Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga gjeld drift av Utdanningsdirektoratet. Direktoratet har lokale i Oslo, Hamar og Molde, og hadde om lag 250 tilsette i 2007.

Direktoratet skal medverke til å nå sektormåla for grunnopplæringa, slik at barn, ungdom og vaksne i heile landet kan få ei god og forsvarleg grunnopplæring tilpassa føresetnadene og behova til den enkelte. For nærmare omtale av mål og oppgåver, sjå omtalen i innleiinga til programkategori 07.20 og kap. 226.

Hovudoppgåvene for direktoratet er:

• å fremme kvalitetsutvikling i grunnopplæringa

• å fremme kvalitetsvurdering, analyse og dokumentasjon av grunnopplæringa

• å utføre forvaltningsoppgåver knytte til grunnopplæringa

Direktoratet er delegert mynde i forvaltningssaker som gjeld

• det statlege spesialpedagogiske støttesystemet (Statped), jf. kap. 230

• etatsstyringa av statlege skolar som gir grunnopplæring, jf. kap. 222

• embetsstyringa av fylkesmannsembeta på utdanningsområdet, jf. St.prp. nr. 1 (2006–2007) for Fornyings- og administrasjonsdepartementet

• tilskott til eksamensavvikling, privatskolar, folkehøgskolar og andre formål, jf. kap. 225, 227, 228, 229 og 253

Rapport for 2007–08

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa

Utdanningsdirektoratet har fastsett dei siste læreplanane innanfor Kunnskapsløftet, slik at nye læreplanar vart innførte for tredje trinn i vidaregåande opplæring hausten 2008.

Direktoratet har følgt opp Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringa 2005–2008. Når det gjeld dei andre nasjonale strategiplanane, viser fleire kartleggingar at det er problematisk at den statlege verkemiddelbruken er for lite konsentrert. Direktoratet har derfor utvikla eit rammeverk som skal sikre større samanheng mellom nye utviklingstiltak ved å ta utgangspunkt i dokumenterte utfordringar og behov. Det blir lagt vekt på at tiltaka skal støtte opp under læreplanverket for Kunnskapsløftet, og at nye tiltak i størst mogleg grad skal gi målbare og ønskte effektar i sektoren.

Kvalitetsvurdering, analyse og dokumentasjon av grunnopplæringa

Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet skal bidra til kvalitetsutvikling på alle nivå i grunnopplæringa både når det gjeld tilpassa opplæring og auka læringsutbytte for den einskilde eleven. Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet består av indikatorar på områda læringsutbytte, læringsmiljø, ressursar og gjennomføring i vidaregåande opplæring. Data på desse områda blir presenterte på nettstaden Skoleporten, og gjer det mogleg for skolar og skoleeigarar å gjere eigne vurderingar på lokalt nivå. Skoleporten kom i ny versjon ved utgangen av 2007 og er no integrert i utdanningsdirektoratet.no. Skoleporten er ein sentral del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, og er eit verktøy for vurdering av kvalitet i grunnopplæringa.

I 2007 vart det gjennomført nasjonale prøver i rekning og i lesing på norsk og engelsk for alle elevar på femte og åttande trinn. Gjennomføring av nasjonale prøver i full skala krev eit omfattande logistikkapparat. Direktoratet har utvikla eit nytt prøveadministrasjonssystem (PAS) for alle sentralt gitte prøver, og dette systemet vart brukt første gong i 2007 med positive erfaringar. Direktoratet har utvikla eit felles rammeverk for nasjonale prøver for å sikre fagleg høg kvalitet og felles krav til prøveutforming, validitet og reliabilitet. Arbeidet med prøvene har medverka til ei vesentleg kompetanseheving knytt til kvalitetsvurdering av prøvene og prøvekonstruksjon både i direktoratet og i dei involverte fagmiljøa.

Det er utvikla ei ny prøve i rekning og talforståing og ei revidert prøve i lesing for andre trinn. Begge desse er obligatoriske og vart gjennomførde for første gong våren 2008. I tillegg arbeider direktoratet med å utvikle kartleggingsprøver på fleire trinn til frivillig bruk.

Direktoratet har ansvar for utviklingsarbeid på vurderingsfeltet, og har mellom anna sett i gang ei utprøving av kjenneteikn på måloppnåing knytt til læreplanane i Kunnskapsløftet. Utprøvinga omfattar både grunnskole og vidaregåande opplæring, og lærestader over heile landet deltek. Samarbeid med institusjonar i høgre utdanning er ein viktig del av denne utprøvinga.

Direktoratet legg med jamne mellomrom til rette for brukarundersøkingar: Elevundersøkinga, Lærarundersøkinga, Foreldreundersøkinga, Lærlingundersøkinga og Instruktørundersøkinga. Resultata frå Elevundersøkinga gir eit godt bilete av korleis elevane opplever både det fysiske og det psykososiale læringsmiljøet, i tillegg til oppfatninga av sjølve undervisninga. I 2007 svarte om lag 290 000 elevar frå femte trinn i grunnskolen til VKII i vidaregåande opplæring på Elevundersøkinga.

Det er sett i gang evalueringar av Kunnskapsløftet og fleire av strategiane under denne reforma. Både nasjonale og internasjonale forskingsmiljø deltek i evalueringane, jf. omtale i kap. 226.

Forvaltningsoppgåver knytte til grunnopplæringa

Gjennom Fylkesmannen fører Utdanningsdirektoratet tilsyn med om skoleeigar oppfyller pliktene som følgjer av opplæringslova og privatskolelova med tilhørande forskrifter. Direktoratet utviklar, planlegg og evaluerer tilsynsverksemda. Felles nasjonalt tilsyn våren 2007 hadde som tema om skoleeigar oppfyller lovkrava om tilpassa opplæring og spesialundervisning, samt om skoleeigar har eit forsvarleg system for å sikre dette. Resultata viste eitt eller fleire avvik i 17 av 18 fylkeskommunar og i 80 av 90 kommunar. Felles nasjonalt tilsyn våren 2008 hadde same tema, herunder tilpassa opplæring for barn og unge i barnevernsinstitusjonar og spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder. Tilsynet omfatta både offentlege og private skoleeigarar. Resultata viser at 86 pst. av skoleeigarane hadde avvik. Tilsynet viser både at ein stor del av skoleeigarane ikkje har tilfredsstillande internkontrollsystem, og at det er manglar ved praktiseringa av regelverket for spesialundervisning. Vidare vart det ført eit tilsyn med om fylkeskommunane har eit forsvarleg system for å sikre elevanes rett til eit minste årstimetal. Resultata viser at ingen fylkeskommunar oppfylde lovkravet.

Direktoratet har prioritert arbeidet med kompetanseutvikling hos fylkesmannsembeta. Arbeidet har gitt gode resultat på kort tid, men framleis er det behov for ytterlegare å styrkje heilskap, effektivitet og samhandling i tilsynet. Utdanningsdirektoratet prioriterer no utviklinga av eit risikobasert tilsyn og indikatorsett for val av tema, tilsynsobjekt og metode.

Direktoratet har ansvar for utarbeiding og gjennomføring av eksamen i grunnskole og vidaregåande opplæring. Hovudoppgåver i 2007 har vore knytte til utvikling og produksjon av sentralt gitte eksamenar i grunnopplæringa og arbeidet med nye eksamensformer og vurderingsrettleiarar i Kunnskapsløftet.

Aktiviteten i Samarbeidsrådet for yrkesopplæring og dei faglege råda har også i 2007 vore sterkt knytt til innføringa av Kunnskapsløftet. Innhaldet i opplæringa har stått sentralt, mellom anna ulike sider ved tilbodsstrukturen og læreplanane. Vurdering, dokumentasjon og analyse av feltet samt EU-samarbeidet om yrkesopplæring har òg vore viktige område. Direktoratet førebur oppnemninga av dei ni faglege råda for ein ny fireårsperiode. Dei vil bli oppnemnde i løpet av 2008.

Det var ei målsetjing for direktoratet å halvere gjennomsnittleg tid for handsaming av rettferdsvederlag frå 24 månader hausten 2006 til tolv månader innan utløpet av 2008, jf. Innst. S. nr. 262 (2006–2007) og St.prp. nr. 65 (2006–2007) Rettferdsvederlag frå statskassa. På grunn av stort sakstilfang på området, særleg når det gjeld kompliserte saker, har dette ikkje vore mogleg for direktoratet. Med dagens sakstilfang er det sannsynleg at sakshandsamingstida på lengre sikt vil auke. Departementet vil følgje utviklinga framover.

Mål for 2009

For brei omtale av sektormåla for grunnopplæringa, sjå kategoriinnleiinga og kap. 226. Nedanfor følgjer ei oversikt over særskilde oppgåver direktoratet skal arbeide med i 2009.

Direktoratet skal følgje opp tiltak i St.meld. nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen.

I samband med utvidinga av mandatet til Foreldreutvalet for grunnopplæringa (FUG), jf. kap. 221, skal direktoratet samarbeide med FUG om informasjon og rettleiing til foreldre når det gjeld overgangen frå ungdomsskole til vidaregåande opplæring. Målet er å gjere foreldre til betre rådgivarar for elevane slik at ein på lengre sikt får redusert fråfallet i Vg1.

Direktoratet skal forvalte og vidareføre det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, jf. kategoriinnleiinga og kap. 226.

Direktoratet skal styrkje tilsynet med grunnopplæringa gjennom å opprette ei landsdekkjande eining i direktoratet for tilsyn med privatskolar. Dermed vil ein kunne få effektivisert denne typen tilsyn, samstundes som fylkesmennene får frigjort kapasitet til ordinært tilsyn med offentlege skolar.

Direktoratet skal følgje opp resultata frå det nasjonale tilsynet våren 2008, mellom anna gjennom dialog med skoleeigarane og KS om korleis kommunane kan betre etterlevinga av regelverket.

Direktoratet skal gjennom fylkesmennene gjennomføre nasjonalt tilsyn med felles tema og metodikk våren 2009. Temaet er organisering av elevar i grupper, og skal sjåast i samanheng med kravet om tilpassa opplæring og krava til forsvarlege system. Val av tilsynsobjekt skal baserast på risikovurderingar.

I forbindelse med revidert budsjett 2008 varsla Kunnskapsdepartementet at oppgåvedelinga mellom Vox og Utdanningsdirektoratet på feltet opplæring for vaksne skulle bli klarare definert, og at ansvarsdelinga mellom dei to etatane skulle bli meir tydeleg, jf. Innst. S. nr. 270 (2007–2008) og St.prp. nr. 59 (2007–2008) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2008.

Det er Utdanningsdirektoratet som skal følgje opp arbeid med den rettsbaserte grunnopplæringa for vaksne. Vox skal styrkje og fornye arbeidet for den delen av vaksnes læring som ikkje fell inn under opplæringslova. Vox og direktoratet skal samarbeide for å sikre samanhengen mellom direktoratets arbeid med grunnopplæringa etter opplæringslova og Vox sitt arbeid med opplæring utanfor det formelle systemet. Samarbeidet skal mellom anna omfatte kvalitetsutvikling, dokumentasjon og informasjonsarbeid. Sjå òg omtale under kap. 258.

Departementet meiner vidare at det er behov for å styrkje Utdanningsdirektoratet sitt arbeid retta mot grunnskole- og vidaregåande opplæring for vaksne. Direktoratet skal byggje opp eit kompetansemiljø på vaksenfeltet som samstundes har god kjennskap til grunnopplæringsfeltet generelt. Eit sentralt moment er at direktoratet skal sjå feltet grunnopplæring for vaksne i samanheng med anna arbeid med strategiar og utviklingstiltak som skal fremme kvalitet i grunnopplæringa.

Departementet ønskjer at direktoratet skal gjennomføre ei meir ambisiøs og offensiv satsing på grunnopplæring for vaksne – mellom anna på område som forvaltning av regelverket, tilsyn, dokumentasjon og analyse og realkompetansevurdering. Ei sentral oppgåve vil vere arbeid med å få fram kunnskap om korleis regelverket fungerer i praksis, mellom anna når det gjeld vaksnes rett til grunnskole, vidaregåande opplæring, realkompetansevurdering og moglegheitene for tilpassing av opplæringa innanfor ramma av læreplanane.

Budsjettforslag for 2009

For å få betre samsvar mellom løyvingar til direktoratets permanente driftsoppgåver på kap. 220 og kap. 230 og midlertidige utviklingsoppgåver på kap. 226 har departementet omdisponert midlar på desse kapitla, jf. Innst. S. nr. 270 (2007–2008) og St.prp. nr. 59 (2007–2008). Omdisponeringa gir i 2009 ein auke på kap. 220 på om lag 40 mill. kroner, men inneber ikkje ein auke av talet på tilsette i direktoratet. Midlane går mellom anna til faste driftsoppgåver knytte til læreplanforvaltning, kompetanseutviklingstiltak og IKT.

Departementet foreslår ein auke på 5 mill. kroner til å styrkje tilsynet med grunnopplæringa gjennom å opprette ei landsdekkjande eining i direktoratet for tilsyn med privatskolar.

Direktoratets leigekontraktar i Oslo går ut i 2010, og departementet har fått Stortingets samtykke til å inngå avtale om leige av lokale til direktoratet med leigeutgifter utover det som kan dekkjast under kap. 220 post 01, jf. Innst. S. nr. 270 (2007–2008). Direktoratet har inngått leigeavtale med Entra Eiendom AS om nytt lokale i Schweigaardsgate i Oslo.

Som følgje av den nye presiseringa av oppgåvedelinga mellom Vox og Utdanningsdirektoratet foreslår departementet at det over ein toårsperiode blir overført ressursar tilsvarande ni årsverk frå Vox til Utdanningsdirektoratet. Som eit første steg i denne prosessen foreslår departementet i 2009 å overføre 2,4 mill. kroner til kap. 220 frå kap. 256 Vox - Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet. Ein tek sikte på at den resterande delen av ressursane skal overførast i 2010. Overføringa skal gjennomførast i dialog mellom dei to verksemdene og departementet, og i samsvar med Hovudavtalen i staten.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan nyttast under post 70, og post 70 Tilskott til læremiddel o.a., kan overførast, kan nyttast under post 21

Løyvinga på postane 21 og 70 skal mellom anna medverke til at det blir utvikla og produsert læremiddel der det ikkje er grunnlag for kommersiell produksjon. Dette kan omfatte læremiddel for smale fag og/eller små elevgrupper, særskilt tilrettelagde læremiddel og læremiddel for språklege minoritetar.

Rapport for 2007–08

Det er gitt tilskott til produksjon av læremiddel for Vg2 og Vg3 (basis-, parallell- og fellesspråklege utgivingar) innanfor yrkesfaglege og studieførebuande utdanningsprogram. Eit pilotprosjekt knytt til utvikling av eit nettbasert læremiddel innanfor utdanningsprogrammet for design og handverk er ferdig. Læremiddelet har overføringsverdi til læremiddelutvikling generelt, særleg for yrkesfag. Det er gitt støtte til multifunksjonelle læremiddel for grunnskolen, læremiddel for hørselshemma og læremiddel for synshemma. I 2008 vart prosjekt i ulike fag tilknytte læreplanar for grunnskolen ferdigstilte. Det er òg gitt tilskott til m.a. læremiddel i grunnleggjande norsk og morsmål, og til tospråkleg fagopplæring for elevar frå språklege minoritetar. Læremidla skal i den grad det er mogleg ha universell utforming og ta i vare det fleirkulturelle perspektivet. Det er utvikla både trykte og digitale læremiddel innanfor alle områda. Det nordiske ordbokprosjektet LEXIN-N er ført vidare.

Behovet for læremiddel som det ikkje er kommersielt grunnlag for å produsere, er kartlagt gjennom samarbeid med faggrupper, fagmiljø, forlag og brukarar. For særskilt tilrettelagde læremiddel har firmaet Oxford Research AS også kartlagt behovet i ei systematisk undersøking. Ut frå desse kartleggingane er det utforma prioriteringar.

Det er utvikla ein plan for læremiddelarbeid for perioden 2008–11. Samarbeid med rådgivande utval for læremiddelspørsmål og faggrupper knytte til ulike målgrupper og fagområde er ført vidare.

Budsjettforslag for 2009

Departementet foreslår at løyvinga på kap. 220 postane 21 og 70 blir ført vidare på same nivå som i 2008.

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga gjeld avgangsprøva i grunnskolen, sentralt gitt skriftleg eksamen i vidaregåande opplæring og den sentralt gitte delen av fag- og sveineprøva innanfor yrkesfaga.

Løyvinga har finansiert arbeid knytt til utarbeiding og gjennomføring av sentralt gitt eksamen i grunnskolen og i vidaregåande opplæring og utvikling av eksamen innanfor Kunnskapsløftet. Kunnskapsløftet er innført i grunnskolen, medan det i vidaregåande opplæring er gitt eksamen i samsvar med læreplanane både for Kunnskapsløftet og Reform 94. Siste ordinære eksamen i samsvar med læreplanen for Reform 94 var våren 2008.

Løyvinga har òg finansiert utarbeiding av eksempeloppgåver for eksamen i samsvar med læreplanane for Kunnskapsløftet, vurderingsrettleiingar, skolering av fagnemnder, gjennomføring av førehandssensur og sentral sensur, klagebehandling og skolering av sensorar.

