Innledning

Vedlegget skal vise statlig innsats og statlige tiltak over tid som er viktige med tanke på å nå distrikts- og regionalpolitiske mål. Utvalget av tiltak og ordninger er basert på en kartlegging av relevante statlige tiltak.

Det gis en oversikt over tiltak som i hovedsak er knyttet til det distriktspolitiske virkeområdet. Videre gis det en oversikt over viktige ordninger som bare gjelder i Finnmark og Nord-Troms.

En rekke statlige ordninger som dekker hele landet er også viktige for å nå de distrikts- og regionalpolitiske målene. Det gjelder f.eks. veitiltak, høyere utdanning, FoU, arbeidsmarkedstiltak og overføringer til kommunene. Disse er likevel ikke tatt med i oversikten, ettersom det er problematisk å skille ut distrikts- og regionalpolitiske deler fra helheten.

De økonomiske distriktspolitiske ordningene under programområde 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk i budsjettet for Kommunal- og regionaldepartementet er heller ikke tatt med. Disse ordningene er presentert i hovedteksten i denne proposisjonen.

De omtalte tiltakene er delt i to kategorier:

• Kategori A: Tiltak og ordninger som har distriktspolitiske mål som begrunnelse, eller som favoriserer distriktsområder utover kompensasjon for å oppnå like tilbud.

• Kategori B: Tiltak og ordninger som skal utjevne og kompensere for å oppnå like resultater mellom grupper og områder, eller som er lokalisert til distriktsområder på grunn av gitte forhold og er særlig viktige for næringsutvikling, sysselsetting, lokal økonomi eller bosetting. Under kategori B er bare tiltak med bevilgninger på over 10 mill. kr tatt med.

Spesielle tiltak for Finnmark og Nord-Troms

Tabell 1.1 viser en oversikt over viktige ordninger som bare gjelder for Finnmark og Nord-Troms, den såkalte tiltakssonen. De viktigste ordningene er innenfor skatte- og avgiftspolitikken. To andre store ordninger er lette i nedbetaling av studielån og tillegg i barnetrygden. Den mest omfattende ordningen i Finnmark og Nord-Troms er fritaket for arbeidsgiveravgift, men dette kommer inn under den samlede summen for differensiert arbeidsgiveravgift i tabell 1.2.

På flere politikkområder er det etablert særordninger for Nord-Norge. Dette kommer i tillegg til de ordningene som er presentert i tabell 1.1 (se tabell 1.3). Innenfor flere sektorer er dessuten Nord-Norge gitt spesiell prioritet ved disponeringen av ordinære virkemidler. Landsdelen er også prioritert ved bruken av de distriktspolitiske virkemidlene under Kommunal- og regionaldepartementet.

Økonomisk politikk

Gjeninnføringen av differensiert arbeidsgiveravgift f.o.m. 2007 fører til at de kompenserende tiltakene reduseres vesentlig.

Tabell 1.3 viser fordelen av fritak for merverdiavgift på strøm, av Nord-Norge-tilskuddet, og av regionaltilskuddet i kommuneøkonomien. Regionaltilskuddet gjelder bare for kommuner med færre enn 3000 innbyggere. Fra og med 2009 opprettes et nytt distriktspolitisk tilskudd i Sør-Norge. Tilskuddet tildeles kommuner i Sør-Norge som har en gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre år som er lavere enn 120 pst. av landsgjennomsnittet, som ligger i sone IV eller deler av sone III i det distriktspolitiske virkeområdet, og som ikke mottar Nord-Norge- og Namdalstilskudd eller småkommunetilskudd. Alle kommuner i sone IV kan få støtte, mens kommuner innenfor sone III får tilskudd dersom den samfunnsmessige utviklingen er svak. Samfunnsmessig utvikling måles ved en distriktsindeks som gir et uttrykk for utviklingen i tilgjengelighet, demografi, arbeidsmarked og inntekt. Kommuner i sone III som har en indeks lavere enn 35 får fullt tilskudd, mens kommuner i sone III med indeks mellom 35 og 46 mottar redusert tilskudd.

Næringspolitikk

Størstedelen av tabell 1.4 viser en rekke tilskuddsordninger til landbruket. Viktige tiltak rettet mot fiskerinæringen er også tatt med.

Landbruk er tradisjonelt en av de viktigste næringene i distriktene. I de årlige jordbruksoppgjørene blir det forhandlet om størrelsen på tilskuddene til landbruket. En del tilskudd innenfor landbruket har distriktspolitisk begrunnelse, f.eks. pristilskudd for melk og distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt, bær, veksthusgrønnsaker og poteter. Disse tilskuddene går derfor inn under kategori A.

Infrastruktur

Tabell 1.5 omfatter flere tiltak som skal medvirke til å redusere ekstrakostnader som følger av avstandsulemper. I tillegg til tiltakene omtalt i tabellen, er samferdselsbudsjettet generelt, særlig riksvegsbevilgningene, et vesentlig virkemiddel for å redusere distriktenes avstandsulemper.

Helse, oppvekst og omsorg

Viktige tiltak under denne overskriften er tilskudd som skal medvirke til å styrke stabiliteten og rekrutteringen til allmennlegetjenesten og andre helsetjenester i distriktene. I tillegg blir det gitt egne tilskudd til apotek i utkantkommuner for å sikre tilgang på medisiner.

Det overordnede helsepolitiske målet er at helsetjenestetilbudet skal være likeverdig uavhengig av bosted, alder, kjønn og sosial status. Dette blir sikret gjennom midler til spesialisthelsetjenesten og gjennom kommuneøkonomisystemet.

Levekår, offentlige tjenester og miljøvern

Ordningene som vises i tabell 1.7 er i hovedsak knyttet til kulturtilbudet i distriktene og i landsdeler utenfor det sentrale Østlandet, men gjelder også offentlige tjenester som arbeidsmarkedstiltak, ungdomstiltak og miljøverntiltak.

Generelle landsdekkende ordninger, som arbeidsmarkedstiltak, er ikke tatt med i denne oversikten.

Innledning

Denne delen gir en oppsummering av fylkeskommunenes rapporter på tildelte midler fra kap. 551.60 Tilskudd til fylkeskommuner og regional utvikling og kap. 551.61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Rapportene gir et bilde av variasjonene i utfordringer og virkemiddelbruken mellom fylkeskommunene.

Rapport fra Finnmark fylkeskommune

Utfordringer, mål og strategier

Hovedutfordringer 2007:

• Endre negative myter om fylket (Finnmark på tvers av samfunn og næring).

• Integrere kjønns- og livsfaseperspektiv i planleggingen og å få flere ungdommer som etablerere.

• Fylket ønsker å bruke de videregående skolene som regionalutviklere, gjøre aktiv bruk av høyskolemiljøene, øke innovasjonstakten og å bedre nettverkene. De videregående skolene er gjennom økonomisk støtte forsøkt trukket inn som regionale utviklingsaktører. Fylkeskommunen prioriterer derfor midler til omdømmearbeid og ungdomssatsing.

• For lav kapasitet på bredbånd og for lite utviklet kommunal infrastruktur og næringsutviklingsarbeid i fylket. Næringsutviklings- og omstillingsutfordringene er omfattende, og fylkeskommunen prioriterer derfor midler til kommunale næringsfond og utviklings- og omstillingsfond.

• Utvinning av mineraler i en takt og et omfang som ikke går utover miljø og samisk kultur.

Ulike temaer:

• Matfylket Finnmark:Bedre rekruttering til fiskeri og havbruksnæringa, få merpris for produktene, forbedre nettverk og mobilisering, øke kompetanse innen videreforedling, distribusjon og markedsarbeid, styrke kapitaltilgangen, øke innovasjonstakten og forskningen, få bedre nasjonale rammebetingelser.

• Energifylket Finnmark:Bedre utnytting av fornybare energiressurser, sikre at petroleumsutviklingen bidrar til næringsutvikling, bidra til å sikre en høy beredskap, få næringsmessige ringvirkninger av miljøoppgavene, samt jobbe frem gode og forutsigbare nasjonale rammebetingelser.

• Grensefylket Finnmark:Bedre utnytting av fiskerisamarbeidet med bakgrunn i for lav verdiskaping og for dårlig tilgang til det russiske markedet.

• Opplevelsesfylket Finnmark:Bedre utnyttelse av kapasiteten i reiselivet.

• Kulturfylket Finnmark:Nye arbeidsplasser gjennom å utvikle kulturnæringen.

Rapport 2007

Finnmark fylkeskommune disponerte i 2007 116,7 mill. kr. I tillegg kom 14,24 mill. kr fra kap. 551, post 61 til bredbåndsutbygging.

Prioriteringene av de regionale utviklingsmidlene fulgte i 2007 mål og strategier fra fylkesplanen, strategisk utviklingsprogram for perioden 2004-2007 og en årsplan med budsjett for 2007. Dette er også lagt som føringer overfor regionale og lokale forvaltere.

Innovasjon Norge (IN) ble i 2007 tildelt 53,7 mill. kr. Midlene skal brukes til bedriftsrettede tiltak innenfor de mål og strategier som ligger i tidligere nevnte planer. 9,5 mill. kr ble bevilget til kommunale næringsfond. Tildelingen differensieres ved at de kommunene med best utvikling bevilges kr 500 000 årlig i tilskudd, mens de kommuner som har større utfordringer bevilges 1 mill. kr hver i tilskudd. Kommunene oppfordres til samarbeid med andre kommuner. Prosjekter for bedre sysselsettingsmuligheter for kvinner og ungdom skal prioriteres. Arbeidsdeling mellom kommunene og IN når det gjelder bedriftsstøtte er ønskelig.

Til omstillings- og utviklingsarbeid ble det totalt tildelt 14 mill. kr. Det ble satt i gang omstillingsarbeid i fire nye kommuner i 2007, Båtsfjord, Gamvik, Lebesby og Loppa. To kommuner har omstillingsstatus til og med 2008: Kautokeino og Hasvik.

Kvinne- og ungdomssatsingen går på tvers av programområdene. Det var ikke mange prosjekter med ren kvinneprofil i 2007, men fylkekommunen har fokus på likestillingsperspektivet. Ungdomssatsingen var omfattende i 2007, blant annet gjennom arbeidet med en ungdomspolitisk plattform samt en egen prosjektstilling innen ungdomssatsing i fylkeskommunen. De resterende midlene er i samarbeid med regionale og kommunale aktører fordelt på en rekke tiltak for regional utvikling, som tilrettelegging for næringsvirksomhet og fysisk infrastrukturtiltak i kommunene.

I Finnmark ble det åpnet for at midlene for bredbåndsutbygging bevilget over kap. 551, post 60/61 kunne nyttes til utbygging av transportnett. Det ble ikke tildelt midler i 2007. Det ble arbeidet med planlegging av utbygging i de områder der problemene med nettoverføring er størst.

Rapport fra Troms fylkeskommune

Utfordringer, mål og strategier

Fylkesplan for Troms (2004-2007) har som visjon at nordområdene skal være attraktive for befolkningen gjennom miljøsikkerhet, bærekraftig utvikling og lokal ressursforvaltning. De overordnede målene er å bidra til bærekraftig utvikling, regionalt basert bosettings- og næringsutvikling og utvikle god samfunnsservice og gode levevilkår for innbyggerne i alle deler av fylket. Folketallet i Troms har i perioden 2003-2008 hatt en vekst på 1,6 pst. (2395 personer). Samtidig er det store variasjoner med vekst i bykommunene og folketallsnedgang i regionene for øvrig.

En utfordring i det regionale utviklingsarbeidet er å opprettholde arbeidsplasser og skape nye attraktive arbeidsplasser, blant annet for tokarrierefamilier og innbyggere med høyere utdanning. Videre stilles det krav til fagmiljø, service- og fritidstilbud og attraktive lokalsamfunn, spesielt for ungdom og unge i etableringsfasen.

En annen utfordring er å bistå i nødvendige omstillinger, samt mobilisere lokalt initiativ, omskolere og bygge opp ny kompetanse i flere kommuner der en opplever at hjørnesteinsbedrifter blir nedlagt. I Nord-Troms har flere næringsmiddelbedrifter blitt nedlagt eller flyttet ut av kommunene. Verftsindustrien har også opplevd konkurser og innskrenkninger.

Rapport 2007

I 2007 fikk Troms fylke tildelt 148,42 mill. kr over kap. 551, post 60 og 210,151 mill. kr over kap. 551, post 61. I tillegg ble Troms tildelt 20,3 mill. kr øremerket bredbåndsutbygging.

Det regionale utviklingsprogrammet (RUP) 2007 danner grunnlag for bruk og prioritering av virkemidlene og består av fire programområder: Kompetanse, næringsutvikling, logistikk/infrastruktur og robuste regioner. Det legges særlig vekt på næringsutvikling og styrking av senterstrukturen. Prioritering av midlene har bakgrunn i årlige innspill fra det regionale partnerskapet. Økte rammer til kommunale næringsfond, programsatsinger i regionene samt tematiske programmer har vært viktige områder innen det næringsrettede utviklingsarbeidet.

Innovasjon Norge (IN) ble tildelt 60,83 mill. kr i 2007. Tildelingen skal bl.a. finansiere bedriftsrettede tiltak som omfatter bedriftsutviklingstilskudd, investeringstilskudd, tapsfond for risikolån, etablererstipend, nettverkskreditt og oppfølging av etablerere. IN skal prioritere nyetableringer i distriktskommunene. IN skal tilrettelegge for nettverksbasert innovasjon og omstilling samt samhandling med FoU og næringsliv.

Troms fylkeskommune tildelte 17,1 mill. kr til kommunale næringsfond. Næringsfondene skal bidra til, og legge til rette for, kompetanseheving, omstilling, nyetablering, innovasjon og nyskaping i kommunene. Kommunene skal utarbeide egne utviklings- og næringsplaner som også tar hensyn til ovennevnte. Følgende aktiviteter skal prioriteres: Utviklings- og samarbeidsprosjekter, samt prosjekter og tiltak der målgruppen er kvinner og ungdom.

Det ble satt av 20 mill. kr til regionale programsatsinger. Hoveddelen av midlene er benyttet til satsinger innenfor marin sektor (FoU-prosjekter), petroleum, reiseliv (utvikling av merkevaren Troms, samt en avsetning til markedsføring av Nord-Norge).

