer innen sektoren.

ECON Pöyry leverte våren 2008 en rapport med vurdering av kvalitetsindikatorer innen grunnopplæringen og pleie- og omsorgssektoren, både i Norge og internasjonalt. I følge ECON Pöyry er kunnskap internasjonalt (representert ved EU og OECD) godt utnyttet i Norge. En forskjell i forhold til en del andre land er likevel at rapportering på såkalt resultatkvalitet innen pleie- og omsorgssektoren ikke finnes på nasjonalt nivå i Norge. Kommunal- og regionaldepartementet vil, i samarbeid med aktuelle fagdepartementer og kommunesektoren, arbeide videre med alternative måter å måle kvalitet på i kommunale tjenester.

Forsøk med direktevalg av ordfører

Ved lokalvalget i 2007 gjennomførte 50 kommuner forsøk med direktevalg av ordfører etter en preferansevalgmodell. Forsøket ble evaluert av Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen. Evalueringen viser at forventningen om at metoden skulle føre til at flere ordførere ble valgt med større grad av oppslutning enn ved ordinært flertallsvalg ble innfridd. Preferansevalg gir på den andre siden ingen garanti mot at ordførere kan velges med relativt lav oppslutning. I St.meld. nr. 33 (2007-2008) Eit sterkt lokaldemokrati omtales forsøk med direktevalg, og Kommunal- og regionaldepartementet foreslår der at ordningen ikke videreføres ved neste kommunestyrevalg.

En del av forsøkskommunene har kombinert direktevalg med forsøk med utvidet myndighet for ordfører. Erfaringene med dette vil bli evaluert mot slutten av valgperioden av Universitetet i Tromsø.

Etikk i kommunesektoren

Kommunal- og regionaldepartementet fikk i mars 2008 overlevert rapporten til en arbeidsgruppe som skulle vurdere alternative tiltak fra statens side for å bidra til høy etisk standard i kommunesektoren. Et av spørsmålene gruppen vurderte var om det burde opprettes et nasjonalt kompetansesenter for etikk i kommunesektoren og hvilken form og hvilket mandat forum for etikk i kommunesektoren bør ha i fremtiden. Gruppen mente det ikke ville være hensiktsmessig å opprette et nasjonalt kompetanseorgan, men kom med flere andre forslag. Departementet er i gang med å vurdere rapporten og hvilke tiltak som er aktuelle å følge opp. Departementet mottok mange uttalelser på høringsnotatet som ble sendt ut høsten 2007, og som inneholdt forslag til regelendringer for å sikre større åpenhet og rolleklarhet i kommunesektoren. Departementet jobber med sikte på å fremme en odelstingsproposisjon i løpet av høsten 2008.

Stortingsmelding om lokaldemokratiet

Kommunal- og regionaldepartementet la 20. juni 2008 fram St.meld. nr. 33 (2007-2008) Eit sterkt lokaldemokrati. Lokaldemokratimeldingen er en oppfølging av utredningene fra Lokaldemokratikommisjonen, NOU 2005:6 Samspill og tillit og NOU 2006:7 Det lokale folkestyret i endring? Stortingsmeldingen gir et bilde av utviklingstrekk og tilstanden til lokaldemokratiet, samtidig som den inneholder forslag til tiltak som kan bidra til å styrke lokaldemokratiet ytterligere.

Kvinneandelen i lokalpolitikken

Gjennom prosjektet Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken i perioden 2007-2011 bidrar departementet til å sette i verk ulike tiltak i utvalgte kommuner for rekruttering av kvinner til kommunestyret og vervet som ordfører. Som del av prosjektet vil det også bli vurdert hvilke tiltak som er nødvendige for å få kvinner til å fortsette i politikken. I St.meld. nr. 33 (2007-2008) Eit sterkt lokaldemokrati foreslår departementet i tillegg at det før neste lokalvalg vil bli laget et informasjonsopplegg rettet mot lokalpartiene som gir veiledning om hvordan man kan sette opp nominasjonslistene for å få flere kvinner innvalgt.

Arbeidsmål 2.1 Bidra til fornying, kvalitetsutvikling og bedre ressursutnyttelse i kommunesektoren bl.a. gjennom oppfølging av Kvalitetskommuneprogrammet

Gjennom Kvalitetskommuneprogrammet har regjeringen sammen med KS og de ansattes organisasjoner lagt til rette for et forpliktende samarbeid om kvalitetsutvikling og reduksjon av sykefraværet innen omsorg og oppvekst. Involvering av ansatte, særlig i første linje, folkevalgte og tillitsvalgte skal bidra til gode prosesser og kvalitet i arbeidet.

Gjennom samarbeid mellom de folkevalgte, lederne og de ansatte/tillitsvalgte skal den enkelte kommune arbeide med å utvikle og forbedre tjenesteytingen. Det er et mål at halvparten av landets kommuner skal delta i programmet i løpet av programperioden.

Hovedfokus i arbeidet bygger på en tilnærming til kvalitet som setter den direkte kontakten, dialogen og samhandlingen mellom ansatt og innbygger i sentrum. God tjenestekvalitet realiseres i overleveringsøyeblikket, men avhenger samtidig av virksomhetens organisering og rutiner. Dette er den såkalte systemdimensjonen, altså egenskaper ved systemet som er nødvendige forutsetninger for god kvalitet. Andre viktige forutsetninger er de ansattes kompetanse og erfaring, medarbeiderdimensjonen. Kvalitetskommuneprogrammet legger hovedvekten på det som foregår i selve overleveringsøyeblikket, hvor kommunikasjon, medmenneskelighet og medvirkning er viktige verdier for god kvalitet, atferdsdimensjonen. Det andre hovedområdet i programmet dreier seg om å redusere sykefraværet i deltakerkommunene. Et stabilt lavt sykefravær er i mange tilfeller en forutsetning for god kvalitet i tjenesten, fordi tilstedeværelse sikrer stabilitet, gjenkjennelse og gjensidighet. Programmet skal bidra til at partene samarbeider målrettet og langsiktig for å redusere sykefraværet både på kort og lang sikt.

Departementets resultatansvar for programmet er særlig knyttet til prosjektgjennomføring, styringsorganer (politisk kontaktmøte og administrativ styringsgruppe), metodeutvikling, rapportering og evaluering samt formidling. Prosjektsekretariatet vil gjennom nettverk, veiledning og dialog stimulere det lokale arbeidet og bidra til erfaringsutveksling.

Arbeidsmål 2.2 Iverksette tiltak med sikte på å sikre høy etisk standard og et godt omdømme for kommunesektoren

Departementet tar høsten 2008 sikte på å legge frem en odelstingsproposisjon med forslag til endringer i regelverket knyttet til rolleklarhet og åpenhet i kommunene. Departementet vil også vurdere iverksetting av andre tiltak foreslått av en arbeidsgruppe som kan bidra til å høyne den etiske standarden og holde fokus på etiske problemstillinger i kommunesektoren.

Arbeidsmål 2.3 Bidra til å befeste og styrke lokaldemokratiet

Departementet vil følge opp forslagene i St.meld. nr. 33 (2007-2008) Eit sterkt lokaldemokrati i tråd med Stortingets behandling av meldingen. Tiltakene skal stimulere til et mer levende lokaldemokrati, bidra til å øke valgdeltakelsen og skape grunnlag for økt folkelig engasjement i lokalpolitikken. Blant forslagene er forsøk med stemmerett for 16-åringer ved lokalvalget i 2011, endringer i åpningstider til valglokalene, enda bedre mulighet til å avgi forhåndsstemme, presiseringer i regelverk knyttet til forholdet mellom politikere og administrasjon, og lovfesting av kommunenes adgang til å avholde folkeavstemninger.

Arbeidsmål 2.4 Bidra til å øke kvinneandelen i lokalpolitikken bl.a. gjennom prosjektet Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken

Gjennom prosjektet Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken vil departementet bidra til å sette fokus på rekruttering av kvinner til kommunestyret og vervet som ordfører. Som del av prosjektet vil det også bli vurdert hvilke tiltak som er nødvendige for å få kvinner til å fortsette i politikken.

Arbeidsmål 2.5 Bidra til god finansforvaltning i kommunesektoren

Departementet sendte 1. september 2008 ny forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning på høring med høringsfrist 1. desember 2008. De foreslåtte reglene legger opp til en noe strammere praksis enn det som er gjeldende praksis. Kommunenes og fylkeskommunenes forvaltning må samsvare med egen kunnskap om finans, og kravene til rapportering til kommunestyret og fylkestinget er betydelig styrket. Endringene i forslaget til ny forskrift vil bidra til å tydeliggjøre reglene som ligger i dagens regelverk. Ansvarsdelingen mellom kommunestyret/fylkestinget og administrasjonen, behovet for risikovurdering og risikohåndtering og behovet for rapportering til kommunestyret er særlig presisert. Det tas sikte på at forskriften kan tre i kraft tidlig i 2009.

Hovedmål 3 Statlig rammestyring som gir rom for lokalpolitisk skjønn

Rapportering

Gjennomgang av lovhjemlene for statlig tilsyn med kommunene

Nye regler i kommuneloven om statlig tilsyn med kommunesektoren ble satt i verk 1. mars 2007. Arbeidet med en samlet gjennomgang av særlovshjemlene ble igangsatt høsten 2007.

Samordning av statlige tiltak som berører kommunesektoren

Kommunal- og regionaldepartementet har en løpende oppgave i å se til at statens politikk overfor kommunene er samordnet og i tråd med overordnede prinsipper for statens styring. Departementet utarbeidet i 2007 veilederen «Statlig styring av kommunesektoren – en veileder for arbeidet med tiltak og reformer som berører kommuner og fylkeskommuner». Veilederen skal være til hjelp for departementer, direktorater og statlige etater som forbereder tiltak og reformer som berører kommunesektoren. Departementet arbeider i tillegg med å tilrettelegge for et best mulig beslutningsgrunnlag og implementering av saker av betydning for kommunesektoren, gjennom koordineringsansvaret for dialogen mellom regjeringen og kommunesektoren ved KS i konsultasjonsordningen.

Opptrappingsplanen for oppretting av ubalansen i kommuneøkonomien

I kommuneproposisjonen for 2007 (framlagt våren 2006) la regjeringen fram en opptrappingsplan for oppretting av ubalansen i kommuneøkonomien. Realveksten i kommunesektorens inntekter fra 2005 til 2008 er nå anslått til 20,4 mrd. 2008-kr. Kommunesektoren har oppnådd bedre økonomisk balanse de senere år. Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi legger til grunn at netto driftsresultat er den beste tilgjengelige indikatoren på økonomisk balanse i kommunesektoren. Utvalget har anbefalt at netto driftsresultat over tid bør ligge på om lag 3 pst. av driftsinntektene for kommunesektoren totalt. I 2005 var kommunesektorens netto driftsresultat 3,6 pst. av driftsinntektene. I 2006 og 2007 ble netto driftsresultat hhv. 5,5 pst. og 2,5 pst. Dersom en holder de såkalte Terra-kommunene utenom, var driftsresultatet for den øvrige delen av kommunesektoren 2,9 pst. i 2007. Antall kommuner registrert i ROBEK (register om betinget godkjenning og kontroll) var 41 pr. 3. september 2008. Dette er det laveste tallet siden registeret ble opprettet i 2001.

Kommunesektoren har styrket tjenestetilbudet betydelig i 2006 og 2007. For nærmere omtale av utviklingen i kommuneøkonomien og kommunal tjenesteyting vises det til kommuneproposisjonen for 2009 (St.prp. nr. 57 (2007-2008)).

Momskompensasjonsordningen - regnskapsføring

Kommunal- og regionaldepartementet sendte i desember 2007 på høring et forslag om at merverdiavgiftskompensasjonsinntekter fra investeringer ikke lenger skal føres i driftsregnskapet, slik som i dag, men i investeringsregnskapet. Dette var begrunnet ut fra både regnskapsfaglige vurderinger og ut fra et ønske om å motvirke enkelte negative insentiver ved gjeldende regnskapsføring. På kort og mellomlang sikt vil driftsrammene strammes inn ved at kommunene ikke lenger kan bruke disse inntektene i driften, men i stedet pålegges å bruke dem til å finansiere nye investeringer. På lengre sikt vil større egenfinansiering ved nye investeringer gi tilsvarende besparelser i driften i form av lavere renter og avdrag. For å motvirke innstrammingen på kort sikt og gi kommunesektoren anledning til å foreta tilpasningene gradvis, er budsjett- og regnskapsforskriftene endret med virkning fra budsjett- og regnskapsåret 2010. Endringen innebærer at kompensasjonsinntekter fra investeringer gjennom overgangsperioden skal regnskapsføres som i dag, men at kommunene og fylkeskommunene plikter å overføre en stadig større andel av den årlige merverdiavgiftskompensasjonen som kan henføres til investeringer, fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. For budsjett- og regnskapsåret 2010 skal minst 20 pst. av merverdiavgiftskompensasjonen overføres til investeringsregnskapet, for 2011 minst 40 pst., for 2012 minst 60 pst. og for 2013 minst 80 pst. Fra budsjett- og regnskapsåret 2014 skal merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer i sin helhet tas til inntekt i investeringsregnskapet.

Arbeidsmål 3.1 Foreta en samlet gjennomgang av lovhjemlene for statlig tilsyn med kommunene

Arbeidet ble igangsatt høsten 2007 og videreført i 2008. Det tas sikte på utsendelse av et høringsnotat i 2009.

Arbeidsmål 3.2 Samordne statlige tiltak overfor kommunesektoren

Kommunal- og regionaldepartementet har et særlig ansvar for å se til at statens politikk overfor kommunene er helhetlig, samordnet og i tråd med overordnede prinsipper for statens styring av kommunesektoren. Dette innebærer nær kontakt, dialog og samarbeid med de ulike fagdepartementene for å vurdere tiltak med konsekvenser for kommunesektoren. Departementets veileder for arbeid med reformer i kommunal sektor er et viktig virkemiddel i dette arbeidet, i tillegg til deltakelse i tverrdepartementale arbeidsgrupper og dialog i tilknytning til enkeltsaker.

Arbeidsmål 3.3 Bidra til en velfungerende konsultasjonsordning

Konsultasjonsordningen med KS er en viktig arena for dialog og samhandling mellom kommunesektoren og staten om sentrale problemstillinger innen kommunal sektor. Kommunal- og regionaldepartementet har koordineringsansvaret for gjennomføring av ordningen.

Arbeidsmål 3.4 Følge opp opptrappingsplanen for oppretting av ubalansen i kommuneøkonomien

For 2009 legger regjeringen opp til en realvekst i kommunesektorens inntekter på om lag 8,4 mrd. kr. Den samlede inntektsveksten for kommunesektoren for perioden 2005 til 2009 kan etter dette anslås til 28,6 mrd. kr 2009-kr.

Det økonomiske opplegget for 2009 legger forholdene til rette for fortsatt utbygging av det kommunale tjenestetilbudet, og at kommunesektoren skal kunne opprettholde en god økonomisk balanse. Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009 er nærmere omtalt i kapittel 2.

Hovedmål 4 En rettferdig ressursfordeling

Rapportering

Inntektssystemet for kommunene

Kommunal- og regionaldepartementet nedsatte høsten 2006 et utvalg med representanter for de politiske partiene på Stortinget for å vurdere nærmere deler av inntektssystemet for kommunene. Sørheimutvalget la fram sin innstilling til nytt inntektssystem for kommunene i oktober 2007.

Blant annet med utgangspunkt i rapporten til Sørheimutvalget la departementet fram forslag til nytt inntektssystem for kommunene i kommuneproposisjonen for 2009. Endringene er nærmere omtalt under budsjettforslaget for programkategori 13.70.

Ressurskrevende tjenester

Ansvaret for toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester ble overført fra Helse- og omsorgsdepartementet til Kommunal- og regionaldepartementet fra 2008. Ordningen forvaltes av Helsedirektoratet. Fra 2008 er ordningen forenklet, gjort mer forutsigbar og styrket økonomisk. Statens andel av utgiftene til dette formålet økte fra 2 mrd. kr i 2007 til i underkant av 3 mrd. kr i 2008. Dette gir kommunene en bedre mulighet for å tilrettelegge for et godt tilbud til mottakere som er avhengig at et ressurskrevende tjenestetilbud. Det vises til nærmere omtale under kap. 575, post 60.

Arbeidsmål 4.1 Legge fram forslag til nytt inntektssystem for fylkeskommunene

Regjeringen vil legge fram forslag til nytt inntektssystem for fylkeskommunene i kommuneproposisjonen for 2010 som legges fram våren 2009.

Hovedmål 5 En rettferdig valgordning og rasjonell gjennomføring av valg

Rapportering

Forsøk med elektronisk stemmegivning

Stortinget bevilget høsten 2007 midler til igangsetting av et arbeid med sikte på forsøk med elektronisk stemmegivning i noen kommuner ved lokalvalget i 2011. Departementet har startet arbeidet med planleggingen av prosjektet og har ansatt en egen prosjektleder til å lede arbeidet.

Arbeidsmål 5.1 Legge til rette for elektronisk stemmegivning med sikte på å gjennomføre forsøk i utvalgte kommuner ved eventuelle lokale folkeavstemninger og ved lokalvalget i 2011

Prosjektet er under etablering høsten 2008. Departementet vil gi en redegjørelse for prosjektstatus i kommuneproposisjonen for 2010.