Våren 2008 var 62 000 elevar oppe til eksamen i grunnskolen. I vidaregåande opplæring var det 178 000 avlagde eksamenar. Utdanningsdirektoratet organiserte og administrerte 350 fagnemnder med til saman over 800 medlemmer. Det vart utarbeidd totalt 471 oppgåvesett våren 2008, og 2 200 sensorar deltok i vurderingsarbeidet.

Delar av løyvinga har vore nytta til utvikling av Prøvegjennomføringssystemet (PGS). Det er sett i gang eit forskingsoppdrag som omfattar kartlegging og vurdering av dei nye eksamensformene innanfor Kunnskapsløftet, jf. kap. 226.

Det vil bli utarbeidd og gjennomført eksamen i grunnskolen og i vidaregåande opplæring våren 2009 etter læreplanane innanfor Kunnskapsløftet, og sentralt gitt skriftleg eksamen for privatistar i vidaregåande opplæring etter nokre læreplanar for Reform 94, samt den sentralt gitte delen av fag- og sveineprøva innanfor yrkesfaga. Det skal utarbeidast eksamensoppgåver for grunnskoleopplæring for vaksne både etter Kunnskapsløftet og Reform 94.

Departementet foreslår å auke posten med 7 mill. kroner i 2009 for å dekkje kostnadene ved eksamensavvikling både etter gamle læreplanar og etter nye læreplanar innanfor Kunnskapsløftet.

Post 60 Tilskott til landslinjer

Målet med tilskottsordninga er å medverke til å gi elevar frå heile landet eit nasjonalt tilbod i små og/eller kostbare kurs i vidaregåande opplæring.

I skoleåret 2007–08 var kapasiteten ved landslinjene på 1 370 heilårselevplassar. Kapasitetsutnyttinga samla for alle landslinjene var på om lag 82 pst.

Departementet har fastsett nye satsar for fleire av landslinjene. Følgjande landslinjer fekk auka sats frå og med hausten 2008: yrkessjåfør, flyfaga, romteknologi, skiidrett, folkemusikk og sportsfiske. I tillegg vart ur- og instrumentmakarlinja i Kongsberg godkjend som landslinje frå hausten 2008. Satsane til landslinjene var som følgjer hausten 2008:

Departementet foreslår å vidareføre løyvinga på same nivå som i 2008.

Post 63 Tilskott til samisk i grunnopplæringa, kan overførast

Under denne posten er det tre tilskottsordningar: ei ordning for grunnskolen, ei for den vidaregåande opplæringa og ei ordning for samiske studieheimlar i det samiske utdanningsområdet.

Målet med tilskottsordninga er å medverke til finansiering slik at det blir gitt opplæring i samisk for samiske elevar i grunnskolen i samsvar med rettane slik dei går fram av § 6-2 i opplæringslova og i vidaregåande opplæring i samsvar med rettane slik det går fram av § 6-3 i opplæringslova. Tilskottet går òg til å styrkje kompetansen til lærarane i samisk.

I skoleåret 2007–08 fekk 2 538 elevar i grunnskolen opplæring i samisk, mot 2 672 elevar per 1. oktober 2006. Dette er ein nedgang på 134 elevar og tilsvarer ein reduksjon på om lag 5 pst. frå skoleåret 2006–07. Talet på studieheimlar har vore på om lag same nivå i dei siste åra.

Våren 2008 fekk i alt 288 elevar/lærlingar opplæring i samisk i vidaregåande opplæring ved fylkeskommunale skolar. Dette er ein liten auke i høve til 2007, da 285 elevar/lærlingar fekk opplæring i samisk.

Prognosen for 2009 viser at færre elevar vel samisk i grunnskolen, og posten blir derfor redusert tilsvarande. Departementet foreslår ei samla løyving på 47,5 mill. kroner på posten.

Post 64 Tilskott til opplæring av barn og unge asylsøkjarar

Målet med tilskottsordninga er å medverke til finansiering slik at barn og unge asylsøkjarar får grunnskoleopplæring så snart som mogleg etter at dei har komme til landet. Ordninga omfattar barn og unge i statlege asylmottak og omsorgssenter.

Talet på asylsøkjarar varierer mykje frå år til år. I 2009 er det venta ein auke. Det er forventa eit gjennomsnittleg belegg ved mottak og omsorgssenter på om lag 15 000 personar.

Departementet foreslår ei samla løyving på om lag 173,4 mill. kroner på posten i 2009.

Post 65 Tilskott til opplæring for språklege minoritetar i vidaregåande opplæring

Målet med tilskottsordninga har vore å medverke til at det blir gitt ekstra språkopplæring for elevar og lærlingar med språkleg minoritetsbakgrunn i vidaregåande opplæring.

Elevane får ekstra språkopplæringa i ein overgangsperiode til dei har tilstrekkeleg kunnskap i norsk til å følgje ordinær opplæring. Våren 2008 vart det utbetalt tilskott for 6 170 minoritetsspråklege elevar og lærlingar, derav 6 103 elevar/lærlingar i fylkeskommunale skolar og 67 elevar/lærlingar i private skolar. I 2007 vart det utbetalt tilskott for totalt 6 171 elevar og lærlingar. I 2007 vart i overkant av ein pst. av tilskottet løyvd til private skolar.

I Ot.prp. nr. 40 (2007–2008) vart det lagt fram forslag om enkelte endringar i opplæringslova og privatskolelova der blant anna minoritetsspråklege elevar i vidaregåande opplæring blir gitt rett til særskild språkopplæring. Stortinget har vedteke forslaget med verknad frå 1. august 2008, jf. Innst. O. nr. 51 (2007–2008). Fylkeskommunane har med dette ei plikt til å oppfylle denne retten.

Som varsla i St.prp. nr. 57 (2007–2008) foreslår Regjeringa at det øyremerkte tilskottet til opplæring av språklege minoritetar i vidaregåande opplæring blir innlemma i rammetilskottet til fylkeskommunane, kap. 572 post 60. Tilskottet blir fordelt etter rekneskapstal for 2007 og blir innlemma i rammetilskottet med ei overgangsordning.

Departementet foreslår at 32,5 mill. kroner på kap. 225 post 65 blir overført til kap. 572 post 60.

Post 66 Tilskott til leirskoleopplæring

Målet med tilskottsordninga er å stimulere kommunane til å gi alle elevar eitt leirskoleopphald i løpet av skoletida.

Tal frå Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1. oktober 2007 viste at 65 110 elevar, av totalt 619 322 grunnskoleelevar, planla å reise på leirskole skoleåret 2007–08. Dette utgjer om lag 10,5 pst. av alle elevar i grunnskolen, noko som skulle tyde på at dei aller fleste elevane i grunnskolen får tilbod om leirskoleopphald i løpet av grunnskolen.

Departementet foreslår at løyvinga i statsbudsjettet for 2009 blir ført vidare på same nivå som i 2008.

Post 67 Tilskott til opplæring i finsk

Under denne posten er det tre tilskottsordningar: ei for grunnskolen, ei for vidaregåande opplæring og ei ordning for finske studieheimlar i grunnskolen.

Målet med tilskottet til grunnopplæringa er å medverke til finansiering slik at det blir gitt opplæring i finsk i samsvar med dei rettane som går fram av § 2-7 i opplæringslova, og at det blir gitt opplæring i finsk i vidaregåande opplæring for elevar og lærlingar med finsk bakgrunn. Tilskottet skal òg medverke til å styrkje kompetansen i finsk for lærarar i grunnskolen.

I skoleåret 2007–08 fekk 840 elevar i grunnskolen opplæring i finsk. Dette utgjer ein nedgang på 54 elevar, som tilsvarer seks pst. Våren 2008 fekk 26 elevar og lærlingar i fylkeskommunale skolar opplæring i finsk. Talet for 2007 var 24 elevar.

Prognosen for 2009 viser at elevtalet i grunnskolen blir redusert, og departementet foreslår at løyvinga på posten blir redusert tilsvarande. Samla løyving på posten blir om lag 9 mill. kroner.

Post 68 Tilskott til opplæring i kriminalomsorga

Målet med tilskottsordninga er å medverke til finansiering slik at det blir gitt opplæring på grunnskolenivå til innsette eller frisette som ikkje har fullført grunnskolen, og vidaregåande opplæring til innsette eller frisette som har rett til utdanning, og som ønskjer det.

Fordi mange har kort soningstid, eller sit i varetekt, er ofte formalkompetansegivande kurs i høve til læreplanar ikkje eit reelt tilbod. For å motivere flest mogleg til å ta opplæring, og for at slike fangegrupper skal ha eit opplæringstilbod, er det også ei målsetjing at det blir gitt kurs som er arbeidskvalifiserande, men ikkje formelt kompetansegivande.

Rapport for 2007–08

Frå 2005 til 2007 har budsjettet for opplæring innafor kriminalomsorga auka frå 107,3 mill. kroner til 160,9 mill. kroner. Styrkinga av budsjettet har ført til at det er starta opplæringstilbod ved 15 nye fengsel i denne perioden, og fleire fengsel har utvida skoletilbodet som følgje av auka soningskapasitet i dei seinare åra. I 2008 vil det bli gitt opplæringstilbod ved alle anstaltar i Noreg.

Det var 5 526 personar, 5 225 i fengsel og 301 i oppfølgingsklassar, som tok del i ei eller anna form for opplæring i løpet av 2007. Litt færre enn før tok ei eller anna form for eksamen, 644 i 2007 mot 688 i 2006. Det var ein auke i talet på elevar som tok ikkje-kompetansegivande kurs, frå 1 548 elevar i 2006 til 2 233 elevar i 2007. Det har også vore stor auke i talet på lærarar.

Utdanningsdirektoratet er delegert ansvaret for å følgje opp utviklinga av opplæringstilbodet i kriminalomsorga. Fylkesmannen i Hordaland har nasjonale koordineringsoppgåver på dette området.

Digital kompetanse er ein av dei fem basisdugleikane i dei nye læreplanane, og det er viktig å få til ei fullgod opplæring på dette området i kriminalomsorga. Det er i samarbeid med Justisdepartementet lagt ein plan for bruk av IKT/Internett i opplæringa i kriminalomsorga som sikrar både dei pedagogiske og tryggingsmessige løysingane. For å få fleire og meir fleksible opplæringstilbod er det sett i gang eit prosjekt om fjernundervisning / nettstøtta læring.

Departementet foreslår å vidareføre løyvinga på posten på same nivå som i 2008.

Post 69 Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereforma

Målet med tilskottsordninga er å kompensere kommunane for meirutgifter til investeringar i skolebygg i samband med skolestart for seksåringar. Den samla investeringsramma var fastsett til 5 182,9 mill. kroner.

Investeringane knytte til inventar vart nedbetalte ved utgangen av 2007. Ordninga med kompensasjon for investeringar i skolebygg held fram til 2017. Per 31. desember 2008 er samla restgjeld på 1 822,4 mill. kroner, og per 31. desember 2009 vil restgjelda vere på 1 610,1 mill. kroner.

Investeringskompensasjonen er basert på den effektive renta på ni månaders statskassevekslar per 1. juli kvart år, med ein margin på 0,5 prosentpoeng. I 2008 var rentesatsen for ordninga 5,49 pst., og for 2009 er han fastsett til 6,66 pst. På grunn av endringa i rentesatsen foreslår departementet at løyvinga på posten blir auka med 9,7 mill. kroner i 2009 i høve til saldert budsjett for 2008.

Post 70 Tilskott til opplæring av lærlingar og lærekandidatar med særskilde behov

Målet med tilskottsordninga er å stimulere lærebedrifter til å gi lærlingar og lærekandidatar med særskilde behov høve til å oppnå ei fagutdanning eller delar av ei fagutdanning. I tillegg skal tilskottsordninga stimulere lærebedrifter til å gi kandidatar høve til å oppnå praksisbrev. Dette skal bidra til å styrkje ungdommens høve til å jobbe i det ordinære arbeidslivet.

I 2007 vart det gitt tilskott til 92 lærebedrifter. I november 2007 vart ordninga utvida til også å gjelde for lærekandidatar og praksiskandidatar, i tillegg til lærlingar.

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2008.

Post 71 Tilskott til utvikling av musikk- og kulturskolane

Målet med tilskottsordninga er å bidra til å utvikle musikk- og kulturskoletilbodet i kommunane ved å stimulere til aktivitet og utvikling av gode modellar for innhald, organisering og samarbeid lokalt.

I 2007 vart det gitt tilskott til store regionale nettverksprogram som Kreativt oppvekstmiljø (KOM!) og Kulturskolefokus i totalt 13 fylke og 140 kommunar. Andre tiltak var Kulturskoledagene 2007 med 350 deltakarar, IKT-utviklings- og informasjonsarbeid, Norsk Ungdomssymfoniorkester i samband med TV-programmet Godt Musikkår, fylkesutstillingar innanfor visuelle kunstfag, web-basert etterutdanningstilbod i musikkteknologi og Ungdommens Musikkmeisterskap. Midlane har òg vorte brukte til fagkoordinatorar innanfor kunstfaga og arbeid med Den kulturelle skolesekken. Lokale utviklingsmidlar vart fordelte til 48 kommunar.

Departementet foreslår å redusere løyvinga på posten med 1,5 mill. kroner og føre vidare nivået på posten i høve til 2007-nivå.

Post 72 Tilskott til internasjonale utdanningsprogram

Gjennom EØS-avtalen deltek Noreg i alle EU-programma på området utdanning og opplæring. Tilskottet til Det europeiske ungdomsparlamentet (EUP) skal dekkje utgifter til deltaking i EUP og drift av ein nasjonal komité. Ein del av utgiftene er forbundne med informasjon om EUP, uttak av deltakarskolar og deltaking i nasjonale eller internasjonale sesjonar i EUP.

Hovudformålet for samarbeidsaktivitetane er å utvikle kvaliteten, den interkulturelle dialogen og den europeiske dimensjonen i utdanningssystema i deltakarlanda.

Departementet foreslår at løyvinga blir redusert med 0,5 mill. kroner i 2009.

Post 73 Tilskott til studieopphald i utlandet

Målet med tilskottsordninga er å leggje til rette for at norsk ungdom kan få skolegang og studieopphald i utlandet. Dette skal gi dei betre kunnskap om kultur og språk i andre land, og auka forståing for deira eigen og andres identitet. I tillegg skal ordninga gi norske fransklærarar høve til fagleg og kulturell oppdatering.

Franske lycée

Det er høve til å ta treårig vidaregåande utdanning (lycée) og fransk baccalauréat i Rouen, Bayeux og Lyon. I tillegg er det mogleg å ta eittårig utdanning tilsvarande Vg1 utdanningsprogram for studiespesialisering og toårig utdanning innanfor faga kokk, servitør og akvakultur. Hausten 2007 gjekk det 41 jenter og 20 gutar på dei treårige franske lycéa. Det kom inn 51 nye søknader for hausten 2007, og 21 jenter og 14 gutar fekk plass. Noreg har kvart år høve til å sende 22 elevar per årskull til dei tre skolane.

Tyske stipend

Kvart år tilbyr tyske styresmakter ein del stipend til å delta på kurs i Tyskland. I 2007 vart det gitt tyske stipend til tolv jenter og fem gutar.

United World Colleges (UWC)

Norske ungdommar kan få plass ved ein av ti skolar der utdanninga tilsvarer dei to siste åra på vidaregåande skole. Elevane får Internasjonal Baccalaureat (IB) etter ferdig skolegang. Hausten 2007 gjekk 46 jenter og 29 gutar på UWC fordelte på to årskull. Det kom inn 118 nye søknader for hausten 2007, og 20 jenter og 18 gutar fekk plass. Noreg har kvart år høve til å sende 38 elevar per årskull til skolane.

Trollstipend

Stipenda skal brukast til studieopphald i Frankrike og skal gå til norske fransklærarar, elevar i grunnskolen og elevar i den vidaregåande skolen. I 2007 vart individuelle Trollstipend gitt til 36 lærarar. 607 elevar frå grunnskolen og vidaregåande skolar reiste saman med 54 lærarar på studieopphald og skoleutveksling med støtte frå Trollmidlar.

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2008.

Post 74 Tilskott til organisasjonar

Målet med tilskottsordninga er å stimulere offentlege og frivillige organisasjonar til å setje i verk tiltak, som på ulike måtar medverkar til kvalitetsutvikling og betre læringsmiljø i grunnopplæringa.

I 2008 er det gitt tilskott til Norsk Kulturskoleråd, Det Norske Hageselskap, Landslaget for nærmiljøskolen, Noregs Mållag, Rådet for folkemusikk og folkedans, Kristent pedagogisk forbund, Dissimilis kultur- og kompetansesenter, Norsk Handverksutvikling, International Baccalaureate Organization, Elevorganisasjonen, Landslaget for Norskundervisning, Friluftsrådets Landsforbund, Foreningen Norden, Magasinett og PIRION og Landslaget for fysisk fostring i skolen.

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2008.

Post 60 Tilskott til Moskvaskolen

Målet med tilskottsordninga er å gi norske elevar med kompetanse i russisk høve til å ta vidaregåande trinn tre på Moskvaskolen. Skolen skal halde oppe tilbodet for inntil 15 norske elevar. I skoleåret 2007–08 var det fem norske elevar som fullførte skoleåret ved den norsk-russiske skolen i Moskva.

