Del 3
Omtale av særlige temaer

4 Omtale av særlige temaer

4.1 Fornying, organisasjons- og strukturendringer i offentlig sektor

Fornying i kommunal sektor

God lokal velferd basert på et likeverdig tilbud til alle uavhengig av bosted står helt sentralt for regjeringen. En sterk offentlig sektor er nødvendig for å oppnå en rettferdig fordeling og sørge for at nødvendige samfunnsoppgaver innen for eksempel utdanning og eldreomsorg ivaretas. Samtidig stiller dette store krav til sektoren selv.

De demografiske endringene gir kommunesektoren utfordringer når det gjelder å opprettholde og tilpasse tjenestetilbudet og rekruttere arbeidskraft. Det blir om få år et stort behov for tilførsel av arbeidskraft og riktig kompetanse. En av sektorens viktigste utfordringer framover vil derfor være å iverksette en offensiv arbeidsgiverpolitikk, for å sikre tilstrekkelig arbeidskraft og riktig kompetanse. Økt sentralisering fører til nedgang i folketallet i flere kommuner. Mange kommuner vil få utfordringer med å rekruttere nok arbeidskraft, beholde og utvikle riktig kompetanse og dermed fylle alle sine roller.

De demografiske og strukturelle utfordringene forsterkes ytterligere av økende forventninger, etterspørsel og kvalitetskrav til de kommunale tjenestene fra mer individualiserte, bevisste og mobile innbyggere. Innbyggernes forventninger til dekningsgrader og kvalitet på tjenestene er økende.

Med denne regjeringen har kommunesektoren fått et nødvendig økonomisk løft. Den økonomiske situasjonen i en del kommuner er likevel fortsatt krevende. Det er derfor viktig at kommunene prioriterer god økonomistyring, effektiv bruk av ressurser og forvaltning av verdier som gir god økonomi på lang sikt.

De samlede utfordringene for kommunesektoren framover er store. Dette betyr at behovet for fortsatt omstilling og fornying vil være økende. Kommunesektoren har selv hovedansvaret for egen utvikling og omstilling. På bakgrunn av de utfordringene som sektoren står overfor, er det spesielt viktig at kommunene prioriterer et systematisk arbeid med kvaliteten i tjenestene, i tillegg til helhetlig styring og utvikling innenfor den enkelte kommune.

Høy kvalitet på de kommunale tjenestene og effektiv ressursbruk er avgjørende for sektorens omdømme og fortsatt oppslutning om velferdssamfunnet og fellesgodene. Det gjøres et omfattende arbeid fra mange instanser for å utvikle kvalitet i kommunesektoren. Regjeringen støtter opp om lokalt utviklingsarbeid gjennom flere tiltak og prosjekter. En hovedsatsing er Kvalitetskommuneprogrammet (kvalitetskommuner.no), som er forankret i en avtale fra oktober 2006 mellom staten, kommunesektoren og arbeidsgiverorganisasjonene om kvalitetsforbedring i kommunesektoren. I Kvalitetskommuneprogrammet står kvalitet i møtet med innbyggeren og reduksjon av sykefravær i sentrum. Pr. juni 2008 deltar 124 kommuner i programmet.

En viktig forutsetning for å kunne jobbe med kvalitetsutvikling er system for å måle kvalitetsnivået. I en tid med økende etterspørsel og økte forventninger til kvaliteten i kommunale tjenester, er det viktig med faktabasert informasjon om kvalitetsnivået overfor innbyggere og presse. Det er også viktig at kommunene synliggjør god kvalitet for å gi den kommunale handlefriheten legitimitet. Utvikling av kvalitetsindikatorer gjennom KOSTRA er sentralt i dette arbeidet. Den 15. mars 2008 ble det publisert kvalitetsindikatorer i KOSTRA for annen gang. Kvalitetsindikatorene i KOSTRA utgjør det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet for kommunale og fylkeskommunale tjenester.

Mange kommuner har behov for informasjon om kvaliteten utover det objektive kvalitetsindikatorer kan gi, for å kunne ivareta innbyggerperspektivet i tjenesteutviklingen. Brukerundersøkelser i kommunene bør være ett av flere nødvendige elementer i et kvalitetsmålingssystem. Fornyings- og administrasjonsdepartementet utarbeider og iverksetter en ny nasjonal innbyggerundersøkelse som skal måle tilfredshet med offentlige tjenester, også de kommunale. Innbyggerundersøkelsen vil først og fremst være en utvalgsundersøkelse for statlige myndigheter, fordi resultatene ikke vil kunne brytes ned til kommune- eller virksomhetsnivå.