Fylkeskommunen har satt av 8,5 mill. kr til omstilling i 2007 og har jobbet med langsiktige og kortsiktige omstillingsutfordringer i samarbeid med kommunene Lyngen, Skjervøy og Sørreisa.

23,03 mill. kr er tildelt til tilretteleggende tiltak. Tilsagnene fordeler seg på RUPens fire programområder som følger: Næringsutvikling 38 pst., robuste regioner 36 pst., kompetanse 17 pst. og logistikk/ infrastruktur 9 pst.

Fylkesrådet definerte seks ulike nordområdeprosjekter som fikk en samlet ramme på 4,39 mill. kr for 2007. Følgende prosjekter ble igangsatt/gjennomført i 2007: Petro-prosjekt (kr 500 000), Riđđu Senter for nordlige folk (kr 1 500 000), Arctic Frontiers (kr 700 000), Knutepunkt Murmansk/ Kirkenes/Tromsø (kr 182 000). Generelt skal det være fokus på unge, kvinner og innvandrere, og særlig på å heve kvinneandelen i de virkemiddelprogrammer der denne er lav.

Tromsø kommune fikk bare delvis redusert arbeidsgiveravgiften til opprinnelig nivå og ble tildelt kompensasjon på 171,7 mill. kr i 2007. I tillegg ble Troms tildelt ca. 38,45 mill. kr som restmidler fra kostnadsøkningen for 2006 korrigert for transportstøtte. Disse midlene tilfaller hele fylket.

De næringsrettede midlene til regional utvikling skal bidra til en aktiv og ekstraordinær innsats i utviklingen av Tromsø. Tromsø skal bli et attraktivt senter i og for nordområdet for næringsutvikling, kunnskapsutvikling samt samfunnsutvikling regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Handlingsprogrammet omfatter store regionale prosjekter, bedriftsutvikling og store kompetanse- og forskningsprosjekter. Innenfor disse områdene fordeles midlene på seks programområder:

1. Tromsø som internasjonal næringsaktør, tilrettelegging for utviklingen i nordområdene og stimulere til grenseoverskridende næringsmessige samarbeid.

2. Utvikling av industrielle klynger.

3. Tromsø som internasjonal infrastrukturelt knutepunkt.

4. Større satsinger med effekter for reiseliv og innbyggere, sikre at Tromsø blir en attraktiv bostedskommune og sentrum for turisme, innbyggere og næringsetablerere.

5. Større kultursatsinger.

6. Kunnskapsintensiv vekst og økt kommersialisering av forskning, mer nasjonalt og internasjonalt samarbeid om kunnskapsintensiv vekst med utgangspunkt i nordområdesatsningen innenfor strategisk viktige områder.

Siden 2002 har fylkeskommunen investert betydelige ressurser i å utvikle et regionalt bredbåndsnett. Målet har vært å skape en fremragende elektronisk infrastruktur som gir regionen konkurransefortrinn. I 2007 ble prosjektet «IKT i et regionalt utviklingsperspektiv» igangsatt. Prosjektet har et samlet budsjett på 6,25 mill. kr og ble i 2007 finansiert med 2 mill. kr over 551.60 og 2 mill. kr over fylkeskommunalt næringsfond. Bl.a. ble det satset på en bedre regional veiledning ovenfor kommunene i lokale aksessprosjekter, offentlig fornying og interkommunalt samarbeid basert på IKT og utvikling av et unikt FoU-nett (E-Lab). Målet med E-Lab er å generere innovasjon i regionen basert på IKT.

Rapport fra Nordland fylkeskommune

Utfordringer, mål og strategier

Nordland er fortsatt motoren i nordnorsk næringsliv. Bedriftenes aktivitetsnivå vokser til nytt rekordnivå med hele 94 milliarder i samlet omsetning. Lønnsomheten var i 2007 på 10 pst. sammenlignet med 8 pst. i resten av landet. Til tross for høykonjunktur er innovasjons- og nyskapingsevnen og FoU-aktiviteten i næringslivet lav. Nordland er også det fylket som har den mest negative befolkningsutviklingen, spesielt i aldersgruppen 20-40 år. Mangel på arbeidskraft er det største hindret for videre vekst i Nordland, spesielt gjelder dette personer med høy kompetanse.

Rapport 2007

Nordland fylkeskommune fikk for 2007 tildelt 215,86 mill. kr til regionalt utviklingsarbeid over kap. 551.60, samt 224,7 mill. kr over kap. 551.61. Fylkesplanen for Nordland 2004-2007 og Utviklingsprogram Nordland 2004-2007 (UPN) legger føringer for bruken av alle regionale utviklingsmidler - både de statlige og de fylkeskommunale. Partnerskapsavtaler anses som et viktig verktøy for regional utvikling.

Utviklingsprogrammet for Nordland (UPN) hadde i 2007 81 prosjekter fordelt på:

• 16 kompetanseprosjekter

• 25 innovasjons- og entreprenørskapsprosjekter

• 34 regionbyggingsprosjekter

• 6 infrastrukturprosjekter

Innovasjon Norge (IN) ble tildelt 112,5 mill. kr i 2007. Midlene skal brukes til bedriftsrettede tiltak i tråd med mål og strategier i Utviklingsprogram Nordland og partnerskapsavtalen mellom Nordland fylkeskommune og IN. I 2007 ble følgende strategiske satsinger vektlagt: FoU, nordområdene, internasjonalisering, marin verdiskaping, reiseliv, olje og gass nye næringer og vekstnæringer (eks. kultur og næring), kvinner i næringslivet og kommunikasjonsarbeid.

Til kommunale næringsfond ble det fordelt totalt 13,8 mill. kr. Alle kommunene i Nordland ble tildelt midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen (6,5 mill. kr), og 24 kommuner fikk tildelt midler til ordinære kommunale næringsfond (10,8 mill. kr) innenfor innovasjon, kompetanse og regional utvikling. Satsing på kvinner og ungdom er prioritert. Målsettingen er å styrke næringsgrunnlaget slik at det kan etableres lønnsomme arbeidsplasser.

Til omstillings- og utviklingstiltak ble det tildelt 11,9 mill. kr. Nordland fylke har to omstillingsområder, HALD (kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna) og Bø/Øksnes. Gjennomført programstatusvurdering av HALD AS viser positive resultater av arbeidet. Et annet eksempel på denne typen utviklingstiltak er «Bindal med vind i seglan», et rekrutteringsprosjekt for å sikre arbeidskraft til offentlig og privat sektor, samt definerte kvinneprosjekter. Det er også bevilget midler til å etablere «Mo industriinkubator», samt «Mulighetsstudier for nyskaping i Rana».

Kun Bodø fikk i 2007 delvis kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift over kap. 551, post 61 på 133,7 mill. kr. I tillegg ble fylket tildelt ca. 91 mill. kr som restmidler fra kostnadsøkningen for 2006, korrigert for transportstøtte. Disse omfatter hele fylket. 32,4 mill. kr ble bevilget til bredbåndsutbygging. Føringer for forvaltningen er fylkesplan, DA Utviklingsprogram Bodø 2013, samt handlingsplanen for 2007/2008.

Innovasjon Norge ble i 2007 tildelt 33 mill. kr til forvaltning av bedriftsrettede og bransjerettede tiltak. 55 mill. kr ble avsatt til tiltak som faller utenfor statstøtteregelverket, både infrastruktur/samfunnstiltak og felles bedrifts-/bransjerettede tiltak. Det ble videre avsatt midler til tre bypilarer i 2007 (fondsmidler): 21,4 mill. kr til nytt kulturhus, 10 mill. kr til Bodø nasjonalhavn og 7,2 mill. kr til Universitetet i Bodø. Bypilarene vil først komme i gang i 2008.

Av midlene for hele fylket ble regionene tildelt 23 mill. kr, som skulle benyttes i tråd med regionale handlingsplaner. Læringssenteret (NFK) har forvaltningsansvar for fellesprosjektet «Lærlingordning for privat sektor», et prosjekt der private bedrifter som tar imot lærlinger får et tilskudd på kr 20 000 pr. år pr. lærling. Det ble satt av 45 mill. kr til utvikling av «Nye regionale partnerskap». Det arbeides på bakgrunn av de erfaringer som er gjort i RDA-ordningen, samt evalueringen av partnerskapsavtalene som fylket har med regionrådene og de tre største byene. Målsettingen med nye regionale partnerskap er å effektivisere utviklingsarbeidet lokalt og styrke samhandlingen/ samarbeidet horisontalt og vertikalt.

Bredbåndsmidlene for 2007 ble tildelt sent på året og fylkeskommunen etablerte en egen bredbåndsordning først i etterkant av tildelingen. Det førte til at ingen av midlene ble benyttet i 2007. Målet er at hele befolkningen i fylket skal få tilbud om bredbåndstilknytning.

Rapport fra Nord-Trøndelag fylkeskommune

Utfordringer, mål og strategier

Felles fylkesplan for Trøndelag med slagordet «Mennesket er Trøndelags viktigste ressurs» har seks satsingsområder for perioden 2005-2007:

• en kraftsatsing på verdiskaping og innovasjon

• en samordnet forsknings- og utdanningspolitikk

• trøndersk mat - et fortrinn som skal utnyttes bedre

• ei framtidsretta energisatsing

• ei behovsretta utbygging av infrastruktur

• Trøndelag skal være et godt sted å leve og bo

Rapport 2007

I 2007 ble Nord-Trøndelag fylkeskommune tildelt 88,97 mill. kr over kap. 551, post 60 og 11,53 mill. kr på kap. 551, post 61. I tillegg kom 8,597 mill. kr til bredbånd. Satsingsområdene er generelle føringer for all virkemiddelbruk, men ungdom og kvinner er spesielt prioritert.

Det ble i 2007 gitt økonomisk støtte til omstilling i kommunene Verdal og Nærøy. Prosjektet i Verdal ble avsluttet i 2007 med svært positiv evaluering. I forbindelse med nedleggelse av Elkem Meråker bevilget Kommunal- og regionaldepartementet ekstraordinært 25 mill. kr, fylkeskommunen 11 mill. kr, samtidig som kommunen og Elkem legger inn betydelige midler.

Innovasjon Norge (IN) ble i 2007 tildelt 46,5 mill. kr. Bevilgningen gikk til tilskudd, tapsfond på risikolån og etablererstipend. Prioriterte områder er SMB med internasjonale vekstambisjoner, entreprenørskap, reiseliv, landbruk og nettverksbasert innovasjon og omstilling.

11,5 mill. kr ble i 2007 fordelt til kommunale/regionale fond. Alle kommunene var med i ordningen, unntatt Verdal som fikk omstillingsmidler. De fleste kommunene samarbeider gjennom regionale fond, men fem kommuner har egne kommunale fond.

Øvrige virkemidler ble forvaltet av fylkeskommunen i samarbeid med regionale og lokale aktører. En stor del ble brukt på tiltak for å bygge opp en fylkesdekkende infrastruktur for å lette tilgangen på kompetanse til næringslivet og bidra til innovasjon og entreprenørskap bl.a. gjennom næringshager, kunnskapsparker og etablering av inkubatormiljø i tilknytning til disse. Fysisk tilrettelegging har også vært viktig i 2007. Her kan nevnes idrettsanlegg, kulturanlegg og stedsutviklingsprosjekter. Profileringstiltak i forhold til reiselivssatsingen har også vært et satsingsområde.

Leksvik kommune er den eneste kommunen som får kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift fra og med 2007. Restmidlene fra transportstøtteordningen tildeles i tråd med den geografiske avgrensingen som gjaldt før 2007. Midlene forvaltes i tråd med fylkesplanen og regionalt utviklingsprogram, og i et nært partnerskap med berørte kommuner og dets næringsliv. I Leksvik har midlene gått til vekstutvikling (næringshagen) og transportstøtte.

Kompetanseutvikling for flere bedrifter og støtte til rekrutteringstiltak med mål om økt kompetansetilførsel til bedriftene har vært prioritert. Videre tiltak har vært profilering av Trøndelag, bedriftsprosjekter, samferdselstiltak samt lokale næringsutviklingsprosjekter. De kompenserende tiltakene skal i så stor grad som mulig treffe der merkostnadene oppstår. I Nord-Trøndelag håndteres dette regionvis, også fordi utviklingstiltakene skal ha en effekt utover den enkelte kommune.

Bredbåndsutbygging ble gjennomført i prosjekter, henholdsvis i Ytre Namdal og Midtre Namdal (regionale prosjekter), Snåsa og Høylandet. Områdene er ikke ansett som kommersielt interessante for slik utbygging av bredbåndsaktørene.

Rapport fra Sør-Trøndelag fylkeskommune

Utfordringer, mål og strategier

Trøndelag har et særlig fortrinn i sterke kompetansemiljøer, spesielt knyttet til teknologi og et stort antall studenter, nyutdannet akademisk arbeidskraft og forskere. Næringslivet i regionen har ikke i tilstrekkelig grad utnyttet dette. Videre er det en utfordring å fremme en hensiktsmessig samhandling med mange initiativrike aktører uten et bredt, samlende og forpliktende partnerskap.

Rapport 2007

Fylkeskommune disponerte i 2007 65,97 mill. kr ekskl. Interreg til regional utvikling. I tillegg kommer 11,77 mill. kr som kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift, hvorav 5,571 mill. kr fra transportstøtteordningen for 2006. 9,3 mill. kr ble bevilget til bredbåndsutbygging.

Innovasjon Norge (IN) ble tildelt 32 mill. kr i 2007. IN skal følge opp planverket i fylket under prioritering av følgende områder og programmer: Opplevelsesnæringer, videreutvikling av arenaer for innovasjon herunder NCE og andre næringsklynger, satsing på entreprenørskap og innovasjonsselskaper (næringshagene, inkubatorene). Videre skal IN delta aktivt i VRI-programmet, i utarbeidelsen av Strategisk Reiselivsplan og Kystprogrammet.

9,5 mill. kr ble i 2007 fordelt på 19 kommuner til kommunale/regionale fond. 17 kommuner har rapportert og har meldt inn 77 nye bedrifter og 115 nye arbeidsplasser. Tilsagnene fordeler seg mellom bedriftsrettet støtte med 58 pst. og kommunal tilrettelegging med 42 pst.