Budsjettforslaget på programkategori 13.70 Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

Utgifter under programkategori 13.70 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.70 fordelt på kapitler

Inntektssystemet for kommunesektoren

Kommunesektorens frie inntekter anslås til 206 mrd. kr i 2009. De frie inntektene er inntekter som kommuner og fylkeskommuner kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. De frie inntektene består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør til sammen knapt 70 pst. av kommunesektorens samlede inntekter. Av de frie inntektene er om lag 2/3 skatteinntekter og om lag 1/3 rammetilskudd. Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene til kommunene og til fylkeskommunene.

Det overordnede formålet med inntektssystemet er å sikre utjevning av de økonomiske forutsetningene for et likeverdig kommunalt og fylkeskommunalt tjenestetilbud over hele landet. Gjennom inntektsutjevningen i inntektssystemet utjevnes delvis forskjeller i skatteinntekter, og gjennom utgiftsutjevningen for kommuner og fylkeskommuner gis det full kompensasjon for ufrivillige kostnadsforhold i tjenesteytingen.

Utgiftsutjevningen blir beregnet på grunnlag av kostnadsnøkler for henholdsvis kommunene og fylkeskommunene. Gjennom utgiftsutjevningen kompenseres kommunene og fylkeskommunene for ufrivillige kostnadsforhold som har dokumentert innvirkning på utgiftene til kommunene og fylkeskommunene. Med ufrivillige forhold menes det forhold som den enkelte kommune eller fylkeskommune ikke kan påvirke, som f.eks. alderssammensetningen i befolkningen. Utgiftsutjevningen omfatter helse- og sosialsektoren, grunnskolesektoren, administrasjon, miljø- og landbrukssektoren for kommunene, og videregående opplæring, samferdselssektoren og tannhelsetjenesten for fylkeskommunene. En felles kostnadsnøkkel for kommunene og en felles kostnadsnøkkel for fylkeskommunene er bygd opp ved å vekte sammen kostnadsnøklene på de ulike tjenesteytende sektorene.

Nytt inntektssystem for kommunene

Regjeringen fremmet i kommuneproposisjonen 2009 forslag til endringer i inntektssystemet for kommunene. Målsettingen med endringene er å få en jevnere fordeling og større forutsigbarhet når det gjelder kommunenes inntekter. Elementer i det nye inntektssystemet for kommunene er redusert skatteandel, økt grad av inntektsutjevning av skatteinntekter, avvikling av den kommunale selskapsskatten, omlegging av distriktspolitiske tilskudd, et nytt inntektsgarantitilskudd, et nytt veksttilskudd og hovedstadstilskudd. Innbyggertilskuddet og utgiftsutjevningen vil bli beregnet ved hjelp av befolkningstall pr. 1. juli året før budsjettåret, og ikke 1. januar i budsjettåret som nå. For de øvrige tilskudd og beregning av inntektsutjevning endres ikke telledatoen. Endringene er nærmere beskrevet under de enkelte postene.

Nye kostnadsnøkler for kommunene vil bli lagt fram i kommuneproposisjonen 2011. Da vil hovedtyngden av tilskudd til barnehager bli innlemmet i inntektssystemet, og en samlet kostnadsnøkkel, inklusiv en delkostnadsnøkkel for barnehager, kan presenteres.

I Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2008-2009) fra Kommunal- og regionaldepartementet (Grønt hefte) blir rammetilskuddet til hver enkelt kommune og fylkeskommune presentert. For fylkeskommunene er det ingen endring i telledato. Siden befolkningstall pr. 1. januar 2009 ikke foreligger til St.prp. nr. 1, vil tallene for fylkeskommunene være foreløpige, med befolkningstall pr. 1. januar 2008.

Rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner blir utbetalt gjennom ti årlige terminbeløp. Det inntektsutjevnende tilskuddet fordeles over syv av de ti terminbeløpene.

Et nytt inntektssystem for fylkeskommunene vil bli presentert i kommuneproposisjonen 2010. Regjeringen legger opp til at endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene sees i sammenheng med forvaltningsreformen.

Om de enkelte tilskuddene som blir fordelt gjennom inntektssystemet

Det samlede rammetilskuddet til kommunene for 2009 blir bevilget over sju ulike poster på kap. 571 i statsbudsjettet:

• post 60 Innbyggertilskudd

• post 61 Distriktstilskudd Sør-Norge

• post 62 Nord-Norge- og Namdalstilskudd

• post 63 Småkommunetilskudd

• post 64 Skjønnstilskudd

• post 65 Hovedstadstilskudd

• post 66 Veksttilskudd

Det samlede rammetilskuddet til fylkeskommunene for 2009 blir bevilget over fire ulike poster på kap. 572 i statsbudsjettet:

• post 60 Innbyggertilskudd

• post 62 Nord-Norge-tilskudd

• post 64 Skjønnstilskudd

• post 65 Tilskudd til barnevern / hovedstadstilskudd

Programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg

Innledning

Regjeringen ønsker at alle skal kunne bo trygt og godt. En god bolig er en betingelse for et godt og meningsfylt liv, og det er derfor viktig at alle har en bolig som tilfredsstiller deres behov. Regjeringen ønsker at flest mulig av de som ønsker det skal kunne etablere seg i egen eid bolig.

Regjeringen vil tilrettelegge for et velfungerende boligmarked gjennom bl.a. god informasjon om og balansert lovregulering av boligsektoren i tillegg til god finansiering av boliger i hele landet. Byggeprosessen skal være brukervennlig, effektiv og sikker, og redusere omfanget av byggefeil. Regjeringen ønsker at det bygde miljøet utformes med tanke på en bærekraftig utvikling der hensynet til klimautfordringene og miljøkvaliteter ivaretas. Videre legger regjeringen vekt på universell utforming slik at de aller fleste skal kunne bruke bygde omgivelser uten spesiell tilrettelegging eller spesialløsninger. Regjeringen ønsker å bidra til attraktive bygde omgivelser gjennom stedsutvikling og god byggeskikk.

Regjeringen prioriterer innsatsen på det boligsosiale området. Personer som har behov for bistand til å skaffe seg en bolig og bli boende i den, skal få den hjelpen de trenger. Arbeidet med å forebygge og bekjempe bostedsløshet har høyest prioritet innenfor denne innsatsen.

Ansvar og arbeidsoppgaver

Kommunal- og regionaldepartementet har ansvaret for regjeringens bolig- og bygningspolitikk. De bolig- og bygningspolitiske målene skal nås ved hjelp av økonomiske og juridiske virkemidler, og gjennom kompetanseoppbygging, veiledning og informasjon. Departementet har tre tilknyttede virksomheter som bidrar i realiseringen av den statlige bolig- og bygningspolitikken: Husbanken, Statens bygningstekniske etat og Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus. I tillegg blir Byggekostnadsprogrammet finansiert og fulgt opp av departementet.

En god og stabil bolig er viktig for måloppnåelse på andre politikkområder som helse- og sosialpolitikk, rusomsorg, kriminalitetsforebygging, integrering, mv. Også innenfor miljøpolitikken er arbeid i bolig- og byggsektoren av stor betydning for å nå målet om en mer bærekraftig utvikling.

Husbanken er viktig for gjennomføringen av den statlige boligpolitikken med bl.a. store økonomiske virkemidler. I tillegg har Husbanken fått et økende ansvar som kompetansesenter for kommunene og andre aktører som boligbyggelag, private utbyggere, frivillige organisasjoner og brukerorganisasjoner.

Husbanken forvalter virkemidler innenfor andre politikkområder. Dette gjelder ordningene med rentekompensasjon for investeringer i skole- og svømmeanlegg (Kunnskapsdepartementet) og kirkebygg (Kultur- og kirkedepartementet), lån til barnehager (Kunnskapsdepartementet), tilskudd til studentboliger (Kunnskapsdepartementet) og tilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger (Helse- og omsorgsdepartementet).

Statens bygningstekniske etat er rådgivende organ for Kommunal- og regionaldepartementet, bindeledd mellom departementet og den utførende byggevirksomheten, og er delegert myndighet som sentral bygningsmyndighet for bl.a. byggereglenes tekniske deler. Etaten forvalter byggereglene og utvikler grunnlag for endringer i regler, samt driver tilknyttet informasjonsarbeid. Etaten gir veiledning og informasjon om byggereglene, bl.a. i forbindelse med helse, miljø, sikkerhet og brukbarhet i nye eller rehabiliterte byggverk. Etaten har et utstrakt samarbeid og nær kontakt med andre offentlige etater, byggenæringen og kommunene. Statens bygningstekniske etat driver den sentrale godkjenningsordningen for foretak som skal ha ansvarsrett i byggesaker, samt ByggSøk, som er et offentlig system for elektronisk kommunikasjon i plan- og byggesaker. Etaten deltar også i internasjonalt samarbeid om byggeregler og standardisering.

Husleietvistutvalget er et tvisteløsningsorgan som kan avgjøre alle typer tvister om leie av bolig i Oslo og Akershus. Dette er en prøveordning som varer ut 2008. Det foreslås å gjøre Husleietvistutvalget permanent fra 2009, og at det i 2009 planlegges utvidelse av det geografiske virkeområdet, i første omgang til Bergen og Trondheim.

Byggekostnadsprogrammet er resultatet av et samarbeid inngått mellom Kommunal- og regionaldepartementet og Rådet for bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen (BAE-rådet). Programmet ble etablert i 2005 og varer til og med 2009. Målet er bl.a. å redusere veksten i byggekostnadene og øke produktiviteten i byggenæringen, samt å redusere omfanget av byggefeil.

Utfordringer

Økt innsats mot bostedsløshet

Den målrettede innsatsen for å forebygge og bekjempe bostedsløshet har ført til mange gode og langsiktige boligløsninger for personer som har vært bostedsløse. Det brede engasjementet i mange kommuner, en rekke offentlige virksomheter, i frivillig sektor og brukerorganisasjonene, har gitt resultater. For å forebygge og bekjempe bostedsløshet kreves det gode og effektive økonomiske ordninger, boligsosial kompetanse og utstrakt samarbeid på tvers av forvaltningsnivå og sektorer.

En sentral utfordring framover vil være å legge til rette for økt aktivitet i ulike sektorer som sosial, helse, justis og barn og unge slik at man i større grad klarer å forebygge bostedsløshet. Gjennom samarbeid med andre skal Husbanken bedre kommunenes forutsetninger slik at de kan bistå personer som trenger hjelp til å skaffe bolig og gi nødvendige tjenester knyttet til boligbehov. Dette er Husbankens viktigste oppgave i 2009.

En forbedret bostøtte

Utviklingen i boligmarkedet har de siste årene vært preget av stigende rente og høy prisvekst. Unge boligetablerende og andre med svak økonomi kan i en slik situasjon få problemer med å betjene boutgiftene.

Bostøtten er et effektivt og målrettet virkemiddel for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet fordi den kommer de med laveste inntekter og relativt høye boutgifter til gode.

I nåværende regjeringsperiode har det blitt gjennomført flere forbedringer i ordningen. Blant annet er det innført månedlige vedtak i bostøtte f.o.m. 1. september 2007, noe som medfører at nye mottakere må vente en langt kortere periode før første bostøtteutbetaling.

Regjeringen foreslår en omfattende omlegging av bostøtten. Regelverket endres slik at person- og finansieringskrav oppheves og boligkravene moderniseres. Videre foreslås det at inntektsgrensene heves, slik at spesielt barnefamilier kommer bedre ut enn det som er tilfelle med dagens regelverk. Etter forslaget vil omleggingen åpne for anslagsvis 40-50 000 nye mottakere av bostøtte, utover de om lag 100 000 som allerede får bostøtte gjennom dagens regelverk.

Bevilgningsøkningen som følger av forslaget er på om lag 300 mill. kr i 2009. Det tas sikte på iverksettelse 1. juli 2009. Styrkingen av bostøtten innebærer innsparinger for kommunene, særlig i forhold til sosialhjelp og kommunal bostøtte. Det er lagt til grunn at innsparingene for kommunene vil utgjøre 30 pst. av kostnaden. På denne bakgrunn reduseres rammetilskuddet til kommunene med 91 mill. kr i 2009.

På grunn av at det skal gjennomføres omfattende endringer i regelverket, finner regjeringen det hensiktsmessig å legge fram en egen stortingsproposisjon der forslaget blir konkretisert og nye regler presentert. Proposisjonen vil bli fremmet denne høstsesjonen slik at den kan behandles sammen med budsjettforslaget.

Se omtale under hovedmål 2, arbeidsmål 2.3 om økt boligsosial aktivitet i kommunene.

Økt botrygghet for vanskeligstilte husstander

Regjeringen vil at flest mulig av de som ønsker det skal kunne etablere seg i egen eid bolig. Bostøtte, boligtilskudd til etablering og startlån er økonomiske virkemidler som skal støtte opp om denne målsetningen. Husbanken skal i 2009 ha økt fokus på å heve kommunenes boligsosiale kompetanse. I tillegg foreslår regjeringen at Husbanken fra og med 2009 kan tilby 20-års fastrente slik at husstander med lave inntekter kan sikres en stor grad av forutsigbarhet for nedbetaling av lån.

For enkelte husstander vil leie av bolig i kortere eller lengre periode være det beste alternativet. I 2009 skal Husbanken øke antall tilsagn om tilskudd til utleieboliger betraktelig og det tas sikte på 1500 nye utleieboliger. Ved tildeling av tilskudd skal kommunene vise hvordan tiltaket bidrar til en mer hensiktsmessig boligmasse som kommer vanskeligstilte på boligmarkedet til gode. Departementet vil vurdere hvorvidt det skal settes krav til kommunene om nettotilvekst av boliger ved tildeling av boligtilskudd til utleieboliger. På nasjonalt nivå fastsettes et resultatmål om økt antall kommunalt disponerte utleieboliger.

Færre byggefeil og økt seriøsitet i byggenæringen

Byggefeil skaper mange problemer for de som rammes og koster samfunnet flere milliarder kroner årlig. Det er igangsatt en rekke tiltak som bidrar til å redusere problemene, både i byggenæringen og hos sentrale myndigheter, deriblant det femårige Byggekostnadsprogrammet i samarbeid med næringen. Regjeringen har i Ot.prp. nr. 45 (2007-2008) lagt fram forslag til ny byggesaksdel i plan- og bygningsloven. I lovforslaget legges det bl.a. opp til styrket kontroll og tilsyn for kommunene, skjerpede krav til godkjenning av foretak og økt tilsyn med foretakene av Statens bygningstekniske etat. I nært samarbeid med Statens bygningstekniske etat arbeides det nå med utkast til nye forskrifter til loven, med sikte på at ny plan- og bygningslovgivning skal kunne tre i kraft i 2009. Kommunal- og regionalministeren leder et interdepartementalt forum som skal styrke huskjøperes og husbyggeres posisjon i møte med den useriøse delen av byggenæringen.

Klimautfordringen i bolig- og byggsektoren

Regjeringen vil redusere energibruken til oppvarming og legge om til bruk av mer fornybar energi. Som ledd i oppfølging av Klimaforliket, legger regjeringen fram forslag til nye energikrav i byggeforskriften i 2009. I løpet av 2008 har få prosjekter blitt bygd etter de nye energikravene. Derfor er det viktig å øke kunnskapen om lavenergibygg i bygge- og eiendomsnæringen, i kommunene og å stimulere etterspørselen etter lavenergiboliger og -bygg i markedet. Departementet og tilknyttede virksomheter vil samarbeide tett med Miljøverndepartementet, Olje- og energidepartementet og Enova om disse utfordringene i 2009.

Flere boliger og bygg med universell utforming

Bolig- og bygningsmassen skal bli mer tilgjengelig og universelt utformet. Universell utforming av boliger og boområder skal gis høy prioritet. Regjeringen foreslår i ny plan- og bygningslov krav til universell utforming av nye bygninger, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten. Reglene om tilgjengelighet for nye boliger i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven skal skjerpes. I Ot.prp. nr. 45 (2007–2008) foreslår regjeringen å innføre en bestemmelse som gir hjemmel til å innføre forskrifter om at bestemte bygningstyper skal oppgraderes til å være universelt utformet innen bestemte frister.

Mål og rapportering

Tabell 3.21 viser hovedmål og arbeidsmål for programområde 13.80. Hovedmål 2 med tilhørende arbeidsmål er endret. Rapportering på arbeidsmålene under hovedmål 2 i St.prp. nr. 1 (2007-2008) er gjort under det samme hovedmålet.

Regjeringens overordnede mål er at alle skal bo trygt og godt, og at flest mulig av de som ønsker det skal kunne eie sin egen bolig.

Hovedmål 1 Et velfungerende boligmarked

En grunnleggende strategi for å nå regjeringens mål om at alle skal kunne bo trygt og godt, er å legge til rette for at boligmarkedet fungerer best mulig. Et velfungerende marked skal ideelt sett danne rammen for at det bygges et tilstrekkelig antall gode boliger med bærekraftig kvalitet til en rimeligst mulig pris.

Statens viktigste virkemidler for å tilrettelegge for et velfungerende boligmarked og effektive byggeprosesser, er lover og regler, organisering, kunnskap og kommunikasjon, og tilgang til bolig- og byggefinansiering.