På grunnlag av utfordringene sektoren står overfor vektlegger regjeringen betydningen av helhetlig styring og utvikling i den enkelte kommune. Et viktig premiss for å lykkes i lokalt fornyingsarbeid er at lokalpolitikerne setter seg selv i førersetet og bidrar til å legge til rette for samfunnsansvarlig drift. Fornyingsarbeidet bør ha et klart innbyggerperspektiv, høy etisk standard og bevissthet om miljøkonsekvenser. I tillegg er det spesielt viktig med en offensiv arbeidsgiverpolitikk med fokus på lavt sykefravær, reduksjon av uønsket deltid og med strategier for å rekruttere og beholde arbeidskraft.

Utvikling av kommunenes samfunnsutviklerrolle mer generelt er også viktig i sammenheng med det lokale fornyingsarbeidet. Samfunnsutviklerrollen til kommunene handler om å utvikle det lokalpolititiske handlingsrommet til å drive offensiv lokalsamfunnsutvikling med hele lokalsamfunnet som oppdragsgiver og med innbyggere, organisasjoner og næringsliv som partnere.

Fornying i bolig- og byggesektoren

Husbanken har gjennom de siste årene gjennomført en omlegging av bostøttesystemet til en ny teknisk plattform. Nytt bostøttesystem vil ferdigstilles i løpet av 2008. Husbanken har etablert ny IKT-strategi for perioden 2008-2010 i tråd med anbefalingene i eDialog 2010. Et av målene er at alle relevante tjenester i Husbanken innen 2009 skal være tilgjengelig på internett og tilrettelagt for elektronisk uthenting av egen personinformasjon. Hovedkanalene for personkunder skal være Minside og husbanken.no.

ByggSøk, det elektroniske systemet for plan- og byggesaksbehandling, skal videreutvikles slik at alle som ønsker det kan bruke internett når de kommuniserer med det offentlige i plan- og byggesaker. For at elektronisk plan- og byggesak skal være et effektivt virkemiddel, arbeider Statens bygningstekniske etat med sikte på at den elektroniske informasjonsutvekslingen i økende grad må knyttes til andre offentlige systemer og databaser.

Organisasjonsendring på det distrikts- og regionalpolitiske området

En ny virksomhet knyttet til det distrikts- og regionalpolitiske området, Kompetansesenter for distriktsutvikling (Distriktssenteret), har blitt etablert i 2008. Distriktssenteret er et forvaltningsorgan under Kommunal- og regionaldepartementet. Overordnet mål for senteret er å være en kunnskaps- og erfaringsbase og støttespiller for helhetlig og bærekraftig utviklingsarbeid i distriktsområder. Med kontorer på Alstahaug, i Sogndal og Steinkjer skal senteret støtte opp om lokal utviklingskraft og initiativ. Distriktssenteret vil ha 16-20 ansatte og skal være i full drift i løpet av 2009.

4.2 Om oppfølging av anmodningsvedtak

Vedtak nr. 349, 10. januar 2008

«Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for å gjeninnføre en ordning med stryking av listekandidater ved kommunestyrevalg. En adgang til å stryke må vurderes i sammenheng med en justering av stemmetillegget for partienes forhåndskumulerte kandidater.»

Kommunal- og regionaldepartementet planlegger å sette ut et forskningsoppdrag for å belyse ulike spørsmål knyttet til eventuelt å gjeninnføre adgangen til å stryke listekandidater ved kommunestyrevalg. Regjeringen vil etter planen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av spørsmålet i god tid før kommunestyrevalget i 2011.

4.3 Om oppgavene og rollene til fylkesmannen

Rollefordeling og oppgaver

Fylkesmannen utfører oppgaver på mange av fagområdene som ligger til departementet. Ved å føre tilsyn og behandle klager skal fylkesmannen medvirke til å sikre at det i kommunale vedtak blir tatt hensyn til den enkelte innbyggers rettssikkerhet. Fylkesmannen har ansvar for tverrsektoriell samordning av statlige styringssignaler rettet mot kommunesektoren og for samordning i forholdet mellom regional statsforvaltning og kommunene. Denne samordningen er viktig for å ta vare på og videreutvikle et levedyktig lokalt folkestyre innenfor rammen av nasjonale mål. Fylkesmannen har viktige roller både som veileder og kontrollør overfor kommunene, særlig knyttet til kommuneøkonomien og ulike juridiske spørsmål. Det er viktig at fylkesmannsembetet opptrer samordnet i kontakten med kommunene slik at embetet fremstår som en samlet enhet. Samordningsansvaret innebærer også at fylkesmannen medvirker til at tilbakemeldinger fra kommunene om statlig politikk blir formidlet videre til sentrale myndigheter. Dette er særlig viktig når nye statlige reformer igangsettes.