De resterende midlene har i hovedsak blitt benyttet i samarbeid med det regionale partnerskapet for ulike programmer, prosjekter og utviklingsoppgaver. Eksempler på dette er:

• Innlandsprogrammet (2007–2010) med fire områder: Omdømme og tilflytting, ungdom og entreprenørskap, næringsutvikling og opplevelser og desentralisert utdanning.

• Kystprogrammet (2007–2010) med mål at kystregionen i Midt-Norge skal bli den mest spennende kystregionen i Europa gjennom å satse på omdømmebygging, bolysttiltak, kompetanseutvikling, teknologi og helhetlig arealforvaltning.

Verdiskaping og innovasjon er et hovedområde i fylkesplanen med tett samarbeid med Nord-Trøndelag. I det internasjonale arbeidet vektlegges dokumentasjon av næringslivet i Trøndelag gjennom Access Mid-Norway for å trekke utenlandske bedrifter til regionen. Internasjonalt satses det nå også på miljøteknologi i tillegg til olje og gass, helse og medisinsk teknologi, IKT og trådløs teknologi, og havbruk og marine ressurser.

Innen forskning og utdanning er den store studentgruppen en viktig ressurs i Trøndelag. Ulike prosjekter skal fremme rekruttering til studiene, kobling mellom næringslivet og studentene samt tiltak for å beholde flest mulig studenter etter endt studium i fylket.

Trøndelagsfylkene har samarbeidet tett innenfor satsingsområdet Mat og matproduksjon. I 2007 ble det i prosjektene fokusert på å styrke det trønderske matmiljøet.

Fornybar energi er et viktig område med prosjekter innenfor bioenergi, vindkraft og småkraftverk.

Innenfor kommunikasjon og infrastruktur gikk regionale utviklingsmidler hovedsaklig til programmet «eTrøndelag», som skal bidra til at alle aspekter ved den digitale utviklingen blir forstått og utnyttet på en formålstjenlig og kreativ måte. Viktige tiltak har vært bl.a. utbygging av bredbånd, støtte og deltakelse i Technoport teknologifestival, NOKIOS - Norsk konferanse for IKT i offentlig sektor, AV-Arena Norway, ressursnettverk på bruk av digitale medier, Kildenett.no (digitalt læringsverktøy i historie/samfunnsfag), støtte til prosjektet Nettregionen, samarbeid mellom tre kystkommuner og deltakelse i prosjektet Det Digitale Trøndelag. Bredbåndsmidlene har delfinansiert både «eTrøndelag» og Det digitale Trøndelag.

Bolyst er et viktig område. I Sør-Trøndelag er lokalhistoriske «spel» samt et stort antall store og små festivaler kulturtiltak som skaper stor lokal aktivitet, engasjement og samhold. Utvikling av samisk språk og kompetansesenter på Røros og andre prosjekt med sørsamisk perspektiv er et prioritert område. Andre prosjekt innen kulturminnevernet er Ægir - havbruksmuseet på Hitra, ABM-Dora - arkiv, bibliotek, og et kompetansehevingsprosjekt for håndverkere innen kulturminnevern.

Fem kommuner fikk kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift: Ørland, Agdenes, Rissa, Bjugn, Midtre Gauldal og Selbu. Midlene ble i hovedsak tildelt som næringsfond, mens IN forvaltet en mindre andel til bedriftsrettede tiltak, og fylkeskommunen benyttet midler til fellestiltak som for eksempel prosjektet «Ei tim te by’n» der målet er å oppgradere hovedvegnettet på Fosen.

Restmidlene fra 2006 for bredbåndsutbygging ble tildelt kommunene innenfor virkeområdet for ordningen før 2007. Sør-Trøndelag fylkeskommune har så langt gjennomført og sluttført to prosjekter innen bredbåndsutbygging. Det er igangsatt et tredje prosjekt med et budsjett på 22,7 mill. kr. og som har til hensikt å gi full bredbåndsdekning i fylket. Finansieringen deles mellom kommunene, Høykom, leverandører og Kommunal- og regionaldepartementet.

Rapport fra Møre og Romsdal fylkeskommune

Utfordringer, mål og strategier

Møre og Romsdal har hatt en positiv økonomisk utvikling de siste årene, samt lav arbeidsløshet og framgang i viktige bransjer, spesielt petroleumsnæringen. Høy utflytting, utpendling og økende eldre befolkning særlig i distriktskommunene er likevel viktige problemstillinger. Omstillingsutfordringer i ulike deler av fylket er viktige.

Reiseliv er fremdeles en liten næring i fylket, men det er god investeringslyst i bransjen. I nyskaping og entreprenørskap ligger fylket sammenlignet med andre fylker (registreringer pr. 1000 innbyggere) på 4. siste plass i perioden. Nyskaping blant kvinner er i tillegg svært lav. På energiområdet er underskuddet på elektrisk kraft økende, og kan på kort sikt ikke dekkes gjennom produksjon i regionen og import.

Rapport 2007

Møre og Romsdal fylkeskommune disponerte i 2007 100,19 mill. kr til regionalt utviklingsarbeid og 60,63 mill. kr i kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. I tillegg ble fylket tildelt 13,11 mill. kr til bredbåndsutbygging. Bruken av midlene er forankret i fylkesplan 2005–2010 og regionalt handlingsprogram 2007.

Innovasjon Norge (IN) fikk i 2007 bevilget 54,5 mill. kr. Midlene benyttes i tråd med regionalt utviklingsprogram 2005-2008 og den 4-årige partnerskapsavtalen mellom IN og fylket. Hovedmålet for INs arbeid skal være et konkurransedyktig næringsliv i attraktive bo- og arbeidsmarkedsregioner, med et utdanningssystem tilpasset framtidens kompetansebehov. Dette skal nås gjennom støtte til bedrifts- og næringsutvikling i distriktene, etablererstipend, inkubatorstipend, nettverkskredittprosjekter og Innovasjon Møbel, samt internasjonalisering.

15,3 mill. kr ble fordelt på 23 kommuner til kommunale/regionale fond. Møre og Romsdal har fem strategiske satsingsområder som grunnlag for forvaltningen av midlene:

• økt nyskapingstakt og -omfang gjennom entreprenørskap og gründeropplæring, kunnskapsinfrastruktur og kapitaltilgang

• økt kompetansebasert industriell vekst gjennom omstilling og nyskaping i industrien, internasjonalisering, produktutvikling og design, utdanning og kunnskapsmiljøer

• livskvalitet som næring med mål å oppnå økonomisk levedyktige næringer der kultur- og opplevelsestjenester er drivkreftene gjennom reiselivsutvikling, kultur- og opplevelsestjenester samt omstilling og nyskaping i landbruket

• tilstrekkelige energiressurser gjennom programmet Vekst i petroleumsnæringa/Ny energiproduksjon

• attraktive arbeids -, bo- og serviceregioner med mål at lokalsamfunn og regioner skal være attraktive og godt fungerende gjennom lokal- og regional mobilisering, utbygging og opprusting av fysisk infrastruktur

Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift var i 2007 på 60,63 mill. kr. Av dette er 29,13 mill. kr (inkludert restbeløpet) en del av kompensasjonen i 2006 fratrukket transportstøtte knyttet til virkeområdet fra før 2007. 10 kommuner faller fra f.o.m. 2007 innenfor virkeområdet for ordningen. I tillegg til fylkets overordnede planer skal det prioriteres tiltak som gir varige positive effekter for regionene og næringslivet, og som kommer nærings- og samfunnsliv til gode i forhold til langsiktige utfordringer. Det er viktig med samarbeid på tvers av regioner og kommuner og sterk brukermedvirkning fra viktige samfunnsaktører, særlig næringslivet, gjennom bred og aktiv deltagelse i planprosessarbeidet. Midlene skal nyttes innenfor ulike sektorer.

I forhold til bredbåndsutbygging har fylkesplanen 2005-2010 som mål en elektronisk infrastruktur som er på høyden med det en finner i mer urbane områder. I samarbeid med Høykom og kommunene ble prosjektet Breiband Nordvest satt i gang i 2006. Midlene fra kap. 551 post 61 (13,11 mill. kr) er hovedsaklig satt inn i fase III av dette prosjektet.

Samarbeidet mellom kommunene og fylket har fungert bra. Fylket har bidratt aktivt i prosjektet med egne midler, kompetanse og prosjektledelse. Det er også tatt initiativ til samarbeid mellom kommuner og fylket om en koordinert utbygging av bredbånd til områder med svak infrastruktur. Fylket har sørget for kommunikasjon og oppfølging mot HØYKOM og dette partnerskapet har fungert godt.

Rapport fra Sogn og Fjordane fylkeskommune

Utfordringer, mål og strategier

Fylkesplanens hovedmål er å opprettholde folketall og bosettingsmønster. Totalt brukte fylkeskommunen 120,49 mill. kr til regional utvikling med finansiering fra egne driftsmidler, et fylkesplanfond og fra de regionale utviklingsmidlene fra Kommunal- og regionaldepartementet. Fylkeskommunen mener det er viktig å også bruke en stor del av egne midler til regional utvikling.

Rapport 2007

Sogn og Fjordane fylkeskommune fikk i 2007 tildelt 70,41 mill. kr over kap. 551 post 60 og 21,2 mill. kr over kap. 551 post 61. I tillegg kom 9,57 mill. kr til bredbåndsutbygging. Midlene ble fordelt på syv satsingsområder: i) industri, ii) småskala næringer og lokalsamfunn, bruk og vern (bl.a. stedsutvikling, reiseliv, bioenergi, bygdeutvikling med mer), iii) sjøretta aktivitet – havbruk og fiske, iv) tjenesteyting og nye næringer, v) folkehelse og livsutfoldelse, vi) ungdom og vii) folkestyre og medvirkning.

Innovasjon Norge fikk i 2007 tildelt 41 mill. kr hvorav 31 mill. kr kom fra de regionale utviklingsmidlene fra Kommunal- og regionaldepartementet. Samarbeidet mellom fylkeskommunen og IN er tett når det gjelder tilretteleggende arbeid og de bedriftsrettede virkemidlene.

8,29 mill. kr ble fordelt på kommunale/regionale fond i 17 kommuner. Alle kommunene i Sogn og Fjordane er omfattet av ordninga, men noen faller utenfor som følge av kraftinntekter over gitte beløpsgrenser. I tillegg ble det gitt kr 550 000 til hver av de fire regionrådene.

Det ble satt av 7,1 mill. kr til omstillingsarbeid i Flora, Høyanger, Årdal, Vågsøy og Selje. I tillegg fikk Jølster kommune 3 mill. kr i omstillingsmidler i tilknytning til nedleggelse av forsvarsaktivitet. Erfaringene fra omstillingsarbeidet er positive, og særlig i Årdal og Høyanger vises det til flere nyetableringer og nye arbeidsplasser.

I tillegg ble ca. 22 mill. kr forvaltet av fylkeskommunen. Disse midlene ble blant annet brukt til fylkesplanprogrammer, Interreg III C, kunnskapsinfrastruktur, kompetanseutvikling, entreprenørskap, reiselivssatsing og stedsutvikling.

I 2007 fikk Flora, Sogndal og Førde kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift. Ordningen er organisert gjennom den interkommunale næringsrettede utviklingsordningen, der styret består av de involverte kommunene, fylkeskommunen og næringslivet. Minst 30 pst. av kompensasjonsmidlene skal gå til regionale utviklingstiltak, mens maksimum 70 pst. skal gå til bedriftsrettede tiltak. Det er inngått avtale med Innovasjon Norge for 2007. Fokus for regionale utviklingstiltak er på rekruttering og kompetanse, reiseliv og infrastruktur, samt nyetableringer og tilrettelegging. Kompensasjonsmidlene har gått til markedsføring og profilering, bedriftsutvikling og lokal næringsutvikling, samt fysisk tilrettelegging.

Det var ved årsskiftet foreløpig ikke tildelt midler til bredbåndsutbygging. Høsten ble brukt til å foreta en kartlegging og planlegging for bruken av de tildelte midlene.

Rapport fra Hordaland fylkeskommune

Utfordringer, mål og strategier.

Fylkesplanen for Hordaland 2005–2008 og det regionale utviklingsprogrammet hadde i 2007 følgende mål for næringsutvikling: a) Lokalsamfunn skal ha livskraftig næringsliv, basert på egne forutsetninger og særtrekk, og som grunnlag for gode arbeidsplasser, b) Innovasjonen skal økes i et samspill mellom næringslivet, FoU-miljøa og offentlige styresmakter, c) Potensialet for verdiskaping skal utløses i næringer der fylket har særlige forutsetninger d) Hordaland skal ha best mulig rammevilkår for framvekst av næringsliv, som kompetanse, kapital og infrastruktur e) Hordaland og Bergen skal framstå som attraktive for lokalisering av hovedkontorfunksjoner, f) Tallet på nyetableringer i regionen skal økes.

Strategisk har arbeidet i 2007 rettet seg mot a) Rammevilkår, b) Næringer med særlige fordeler, og som det skal satses på, c) Innovasjon og d) Livskraftige lokalsamfunn. De prioriterte innsatsområdene har vært næringer med særlige fordeler som energi, marin, maritim, reiseliv, kulturnæringer, livskraftige lokalsamfunn, næringsretta kompetanse, entreprenørskap samt innovasjon og internasjonalisering.

Rapport 2007

Hordaland fylkeskommune fikk tildelt 61,35 mill. kr over kap. 551 post 60 og 29 mill. kr over kap. 551 post 61. I tillegg kom 8,13 mill. kr til bredbåndsutbygging.

Innovasjon Norge fikk tildelt 34,55 mill. kr til bedriftsrettede tiltak og styrking av entreprenørskap. Det skal særlig satses på etablerere og entreprenørskap.

I Hordaland fylke er det et utstrakt samarbeid innenfor regionene. 6,5 mill. kr ble fordelt til regionale fond i 2007og brukes i hovedsak innenfor det distriktspolitiske virkeområdet i hver region.

I 2007 ble det satt av 7,5 mill. kr til omstillingsarbeid i sårbare kommuner. Midlene gikk til omstillingsarbeidet i Ålvik i Kvam kommune, i Sunnhordland, der arbeidet avsluttes i 2008, og til oppstart av omstillingsarbeid i Indre Hardanger. Videre ble det gitt midler til næringshage og inkubator i Tysnes kommune og til lokalsamfunnsutvikling i Masfjord kommune. Alle prosjektene har et ungdomsfokus og målsetting om attraktivitet, næringsutvikling og tiltak for å øke bosettingen.