Tiltak under dette hovedmålet finansieres i hovedsak over følgende budsjettposter:

• kap. 581, post 21 Kunnskapsutvikling og -formidling, forvaltes av departementet

• kap. 581, post 78 Kompetansetilskudd, forvaltes av Husbanken

• kap. 2412, post 90 Lån til Husbanken, forvaltes av Husbanken

Omtale av boligmarkedet

I januar 2008 var det ifølge Statistisk Sentralbyrå registrert over 3,8 millioner bygninger i Norge. Av dette er vel 38 pst. boligbygninger. Den årlige tilveksten av nye bygg utgjør rundt 2 pst. av den samlede bygningsmassen.

Både byggekostnader og boligpriser har steget betraktelig i 2006 og 2007. Samtidig er renten på boliglån økt. Veksten i boligprisene har flatet ut den siste tiden. SSBs boligprisindeks fra 2. kvartal 2008 viser at totalt sett økte boligprisene i gjennomsnitt med 0,6 pst. fra 2007 til 2008. I Oslo og Bærum falt boligprisene med 3,8 pst. i denne perioden, og i Bergen, Trondheim og Stavanger var nedgangen i gjennomsnitt 1,2 pst. I samme periode økte boligprisene i Akershus og resten av landet med henholdsvis 3,1 og 2,4 pst. Prisutviklingen i storbyene påvirkes av at prisene på blokkleiligheter har sunket. Prisene på borettslagsboliger sank i gjennomsnitt med 2,4 pst., mens selveierboliger hadde en svak økning.

I Norge velger husholdningene i stor grad flytende rente på sine boliglån. Siden utgangen av 2. kvartal 2005 og fram til utgangen av 2007 har styringsrenten til Norges Bank økt med 3,5 prosentpoeng. Den gjennomsnittlige utlånsrenten i privatbankene økte med om lag 3,75 prosentpoeng i samme periode.

Økningen i byggekostnadene, som i 2007 lå på vel 7 pst. var, ifølge byggekostnadsindeksen til SSB, den høyeste siden 1988. Sterk stigning i prisene på trelast høsten 2006 og i 1. halvår 2007 førte til at byggekostnadene for eneboliger steg mest (8,2 pst.). Generelt er boligproduksjon opp mot kapasitetsgrensen kostnadsdrivende. For boliger med grunnlån fra Husbanken økte byggekostnadene regnet pr. kvm bruksareal med vel 6 pst. fra 2006 til 2007. Den høye kostnadsveksten har bidratt til høy pris på nye boliger, og prisene har trolig nådd et kritisk nivå for boligkjøperne. Lavere etterspørsel kommer bl.a. til uttrykk i den siste ordrestatistikken for nye boligbygg.

Kilde: SSB byggekostnadsindeks og boligprisindeks Cicero Consulting AS

Den årlige igangsettingen av nye boliger har de fire siste årene vært meget høy. Boligproduksjonen var i 2006 på 33 300 boliger, og avtok til 32 500 enheter i 2007. Lavere boligetterspørsel har ført til at igangsettingen av nye boliger i 1. halvår i 2008 er redusert med 23 pst. sammenliknet med 1. halvår 2007. Samtidig er den gjennomsnittlige boligen nå 11 kvm større. Prognosene for boligbyggingen peker i retning av en reduksjon på 20 pst., dvs. en nedgang fra 32 500 i 2007 til 26 000 boliger i 2008. På bakgrunn av den høye aktiviteten de siste årene er det naturlig at byggevolumet flater noe ut.

Husbanken godkjente i 2007 grunnlån til om lag 4200 nye boliger, og det var det første året Husbanken og kommunene ga flere startlån (i alt rundt 6000) enn grunnlån til oppføring. Dette kan trolig delvis forklares med at Husbanken har vært aktiv overfor kommunene mht. informasjon og markedsføring av startlånet. Selv om internasjonal uro på finans- og boligmarkedene foreløpig i liten grad har hatt effekt på det norske boligmarkedet, er det en fare for at lån til vanskeligstilte kan bli mer risikofylte ved en evt. nedgang i boligprisene.

Arbeidsmål 1.1 God informasjon om og balansert lovregulering av boligsektoren

Rapport og status

Kommunal- og regionaldepartementet, Husbanken, Statens bygningstekniske etat og Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus har internettsider som gjør det enkelt for samarbeidspartnere og andre interesserte å finne relevant informasjon om bolig- og bygningspolitiske spørsmål, se www.regjeringen.no, www.husbanken.no, www.be.no og www.htu.no. Det er også utarbeidet informasjonsbrosjyrer om husleieloven for å øke kunnskapen om leieforhold blant både leiere og utleiere.

BOKART er et elektronisk system for kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet og kan gi kommunene en forenklet rapportering til KOSTRA. Ved utgangen av 1. halvår 2008 hadde 97 kommuner tatt i bruk BOKART, eller om lag 25 pst. av alle landets kommuner. Dette er en økning på 12 kommuner siden utgangen av 2007.

Det er gitt støtte til utvikling av en elektronisk prosjektdatabase hos Norske Arkitekters landsforbund, EcoBox. Alle typer byggeprosjekter og en del byutviklingsprosjekter er representert. I 2007 lanserte Husbanken en ny elektronisk database for gode, husbankfinansierte boligprosjekter. Målet med databasen er å sikre enkel tilgang til gode prosjekteksempler innenfor universell utforming, miljøvennlig byggevirksomhet, god byggeskikk og bokvalitet.

Byggekostnadsprogrammet er inne i det nest siste året i programperioden. Innenfor programmet er om lag 40 prosjekter igangsatt, og mer enn 150 ulike virksomheter deltar i prosjektene. Det hittil største ferdigstilte prosjektet er boligportalen, Forbrukerrådets nye nettsted for dem som skal anskaffe ny bolig. Se www.forbrukerradet.no under bolig.

Husbanken og Statistisk sentralbyrå inngikk i april 2008 en samarbeidsavtale om boligstatistikk. Målet er å utvikle gode resultatindikatorer på boligområdet og skaffe mer samlet statistikk for hele boligmassen og boligmarkedet.

Regjeringen la våren 2008 fram Ot.prp. nr. 74 (2007-2008) Om lov om endring i husleieloven. De viktigste forslagene til endringer er:

• Utleieren må skriftlig opplyse leieren om at en tidsbestemt leieavtale ikke kan sies opp i leieperioden.

• Utleieren må etter opphør av leieforholdet varsle leieren for å få utbetalt skyldig husleie fra depositumskontoen. Depositumskontoen skal være en særskilt konto i leierens navn.

• Det innføres én særbestemmelse om utleie av boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet som åpner for at det i visse tilfeller kan inngås leieavtaler av kortere varighet enn det som følger av husleielovens ordinære regler.

Det har vært en del oppmerksomhet rundt boligprosjekter med lave innskudd og høy fellesgjeld i borettslag. Det har videre blitt rettet kritikk mot at kjøpere av slike boliger bl.a. ikke har fått tilstrekkelig informasjon om lavinnskuddsmodellen. Som følge av den stigende renten de siste årene har enkelte fått problemer med å betjene sine forpliktelser. Husbanken har vært forsiktig med å finansiere slike boliger, særlig i pressområder med høyt kostnadsnivå. En gjennomgang av alle prosjektene Husbanken har finansiert etter at borettslagsloven ble endret i 2005, i alt 19 frittstående borettslag med 466 boliger, viser at dette i hovedsak er gode og økonomisk bærekraftige prosjekter. Bare to borettslag har tatt kontakt med Husbanken på grunn av økonomiske problemer. Husbanken er i dialog med styrene i disse borettslagene for å bidra til konstruktive løsninger.

Strategier og tiltak

Det vil i 2009 bli arbeidet videre med å innhente statistikk fra SSB og andre for å få en bedre oversikt over situasjonen på boligmarkedet og over resultatene av Husbankens virksomhet.

Regjeringen vil redusere muligheten for spekulasjon i lavinnskuddsboliger. Det vil bli lagt fram lovforslag som sikrer kjøpere av nye og brukte borettslagsboliger informasjon om bl.a. totalpris og forventet kostnadsutvikling. Regjeringen vil videre komme med forslag til ytterligere tiltak, bl.a. vurderes fastsettelse av maksimalgrense for størrelsen på fellesgjelden, krav om egenfinansiering, og om det skal gis klarere regler om stipulering av felleskostnader i borettslag. Det vil bli nedsatt et utvalg som skal foreslå lovfesting av minimumskrav til frivillige sikringsordninger mot tap av felleskostnader i borettslag.

Arbeidsmål 1.2 God finansiering av boliger i hele landet

Rapport og status

For fjerde år på rad har igangsettingen av nye boliger økt i et flertall av landets fylker, og den økte byggeaktiviteten var i denne fireårsperioden fordelt over hele landet. I 2007 lå Husbankens andel av den totale igangsettingen klart høyest i Aust-Agder, Nordland og Oppland. Dette er fylker med store landdistrikter. Aust-Agder er samtidig et fylke med lavere boligdekning enn landsgjennonsnittet. Ved den siste Folke- og boligtellingen (2001) hadde Aust-Agder 415 boliger pr. 1000 innbyggere, mens landsgjennomsnittet lå på 436 boliger pr. 1000 innbyggere.

Andelen husbankfinansierte boliger var lavt i de sentrale østlandsfylkene Oslo, Akershus og Buskerud. Finnmark hadde i 2007 en husbankandel om lag som landsgjennomsnittet, dvs. om lag 13 pst. Dette har sammenheng med at den sterke kostnadsveksten for nye boliger bidro til mer kjøp av brukte, rimeligere boliger i dette fylket.

Gapet mellom byggekostnader og salgsverdi i utkantområder kan være et problem i en del kommuner. En slik situasjon fører til at risikoen blir stor, særlig ved nybygging, og lokale banker kan bli restriktive med å gi lån.

Utbedring av eksisterende boliger er ofte et bedre alternativ enn nybygging. Dette kan være situasjonen i mindre kommuner der det ofte er nok boliger og prisnivået på bruktboliger er lavt. I 2007 ga Husbanken grunnlån til utbedring til over 2000 boliger fordelt på alle landets fylker. Relativt sett ble det gitt mest grunnlån til utbedring (ca. 17 pst.) i de tre nordligste fylkene.

I 1. halvår 2008 lå boligbyggingen 23 pst. under det høye nivået i 1. halvår 2007. Det er likevel økning i fem fylker. Mest markert er oppgangen i Nord-Trøndelag, et fylke som opplevde nedgang i 2007. Den samlede igangsettingen av boliger i Nordland, Troms og Finnmark utgjør imidlertid bare om lag 55 pst. av nivået i 1. halvår 2007.

Startlån er et viktig virkemiddel for boligetablering, i hovedsak ved kjøp av brukt bolig (75 pst.). Siden startlånet ble innført i 2003 har 412 av 430 kommuner tatt i bruk ordningen. Det er et mål at alle i målgruppen for ordningen skal ha mulighet til å bli vurdert for startlån. Husbanken arbeider derfor kontinuerlig for å få flere kommuner til å benytte startlån og for å stimulere til mer aktiv bruk av ordningen.

Regjeringen har i 2008 satt i gang et forsøksprosjekt med lik deling av tap på startlån mellom stat og kommune. Siktemålet er bl.a. å få flere kommuner til å benytte seg av ordningen. 15 kommuner deltar i forsøksordningen som strekker seg fra 1. oktober 2008 til 30. september 2011. Realiserte tap på startlån i denne perioden vil bli delt likt mellom kommunen og staten.

De deltagende kommune er: Gloppen, Folldal, Stor-Elvdal, Vestre Toten, Karlsøy, Hasvik, Kvalsund, Steinkjer, Lurøy, Rødøy, Hamarøy, Arendal, Vinje, Åmli og Farsund.

Strategier og tiltak

Husbanken skal ha fokus på boligmarkedet i hele landet. I fraflyttingskommuner skal Husbanken aktivt vurdere utbedring av eksisterende boligmasse som alternativ til nybygging. Utbedring av eksisterende boliger kan være både mer samfunnsøkonomisk lønnsomt og medføre mindre risiko for den enkelte.

Hovedmål 2 Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet

De fleste bor trygt og godt i Norge i dag. Imidlertid forsterker regjeringen sin boligsosiale innsats for de som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Denne innsatsen er en del av kampen mot fattigdom. Vanskeligstilte på boligmarket skal få hjelp til å sikre seg en bolig og til å bli boende i den. Flest mulig av de som ønsker det, skal kunne skaffe seg en egen eid bolig.

Tiltak under dette hovedmålet finansieres i hovedsak over følgende budsjettposter:

• kap. 580, post 70 Bostøtte, forvaltes av Husbanken

• kap. 581, post 21 Kunnskapsutvikling og -formidling, forvaltes av departementet

• kap. 581, post 75 Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger, forvaltes av Husbanken og delvis kommunene

• kap. 581, post 78 Kompetansetilskudd, forvaltes av Husbanken

• kap. 2412, post 90 Lån til Husbanken, forvaltes av Husbanken

Politikkområdet som omfattes av hovedmål 2 berører andre dokumenter som regjeringen har utarbeidet. Det vises i den forbindelse til:

• Handlingsplan mot fattigdom, jf. vedlegg til St.prp. nr. 1 (2008-2009) Arbeids- og inkluderingsdepartementet

• Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen og Mål for inkludering, jf. St.prp. nr. 1 (2008-2009) Arbeids- og inkluderingsdepartementet

• Opptrappingsplanen på rusfeltet, jf. St.prp. nr. 1 (2008-2009) Helse- og omsorgsdepartementet

• Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller, jf. St.prp. nr. 1 (2008-2009) Helse- og omsorgsdepartementet

• Handlingsplan mot tvangsekteskap, jf. St.prp. nr. 1 (2008-2009) Barne- og likestillingsdepartementet

Arbeidsmål 2.1: Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet

Regjeringen styrker innsatsen for å forebygge og bekjempe bostedsløshet. I dette arbeidet har Husbanken det nasjonale ansvaret for tilrettelegging og koordinering. I tillegg til å støtte økonomisk opp om tiltak for å nå målet, skal Husbanken bidra til kompetanseoppbygging, erfaringsutveksling og etablering av rutiner på tvers av forvaltningsnivå og sektorer.

Rapport og status

(Jf. arbeidsmål 2.1 fra St.prp. nr. 1 (2007-2008): Forebygge og bekjempe bostedsløshet)

Et sentralt virkemiddel i arbeidet med bostedsløshet er Husbankens kompetansetilskudd. I 2005 ga Husbanken kompetansetilskudd til 65 tiltak, i 2006 til 180 tiltak og i 2007 til 195 tiltak til dette formålet. I alt ble det gitt tilsagn for om lag 32 mill. kr i 2007. Lokale utviklingstiltak var ved utgangen av 2007 etablert i 96 av landets kommuner.

Nesten alle landets kommuner har deltatt i Husbankens og fylkesmennenes erfaringskonferanser de siste årene. Det er etablert 18 kommunenettverk der 135 kommuner og 14 bydeler i Oslo deltar. Utveksling av arbeidsmetoder, utvikling av modeller for arbeidet og utvikling av boligløsninger står sentralt i nettverkene.

En viktig suksessfaktor for å forebygge og bekjempe bostedsløshet er at samarbeidet mellom ulike forvaltningsnivåer og sektorer fungerer godt. Undersøkelser har vist at mange er uten bolig ved løslatelse fra fengsel eller ved utskrivelse fra institusjon. De siste års innsats har derfor hatt fokus på disse overgangene. Ved utgangen av 2007 var det inngått 44 samarbeidsavtaler mellom region/fengsel og de enkelte kommunene om bosetting ved løslatelse fra fengsel.

Husbanken har årlig siden 2005 arrangert statens tiltakspris for bostedsløse. I 2007 var prisvinneren TOG (Tiltak overfor gjengangere) i Oslo fengsel. Prosjektet har fått støtte fra kompetansetilskuddet for å etablere nye metoder for å gi innsatte et godt botilbud når de løslates.

Husbanken har de siste årene lagt vekt på samarbeid med frivillige organisasjoner. I 2008 har Husbanken bl.a. inngått en samarbeidsavtale med Kirkens Bymisjon i Oslo, der avtalen de neste fem årene omfatter en rekke utviklingsprosjekter for personer med store utfordringer på boligmarkedet.

Arbeids- og velferdsdirektoratet forvalter et tilskudd til oppfølgingstjenester i bolig (kap. 621, post 63). Formålet med tilskuddsordningen er å styrke og utvikle de ordinære tjenestene i kommunene slik at de bedre kan ivareta rusmiddelmisbrukere og andre vanskeligstiltes behov for oppfølging i bolig.

I 2007 mottok totalt 95 kommuner/bydeler med til sammen 111 tiltak oppfølgingstilskudd, det samme antall kommuner som i 2006. Anslagsvis 2500 personer mottok bistand. Tiltakene mottar midler i en treårsperiode. Et flertall av de som mottar oppfølgingstjenester har rusproblemer i kombinasjon med psykiske lidelser. For mer omtale se St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Strategier og tiltak

Regjeringen ønsker at arbeidet med å forebygge og bekjempe bostedsløshet skal intensiveres i 2009. Tiltak som bidrar til denne målsettingen skal fortsatt ha førsteprioritet innenfor samtlige av Husbankens låne- og tilskuddsordninger.