Fylkesmannen har en lovfestet rolle som samordner av statlig tilsynsvirksomhet rettet mot kommunene, jf. kommuneloven kapittel 10 A. Praktiske forhold rundt tilsyn og tilsynenes bruk av reaksjoner skal samordnes, bl.a. for å legge til rette for vurdering og diskusjon om de påleggene som tilsynene gir. Det er et mål å unngå at tilsyn på en sektor gir utilsiktede konsekvenser på andre sektorer.

Fylkesmannen har ansvar for å fordele det ordinære skjønnstilskuddet. Det er gitt rom for variasjon i fylkesmannens arbeid med tildeling av skjønnsmidler, slik at tildelingene kan tilpasses de lokale forholdene i hvert fylke. Innenfor dette rommet har departementet gitt retningslinjer for å sikre nødvendig samordning, bl.a. på fornyingsområdet. Fylkesmannen skal stimulere til lokalt omstillings- og fornyingsarbeid og medvirke til å skape kultur for omstilling i kommunene. Gjennom skjønnsmidlene kan fylkesmannen finansiere prosjekter i både interkommunale samarbeid og i enkeltkommuner. Fylkesmannens arbeid med omstilling og fornying må også sees i sammenheng med deres generelle arbeidsoppgaver knyttet til veiledning, samordning og skjønnstildeling, samt med regjeringens arbeid med fornying i kommunesektoren. Kvalitetskommuneprogrammet utgjør en sentral satsing for regjeringen, jf. St.prp. nr. 57 (2007-2008) Kommuneproposisjonen 2009. Fokus innenfor programmet er kvalitetsutvikling av tjenestene og effektiv ressursbruk i den enkelte kommune.

Fylkesmannen skal veilede kommunene i økonomisk planlegging og forvaltning. Kommuner med økonomisk ubalanse og store innsparingskrav skal følges opp spesielt. Embetene skal derfor ha tilstrekkelig kompetanse for å kunne bistå kommunene i spørsmål om kommuneregnskapet og det arbeidet som skjer i regi av Foreningen for god kommunal regnskapsskikk. Fylkesmannen skal bidra til veiledning av kommunene ved innrapportering av økonomi- og tjenestedata og har også en viktig oppgave med å stimulere til bruk av KOSTRA-data. I forbindelse med informasjonsarbeidet knyttet til rapporteringsfristene i KOSTRA, vil det være viktig for fylkesmannen å bidra til at kommunene rapporterer mest mulig komplett innen hovedfristen 15. februar. I lys av hendelsene etter Terra-saken ønsker departementet videre at fylkesmannen skal ha oppmerksomhet på finansforvaltning i kommunene.

Fylkesmannen har en viktig oppgave i å veilede kommunene i regelverket om avvikling av stortingsvalg og kommune- og fylkestingsvalg.

Fylkesmannen behandler klagesaker og enkelte saker i første instans med hjemmel i plan- og bygningsloven, boliglovene og ekspropriasjonsloven. Sakene har stor betydning for byggevirksomheten i kommunene, og de angår enkeltmenneskers rettsstilling direkte.

Fylkesmannen har ansvar for å ivareta og formidle nasjonale mål for bygningspolitikken. Fylkesmannen skal bidra til å sikre at saksbehandling og vedtak i kommunene tar hensyn til den enkeltes krav om informasjon, rettssikkerhet og likebehandling, og ellers er i overensstemmelse med god forvaltningsskikk. Fylkesmannen skal i 2009 prioritere å arbeide for en god og effektiv byggeprosess, og for god kvalitet i det bygde miljø ut fra hensynene til klimautfordringene og nye energikrav, samt prinsippene om universell utforming. I sin dialog med kommunene bør fylkesmannen vektlegge betydningen av tilstrekkelig og tilrettelagt boligbygging.