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2008.

Post 61 Tilskott til Nordland kunst- og filmskole

Skolen hadde 44 heilårselevar ved skolestart hausten 2007, derav 24 elevar på kunstlinjene og 20 elevar på filmlinja.

Denne skolen er no godkjend som fagskole. Departementet foreslår derfor at løyvinga på denne posten blir overført til kap. 276 Fagskoleutdanning.

Post 62 Tilskott til Fjellheimen leirskole

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at barn, unge og vaksne med psykisk utviklingshemming eller med lærevanskar kan få eit opphald ved Fjellheimen leirskole. Tilskottet vart avkorta i 2007, da leirskolen ikkje oppnådde aktivitetskravet i 2006. Talet på deltakarar/leiarar ved leirskolen i 2007 var 931.

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2008.

Post 70 Tilskott til den franske skolen i Oslo

Målet med tilskottsordninga er å styrkje samarbeidet med Frankrike, og å styrkje stillinga til det franske språket i Noreg. I skoleåret 2007–08 hadde den franske skolen i Oslo 259 elevar på barnesteget, 139 elevar på ungdomssteget og 53 elevar i vidaregåande opplæring. Posten omfatta tidlegare tilskott til den tyske skolen i Oslo. Skoleåret 2007–08 hadde denne skolen 131 elevar på barnesteget, 50 elevar på ungdomssteget og elleve elevar i vidaregåande opplæring. Departementet foreslår at tilskottet til den tyske skolen i Oslo blir flytta til kap. 228 post 77.

Departementet foreslår at løyvinga til den franske skolen blir ført vidare på same nivå som i 2008.

Post 71 Tilskott til internatdrifta ved Krokeide yrkesskole

Målet med tilskottsordninga er å medverke til drifta av internatet ved Krokeide vidaregåande skole og det sosialmedisinske hjelpeapparatet ved skolen. I 2007 var det totalt 152 elevar ved internatet, 72 elevar om våren og 80 elevar om hausten. Våren 2008 var det totalt 79 elevar ved internatet, ein auke på sju elevar i høve til våren 2007.

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2008.

Post 72 Tilskott til Røde Kors Nordisk United World College

Målet med tilskottsordninga er å medverke til drifta av Røde Kors Nordisk United World College. Elevane tek dei to siste åra av vidaregåande skole og IB-diplomet ved skolen. I skoleåret 2007–08 var det 200 elevar frå 84 land ved skolen. 31 pst. av elevane kom frå nordiske land, tre pst. frå Balkan, 23 pst. frå andre europeiske land og Midtausten, 14 pst. frå Amerika, 18 pst. frå Asia og elleve pst. frå Afrika. Dei andre nordiske landa finansierte i 2007 om lag 19 pst. av drifta ved skolen.

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2008.

Post 73 Tilskott til opplæring i Kenya og Etiopia

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at norske misjonærbarn i Kenya og Etiopia kan få god undervisning lokalt i staden for å måtte bu på skoleinternat langt frå foreldra. Misjonærskolane er eigde av Norsk Luthersk Misjonssamband. Hausten 2007 fekk fem elevar på barnetrinnet og to elevar på ungdomstrinnet undervisning lokalt i Etiopia. I same periode fekk åtte elevar på barnetrinnet og fem elevar på ungdomstrinnet undervisning lokalt i Kenya. Våren 2008 fekk fem elevar på barnetrinnet og to elevar på ungdomstrinnet undervisning lokalt i Etiopia. I Kenya fekk seks elevar på barnetrinnet og tre elevar på ungdomstrinnet undervisning lokalt i same periode.

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2008.

Post 70 Private grunnskolar, overslagsløyving

Tilskottssatsen blir rekna ut særskilt for barnetrinnet og ungdomstrinnet og er avhengig av storleiken på skolen. Små skolar får eit høgre tilskott per elev enn store skolar. Tilskott blir gitt med 85 pst. av tilskottssatsen. Private grunnskolar skal, etter privatskolelova, ha dekt 100 pst. av dei gjennomsnittlege utgiftene til pensjonstilskott i offentlege skolar. Tilskottet omfattar utgifter til frukt og grønt for skolar med ungdomstrinn. Dette blir betalt ut særskilt og er ikkje lagt på satsen.

Ordninga med kommunekorreksjonsfaktor er under utfasing over ein treårsperiode frå 1. januar 2008, jf. St.prp. nr. 1 (2006–2007) Kunnskapsdepartementet.

Oppmodingsvedtak nr. 545, 14. juni 2007, vart fatta av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i Innst. O. nr. 88 (2006–2007) ved behandlinga av Ot.prp. nr. 37 (2006–2007) Om lov om endringar i friskolelova, og lyder slik:

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om tilskuddsordningene når gjennomgangen av utregningsmodellen for skolen er gjennomført (jf. Innst. O. nr. 88).»

Privatskolelova § 6-1 slår fast at godkjende skolar

«får statstilskot til godkjent opplæring med 85 pst. av eit tilskotsgrunnlag per elev. Til grunn for tilskotsgrunnlaget ligg gjennomsnittlege driftsutgifter per elev i den offentlege skolen. (…) For grunnskolar skal det takast omsyn til skilnaden i utgifter mellom små, mellomstore og store skolar».

Det bør derfor vere best mogleg samanheng mellom den faktiske kostnadsstrukturen i offentleg skole og satsane for tilskott til private grunnskolar.

Høgskolen i Molde har på oppdrag frå Utdanningsdirektoratet gjennomgått tilskottsmodellen til dei private skolane. Analysen viser at dagens modell ikkje i tilstrekkeleg grad fangar opp kostnadsstrukturen i offentlege skolar. Departementet ønskjer å vurdere løysingar for justering av modellen i samband med budsjettet for 2010, slik at den tek betre omsyn til kostnadsstrukturen i offentlege skolar. Privatskoleorganisasjonane vil bli tatt med i dette arbeidet.

Departementet forslår å løyve 982,4 mill. kroner på posten. Regjeringa foreslår å auke timetalet i grunnskolen med to timar til fysisk aktivitet, og løyvinga er derfor auka med 0,8 mill. kroner i 2009.

Post 71 Private vidaregåande skolar, overslagsløyving

Dei private skolane får 85 pst. av tilskottssatsen. Tilskottet omfattar utgifter til gratis læremiddel for elevar på Vg1 i 2009. Dette blir betalt ut særskilt og er ikkje lagt på satsen.

Det er oppdaga at det over fleire år har vore eit avvik i utrekninga av satsar til private vidaregåande skolar. Avviket består i at nettotrekket i tilskottssatsen er for lågt, det vil seie at tilskottssatsen har vore for høg samanlikna med utgiftene i tilsvarande offentlege vidaregåande skolar. I 2008 utgjorde dette 29 mill. kroner i tilskott til private vidaregåande skolar. Satsane for 2009 er korrigerte i høve til dei trekka som skal liggje inne i utrekninga av satsane. Dette reduserer satsane noko samanlikna med 2008.

Posten omfattar òg eit årleg særskilt tilskott til Kongshaug Musikkgymnas som kjem i tillegg til det skolen får etter privatskolelova. I 2009 vil skolen få 2,9 mill. kroner i særskilt tilskott.

Departementet foreslår å løyve 1,1 mrd. kroner på posten.

Post 72 Private vidaregåande skolar godkjende etter kap. 6A, overslagsløyving

Satsane til vidaregåande skolar med yrkesretta opplæring utanom det offentlege skoleverket er knytte til tre av satsane for private vidaregåande skolar. Unntak frå dette er Norsk yrkesdykkerskole. Dei tre satsane er knytte til utdanningsprogram for studiespesialisering, idrettsfag og musikk, dans og drama. Vidaregåande skolar godkjende etter kap. 6A får 75 pst. av tilskottssatsane.

Asker kunstfagskole, Ålesund kunstfagskole og Einar Granum kunstfagskole fekk fram til hausten 2008 tilskott som private vidaregåande skolar godkjende etter kap. 6A. Skolane er no godkjende som fagskolar og får i 2009 tilskott over kap. 276 post 72. Bergen kunstskole har fått tilskott som privat vidaregåande skole, men er no godkjend som fagskole. Departementet foreslår derfor at skolen får tilskott over kap. 276 post 72 i 2009.

Departementet forslår å løyve 190,5 mill. kroner på posten.

Post 73 Private grunnskolar i utlandet, overslagsløyving

Skolane får tilskott etter same grunnlag som private grunnskolar i Noreg, men satsen blir høgre sidan desse skolane ikkje er omfatta av ordninga med kompensasjon for meirverdiavgift. Tilskottet omfattar utgifter til frukt og grønt for skolar med ungdomstrinn. Dette blir betalt ut særskilt og er ikkje lagt på satsen.

Departementet foreslår å løyve 64 mill. kroner på posten.

Post 74 Private vidaregåande skolar i utlandet, overslagsløyving

Norske private vidaregåande skolar i utlandet får statstilskott med 85 pst. av same grunnlag som for elevar i private vidaregåande skolar i Noreg, men satsen blir høgre sidan desse skolane ikkje er omfatta av ordninga med kompensasjon for meirverdiavgift. Tilskottet omfattar utgifter til gratis læremiddel for elevar på Vg1 i 2009. Dette blir betalt ut særskilt og er ikkje lagt på satsen.

Departementet foreslår å løyve 15,3 mill. kroner på posten.

Post 75 Private skolar for funksjonshemma elevar, overslagsløyving

For grunnskolar og vidaregåande skolar for funksjonshemma elevar blir driftsutgifter dekte 100 pst. ved statstilskott etter ein normalsats per elev, jf. privatskolelova § 6-1 fjerde ledd. Skolane får i tillegg tilskott til husleigeutgifter på same nivå som i 2003, jf. Innst. O. nr. 80 (2002–2003). Det er ei rekkje forhold knytte til desse skolane som bør vurderast nærmare, mellom anna forholdet mellom denne typen private «spesialskolar» og den offentlege skolen, tilskottsforvaltninga, ivaretakinga av kvar enkelt elevs behov, forholdet mellom behandling og opplæring og bruken av uttrykket «funksjonshemma», jf. Innst. O. nr. 88 og Ot.prp. nr. 37 (2006–2007). Departementet er i gang med å gjennomføre ei utgreiing i samsvar med dette, og vil som varsla i Ot.prp. nr. 37 (2006–2007) komme tilbake til Stortinget med ei eiga sak om dei særskilde skolane for funksjonshemma våren 2009.

Departementet foreslår å løyve 148 mill. kroner på posten.

Post 76 Andre private skolar, overslagsløyving

Norges Byggskole, Sørlandets Maritime Sjøaspirantskole og Rogaland Sjøaspirantskole M/S Gann får tilskott tilsvarande 85 pst. av eit godkjent budsjett. Departementet er i gang med å vurdere tilskottsordninga, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008) Kunnskapsdepartementet. Skoleskipet Gann fekk ny godkjenning hausten 2007. Ein fullstendig årsrekneskap for skolen bør liggje inne som grunnlagsmateriale før ny tilskottsmodell blir utarbeidd. Departementet vil derfor komme tilbake til dette. Tilskottet omfattar utgifter til gratis læremiddel for elevar på Vg1 i 2009. Dette blir betalt ut særskilt og er ikkje lagt på satsen.

Departementet foreslår å løyve 35,1 mill. kroner på posten.

Post 77 Den tyske skolen i Oslo, overslagsløyving

Det er forhandla fram ein ny avtale med Den tyske skolen i Oslo. Forslag om å godkjenne avtalen vil bli lagt fram i ein eigen stortingsproposisjon frå Utanriksdepartementet. Med den nye avtalen vil tilskottet til den tyske skolen bli regelstyrt. Departementet foreslår derfor at tilskottet til skolen blir flytta på eigen post med overslagsløyving under kap. 228. Tilskottet til skolen vil bli rekna ut på same måte som tilskottet til private skolar, men med 54,4 pst. av tilskottssatsen.

På grunnlag av antatt elevtal i 2009 foreslår departementet å løyve 8,8 mill. kroner på posten.

Post 78 Kompletterande undervisning, overslagsløyving

Formålet med ordninga er å bidra med finansiering slik at elevar ved utanlandske eller internasjonale skolar kan få kompletterande undervisning i norsk, samfunnsfag og religion, livssyn og etikk. Målgruppa er statsborgarar i grunnskolealder frå Noreg eller ein annan EØS-stat (som er barn av EØS-borgarar med både arbeid og bustad i Noreg) ved utanlandske eller internasjonale grunnskolar. Tilskottet blir gitt med 85 pst. av fastsett sats per time, men kan variere ut frå storleiken på undervisningsgruppa. Det vart behandla 601 søknader i 2007, og 541 fekk innvilga tilskott.

Departementet foreslår å løyve 25,8 mill. kroner på posten.

Post 79 Toppidrett

Skolane til Wang og Norges Toppidrettsgymnas får, i tillegg til tilskottet etter privatskolelova, om lag kr 17 700 i særskilt toppidrettstilskott per elev. Tilskottet blir gitt for maksimalt 810 elevar.

Toppidrettstilskottet vart innført ved eit eige budsjettvedtak i Stortinget i 1999, jf. Budsjett-Innst. S. nr 12 (1998–1999) og St.prp. nr. 1 (1998–1999):

«Private videregående skoler med toppidrettstilbud som går ut over læreplanene for studieretning for idrettsfag, kan etter særskilt godkjenning få tilskudd til toppidrettstilbudet. (…) Det gis tilskudd for maksimalt 810 elever til sammen ved de skolene som får tilskudd. Det fastsatte maksimale elevtallet som kan utløse toppidrettstilskudd, er ikke til hinder for at skolene kan få tilskudd for et høyere elevtall (…) etter den ordinære satsen for idrettsfag. (…) Følgende skoler får tilskudd: Norges Toppidrettsgymnas, Wang.»

Talet på 810 tilsvarer det elevtalet som hadde rett til tilskott da ordninga vart innført, med fordelinga 180 elevar ved Wang og 630 elevar ved Norges Toppidrettsgymnas. Taket for talet på elevar som kan få tilskottet, og fordelinga mellom dei to skolane, har lege fast sidan tilskottet vart innført. Regjeringa finn ikkje rom for å auke posten i budsjettet for 2009, men foreslår at tilskottet blir ført vidare på same nivå og med same fordeling som i 2008. Departementet vil foreta ein samla gjennomgang av ordninga saman med sentrale partar, for å vurdere om det er hensiktsmessig å leggje om støtteordninga i 2010-budsjettet.

Departementet foreslår å løyve 14,3 mill. kroner på posten.

Post 80 Privatskoleorganisasjonar

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at privatskoleorganisasjonane kan drive samordningsoppgåver for medlemsskolane sine. Tilskott blir gitt til privatskoleorganisasjonar med medlemsskolar som er godkjende etter privatskolelova. I 2007 fekk fem organisasjonar tilskott ut frå at dei til saman hadde 234 godkjende medlemsskolar. I 2008 var det 239 godkjende medlemsskolar for dei same organisasjonane.

Departementet foreslår å løyve 0,6 mill. kroner på posten.

Post 81 Elevutveksling til utlandet

Statstilskott etter privatskolelova kan ikkje nyttast til elevutveksling til utlandet. Denne tilskottsordninga gjeld for utveksling til utlandet for elevar i private vidaregåande skolar med rett til statstilskott. Skolane kan søkje om støtte til administrasjon, oppfølging av og tilrettelegging for elevutveksling. Tilskottet kan bli gitt til godkjende samarbeidsprosjekt mellom norske private vidaregåande skolar med rett til statstilskott og utanlandske skolar. Følgjande private vidaregåande skolar er godkjende for å kunne bli tildelte slikt tilskott: Danielsen videregående skole i Bergen, Heltberg Private Gymnas i Oslo og Drottningborg videregående skole i Grimstad.

Departementet foreslår å løyve 1,6 mill. kroner på posten.

Post 70 Tilskott til tryggleiksopplæring for fiskarar

Målet med tilskottsordninga er å medverke til å finansiere tryggleiksopplæring for fiskarar. Opplæringa er regulert av FOR 1989-02-10 nr. 88 Forskrift om sikkerhetsopplæring for fiskere med heimel i lov av 5. juni 1981 nr. 42 om sertifikatpliktige stillingar på norske skip, borefartøy og andre flyttbare innretningar på sjøen. Lova og forskrifta er forvalta av Nærings- og handelsdepartementet. Frå 1. juni 2006 er tryggleiksopplæring for fiskarar berre arrangert på kursfartøy. I 2007 gjennomførte 1 024 deltakarar denne opplæringa, ein reduksjon på 22 frå året før. På grunnkursa vart 65 pst. av kapasiteten nytta, og på repetisjonskursa vart kapasiteten nytta fullt ut.

Departementet viser til merknad frå kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i Budsjett-Innst. S. nr. 12 (2007–2008):

«Komiteen ber Regjeringen vurdere tiltak for å sikre at sikkerhetsopplæringen for fiskere videreføres som en viktig og nasjonal satsning for sikkerhet for fiskere. I denne sammenheng bes departementet vurdere å ta inn igjen opprinnelig eller reformulert avtale med Troms fylkeskommune ang. opplæringsordningen.»