Husbanken skal sammen med relevante aktører arbeide for at:

• personer som løslates fra fengselsopphold eller utskrives fra institusjon har egnet botilbud

• ungdom i overgangen fra barnevernstiltak og andre vanskeligstilte ungdommer får hjelp til å skaffe seg boliger med et helhetlig tilbud innen skole, arbeid, fritid og nødvendig oppfølging i bolig

• bostedsløse tilbys egnede midlertidige botilbud som ses i sammenheng med mer langsiktige boligløsninger

• nødvendige akuttplasser gis en verdig utforming og kun benyttes i en kortvarig periode

• ingen skal oppholde seg mer enn tre måneder i midlertidig botilbud

Husbanken skal fortsette å støtte prosjekter som har formål om å redusere antall begjæringer om utkastelser, gjennomførte utkastelser og begrense tvangssalg.

Ny kartlegging av bostedsløse ble varslet i St.prp. nr. 1 (2007-2008). Kartleggingen er utsatt ett år og vil bli gjennomført i november 2008. Kartleggingen vil gi viktig informasjon om hvilken effekt de siste års innsats har hatt. Husbanken skal i 2009 følge opp kommunene som har store utfordringer med bostedsløshet, både ved hjelp av de økonomiske virkemidlene og som en faglig veileder. Et virkemiddel i dette arbeidet er å etablere samarbeidsavtaler med utvalgte kommuner som dermed blir sikret en mer helhetlig oppfølging. Samtidig bør disse kommunene forplikte seg til å bidra med egne midler, ressurser og kompetanse slik at arbeidet med å øke antall boliger til vanskeligstilte får et langsiktig perspektiv.

Funn i evalueringen av strategien «På vei til egen bolig» viser at barnefamilier er en av flere målgrupper i kommunenes arbeid mot bostedsløshet. Evalueringen finner ikke indikasjoner på at mange barnefamilier står i fare for å bli eller er bostedsløse. Barn er imidlertid en sårbar gruppe. Regjeringen vil i 2009 ha et særlig fokus på utsatte barnefamilier, særlig i lys av kartleggingen av bostedsløse i slutten av 2008 og i lys av et boligmarked der boutgiftsbelastningen kan være høy for lavinntektsgrupper generelt. Det vises for øvrig til omtale av ny bostøtte under arbeidsmål 2.3 Økt boligsosial aktivitet i kommunene.

For 2009 settes det følgende resultatmål for arbeidet mot bostedsløshet:

• antall midlertidige opphold for personer løslatt fra fengsel skal reduseres i forhold til 2008

• antall midlertidige opphold for personer utskrevet fra institusjon skal reduseres i forhold til 2008

• ingen midlertidige opphold skal ha en varighet utover 3 måneder

Arbeidsmål 2.2 Økt boligsosial kompetanse i kommunene

Det er kommunene som i stor grad utfører det boligsosiale arbeidet. For å imøtekomme de utfordringene som vanskeligstilte på boligmarkedet står overfor, kreves det at kommunene har innsikt i ulike og komplekse problemstillinger. Slike problemstillinger krever ofte god organisering også innad i kommunene. Husbanken skal være en viktig støttespiller for kommunene i dette arbeidet og bidra til at det boligsosiale arbeidet blir sett i sammenheng med kommunenes øvrige arbeid med kvalifisering, aktivisering og integrering. Husbanken legger til rette for kompetanseheving gjennom erfaringsutveksling, utviklingstiltak via kompetansetilskuddet og gjennom faglige konferanser for kommunene.

Strategier og tiltak

Husbanken skal utrede hvilke grupper som er utsatte på boligmarkedet. Det skal særlig sees på vanskeligstilte som ikke får økonomisk støtte til å etablere seg i egen eid bolig, og som heller ikke får tilbud om kommunal bolig eller hjelp til å leie bolig. Undersøkelsen skal ferdigstilles våren 2009.

Husbanken skal arbeide for at den boligsosiale opplæringen intensiveres i aktuelle grunnutdanninger og i flere masterutdanninger. I tillegg til å opprettholde kompetansehevende tiltak rettet mot ansatte i kommunen skal det også utvikles nye tiltak rettet mot ansatte og frivillige i de frivillige organisasjonene og brukerorganisasjoner.

Mange kommuner har ikke tilstrekkelig oversikt over hvilket omfang og behov vanskeligstilte på boligmarkedet har og dermed over hvilke tiltak som er nødvendige. Derfor skal Husbanken fortsette å prioritere arbeidet med å utvikle dataverktøy som kommunene kan bruke for å få bedre oversikt over den boligsosiale situasjonen.

Kommunene har frihet til å organisere de boligsosiale tjenestene slik de ønsker, og de har frihet til å utforme hjelpetilbudet som gis. En undersøkelse utført av Econ Pöyry (Rapport 2008-096) om kommunale utleieboliger tyder på at kommunenes organisering av det boligsosiale arbeidet har betydning for omfanget og forvaltningen av den kommunale boligmassen. Husbanken har fram til utgangen av 2007 gitt tilskudd til om lag 250 kommuner slik at de kan utvikle handlingsplaner. Husbanken skal i 2009 prioritere oppfølgingen av kommunenes arbeid med boligsosiale handlingsplaner. Særlig viktig er det at disse handlingsplaner knyttes opp til andre overordnede kommuneplaner.

Husbanken skal i sin dialog med kommunene ha fokus på hvilken faglig, økonomisk og administrativ betydning effektiv boligsosial organisering har i kommunene, særlig hva angår tverretatlig samarbeid og forankring i kommuneledelse. Kompetansetilskuddet skal benyttes strategisk og langsiktig for å heve den boligsosiale kompetansen i kommunene.

Regjeringen har fremforhandlet en ny samarbeidsavtale med KS om boligsosialt arbeid. Avtalen er et videreutviklet samarbeid fra tidligere avtale om å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Regjeringen og KS vil sammen invitere til politisk ledermøte om boligsosiale utfordringer høsten 2008, der aktuelle problemstillinger settes på dagsorden.

For 2009 settes det som resultatmål at minst 70 pst. av kompetansetilskuddet skal rettes mot prosjekter med boligsosiale formål.

Arbeidsmål 2.3 Økt boligsosial aktivitet i kommunene

I det boligsosiale arbeidet er kommunene avhengig av å kunne disponere et hensiktsmessig antall utleieboliger. Optimalt sett skal flest mulig senere kunne etablere seg i egen eid eller leid bolig, men for noen vil tilbudet om utleiebolig måtte vare over en viss tid og i enkelte tilfeller også livet ut.

Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til vanskeligstilte på boligmarkedet viser at mange kommuner disponerer for få og for lite egnede boliger, jf. Dokument nr. 3:8 (2007-2008). Videre er enkelte kommunale leiegårder, der også barnefamilier bor, preget av uroligheter og kriminalitet.

Kommunene har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av boligpolitikken, noe som også innebærer å bistå med å skaffe boliger til enkeltpersoner og husstander som ikke klarer det alene. Husbanken forvalter virkemidler som skal stimulere kommunene til å etablere flere og mer egnede utleieboliger for prioriterte grupper. Dette gjelder særlig boliger til personer uten bolig, personer som står i fare for å bli bostedsløse, flyktninger, personer med nedsatt funksjonsevne, eller personer med svak økonomi. De sentrale økonomiske virkemidlene i arbeidet med utleieboliger er bostøtte og boligtilskudd til utleieboliger.

Rapport og status

De boligsosiale virkemidlene

Den totale budsjettrammen for bostøtte i 2008 er på 2 470,4 mill. kr, etter en tilleggsbevilgning på 33 mill. kr i forbindelse med proposisjonen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer for statsbudsjettet 2008.

I henhold til St.prp. nr. 1 (2007-2008) er regelverket for bostøtten endret slik at deltakere på kvalifiseringsprogrammet er inkludert i personkretsen for ordningen, kravet om finansiering av boligen i Husbanken for privat leide boliger er avviklet for alle utenom pensjonister med inntekt høyere enn 1,3 ganger minstepensjon. Videre kan beboere i omsorgsboliger med investeringstilskudd fra Husbanken også få bostøtte.

Hver måned utbetales om lag 200 mill. kr i bostøtte til rundt 104 000 husstander. Gjennomsnittsinntekten for de som mottok bostøtte våren 2008 var kr 114 000. De har om lag kr 5 250 i månedlige boutgifter og disse fikk utbetalt i underkant av kr 2 000 pr. måned i bostøtte. I april 2008 var det 108 700 husstander som søkte om bostøtte, og omtrent 4200 av disse fikk avslag. Hovedårsaken til avslag er enten for lave boutgifter eller for høye inntekter.

I 2007 mottok 1604 husstander boligtilskudd til etablering, og det ble bevilget tilskudd til bygging av 854 utleieboliger. Dette er en nedgang fra 2006 på 9 pst. i antall etableringer i egen bolig og en økning på 16 pst. i antall utleieboliger.

Det totale beløpet for utlån av startlån fra kommunene økte fra 3,1 mrd. kr i 2006 til i underkant av 3,4 mrd. kr i 2007. Kommunene utbetalte 5955 startlån i 2007. Den typiske startlånkunden er et førstegangsetablert par uten barn som tjener noe over kr 300 000 i året og bruker lånet til å kjøpe en brukt bolig.

Startlån gis ofte som topplån i kombinasjon med grunnfinansiering i en privat bank. Rapportene fra kommunene viser at 36 pst. av startlånkundene har grunnfinansiert boligen i en privat bank, noe som er en økning fra 27 pst. i 2006. Samtidig har andelen som har fått boligtilskudd sammen med startlånet økt fra 17 til 18 pst. Av husstandene som ble tildelt startlån var 11 pst. også mottakere av statlig bostøtte, og i 5 pst. av sakene i 2007 fikk mottakeren en kombinasjon av startlån, boligtilskudd og bostøtte.

I 2008 ble det utredet hvordan de økonomiske virkemidlene virker sammen ved kjøp av egen bolig (NIBR-rapport 2008:13). Utredningen fremmer en rekke forslag til hva som kan gjøre samspillet bedre, særlig i forhold til regelverksendringer i bostøttesystemet og større fleksibilitet i startlånets lånevilkår. Det vises i denne forbindelse til regjeringens forslag om ny bostøtte, jf. senere omtale. Rapporten er tilgjengelig på www.regjeringen.no/krd.

Utviklingen av antall kommunalt disponerte boliger

Fra 2005 til 2006 var antall kommunalt disponerte utleieboliger stabilt, mens det fra 2006 til 2007 var en økning på 2,2 pst. I alt var det i 2007 om lag 96 400 kommunalt disponerte boliger. Størsteparten av den kommunalt disponerte boligmassen er eid av kommunen/stiftelser (83 pst.). En del av boligmassen er privat eid, men med kommunal disposisjonsrett (12 pst.). Sistnevnte boliger er hovedsakelig omsorgsboliger som beboerne betaler innskudd for, men som kommunen disponerer. Litt under 5 pst. av boligmassen er innleid av kommunene til utleie.

Econ Pöyry-rapport (2008-096) tyder på at det ikke er en enkelt årsak som forklarer at utviklingen i antall kommunale utleieboliger de siste årene har vært lav eller stabil. Det er heller ikke de samme årsaksforklaringer i alle kommunene. Rapporten peker imidlertid på følgende årsaker: intern organisering i kommunene, politisk prioritering i kommunene, kommuneøkonomi, de statlige låne- og tilskuddsordningene, økte kostnader knyttet til rente, bolig og bygging og økt målgruppe. Det kan også synes som det er en klar sammenheng mellom god planmessig jobbing med det boligsosiale i kommunen, og den politiske prioriteringen, f.eks. gjennom en boligsosial handlingsplan. Hele rapporten er tilgjengelig på www.regjeringen.no/krd.

Under rapporteres det på følgende arbeidsmål fra St.prp. nr. 1 (2007-2008): 2.2 Flyktninger skal kunne etablere seg i egen bolig, 2.3 Personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne skaffe seg og beholde en bolig, og 2.4 Personer med svak økonomi skal kunne etablere seg i egen bolig.

Flyktninger

Det er et mål for regjeringen at nyankomne flyktninger med oppholdstillatelse blir bosatt i en egnet bolig uten unødig ventetid i mottak. Det er videre et mål at flyktningene skal kunne disponere en trygg og egnet bolig med bokostnader de selv kan dekke. En trygg og god bosituasjon er viktig for å integreres i det norske samfunnet, og for å få raskt og fullt utbytte av kommunenes introduksjonsprogram.

Kommunene tilbyr nyankomne flyktninger som bosettes etter avtale med staten kommunale utleieboliger, eller bistår med etablering i det private boligmarkedet. 10 pst. av vedtakene og tildelingene om kommunalt disponerte utleieboliger gikk i 2007 til flyktninger.

65 pst. av husstandene med flyktninger som fikk utbetalt startlån i 2007, fikk lånet som topplån i kombinasjon med grunnfinansiering i annen bank. Dette er en høyere andel enn for andre grupper av startlånmottakere. 34 pst. av husstandene fikk boligtilskudd i kombinasjon med startlånet. Dette er også flere enn for andre grupper. 7 pst. av husstandene med flyktninger med startlån mottok også statlig bostøtte. Dette må ses i lys av at flyktninger som deltar i introduksjonsprogrammet har rett til å søke om bostøtte. Tallene for flyktninger, indikerer at kommunene i større grad enn for andre grupper bruker de økonomiske virkemidler helhetlig i arbeidet med å etablere flyktninger på det lokale boligmarkedet.

I 1. termin 2007 var det 2800 husstander som mottok bostøtte fordi en eller flere av husstandsmedlemmene deltok i introduksjonsprogrammet. Dette er om lag 700 færre mottakere enn året før. Bostøttemottakerne som deltar på introduksjonsprogram fikk i gjennomsnitt utbetalt kr 2 259 i månedlig bostøtte.

Fra og med september 2007 er det innført månedlige vedtak om bostøtte for alle nye søkere. Dermed kan kommunene raskere tilby alle nyankomne flyktninger en bolig de selv kan betale for ved hjelp av bl.a. bostøtte.

I 2008 er det satt i gang et arbeid for å etablere flere kriseboliger. Husbanken arbeider sammen med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og kommuner som har sagt seg villig til å ta på seg et ansvar i arbeidet mot tvangsekteskap, jf. handlingsplanen mot tvangsekteskap.

I løpet av de siste årene er det tatt inn antidiskrimineringsbestemmelser i boliglovene, herunder husleieloven. Departementet ønsker å overvåke om bestemmelsene overholdes. For å få mer kunnskap om behovet for ytterligere tiltak som kan sikre alle like muligheter til å etablere seg i leiemarkedet, gjennomføres det en undersøkelse om diskriminering i leiemarkedet. Undersøkelsen vil ferdigstilles i løpet av 2008. Departementet vil vurdere behovet for ytterligere tiltak på bakgrunn av rapporten.

Personer med nedsatt funksjonsevne

I løpet av livet vil mange oppleve å få midlertidige eller varige funksjonsnedsettelser. Andelen eldre med nedsatt funksjonsevne vil også øke i årene framover. Flest mulig bør derfor gis muligheten til å skaffe seg en tilrettelagt bolig eller tilpasse sin egen bolig når nedsatt funksjonsevne krever det. Tradisjonelle boliger er i liten grad universelt utformet eller tilpasset disse boligbehovene.

Av de med nedsatt funksjonsevne som fikk startlån, var det kun 14 pst. som fikk lånet i kombinasjon med lån i privat bank. 35 pst. av husstandene fikk boligtilskudd i kombinasjon med startlånet. Dette indikerer at kommunene i stor grad bruker boligtilskuddet aktivt i kombinasjon med startlån for etablering av gruppen. 24 pst. av startlånkundene i denne gruppen mottar også bostøtte, noe som er en vesentlig høyere andel enn for andre grupper av vanskeligstilte på boligmarkedet.

Tilskudd til tilpasning av bolig kan gis til å dekke kostnader ved tilrettelegging av eksisterende bolig. De fleste tilskuddene (97 pst.) ble gitt til utbedring av eksisterende bolig. Gjennomsnittstilskuddet i 2007 var i underkant av kr 32 800, en økning fra 2006 da gjennomsnittstilskuddet var i underkant av kr 28 600.

Husbanken kan videre dekke kostnader til arkitektbistand for å planlegge slike tilpasninger. Dette tilskuddet er avgrenset til inntil kr 12 000 både til utredning og prosjektering.

Personer med svak økonomi

Høy rente og høye boligpriser gjør etablering i egen bolig utfordrende for personer med usikre eller lave inntekter. De økte boligprisene har foreløpig ikke ført til at færre etablerer seg i eid bolig, men heller at husholdningenes gjeld har økt. Fra 2007 til 2008 økte leieprisene, særlig for små boliger. SSBs leiemarkedsundersøkelse viser at gjennomsnittlig månedlig leie steg med 8,8 pst. for ettroms boliger fra 2. kvartal 2007 til 2. kvartal 2008. For alle utleieboliger samlet steg leiene med 5,6 pst. i samme periode. Statistikken viser at jo større tettstedene er, desto høyere er den gjennomsnittlige leien. Leietakere i private utleieboliger i Oslo, Bærum og Akershus betaler de høyeste husleiene i landet.