Det er et mål at bostedsløse skal tilbys trygge og gode boligløsninger framfor bruk av midlertidige botilbud. Mange frivillige aktører har både kompetanse og ressurser som kan komme dette arbeidet til nytte, og fylkesmannens oppgave er blant annet å legge til rette for et aktivt samarbeid mellom kommuner og frivillige aktører. Gjennom arbeidet med den nasjonale strategien mot bostedsløshet, «På vei til egen bolig» (2005-2007), har fylkesmenn sammen med Husbanken arrangert kommunenettverk for bl.a. erfaringsutveksling. Siktemålet er at arbeidet fortsetter i 2009.

Regjeringen og KS inngikk 24. oktober 2007 en ny samarbeidsavtale om boligsosialt arbeid. Avtalen er et videreutviklet samarbeid fra forrige avtale som omhandlet tiltak for å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Den nye avtalen trådte i kraft 1. januar 2008 og skal gjelde ut 2010. Målet med avtalen er å bidra til å utvikle rammebetingelser og tiltak som bidrar til at personer som ikke selv er i stand til det, skal få hjelp til å skaffe seg og beholde en bolig.

Fylkesmannen skal samordne bidragene fra statlige myndigheter i arbeidet med regional utvikling. Viktige områder for samordningen er utvikling av næringsvirksomhet og tjenestetilbud av ulike slag, i tillegg til miljø- og naturforvaltning. Det er en sentral politisk målsetning å få ulike bidragsytere til å utforme felles strategier for regional utvikling sammen med andre aktører i det regionale partnerskapet. Fylkesmannen skal sørge for at statlige organer deltar aktivt i arbeidet med fylkesplanen og fireårig handlingsprogram.

Arbeid fylkesmennene har gjort for Kommunal- og regionaldepartementet i 2007

Fylkesmannsembetene rapporterer årlig om saksbehandling utført på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet på utvalgte områder. Departementet vil her presentere resultatene fra rapporteringen for 2007 på følgende områder:

• behandling av kommunale budsjettvedtak

• godkjenning av kommunale låneopptak

• godkjenning av kommunale garantier

• lovlighetskontroll

• klagesaksbehandling i byggesaker

Rapportering fra fylkesmennenes behandling av kommunebudsjetter mv.

Fylkesmannens kontroll med kommunale budsjetter og behandling av kommunale låneopptak er betinget av forhold som er angitt i kommuneloven. Kommunene kan bare stille garanti for bestemte formål i følge kommuneloven § 51. Det er bl.a. ikke adgang til å stille garanti for andres forpliktelser knyttet til næringsvirksomhet. Fylkesmannen skal kontrollere alle garantivedtak over kr 500 000, herunder påse at formålet er lovlig, at kommunene vil ha økonomisk bæreevne til å påta seg forpliktelsen og at det ikke er begått formelle feil.

Fylkesmannen har i 2007 hatt fortsatt fokus på å rettlede kommunene om rapportering av KOSTRA-data innen fristen 15. februar. Denne satsingen har gitt resultater. Hele 397 kommuner, som til sammen representerer 97 pst. av landets befolkning, rapporterte innen fristen.

Fylkesmannen har i 2007 hatt økt fokus på finansforvaltning i kommunene. Fire embeter gjennomførte lovlighetskontroll av kommunale vedtak /avgjørelser av til sammen åtte kommuner hvor det var tvil om kommunelovens regler om finansielle plasseringer var overholdt.

Lovlighetskontroll

Etter kommuneloven § 59 nr. 1 skal fylkesmannen kontrollere lovligheten av avgjørelser truffet av folkevalgt organ eller av administrasjonen dersom minst tre medlemmer av kommunestyret ber om lovlighetskontroll. Fylkesmannen kan også selv ta initiativ til lovlighetskontroll, jf. kommuneloven § 59 nr. 5.

Behandling av klage på byggesaker etter plan- og bygningsloven

I 2007 viser tall fra prosjektet systematisk sammenligning (SYSAM) at fylkesmennene behandlet 4440 klagesaker etter plan- og bygningsloven. Andelen klager som ble gitt medhold var 22,7 pst., noe som er en liten økning fra 2006, da 21 pst. av klagene ble gitt medhold. Imidlertid viser rapporteringen at antall klager som ble gitt medhold varierer mye mellom embetene, fra 15 pst. til 51 pst.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2007 var tre måneder, hvilket er det samme som i 2006. Ved utgangen av 2007 var restansen 1415 saker, dvs. 32 pst. av totalt antall saker. Store embeter som Hordaland, Oslo og Akershus samt Rogaland hadde restanser ved årsskiftet 2007-2008 som tilsvarer mer enn 40 pst. av total årsproduksjon. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden i de ulike embetene i 2007 varierte fra 1,7 måneder til 4,5 måneder. Åtte embeter hadde i 2007 over tre måneders saksbehandlingstid.