Departementet har vurdert at ein avtale med Troms fylkeskommune ikkje er formålstenleg da det allereie er forskriftsfesta at Troms fylkeskommune har ansvar for administrasjon av opplæringa. Etter departementet si vurdering vil ein avtale ikkje kunne regulere andre forhold enn det som allereie er fastsatt i forskrift.

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2008.

Post 01 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald

Løyvinga gjeld:

• Statleg spesialpedagogisk støttesystem (Statped) med 13 statlege kompetansesenter og kjøp av tenester frå tre private institusjonar, inkludert ventelønn og lønn etter rettsvilkårsavtalen for overtalige

• Utdanningsdirektoratets råd for inkluderande opplæring

• Midtlyngutvalet: Utvalet for betre læring for barn, unge og vaksne med særskilde behov

• prosjektretta støtte til organisasjonar for funksjonshemma

• utgifter til nasjonal koordinator i Utdanningsdirektoratet for European Agency for Development in Special Needs Education, internasjonalt samarbeid m.m.

• tildeling til fylkesmannsembeta for rettleiing innanfor tilpassa opplæring og spesialundervisning

• utvikling, produksjon og distribusjon av spesialpedagogiske læremiddel

Statped er eit nettverk av spesialpedagogiske senter under Utdanningsdirektoratet. Statped skal bidra til at barn, unge og vaksne med særskilde opplæringsbehov får ei god og tilrettelagd opplæring og eit tilfredsstillande læringsutbytte som fører til meistring. I tillegg skal Statped utvikle kompetanse og formidle kunnskap om spesialundervisning og likeverdig, tilpassa og inkluderande opplæring til brukarar og fagmiljø.

Rapport for 2007–08

I juni 2007 vart det oppnemnt eit offentleg utval, Midtlyngutvalet, som skal gjennomgå tiltakskjeda for barn, unge og vaksne med særskilde opplæringsbehov generelt, og det statlege spesialpedagogiske støttesystemet (Statped) spesielt. Dette er ei oppfølging av tiltak omtalte i St.meld. nr. 16 (2006–2007) … og ingen sto igjen, jf. Innst. S. nr. 164 (2006–2007). Midtlyngutvalet skal leggje fram innstillinga si innan 1. juli 2009.

Dei statlege spesialpedagogiske kompetansesentra har i 2007 ført vidare fagprofilen som er forankra i dei to hovudområda tenesteyting og fagutvikling med formidling.

Tenesteproduksjonen i Statped hadde med små variasjonar om lag same profil og innretning i 2007 som året før. Tabellen under syner fordeling av ressursar på dei ulike vanskeområda.

Læremiddelutvikling og -produksjon var ein prioritert aktivitet. Det gjeld spesielt læremiddel til synshemma og døve og sterkt tunghørte elevar. Dei aktuelle sentra bidrog også med å leggje til rette eksamensoppgåver, kartleggingsprøver og nasjonale prøver for dei same brukargruppene.

Nordnorsk kompetansesenter og Nordnorsk spesialpedagogisk nettverk vart frå 1. januar 2008 samordna til Statped Nord for å få ei meir effektiv tenesteyting i dei tre nordlegaste fylka.

Skolane ved dei sosiale og medisinske institusjonane, inklusiv løyvinga, vart frå 1. januar 2007 overførde til vertsfylkeskommunane.

Fleire av sentra medverka i oppfølginga av Strategi for læringsmiljø i grunnopplæringa (2005–2008) ved implementering av programma Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen (PALS) og Læringsmiljø og pedagogisk analyse (LP-modellen). Arbeidet med å få kartlagt organiseringa av og kompetansen i den kommunale og fylkeskommunale pedagogiske og psykologiske tenesta vart utsett for å kunne samordne kartlegginga med arbeidet til Midtlyngutvalet.

Samarbeidet med spesialisthelsetenesta, universitet og høgskolar og internasjonalt arbeid vart utvikla vidare. Syns- og hørselssentra medverka i utdanning av fagfolk med syns- og hørselsfagleg kompetanse ved NTNU og UiO.

Mål for 2009

Statped skal arbeide etter følgjande mål:

• å yte spesialpedagogiske tenester av god kvalitet til rett tid på individ- og systemnivå, særleg på område der ein ikkje kan vente at kommunane har kompetanse

• å sikre skole- og miljøtilbod for hørselshemma elevar i grunnskole og vidaregåande opplæring, etter avtale med oppdragsgivar

• å syte for mest mogleg lik tilgang på tenester i alle landsdelar

• å utvikle, produsere og distribuere læremiddel

Budsjettforslag for 2009

For å få betre samsvar mellom løyvingar til direktoratets permanente driftsoppgåver på kap. 220 og kap. 230 og midlertidige utviklingsoppgåver på kap. 226 er det omdisponert midlar på desse kapitla, jf. Innst. S. nr. 270 (2007–2008) og St.prp. nr. 59 (2007–2008) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2008.

I tillegg foreslår departementet å flytte 0,5 mill. kroner som går til faste driftsoppgåver, frå kap. 230 post 01 til kap. 220 post 01. Midlar til lydbokproduksjon er overførde til posten, jf. omtalen over. Departementet foreslår samstundes å redusere kap. 230 post 01 med 6 mill. Resultatet av dette er ein liten auke i løyvinga på post 01. Departementet foreslår at løyvinga på kap. 230 postane 21 og 45 blir ført vidare på tilsvarande nivå som i 2008.

Post 01 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3230 post 02, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 21 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter frå oppdragsverksemd, kap. 3230 post 01, jf. forslag til vedtak II nr. 2.

Løyvinga på post 45 kan overførast.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under post 51

Midlane blir nytta til forsking, utviklingsarbeid, kartleggingar, utgreiingar, kompetansetiltak, rekrutteringstiltak og informasjons- og erfaringsspreiing. Midlane blir mellom anna nytta til kompetanseheving i barnehagesektoren.

Om lag 55 mill. kroner vart nytta til kompetanseutvikling over post 21 i 2007. I tillegg vart det nytta midlar over post 51 og post 63. Samla vart det fordelt om lag 64 mill. kroner til kompetanseutvikling og rekrutteringstiltak i 2007. Av desse midlane vart om lag 25 mill. kroner tildelte fylkesmennene for fordeling til kompetanseutvikling i barnehagesektoren. Om lag 15,5 mill. kroner vart tildelte Noregs forskingsråd til PRAKSISFOU, jf. omtale under post 51.

I 2007 vart det nytta 8 mill. kroner av kompetansemidlane til oppfølging av Strategi for rekruttering av førskolelærere til barnehagen (2007–2011). Av desse midlane vart 3 mill. kroner nytta til arbeidsplassretta førskolelærarutdanning for assistentar i Oslo og i Rogaland. Vidare vart 2 mill. kroner nytta til tiltak for å auke rekrutteringa og gjennomstrøyminga av tospråklege studentar i førskolelærarutdanninga. Rettleiingsprogrammet for nyutdanna førskolelærarar vart styrkt med 1 mill. kroner. I tillegg fekk fylkesmannsembete i pressområde tildelt 2 mill. kroner til lokale og regionale prosjekt for å fremme rekruttering av førskolelærarar til barnehagane.

Kunnskapsdepartementet medverka med 6,3 mill. kroner til eit landsdekkjande vidareutdanningstilbod i pedagogisk utviklingsarbeid for førskolelærarar som arbeider i barnehage (PUB-studiet).

Midlar vart også nytta til kompetanseheving og utviklingsarbeid for å betre språkforståinga blant minoritetsspråklege barn, jf. post 63.

Vidare vart det sett av midlar til fylkesmenn i fem regionar knytte til oppfølging av handlingsplanen Den gode barnehage er en likestilt barnehage (2004–2007). Midlane vart nytta til dømes til informasjonstiltak og rettleiing i alle fylke.

For å støtte barnehagane i arbeidet med innføringa av ny rammeplan er det brukt kompetansemidlar til temahefte om sentrale delar av rammeplanen og til nasjonale konferansar.

Fylkesmennene fekk i 2007 tildelt 12,5 mill. kroner til å løyse særskilde oppgåver på barnehagefeltet. Desse midlane kjem i tillegg til dei ordinære midlane til fylkesmannsembeta, løyvde over budsjettet til Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Midlane er mellom anna nytta til arbeid med informasjon, utviklingstiltak, nettverkssamlingar, rettleiing, iverksetjing og oppfølging knytte til gjennomføringa av barnehagesatsinga. Fylkesmennene har mellom anna hatt ei sentral rolle i arbeidet med å auke barnehageutbygginga i kommunane.

Departementet foreslår å auke løyvinga på posten med om lag 7,5 mill. kroner i 2009. Midlane skal finansiere til dømes ei utviding av tilbodet med arbeidsplassbasert førskolelærarutdanning.

Post 50 Tilskott til samiske barnehagetilbod

Formålet med tilskottet er å leggje til rette for at samiske barn skal få utvikle samisk språk og kultur i barnehagen. Sametinget forvaltar tilskottet til samiske barnehagar, tilskott til språktiltak i norske barnehagar med samiske barn og midlar til informasjons- og utviklingsarbeid og rettleiing. Sametinget har i 2007 fordelt særskilde tilskottsmidlar til 41 samiske barnehagar, og det omfattar 1 000 samiske barn. 14 norske barnehagar med samiske barn har fått tilskott til samisk språkopplæring. Sametinget har gitt rettleiing og informasjon til kommunar og barnehagar, mellom anna gjennom konferansar, nettverksmøte og i direkte dialog med ulike aktørar.

Sametinget har tildelt midlar til utviklingsarbeid og pedagogisk materiell til bruk i barnehagar. Det er mellom anna utgitt barnebøker, filmar, cd-rom, dataspel og faglitteratur. På oppdrag frå Sametinget og Kunnskapsdepartementet er Samisk høgskole i ferd med å foreta ei kompetansekartlegging blant barnehagetilsette i samiske barnehagar og i barnehagar med samiske barn. Sametinget har òg prioritert arbeidet med likestilling i barnehagane. Det er mellom anna sett i gang nettverk for menn som jobbar i samiske barnehagar, og fleire barnehagar har fått tilskott til prosjektarbeid knytt til rekruttering av menn.

Sametinget har sidan 2002 hatt ei eiga ordning med stipend til førskolelærarar og allmennlærarar. Det er mellom anna gitt stipend til førskolelærarar til fordjuping i lulesamisk språk.

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2008.

Post 51 Forsking, kan nyttast under post 21

Midlane blir nytta til forsking i og om barnehagar. Løyvinga blir forvalta av Noregs forskingsråd gjennom PRAKSISFOU og Program for velferdsforskning (2004–2008). Program for velferdsforsking (2004–2008) har som mål å frambringe eit fagleg kunnskapsgrunnlag som er relevant både for politiske avgjerder og for den offentlege debatten.

Midlane har i hovudsak gått til eit prosjekt leda av Norsk senter for barneforskning (NOSEB): Det moderne barn og det fleksible arbeidsmarkedet: Institusjonalisering og individualisering av barn i lys av endringer i velferdsstaten og til eit samarbeidsprosjekt mellom Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring (NOVA) og Høgskolen i Oslo: Barns omsorgskarrierer: Barnehagen som ledd i en omsorgskjede for barn opp til 3 års alder.

Forskingsprogrammet PRAKSISFOU skal fremme forskings- og utviklingsarbeid i lærarutdanningane, betre samanhengen mellom yrkesutdanning og yrkesutøving og medverke til at forskingsbasert kunnskap blir teken i bruk. I 2007 vart tolv ulike forskingsprosjekt om barnehagar tildelte midlar. Prosjekta omhandla tema som barn med nedsett funksjonsevne i barnehagen, barns medverknad, førskolelærarrolla, barnehagen i endring, leiing i barnehagen, IKT i barnehagen, språk og den fleirkulturelle barnehagen.

Løyvinga på posten må sjåast i samanheng med løyvinga til kompetanseutvikling på post 21. I 2007 vart det sett av 15,6 mill. kroner til PRAKSISFOU, der 13 mill. kroner vart løyvde over post 21 og 2,6 mill. kroner over post 51. Midlane løyvde over post 51 til PRAKSISFOU er øyremerkte forsking om barn med nedsett funksjonsevne i barnehagen. Om lag 4 mill. kroner av løyvinga på posten vart i 2007 nytta til Program for velferdsforskning 2004–2008.

Program for velferdsforskning 2004–2008 vil bli avslutta i 2008, og midlane til dette føremålet vil i 2009 bli nytta til forsking om barnehagar, mellom anna om kvaliteten på barnehagetilbodet.

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2008.

Post 60 Driftstilskott til barnehagar, overslagsløyving

Under denne løyvinga er det fire tilskottsordningar: eit ordinært driftstilskott, eit tilskott til drift av barnehagar på Svalbard, eit tilskott til tiltak for barn av nykomne flyktningar og eit tilskott til lønnstillegg for førskolelærarar i Finnmark og Nord-Troms.

Ordinært driftstilskott til barnehagar

Det ordinære driftstilskottet skal nyttast til å nå måla om full barnehagedekning, lågare foreldrebetaling og høg kvalitet i barnehagane.

Tilskottet er øyremerkt og blir gitt til alle godkjende barnehagar. Tilskottet blir utbetalt etter gjeldande satsar, avhengig av alderen til barnet og avtalt opphaldstid per veke. Satsane for driftstilskottet er differensierte mellom private og offentlege barnehagar. Det er eigne satsar for barn med tilbod i open barnehage.

Driftstilskottet har, saman med dei andre statlege tilskotta til drift og etablering av barnehagar, vore viktig for å stimulere til auka utbygging av barnehageplassar. Statlege og kommunale tilskott dekkjer i gjennomsnitt om lag 80 pst. av driftskostnadene i barnehagesektoren, og bidreg såleis til at barnehagane kan gi eit kvalitativt godt tilbod til låg pris.

Det vart i 2007 utbetalt om lag 13 735 mill. kroner i driftstilskott til barnehagar. I hovudsak gjekk desse midlane til å utbetale ordinært driftstilskott, som i 2007 omfatta plassar til om lag 250 000 barn.

Departementet foreslår å løyve om lag 18 mrd. kroner på posten i 2009. Løyvingsbehovet for driftstilskott til nye plassar i permanente lokale i 2009 er anslått til 27,5 mill. kroner. Departementet har lagt til grunn ein auke på 1 400 heiltidsplassar. Det er anslått at desse plassane vil gi plass til 700 fleire barn i barnehage. Departementet anslår at meirbehovet på posten knytt til nye plassar i mellombelse lokale i 2009 utgjer 12 mill. kroner. Da er det lagt til grunn at det blir etablert 600 faste plassar i mellombelse lokale, og at det vil gi rom for 300 fleire barn i barnehage. Regjeringa foreslår å føre vidare maksimalprisen på same nominelle nivå som i 2008, noko som gjer at barnehagane må få kompensasjon for mindreinntektene frå foreldrebetalinga gjennom ein auke i driftstilskottet. Dette gir eit meirbehov på 276,5 mill. kroner. Meirbehovet ved å dekkje heilårseffekten på driftstilskottet av barnehageplassar etablerte i 2007 og 2008 er 859,5 mill. kroner. Justering av driftstilskottet for forventa pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren i 2009 gir eit meirbehov på om lag 735,5 mill. kroner. Totalt foreslår departementet å auke løyvinga på posten med om lag 1 911 mill. kroner nominelt i 2009.

Tilskott til drift av barnehagar på Svalbard

Tilskottet skal medverke til at barnehageeigarar på Svalbard kan gi eit kvalitativt godt tilbod med låg foreldrebetaling til dei som ønskjer barnehageplass.

Ved utgangen av 2007 gjekk 127 barn i barnehage i den norske busetnaden på Svalbard, og dekningsgraden for barn eitt til fem år var 97 pst. Foreldrebetalinga for eit heiltidstilbod i barnehagane på Svalbard svara i 2007 til maksimalgrensa fastsett av Stortinget. Det vart i 2007 utbetalt om lag 7,1 mill. kroner i driftstilskott til barnehagane på Svalbard.

Departementet foreslår at ordninga blir ført vidare på same måte som i 2008.

Tilskott til tiltak for barn av nykomne flyktningar

Målet med tilskottet er å gjere kommunar og private barnehageeigarar i stand til å gi barn av nykomne flyktningar eit barnehagetilbod når familien skal etablere seg i busetjingskommunen etter opphald i mottak. Ordninga gjeld også for barn av personar som har fått opphald på humanitært grunnlag. Barn av asylsøkjarar er ikkje omfatta av ordninga. Tilskottet omfattar eit barnehagetilbod på 15 timar per veke i åtte månader.

Det vart i 2007 utbetalt om lag 15,1 mill. kroner i tilskott til dette formålet. Tilskottet omfatta 358 barn, noko som er ein reduksjon på 16 barn frå 2006. Departementet foreslår at ordninga blir ført vidare på same måte som i 2008.

Lønnstillegg til førskolelærarar i Finnmark og Nord-Troms

Formålet med tilskottet er å betre tilgangen på førskolelærarar i Finnmark og Nord-Troms. Løyvinga dekkjer lønnstillegg til personar med godkjend utdanning tilsette som styrarar og pedagogiske leiarar i barnehagar og barnehageadministrasjonar i alle kommunane i Finnmark og sju kommunar i Nord-Troms.