Syv kommuner fikk kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift i 2007. Det skal utarbeides en årlig plan for forvaltningen av midlene. 2007 var det første året av perioden og det ble det ikke gitt tilsagn, men rammen ble overført til 2008. Rammen på 29 mill. kr vil bli fordelt til samferdsel, kompetanseheving, andre infrastrukturtiltak, samt en udisponert post på 1,25 mill. kr.

Hovedmålet er en samordnet utbygging for å sikre bredbånd til alle innbyggerne i Hordaland. Delmålene er etablering av bredbåndinfrastruktur til om lag 3400 husstander og bedrifter i 145 områder i Hordaland og utføring av felles prosjektledelse. Prosjektplanen for Høykom og midlene fra kap. 551, post 61 omfattet 23 kommuner. Det er lagt opp til en finansieringsmodell der kommunene betaler 50 pst., Høykom 30 pst. og midlene fra kap. 551, post 61 utgjør 21 pst.

Rapport fra Rogaland fylkeskommune

Utfordringer, mål og strategier

Hovedutfordringen i Rogaland er å skape et kreativt miljø for internasjonalt konkurransedyktige bedrifter og arbeidsplasser, og på denne måten sikre en positiv befolkningsutvikling i alle deler av fylket. Det er særlige utfordringer knyttet til nyskaping, forskning og utvikling innen energi og bruk av fornybar energi, videreutvikling av spisskompetansen innen maritim sikkerhet og innen ulike grener av shipping og verftsindustri, samt styrking av kompetansenivået og konkurranseevnen. Det er viktig å videreutvikle og styrke matklyngen i Rogaland og å bidra til levedyktige klynger og miljøer innen kulturbaserte næringer.

Rapport 2007

Rogaland fylkeskommune fikk tildelt 23,33 mill. kr over kap. 551, post 60 og 8,2 mill. kr over kap. 551, post 61. I tillegg kom 3,17 mill. kr til bredbåndsutbygging. Følgende strategier er nedfelt i fylkesplanen:

• arbeide for økt samspill mellom næringsliv, FoU og det offentlige

• utvikle synlige og inkluderende partnerskap for å fremme en kreativ og åpen entreprenørskapskultur

• formidling av forskning (kompetansemegling) for teknologioverføring, økt innovasjon og å ta ny teknologi i bruk

Innovasjon Norge (IN) Rogaland disponerte i 2007 13 mill. kr. Det skal arbeides med enkeltbedrifter gjennom finansiering, tilføring av kompetanse og nettverksbygging med vekt på Skattefunn og IFU- og OFU-ordningen. Enkeltpersoner som søker støtte til oppstart av egne bedrifter, skal også prioriteres.

Satsingsområder er:

• inkubatorvirksomheter og aktiviteter som følge av Verdiskaping 2010

• mat: Måltidets hus inkludert NCE mv.

• energi: hydrogen, bioenergi, vind- og vannkraft

• internasjonalisering av leverandørbedrifter innen olje- og gass og integrerte operasjoner

• reiseliv: Ryfylkevegen som nasjonal turistveg, Nordsjøvegen og utvikling av Lysefjorden som reisemål

• kulturbasert næringsutvikling

• Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsarter

• etablererstipend og inkubatorstipend

Seks kommuner ble til sammen tildelt 2,79 mill. kr til kommunale næringsfond. Kommunene skulle prioritere regionale samarbeidsprosjekter og samarbeide med IN om støtte til enkeltbedrifter. Deler av fylket har omstillingsutfordringer, men flere av de tiltakene som er nevnt ovenfor vil bidra til et mer robust næringsliv i alle deler av fylket. Kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift ble i 2007 gitt til Sauda, Vindafjord og Finnøy. 3,17 mill. kr ble bevilget til bredbåndssatsing. Disse midlene er brukt fullt ut og fordeler seg på åtte distriktskommuner i fylket.

Rapport fra Vest-Agder fylkeskommune

Utfordringer, mål og strategier

Vest-Agder har en positiv befolkningsutvikling med ca. 1 pst. vekst i 2007. Ledigheten har gått ned og knappheten på kvalifisert arbeidskraft er markant. Utfordringene er knyttet til nyskaping og omstilling for å bedre konkurransekraften. Det er bl.a. viktig å ta ut vekstpotensialet innen reiseliv og å utnytte lokale fortrinn og ressurser for å utvikle småsamfunn. Målet for utviklingsarbeidet er å bidra til lønnsom vekst og nye arbeidsplasser i hele fylket. Strategiske satsingsområder i 2007 er:

• kompetansebygging og utvikling av forskningsmiljøer

• nyskaping, etablering, knoppskyting og omstilling

• kommunikasjon, som omfatter samferdsel og IKT

• internasjonalisering - AgderLink

• utnyttelse av lokale fortrinn/ressurser - utvikling av småsamfunn og infrastruktur

• fylkets reiselivsplan herunder kultur- og naturbaserte produktmuligheter og opplevelsestilbud

Rapport 2007

Fylket disponerte 21,44 mill. kr i 2007 fra kap. 551, post 61 og 1,6 mill. kr fra kap. 551, post 61 samt 2,82 mill. kr for bredbånd.

Innovasjon Norge ble i 2007 tildelt 3,5 mill. kr til etablererstipend og 2,8 mill. kr til distriktsutviklingstilskudd.

Midlene som fylkeskommunen disponerte ble benyttet til å videreutvikle prosjekter/tiltak fra tidligere perioder. Eksempler på dette er Etablerersenter Vest-Agder (EVA), etableringer av næringshager, en kunnskapspark og en industriinkubator, Ungt Entreprenørskap, Jenter og teknologifag, Female Future Agder, Global Future, Agder Gassforum og Norsk Gassforum.

Kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift på 1,6 mill. kr gikk i 2007 til Audnedal, Hægebostad, Sirdal og Åseral.

2,82 mill. kr avsatt til bredbåndssatsingen gikk inn i samarbeidsprosjektet Digitale Distrikts-Agder som har som mål å sikre samtlige innbyggere på Agder et tilbud om bredbånd og bidrar til å oppfylle «den digitale allemannsretten» og regjeringens mål om at alle skal ha tilknytning til et framtidsrettet bredbåndsnett. Prosjektet ble i tillegg finansiert med 20 mill. kr fra Høykom.

Vest-Agder fylkeskommune mener det er sannsynlig at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt med økt økonomisk innsats fra det offentlige innenfor de prioriterte områdene (med vekt på nyskaping og kompetanse-/ kunnskapsbygging med tanke på å oppnå bedre konkurransekraft). Behovet for risikokapital med en effektiv innretning til gode tiltak er større enn tilgjengelige ressurser. Vest-Agders konkurrenter er i økende grad regioner innenfor EU som disponerer mer utviklingsmidler og risikokapital enn Vest-Agder.

Rapport fra Aust-Agder fylkeskommune

Utfordringer, mål og strategier

Fylkesplanens hovedmål er å videreutvikle Aust-Agder til å være et robust og godt fylke å leve, bo og arbeide i gjennom å:

• utvikle et bærekraftig samfunn også for kommende generasjoner

• utvikle fylket på en slik måte at det bidrar til en positiv utvikling i alle regioner

• utvikle et nyskapende næringsliv

Mål for arbeidet med næringsutvikling er å i) legge forholdene til rette for økt verdiskaping ved å stimulere til nyetableringer og styrking av eksisterende næringsliv, ii) samarbeide tett og aktivt med de ulike aktører som bidrar til næringsutvikling i fylket og regionene gjennom planmessige og samordnede strategier og tiltak, iii) støtte opp om infrastruktur, herunder satsingen på bredbånd til alle deler av fylket og iv) stedsutvikling i distriktskommuner blir vurdert som stadig viktigere, og sprer seg til i hele fylket.

Rapport 2007

Aust-Agder ble i 2007 tildelt 25,1 mill. kr over kap. 551, post 60 og 0,8 mill. kr over kap. 551, post 61. I tillegg kom 2,41 mill. kr til bredbånd.

En helhetlig utvikling av hele landsdelen var en hovedutfordring. Satsingsområdene var:

• Regionale utfordringer: Regionplan Agder, Energiplan for Agder, Likestilling og Samfunnsprosjektet i Østregionen.

• Digitale Distrikts-Agder (DDA) og E-Sørlandet.

• Infrastruktur for nyskaping: Sørlandets teknologisenter, Sørlandet Kunnskapspark, Norwegian Offshore and Drilling Engeneering (NODE) og næringshager.

• Styrke kompetansen i landsdelen: Stipendprogram for ph.d.-kandiater knyttet til Universitetet i Agder, og bidra til å styrke FOU-miljøene i landsdelen.

• Bransjerettede tiltak: Rammeprogram for marin verdiskaping, satsing på tre og reiseliv.

• Internasjonalt arbeid, bl.a. interregionalt samarbeid med EU-regioner.

Innovasjon Norge (IN) ble tildelt 11,75 mill. kr fordelt med 3,73 mill. kr til etablererstipend og 8 mill. kr til bedriftsstøtte. Innenfor etablererstipendordningen skal en geografisk spredning tilstrebes. Ungdom og kvinner skal prioriteres, med 40 pst. tildeling til kvinner. Stipendet skal kun unntaksvis overstige kr 200 000 pr. prosjekt. Tilskudd til bedriftsutvikling skal fremme et mer fremtidsrettet, robust og variert næringsliv i distriktskommunene i Aust-Agder. Det skal settes fokus på innovative kompetansebyggende tiltak i eksisterende bedrifter og nyetableringer utover stipendnivå. Investeringstilskudd skal primært benyttes når det kan knyttes opp til nyskapende og innovativt utviklingsarbeid.

Det ble tildelt 2,3 mill. kr til kommunalt/regionalt næringsfond til ni kommuner i to regioner: Østregionen og Setesdalregionen. Det skal samarbeides med IN om bedriftssaker, med unntak av etablererstipend. Koordinering med virkemidler fra andre aktører er viktig og det skal settes fokus på innovative tiltak som sikrer sysselsetting og lønnsomhet. Kommunene går inn med et beløp som sikrer at regionens bidrag utgjør minimum 60 pst. av fylkeskommunens bevilgning.

6 mill. kr ble bevilget til det siste året av den 6-årige omstillingsperioden for Evje og Hornnes kommune og nabokommuner i Nedre Setesdal. Arbeidet har ført til en ny giv og positiv utvikling av næringslivet i området. 4,96 mill. kr ble i hovedsak benyttet til prosjekter som bidrar til nærings- og regionalutvikling i distriktskommunene.

F.o.m. 2007 får Gjerstad, Vegårdshei og Åmli kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift, tilsammen 0,8 mill. kr i 2007.

Fylket ble tildelt 2,41 mill. kr til bredbåndsutbygging. Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommune besluttet å legge bredbåndsmidlene inn i samarbeidsprosjektet Digitale Distrikts-Agder. 30 kommuner og to fylkeskommuner har samlet seg om et stort felles innkjøp. Midlene vil bidra til at Agder trolig er den første regionen som vil ha 100 prosent bredbåndsdekning til priser som ellers bare er mulig i de mest tettbygde områdene av landet.

Rapport fra Telemark fylkeskommune

Utfordringer, mål og strategier

Hovedutfordringen for Telemark er en svak befolknings- og næringsutvikling. Hovedfokus har gått fra nærings- til befolkningsutfordringer. Selv om det bare en noen av distriktskommunene som har tilbakegang, har de fleste svak befolkningsutvikling. Dette gjelder også de sentrale byområdene. I 2007 har fylkeskommunen opprettholdt den brede innsatsen på de fire satsingsområdene i fylkesplanen: i) infrastruktur, ii) kompetanse, iii) næringsutvikling/det gode bosted og iv) kultur og identitet. Disse satsingsområdene er retningsgivende for bruken av midler tildelt fra Kommunal- og regionaldepartementet.

Rapport 2007

Telemark fylkeskommune fikk i 2007 tildelt 46,33 mill. kr over kap. 551, post 60 og 2,1 mill. kr over kap. 551, post 61. I tillegg kom 7,05 mill. kr til bredbåndsutbygging. Det ble særlig satset på potensielle og aktuelle etablerere og arbeid for etablering av kulturbaserte næringer.

Innovasjon Norge (IN) ble tildelt 22 mill. kr. IN har ansvar for veiledning og oppfølging av etablerere gjennom fem lokale etablererkontorer. Fokus på kulturbaserte næringer i samarbeid med fylkeskommunen skal økes og reiselivsstrategien for Telemark på bedriftsnivå skal følges opp. IN skal bidra til de bedriftsrettede oppgavene i Regionsamarbeidet Buskerud, Telemark og Vestfold (BTV), samt ha et særlig fokus på Kragerø.

Telemark fylkeskommune tildeler ikke midler til kommunale næringsfond.

Regionsamarbeidet BTV ble gitt 5 mill. kr i 2007. Hovedsatsingsområdene har vært industri og energiutvikling med norsk gass, innovasjon og nyskaping, internasjonalisering samt reiselivssatsing.

Telemark hadde ingen områder med formell omstillingsstatus i 2008. Siden 2005 har det likevel vært fokus på Kragerø på grunn av høy arbeidsledighet og svak befolknings- og næringsutvikling. Fylkeskommunen og IN har bl.a. gitt støtte fra de regionale utviklingsmidlene for å legge til rette for utvikling av reiseliv og kystkultur.

Resterende ramme fra kap. 551, post 60 på 24,33 mill. kr ble forvaltet av fylkeskommunen, og ble brukt til utviklingsprosjekter på satsingsområdene. Den største andelen ble brukt på næringsutvikling/det gode bosted, bl.a. til kompetanseutvikling i næringslivet, utvikling av nye energikilder og kulturbasert næring, samt til en rekke prosjekter for å utvikle og profilere lokalsamfunn. På kompetanseområdet er det gitt støtte til en rekke regionale FoU-prosjekter, videreutvikling av entreprenørskapssatsingen og tiltak for å etablere et system for karriereveiledning til både elever og voksne. Mange av tiltakene på kulturområdet har vært koblet til steds- og næringsutvikling for å bidra til å øke attraksjonen for bosetting.