Departementet ser at det knytter seg mange utfordringer til å få alle embeter til å overholde saksbehandlingstiden, bl.a. fordi sakenes kompleksitet og saksvolumet har økt jevnt de siste årene. Foreløpige tall fra første tertial 2008 viser en ytterligere økning i saksbehandlingstid og restanser hos flere av de embetene som fra før hadde lang saksbehandlingstid og mange restanser. Rapportering i fylkesmennenes årsrapporter viser at det heller ikke i 2007 var mange saker knyttet til oreigningsloven og boliglovene.

Med tanke på foreslåtte endringer i plan- og bygningsloven vedrørende tidsfrister for klagebehandlingen vil det bli vurdert tiltak for å redusere restansene i embetene.

4.4 Sektorovergripende miljøvernpolitikk

Kommunal- og regionaldepartementet bruker omtrent 92 mill. kr til ulike miljørelaterte tiltak i 2009, hovedsaklig innenfor programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg. Departementets tilknyttede virksomheter Husbanken og Statens bygningstekniske etat er viktige aktører i utøvingen av regjeringens bolig- og bygningspolitikk. Prioriterte satsingsområder er bl.a. redusert energibehov, energiomlegging, mer miljøvennlig materialbruk i byggenæringen og avfallshåndtering. Husbanken har som mål at antall boliger med halvert energibehov utgjør 50 pst. av all nybygging i 2010.

En endring i energibruk i boliger og bygg er viktig for å redusere klimagassutslippene. Det er en høyt prioritert oppgave for regjeringen å redusere energibruken i boliger og andre bygg, og å legge om til bruk av mer fornybar energi til oppvarming.

Ot.prp. nr. 45 (2007-2008) Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven - byggesaksdelen) ble lagt fram for Stortinget i 2008.

Lovforslaget skal etter planen tre i kraft i 2009. Et viktig element er miljøvennlig energiforsyning til byggverk. Som en oppfølging av klimaforliket varsles bl.a. forbud mot installering av oljekjel i nye bygninger. Direkte bruk av elektrisk oppvarming og fossilt brensel skal begrenses. Bruk av alternative energikilder som for eksempel sol, bioenergi mv. skal fremmes. Videre går det frem av klimaforliket at energikravene i teknisk forskrift skal revideres langt oftere enn det som hittil har vært vanlig, minimum hvert femte år. Erfaringene med passivhus skal følges opp, og det skal vurderes å innføre krav om passiv husstandard for alle nybygg innen 2020.

Bygg- og anleggsavfall utgjorde i 2006 1,5 mill. tonn i følge tall fra SSB. Dette tilsvarer omtrent 15 pst. av den totale mengden avfall som genereres årlig. Mer ombruk, gjenvinning og avfallsreduksjon er et mål for bygge-, anleggs- og eiendomssektoren. For å unngå farlig avfall er det viktig at helse- og miljøskadelige stoffer i dagens byggprodukter erstattes med mindre farlige stoffer. Nytt regelverk med krav til avfallsplaner i byggesaker og kildesortering på byggeplass trådte i kraft 1. januar 2008. Krav om avfallsplan planlegges flyttet til plan- og bygningsloven, og knyttes nærmere opp til byggesaken.

Grønne energikommuner

Grønne energikommuner er et samarbeidsprosjekt mellom Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet, Olje- og energidepartementet og KS. 22 kommuner er valgt ut til prosjektet, og er knyttet sammen i fem nettverk.

Målet med Grønne energikommuner er å få norske kommuner til å satse på energisparetiltak, bioenergi og å få ned klimagassutslippene. Kommunene som er valgt ut til prosjektet skal gjennom faglig, administrativ og økonomisk støtte i egne nettverk løfte energiplanleggingen til strategisk nivå i kommunene. Erfaringene fra nettverkene skal være inspirasjon og kilde til læring for kommuner over hele landet gjennom læringsnettverkene i Livskraftige kommuner. For å stimulere til lokal forankring og støtte til lokalt initierte prosjekter er det for 2008 bevilget et engangstilskudd til hvert av nettverkene på 1,25 mill. kr. Det er opp til det enkelte nettverk hvordan midlene blir disponert, så lenge dette skjer i tråd med programmets formål.