Om lag 15,4 pst. av styrarar og pedagogiske leiarar i Finnmark var utan førskolelærarutdanning ved utgangen av 2007, mot 16 pst. i 2006. I Troms auka delen styrarar og pedagogiske leiarar utan godkjend førskolelærarutdanning med om lag eitt prosentpoeng i 2007, til 17,8 pst. Landsgjennomsnittet ved utgangen av 2007 var 17 pst. I 2007 vart det utbetalt om lag kr 600 000 i lønnstillegg til førskolelærarar i åtte kommunar i Finnmark og Nord-Troms.

Lønnstillegget utgjer kr 20 000 per år i full stilling. Departementet foreslår at ordninga blir ført vidare på same måte som i 2008.

Post 61 Investeringstilskott, overslagsløyving

Tilskottsordninga er eit viktig verkemiddel for å nå målet om full barnehagedekning. Investeringstilskottet er eit eingongstilskott til etablering av nye barnehageplassar. Tilskottet dekkjer delar av anleggskostnadene ved nybygg, tilbygg eller ombygging og reduserer dermed finansieringsbehovet ved etablering av nye plassar.

Investeringstilskottet medverka til ei sterk utbygging av barnehageplassar i 2007. Til saman vart det utbetalt om lag 266 mill. kroner i investeringstilskott i 2007.

Departementet foreslår å løyve 11 mill. kroner i investeringstilskott til nye barnehageplassar i 2009. I utrekninga av løyvingsbehovet er det lagt til grunn at om lag 700 fleire barn vil få plass i ein permanent barnehage i 2009. Vidare legg departementet til grunn at det ved inngangen til 2009 vil vere eit etterslep av uhandsama søknader om investeringstilskott knytte til etableringa av barnehageplassar i 2008. Departementet foreslår derfor å løyve 77,5 mill. kroner til investeringstilskott til plassar etablerte i 2008.

Departementet føreset at nokre barn som fekk fast plass i mellombelse lokale i 2007 eller 2008, vil bli flytta over i permanente lokale i 2009. Løyvingsbehovet knytt til dette utgjer 84,5 mill. kroner. Departementet foreslår at maksimalsatsane for investeringstilskottet blir førde vidare på same nominelle nivå som i 2008. Totalt er det foreslått å løyve 173 mill. kroner på posten i 2009.

Post 62 Tilskott til tiltak for barn med nedsett funksjonsevne i barnehage

Tilskottsordninga skal medverke til at barn med nedsett funksjonsevne skal kunne dra nytte av opphald i barnehagen. Barn med nedsett funksjonsevne kan trenge særskild tilrettelegging av fysiske og personalmessige forhold. Ei slik tilrettelegging vil ofte føre med seg ekstra kostnader for barnehageeigaren. Det blir derfor gitt eit ekstra tilskott frå staten til tiltak for barn med nedsett funksjonsevne i barnehagen. Kommunen må i tillegg yte det som er nødvendig av eigne midlar for å gi desse barna eit kvalitativt godt og forsvarleg tilbod i barnehagen. Tilskottet er fordelt til kommunane etter talet på barn i alderen eitt til fem år i kommunen. I 2007 vart det tildelt om lag 763 mill. kroner i tilskott til kommunane. Tilskottet har i 2007 medverka til at om lag 5 900 barn med nedsett funksjonsevne gjekk i barnehage som fekk ekstra ressursar.

Departementet foreslår at ordninga blir ført vidare på same nivå som i 2008.

Post 63 Tilskott til tiltak for å betre språkforståinga blant minoritetsspråklege barn i førskolealder

Tilskottet skal medverke til at kommunane kan utforme tiltak for å betre språkforståinga blant minoritetsspråklege barn i førskolealder. Barnehagen er ein god arena for integrering og språkopplæring. I tillegg skal ordninga medverke til at minoritetsspråklege barn går i barnehage, og at kommunane utarbeider heilskaplege tiltak på tvers av tenestetilboda.

Tilskottet blir delt ut til kommunane ut frå talet på minoritetsspråklege barn som går i barnehage. Tilskottet følgjer ikkje barnet. Kommunane kan nytte tilskottet fleksibelt ut frå lokale variasjonar og behov, under føresetnad av at målsetjinga med tilskottet ligg til grunn for utforminga av tiltak.

KOSTRA-tal for 2007 syner at over 8 000 minoritetsspråklege barn i barnehage fekk tilbod om særskild språkstimulering utover det ordinære arbeidet med språkutvikling i barnehagen, jf. rammeplan om innhaldet i og oppgåvene til barnehagen. Dette er ein auke på om lag 1 000 barn frå 2006.

I tillegg til at om lag 96 mill. kroner vart fordelte til kommunane i 2007, vart det tildelt 4 mill. kroner til Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring (NAFO) for å initiere kompetanseutviklingsprogram og utviklingsprosjekt i eit utval fylke og barnehagar. Det vart òg gitt midlar til fylkesmennene til opplæring og lokalt utviklingsarbeid, jf. post 21. Prosjekta er førde vidare i 2008.

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2008.

Post 64 Tilskott til mellombelse lokale, overslagsløyving

Tilskottet til faste barnehageplassar i mellombelse lokale er eit sentralt verkemiddel for å auke kapasiteten i barnehagesektoren, og skal medverke til at målet om full barnehagedekning blir nådd. Ordninga vart etablert 1. januar 2007.

Tilskottet blir gitt ved nyetablering av plassar i både kommunale og ikkje-kommunale barnehagar. Tilskottsordninga er ei mellombels ordning som skal stimulere barnehageeigarar til å leggje til rette lokale som gir barn fast plass i ein barnehage før den permanente barnehagen er på plass. Det er berre ordinære barnehagar som kan få tilskottet.

Rapportering frå kommunane per 20. september 2007 syner at nær 40 pst. av kommunane har teke i bruk mellombelse lokale for å nå full barnehagedekning. Per 20. september 2007 var det totalt 8 400 faste plassar i mellombelse lokale, noko som er ein auke på 75 pst. frå året før. Totalt vart det utbetalt 21,7 mill. kroner i tilskott til mellombelse lokale i 2007.

I 2008 vart satsane for tilskottet til faste barnehageplassar i mellombelse lokale auka frå kr 8 400 til kr 20 000 for ein heiltids barnehageplass, og satsen for ein deltids barnehageplass auka frå kr 4 200 til kr 10 000, jf. Innst. S. nr. 270 (2007–2008), og St.prp. nr. 59 (2007–2008).

Departementet foreslår å løyve 4 mill. kroner i tilskott til nye plassar i mellombelse lokale i 2009. Departementet har i utrekninga av løyvingsbehovet lagt til grunn at om lag 300 fleire barn vil få fast plass i mellombelse barnehagelokale i 2009. Vidare føreset departementet at det ved inngangen til 2009 vil vere eit etterslep av uhandsama søknader om mellombelse lokale knytte til etableringa av barnehageplassar i 2008. Løyvingsbehovet knytt til dette utgjer 29 mill. kroner.

Departementet foreslår at satsane for tilskottet blir førde vidare på same nominelle nivå som i 2008. Totalt foreslår departementet å løyve 33 mill. kroner på posten i 2009.

Post 65 Skjønnsmidlar til barnehagar

Målet med skjønnsmidlane er å kompensere for dei auka netto meirutgiftene til kommunane som følgje av maksimalpris, kommunal plikt til likeverdig handsaming av ikkje-kommunale barnehagar og drift av nye barnehageplassar. Skjønnsmidlane er statlege midlar som blir overførde til kommunane og er øyremerkte barnehagedrift.

Departementet gjennomførde i 2008 ein kontroll av om kommunane oppfylte føresetnadene for tildeling av skjønnsmidlar i 2006. På grunnlag av vurderingar av i kva for kommunar det var størst risiko for feilbruk av midlane, vart det gjort ein nærmare gjennomgang i 60 kommunar. På bakgrunn av kontrollen har departementet samla trekt 49 kommunar for til saman 39 mill. kroner i skjønnsmidlar.

KOSTRA-tala for 2007 syner at netto driftsutgifter til barnehagar i kommunane har auka nominelt med 23 pst. eller om lag 760 mill. kroner frå 2003 til 2007. Mange kommunar har auka eigenfinansieringa, medan andre har redusert bruken av frie inntekter på barnehagar. Reduksjon i eigenfinansieringa er i strid med vilkåra for tildeling av skjønnsmidlar. Departementet vil derfor fortsetje å følgje opp dette overfor kommunane.

Skjønnsmidlane medverka til at det vart oppretta om lag 18 000 nye heiltids barnehageplassar i 2007. Til saman vart det utbetalt om lag 3 130 mill. kroner i skjønnsmidlar i 2007.

Budsjettforslag for 2009

Departementet foreslår å løyve om lag 4 939 mill. kroner i skjønnsmidlar til kommunane i 2009. Løyvingsbehovet knytt til etablering av nye plassar i permanente lokale er anslått til om lag 30,5 mill. kroner i 2009. Departementet anslår vidare at meirbehovet på posten knytt til etablering av nye plassar i mellombelse lokale i 2009 utgjer 13,5 mill. kroner. Auken i driftstilskottet som følgje av at maksimalprisen blir ført vidare nominelt i 2009, tek ikkje omsyn til at mange foreldre i dag har redusert foreldrebetaling på grunn av søskenmoderasjonar, inntektsgradering og friplassar. Dette inneber at den auken i satsane for driftstilskottet som er foreslått, overkompenserer barnehagane for kostnadene ved redusert maksimalpris. Mindrebehovet på posten som følgje av dette er 16,5 mill. kroner. Meirbehovet på posten ved å kompensere kommunane for meirutgifter ved plassar etablerte i 2007 og 2008 er 560 mill. kroner. Forventa pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren i 2009 gir vidare eit meirbehov på posten på om lag 192,5 mill. kroner. Departementet foreslår samla å auke løyvinga på posten med om lag 780 mill. kroner nominelt i høve til 2008.

Post 70 Tilskott til folkehøgskolar

Folkehøgskolane er eit supplement til den læringa som finn stad gjennom det ordinære utdanningssystemet og i arbeidslivet, jf. tredje sektormål om alternative læringsarenaer i kategoriinnleiinga over.

Under post 70 er det to tilskottsordningar. Tilskott til folkehøgskolar (76 skolar) skal medverke til at det kan bli etablert og drive folkehøgskolar. Tilskott til folkehøgskolar med stor del av funksjonshemma elevar (fire skolar) skal medverke til å dekkje meirutgifter skolane har til desse elevane. Nordnorsk Pensjonistskole og Norsk senter for seniorutvikling er godkjende som folkehøgskoleliknande tiltak, og får tilskott etter folkehøgskolelova.

Det er fastsett eit normtal for elevtalet ved den einskilde skolen. Elevtalet på langkurs har minka med 5,35 pst. frå 2006 til 2007. Talet på deltakarar på kortkurs viser ein nedgang på 2,57 pst. frå 2006 til 2007.

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2008.

Post 71 Tilskott til Folkehøgskolerådet

Tilskottet medverkar til at Folkehøgskolerådet kan ta hand om fellesoppgåver for folkehøgskolane og koordineringsoppgåver for Utdanningsdirektoratet. Vidare er det eit mål å medverke til at Folkehøgskolerådet kan fremme kunnskap om og utvikling innanfor skoleslaget. Rådet har i tråd med oppdrag i tilskottsbrevet gitt innstilling til fordeling av husleigetilskott, og har dessutan avlasta departementet og Utdanningsdirektoratet ved å gi råd og rettleiing til skolane.

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2008.

Post 72 Tilskott til nordiske folkehøgskolar

Tilskottet medverkar til at det kan drivast nordisk folkehøgskoleverksemd. Tilskottet går til dekning av utgifter til norske lærarressursar ved Nordiska folkhögskolan i Kungälv og til norsk deltaking på kursa ved Den Nordiske Folkehøgskolen i Genève.

Departementet foreslår at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2008.

Post 70 Tilskott til studieforbund

Tilskott til studieforbund verkar med til at studieforbunda og medlemsorganisasjonane deira kan tilby fleksibel og brukartilpassa opplæring for vaksne. I tillegg til hovuddelen av tilskott blir det gitt eit særskilt tilskott til opplæring for vaksne som av ulike ikkje-økonomiske årsaker møter hindringar når det gjeld å ta del i opplæringstilbod, og som dermed treng særleg tilrettelagd opplæring.

Regjeringa er oppteke av å oppretthalde kurstilbodet og auka løyvinga til studieforbund i 2007 med 58 mill. kroner nominelt samanlikna med saldert budsjett for 2006. Tabell 4.12 viser at det har vore ei utflating i den langsiktige nedgangen i talet på kurs og talet på deltakarar. Talet på deltakarar har vore stabilt på om lag 500 000 både i 2006 og i 2007. For talet på timar er nedgangen om lag den same.

NOU 2007:11 Studieforbund – læring for livet (Tronutvalet) var hausten 2007 på brei offentleg høring, og departementet tek sikte på oppfølging gjennom fleire prosessar, sjå innleiinga til 07.50.

Departementet foreslår å vidareføre løyvinga på same nivå som i 2008.

Post 71 Tilskott til fjernundervisning

Tilskottsordninga medverkar til at frittståande fjernundervisningsinstitusjonar kan gi eit variert og landsomfattande tilbod.

Fjernundervisningsinstitusjonane rapporterte i 2007 om 21 920 fullførte kurs. Dette var ein oppgang på seks pst. i høve til 2006. Det vart òg rapportert om lag 96 125 fleire kurstimar i 2007 enn året før.

Departementet foreslår å vidareføre løyvinga på same nivå som i 2008.

Post 72 Tilskott til Studiesenteret Finnsnes

Studiesenteret Finnsnes skal gi kurs og andre vaksenopplæringstiltak som eit alternativ eller supplement til opplæring ved andre institusjonar. Aktivitetane ved studiesenteret skal vere særleg innretta mot behova i industri og næringsliv i Ytre Midt-Troms og skal medverke til å styrkje kontakten mellom utdanningsinstitusjonar, næringsliv og offentleg forvaltning.

Studiesenteret Finnsnes har i 2007 gitt fleire studietilbod i samarbeid med Høgskolen i Troms og Høgskolen i Finmark, mellom anna desentralisert sjukepleiarutdanning og desentralisert lærarutdanning for førskolelærarar og allmennlærarar. Studiesenteret har gjennomført ei rekkje andre kurs innanfor realfag og språk og har utarbeidd kurs som styrkjer kontakten med lokalt arbeids- og næringsliv.

Tilskottet til dei to kvinneuniversiteta vart overført til Barne- og likestillingsdepartementet frå 1. januar 2008.

Departementet foreslår å vidareføre løyvinga på same nivå som i 2008.

Post 73 Tilskott til vaksenopplæringsorganisasjonar

Tilskottet skal vere med på å sikre drifta av fellesorgana for studieforbunda og fjernundervisningsinstitusjonane, Voksenopplæringsforbundet og Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning. Organisasjonane skal utføre fellesoppgåver for medlemsorganisasjonane og overfor organisasjonane, og fremme kunnskap om og utvikling av fagområda. Tidlegare har også tilskottet til International Council for Open and Distance Education (ICDE) vore på kap. 254 post 73. Departementet foreslår å overføre tilskottet til ICDE til kap. 281 post 01.

Voksenopplæringsforbundet har fungert som eit felles interesse- og serviceorgan for studieforbunda og har drive informasjonsarbeid og opplæring av medarbeidarar i vaksenopplæringa. Voksenopplæringsforbundet har på oppdrag frå departementet stått for fordeling av reisestipend til lærarar på vaksenopplæringsfeltet.

Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning er eit felles interesse- og serviceorgan for dei frittståande fjernundervisningsinstitusjonane. Forbundet har utført kvalitetssikring av statistikk- og dokumentasjonsordning og normering av studietilbod og gjennomført informasjonsarbeid og seminar om fjernundervisning.

Departementet foreslår å vidareføre løyvinga på same nivå som i 2008.

Post 70 Holocaustsenteret

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (Holocaustsenteret) kan drive forsking, undervisning og formidling på områda holocaust, folkemord, minoritetsspørsmål og menneskerettar. Holocaustsenteret skal også drifte utstillinga i Villa Grande på Bygdøy.

Senteret har i 2007 hatt fleire utstillingar, både permanente og temporære. Det er også arrangert seminar, konferansar og foredrag. Enkelte av arrangementa er ein del av den kulturelle skolesekken. Senteret driv omfattande informasjonsverksemd, og omvisning av skoleklasser på senteret er ein viktig del av dette. I 2007, som var senterets første fulle driftsår, var det meir enn 17 000 som vitja senteret.

Departementet foreslår å vidareføre løyvinga på same nivå som i 2008.

Post 71 Falstadsenteret

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at Stiftelsen Falstadsenteret kan drive eit opplærings- og dokumentasjonssenter innanfor fangehistorie frå andre verdskrigen, samt humanitær folkerett og menneskerettar.

Stiftelsen Falstadsenteret driv eit opplærings- og dokumentasjonssenter for fangehistoria frå andre verdskrigen, og for humanitær folkerett og menneskerett. I 2007 var 12 178 personar med på 218 ulike kurs- og undervisningsopplegg. Senteret hadde det faglege ansvaret for undervisningsmodulen En verden i konflikt i samfunnsfag 2 (30 studiepoeng) for lærarstudentar ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Det er også inngått samarbeid med institutt for historie og klassiske fag ved NTNU om undervisning og praksisplassar for studentar ved studiet kulturminneforvaltning.