Kun Nome kommune er innenfor ordningen med kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift f.o.m. 2007, og ble tildelt 2,1 mill. kr. Handlingsplanene fokuserer dels på bedriftsinterne tiltak og dels på infrastrukturtiltak. 60 pst. av midlene er satt av til bedriftsinterne formål og ble forvaltet av IN. Målet med de bedriftsrettede midlene er å styrke konkurranseevnen i lokale bedrifter ved finansiell bistand til investeringer, produktutvikling og kompetanseheving. Midler til infrastruktur har som formål å ruste opp ulike tekniske anlegg av betydning for næringslivets utviklingsmuligheter, samt realisere tiltak iht. kommunens næringspolitiske handlingsplan.

Fylket ble tildelt 7,05 mill. kr til bredbåndsutbygging. I 2007 ble det gjennomført en ekstraordinær innsats for å få bredbåndstilgang over hele fylket. Dekningsgraden i kommunene ble kartlagt. Den viste en variasjon fra 63 til 100 pst. dekning. Den totale kostnaden var på nær 78 mill. kr, med en finansieringsplan basert på en kombinasjon av lokale, regionale og statlige midler og Høykom-midler. Realiseringen er i gang og arbeidet videreføres i 2008.

Rapport fra Vestfold fylkeskommune

Utfordringer, mål og strategier

Vestfold preges av et vanskelig arbeidsmarked med underskudd på arbeidsplasser og omfattende utpendling. Uføreandelen særlig for yngre ligger markert over landsgjennomsnittet. Dynamikken og nyskapingsevnen i næringslivet er svakere enn ønskelig i forhold til underskudd på arbeidsplasser. Fylkesplanen har som overordnet mål at Vestfold skal være del av en bærekraftig vinnerregion i den globale økonomien. Det er utviklet fire hovedstrategier:

• Arbeidsliv - bedre balanse i arbeidsmarkedet med et bredt arbeidsplasstilbud som omfatter virksomheter med suksess i en globalisert kunnskapsbasert økonomi.

• Miliøkvaliteter - bevare natur- og miljøkvaliteter som grunnlag for bosetting, identitet, rekreasjon, attraksjon og næringsutvikling.

• Folkehelse - bedre folkehelse gjennom et styrket velfredsgrunnlag og jevnere sosial fordeling.

• Regionalisering - lykkes med å bli en del av en bærekraftig vinnerregion.

Rapport 2007

Vestfold fikk tildelt 8 mill. kr i 2007. Vestfold har ingen kommuner innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Mål og strategier i Strategisk næringsplan (SNP) er retningsgivende for prioriteringene og alle partnerne i SNP Vestfold kan søke om midler, i tilegg til frivillige organisasjoner.

Innovasjon Norge ble tildelt en ramme på 2,5 mill. kr. Midlene skal brukes til etablererstipend. Videre skal prosjekter som støttes ha innovasjonshøyde og et internasjonalt potensiale.

Fylkeskommunen disponerte en ramme på 5,5 mill. kr til regionale utviklingsprosjekter. Bruken av midlene var forankret i den regionale utviklingsstrategien for Vestfold 2006–2009.

Omstillingsutfordringer i tradisjonell distriktspolitiske betydning er ikke relevant i Vestfold. Samtidig krever store utfordringer i næringsliv og arbeidsmarked kontinuerlig omstilling både i offentlig og privat sektor. Ut fra en analyse av status, utfordringer og muligheter i næringslivet i Vestfold fokuseres det spesielt på kompetansebasert og internasjonalt konkurransedyktig virksomhet.

Vestfold får midler fra Forskningsrådets nye program Virkemidler for Regional Innovasjon (VRI). Høsten 2007 gikk i stor grad med til oppstart av programmet. Det satses blant annet på klynger innen mikrosystemteknologi, vannbehandling og maritim engineering, samt næringsmiddelindustri og kulturnæringer.

Rapport fra Buskerud fylkeskommune

Utfordringer, mål og strategier

Buskerud vil utvikle sterke sentra i Buskerud som i samarbeid med Oslo-området og BTV-området kan gi grunnlag for en mer balansert utvikling i bosetting og lokalisering av næringsliv på Østlandet. For Buskerud betyr dette satsing på bysamfunnene Drammen, Kongsberg og Hønefoss. I øvre del av Buskerud fortsetter satsing på reiseliv, herunder hyttebygging, natur- og kulturbaserte opplevelser. Det er økt fokus på verdiskaping, kompetanseutvikling, innovasjon samt forsknings- og utviklingsarbeid. Fylkeskommunen skal arbeide aktivt sammen med bl.a. utdanningsinstitusjonene, næringsliv, kommuner og andre virksomheter for at tilbudet innen utdanning styrkes og utvides. Videre er tilrettelegging for økonomisk satsing på kollektivtrafikk avgjørende for en bærekraftig utvikling i Buskerud. Regionale utviklingsmidler er brukt i henhold til satsingsområdene hovedsakelig i tre regioner: Hallingdalsregionen, Midt-Buskerudregionen og Kongsbergregionen.

Rapport 2007

Buskerud fylkeskommune ble i 2007 tildelt 22,26 mill. kr over kap. 551, post 60 og 1,4 mill. kr over kap. 551, post 61. I tillegg kom 3,12 mill. kr til bredbånd.

Innovasjon Norge ble tildelt 9,60 mill. kr fordelt på distriktsvirkemidler, midler øremerket reiseliv og etablererstipend. Innsatsområder var:

• Nyskaping, innovasjon og entreprenørskap i utdanningen og veiledning for etablerere/gründere, samt videreutvikle etablerte og framtidsrettede miljøer.

• Kompetanse – samspillet mellom næringsliv og utdanningsinstitusjoner.

• Teknologi – Buskeruds tyngste teknologimiljøer er lokalisert i og i nærheten av byene. Teknologimiljøer i distriktene bør videreutvikles, ikke minst fordi de representerer verdifulle og alternative arbeidsplasser.

• Reiseliv: Hovedutfordringene er produktutvikling og manglende samarbeid innenfor næringen og med andre næringer. Natur- og kulturbaserte opplevelser bør være et satsingsområde.

2,51 mill. kr ble benyttet til kommunale næringsfond i henhold til fylkesplanen og fylkeskommunens handlingsprogram. I tillegg til tildelingen fra kap. 551, post 60, bevilget fylkeskommunen egne midler (kr 500 000) til dette formålet. Midlene er tildelt som regionale fond. Fylkeskommunen disponerer den resterende delen av midler og innsatsen rettet seg i stor grad mot distriktsregionene. Innsatsområder og prioriteringer varierer fra region til region ut ifra spesielle utfordringer. I samtlige regioner blir det imidlertid satset på å i) opprettholde/skape nye arbeidsplasser, ii) kunnskap og innovasjon og iii) kvinner og unge. Det er utarbeidet gjennomføringsavtale med Høgskolen i Buskerud og det arbeides med kompetanseoppbygging, blant annet for at Høgskolen i større grad skal kunne tilby kompetansetjenester i regionale prosjekter eller FoU-virksomhet. I gjennomføringsavtalen med Høgskolen i Buskerud er også inkubatoren DRIV ett av satsingsområdene.

F.o.m. 2007 er Rollag og Sigdal innenfor ordningen med kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift og fikk tildelt i alt 1,4 mill. kr. I Sigdal ble i hovedsak infrastrukturtiltak (veiutbedring) prioritert. I Rollag ble midlene benyttet til bedriftsinvestering i og videreutvikling av Kongsberg Automotiv AS.

Fylket fikk tildelt 3,12 mill. kr til bredbåndsutbygging som gikk inn i prosjektet «Bredbånd til alle i Buskerud» til utbygging av bredbånd i distriktskommunene i Hallingdal og Midt-Buskerud.

Rapport fra Oppland fylkeskommune

Det vises til postomtalen under kap. 551, post 64 når det gjelder Oppland og forsøket «Fritt fram». I 2007 deltok Miljøverndepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet i forsøket. Nedenfor gis det en oversikt over bruken av midlene som opprinnelig kommer fra kap. 551, post 60 og 61.

Utfordringer, mål og strategier

Oppland har et næringsliv preget av mange små- og mellomstore bedrifter og har hatt en svakere næringsutvikling enn landet ellers siden begynnelsen på 1990-tallet. Dette skyldes til dels en næringsstruktur med tungt innslag av næringer i generell tilbakegang, eksempelvis jord- og skogbaserte næringer, og lite av næringer i generell vekst, eksempelvis innen forretningsmessig tjenesteyting. På den positive siden har Oppland tunge industrimiljøer i tilknytning til lettmetallklyngen på Raufoss. Innenfor informasjonssikkerhet og bioenergi er det også en spennende utvikling med et betydelig vekstpotensial. På sikt er målet å få en større andel av sysselsettingen inn i disse bransjene.

Måloppnåelse for «Fritt fram» (prosjektmålene) i 2007:

• Det er dokumentert at virkemidlenes treffsikkerhet har økt.

• Det er dokumentert at samlet innsats fra regionenes side har medført bedre resultater innenfor verdiskaping og velferd.

• Fylkes- og kommunepolitikere har uttrykt at den politiske styringen og innflytelse i det regionale utviklingsarbeidet har økt.

• Politikerne, brukerne (næringslivet m.fl.) og den administrative ledelse i fylkeskommunen og kommunene har uttrykt at det regionale utviklingsarbeidet i regi av fylkeskommunen er fornyet og forbedret.

• Det er dokumentert at substansen i de strategiske beslutninger som tas (på fylkes- og interkommunalt/regionalt nivå) er kvalitativt bedre enn tidligere.

Strategier: De seks ABS-regionene i fylket har gjennom prosessen med regionalt handlingsprogram utviklet følgende profiler:

• Hadelandsregionen: bioenergi

• Gjøvikregionen: industri og høyteknologi

• Lillehammerregionen: opplevelsesbaserte næringer (film/media/annen kultur), reiseliv og idrett

• Midt-Gudbrandsdal: Peer Gynt-festivalen og Oppland fylkes tusenårssted - Hundorp Dale Gudbrands gard

• Nord-Gudbrandsdal: Nasjonalparkriket og Valdres natur og kulturpark

Rapport 2007

Oppland fylke disponerte i 2007 83,58 mill. kr over kap. 551, post 64 Fritt Fram, 2,2 mill. kr over kap. 551, post 61 og 8,64 mill. kr til bredbåndsutbygging.

Innovasjon Norge Oppland (IN) ble i 2007 tildelt til sammen 31 mill. kr (29 mill. kr. samt 2 mill. kr i tilleggsbevilgning). IN har forvalteransvar for etablereropplæring og samhandling med næringslivet samt bedriftsrettede virkemidler. IN skal også realisere innovasjonspolitikken i fylket innenfor satsingsområdene industri, reiseliv, bioenergi, kultur- og opplevelsesnæringene og informasjonssikkerhet. Midlene prioriteres på bakgrunn av fylkestingets FoU-strategi, reiselivsstrategi og bioenergipolitikk. IN skal samarbeide med Oppland fylkeskommune innenfor regional utvikling gjennom felles ressursbruk, også i forhold til næringshagene og kunnskapsparkene i fylket. IN skal aktivt bruke disse miljøene i arbeidet med å fremme innovasjon og nyskaping. Det skal også være en dialog mellom partene knyttet til forvaltningen av DA-midler til kommunene Nordre Land, Søndre Land og Gausdal samt kommunale næringsfond.

2,5 mill. kr ble overført til ni kommuner til kommunale næringsfond i 2007. Kriterier for skjønnsmessig vurdering: kommunal næringsplanlegging, planhensyn til kvinner og ungdom, nedgang i folketall, avstand til sentrale strøk i fylket (særlig vektlagt), arbeidsledighet, regional samarbeidsvilje om næringsutvikling og framlagt rapport for disponeringen av fjorårets midler. Kommunale næringsfond anvendes av den enkelte kommune til å støtte lokale etableringer og næringstiltak.

Prosessen med regionalt handlingsprogram (RHP) er grunnlaget for fylkeskommunens regionale utviklings- og budsjetteringsarbeid. Oppland fylkeskommune har slått sammen både økonomiplanen, regionalt utviklingsprogram og fylkesplanen i ett dokument, der langsiktige strategier (fylkesplanen) er koblet opp mot årlige politiske resultatmål med budsjettrammer (RHP). På bakgrunn av dette styringsdokumentet brytes rammen ned på de ulike fagenheter, der midlene over kap. 551, post 60 blir fordelt på både fylkesomfattende tiltak og regionale partnerskapsavtaler. Oppland fylkeskommune har årlig i Fritt fram-perioden disponert 7,5 mill. kr av kap. 551, post 60 samt 7,5 mill. kr. av egne midler til regionale partnerskapsavtaler, i alt 2,5 mill. kr pr. region.

Regionenes egenfinansiering har vært kr 750 000 pr. region. Dette er midler som regionene i stor grad disponerer fritt innenfor sine vedtatte prioriteringer. Midler fylkeskommunen disponerer gjennom kap. 551, post 64 er således med på å underbygge all denne aktivitet.

Fra 2007 var kommunene Gausdal, Søndre Land og Nordre Land i ordningen for kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift.

De gjenstående DA-midlene i 2007 fra årene 2004-2006 ble benyttet i de fire regionene Midt-Gudbrandsdalen, Nord-Gudbrandsdalen, Valdres og Gjøvik. Det ble gitt støtte til viktige næringer i regionene som betongnæringen og møbelindustri, og for å fremme entreprenørskap i grunnskole og på videregående nivå. Midlene har fremmet samhandling og strategisk planlegging for utvikling i regionen.

Oppland fylke ble tildelt 8,64 mill. kr til bredbåndsutbygging i 2007. I tillegg tilførte fylkeskommunen 3 mill. kr til bruk i det distriktspolitiske virkeområdet; til sammen 11,64 mill. kr. Disse midlene er disponert ut til regionene i Oppland, etter gjennomgang med kommunene for hvilket behov som forelå. For en stor del er dekningsgraden tilfredsstillende i disse områdene. Det gjenstår i større grad en utbygging i de sentrale strøk av fylket pr. 2007/2008.