I husstander med svak økonomi er likviditeten ofte kritisk. Det ble derfor innført månedlige vedtak i bostøtteordningen fra 1. september 2007. Tiden fra søknad til den første utbetalingen er dermed blitt redusert fra i gjennomsnitt 6 måneder til om lag 6 uker. Fra tiltaket ble innført har om lag 28 000 nye husstander fått utbetalt sin første bostøtte tidligere enn det de ville ha fått med gammelt regelverk. Av disse er 10 000 husstander familier med barn. Dersom grunnlaget for bostøtte opphører, vil det på tilsvarende måte bare gå 1-2 måneder før utbetalingene stopper.

For aleneboende kan det være utfordrende å etablere seg på boligmarkedet, særlig for yngre aleneboende. Startlånet bidrar til å gjøre det lettere for aleneboende å kjøpe seg bolig. Andelen av de som mottar startlån og som er aleneboende har vært økende, og i 2007 var andelen på om lag 40 pst.

Husleiereguleringen i Oslo og Trondheim ble vedtatt avviklet over en tiårs periode fra 1.1.2000, m.a.o. at avviklingsperioden avsluttes 1.1.2010. NIBR har gjennomført en kartlegging av leieforhold som fortsatt berøres av reguleringen, og bl.a. sett på hvor mange det antas vil få økonomiske problemer ved avviklingen (NIBR-rapport 2007:21). En arbeidsgruppe bestående av Oslo kommune, Husbanken og departementet har avlevert en rapport til departementet. Departementet vil arbeide videre med mulige tiltak i forbindelse med avviklingen i 2010.

Strategier og tiltak

Bostøtten er et effektivt og målrettet virkemiddel for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet fordi den kommer dem med lavest inntekter og relativt høye boutgifter til gode.

Regjeringen foreslår en omfattende omlegging av bostøtteregelverket. I forslaget blir person- og finansieringskrav opphevet og boligkravene modernisert. Videre foreslås det at inntektsgrensene heves, slik at spesielt barnefamilier kommer bedre ut enn det som er tilfelle med dagens regelverk. Etter forslaget vil omleggingen åpne for anslagsvis 40-50 000 nye mottakere av bostøtte, utover de om lag 100 000 som allerede får bostøtte gjennom dagens regelverk.

En mer treffsikker bostøtte vil bidra til at kommunene sikres løpende dekning av husleie fra beboere, og dermed i større grad kan anskaffe, drifte og vedlikeholde kommunale utleieboliger. En forbedret bostøtte vil trolig også kunne frigjøre kommunalt disponerte boliger fordi flere vil kunne etablere seg i eid eller leid bolig i det ordinære boligmarkedet.

Forslaget er et av regjeringens viktigste tiltak for å bekjempe fattigdom. Forslaget medfører en bevilgningsøkning på 303 mill. kr i 2009 med iverksettelse 1. juli 2009. Styrkingen av bostøtten innebærer innsparinger for kommunene for bl.a. sosialhjelp og kommunal bostøtte. Det er lagt til grunn at innsparingene for kommunene vil utgjøre 30 pst. av kostnaden, og rammetilskuddet til kommunene er derfor redusert med 91 mill. kr i 2009. Satsingsforslaget vil bli presentert i en egen stortingsproposisjon der forslaget blir konkretisert .

Sammen med KS skal Husbanken styrke kontakten med kommunene og særlig ledelsen i kommunene. Det skal i løpet av første halvår 2009 gjennomføres 6 regionale konferanser i samarbeid med KS rettet mot ordførere og rådmenn, der bl.a. aktivitetstall for bruk av de boligsosiale ordningene står på dagsorden.

For å følge opp funnene i NIBR-rapport (2008:13) om hvordan de økonomiske virkemidlene virker sammen, vil Husbanken i 2009 sette i gang flere konkrete tiltak for å øke kommunenes kompetanse, spesielt i forhold til å se virkemidlene i sammenheng. Departementet vil rette et særlig fokus på finansiering av boliger til ungdom i etableringsfasen der det økte rentenivået gjør etablering vanskelig. Det vil bli vurdert endringer i innretningen av de boligsosiale virkemidlene for etablering i egen eid bolig.

Bosetting av et økende antall flyktninger er en stor utfordring for kommunene. Bosettingsbehovet i 2008 er beregnet til om lag 5000. I 2009 vil det med dagens prognoser være behov for å bosette om lag 8000 flyktninger. Husbanken skal intensivere sitt samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet for å samordne innsatsen i forhold til tilgjengelige virkemidler, og for å øke kommunenes kompetanse om boligsosialt arbeid. Dette skal skje gjennom veiledning, informasjonsmateriell, erfaringsutveksling og pilotprosjekter.

Arbeidet med å etablere flere kriseboliger for unge som står i fare for eller har blitt utsatt for tvangsekteskap, vil bli videreført i 2009, jf. handlingsplanen mot tvangsekteskap. Det vil særlig bli lagt vekt på å etablere botilbud for gutter og unge par.

For å kunne øke det totale antallet kommunalt disponerte boliger, jf. tall fra KOSTRA, NIBR-rapport (2008:15) og Riksrevisjonens Dokument 3:8 (2007-2008), skal kommunene ved tildeling av tilskudd til utleieboliger kunne vise til hvordan tiltaket bidrar til en mer hensiktsmessig boligmasse som kommer vanskeligstilte på boligmarkedet til gode. Departementet vil vurdere hvorvidt det skal settes krav til kommunene om nettotilvekst av boliger ved tildeling av boligtilskudd til utleieboliger. I tillegg fastsettes følgende resultatmål for 2009:

• et økt antall kommunalt disponerte boliger sammenlignet med tall fra 2008

• tilsagn om 1500 nye utleieboliger for vanskeligstilte innenfor boligtilskuddet (kap. 581, post 75)

Hovedmål 3 Byggeprosessen skal være god og effektiv

Bygningsmassen utgjør en vesentlig del av samfunnets verdier. Til sammen utgjør bygninger og anlegg 66 pst. av all realkapital i Norge. Investering i bolig er den største investeringen de fleste husstandene foretar i løpet av livet. Det er derfor av grunnleggende betydning å ha gode og effektive bygge- og saksbehandlingsprosesser og et regelverk som sikrer en varig og god kvalitet i boliger og bygg.

Tiltak under dette hovedmålet finansieres i hovedsak over følgende budsjettposter:

• kap. 581, post 21 Kunnskapsutvikling og -formidling, forvaltes av departementet

• kap. 581, post 72 Program for reduserte byggekostnader, forvaltes av Byggekostnadsprogrammet

• kap. 587, post 1 Driftsutgifter, forvaltes av Statens bygningstekniske etat

• kap. 587, post 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling, forvaltes av Statens bygningstekniske etat

Arbeidsmål 3.1 Mer brukervennlig og målrettet byggesaksbehandling

Rapport og status

En forutsigbar, brukervennlig og effektiv byggesaksbehandling er viktig for den enkelte, samfunnet, byggenæringen og kommunene som lokale bygningsmyndigheter. Et velfungerende byggesakssystem bidrar til at næringen og kommunene kan fokusere mer på kvaliteten på det som bygges. Statens bygningstekniske etat har bred kontaktflate mot brukere av regelverket og gir omfattende veiledning. Veiledning gis i ulik form, fra skriftlige temaveiledninger og kurs og foredrag til nettbasert informasjon og regelverk, samt direkte veiledning på enkelthenvendelser.

I 2007 og 2008 har det vært særlig stor byggeaktivitet i Norge. Saksmengden for kommunene har vært stor og flere kommuner har hatt problemer med kapasiteten. Et godt regelverk brukt på rett måte hindrer unødig ressursbruk i saksbehandling og tilsyn. Elektronisk plan- og byggesaksbehandling er også et viktig ledd i dette arbeidet.

Statens bygningstekniske etat drifter og utvikler ByggSøk. ByggSøk er et viktig virkemiddel for å få etablert elektronisk kommunikasjon i plan- og byggesaksprosessen både hos næringen og i det offentlige. ByggSøk benyttes også som verktøy for utvikling av elektroniske hjelpemidler som kan bidra til god informasjon og økt kvalitet i byggenæringen. Med dette oppnås redusert ressursbruk, mer logisk fremstilling av oppgavene i byggeprosessen og færre byggfeil. Teknologien kan legge til rette for automatisert kontroll av byggverk på tegnestadiet slik at feil unngås. For å øke bruken av ByggSøk legges det til rette for kursing i hele landet. Det forventes gjennomført 40-50 kurs i ByggSøk Bygg i 2008.

Det er flere årsaker til mangelfull kommunal eiendomsforvaltning og dårlig vedlikehold. Sviktende kompetanse i kommunen er en av dem. Prosjektet KoBE (Kompetanse for Bedre Eiendomsforvaltning) i regi av Statens bygningstekniske etat skal utvikle og formidle kompetanse som bidrar til bedre eiendomsforvaltning i kommunene. Eiendomsforvaltningsutvalgets anbefaling om å bruke 5 mill. kr pr. år i en femårsperiode til kompetansetiltak ble påbegynt i 2006, og fulgt opp i 2007 og 2008. Det ble gitt tilskudd til kurs, utdannings- og opplæringstiltak, undervisningsmateriell og veiledninger, tilstandsinformasjon og planleggingsverktøy mv. rettet mot kommunenes behov.

Strategier og tiltak

Regjeringen har i Ot.prp. nr. 45 (2007-2008) lagt fram forslag til ny byggesaksdel i plan- og bygningsloven, og tar sikte på at en ny plan- og bygningslov kan tre i kraft i 2009. Lovforslaget legger opp til en mer brukervennlig og logisk oppbygget lov, enklere saksbehandling og klarere regler. Forslaget tar også sikte på økt kvalitet på bygg, bl.a. ved sterkere kontroll, skjerpede krav til godkjenning av foretak, økt tilsyn med foretakene fra Statens bygningstekniske etats side, og økt kommunal innsats i tilsynet med byggesaker og oppfølging av ulovligheter i byggevirksomheten. Sanksjonene for overtredelse foreslås skjerpet. Før loven trer i kraft vil det bli igangsatt opplærings- og informasjonsprogrammer for å sikre kommunenes implementering av nytt regelverk og bruk av nye virkemidler, og det vil bli gitt bistand til bransjerettet opplæring og informasjon.

Det er et mål at ByggSøk skal være oppdatert i samsvar med nye regler når den nye plan- og bygningsloven og tilhørende forskrifter trer i kraft.

Etaten skal fortsette arbeidet i KoBE-prosjektet for å bidra til en bedre kommunal eiendomsforvaltning.

Det vises for øvrig til St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Fornyings- og administrasjonsdepartementet hvor regjeringen foreslår at fylkesmennenes driftsbudsjett økes, jf. kap. 1510, post 1. Den økte bevilgningen skal bl.a. benyttes til å styrke arbeidet med klagesaksbehandling i byggesaker.

Arbeidsmål 3.2 Økt seriøsitet og færre byggefeil i byggenæringen

Rapport og status

Kvaliteten på bygg er svært avhengig av at foretakene har kompetanse, styring og kontroll med planlegging, prosjektering og utførelse av bygg. Den sentrale godkjenningsordningen omfatter om lag 14 500 godkjente foretak. Totalt 7500 saker ble behandlet i 2007, hovedsaklig fornyelser av godkjenningen. Det er viktig at oppfølgingen av foretakene er synlig. Oppfølging gjennomføres i samarbeid med kommunene slik at også tilsynskompetansen i kommunene styrkes.

Regjeringen har videreført det femårige samarbeidsprogrammet med byggenæringen, Byggekostnadsprogrammet, som ble etablert i 2005. Programmet omfatter ca. 40 prosjekter fordelt på hovedmålene om økt kundekompetanse og driftseffektive bygg, færre byggefeil og -skader, samt økt produktivitet. Kravene om bredt samarbeid og deling av resultater har skapt nye utviklingsprosesser og engasjement. Enkelte prosjekter har ferdigstilt sine arbeider og levert resultater som vil ha stor betydning for hele næringens forbedringsarbeid på både kort og lang sikt.

Eksempler på prosjekter som inngår i programmet:

• Byggsertifisering:System og opplegg for å foreta uavhengig kvalitetskontroll av bygg og for å kunne utstede sertifikat i forhold til dette. Kravdatabasen eies av en egen stiftelse og er utviklet i et samarbeid mellom representanter for entreprenørene og rådgiverne, Statsbygg, Statens bygningstekniske etat, Husbanken og SINTEF Byggforsk.

• Opplæringssystem for byggsakkyndige:Mangel på personell med tilstrekkelig kompetanse til å avdekke feil i byggeprosessen er et hovedproblem. Det utvikles derfor et etterutdanningstilbud hvor fagpersonell vil få tilstrekkelig kunnskap til å kunne gjennomføre kontroll av prosjektering og bygging, og til å kunne sertifisere bygg.

• Kunnskapsringen:En forutsetning for vesentlige forbedringer er at endringene er ledelsesdrevet. Det er derfor utviklet og gjennomført et lederutviklingsprogram for byggenæringen rettet mot dette. Kunnskapsringen har form av et mentorprogram på tvers av bedrifter og har innledningsvis prioritert utvikling av kvinnelige ledere for å bidra til et større mangfold i næringen.

Kommunal- og regionalministeren leder et forum med sikte på å styrke huskjøpere og husbyggere i møte med den useriøse delen av byggenæringen.

I mars 2008 gikk et ras i Fjelltunvegen i Ålesund der fem mennesker omkom. Som følge av den tragiske ulykken har Kommunal- og regionaldepartementet og Justisdepartementet nedsatt et utvalg (Ålesundsutvalget) som skal foreta en gjennomgang av rasulykken. Formålet med utvalget er å sikre at erfaringene fra ulykken systematiseres og gjøres kjent for andre slik at lignende ulykker i fremtiden kan forebygges. Utvalgets arbeid skal resultere i en rapport som bl.a. viser tiltak for å redusere risikoen for at tilsvarende hendelser inntreffer i fremtiden. Utvalget skal avgi rapporten i november 2008.

Statens bygningstekniske etat har fortsatt arbeidet med å tilrettelegge for bruk av bygningsinformasjonsmodeller i plan- og byggesaksprosessen. Dette gjøres gjennom deltagelse i arbeidet med å utvikle internasjonale standarder, og gjennomføre mindre prosjekter for å høste erfaringer med bruk av teknologien. Statens bygningstekniske etat leder koordineringsutvalget for elektronisk samhandling innen BAE-sektoren hvor alle statlige etater innen sektoren er representert.

Statens bygningstekniske etat er tilsynsmyndighet for byggevaremarkedet og skal sikre gode byggprodukter som er skikket for tiltenkt bruk og bidrar til gode, trygge og miljø- og helsevennlige byggverk. Behovet for tilsynsaktivitet er økende på grunn av flere industrialiserte og prefabrikkerte produkter og moduler.

Det er en klar utvikling mot et globalt byggemarked. Denne utviklingen tilsier at samarbeid på tvers av landegrensene blir stadig viktigere. Etter anmodning fra EU-landene og EU-kommisjonen ble det i 2005 opprettet en gruppe for samarbeid om markedskontroll med byggevarer. Initiativet er utviklet til et aktivt samarbeid hvor felles problemstillinger tas opp i forbindelse med produktovervåkningen i Norge.

Strategier og tiltak

I Ot.prp. nr. 45 (2007-2008) om ny byggesaksdel i plan- og bygningsloven legges det bl.a. opp til sterkere kontroll, skjerpede krav til godkjenning av foretak og økt tilsyn med foretakene av Statens bygningstekniske etat. Det legges videre opp til økt kommunal innsats i tilsynet med byggesaker og oppfølging av ulovligheter i byggevirksomheten.

Byggekostnadsprogrammet skal avsluttes i 2009. Programmet har fokusert på formidling og implementering av resultater, og vil i 2009 bruke en betydelig del av ressursene på et landsdekkende formidlingsarbeid for særlig å nå de mange små og mellomstore bedriftene i distriktene. Det vil være en utfordring for utdanningssektoren å fange opp resultatene fra programmet. Departementet vil som en del av evalueringen av programmet, også vurdere hvordan framtidig arbeid på dette feltet kan innrettes. Mer informasjon om Byggekostnadsprogrammet er tilgjengelig på www.byggekostnader.no.

Kommunal- og regionaldepartementet vil følge opp samarbeidsforumet som skal styrke huskjøperes og husbyggeres situasjon i møte med den useriøse delen av byggenæringen.

Tallet på sentralt godkjente foretak vil i løpet av 2008 passere 15 000. Ordningen med sentral godkjenning skal legges til rette for at andre liknende nasjonale godkjenningsordninger kan innpasses i eksisterende system. Tilsyn med bedrifter med sentral godkjenning skal øke.

Fra 2009 er målet at ¹/3 av de godkjente foretakene skal følges opp årlig. Rådgivning og veiledning skal rettes mot bransjene hvor problemene i byggesaker oftest oppstår. Statens bygningstekniske etat skal vektlegge arbeidet som tilsynsmyndighet for byggevaremarkedet, oppfølging av foretak, være pådriver for mer tilsyn i alle deler av landet og bedre praktisering av gjeldende regler.