Departementet foreslår å vidareføre løyvinga på same nivå som i 2008.

Post 72 Stiftelsen Arkivet

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at Stiftelsen Arkivet spelar rolla si som informasjons- og dokumentasjonssenter om krigshistoria, folkerett og menneskerettar og er eit senter for fredsskapande arbeid.

Totalt har meir enn 11 000 personar vore med på ulike aktivitetar i 2007. 6 655 personar har fått omvising på Arkivet. Om lag 4 600 av desse var skoleelevar. Det er utarbeidd bøker, filmar, teaterstykke, rapportar og artiklar om temaet krigshistorie.

Departementet foreslår å vidareføre løyvinga på same nivå som i 2008.

Post 73 Norsk Fredssenter

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at Norsk Fredssenter kan tilby kurs og opplæring for å fremme arbeidet for fred og menneskerettar som eit alternativ eller supplement til opplæring ved andre institusjonar. Prioritert målgruppe for Norsk Fredssenter var i 2007 unge flyktningar.

Ein av hovudaktivitetane i 2007 har vore prosjektet Afghanistan – håp om ei framtid. Hovudaktivitetane i prosjektet er sommarskole for afghansk ungdom. Norsk Fredssenter har i 2007 arrangert studiereise til både Afghanistan og Nord-Irak. Studiereisa til Nord-Irak skjedde i samarbeid med Norsk Folkehjelp.

Departementet foreslår å vidareføre løyvinga på same nivå som i 2008.

Post 74 Nord-Norsk Fredssenter

Målet med tilskottsordninga er å medverke til at Nord-Norsk Fredssenter kan utføre dokumentasjon, formidling og kontaktskapande arbeid med utgangspunkt i den historiske konteksten Narvik står i, innanfor tema fredsbygging, mellomfolkeleg forståing og internasjonalt samarbeid.

Nord-Norsk Fredssenter har i 2007 hatt eit tett samarbeid med Nordland Røde Kors krigsminnemuseum, og dei har vedteke å opprette Stiftelsen Narviksenteret, Nord-Norsk stiftelse for fredsbygging, historieformidling og menneskerettar. Fredssenteret har i 2007 også delteke i programmet European Volunteer Service.

Departementet foreslår å vidareføre løyvinga på same nivå som i 2008.

Post 75 Det europeiske Wergelandsenteret

Det europeiske Wergelandsenteret for opplæring i interkulturell forståing, menneskerettar og aktivt medborgarskap er eit samarbeid med Europarådet og skal vere eit ressurssenter for opplæring på dei nemnde områda. Senteret skal drive forsking om opplæring i interkulturell forståing, menneskerettar og aktivt medborgarskap og tilby etter- og vidareutdanning for lærarar og lærarutdannarar. Vidare skal senteret spreie informasjon og vere eit knutepunkt og danne eit nettverk for relevante aktørar på feltet.

Inngåing av avtalen vil foreleggjast Stortinget i ein eigen proposisjon.

Senteret skal vere opent for alle medlemsstatane i Europarådet. Arbeidsspråket skal vere engelsk.

Senteret skal drivast i samarbeid med Europarådet på grunnlag av arbeidet til Europarådet og Noreg for interkulturell forståing, menneskerettar og demokratisk medborgarskap.

Det vart i 2008 sett av 3 mill. kroner til etableringa av senteret.

Departementet foreslår ei løyving på 6,5 mill. kroner i 2009.

Post 01 Driftsutgifter og post 21 Særskilde driftsutgifter

Rapport for 2007–08

Eit viktig mål for Vox i perioden har vore å styrkje kvaliteten på opplæringa i grunnleggjande dugleikar for vaksne. For å nå målet har Vox i samarbeid med Utdanningsdirektoratet utvikla eit rammeverk for dei grunnleggjande dugleikane lesing, skriving og rekning og digital kompetanse hos vaksne. Vox har vidare utvikla rettleiarar og kartleggingsverktøy tilpassa rammeverket, mellom anna for å auke kvaliteten på opplæring som blir gitt gjennom Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA), sjå kap. 257. Vox har òg arbeidd med å styrkje kompetansen til dei som underviser i grunnleggjande dugleikar og gjennomført etterutdanningstilbod for lærarar.

Vox har styrkja systemet for dokumentasjon og verdsetjing av realkompetanse. Dette er eit viktig verkemiddel for å motivere vaksne for kompetanseutvikling, samstundes som det gir den einskilde høve til å byggje vidare på kompetanse dei allereie har. I perioden har Vox hatt ein sentral rolle i samband med OECD sin gjennomgang av dei norske ordningane for dokumentasjon og verdsetjing av realkompetanse. Vox har òg gjennomført eit utviklingsprosjekt i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet for at fleire NAV-brukarar skal få vurdert realkompetansen sin. Sjå òg omtale under kap. 258.

Det er ei politisk målsetjing at fleire vaksne skal få tilbod om vidaregåande opplæring. Saman med fire fylkeskommunar har Vox fått utvikla modellar for organisatorisk og metodisk tilpassing av opplæring for vaksne bygde på godkjend realkompetanse.

For at fleire skal ta del i læring og kompetanseutvikling, er det naudsynt med god kunnskap om systemet og kva utfordringar ein står overfor. Vox har samarbeidd med Utdanningsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå (SSB) for å betre statistikken om vaksne i vidaregåande opplæring og gitt ut Vox-speilet (sjå kap. 258). BASIS! 2008 gir status på sentrale område knytte til opplæring for vaksne og peiker på utfordringar ein står overfor. Vox-barometeret presenterer utvalsundersøkingar to gonger i året.

Mål for 2009

Kategoriinnleiinga beskriver departementet sine ambisjonar for dei vaksne sin læring. Vox vil vere ein viktig premissleverandør for utvikling av dette politikkområdet, og departementet vil defor ta eit initiativ til å utvikle vidare Vox si rolle og oppgåveportefølje i 2009.

Vox skal styrkje og fornye sitt arbeid for den delen av vaksnes læring som ikkje fell inn under opplæringslova. Det inneber at Vox skal vere eit fagorgan for dokumentasjon og analyse av læring i arbeidslivet og bidra til å styrkje kunnskapsgrunnlaget om samfunnets og den enkeltes kompetansebehov. Vox skal drive informasjons- og motivasjonsarbeid for økt deltaking i opplæringstiltak i arbeidslivet og bidra til å vidareutvikle ordningar for dokumentasjon og verdsetjing av realkompetanse inn mot arbeidslivet og høgre utdanning. Vox skal vere eit fagorgan for læring i frivillig sektor og forvalte og vidareutvikle tilskotts- og rapporteringsordningar for dei verksemdene Vox har ansvaret for. Vox skal òg bidra i generelt utgreiingsarbeid på oppdrag for departementet og delta aktivt i internasjonale prosessar. Vox skal vidare, på oppdrag for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, vere eit kompetansesenter og ein pådrivar for faglege og pedagogiske spørsmål knytte til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar, sjå kap. 258.

Budsjettforslag for 2009

Som følgje av oppgåveendringar mellom dei to etatane foreslår departementet å overføre ressursar tilsvarande ni årsverk frå Vox til Utdanningsdirektoratet over ein periode på to år. Departementet foreslår derfor å redusere løyvinga på kap. 256 med 2,4 mill. kroner i 2009, mot ein tilsvarande auke på kap. 220 Utdanningsdirektoratet. Ein tek sikte på at den resterande delen av ressursane skal overførast i 2010. Overføringa skal skje i dialog mellom verksemdene og departementet, og i samsvar med Hovudavtala i staten.

Elles foreslår departementet at løyvinga blir ført vidare på same nivå som i 2008.

Løyvinga på post 01 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter på kap. 3256 post 02, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 01 Driftsutgifter og post 21 Særskilde driftsutgifter, kan nyttast under post 01

Rapport for 2007–08

Løyvinga har omfatta prosjekt og utgreiingar retta mot opplæring i eit livslangt læringsperspektiv, som omfatter unge og vaksne i og utanfor det ordinære utdanningssystemet. Løyvinga har mellom anna bidratt til å utvikle nye modellar for fleksibel læring i frivillig sektor, til å utvikle statistikk for betre styringsinformasjon overfor sektoren, og deltaking i internasjonale fora. Om lag ein tredel av løyvinga blir fordelt vidare frå Vox til andre aktørar, mellom anna til utviklingsarbeid i frittståande fjernundervisningsinstitusjonar og til studieforbund.

Rapporten Tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft etter utdanning 1986–2025 er utarbeida av SSB som del av eit prosjekt som presenterer nye framskrivingar av kompetansebehov. Rapporten framskriv tilbod av arbeidskraft og syner at det vil bli eit lite underskott av høgre utdanna arbeidskraft, medan ein vil få eit overskott av ufaglært arbeidskraft.

Dansk Clearinghouse for utdanningsforsking har utarbeidd ein systematisk kunnskapsoversikt for departementet om samanhengen mellom lærarkompetanse og elevars læring.

NIFU Step gjennomfører eit prosjekt på oppdrag frå departementet om rammer og incentiv for investeringar i kompetanse, som vil bli avslutta i desember 2008. Departementet har òg teke initiativ til undersøkingar om tilbod og etterspurnad av etter- og vidareutdanning i høgre utdanning og i fagskolane, og av kva for faktorar som påverkar utdanningsval. Det er òg sett i gang ein studie av korleis etter- og vidareutdanningspolitikken er utforma i ulike land.

Innhenting av data til EUs undersøking Adult Education Survey (AES) fann stad det siste året. Ei rekkje land deltek i undersøkinga, mellom anna dei andre nordiske landa. AES-data vil bli sette i samanheng med ein tidsserie av data som blir samla inn gjennom Lærevilkårsmonitoren i regi av Fafo.

OECD initierer ein studie om vaksnes læring, PIAAC (Programme for International Assessment of Adult Compentencies), som er under utvikling. Noreg deltek i utviklingsfasen saman med 20 andre land. Det er førebels ikkje teke stilling til om Noreg skal delta i undersøkinga, som skal gjennomførast i 2011. Både Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet er involverte i førebuingane.

For å styrkje systemet for vurdering av realkompetanse vart det i 2007 gjennomført prosjekt retta mot ulike målgrupper i samarbeid med Universitets- og høgskolerådet, kriminalomsorga, fylkeskommunar og NAV. Rutinar for dokumentasjon av realkompetanse er under implementering i alle fylka hausten 2008.

Som eit ledd i arbeidet med å vidareutvikle det nasjonale systemet for karriererettleiing har departementet saman med aktuelle partar delteke i eit europeisk nettverk for karriererettleiingspolitikk (ELGPN).

Departementet har gjort ein avtale med Nasjonalt folkehelseinstitutt om å kartleggje omfanget av språkvanskar hos barn. Prosjektet byggjer på Mor og barn-studien, som følgjer 100 000 mødrer frå svangerskap og fram til barnet er åtte år.

Mål for 2009

Departementet vil nytte løyvingane under post 01 for å få fram analysar, forsking, dokumentasjon og utgreiingar som kan medverke til ei kunnskapsbasert politikkutvikling på heile ansvarsområdet til departementet. Departementet vil stimulere til ein meir lærande utdannings- og opplæringssektor, og vil derfor styrkje utdanningsforskinga om og for sektoren. Ei viktig satsing er det nye forskingsprogrammet for utdanningsforsking, som er omtalt i kategoriinnleiinga. Programmet er ei langsiktig satsing over 10 år. Det er eit mål at programmet skal styrkje fagmiljø som driv med utdanningsforsking, og bidra til at utdanningsforskinga i større grad blir eit fleirfagleg kunnskapsfelt. Departementet vil foreta ei utgreiing om etablering av eit kunnskapssenter for utdanning.

Departementet vil nytte løyvinga under post 21 til sentrale forskings-, utgreiings- og utviklingsprosjekt for livslang læring og kompetanseutvikling. Ein del av løyvinga vil som tidligare bli fordelt vidare frå Vox til studieforbund og fjernundervisningsinstitusjona. Løyvinga vil famne om tiltak og prosjekt som både offentlege og private organisasjonar skal gjennomføre for å bidra til auka motivasjon og deltaking i læringsaktivitetar for vaksne, mellom anna i forbindelse med den varsla stortingsmeldinga, om kompetansepolitikken.

Det er eit mål å betre systemet for karriererettleiing og gjere det meir tilgjengeleg for fleire. Departementet legg til grunn at det er naudsynt med nasjonal koordinering av karriererettleiing for å sikre at behova til den einskilde, arbeidslivet og samfunnet blir teke hand om. Eit breitt samansett prosjekt som skal vurdere ein slik permanent koordineringsfunksjon, vil bli sett i gang. Prosjektet vil bli leda av Vox.

Departementet vil ta initiativ til ei utgreiing av kva for planar fylkeskommunane legg til grunn for å kartleggje behov og etablere opplæringstilbod for vaksne. Ei undersøking vil òg bli sett i gang med sikte på å definere nærmare kven som har behov for grunnskoleopplæring, kva for motiv dei har for deltaking, og kva for utbytte vaksne har for å delta i ulike opplæringstiltak.

Departementet vil samarbeide med aktuelle aktørar for å betre realkompetansesystemet og identifisere dei viktigaste utfordringane for å få til eit meir heilskapleg system i tråd med anbefalingane til OECD. Vidareutvikling av systemet vil mellom anna innebere tiltak for å sikre einsarta praksis der det er naudsynt, og å leggje til rette for innsamling av samanliknbare data frå forskjellige fylkeskommunar og frå dei høgre utdanningsinstitusjonane. Sjå omtale i kategoriinnleiinga.

Det blir foreslått ei løyving på 38,1 mill. kroner for 2009. Departementet foreslår å vidareføre løyvinga på om lag same nivå som i 2008.

Post 71 Tilrettelegging av studium i utlandet

Løyvinga gjeld mellom anna tilskott til Fulbright-programmet. Det er eit stipendprogram som støttar særleg kvalifiserte søkjarar i studium på master- og doktorgradsnivå i USA, og tilsvarande studentar frå USA som vil studere i Noreg. I tillegg blir det gitt stipend til forskarar frå Noreg og USA. I 2008 vart det utbetalt 5,4 mill. kroner til Fulbright-programmet. Departementet foreslår å føre vidare løyvinga på om lag 5,7 mill. kroner i 2009.

Tilskottet til Association of Norwegian Students Abroad (ANSA) og Johan Jørgen Holsts minnefond er flytta til kap. 270 post 71 frå kap. 2410 post 75. Løyvinga blir nytta til informasjonstiltak retta mot norske studentar i utlandet. Løyvinga skal òg dekkje utgifter til tilrettelegging for studium i utlandet. Departementet foreslår at løyvinga blir vidareført på same nivå.

Post 74 Tilskott til velferdsarbeid

Posten omfattar tilskott til det generelle velferdsarbeidet til studentsamskipnadene samt tilskott til landsomfattande interesseorganisasjonar for studentar. Målet med tilskottsordninga er å leggje grunnlag for studentvelferda ved utdanningsinstitusjonane, og fremme interessene til studentane. Velferdsarbeidet til studentsamskipnadene skal supplere det generelle velferdstilbodet elles i samfunnet og vere ein integrert del av det heilskaplege læringsmiljøet ved utdanningsinstitusjonane.

Tilskottet til samskipnadene blir gitt som grunntilskott og tilskott per student. Samla blei det utbetalt om lag 65,2 mill. kroner i 2008. Av desse blei det utbetalt om lag 61,6 mill. kroner til 26 studentsamskipnader (inkludert ANSA) med om lag 200 000 medlemmer. I tillegg blei det utbetalt om lag 3,5 mill. kroner til landsomfattande interesseorganisasjonar for studentar.

Ny lov om studentsamskipnader tredde i kraft 1. august 2008. Lova inneber ei vidareføring av ordninga med studentsamskipnader, der dei viktigaste kjenneteikna ved ordninga, som prinsippet om brukarstyring og samskipnadene som sjølvstendige rettssubjekt, er vidareførte. Med den nye lova vil departementet mellom anna gi klarare og meir utfyllande reglar om kva verksemd studentsamskipnadene kan drive, og om forholdet mellom departementet og studentsamskipnadene.

Departementet foreslår å vidareføre løyvinga på post 74 med 68 mill. kroner i 2009.

Departementet viser til oppmodingsvedtak nr. 369, 14. februar 2008, i samband med handsaminga av Dokument nr. 8:12 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 118 (2007–2008).

«Stortinget ber Regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av de ulike regelverkene for studenter som får barn i studietiden, slik som trygdelovgivning, studiestøtteordninger, samskipnadens regelverk, Statens lånekasse for utdanning mv. og se på hvordan disse kan fungere optimalt og i samsvar med hverandre.»

Departementet arbeider med ei endring i lov om universitet og høgskolar, slik at departementet i ei forskrift kan gi reglar om rett til å utsetje eksamen for studentar som ventar barn. Ei slik endring kan føre til at det blir ei eintydig forståing av korleis den einskilde institusjonen skal leggje tilhøva til rette for studentar som får barn i studietida. Det er òg gjort endringar i forskrift til lov om studentsamskipnader. Studentar som er i fødselspermisjon kan velje å betale semesteravgifta når dei er i permisjon, og dermed ha rett til det same velferdstilbodet som dei hadde som studentar.