Rapport fra Hedmark fylkeskommune

Utfordringer, mål og strategier

Hovedutfordringer i Hedmark er:

• stor andel av næringer med lav verdiskaping og/eller nedgang i sysselsetting

• behov for mer forskning i næringslivet, fokus på kommersialisering av forskning

• 90 pst. av sysselsettingen er i bedrifter med mindre enn 20 ansatte

• store avstander, spredt bosetting og spredte næringsmiljøer

• behov for økt utdannings- og kompetansenivå i næringslivet

• økende behov for internasjonalisering i næringslivet

Hovedmålsettinger for det regionale næringsutviklingsarbeidet i Hedmark er:

• flere nyetableringer med vekstpotensial

• bidra til lønnsomme, innovative og omstillingsdyktige bedrifter

• et effektivt system for utdanning, læring og kunnskapsspredning for å dekke næringslivets behov for høy kompetanse

• internasjonalisering og eksport

• fremme forskningsaktiviteter som grunnlag for kunnskapsutvikling og verdiskaping

• attraktive byer, tettsteder og nærmiljøer med gode kommunikasjoner, stabil bosetting, levedyktig næringsliv og sterk identitet

• utvikling av innovasjonssystemer, herunder næringshager, kunnskapsparker, inkubatorer og kompetanseinstitusjoner som høyskole og andre FoU-miljøer

Rapport 2007

Hedmark fylke fikk i 2007 tildelt 58 mill. kr over kap. 551, post 60, 8,81 mill. kr over kap. 55,1 post 61, samt 8,64 mill. kr til bredbåndsutbygging. Pr. 31.12.07 var bredbåndsmidlene ikke disponert, men utbyggingen vil skje i løpet av 2008.

I 2007 ble områdene med de største utfordringene, Fjellregionen, Sør-Østerdal og Glåmdalsregionen, prioritert. Det var også en liten økning i kvinne- og ungdomsrettede prosjekter.

Innovasjon Norge (IN) ble tildelt 33,89 mill. kr. Midlene skal bidra til lønnsomme bedrifter og arbeidsplasser, nyetableringer og entreprenørskap, til utvikling av næringsmiljø/arenaer og innovasjonssystemer. IN skal også være en aktiv samarbeidspartner og premissleverandør i det regionale partnerskapet.

16 kommuner i Hedmark fikk tilsammen 5,58 mill. kr til kommunale næringsfond. Midlene skal forvaltes i tråd med de sentralt gitte målsettingene, med vekt på økt verdiskaping, gode rammevilkår for næringsliv og befolkning og utvikling av attraktive regioner og sentra. Midlene skal i størst mulig grad benyttes til næringsrettede tilretteleggende tiltak, men det er også mulighet for direkte bedriftsrettede tiltak i dialog med IN.

Fylkeskommunen forvaltet 23 mill. kr. Midlene ble benyttet til kompetanseheving, stedsutvikling, entreprenørskapstiltak, kunnskap og innovasjon. I tillegg er det satset på nettverksbygging, infrastruktur, bedre tilbud til lokalbefolkningen og profilering og markedsføring.

Seks kommuner i Hedmark er i ordningen for kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift og fikk tildelt 8,5 mill. kr. I tillegg ble det overført kr 309 000 fra transportstøtteordningen. Hedmark valgte å overføre midlene til de regionale styringsorganene og til bransjeprogrammet Trefylket. I alle regionene er næringslivet samt IN sterkt inne i forvaltningen.

Rapport fra Oslo fylkeskommune

Utfordringer, mål og strategier

I kommuneplan 2004 for Oslo er målet at Osloregionen skal utnytte sitt potensiale som landets ledende næringsområde og styrke sin posisjon som internasjonal næringsregion. Målet er å utvikle Osloregionen til en av de mest innovative og konkurransedyktige regioner i Nord-Europa ved å utvikle kunnskapsgrunnlaget, mobilisere og utvikle regionens næringsklynger, øke kommersialisering av forretningsideer, styrke samhandlingen mellom næringsliv og FoU- og utdanningssektorene og internasjonal profilering av Osloregionen.

Rapport 2007

Oslo fylkeskommune disponerte i 2007 8 mill. kr over kap. 551, post 60 til regionale utviklingstiltak. I tillegg kom ca. 33 mill. kr til kommunale midler, samt bidrag fra næringslivet.

Innovasjon Norge (IN) ble tildelt 3,8 mill. kr til etablererstipend og kr 150 000 til Spinnovation. Nyskaping, bedrifter med vekstpotensial og et internasjonalt marked skal prioriteres. IN ble spesielt bedt om at kreative næringer skal omfattes av ordningen, bl.a. med sikte på å rekruttere flere kvinnelige stipendmottakere. Prosjektet Spinnovations mål er innovasjon gjennom knoppskyting fra eksisterende bedrifter. Målet er 40 nye bedrifter med internasjonalt vekstpotensial i løpet av 5 år.

Oslo og Akershus har hatt en rekke samarbeidsprosjekter, bl.a. hovedstadsprosjektet, som gjennomføres av Teknopol IKS. Hovedstadsprosjektets mål er å utvikle fem næringsklynger i Oslo og Akershus til internasjonalt konkurransedyktige næringsmiljøer. De fem næringsklyngene er: maritim, energi og miljø, IKT, medisin og helse, og kulturnæringene. Andre samarbeidsprosjekter er energi- og miljøklynge for fornybar energi samt internasjonal profilering i regi av Oslo Teknopol.

Oslo kommune har også satset på etablererveiledning og -oppfølging der stipendmottagere gis individuell veiledning og informasjon og informasjonskvelder.

Oslo Innovation Week skal profilere Osloregionen som verdiskapingsregion, og styrke kontakten mellom næringsliv, gründere, forsknings- og utdanningsmiljøene og det offentlige virkemiddelapparatet.

Rapport fra Akershus fylkeskommune

Utfordringer, mål og strategier

Hovedmålet innenfor området næringsutvikling er å bidra til økt verdiskaping i fylkets næringsliv og medvirke til at hovedstadsområdet blir en konkurransedyktig region i Europa. Det er et mål å utvikle de kunnskapsbaserte næringsmiljøene og gjennom dette øke hovedstadsregionens betydning for utvikling av kunnskapsnæringene i landet som helhet. Hovedelementene i en slik næringspolitisk strategi vil være:

• tilrettelegging for at næringslivet bedre kan utnytte kompetansen i FoU-miljøene

• styrking av kommersialisering av forskningsresultater

• profilere regionen internasjonalt for å tiltrekke utenlandske investeringer i regionens kunnskapsbaserte næringsmiljøer

Næringslivets rekrutteringssituasjon skal bedres ved et bedre samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og næringsliv og ved en styrket yrkesveiledning i grunnskole og videregående skole.

Rapport 2007

Akershus fylke fikk i 2007 tildelt 8 mill. kr. Akershus har ingen kommuner innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Innovasjon Norge (IN) ble tildelt 5,1 mill. kr til etablererstipend og kr 300 000 til Spinnovation. Etablererstipend, nyskaping, bedrifter med vekstpotensial og bedrifter med produkter eller tjenester som potensielt har et internasjonalt marked skal prioriteres. Innenfor disse kravene prioriteres kvinner, ungdom og minoriteter.

De øvrige midlene benyttes til:

• tre etablerersenter (1,2 mill. kr)

• innovasjon innen fornybar energi (kr 300 000) med mål å utvikle en internasjonalt konkurransedyktig klynge innenfor fornybar energi og miljø i hovedstadsregionen

• mobilisering av de internasjonale kunnskapsklyngene i regionen (kr 800 000)

• internasjonal profilering av Osloregionen (kr 300 000)

Rapport fra Østfold fylkeskommune

Utfordringer, mål og strategier

Fylkesplanen beskriver følgende utfordringer:

• styrke og fornye eksisterende næringsliv og skape nye arbeidsplasser gjennom økt nyskaping, innovasjon og entreprenørskap

• store miljøutfordringer

• økende alder i befolkningen og negativ utvikling i omsorgsraten vil kreve tilrettelegging for ny kompetanseutvikling og rekruttering

• videreutvikle FoU-miljøene i fylket. Etablerte forsknings- og kompetansemiljøer innenfor energi og IKT, miljøforskning og opplevelsesnæringene må styrkes og danne basis for utviklingen fremover

Målet for næringsutvikling i Østfold er å øke verdiskapningen og konkurransekraften i næringslivet for å styrke økonomien og sysselsettingen i fylket. Videre skal det generelle kompetansenivået i Østfold løftes til minst gjennomsnittet for landet. Kompetansen innenfor nyskaping og innovasjon skal økes og opplæringsinstitusjonene skal ha et tilbud som optimaliserer den enkeltes mulighet for læring og ivaretar næringslivets og offentlig virksomhets behov for kompetent arbeidskraft.

Rapport 2007

Østfold fylkeskommune fikk i 2007 tildelt 9,3 mill. kr til regionale utviklingstiltak. Over kap. 551, post 61 ble Østfold fylkeskommune tildelt kr 550 000 øremerket bredbåndsutbygging. Østfold fylke har tre kommuner innenfor det distriktspolitiske virkeområdet: Aremark, Marker og Rømskog.

Innovasjon Norge ble tildelt 4,6 mill. kr, fordelt på 2,6 mill. kr til etablererstipend, 1,09 mill. kr til bedrifts- og næringsutvikling og de resterende midlene til prosjekter under utvikling. De bedriftsrettede midlene skal rettes mot FoU-basert næringsutvikling. Nyskaping og kompetansetiltak skal prioriteres. Ved etablererstipend skal kvinner og ungdom, nyskaping og eksportpotensial og bransjene IKT, miljø og reiseliv prioriteres. Ved etablererstipendordningen var kvinneandelen av tildelte midler 37 pst. i 2007, men det ble ikke registrert tilsagn til unge stipendmottakere. Hele 87 pst. av midlene gikk til prosjekter med internasjonalt potensial, og 71 pst. til prosjekter i kategorien innovasjon.

Det ble bevilget totalt 1,3 mill. kr til kommunale næringsfond i 2007. Midlene er fordelt på kommunene i sone III, Rømskog, Marker og Aremark. Satsingsområder er infrastruktur, næringsutvikling, levende bygder og internasjonalt samarbeid. I samtlige kommuner ble etablererstøtte til kvinner og unge prioritert.

Størsteparten av midlene som ble forvaltet av fylkeskommunen ble tildelt prosjektet «Kompetanseoffensiven Østfold 2015» med fokus på næringsrettet kompetanseutvikling. Dette inkluderer den regionale medfinansiering av VRI-satsingen i Østfold. Bevilgningen knyttes til strategiene for økt innovasjon og nyskaping, kompetanseutvikling og styrking av FoU-miljøene i fylket. I tillegg har midlene i hovedsak blitt satt inn i forskjellige kunnskapsparker, bl.a. i samarbeid med SIVA, Innovasjon Norge, kommunene og næringslivet.

Østfold fylkeskommune fikk i 2007 tildelt 0,55 mill. kr til bredbåndsutbygging.

Østfold fylkeskommune har koordinert arbeidet med kartlegging og utbyggingsplanlegging for bredbånd. Fylkeskommunen og Haslund Telekom AS har inngått en avtale som skal sikre full bredbånddekning i Østfold innen 2009

Bedriftsutviklingstilskudd/Investeringstilskudd

Mål: Tilskuddet skal gi bedriftene incitamenter til å gjennomføre prosjekter som kan styrke kompetanse, eksterne samarbeidsrelasjoner, organisering, produkt- og prosessutvikling eller markedsutvikling, men som ikke ville blitt realisert i samme grad uten offentlige lån og/eller tilskudd.

Innhold: Finansielt virkemiddel. Bedriftsutviklingstilskuddet gis til bedriftsutviklingsprosjekter (myke investeringer), mens investeringstilskuddet kan brukes til delfinansiering av fysiske investeringer.

Samarbeid: Innovasjon Norge forvalter tilskuddsordningene med støtte fra fylkeskommunens midler (kap. 551, post 60). Tilskuddsordningene må sees i sammenheng med andre finansieringsordninger for etablerere.

Etablererstipendordning

Mål: Stipendet skal stimulere til økt etableringsvirksomhet for å skape varige og lønnsomme arbeidsplasser.

Innhold: Utelukkende finansielt virkemiddel, i form av et stipend, som kan gis i to faser, utviklings- og/eller etableringsfasen.

Målgruppe: Bedriftsetablerere i alle deler av landet, men med særlig vekt på etablerere i Distrikts-Norge. 40 pst. av stipendene skal gå til kvinner.

NyVekst: Støtteordning for nyetablerte vekstbedrifter i distriktene

Mål: Ordningen skal bidra til å utløse og realisere potensialet for vekst i nyetablerte eller unge bedrifter. Ordningen rettes inn mot bedrifter som er yngre enn fem år. Det er mange bedrifter med potensial som ikke overlever denne tidlige fasen etter etablering med høye driftsutgifter og lite inntjening.

Innhold: Ordningen begrenses til et fåtall utvalgte bedrifter som har ambisjoner om framtidig vekst. Det tillates støtte i form av driftsstøtte, herunder lønn og andre driftsutgifter med inntil 1 mill. euro, fordelt på inntil fem år, til små bedrifter (under 50 ansatte) som er yngre enn 5 år og lokalisert innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Hovedsakelig vil det gis støtte i tre år til bedrifter som er mellom to og fem år gamle.

Målgruppe: Den nye ordningen rettes inn mot bedrifter som er yngre enn fem år. Det er et mål om en kvinneandel på 40 pst. i programmet.

Samarbeid: Innovasjon Norge skal forvalte stipendet med støtte fra fylkeskommunens midler (kap. 551, post 60). Stipendet må sees i sammenheng med andre finansieringsordninger for etablerere.

Risikolån

Mål: Låneordningen skal gjøre det mulig å finansiere prosjekter der risikoen i utgangspunktet er stor og hvor Innovasjon Norges medvirkning har betydning for om prosjektet faktisk kan gjennomføres. Samtidig skal det være realistiske muligheter for å oppnå lønnsomhet i framtiden.

Innhold: Finansielt virkemiddel i form av lån. Ordningen, som er finansiert over kap. 551, post 60, gjelder bare for kommuner innen virkeområdet, men Innovasjon Norge har tilsvarende ordninger for mer sentrale strøk.

Samarbeid: Innovasjon Norge forvalter låneordningen med støtte fra fylkeskommunens midler (kap. 551, post 60).

ARENA-programmet (Innovasjon Norge)

Mål: Formålet med programmet er å stimulere til økt innovasjon i næringsmiljøer, basert på samspill og samarbeid mellom næringsaktører, FoU- og utdanningsaktører, samt offentlige virkemiddelaktører.