Statens bygningstekniske etat skal bidra til økt kompetanse om byggereglene og byggeprosessen i byggenæringen og i kommunene. Det vil bli lagt vekt på at regelverket skal være presist og godt formulert for aktørene. Det vil også bli utarbeidet veiledningsmateriell for å øke forståelsen og gjøre det lettere å oppfylle kravene i regelverket. Klimatilpasning av byggverk og sikkerhet mot fukt- og brannskader er eksempler på aktuelle områder.

Gode og entydige standarder innen byggområdet er en forutsetning for gode byggeprosesser, at byggereglene blir oppfylt, og at det blir god kvalitet i byggverk. Standardene skal holdes oppdatert, og nye standarder skal utvikles. Statens bygningstekniske etat bidrar til standardisering på prioriterte områder gjennom økonomiske tilskudd til Standard Norge, og deltar også i standardiseringsarbeidet gjennom komiteer nasjonalt og internasjonalt.

Arbeidsmål 3.3 Styrket kompetanse og tilsyn i kommunene

Rapport og status

Mange kommuner har i stor grad prioritert byggesaksbehandling og oppfyllelse av lovpålagte saksbehandlingsfrister, fremfor tilsyn. Det er viktig med større tilsynsaktivitet i kommunene for å redusere omfanget av byggfeil i Norge. Kompetansebygging i kommunene er en viktig del i dette. Statens bygningstekniske etat har utgitt to praktiske veiledere i 2007, og i 2008 ble det gjennomført et omfattende opplæringsopplegg i tilsyn. Tilsynsaktiviteten viser en positiv utvikling. I 2005 førte kun halvparten av landets kommuner tilsyn, mens i 2007 oppgir 3 av 4 kommuner at de fører en eller annen form for tilsyn. Omfanget av tilsyn i forhold til antall byggesaker er imidlertid fortsatt lavt, og ligger på 8-9 pst. i 2007.

Strategier og tiltak

I 2009 vil det gjennomføres tiltak for å stimulere til økt tilsynsaktivitet i kommunene og høy kvalitet på tilsynene. Forslag til ny plan- og bygningslov legger opp til tydeliggjøring av kommunenes tilsynsplikt. Lovforslaget innebærer styrket kontroll og tilsyn og plikt for kommunene til å følge opp ulovlige forhold. Det skal utvikles forskrifter til plan- og bygningsloven om kommunens rolle som tilsynsmyndighet for byggeaktiviteten. Resultater fra prosjekter i Byggekostnadsprogrammet vil kunne gi nyttige bidrag i dette arbeidet.

Hovedmål 4 Flere miljøvennlige og universelt utformede boliger og bygg på attraktive steder

Regjeringen har som mål å stimulere til en bærekraftig og varig kvalitet i boliger, bygg og bygde omgivelser. Derfor har regjeringen styrket satsingen på tiltak og virkemidler for bl.a. å redusere energibehovet i nye og eksisterende bygg, bidra til omlegging av energibruken til fornybar energi, stimulere til bedre miljøkvaliteter i bygg, og fremme universell utforming.

Videre vil regjeringen bidra til attraktive bygde omgivelser ved å stimulere til økt kunnskap om stedsutvikling og gjennom tiltak som fremmer god byggeskikk.

Tiltak under dette hovedmålet gjennomføres ved lovgivning, økonomiske virkemidler, informasjon og kunnskapsoppbygging. Økonomiske tiltak finansieres i hovedsak over følgende budsjettposter:

• kap. 581, post 21 Kunnskapsutvikling og -formidling, forvaltes av departementet

• kap. 581, post 72 Program for reduserte byggekostnader, forvaltes av Byggekostnadsprogrammet

• kap. 581, post 74 Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling, forvaltes av Husbanken

• kap. 581, post 78 Kompetansetilskudd, forvaltes av Husbanken

• kap. 587, post 1 Driftsutgifter, forvaltes av Statens bygningstekniske etat

• kap. 587, post 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling, forvaltes av Statens bygningstekniske etat

• kap. 2412, post 90 Lån til Husbanken, forvaltes av Husbanken

Arbeidsmål 4.1 Økt antall miljøvennlige boliger og bygg

Rapport og status

Kommunal- og regionaldepartementet med tilknyttede virksomheter har videreført samarbeidet med byggenæringen om flere miljøvennlige boliger og bygg, bl.a. gjennom støtte til Byggemiljø, se www.byggemiljo.no. Viktige tiltak i 2007 og 2008 er rettet mot energibruk, klimagassutslipp, bruk av helse- og miljøfarlige materialer og stoffer i byggevirksomheten og reduksjon av byggavfall, jf. oppfølging av Kommunal- og regionaldepartementets miljøhandlingsplan for bolig- og byggsektoren (2005-2008) og St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk.

Fremtidens byer er en av de store satsingene i Klimameldingen. Miljøverndepartementet har ansvaret for å koordinere samarbeidsprogrammet mellom tolv utvalgte kommuner og staten ved fire departementer. Kommunal- og regionaldepartementet er medansvarlig for hovedområdet Stasjonær energi. Målet med samarbeidsprogrammet er å utvikle byområder med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø.

Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 som et samarbeidsprosjekt mellom byggenæringen og myndighetene. Programmet skal bidra til at norsk byggenæring blir ledende på oppføring av bygninger med lavt energibehov og miljøvennlig energiforsyning. Husbanken og Statens bygningstekniske etat deltar i programmet.

Det foreligger ikke tall fra SSB for antall nybygde boliger med gode miljøkvaliteter. Husbanken finansierer miljøvennlige boliger og bomiljøer gjennom sitt grunnlån. I 2007 ble 6216 boliger godkjent for grunnlån. Noe under halvparten tilfredsstilte kvalitetskravene knyttet til miljø og energi, jf. figur 3.14. Grunnlån til utbedring ble i 2007 gitt til 972 boliger der miljø og energi var viktige kvaliteter. I 1. halvår 2008 ble grunnlån gitt til 1260 nye boliger med kvaliteter innen miljø og energi.

I 2007 ble om lag 29 mill. kr av kompetansetilskuddet benyttet til 138 prosjekter innen miljø og energi. Støtte ble bl.a. gitt til prosjekter med temaer som utvikling av lavenergiboliger, passivhus, miljøkrav til kjemiske byggprodukter, avfallsreduksjon i boligprosjekter med prefabrikasjon og miljøriktig oppussing og modernisering av boliger. Husbanken har inngått intensjons- og samarbeidsavtaler med flere institusjoner innen utdanning, forskning og miljø, samt bedrifter innenfor byggenæringen, bl.a. for å fremme boliger med lavt energibruk.

Ulike tiltak i 2007 og 2008 var bl.a:

• Utvikling av Svanemerking for boliger. Svanemerkede hus oppfyller miljøkriteriene for finansiering med Husbankens grunnlån, hvor det tilbys opptil 90 pst. lånefinansiering. Mer informasjon er tilgjengelig på Husbankens nettsted, se www.husbanken.no.

• Oppfølging av de skjerpede energikrav i Teknisk forskrift som trådte i kraft i 2007 med en overgangsperiode frem til 1. august 2009.

• EKSBO-prosjektet. Det 4-årige prosjekt varer ut 2009, og skal se på kostnadseffektiv energirehabilitering av eksisterende boliger.

• Konferanseserien Passivhus Norden hvor de ulike nordiske land etter tur er vertskap.

• En internasjonal konferanse om rehabilitering av boliger i september 2008: «Klimatrusselen krever dramatiske tiltak i eksisterende boliger».

• Økt kunnskap om godt innemiljø i bygninger. Kunnskapsbasen Hus og helse ble oppdatert i 2007, og er grunnlag for et informasjonsprogram om innemiljø som Statens bygningstekniske etat gjennomfører i 2008.

Bygg- og anleggsavfall utgjorde i 2006 1,5 mill. tonn i følge SSB. Dette tilsvarer rundt 15 pst. av den totale mengden avfall som genereres årlig. Statens bygningstekniske etat har fulgt arbeidet med innføring av krav om utarbeiding av avfallsplaner i byggesaker og sortering av avfall på byggeplass. Regelverket skal tas inn i byggereglene ved ikrafttreden av ny plan- og bygningslov. Et eget prosjekt finansiert av Statens bygningstekniske etat skal innhente referansedata om avfallsproduksjon ved nybygging og gi forslag til hvordan utviklingen kan måles og følges opp mot år 2010.

Strategier og tiltak

Ny miljøhandlingsplan for bolig- og byggsektoren (2009-2012) skal legges fram i 2009. I Ot.prp. nr. 45 (2007-2008) Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) er det foreslått endringer i krav til energiforsyning til byggverk. Det tas sikte på at nye byggeforskrifter trer i kraft i 2009.

I Klimaforliket er partene enige om at det innføres forbud mot installering av oljekjel i nye bygninger og at byggeforskriften skal revideres minimum hvert femte år. Det er også enighet om at erfaringene med passivhus skal følges opp og at det skal være gode støtteordninger gjennom Husbanken og Enova for enøk-tiltak i bedrifter og husholdninger. Satsingen på lavenergiprogrammet, som både Husbanken og Statens bygningstekniske etat deltar i, skal trappes opp. Det skal gis midler til kompetanseoppbygning i næringen, gjennomføring av forbildeprosjekter og forskning og utvikling på stadig mer energi- og miljøvennlige byggevarer og byggeløsninger.

Departementet vil vurdere hvordan miljøhensyn og universell utforming i økende grad kan stimuleres i forbindelse med statlige investeringer i byggevirksomhet. Det vises til Handlingsplan for perioden 2007-2010: Miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser.

Sentrale tiltak i Husbanken skal være å øke samarbeidet med kommunene, inngå intensjonsavtaler med flere aktører i bolig- og byggsektoren, stimulere til etterspørsel etter miljøvennlige boliger fra privatkunder, skape publisitet rundt prosjekter og bruke økonomiske virkemidler for å fremme miljøkvaliteter. Husbanken skal følge opp samarbeidet med undervisningsinstitusjoner og andre FoU-aktører.

I Husbankens arbeid med boliger for vanskeligstilte skal miljøhensyn integreres der det er hensiktsmessig og relevant.

For å unngå miljø- og helsefarlig avfall er det viktig at skadelige forbindelser i dagens byggprodukter erstattes med mindre farlige stoffer. Satsing på byggenæringens arbeid med bruk av miljødatablad skal ha høy prioritet i 2009.

Arbeidsmål 4.2 Økt antall universelt utformede boliger, bygg og uteområder

Rapport og status

Universell utforming innebærer at boliger, bygninger og uteområder i størst mulig grad skal kunne nyttes av flest mulig uten spesiell tilrettelegging eller spesialløsninger.

Ifølge en rapport fra NIBR/Byggforsk er det forholdsvis lave kostnader knyttet til krav om universell utforming av nye bygg, noe som gjør det lettere å oppnå samfunnsøkonomisk lønnsomhet (NIBR/Byggforsk 2006, Medby m.fl.). En senere analyse (Vista Utredning AS, 2008) viser at innføring av krav om universell utforming av nye tiltak vil øke kostnadene med i gjennomsnitt 1 pst. NIBR har kartlagt tilgjengelighetsstatus for et uvalg eksisterende bygninger, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten, og anslått kostnadene knyttet til oppgradering. Rapporten angir også forslag til hvilke tiltak som bør iverksettes først. I følge rapporten vil utbedring av byggverk for å oppfylle krav om universell utforming være kostnadskrevende (NIBR/Sintef Byggforsk 2007, Medby m.fl.)

I Ot.prp. nr. 45 (2007-2008) om ny plan- og bygningslov har regjeringen foreslått krav om universell utforming av bygninger, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten. Kravene gjelder nye tiltak.

Forslag om skjerpede krav til heis i nye boligbygg og arbeids- og publikumsbygg har vært på høring. For visse bygg er det foreslått krav om heis med plass til sykebåre. Forslaget gjelder også nye og skjerpede krav om tilgjengelig adkomst til byggverk og nye krav om tilgjengelig utforming av utearealer.

Det er igangsatt tiltak for å bedre kunnskapen om tilgjengelighetstilstanden i bygninger og uteområder. Det arbeides bl.a. med å innlemme universell utforming i datainnhenting gjennom KOSTRA samt at det skal utvikles indikatorer for universell utforming på ulike sektorer, herunder bygninger og uteområder.

For boliger finansiert gjennom Husbankens låne- og tilskuddsordninger foreligger det data om boligenes tilgjengelighetskvalitet. Mer enn halvparten av de 6216 boligene som fikk tilsagn om Husbankens grunnlån til oppføring eller utbedring i 2007, tilfredsstiller kravene til kvaliteter mht. universell utforming. 2 av 3 nye boliger med grunnlån til oppføring har gode tilgjengelighetskvaliteter, mens andelen er mindre for boliger med lån til utbedring. Samlet hadde i overkant av 40 pst. av boligene med grunnlån livsløpsstandard. Livsløpsstandard vil si at boligen skal kunne brukes av alle i alle perioder av livet, også ved nedsatt bevegelighet og bruk av rullestol. I 1. halvår av 2008 tilfredsstilte 60 pst. av totalt antall boliger finansiert med grunnlån kravene til livsløpsstandard. En analyse gjennomført av Husbanken viser at kostnadene pr. kvm i gjennomsnitt er noe lavere for nye boliger med livsløpsstandard. Årsaken er bl.a. at slike boliger er noe større enn boliger uten spesielle kvaliteter.

Husbanken har ansvaret for den landsomfattende kampanjen «Fjerne 100 hindringer» som er en del av handlingsplanen for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Det gis støtte til kommuner for tiltak som bedrer tilgjengelighet i bygg- og uteområder. Planperioden varer ut 2008.

Det er arrangert kurs, konferanser og seminarer med fokus på lokalt samarbeid, samt at det ble gjennomført informasjonstiltak gjennom bevisstgjøring, kunnskapsformidling og opprettelse av tilbud om kompetansetiltak innen utdanningsinstitusjoner knyttet til byggsektoren. For å øke bygging av universelt uformede boliger er det viktig at både utbygger/selger og potensielle kjøpere bevisstgjøres.

Universell utforming er også blitt tema for poenggivende etterutdanning og inngår i arkitektutdanning. Norsk Standard for universell utforming av bolig, bygg og uteområder er under utarbeiding.

I 2008 er det på kap. 581, post 75 Boligtilskudd satt av 5 mill. kr til prosjektering av heis i eksisterende boligbygg, jf. Budsjett-innst. S. nr. 5 (2007-2008). Det er i 1. halvår 2008 gitt ett tilsagn til formålet.

Strategier og tiltak

Departementet vil utarbeide forskrifter til ny plan- og bygningslov med krav om universell utforming av nye bygninger, anlegg og uteområder som er rettet mot allmennheten. Forskriftene vil også stille strengere krav til tilgjengelighet for boligbygg og arbeidsbygg. I forslag til ny bygningsdel i plan- og bygningsloven foreslår departementet å innføre en bestemmelse som gir hjemmel til å innføre forskrifter om at bestemte bygningstyper skal oppgraderes til å være universelt utformet innen bestemte frister.

Det skal fortsatt arbeides med å øke bevisstheten og kompetansen om universell utforming. Husbankens og Statens bygningstekniske etats rolle som kompetansesentre er her sentral.

Informasjonsprogrammet om universell utforming føres videre med bl.a. opplæring i kommuner og fylkeskommuner. Kommunal- og regionaldepartementet vil sammen med underliggende etater bidra aktivt i utarbeidelse og oppfølging av ny handlingsplan for tilgjengelighet og universell utforming.

Også KoBE-programmet, jf. omtale under arbeidsmål 3.1, vil fokusere på universell utforming. Dette kommer i tillegg til eventuelle pålagte tilpasninger etter ny plan- og bygningslov.

Før ikrafttreden av ny plan- og bygningslov vil særlige tiltak bli satt i verk for å implementere kunnskap om universell utforming hos næringen.

I 2009 vil det arbeides videre med utvikling av statistikk for å få bedre oversikt over status for universell utforming av boliger, bygg og uteområder.

Arbeidsmål 4.3 Flere steder med god byggeskikk og godt bomiljø

Rapport og status

God byggeskikk er en kvalitet ved bygninger og bygningsmiljø der hensyn til fysisk og sosialt livsmiljø, ressursbruk/energi, universell utforming og estetikk inngår i en helhet. Husbanken har ansvaret for arbeidet med å fremme god byggeskikk og stedsutvikling. Viktige aktiviteter er arbeid med Statens Byggeskikkpris som deles ut årlig, regionale og lokale byggeskikkurs, nettbasert fjernundervisning og prosjektstøtte.

Regjeringen og Oslo kommune har inngått en avtale om et felles løft for Groruddalen. Hovedmålet er en bærekraftig byutvikling, synlig miljøopprustning, bedre livskvalitet og samlet sett bedre levekår. Det utvikles et lokalt og inkluderende samarbeid med bydeler, beboere, organisasjoner, borettslag, næringsliv og offentlige institusjoner for å styrke Groruddalens identitet. Stat og kommune samfinansierer innsatsen, som koordineres av Miljøverndepartementet. Kommunal- og regionaldepartementet har det statlige ansvaret for å støtte opp under programområde 3 «Bolig-, by - og stedsutvikling». Det ble både i 2007 og i 2008 bevilget 43 mill. kr. over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, kap. 581, post 74. Husbanken forvalter midlene, og utnytter også sin samlede kompetanse i dette arbeidet.