Departementet foreslår å endre namnet til ordninga med stipend til studentar og elevar som får barn i utdanningsperioden frå fødselsstipend til foreldrestipend. Forslaget finst i høyringsutkast til forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2009-2010. Omgrepet «foreldrestipend» skal gjere det meir tydeleg enn i dag at far til barnet og søkjarar som adopterer barn òg kan få stipendet.

Departementet foreslår òg å utvide perioden med stipend til studentar og elevar som får barn i utdanninga, med to veker frå 42 til 44 veker. Ordninga vil gje stipend i like mange veker som ein kan få foreldrepengar med full lønn gjennom folketrygda.

Post 75 Tilskott til bygging av studentbustader, kan overførast

For at alle skal ha ein reell lik rett til utdanning, er studentbustader viktig. Tilskottsordninga skal sikre bygging av studentbustader, samt bidra til å sikre ein rimeleg bustadsituasjon for studentar. Studentbustadene skal vere eit supplement til den private bustadmarknaden.

Post 50 Basisfinansiering statlege universitet

Posten inneheld midlar til basisfinansiering av universiteta. Basisfinansieringa skal, saman med den resultatbaserte undervisningsfinansieringa og forskingsfinansieringa, setje institusjonane i stand til å utføre oppgåvene sine og sikre stabilitet og langsiktig tenking. Basisfinansieringa omfattar løyvingar til undervisning, forsking og formidling.

Budsjettforslag for 2009

I samband med revidert nasjonalbudsjett 2008, jf. Innst. S. nr. 270 (2007–2008) og St.prp. nr. 59 (2007–2008), blei det vedteke å styrkje basisløyvinga til universitet og høgskolar med 143,1 mill. kroner. Regjeringa foreslår å vidareføre denne løyvinga i 2009 med heilårseffekt på 298,4 mill. kroner til universitet og høgskolar. Med dette blir aktiviteten ført tilbake til nivået i 2006. Regjeringa foreslår å auke løyvinga på kap. 271 post 50 med 202 mill. kroner.

Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø slår seg saman frå 1. januar 2009. Regjeringa foreslår derfor å auke løyvinga på kap. 271 post 50 med 182 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 275 post 50. Konsekvensar i budsjettet for 2009 av resultat og prioriteringar tidlegare år er inkluderte i overføringa.

Undervisning

Det blei i 2006 tildelt 12,5 mill. kroner til 500 nye studieplassar innanfor allmennlærar-, førskolelærar-, faglærar-, yrkesfaglærar- og praktisk-pedagogisk utdanning. I samband med dette er det lagt inn 6,2 mill. kroner i heilårsverknad og vidareføring av studieplassane ved universiteta i 2009.

I statsbudsjettet for 2004 blei det løyvd midlar til oppstart av odontologiutdanning ved Universitetet i Tromsø. Opptaket har gradvis auka til 40 studieplassar i 2007. Regjeringa foreslår å auke løyvinga til utdanninga i Tromsø med 16,4 mill. kroner i 2009.

Regjeringa foreslår å auke budsjettramma med 3 mill. kroner som bidrag til finansieringa av bachelor i luftfartsfag ved Universitetet i Tromsø.

I statsbudsjettet for 2006 blei det foreslått å etablere ei visuell kunstutdanning ved Høgskolen i Tromsø. Regjeringa foreslår å løyve 1 mill. kroner til heilårseffekt av 15 studieplassar. Midlane er inkludert overføringa i samband med at Høgskolen i Tromsø og Universitetet i Tromsø slår seg saman, jf. omtale over.

NTNU administrerer ordninga med kjøp av studieplassar i medisin i utlandet. I samband med avviklinga av ordninga er opptaket auka på ordinære studieplassar i medisin med 15 studieplassar ved Universitetet i Tromsø og 20 studieplassar ved NTNU. Budsjettramma ved dei einskilde institusjonane er justert i tråd med dette.

Forsking

I 2008 blei tilskottet til dei regionale komiteane for medisinsk og helsefagleg forskingsetikk (REK) styrkt med 5 mill. kroner for å førebu iverksetjinga av ny helseforskingslov. Det er lagt til grunn ei årleg utgift på 15 mill. kroner knytte til dei nye oppgåvene REK får etter helseforskingslova. Lova vil bli sett i verk i 2009. Regjeringa foreslår på denne bakgrunnen å auke løyvinga til universiteta med 9,5 mill. kroner i 2009 over kap. 271 post 50. I den samanhengen blir 5 mill. kroner overførte frå Helse- og omsorgsdepartementet til Kunnskapsdepartementet. Regjeringa legg til grunn at resterande 0,5 mill. kroner blir overførte i 2010. Sjå omtale under kap. 701 post 20, kap. 720 og kap. 732 i St.prp. nr. 1 (2008–2009) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Frå 1. januar 2009 blir Arkeologisk museum i Stavanger (AmS) universitetsmuseum knytt til Universitetet i Stavanger, jf. omtale i kategoriinnleiinga. I den samanhengen foreslår Regjeringa å overføre 36,3 mill. kroner frå Kultur- og kyrkjedepartementet til Kunnskapsdepartementet. Sjå omtale under kap. 328 i St.prp. nr. 1 (2008–2009) for Kultur- og kyrkjedepartementet.

Regjeringa foreslår å løyve om lag 15 mill. kroner i eingongsløyving til dei universiteta som har ansvar for universitetsmuseum, til bevaring og sikring av samlingane ved universitetsmusea.

Bygg og lokale

Regjeringa foreslår ei startløyving på 60 mill. kroner i 2009 til byggjestart for nytt bygg for odontologiutdanninga (DOF) ved Universitetet i Bergen, jf. omtale i kategoriinnleiinga. Prosjektet har ei godkjend kostnadsramme på 740 mill. kroner og ei styringsramme på 672 mill. kroner (prisnivå 1. mai 2008). Det vil i tillegg vere behov for ei løyving til utstyr tilsvarande 20 pst. av kostnadsramma.

Regjeringa foreslår å løyve 113 mill. kroner til utstyr til ny universitetsklinikk i Trondheim for byggjefase 2 i 2009. Departementet legg til grunn ei samla utstyrsramme for byggjefase 2 på 227 mill. kroner, og foreslår ei fordeling over tre år med 56 mill. kroner i 2008, 113 mill. kroner i 2009 og 58 mill. kroner i 2010. Regjeringa foreslår på denne bakgrunnen å auke løyvinga for NTNU til utstyr for den andre byggjefasen av den nye universitetsklinikken med 57 mill. kroner i 2009, jf. også omtale av utbygginga av universitetsklinikken på kap. 281 post 79.

I samband med handsaminga av revidert nasjonalbudsjett for 2005 fekk bygg for informatikk (IFI 2) ved Universitetet i Oslo startløyving. Stortinget har vedteke ny kostnadsramme for IFI 2, jf. Innst. S. nr. 17 (2007–2008) og St.prp. nr. 90 (2006–2007) Om nytt informatikkbygg ved Universitetet i Oslo. Regjeringa foreslår å løyve dei resterande 66,2 mill. kroner i utstyrsmidlar til IFI 2 i 2009. Det er ein reduksjon på 33,8 mill. kroner i høve til 2008.

Resterande utstyrsmidlar til universitetsfunksjonen ved Akershus Universitetssjukehus vart løyvde i 2008. Regjeringa foreslår derfor å redusere løyvinga med 33,2 mill. kroner i 2009.

Resterande utstyrsmidlar til Sørhellingabygget ved UMB vart løyvde i 2008. Regjeringa foreslår derfor å redusere løyvinga med 15,3 mill. kroner i 2009.

Post 51 Resultatbasert undervisningsfinansiering statlege universitet

Posten inneheld resultatbaserte midlar til undervisning ved universiteta. Løyvinga på posten skal saman med basistilskottet finansiere undervisninga ved institusjonane og stimulere institusjonane til å nå dei måla som er sette for undervisning og studietilbod.

Ved universitetet har det frå 2006 til 2007 vore ein auke i avlagde studiepoeng per student, men grunna færre studentar har totalt avlagde 60-studiepoengseiningar gått svakt ned. Talet på utvekslingsstudentar har gått noko ned i same periode.

Resultatbasert undervisningsfinansiering for universiteta går ned med 8,6 mill. kroner i statsbudsjettet for 2009. Høgskolen i Tromsø er da ikkje inkludert.

Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø slår seg saman frå 1. januar 2009. Regjeringa foreslår derfor å auke løyvinga på kap. 271 post 51 med 71,5 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 275 post 51. Konsekvensar i budsjettet for 2009 av resultat og prioriteringar tidlegare år er inkluderte i overføringa.

Post 52 Forskingsfinansiering statlege universitet

Posten inneheld midlar til strategisk forskingsløyving og midlar knytte til den resultatbaserte omfordelinga av forskingsmidlar. Den strategiske forskingsløyvinga inneheld midlar til særskild finansiering av doktorgradsstillingar, særskilde midlar til vitskapleg utstyr og andre løyvingar.

Det er ulik grad av resultatoppnåing på dei ulike indikatorane mellom institusjonane. Endringar som følgjer av den resultatbaserte omfordelinga av forskingsmidlar i finansieringssystemet for universitet og høgskolar, gjer at løyvinga på post 52 aukar med 15,3 mill. kroner i 2009. Høgskolen i Tromsø er da ikkje inkludert.

Regjeringa foreslår å auka budsjettramma med 86,7 mill. kroner til heilårsverknad for 270 stipendiatstillingar oppretta i 2008.

Regjeringa foreslår at det blir oppretta 108 stipendiatstillingar og 34 postdoktorstillingar ved universiteta med verknad frå 1. september 2009. På denne bakgrunnen foreslår Regjeringa å styrkje post 52 med 37,8 mill. kroner i statsbudsjettet for 2009. Ved dei fire gamle breiddeuniversiteta skal ¾ av stillingane bli nytta til MNT-fag og medisin. Universiteta skal samstundes nytte om lag 15 pst. av dei nye stillingane til kvinner, så sant dei nødvendige lovendringene blir godkjende. Dette er i tråd med prioriteringane Regjeringa legg til grunn for å tildele nye stillingar.

Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø slår seg saman frå 1. januar 2009. Regjeringa foreslår derfor å auke løyvinga på kap. 271 post 52 med 9,2 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 275 post 52. Konsekvensar i budsjettet for 2009 av resultat og prioriteringar tidlegare år er inkluderte i overføringa.

Post 50 Basisfinansiering statlege vitskaplege høgskolar

Posten inneheld midlar til basisfinansiering av dei statlege vitskaplege høgskolane. Saman med den resultatbaserte undervisningsfinansieringa og forskingsfinansieringa skal basisfinansieringa setje institusjonane i stand til å utføre verksemda si, samt sikre stabilitet og langsiktig tenking. Basisfinansieringa inneheld løyvingar til undervisning, forsking og formidling.

Budsjettforslag for 2009

I samband med revidert nasjonalbudsjett 2008, jf. Innst. S. nr. 270 (2007–2008) og St.prp. nr. 59 (2007–2008), blei det vedteke å styrkje basisløyvinga til universitet og høgskolar med 143,1 mill. kroner. Regjeringa foreslår å vidareføre denne løyvinga i 2009 med heilårseffekt på 298,4 mill. kroner til universitet og høgskolar. Med dette blir aktiviteten ført tilbake til nivået i 2006. Regjeringa foreslår å auke løyvinga på kap. 272 post 50 med 7,3 mill. kroner.

Post 51 Resultatbasert undervisningsfinansiering statlege vitskaplege høgskolar

Posten inneheld resultatbaserte midlar til undervisning ved dei statlege vitskaplege høgskolane. Løyvinga på posten skal saman med basistilskottet finansiere undervisninga ved institusjonane og stimulere institusjonane til å nå dei måla som er sette for undervisning og studietilbod.

Ved dei statlege vitskaplege høgskolane har det frå 2006 til 2007 vore ein auke i avlagde studiepoeng per student og totalt avlagde 60-studiepoengseiningar. Talet på utvekslingsstudentar har vore stabilt i same periode.

Den resultatbaserte undervisningsfinansieringa aukar løyvinga til dei statlege vitskaplege høgskolane med 8,9 mill. kroner i 2009.

Post 52 Forskingsfinansiering statlege vitskaplege høgskolar

Posten inneheld midlar til strategisk forskingsløyving og midlar knytte til den resultatbaserte omfordelinga av forskingsmidlar. Den strategiske forskingsløyvinga inneheld midlar til finansiering av stipendiatstillingar, særskilde midlar til vitskapleg utstyr og andre strategiske forskingsmidlar.

Endringar som følgjer av den resultatbaserte omfordelinga av forskingsmidlar i finansieringssystemet for universitetet og høgskolar, gjer at løyvinga på post 52 er redusert med 12,5 mill. kroner i 2009.

Regjeringa foreslår at det blir oppretta fire stipendiatstillingar og ei postdoktorstilling ved dei statlege vitskaplege høgskolane med verknad frå 1. september 2009. På denne bakgrunnen foreslår Regjeringa å styrkje post 52 med 1,3 mill. kroner i statsbudsjettet for 2009.

Regjeringa foreslår å auke budsjettramma med 4,5 mill. kroner til heilårsverknad av 14 stipendiatstillingar oppretta i 2008.

Post 70 Basisfinansiering private vitskaplege høgskolar

Posten inneheld midlar til basisfinansiering av Det teologiske Menighetsfakultetet, Handelshøyskolen BI og Misjonshøgskolen. Saman med den resultatbaserte undervisningsfinansieringa og forskingsfinansieringa skal basisfinansieringa setje institusjonane i stand til å utføre verksemda si, samt sikre stabilitet og langsiktig tenking. Basisfinansieringa inneheld løyvingar til undervisning, forsking og formidling.

I samband med revidert nasjonalbudsjett 2008, jf. Innst. S. nr. 270 (2007–2008), vart det vedteke å styrkje basisløyvinga til universitet og høgskolar med 143,1 mill. kroner. Regjeringa foreslår å vidareføre denne løyvinga i 2009 med heilårseffekt på 298,4 mill. kroner til universitet og høgskolar. Med dette blir aktiviteten ført tilbake til nivået i 2006. Regjeringa foreslår å auke løyvinga på kap. 272 post 70 med 3 mill. kroner.

Handelshøyskolen BI og Misjonshøgskolen har blitt akkrediterte som private vitskaplege høgskolar, med verknad frå 1. juni 2008. Regjeringa foreslår derfor å styrkje løyvinga på kap. 272 post 70 med 82,4 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 275 post 70. Konsekvensar i budsjettet for 2009 av resultat og prioriteringar tidlegare år er inkluderte i overføringa.

Post 71 Resultatbasert undervisningsfinansiering private vitskaplege høgskolar

Posten inneheld resultatbaserte midlar til undervisning ved Det teologiske Menighetsfakultetet, Handelshøyskolen BI og Misjonshøgskolen. Løyvinga på posten skal saman med basistilskottet finansiere undervisninga ved institusjonane og stimulere institusjonane til å nå dei måla som er sette for undervisning og studietilbod.

Ved private vitskaplege høgskolar har det frå 2006 til 2007 vore ein nedgang i avlagde studiepoeng per student og totalt avlagde studiepoeng, medan talet på utvekslingsstudentar har auka.

Den resultatbaserte undervisningsfinansieringa reduserer løyvinga til private vitskaplege høgskolar med 2,3 mill. kroner i 2009.

Handelshøyskolen BI og Misjonshøgskolen har blitt akkrediterte som private vitskaplege høgskolar, med verknad frå 1. juni 2008. Regjeringa foreslår derfor å styrkje løyvinga på kap. 272 post 71 med 87 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 275 post 71. Konsekvensar i budsjettet for 2009 av resultat og prioriteringar tidlegare år er inkluderte i overføringa.

Post 72 Forskingsfinansiering private vitskaplege høgskolar

Posten inneheld midlar til strategisk forskingsløyving og midlar knytte til den resultatbaserte omfordelinga av forskingsmidlar. Den strategiske forskingsløyvinga inneheld midlar til finansiering av stipendiatstillingar.

Endringar som følgjer av den resultatbaserte omfordelinga av forskingsmidlar i finansieringssystemet for universitetet og høgskolar, gjer at løyvinga på post 72 aukar med kr 685 000 i 2009.

Regjeringa foreslår å løyve kr 321 000 til heilårsverknad av stipendiatsstilling oppretta i 2008 ved Det teologiske Menighetsfakultetet.

Regjeringa foreslår at det blir oppretta to stipendiatstillingar ved dei private vitskaplege høgskolane med verknad frå 1. september 2009. På denne bakgrunnen foreslår Regjeringa å styrkje post 72 med kr 532 000 i statsbudsjettet for 2009.

Handelshøyskolen BI og Misjonshøgskolen har blitt akkrediterte som private vitskaplege høgskolar, med verknad frå 1. juni 2008. Regjeringa foreslår derfor å styrkje løyvinga på kap. 272 post 72 med 35,8 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 275 post 72. Konsekvensar i budsjettet for 2009 av resultat og prioriteringar tidlegare år er inkluderte i overføringa.