Alle deltakerkommunene arbeider nå med eller har ferdige klima- og energiplaner. Programmet har varighet til 2010.

Grønn stat, miljø- og samfunnsansvar

Departementet ser det som viktig å integrere miljøhensyn i departementets drift og ha miljøbevisste medarbeidere. Departementet har gjennom flere år arbeidet med tiltak i tilknytning til innkjøp, transport, avfall, bygg og energi. Med dagens bygningsmasse og tekniske infrastruktur er miljøhensyn godt ivaretatt i den tekniske driften i departementet. Departementet vil imidlertid arbeide for å fremme nye tiltak på området. Handlingsplanen for miljø- og samfunnsansvar vil også bli ivaretatt i arbeidet.

Husbanken

Husbanken har som mål å være en grønn statsetat, og bidrar til bærekraftige og miljøvennlige løsninger i boligsektoren. For den interne kontordriften er det gjennomført flere tiltak for å møte miljøutfordringen. Hammerfestkontoret er miljøfyrtårnsertifisert, og ved de tre sentrale kontorene i Drammen er det gjennomført en samlet miljøgjennomgang med sikte en slik sertifisering. Internt har Husbanken særlig lagt vekt på kildesortering, mindre bruk av papir og lavere energiforbruk. Husbanken har også en avtale med Fair Recycling om å oversende brukt IT-utstyr til gjenbruk i utviklingsland. Det er utarbeidet en reisepolicy som skal stimulere til redusert reisevirksomhet, og det arbeides bevisst for å stimulere de ansatte til å reise kollektivt til og fra jobb.

Statens bygningstekniske etat (BE)

BE er på et overordnet teknisk nivå et kompetansesenter for byggenæringen på miljø- og energiområdet. Internt har BE gjennomført prosjektet «Grønnere BE» som har fokus mot energiforbruk, avfall, innkjøp av varer og tjenester samt reisevirksomheten. Dette arbeidet er videreført i etatens innkjøps- og driftspraksis.

4.5 Kjønns- og likestillingsperspektivet

Programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

Kvinner er en prioritert målgruppe i distrikts- og regionalpolitikken. Det er viktig å ta i bruk kvinners kompetanse og ressurser for å opprettholde bosettingen i distriktene og for å øke verdiskapingen i hele landet. Kvinner er i dag underrepresentert som mottakere av midler og andre tjenester i forvaltningen av de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene.

Departementet har en bred tilnærming til satsing på kvinner i distrikts- og regionalpoltikken. Kommunal- og regionaldepartementet vil følge de konkrete tiltakene i Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner og arbeide for å nå den overordnede målsettingen om at 40 pst. av nye entreprenører skal være kvinner innen 2013. For å stimulere til mer entreprenørskap blant kvinner og bidra til økt likestilling i forvaltningen av midlene, er det viktig at kjønnsperspektivet er integrert i de generelle virkemidlene. Departementet vil videreføre arbeidet for å øke andelen kvinnelige deltagere i de programmene vi støtter, og fortsatt oppfordre fylkeskommunene til i større grad å prioritere kvinner innenfor de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene.

For nærmere omtale av departementets satsing på kjønn- og likestilling i distrikts- og regionalpolitikken, se omtalen av tverrgående temaer og prioriterte målgrupper under programkategori 13.50.

Programkategori 13.70 Overføringer til kommunesektoren mv.

Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken

Regjeringen er opptatt av å rette opp den skjeve kjønnsrepresentasjonen i norske kommunestyrer. I 1963 utgjorde kvinner bare 6,3 pst. av kommunestyrerepresentantene. I inneværende periode utgjør de 37,5 pst. Bare 23 pst. av landets ordførere er kvinner. Utviklingen i retning av lik representasjon av kvinner og menn i kommunestyrene har imidlertid gått sakte de siste årene, og man snakker om en stagnasjon i likestillingsutviklingen i lokalpolitikken.

For å få en mer balansert representasjon av kvinner og menn til kommunestyrene har departementet satt i gang prosjektet «Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken». Departementet bruker om lag 20 mill. kr på satsingen som strekker seg over hele valgperioden, fra høsten 2007 og til og med 2011.