Innhold: Kompetansetiltak (opplæringstilbud til ledelse eller ansatte), infrastrukturtiltak (utvikling av tilbud fra og tilgang til kunnskapsinstitusjoner, tjenestetilbud, såkornfinansiering, samferdsel, mv.), gjennomføring av workshops og seminarer, etablering av faste møteplasser, tilrettelegging av utviklingsprosesser, kommunikasjonstiltak, analyser og kartlegging, samt initiering av innovasjonsprosesser. Programmet kan støtte treårige utviklingsprosjekter (hovedprosjekter) og forberedelse til disse (forprosjekter). Ved særskilte behov kan ARENA støtte hovedprosjekter inntil fem år.

Målgrupper: Innovasjon Norge jobber for å øke kvinneandelen.

Samarbeid: Programmet har felles sekretariat med NCE-programmet og har gjennom dette fått tettere samarbeid med SIVA og Forskningsrådet.

Bedriftsnettverk (Innovasjon Norge)

Mål: Oppnå økt konkurransekraft og innovasjonsevne i bedrifter gjennom samarbeid i kommersielle og strategisk baserte bedriftsnettverk.

Innhold: Tjenesten hjelper små og mellomstore bedrifter til å etablere forpliktende samarbeid med andre bedrifter, basert på konkrete prosjekter. Bedriftsnettverk er en metode for mobilisering, rekruttering, drift og oppfølging, som er formalisert gjennom bedriftssamarbeid. Bedriftene skal få hjelp til å styrke samarbeidet med andre bedrifter, skape tillit, identifisere felles utfordringer og samarbeidsmuligheter. Tjenesten skal bevisstgjøre og synliggjøre potensialet i hver bedrift, og gi bedriftsnettverket kompetanse knyttet til nettverksavtaler og andre juridiske avtaler, kjennskap til arbeidsprosesser, verktøy og konsulenter som kan brukes i nettverksutvikling.

Tjenesten Bedriftsnettverk har grenseflater mot virkemidlene Internasjonal Innovasjon, ARENA, NCE, Regional omstilling, Internasjonale flerbedriftsprosjekter, Marint verdiskapingsprogram og andre nasjonale flerbedriftstilbud som Innovasjon Møbel.

Målgruppe: Norske SMBer innen alle sektorer, bransjer og landsdeler.

BIT- programmet (Bransjerettet IT-program) (Innovasjon Norge)

Mål: Hovedmålet er å øke verdiskapingen for SMB gjennom effektiv anvendelse av IKT og elektronisk samhandling i verdikjeden.

Innhold: Trefase-modell, hvor de ulike fasene har ulike gjennomføringsmodeller:

• BIT bransje: fokus på bedriftenes interne systemer, utvikling av bransjeløsninger og samarbeid på bransjenivå. Hovedvekt på teknologiutvikling, men forretnings- og kompetanseutvikling er også vektlagt.

• BIT verdikjede: fokus på informasjonslogistikk (vare- og forretningskommunikasjon). Hovedvekten ligger på forretnings- og kompetanseutvikling.

• BIT internasjonal: Internasjonal og nasjonal markedsutvikling på basis av teknologiplattformen og forretningsplattformen som er utviklet i BIT bransje og BIT verdikjede.

Samarbeid: SkatteFUNN inngår som enkeltbedriftsfinansiering innenfor BIT-prosjektene. Det er derfor etablert et samarbeid med Forskningsrådet fra bransjenes side.

BLEST (Bolyst og engasjement i småbyer og tettsteder) (Husbanken)

Mål: Bistå kommunen for å gjøre steder mer attraktive som bosettingssted og som lokaliseringssted for bedrifter. BLEST skal støtte kommunene i utviklingen av fysiske og sosiale møteplasser, og bidra til å sette i gang nye stedsutviklingsprosesser. Gjennom følgeforskning sikres kunnskap om innsatsfaktorer, kommunalt utviklingsarbeid og lokalpolitisk engasjement.

Innhold: BLEST retter seg mot småbyer og tettsteder med rundt 5000 og maks 15 000 innbyggere i senteret. Prosjektene mottar engangsbevilgninger fra departementet (fra 1 til 2 mill. kr) og følges opp av Husbanken gjennom bl.a. nettverkssamlinger. Programperioden går fra 2006 til 2008.

Gjennom programmet ble det i 2007 igangsatt tre signalprosjekt:

• forsamlingshuset og møtestedet Bøndenes hus, Løten kommune, Hedmark

• bygging av nytt torg i Berkåk, Rennebu kommune, Sør-Trøndelag

• ferdigstilling av miljøgata Vangsgata med fasadeoppussing, skiltdesign og maling, Voss kommune, Hordaland

I 2008 blir programmet videreført gjennom oppstart av sju noe større hovedprosjekter:

• Nettverket for gjenreisingsbyer

• Hasvik kommune «Havna, det pulserende hjerte i bygda»

• Kåfjord kommune «Sentrumsplan for Birtavarre»

• Lenvik kommune «Barnebyen Finnsnes»

• Lindås kommune «Knarvik senterutvikling»

• Kvinnherad kommune, Rosendal «Sentrumsutvikling»

• Holmestrand kommune «Utviklingsoffensiv for Holmestrad by»

Samarbeid: Programmet er initiert av departementet i tett samarbeid med Husbanken. Sentrale aktører i BLEST foruten Husbanken og regionkontorene er kommuner og fylkeskommuner, ulike kompetansemiljøer, regionale veikontor m.fl.

Entreprenørskapssatsingen (Innovasjon Norge)

Mål: Det overordnede målet er å bidra til å øke antallet lønnsomme etableringer. Dette gjøres gjennom delmålene:

• flere etablerere gjennom holdningsskapende og motiverende arbeid

• styrke etablerernes gjennomføringsevne og vekstvilje gjennom overføring av kompetanse og kapital, samt etablering av nettverk

• formidle kunnskap om etablerernes behov til aktører som påvirker deres rammebetingelser

Innhold: Satsingen består av en breddesatsing med fellestiltak som treffer mange etablerere i tillegg til de som mottar enkelttildelinger av støtte. Satsingen består også av en spisset satsing på topp- og vekstetablerere; som er etablerere med antatt potensial for vekst og internasjonale markeder. Etablererstipend, finansiert over kap. 551, post 60 utgjør en viktig del av breddesatsingen, og inkubatorstipend utgjør en viktig del av den spissede satsingen. Satsingen består også av samarbeidsprosjekter med eksterne aktører og utviklingsprosjekter internt i organisasjonen.

FORNY (Forskningsrådet)

Mål: FORNY skal bidra til å øke verdiskaping ved kommersialisering av forskningsresultater.

Innhold: Programmet består av ulike finansielle virkemidler;

• idégenererings- og infrastrukturutviklingsmidler til FoU-enheter for å innarbeide kommersialisering i strategier og handlingsplaner, øke bevisstheten og kunnskapen om patentering og tilrettelegge for økt kommersialisering

• kommersialiseringsmidler (midler til utvikling av forskningsbaserte forretningsideer og bonusmidler for vellykkede kommersialiseringer)

• verifiseringsmidler (midler til å gjennomføre avgrensede anvendte FoU-aktiviteter for å utvikle et produktkonsept eller en forretningsidé gjennom en milepælsplan)

• kommersialiseringsstipend (frikjøpsordning for vitenskaplig ansatte innført fra 2006)

Samarbeid: Forskningsrådet og Innovasjon Norge samarbeider om dette programmet.

FOU - Inkubatorprogrammet (SIVA)

Mål: Bidra til utvikling av nye forsknings- og/eller kunnskapsbaserte bedrifter med stort vekstpotensial.

Innhold: Programmet gir nye kunnskapsbaserte bedrifter tilbud om faglig rådgivning, kompetansenettverk og en husleie tilpasset bedriftens økonomiske evne i oppstartsfasen. Typiske vertsmiljøer for inkubatorene er forskningsparkene ved universitetene og kunnskapsparkene ved de regionale høyskolene. Overfor sluttbruker (bedriftene) bidrar SIVA med faglig rådgivning i forretningsutvikling, kompetansenettverk, samarbeid med finansieringskilder (som f.eks. Innovasjon Norge), administrative tjenester samt et fysisk miljø for nettverk og samarbeid (inkubatoren). Overfor inkubatorene bidrar SIVA med delfinansiering og videreutvikling av inkubatorkompetansen gjennom erfaringsutveksling og nettverksbygging. SIVA har også utviklet en distriktsrettet ordning der inkubatorbedriftene kan være lokalisert i næringshager, men ellers ha samme tilgang på faglig rådgivning og kompetansenettverk som andre inkubatorbedrifter.

Samarbeid: Programmet må sees i sammenheng med inkubatorstipendet til Innovasjon Norge.

Evalueringer: På initiativ fra Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet har SIVA igangsatt en følgeevaluering av FoU-inkubatorprogrammet i perioden januar 2008 til januar 2009. Formålet med evalueringen er å belyse kritiske faktorer for realisering av programmets og inkubatorenes mål. Evalueringen skal også vurdere om målene er realistiske i forhold til ressursinnsatsen. Følgeevalueringen skal gi departementene og SIVA grunnlag for ev. justering av innretningen av programmet og videreutvikling av programsatsingen.

FRAM (Innovasjon Norge)

Se omtalen av kompetanseprogrammet.

GRO-programmet (Innovasjon Norge)

Mål: Bidra til at flere bedrifter som er eiet eller ledet av kvinner vokser og vurderer internasjonalisering.

Innhold: Finansielle virkemidler i form av tilskudd til bedrifter og fellestiltak i form av nettverks- og kompetansehevende tiltak (kurs, seminarer mv.).

Målgruppe: Programmet er for kvinner.

Samarbeid: Innovasjon Norge har samarbeidet bredt med ulike aktører i forbindelse med markedsføringen og rekrutteringen til programmet.

Industriinkubatorprogrammet (SIVA)

Mål: En industriinkubator skal stimulere til knoppskyting og nyskaping med utgangspunkt i en stor morbedrift eller en dominerende næring på et sted.

Innhold: Modellen er bygget på FoU-inkubatorprogrammet, men en forskjell er at morbedriften har større ansvar. Morbedriften etablerer sammen med SIVA, og ev. andre, et selskap med formål å tilby lokaliteter og «fødselshjelp» i oppstart av ny virksomhet. Inkubatoren har tilgang på relevant kompetanse i oppstartsledelse og kommersialisering. SIVA bidrar med midler til etablering og drift av inkubatorene samt tilgang på nasjonale og internasjonale nettverk.

Evaluering: Industri-inkubatorprogrammet blir evaluert høsten 2008.

Inkubatorstipend (Innovasjon Norge)

Mål: Stimulere til økt etablering av konkurransedyktige, framtidsrettede og nyskapende virksomheter i godkjente inkubatorer.

Innhold: Utelukkende finansielt virkemiddel, i form av et stipend.

Samarbeid: Inkubatorstipendordningen sees i sammenheng med SIVAs Inkubatorprogram, men stipendet kan også nyttes i sammenheng med andre godkjente offentlige og private inkubatorer.

Kompetanseprogrammet (Innovasjon Norge)

Mål: Forenkle tilgangen, effektivisere og kvalitetssikre kompetansetjenestene til Innovasjon Norge og på denne måten gi et helhetlig kompetansetilbud til SMB.

Innhold: Kompetansetjenestene Eksportkandidat, FRAM, etablerer.no, Styrekandidat, Fyrtårn og Ledermentor inngår i Kompetanseprogrammet. Utvikling og tilpasning av kompetansetjenester skjer i tråd med Innovasjon Norges tjenester og programmer. Kompetansetjenestene utvikles og tilpasses Innovasjon Norges prioriterte målgrupper. Kompetanseprogrammet har

• felles rådgiversertifisering og rådgiverbase

• felles nettbasert evalueringssystem

• felles kundeport

• felles økonomiske og administrative rutiner

Målgruppe: SMB med endringsvilje og vekstambisjoner (fortrinnsvis internasjonalt), etablerere, unge og kvinner.

Kommunene som førstelinje for småskala næringsutvikling og entreprenørskap

Mål: Gjøre kommunene til enda bedre støttespillere for entreprenører og lokalt næringsliv. Siktemålet er å øke tilvekst, sysselsetting og verdiskaping i kommunene, bygget på lokale fortrinn og muligheter.

Innhold: Tiltak som styrker kommunenes kompetanse innen entreprenørskap og småskala næringsutvikling. Prosjektet skal videre stimulere til interkommunalt samarbeid, nettverksbygging og erfaringsutveksling.

Samarbeid: Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet har i 2008 startet oppbyggingen av en felles satsing på kommunene som førstelinje, med Innovasjon Norge som operatør, i samarbeid med KS. De regionale partnerskapene skal, i samarbeid med kommunene, avklare innretningen av arbeidet.

Kultur og næring (piloter) (Kommunal- og regionaldepartementet)

Mål: Fremme kulturbasert næringsutvikling gjennom lønnsomme etableringer og flere attraktive bosteder, særlig for ungdom, i områder utenfor de store byene. Det ble i 2007 satt i gang seks pilotprosjekter:

• Næringsutvikling langs Lyngenfjorden, Kåfjord kommune, Troms

• Eventyrkommunen Bø, Nordland

• Malakoff rockefestival, Sogn og Fjordane

• Kulturbasert næringsutvikling i Vefsn, Nordland

• Stiklestad, Nord Trøndelag

• Nisjelandet i samarbeid med stiftelsen by: Larm

I 2008 er følgende pilotprosjekter er videreført fra 2007:

• Stiklestad, Nord-Trøndelag

• Nisjelandet

Kvinner i Fokus (kvinnesatsingen i Innovasjon Norge)

Mål: Bidra til økt verdiskaping gjennom å styrke kvinners posisjon i næringslivet, både som etablerere, i ledelse og i styrer. I tillegg er det et mål å synliggjøre kvinner som forbilder for andre kvinner og bygge nettverk som kan bidra til å styrke kvinners posisjon i næringslivet.

Innhold: En generell kvinnesatsing hvor virkemidlene brukes aktivt i forhold til å støtte kvinnerettede prosjekter/bedrifter, samt en særskilt kvinnesatsing som består av ulike tjenester som tilbyr kompetanse, nettverk og synliggjøring til kvinnelige etablerere, ledere og styrekandidater. GRO-programmet er også en del av den særskilte kvinnesatsingen.