63 prosjekter fikk i 2007 kompetansetilskudd for om lag 15 mill. kr innen byggeskikk og stedsutvikling. Prosjektene hadde fokus på tettstedsutvikling, sentrumsnære boområder og byutvikling. Husbanken arrangerer kurs og fagdager der byggeskikk, miljøkvalitet og universell utforming tas opp som temaer.

Det er satt i gang et forsøksprogram om boligforsyning i små lokalsamfunn der det skal satses på stedsanalyse og utvikling.

Det fireårige programmet «Bolyst og Engasjement i Småbyer og Tettsteder» (BLEST) er en satsing for å støtte opp under lokale initiativ for å utvikle attraktive steder, nye arbeidsplasser og gode tjeneste-, kultur- og botilbud. I 2007 ble det tildelt 4 mill. kr i tilskudd til ulike prosjekter og kommuner. I 2008 har Husbanken 8 mill. kr til disposisjon til BLEST. Syv nye prosjekter er lansert.

Strategier og tiltak

Innsatsen for utsatte områder i Groruddalen videreføres i 2009. Oppstartdokumentasjonen for Groruddalen viser at den generelle velferdssituasjonen er god. Imidlertid peker flere enkeltområder seg ut med særlige utfordringer. Det skal legges en langsiktig og helhetlig tilnærming til grunn for områdeløft i disse bomiljøene, slik at en over tid kan sikre bærekraftige lokalsamfunn. For å kunne lykkes med slike områdeløft, må det utvikles et lokalt og inkluderende samarbeid ledet av bydelene, der beboere, organisasjoner, borettslag, næringsliv og offentlige institusjoner trekkes med som aktive partnere. Spesielt viktig er det at skolene trekkes mer aktivt inn i arbeidet.

Husbanken skal følge opp sitt arbeid som nasjonalt kompetansesenter for god byggeskikk og stedsutvikling der hovedfokus skal være på god fysisk utforming av det bygde miljøet. Programmet BLEST videreføres.

Statens bygningstekniske etat skal utforme veiledning som fokuserer på energieffektive byggverk med god byggeskikk. Husbankens veiledningsstoff vil inngå i informasjon til byggenæringen.

Budsjettforslaget på programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg

Utgifter under programkategori 13.80 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.80 fordelt på kapitler

Bevilgningene skal bidra til å nå målet om at alle skal kunne bo trygt og godt. Det er en prioritert oppgave å bekjempe fattigdom og bostedsløshet, og bostøtten skal sammen med startlån og boligtilskudd være målrettede virkemidler i det boligsosiale arbeidet. Kommunene skal kunne benytte seg av disse virkemidlene både enkeltvis og på en helhetlig måte for å gjøre det enklere for vanskeligstilte på boligmarkedet å skaffe seg en egnet bolig. Det legges vekt på miljøhensyn og universell utforming som grunnleggende kvaliteter innenfor Husbankens grunnlån og til dels kompetansetilskuddet. Gjennom informasjon og veiledning om gjeldende lover og forskrifter skal Husbanken og Statens bygningstekniske etat bidra til et velfungerende boligmarked.

Under kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak forvalter Kommunal- og regionaldepartementet post 21 Kunnskapsutvikling og -formidling og post 72 Program for reduserte byggekostnader. Husbanken forvalter alle andre budsjettposter som blir omtalt under resultatområdet med unntak av kap. 585 Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus og kap. 587 Statens bygningstekniske etat.

Kap. 2412 Den norske stats husbank

(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 2007	Saldert budsjett 2008	Forslag 2009
01	Driftsutgifter	289 346	290 050	305 000
45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	13 673	14 300	15 000
72	Rentestøtte1	21 133	17 000	18 000
90	Lån til Husbanken, overslagsbevilgning1	12 031 108	11 012 000	10 298 000
	Sum kap. 2412	12 355 260	11 333 350	10 636 000

¹Endringer som ikke fremgår av tabellen: Da Stortinget behandlet St.prp. nr. 59 (2007-2008) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2008 ble bevilgningen på post 72 økt med 2 mill. kr til 19 mill. kr, og post 90 ble redusert med 389 mill. kr til 10 623 mill. kr.

Husbankens rolle og oppgaver

Husbanken er en viktig statlig aktør for å nå de boligpolitiske målene på en effektiv måte. Husbanken har fått et stadig større ansvar for å bistå kommunene i arbeidet med å skaffe boliger til vanskeligstilte.

Husbankens forvalter låne- og tilskuddsordninger, som startlån, boligtilskudd og bostøtte, og disse ordningene skal gjøre det lettere for unge og andre vanskeligstilte å etablere seg på boligmarkedet. Hver for seg eller sammen skal disse virkemidlene bidra til at husstander med lave inntekter kan skaffe seg og beholde en god og egnet bolig til en akseptabel kostnad.

Husbanken også fått en viktig rolle som kompetansesenter. Gjennom kompetansetilskuddet gir Husbanken støtte til utviklingsprosjekter, forskning og utredninger. Husbanken formidler forskningsresultater gjennom en rekke fora og har god kontakt med kommunene, frivillig sektor, utbyggere, byggenæring og andre aktører innenfor boligsektoren.

Husbanken har et ansvar for å bidra til god byggeskikk, der miljøkvaliteter, universell utforming og god arkitektonisk utforming står sentralt. Kompetansetilskudd og grunnlån er virkemidler i dette arbeidet.

Husbanken administrerer også virkemidler innenfor andre politikkområder: tilskudd til sykehjem og omsorgsboliger, barnehagelån, tilskudd til studentboliger, rentekompensasjon til opprusting av skole- og svømmeanlegg og kirkebygg, samt tilskudd til områdeutvikling.

Post 1 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Post 1 Driftsutgifter dekker lønn til ansatte, husleie og andre faste driftsutgifter for Husbanken. Post 45 benyttes til større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, bl.a. på utstyrs- og systemsiden på IKT-området.

Husbanken har 353,4 årsverk, herav 59,5 pst. kvinner. Husbanken har hovedkontor i Drammen, og regionkontorer i Hammerfest, Bodø, Trondheim, Bergen, Arendal og Oslo.

Budsjettforslag 2009

Det foreslås en bevilgning på 305 mill. kr til Husbankens driftsbudsjett i 2009.

Husbanken moderniserer sitt IKT-system i forbindelse med overgang til elektronisk lånesaksbehandling. Systemet for bostøtten må også tilpasses den foreslåtte nye bostøttemodellen. Det foreslås derfor en bevilgning på 15 mill. kr på kap. 2412, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

Post 70 Tilskudd til Husbankens risikofond

Risikofondets midler benyttes til å dekke nettotap på Husbankens utlånsvirksomhet, det vil si tap der tilbakeføringer er trukket fra.

Tabell 3.23 Mislighold, inkasso og tap på utlån 2006-2007 og 1. halvår 2008

	31.12.2006	31.12.2007	30.06.2008
Antall misligholdte lån, i alt	1 228	1 049	927
Misligholdte lån, mill. kr	791	676	635
Misligholdte lån i pst. av totalt utlån	0,84	0,70	0,64
Begjæringer om tvangssalg	467	396	227
Gjennomførte tvangssalg	93	68	26
Tap på personer, mill. kr	12,7	7,3	2,7
Tap på ikke-personer, mill. kr	6,6	5,6	0,3
Netto tap, mill. kr	17,0	10,9	1,5
Risikofond, mill. kr	76,1	67,6	66

I 2007 ble samlet brutto tap noe lavere enn i det foregående året. Det er nedgang på tap både for personlige og ikke-personlige låntakere, i hovedsak på oppføringslån og utleielån gitt til boligstiftelser. I tillegg virker renten med etterslep og forsinker de økonomiske konsekvensene av de siste års renteøkninger. Derfor er misligholdet fortsatt lavt og utgjorde kun 0,6 pst. av den totale utlånsmassen ved utgangen av 1. halvår 2008. Dette er det laveste tallet som er registrert i Husbankens statistikk. Samtidig fortsetter nedgangen i antall tvangssalg Husbanken gjennomfører.

Husbanken har tradisjonelt hatt lave tap på sine utlån. Husbankens sentrale rolle der det private kredittmarkedet ikke er et tilstrekkelig alternativ, gjør imidlertid at tapseksponeringen av Husbankens lånevirksomhet blir større i 2009 og framover.

Utlån til barnehager er også en viktig oppgave for Husbanken. I 2007 bokførte Husbanken minimale tap på lån til barnehager. Stigende rente og muligheten for overetablering av barnehager i enkelte områder kan imidlertid endre de siste års utvikling.

Husbanken anslår at samlede bruttotap blir på 21 mill. kr i 2008, fordelt med 9 mill. kr på personlige låntakere og 12 mill. kr på ikke-personlige låntakere. Det regnes med et bruttotap på 23 mill. kr i 2009. Når tilbakeføringene er fratrukket, anslås det et nettotap på 21 mill. kr i 2009.

Post 72 Rentestøtte

Posten omfatter eldre særvilkårslån som har en rentesats på ett prosentpoeng under gjeldende rente i Husbanken. Forsinkelsesrenter trekkes fra rentestøtten. I 2007 utgjorde rentestøtten 21,1 mill. kr. Ved utgangen av 1. halvår 2008 var det postert 11,1 mill. kr på posten. Regjeringen foreslår en bevilgning på 18 mill. kr til rentestøtte i 2009.

Post 90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning

Posten viser Husbankens brutto finansieringsbehov i forbindelse med utlånsvirksomheten, det vil si utbetalinger av nye lån og rentestøtte. Utbetalingene av lån for 2007 var 12 031 mill. kr. Dette er en økning på om lag 1 203 mill. kr fra 2006. Økningen skyldes at Husbankens rente i 2007 var relativt gunstig i forhold til det private markedet, noe som førte til at prosentvis flere tilsagn ble utbetalt i 2007 i forhold til 2006.

I 1. halvår 2008 ble det utbetalt om lag 5 841 mill. kr. Utbetalinger av lån i 2009 er budsjettert til 10 298 mill. kr.

¹Kvotebelastede lån. Hoveddelen av midlene til startlån blir fordelt til kommunene i 1. kvartal, noe som forklarer den store andelen i 1. halvår 2008.

Tabell 3.24 Antall boliger med tilsagn om lån i Husbanken 2006-2007 og 1. halvår 2008

	2006	2007	1. halvår 2008
Startlån1	6 532	5 955	1 687
Barnehager2	7 852	7 593	4 238
Grunnlån til utbedring	1 881	2 021	1 725
Grunnlån til oppføring	6 665	4 192	2 052

¹Foreløpige tall fra kommunene.

²Antall plasser

Tabell 3.25 Gjennomsnittlig lånebeløp per bolig for saker med tilsagn om lån i Husbanken 2006-2007 og 1. halvår 2008

	2006	2007	1. halvår 20081
Startlån	474 000	566 100	690 410
Barnehager2	199 200	242 700	274 640
Grunnlån til utbedring	230 300	260 900	192 400
Grunnlån til oppføring	1 367 900	1 484 200	1 653 300

¹Beløpene er gjennomsnittstall og dermed sammenlignbare med tall for hele året.

²Gjennomsnittslån pr. barnehageplass.

Det var noen færre hustander som mottok startlån i 2007 sammenholdt med 2006. Dette skyldes i hovedsak at flere lånesøkere fikk avslag. Manglende betjeningsevne var årsak til om lag halvparten av avslagene på søknader om startlån. Selv om færre fikk lån, økte likevel samlet utbetalt startlån med 17 pst. til nær 2,8 mrd. kr som følge av større låneopptak. Gjennomsnittlig startlån for hver bolig økte fra kr 474 000 til kr 566 100.

Husbankens statistikksider gir detaljert informasjon om bruken av lånemidlene helt tilbake til 1997, se www.husbanken.no/statistikk.

Husbankens låneramme

Regjeringen foreslår at Husbankens utlånsramme settes til 12 mrd. kr i 2009, jf. romertallsvedtak XI. Husbanken skal supplere kredittmarkedet og gi lån til formål som er samfunnsøkonomisk og fordelingspolitisk ønskelige. Husbanken gir lån til vanskeligstilte husstander og til boliger som tar hensyn til bl.a. miljø og universell utforming. I tillegg skal Husbanken gi lån til utbedring eller oppføring av boliger i distriktene og til barnehager.

Regjeringen mener at en låneramme på 12 mrd. kr er godt tilpasset situasjonen i boligmarkedet, og vil legge til rette for fortsatt satsing på startlånet og grunnlånet i 2009. Startlånet er et godt virkemiddel for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet, og regjeringen vil at startlånet skal ha høyeste prioritet innenfor lånerammen også i 2009.

Husbanken tilbyr sine lånetakere flytende rente og lån med fast rente med 3-, 5- eller 10-års binding. I tillegg vil regjeringen i løpet av 2009 innføre lån med fast rente med 20-års binding. Dette vil gi Husbankens lånetakere økte muligheter til å tilpasse lånevilkårene til sin situasjon. Ved innføring skal forbrukeropplysningsplikten overholdes, som bl.a. innebærer informasjon om konsekvenser ved å bryte fastrentekontrakten i form av over- eller underkurs ved innløsning. Renten i statsbankene fastsettes normalt med utgangspunkt i statens lånerente for den aktuelle lånetypen. Ettersom staten ikke utsteder obligasjoner med løpetid over 11 år, vil renten på Husbankens 20-årslån måtte baseres på et anslag på hva statens lånerente ville vært dersom staten utstedte obligasjoner med 20-års løpetid.

Rentenivået i Husbanken

Etter at Husbankens rente var på det laveste nivået noensinne i 2005, har den flytende renten steget noe i 2006, 2007 og hittil i 2008. Husbankens flytende rente ligger på henholdsvis 5,5 og 5,7 pst. i 2. og 3. kvartal 2008 og vil bli 6,0 pst. i årets siste kvartal. I 2. og 3. kvartal 2008 er fastrentene i Husbanken lavere enn den flytende renten. Ved utgangen av 3. kvartal ligger 5-års fastrente på 5,6 pst.

Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

(i 1 000 kr)
Post	Betegnelse	Regnskap 2007	Saldert budsjett 2008	Forslag 2009
21	Kunnskapsutvikling og -formidling	2 976	4 000	5 000
71	Tilskudd til boligkvalitet, kan overføres	571
72	Program for reduserte byggekostnader, kan overføres	29 513	16 000	16 000
74	Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling, kan overføres	14 087	43 000	43 000
75	Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger, kan overføres	596 263	623 400	658 600
78	Kompetansetilskudd, kan overføres	63 302	75 600	57 000
	Sum kap. 581	706 712	762 000	779 600

Post 21 Kunnskapsutvikling og -formidling

Mål

Midlene på denne posten vil bli brukt i departementet til forskning, utredninger og formidling av kunnskap for å utvikle bolig- og bygningspolitikken. Det er også et mål å øke fagkunnskapen blant sentrale aktører i bolig- og byggsektoren.

Rapport

Det ble i 2007 bevilget midler til evaluering av den nasjonale bostedsløshetsstrategien «På vei til egen bolig» (2005-2007). Det ble også finansiert undersøkelser og informasjonstiltak i tilknytning til bl.a. utvikling av bostøtteordningen, ny plan- og bygningslov med forskrifter og til oppfølging av klima- og andre miljøutfordringer. Om lag halvparten av bevilgningen på 4 mill. kr i 2008 vil bli brukt til informasjon og halvparten til utredninger og kunnskapsinnhenting som grunnlag for departementets arbeid.

Budsjettforslag for 2009

Bevilgningen økes for å dekke et økt forsknings- og utredningsbehov i departementet. I 2009 er det særlig aktuelt å bruke midler knyttet til endringer i bygningslovgivningen, oppfølging av St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk, ny miljøhandlingsplan og ny handlingsplan for tilgjengelighet og universell utforming. Det vil også satses på oppfølging av boligtiltak for utsatte grupper på boligmarkedet. Det foreslås en bevilgning på 5 mill. kr i 2009.

Post 72 Program for reduserte byggekostnader, kan overføres

Mål

Byggekostnadsprogrammet er et formalisert samarbeid mellom byggenæringens organisasjoner og staten. Programmet har som mål å redusere veksten i byggekostnadene gjennom økt produktivitet og forbedret kvalitet. Det femårige programmet avsluttes i 2009. Bevilgningen skal medfinansiere tiltak som Byggekostnadsprogrammet igangsetter og bidra til informasjon om og implementering av resultater i næringen.

Tildelingskriterier

Satsingen omfatter både byggenæringen og forbrukerne. Byggekostnadsprogrammets hovedfokus skal være på boliger. Støtte kan gis til tiltak som stimulerer til økt produktivitet, bedre ledelse, ansvarliggjøring i alle ledd og bedre kundekompetanse.

Oppfølging og kontroll

Departementet gir føringer for bruken av midlene gjennom et tilskuddsbrev, mens programstyret tildeler midlene til de konkrete prosjektene. Bevilgningen dekker også utgiftene til administrasjon og drift av programmet.