Syv kommuner og fire kommunenettverk, til sammen 22 kommuner, er utvalgt på bakgrunn av søknader der de har skissert ulike tiltak for å rette opp den skjeve kjønnsbalansen i sine kommunestyrer. Tiltakene i «utstillingskommunene» spenner vidt og retter seg både mot partiene og måten rekrutteringen og utvelgelsen skjer på, mot arbeidsvilkårene til de folkevalgte, mot å synliggjøre kvinnelige politikere i lokalmedia - og mot kvinnene selv og deres villighet til å stille til valg. Variasjonen gjør det mulig å få vurdert mange ulike tiltak samtidig som disse kommunene samlet vil skille seg ut fra resten av Kommune-Norge ved å ha egne prosjekter for å bedre kjønnsbalansen.

Tiltakene og hvilke effekter disse har på kjønnsrepresentasjonen, vil bli evaluert av en gruppe lokaldemokratiforskere ved Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen, nettopp for å systematisere erfaringene med tanke på læring og spredning til resten av Kommune-Norge. Målet er at kvinnerepresentasjonen blir vesentlig styrket samt at resultatene kommer raskt.

Kjønnsrepresentasjon i kommunale aksjeselskaper

For statsaksjeselskaper gjelder det etter aksjeloven et krav om jevn kjønnsmessig balanse i selskapets styre. Det er ønskelig at det samme skal gjelde for kommunalt eide aksjeselskaper. Å innføre et slikt krav er imidlertid ikke like enkelt for kommunale som for statlig eide selskaper, da det per i dag ikke foreligger systematisk informasjon om hvilke disse selskapene er, om kommunene er heleiere eller deleiere osv. Departementet utreder om og på hvilken måte et krav om jevn kjønnsmessig balanse i styret kan gjøres gjeldende for kommunalt eide aksjeselskaper, med sikte på å sende et forslag på høring i løpet av 2008.

Programkategori 13.80 bolig, bomiljø og bygg

Regjeringen ønsker å få bedre kunnskap om hvilken betydning kjønn har i bolig- og byggmarkedet. Forskningsprosjekter som initieres av departementet, Husbanken og Statens bygningstekniske etat skal derfor ha et kjønnsperspektiv der dette er relevant for problemstillingen. Husbankens og Statens bygningstekniske etats rapportering til departementet skal være fordelt på kvinner og menn i den grad dette er relevant. Dette gjelder årsmeldinger, kvartalsrapporter m.v.

Byggebransjen er en mannsdominert bransje. Overvekten av menn er stor, både blant ledere og andre ansatte. Bare én av ti ledere i bygge- og anleggsbransjen er kvinne. Byggekostnadsprogrammet, det femårige samarbeidsprogrammet mellom staten og byggenæringen, har bl.a. støttet prosjektet Kunnskapsringen. Kunnskapsringen skal bidra til å skape en attraktiv næring og gode arbeidsplasser for kvinner, slik at bransjen beholder de kvinner som er der i dag og rekrutterer nye. Mer informasjon om prosjektene er tilgjengelig på www.byggekostnader.no.

4.6 Oversikt over bemanningen

I tillegg hadde Kompetansesenter for distriktsutvikling en ansatt pr. 1. mars 2008.

4.7 Garantiansvar under Kommunal- og regionaldepartementet

Garantier under Kommunalbanken AS

Etter omdanningen av Norges Kommunalbank til aksjeselskap i 1999 tar Kommunalbanken opp nye lån uten statsgaranti. Statsgarantien opprettholdes for lån opptatt før omdanningen. Garantiansvaret reduseres gradvis etter hvert som eldre lån nedbetales. Ved utgangen av 2007 var garantiansvaret vel 5,8 mrd. kr.

Garantier knyttet til tidligere SIFBO-lån

Husbanken overtok i 1992 forvaltningen av utleieboliger, inngåtte lån og garantier fra det tidligere Selskapet for innvandrer- og flyktningboliger (SIFBO). Det samlede garantiansvaret var på 78 mill. kr da Husbanken overtok. Så godt som alle utleieboligene er solgt, og inngåtte lån og garantier skal forvaltes inntil innfrielse.

Garantiansvaret ble redusert med kr 16 805 i 2007, og var ved inngangen til 2008 på kr 9 906. Ordningen er avsluttet.