Målgruppe: Målgruppen er kvinner.

Kvinnesatsing i næringshagene (SIVA)

Mål: Øke antall bedriftsetableringer med vekstambisjoner foretatt av kvinnelige etablerere i næringshagemiljøene.

Innhold: Tilbud og tiltak innen mobilisering, samhandling, nettverk, mentorordning, profilering og kompetansebygging. Det er utarbeidet en felles profil for tiltaket med logo, nettsted og brosjyre under navnet Kvinnovasjon.

Målgruppe: Satsingen har særlig fokus på kvinner, men tilbudene er åpne for begge kjønn.

Samarbeid: To eller flere næringshager eller utviklingsmiljøer samarbeider. Det legges vekt på samspill med andre aktører som jobber for å øke entreprenørskap blant kvinner.

Kvinnesatsing i FOU-inkubatorene (SIVA)

Mål: Øke kvinnedelen i FoU-inkubatorer og bidra til at flere kvinner starter bedrifter med vekstambisjoner.

Innhold: Arbeidet gjennomføres av de enkelte inkubatormiljøene, som søker SIVA om midler til å gjennomføre aktiviteter innen mobilisering, samhandling, nettverksbygging, mentorordning, kompetanseheving og profilering. Pengene kan ikke brukes som direkte bedriftsstøtte.

Målgruppe: Satsingen har særlig fokus på kvinner, men aktivitetene er åpne for begge kjønn.

Samarbeid: Satsingen er bygget over samme lest som kvinnesatsingen i næringshagene. Miljøene oppfordres til samarbeid med blant annet næringshager, andre inkubatorer samt øvrig virkemiddelapparat som arbeider for økt entreprenørskap.

Kvinnesatsing i VRI-programmet (Forskningsrådet)

Mål: Øke kvinnedeltagelsen i VRI-programmet (virkemiddel for regional innovasjon).

Innhold: Fremme innovasjon, kunnskapsutvikling og verdiskaping gjennom regional samhandling og en forsterket FoU-innsats i og for regionene. Hver region utarbeider en handlingsplan for hvordan andelen kvinner som deltar på ulike nivå i programmene (styringsgruppe, partnerskap m.m.) kan økes innenfor innsatsområdene i regionen.

Målgruppe: VRI-regionene

Merkantilt kompetanseprogram for utkantbutikker (MERKUR)

Mål: MERKUR-programmet er tredelt. Programmet har som hovedmål å sikre innbyggerne i distriktene tilgang på en nærliggende dagligvarebutikk med god kvalitet. Programmet arbeider for at dagligvarebutikkene kan få tilleggstjenester som øker lønnsomheten i butikken, og som gir innbyggerne i lokalsamfunnet bedre tjenester. Programmet skal også bidra til å øke forståelsen i lokalsamfunnet om dagligvarebutikkens rolle og betydning.

Innhold: Butikkdriverne som deltar i programmet går gjennom et kursopplegg med sikte på å øke den butikkfaglige kompetansen, fokusere sterkere på lokalsamfunnsutvikling og øke antall tjenester i butikken. Disse kompetansetiltakene består av seminarer, besøk av MERKUR- konsulenter i butikken og kundeundersøkelser mv. Dagligvarebutikkene blir fulgt opp gjennom egne oppfølgingsprogram. MERKUR samarbeider for eksempel med Posten og Norsk Tipping for å legge til rette for tilleggstjenester i butikkene. MERKUR-programmet jobber også med kommunale myndigheter for å utvikle et bedre samarbeid mellom dagligvarebutikkene og lokalsamfunnet.

Merkur Bok

Mål: Støtte opp om og sikre bedre lønnsomhet i distriktsbokhandlene. Bokhandlene er en viktig kulturinstitusjon i mange lokalsamfunn, som har stått overfor store utfordringer de siste årene. Etter at den nye bokbransjeavtalen ble inngått har mange mindre distriktsbokhandlere mistet mye av skoleboksalget, som utgjorde en stor del av omsetningen i disse bokhandlerne.

Innhold: Det er utviklet et eget kompetanseprogram, spesielt innrettet mot distriktsbokhandlere, etter mal fra det ordinære MERKUR-programmet. Det legges også opp til at de bokhandlerne som deltar i kompetanseprogrammet skal få direkte oppfølging, med butikkbesøk fra MERKURs konsulentapparat.

Norwegian Centres of Expertise (Innovasjon Norge)

Mål: Bidra til økt verdiskaping gjennom å utløse og forsterke samarbeidsbaserte innovasjons- og internasjonaliseringprosesser i næringsklynger som har ambisjoner og potensial for vekst.

Innhold: Faglig og finansiell støtte til utvalgte klynger.

Målgruppe: Programmet vil vurdere tiltak for å stimulere kvinners deltagelse.

Samarbeid: Programmet er utviklet i felleskap med Forskningsrådet og SIVA, og blir også gjennomført i samarbeid med disse aktørene. Programrådet har representanter fra alle tre aktører.

Næringshageprogrammet (SIVA)

Mål: Stimulere til utvikling av nye arbeidsplasser innen kunnskapsintensive næringer i distriktene, gjennom å tilby infrastruktur og utviklingsmiljøer til personer med høy kompetanse.

Innhold: Gjennom samlokalisering av små foretak i et profesjonelt, faglig og sosialt miljø, skal næringshagene bidra til vekst. Hver næringshage har et utviklingsselskap som tar seg av fellesoppgaver for bedriftene; profilering, nettverksbygging og tiltak for kompetanseheving.

Målgruppe: SIVA har en egen satsing på kvinner i næringshagene.

Evaluering: Det er gjennomført en evaluering av SIVAs næringshageprogram. Evalueringen viser at næringshagesatsingens formål om å skape attraktive utviklingsmiljø for små såkalte KIFT-bedrifter (kunnskapsbasert forretningsmessig tjenesteyting) i distriktene langt på vei er oppnådd. Næringshagene har klart å rekruttere en stor andel bedrifter i en bransje som ses på som viktig for framtidig økonomisk vekst og utvikling. Næringshagene gir tilgang til formelle og uformelle møteplasser som spesielt de minste bedriftene vurderer som svært viktige for utvikling av egen kompetanse, nettverk og bredde i eget kundegrunnlag. Miljøene er attraktive for kvinnelige etablerere, og om lag 35 pst. av de som arbeider i næringshagene er kvinner.

Miljøene er nyskapings- og utviklingsorienterte. De fleste næringshagene rapporterer at det har blitt utviklet produkter eller tjenester som har bidratt til nyetableringer både i og utenfor næringshagene. Samtidig problematiserer evalueringen forventningen om at næringshagene og bidriftene i dem skal ha en høy grad av innovasjon. Evalueringen mener næringshagene og bedriftene heller kan karakteriseres som utviklingsorienterte miljøer.

Småsamfunnssatsing (piloter) (Kommunal- og regionaldepartementet)

Mål: Stimulere til tilflytting til distriktene ved å støtte lokale utviklingsprosjekter. Et viktig mål er å formidle og utnytte gode resultater fra pilotprosjekter.

Innhold: I 2007 ble det gitt støtte til 27 pilotprosjekter (der 7 er videreført fra 2006):

• Kompetanse og utvikling av lokalsamfunn, Hedmark (2006)

• Flytt hit, Hedmark

• Valdres natur- og kulturpark, Oppland

• Middelalderdalen Numedal, Buskerud

• IKT-senter, Kviteseid, Telemark

• Stedsutvikling, Tinn, Telemark

• Lårdal – liv laga, Telemark

• Cittaslow – Sokndal og Eidskog, Rogaland

• Utvikling i øysamfunnene Utsira og Røvær, Rogaland

• Småsamfunnssatsing i Ålvik, Hordaland

• Aurland natur- og kulturpark, Aurland kommune (2006)

• Verdiskaping - kulturminner i Vik, Sogn og Fjordane

• Agro Business Park i Gloppen, Sogn og Fjordane (2006)

• Program for entreprenørskap, Møre og Romsdal (2006)

• Webportal for unge, Møre og Romsdal

• Verdensarvområdene Stranda og Norddal, Møre og Romsdal

• Blilyst – moderne boløsninger, Sør-Trøndelag (2006)

• Optimistbygdene/ Frøya inn i framtida, Sør-Trøndelag

• UNGskaperlyst i Namdalseid, Nord-Trøndelag

• Mobiliseringsprosjekt i Verran, Nord-Trøndelag (2006)

• Ungdomssatsing i Tysfjord og Hattfjelldal, Nordland

• Bygdebutikken i Andøy, Nordland

• Utvikling av kystsamfunn på Senja, Troms

• Ungdomssatsing Nordkyn i Gamvik/Lebesby, Finnmark (2006)

• Slipp oss til – ungdom i landbruket (gardsbruk.no)

• Trivselsbygda i regi av NBU, NBK og 4H

• Førerkortopplæring i distriktene, i samarbeid med SD

I 2008 er fem av pilotprosjektene fra 2006 videreført, og sju av prosjektene fra 2007 videreført. I tillegg er det gitt støtte til fem nye pilotprosjekter. Disse er:

• Fablab – Høylandet i Namdalen, Nord Trøndelag

• Heilskapleg utvikling, Tingvoll, Møre og Romsdal

• Ungdomssatsing i Nordland

• Øvre Verket – ny næring på gammel grunn, Nome, Telemark

• Lys i alle glas, Buskerud

Samarbeid: Satsingen er initiert av Kommunal- og regionaldepartementet i samarbeid med fylkeskommunene. Fylkeskommunene sender inn pilotprosjektsøknader til departementet.

Storbyprosjektet (Innovasjon Norge)

Mål: Styrke regional innovasjonsevne og samspillet mellom storby og omland.

Innhold: Prosjektet skal avdekke flaskehalser og muligheter for økt innovasjon og på den bakgrunn identifisere og foreslå pilot- og demonstrasjonsprosjekter som fremmer innovasjon.

Samarbeid: Prosjektet ledes av Innovasjon Norge i nært samarbeid med Forskningsrådet, SIVA og KS.

Evaluering: Det gjennomføres en underveisevaluering av storbyenes fellesprosjekter innenfor Storbyprosjektet.

Virkemidler for regional innovasjon og FoU (VRI) (Forskningsrådet)

Mål: Kunnskapsutvikling, innovasjon og verdiskaping gjennom regional samhandling, særlig mellom bedrifter og FoU-institusjoner, og en forsterket FoU-innsats for regionene.

Innhold: Virkemidlene i de tidligere programmene MOBI og VS201 gikk fra 2007 inn i VRI-programmet. VRI-programmet tilbyr faglig og finansiell støtte til langsiktige, forskningsbaserte utviklingsprosesser i regionene. De tre virkemiddeltypene i programmet er:

• samhandling: kompetansemegling, mobilitetsordninger, aksjonsforskning og forprosjektmidler

• finansiering av bedriftsstyrte innovasjonsprosjekter

• samarbeid gjennom strategiske forskningsprosjekter i statlige høyskoler og regionale forskningsinstitutter

Samarbeid: VRI-programmet skal knytte tette bånd til andre nasjonale og internasjonale nettverks- og systemvirkemidler som ARENA, NCE og Regions of knowledge innenfor EUs 7. rammeprogram.

Unge i fokus (ungdomssatsingen til Innovasjon Norge)

Mål: At flere unge skal se det som et attraktivt alternativ å etablere sin egen bedrift. Satsingen skal bidra til å

• øke antallet etablerere gjennom holdningsskapende og motiverende tiltak og mobilisering

• sikre kvaliteten på etableringene, gjennom nettverk og kompetansehevende tiltak

• formidle kunnskap om etablereres behov til aktører som påvirker deres rammebetingelser

Innhold: Unge i fokus er en gjennomgående satsing i Innovasjon Norge, og består av ulike interne samarbeidsprosjekter som utredningsarbeid, pilotprosjekter, tilrettelegging av eksisterende program mot ungdom mv. F.eks. har Innovasjon Norge på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet igangsatt et pilotprosjekt for å utvikle mentorordninger for unge etablerere. I tillegg samarbeider Innovasjon Norge med eksterne aktører som f.eks. Start Norge, Venture Cup og Ungt Entreprenørskap m.fl.

Målgruppe: Etablerere fra 18-35 år.

Ungt Entreprenørskap

Mål: Ungt Entreprenørskap (UE) har flere mål. Et av disse er å gi barn og ungdom forståelse for betydningen av verdiskaping og nyskaping i næringslivet og lyst til å etablere egen bedrift.

Innhold: Arbeid med å integrere entreprenørskap på alle utdannelsestrinn og gir unge mulighet til å drive egen bedrift gjennom elev-, ungdoms- og studentbedrifter.

Målgruppe: Barn, ungdom og studenter.

Samarbeid: UE er en uavhengig organisasjon, men mottar støtte direkte fra Kommunal- og regionaldepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Innovasjon Norge, fylkeskommunene og en rekke private bedrifter.

Evalueringer og større utredninger på området

Kommunal- og regionaldepartementet tar jevnlig initiativ til evalueringer og større utredninger innenfor det distrikts- og regionalpolitiske området, for å få et større kunnskapsgrunnlag om effekter de ulike satsingene bidrar med. Virkemiddelaktørene evaluerer også på eget initiativ. Evalueringer gir viktige faglige innspill for politikkutviklingen, i tilegg til utredninger.

Påbegynte evalueringer 2007-2008:

• Effektevaluering av kap. 551, post 60

• FOU-inkubatorprogrammet (2008 - 2009)

• Følgeevalueringen av småsamfunnssatsingen (2007-2010)

• Sentraliseringens pris

• Industri–inkubatorprogrammet (SIVA)

Avsluttede evalueringer i 2007-2008:

• Kvinner i Fokus (IN)

• Evaluering av forprosjektet kultur og næring

• Næringshageprogrammet (SIVA)

• BLEST (bolyst og engasjement i småbyer og tettsteder) (Husbanken)

• Evaluering av effekter av arbeidet med «Finnmarkspakken», de ekstraordinære tiltakene for ny sysselsetting i Finnmark som ble iverksatt i 2004

• Forstudie om Interregs betydning for norsk regionalpolitikk knyttet til politikkens innhold og arbeidsform