Byggekostnadsprogrammets styre skal rapportere jevnlig til departementet, og det skal avholdes faste halvårlige møter mellom programstyret, departementet og representanter fra byggenæringens organisasjoner.

Rapport

Det ble bevilget 16 mill. kr til programmet i 2008 og bevilgningen forventes disponert i sin helhet. 40 prosjekter har fått midler ut fra målene om økt kundekompetanse og driftseffektive bygg, færre byggefeil- og skader og økt produktivitet. Prosjektene har utløst betydelig aktivitet og engasjement i organisasjoner og virksomheter. Mer informasjon om programmet finnes under arbeidsmål 3.2 Økt seriøsitet og færre byggefeil i byggenæringen.

Budsjettforslag for 2009

Det foreslås en bevilgning på 16 mill. kr. Det legges opp til at næringen skal bidra med tilsvarende finansiering av programmets prosjekter.

Post 74 Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling, kan overføres

Posten har endret navn fra Tilskudd til bolig-, by- og stedsutvikling.

Mål

Tilskuddene kan gis til tiltak som vil bedre boforhold og bomiljø i storbyområder med særlige utfordringer. Tilskuddet skal fremme gode bokvaliteter, herunder bidra til miljøvennlige og universelt utformede boligområder.

Det er viktig å forhindre at det utvikles problemområder med ansamling av levekårsproblemer og manglende vedlikehold av boliger og uteområder. I de største byene bør derfor utviklingen i områder som preges av store endringer i befolkningssammensetningen, opphoping av levekårsproblemer og lav privat investeringsevne følges nøye. Lokale myndigheter har ansvaret for å utvikle gode lokalsamfunn, steder og bomiljøer, men regjeringen vil bidra med finansiering og kompetanse. For perioden 2007-2010 har regjeringen inngått samarbeid med Oslo kommune om et handlingsprogram for bolig-, by- og stedsutvikling i Groruddalen.

Tildelingskriterier

Tilskuddene kan gis til tiltak som vil bedre boforholdene og bomiljøet i boligområder med særlige utfordringer i storbyene.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddsordningen forvaltes av Husbanken. Det er utarbeidet et felles statlig-kommunalt rapporteringssystem for hele Groruddalssatsingen, hvor dette tilskuddet inngår. Det vises for øvrig til St.prp. nr. 1 (2008-2009) Miljøverndepartementet.

Rapport

Bevilgningen på 43 mill. kr i 2007 er i sin helhet benyttet til satsingen i Groruddalen. Bevilgningen støtter opp under arbeidet innenfor programområde 3 Bolig-, by - og stedsutvikling i handlingsprogrammet for Groruddalen.

Satsingen innenfor programområde 3 gjennomføres innenfor tre hovedstrategier. Den første hovedstrategien er en helhetlig områdesatsing innenfor et utpekt geografisk pilotområde i hver av de fire bydelene i Groruddalen. 30 mill. kr er benyttet til denne satsingen. Den andre hovedstrategien er en boligutviklingsstrategi der det utvikles gode boliger og godt bomiljø i hele Groruddalen. I 2007 ble 3,3 mill. kr brukt til dette formålet. Den tredje strategien ligger innenfor utvalgte områder som møteplasser, skole, kunst mv. som synliggjør en satsing over hele dalen. I forbindelse med denne strategien har Husbanken overført 9,7 mill. kr som rammetilskudd til Oslo kommune for viderefordeling.

Budsjettforslag for 2009

Regjeringen foreslår at bevilgningen for 2009 i sin helhet benyttes til satsingen i Groruddalen. Det foreslås en bevilgning på 43 mill. kr.

Post 75 Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger, kan overføres

Mål

Tilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet.

Tildelingskriterier

Boligtilskuddet blir gitt til etablering i egen bolig, til tilpasning av boliger for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, og til utleieboliger.

Boligtilskudd til etablering formidles av kommunene. Tilskuddene gis til enkeltpersoner for oppføring, utbedring, kjøp eller refinansiering av egen bolig. Tilskuddsutmålingen avhenger av boligbehov, husstandens økonomi og muligheter for andre offentlige støtteordninger som for eksempel bostøtte.

Boligtilskudd til tilpasning formidles også av kommunene. Tilskuddene skal bidra til å gjøre boligen bedre egnet til å ivareta behovene til personer med nedsatt funksjonsevne. Tilskuddet kan dekke godkjente utbedringskostnader. Tildelingen gjøres etter streng økonomisk behovsprøving.

Tilskudd til utleieboliger blir tildelt av Husbanken til kommuner, stiftelser og andre aktører som etablerer utleieboliger for vanskeligstilte.

Husbanken gir også tilskudd til utredning og prosjektering av boliger som skal dekke spesielle boligbehov bl.a. for personer med nedsatt funksjonsevne.

Oppfølging og kontroll

Vedtak i kommunene om tilskudd til etablering og avslag på slike søknader skal rapporteres jevnlig og elektronisk til Husbanken. Når det gjelder tilskudd til utbedring og tilpasning, skal kommunene rapportere en gang i året.

Boks 3.7 Budsjetteringssystemet for kap. 581, post 75 Boligtilskudd

Bevilgningen på posten knyttes til antatt utbetaling i budsjettåret. Bakgrunnen for dette er at byggeprosjekter kan ta flere år å gjennomføre. Systemet er i tråd med kravet om realistisk budsjettering.

Det opereres med tre begreper: aktivitetsnivå, bevilgning og tilsagnsfullmakt. Aktivitetsnivået, eller tilsagnsrammen, er summen av nye tilsagn som kan gis i budsjettåret. Bevilgningen skal dekke tilsagn som antas å utbetales i løpet av budsjettåret, dvs. den prosentandelen av aktivitetsnivået som antas å komme til utbetaling, samt tidligere års tilsagn som er beregnet å komme til utbetaling i budsjettåret (beregningen av bevilgningen er basert på en utbetalingsprofil). For den delen av aktivitetsnivået som kommer til utbetaling i senere budsjettår, må det i tillegg gis en tilsagnsfullmakt. Tilsagnsfullmakten viser statens utestående forpliktelser på posten ved utgangen av budsjettåret. Det er aktivitetsnivået som sier noe om hvor stor aktivitet det kan legges opp til i budsjettåret, og ikke bevilgningen.

Rapport

I 2007 var tilsagnsrammen for tilskuddene på 614,7 mill. kr, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007). Av dette ble 396 mill. kr fordelt til kommunene for videretildeling til enkeltpersoner. Av overføringene til kommunene var 310 mill. kr tilskudd til etablering og 86 mill. kr tilskudd til tilpasning av boliger. I alt 219 mill. kr ble satt av til tilskudd forvaltet direkte av Husbanken, fordelt på 209 mill. kr til tilskudd til utleieboliger, 7 mill. kr til prosjekteringstilskudd og 3 mill. kr til tilskudd til tilstandsvurdering.

Rapportene fra kommunene viser at det ble gitt 1604 tilskudd til etablering for enkeltpersoner i 2007, mot 1662 i 2006. Flest tilskudd ble gitt til personer med svak økonomi og til førstegangs boligetablering. Det ble gitt boligtilskudd til 854 utleieboliger i 2007, mot 735 boliger året før. Økningen er hovedsakelig utleieboliger til gruppene flyktninger og generelt vanskeligstilte.

Tabell 3.27 Tilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger 2005-2007 (antall boliger)

	2005	2006	2007
Boligtilskudd til enkeltpersoner	1 813	1 662	1 604
Boligtilskudd til utleieboliger	1 590	735	854
Tilpasningstilskudd	3 389	3 021	3 156
Prosjekteringstilskudd	440	439	443

Tilskuddet til tilpasning og utbedring av boliger skal medvirke til at eldre og personer med nedsatt funksjonsevne får egnede boliger. Totalt hadde kommunene gitt slikt tilskudd til 3156 husstander ved utgangen av 2007, mot 3021 husstander i 2006. Overføringene til kommunene økte med 5 mill. kr, og antall avslag pga. manglende midler gikk ned fra 192 i 2006 til 158 i 2007. I alt 443 husstander fikk tilskudd fra Husbanken til prosjektering i 2007, omtrent like mange som året før.

Kommunene kan sette av midler fra de personrettede tilskuddsmidlene de får tildelt for å dekke tap på startlån. Rapportene så langt viser at det ble satt av om lag 3,6 mill. kr til dette i 2007, mot om lag 6 mill. kr i 2006. Fondene utgjorde 349 mill. kr ved utgangen av 2007, mot 362 mill. kr i 2006. Bokførte tap var på om lag 8,6 mill. kr i 2007 mot 11,4 mill. kr i 2006. Husbanken arbeider med en vurdering av innretningen og omfang av tapsfondene. Husbanken skal følge opp de kommunene som har etablert tapsfond og som har opparbeidet seg fond som er større enn det den boligsosiale aktiviteten skulle tilsi. Siktemålet er å frigjøre midler for økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet.

I 2008 er tilsagnsrammen for boligtilskudd på 641,5 mill. kr. Av dette har Husbanken satt av 405 mill. kr til kommunal videretildeling fordelt på 309 mill. kr til etableringstilskudd og 96 mill. kr til tilpasningstilskudd. 237 mill. kr er satt av til tilskudd forvaltet direkte av Husbanken, dvs. prosjekteringstilskudd og tilskudd til tilstandsvurdering på samlet 13 mill. kr og resten til tilskudd til utleieboliger. Husbanken prioriterer tiltak som bidrar til å skaffe varige boligløsninger til bostedsløse som i dag er henvist til hospits og andre midlertidige botilbud.

I 2008 kan det innenfor boligtilskuddet gis tilskudd til prosjektering av heis i eksisterende boligbygg. Husbanken har satt av 5 mill. kr til formålet, jf. Budsjett-innst. S. nr. 5 (2007-2008). Det er ved utgangen av 1. halvår 2008 gitt ett tilskudd på kr 200 000.

Det er i 2008 åpnet for at Husbanken i særlige tilfeller kan gi høyere tilskudd til utleieboliger enn 20 pst. av kostnadene. I boligprosjekter for bostedsløse og andre personer med utfordringer som krever et helhetlig hjelpeapparat kan tilskuddet utmåles med inntil 40 pst. dersom det foreligger plan for oppfølgingstjenester.

Tabell 3.28 Personrettede tilskudd til etablering 2005-2007 (antall tilskudd)

Antall innvilgede tilskudd til etablering, fordelt etter brukergrupper:	2005	2006	2007
Totalt	1 813	1662	1604
Flyktninger	97	60	60
Personer med nedsatt funksjonsevne1	438	218	226
Bostedsløse	10	3	3
Personer med svak økonomi	1 268	1 381	1315

¹Inkluderer funksjonshemmede, utviklingshemmede, personer med psykiske lidelser.

Tabell 3.29 Boligrettede tilskudd 2005-2007 (antall boliger)

Antall utleieboliger som er omfattet av innvilgede tilskudd, fordelt etter brukergruppe:	2005	2006	2007
Totalt	1 590	735	854
Flyktninger	190	201	254
Personer med nedsatt funksjonsevne1	125	194	164
Bostedsløse	134	129	30
Personer med svak økonomi	1 141	211	406

¹Inkluderer funksjonshemmede, utviklingshemmede, personer med psykiske lidelser.

Budsjettforslag 2009

Det foreslås en samlet tilsagnsramme i 2009 på 703,3 mill. kr. Til dekning av tilsagn gitt i 2007 og 2008 og tilsagn som antas å bli utbetalt i 2009, foreslås en bevilgning på 658,6 mill. kr. I tillegg foreslås det en tilsagnsfullmakt på 204,3 mill. kr.

Tiltak som bidrar til å redusere bostedsløshet skal ha førsteprioritet innenfor boligtilskuddet også i 2009. Tilskudd til utleieboliger skal prioriteres foran de øvrige tilskuddsformålene på ordningen. Det legger til rette for at det innenfor tilsagnsrammen kan gis tilsagn til 1500 utleieboliger for vanskeligstilte.

Ved tildeling av tilskudd skal kommunene kunne vise hvordan tiltaket bidrar til en mer hensiktsmessig boligmasse som kommer vanskeligstilte på boligmarkedet til gode. Departementet vil vurdere hvorvidt det skal settes krav til kommunene om nettotilvekst av boliger ved tildeling av boligtilskudd til utleieboliger. På nasjonalt nivå fastsettes et resultatkrav om økt antall kommunalt disponerte utleieboliger.

Regjeringen vil endre nedskrivingsperioden for boligtilskudd til etablering fra 10 til 20 år, jf. St.prp. nr. 1 (2007-2008) s. 146. Endringen betyr at boligtilskuddet kan benyttes mest mulig effektivt for å treffe de som trenger det mest. Endringen i nedskrivingsperioden før tilskudd til utleieboliger vil med dette samsvare med nedskrivingsperioden for tilskudd til etablering.

Det vil i 2009 bli satt av 5 mill. kr av tilsagnsrammen på boligtilskuddet til prosjektering av og investering i heis i eksisterende boligbygg.

Post 78 Kompetansetilskuddet, kan overføres

Mål

Kompetansetilskuddet skal bidra til å heve kompetansen innenfor hovedmålene for bolig- og bygningspolitikken.

Tildelingskriterier

Kompetansetilskuddet skal bidra til følgende utviklingsområder:

• kompetanseutvikling og formidling av informasjon om boligsosialt arbeid

• gjennomføring av god boligpolitikk i kommunene i et samarbeid med sentrale aktører i boligsektoren

• kunnskapsutvikling og informasjonsformidling om byggeskikk, klimautfordringer og andre viktige miljøhensyn i bolig- og byggsektoren

• kompetanseutvikling og formidling av informasjon om universell utforming

Tilskuddet gis i hovedsak til forsknings- og utredningsprosjekter, utviklings- og pilotprosjekter og informasjonstiltak. Organisasjoner som arbeider for å sikre personer med nedsatt funksjonsevne gode boforhold, kan også få tilskudd.

Oppfølging og kontroll

Husbanken gir detaljerte føringer for bruken av tildelte midler gjennom tilsagnsbrev.

Det skal rapporteres på hvert tiltak og det er en forutsetning at alle resultatene er offentlige og tilgjengelige, bl.a. på Husbankens nettsider. I tillegg presenterer og videreformidler Husbanken resultatene og kunnskapen til andre aktører.

Rapport

Husbanken ga tilsagn for 80 mill. kr i kompetansetilskudd til 393 prosjekter i 2007. Det ble gitt tilsagn for 32,3 mill. kr til 195 prosjekter som har som formål å bekjempe og forebygge bostedsløshet, dvs. om lag 50 pst. av alle prosjektene som fikk kompetansetilskudd. Til sammen ble det gitt tilsagn for om lag 50 mill. kr til tiltak for vanskeligstilte, inkl. bostedsløse. 29 mill. kr gikk til tiltak innenfor innsatsområdene miljø/energi og stedsutvikling, om lag 12 mill. kr til tiltak området universell utforming, og om lag 2 mill. kr til tiltak innenfor området velfungerende boligmarked.

I 1. halvår 2008 er det gitt kompetansetilskudd til 133 prosjekter, jf. tabell 3.30. Nærmere 70 pst. av tilsagnsbeløpet er boligsosiale prosjekter som i særlig grad understøtter arbeidet med å bekjempe bostedsløshet, bl.a. å skaffe boliger til de som blir løslatt fra fengsel.

Tabell 3.30 Kompetansetilskudd 2007 og 1. halvår 2008, antall prosjekter og beløp etter satsingsområder

(mill. kr)
		2007		1. halvår 2008
		Antall saker	Beløp	Antall saker	Beløp
Kompetansetilskudd i alt		393	79,9	133	29,7
Etter mål1:
Et godt fungerende boligmarked mv.		10	2,4	5	1,1
Boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet		265	50,5	93	18,0
	Bostedsløse	195	32,3	54	11,5
	Andre vanskeligstilte	102	18,2	39	6,5
Bærekraftig kvalitet,god estetikk mv.		138	29,0	29	8,2
	Miljø/energi	75	13,7	15	5,6
	Stedsutvikling	63	15,3	14	2,6
Flere universelt utformede boliger mv.		62	12,4	18	2,4

¹En sak kan være rettet mot flere ulike målgrupper eller boligkvaliteter. Summen av antall saker eller beløp kan derfor avvike fra samlet beløp tildelt i kompetansetilskudd.

Budsjettforslag 2009

Kompetansetilskuddet skal bidra til å nå de bolig- og bygningspolitiske målene ved kompetansebygging, -formidling og informasjon. Tiltak som angår boligsosialt arbeid i kommuner og hos frivillige aktører, med spesiell vekt på bostedsløses situasjon, prioriteres særlig høyt. Andre prioriterte temaer er miljø og universell utforming.

Tilskuddene gis til prosjekter som kan vare over flere år, og posten har et budsjetteringssystem med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning, jf. boks 3.7.

Det foreslås en tilsagnsramme på 93,2 mill. kr. Til dekning av tilsagn gitt i 2007 og 2008 og tilsagn som kommer til utbetaling i 2009, foreslås det en bevilgning på 57 mill. kr. I tillegg foreslås det en tilsagnsfullmakt på 86,4 mill. kr.