Post 50 Basisfinansiering statlege høgskolar

Posten inneheld midlar til basisfinansiering av kunsthøgskolane og 23 statlege høgskolar. Saman med den resultatbaserte undervisningsfinansieringa og forskingsfinansieringa skal basisfinansieringa setje institusjonane i stand til å utføre verksemda si samt sikre stabilitet og langsiktig tenking. Basisfinansieringa inneheld løyvingar til undervisning, forsking og formidling.

Budsjettforslag for 2009

I samband med revidert nasjonalbudsjett for 2008, jf. Innst. S. nr. 270 (2007–2008) og St.prp. nr. 59 (2007–2008) blei det vedteke å styrkje basisløyvinga til universitet og høgskolar med 143,1 mill. kroner. Regjeringa foreslår å vidareføre denne løyvinga i 2009 med heilårseffekt på 298,4 mill. kroner til universitet og høgskolar. Med dette blir aktiviteten ført tilbake til nivået i 2006. Regjeringa foreslår å auke løyvinga på kap. 275 post 50 med 80 mill. kroner.

Høgskolen i Tromsø og Universitetet i Tromsø slår seg saman frå 1. januar 2009. Regjeringa foreslår derfor å redusere løyvinga på kap. 275 post 50 med 182 mill. kroner mot tilsvarande auke på kap. 271 post 50. Konsekvensar i budsjettet for 2009 av resultat og prioriteringar tidlegare år er inkluderte i overføringa.

Undervisning

Det er i 2006 tildelt 12,5 mill. kroner til 500 nye studieplassar innanfor allmennlærar-, førskolelærar-, faglærar-, yrkesfaglærar og praktisk-pedagogisk utdanning. I samband med dette er det lagt inn 5,4 mill. kroner på kap. 275 post 50 til heilårsverknad og vidareføring av studieplassar ved statlege høgskolar for 2009.

Regjeringa foreslår å redusere løyvinga på kap. 275 post 50 med 10,5 mill. kroner til heilårsverknad av kutt i studieplassar i 2006.

Høgskolen i Bergen skal i samarbeid med StatoilHydro ASA, ExxonMobil AS, AS Norske Shell og Norsk undervannsintervensjon AS (NUI) etablere ei permanent mettingsdykkarutdanning i Bergen, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2007–2008) og St.prp. nr. 59 (2007–2008). Den permanente utdanninga vil bli sett i verk i 2009. Utstyr er under produksjon, men har blitt dyrare enn opphavleg rekna med og er estimert til å koste i overkant av 56 mill. kroner. Oljeselskapa har gitt lovnad om å støtte etableringa med om lag 33 mill. kroner. Stortinget har tidlegare løyvd 12,5 mill. kroner til investering i utstyr. Det er lagt til grunn årlege driftskostnader på 4,5 mill. kroner frå 2008. Utgiftene til staten vil i 2009 bli dekte gjennom tidlegare tildelte, men ikkje nytta driftsmidlar. Vidare må Høgskolen i Bergen førebels dekkje den resterande delen av den statlege investeringsdelen innanfor si eiga ramme. Departementet vil framleis vere i dialog med oljeselskapa og Høgskolen i Bergen om den permanente utdanninga.

Bygg og lokale

Regjeringa foreslår ei startløyving på 20 mill. kroner for ombygging og rehabilitering av Patologibygget i Pilestredet Park for sjukepleiarutdanninga ved Høgskolen i Oslo. Prosjektet har ei kostnadsramme på 668,6 mill. kroner og ei styringsramme på 588,1 mill. kroner (prisnivå 1. juli 2009). Det vil i tillegg vere behov for ei løyving til utstyr på om lag 15 pst. av kostnadsramma samt løyving til auka husleigekostnader. Dette vil Regjeringa komme tilbake til ved ferdigstilling av bygget. Sjå nærmare omtale under kap. 2445 post 31 i St.prp. nr. 1 (2008–2009) for Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

Regjeringa foreslår at samlokaliseringsprosjektet ved Høgskolen i Bergen blir sett i gang i 2010.

Statsbygg har utarbeidd eit forprosjekt for eit nytt sentralbygg for Høgskolen i Sogn og Fjordane i Sogndal. Departementet vil arbeide vidare med dette høgt prioriterte prosjektet.

Regjeringa foreslår å løyve dei resterande 18,8 mill. kroner i utstyrsmidlar til nybygg for Høgskolen i Vestfold. Dette er ein reduksjon på 26,8 mill. kroner i høve til 2008.

Resterande utstyrsmidlar til Samisk høgskole blei løyvde i 2008. Regjeringa foreslår derfor å redusere løyvinga med 15,7 mill. kroner i 2009.

Regjeringa foreslår å løyve 80 mill. kroner til utstyr ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Regjeringa foreslår å løyve 11,7 mill. kroner til husleige for Samisk vitskapsbygg.

I samband med at Gáldu skal flytte inn i det nye vitenskapsbygget i Kautokeino, vil Regjeringa vurdere om Gáldu skal få ei organisatorisk nærmare tilknyting til Samisk høgskole.

Post 51 Resultatbasert undervisningsfinansiering statlege høgskolar

Posten inneheld resultatbaserte midlar til undervisning ved statlege høgskolar. Løyvinga på posten skal saman med basistilskottet finansiere undervisninga ved institusjonane og stimulere institusjonane til å nå dei måla som er sette for undervisning og studietilbod. Totalt avlagde studiepoeng og studiepoeng per student går ned frå 2006 til 2007. Talet på utvekslingsstudentar aukar frå 2006 til 2007. Kunsthøgskolane er ikkje inkluderte i den resultatbaserte undervisningsfinansieringa.

Løyvinga til resultatbasert undervisningsfinansiering for statlege høgskolar blir redusert med 37,3 mill. kroner i 2009.

Høgskolen i Tromsø og Universitetet i Tromsø slår seg saman frå 1. januar 2009. Regjeringa foreslår derfor å redusere løyvinga på kap. 275 post 51 med 71,5 mill. kroner mot tilsvarande auke på kap. 271 post 51. Konsekvensar i budsjettet for 2009 av resultat og prioriteringar tidlegare år er inkluderte i overføringa.

Post 52 Forskingsfinansiering statlege høgskolar

Posten inneheld midlar til strategisk forskingsløyving og midlar knytte til den resultatbaserte omfordelinga av forskingsmidlar. Den strategiske forskingsløyvinga inneheld midlar til finansiering av stipendiatstillingar, særskilde midlar til vitskapleg utstyr og andre strategiske forskingsmidlar.

Endringar som følgjer av den resultatbaserte omfordelinga av forskingsmidlar i finansieringssystemet for universitetet og høgskolar, gjer at løyvinga på post 52 aukar med 1,5 mill. kroner i 2009.

Regjeringa foreslår å løyve 18,3 mill. kroner til heilårsverknad av stipendiatstillingar oppretta i 2008.

Regjeringa foreslår at det blir oppretta 26 stipendiatstillingar ved dei statlege høgskolane med verknad frå 1. september 2009. På denne bakgrunnen foreslår Regjeringa å styrkje post 52 med 6,9 mill. kroner i statsbudsjettet for 2009.

Høgskolen i Tromsø og Universitetet i Tromsø slår seg saman frå 1. januar 2009. Regjeringa foreslår derfor å redusere løyvinga på kap. 275 post 52 med 9,2 mill. kroner mot tilsvarande auke på kap. 271 post 52. Konsekvensar i budsjettet for 2009 av resultat og prioriteringar tidlegare år er inkluderte i overføringa.

Post 70 Basisfinansiering private høgskolar

Posten inneheld midlar til basisfinansiering av dei private høgskolane. Saman med den resultatbaserte undervisningsfinansieringa og forskingsfinansieringa skal basisfinansieringa setje institusjonane i stand til å utføre verksemda si samt sikre stabilitet og langsiktig tenking. Basisfinansieringa inneheld løyvingar til undervisning, forsking og formidling.

I samband med revidert nasjonalbudsjett for 2008, jf. Innst. S. nr. 270 (2007–2008) og St.prp. nr. 59 (2007–2008), blei det vedteke å styrkje basisløyvinga til universitet og høgskolar med 143,1 mill. kroner. Regjeringa foreslår å vidareføre denne løyvinga i 2009 med heilårseffekt på 298,4 mill. kroner til universitet og høgskolar. Med dette blir aktiviteten ført tilbake til nivået i 2006. Regjeringa foreslår å auke løyvinga på kap. 275 post 70 med 3,4 mill. kroner.

Det er i 2006 tildelt 12,5 mill. kroner til 500 nye studieplassar innanfor allennlærar-, førskolelærar-, faglærar-, yrkesfaglærar og praktisk-pedagogisk utdanning. I samband med dette er det lagt inn kr 530 000 på kap. 275 post 70 til heilårsverknad og vidareføring av studieplassar ved Dronning Mauds Minne Høgskole.

Handelshøyskolen BI og Misjonshøgskolen har blitt akkrediterte som private vitskaplege høgskolar, med verknad frå 1. juni 2008. Regjeringa foreslår derfor å redusere løyvinga på kap. 275 post 70 med 82,4 mill. kroner mot ein tilsvarande auke på kap. 272 post 70. Konsekvensar i budsjettet for 2009 av resultat og prioriteringar tidlegare år er inkluderte i overføringa.

Post 71 Resultatbasert undervisningsfinansiering private høgskolar

Posten inneheld resultatbaserte midlar til undervisning ved private høgskolar. Løyvinga på posten skal saman med basistilskottet finansiere undervisninga ved institusjonane og stimulere institusjonane til å nå dei måla som er sette for undervisning og studietilbod.

Talet på totalt avlagde studiepoeng har vore stabilt frå 2006 til 2007, medan talet på studiepoeng per student går ned frå 2006 til 2007. Talet på utvekslingsstudentar er på same nivå i 2006 til 2007.

Løyvinga til resultatbasert undervisningsfinansiering for private høgskolar blir resusert med 2,9 mill. kroner frå 2008 til 2009.

Handelshøyskolen BI og Misjonshøgskolen har blitt akkrediterte som private vitskaplege høgskolar, med verknad frå 1. juni 2008. Regjeringa foreslår derfor å redusere løyvinga på kap. 275 post 71 med 87 mill. kroner mot ein tilsvarande auke på kap. 272 post 71. Konsekvensar i budsjettet for 2009 av resultat og prioriteringar tidlegare år er inkluderte i overføringa.

Post 72 Forskingsfinansiering private høgskolar

Posten inneheld midlar til strategisk forskingsløyving og midlar knytte til den resultatbaserte omfordelinga av forskingsmidlar. Den strategiske forskingsløyvinga inneheld midlar til finansiering av stipendiatstillingar.

Endringar som følgjer av den resultatbaserte omfordelinga av forskingsmidlar i finansieringssystemet for universitetet og høgskolar, gjer at løyvinga på post 72 blir redusert med 5 mill. kroner i 2009.

Regjeringa foreslår å løyve 1,6 mill. kroner til heilårsverknad av stipendiatstillingar oppretta i 2008 ved Diakonhjemmet høgskole.

Regjeringa foreslår at det blir oppretta ein stipendiatstilling med verknad frå 1. september 2009. På denne bakgrunnen foreslår Regjeringa å styrkje post 72 med kr 266 000 i statsbudsjettet for 2009.

Handelshøyskolen BI og Misjonshøgskolen har blitt akkrediterte som private viteskaplege høgskolar, med verknad frå 1. juni 2008. Regjeringa foreslår derfor å redusere løyvinga på kap. 275 post 72 med 35,8 mill. kroner mot ein tilsvarande auke på kap. 272 post 72. Konsekvensar i budsjettet for 2009 av resultat og prioriteringar tidlegare år er inkluderte i overføringa.

Post 70 Teknisk fagskoleutdanning

Teknisk fagskoleutdanning er eit to-årig tilbod om fagskoleutdanning i fylkeskommunal regi. Opplæring på fagskolenivå skal vere i samsvar med definerte behov i arbeidslivet. Tilskottsmottakarar er fylkeskommunar som tilbyr teknisk fagskoleutdanning som er godkjend etter fagskolelova.

Talet på innrapporterte heiltidsstudentar i teknisk fagskoleutdanning var hausten 2007 3 000 heiltidsstudentar. Dette er ein auke på om lag 180 heiltidsstudentar sidan hausten 2006.

Regjeringa foreslår å løyve 317 mill. kroner på kap. 276 post 70.

Post 72 Anna fagskoleutdanning, overslagsbevilgning

Lov om endringar i friskolelova (ny privatskolelov) blei behandla i Odelstinget og Lagtinget samstundes med fagskolelova, jf. Innst. O. nr. 88 (2006–2007). Revidert privatskolelov tredde i kraft 1. juli 2007. Etter lovendringane i privatskolelova har enkelte vidaregåande skolar som tilbyr yrkesretta opplæring som ikkje blir gitt ved vidaregåande offentlege skolar, fått godkjenning etter fagskolelova. Dette gjeld skolar som ligg over vidaregåande opplæringsnivå.

Kap. 6A i privatskoleloven vil slutte å gjelde 1. juli 2010, jf. privatskoleloven § 8–2. Innan den tid må skolane som hører inn under noverande kap. 6A i privatskoleloven (såkalla 6A-skolar), ha søkt om ny lovtilknyting. Om lag 25 av desse skolane er i dag aktuelle for godkjenning etter fagskoleloven. 6A-skolar som blir godkjende etter fagskolelova, vil framleis ha moglegheita til framtidig tilskott for faktiske elevar avgrensa til det elevtalet dei i dag har godkjenning for.

Ein del av 6A-skolane er godkjende utan øvre grense for talet på studieplassar, mens dei fleste har ei øvre grense for talet på studentar dei kan ta imot tilskott for. Ved utforming av ny tilskottsordning på fagskolekapitlet ønskjer departementet ei lik handsaming av dei tidlegare 6A-skolane. Departementet foreslår derfor å innføre ei øvre grense også for dei som ikkje har det i dag. Den øvre grensa bør spegle eit realistisk potensial for talet på studieplassar og ta omsyn til studenttalet for dei siste åra. 6A-skolar som i dag har avgrensing i talet på studieplassar, har i dei siste tre åra hatt ei underutnytting av kapasiteten på 35 pst. Departementet foreslår å leggje dette til grunn for utrekning av øvre grense for dei resterande 6A-skolane. I tråd med dette foreslår departementet at øvre grense for talet på studieplassar desse skolane kan ta imot tilskott for, blir rekna ut for kvar enkelt tilbydar på bakgrunn av det gjennomsnittlege talet på studentar ved skolen i dei siste tre åra, samt eit påslag på 35 pst.

Med bakgrunn i Stortingets handsaming av dei såkalla 6A-skolane, jf. Ot.prp. nr. 37 (2006–2007), er kap. 276 post 72 auka med 25,7 mill. kroner i høve til 2008.

Regjeringa foreslår å løyve 25,8 mill. kroner på kap. 276 post 72.

Post 01 Driftsutgifter

Dei ulike tiltaka under post 01 er i hovudsak til realfagssatsing, maritim utdanning, lærarutdanning, kunstutdanning, internasjonalisering og nordområdestrategi, forsking og formidling, dokumentasjon, statistikk og analyse. Nokre er eingongsløyvingar for å møte særskilde utfordringar i løpet av året, medan andre går til meir langsiktige tiltak og prosjekt.

Departementet foreslår å overføre tildelinga av midlar til Verkemiddel for regional FoU og innovasjon (VRI), Strategiske høgskoleprogram (SHP), FORNY-programmet, Praksisretta forskings- og utviklingsarbeid i barnehage, grunnopplæring og lærarutdanning samt nytt utdanningsforskingsprogram (tidlegare Kunnskap, utdanning og læring (KUL)) frå post 01 til ny post 50 Tilskott til Noregs forskingsråd. Departementet foreslår å flytte løyvinga til International Council for Open and Distance Education (ICDE) frå kap. 254 post 73 til kap. 281 post 01.

Realfag

I 2008 nyttar departementet om lag 35 mill. kroner på tiltak på realfagssida, herunder Artsdatabanken og Andøya romfartssenter (NAROM). Departementet foreslår ei løyving på om lag 32 mill. kroner i 2009.

Artsdatabanken er ei uavhengig eining ved Vitskapsmuseet ved Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU) og skal gi elektronisk oversikt over biologiske artar i Noreg som blir nytta i miljøforvaltning, undervisning og forsking. Artsdatabanken la i 2006 fram den reviderte Raudlista for trua og sårbare artar og i 2007 Svartelista over framande artar som kan utgjere ein økologisk risiko i Noreg. I 2007 opna Artsdatabanken tenesta Artskart, som gjer det mogleg å knytte artsobservasjonar til digitalt kartverk. I 2008 presenterte Artsdatabanken det nye elektroniske verktøyet Artsobservasjonar. Det er så langt meldt inn over 250 000 funn. I 2008 har departementet tildelt totalt 22,8 mill. kroner til Artsdatabanken, av dette 3 mill. kroner i eingongsløyving for å setje i gang arbeidet med Raudlista. Departementet foreslår ei løyving på 19,8 mill. kroner til Artsdatabanken i 2009.

NAROM (Andøya romfartssenter) på Andøya skal bidra til å sikre rekrutteringa til norsk romverksemd og auke interessa for teknologi- og realfaga. NAROM blei tildelt 6 mill. kroner i 2008. Regjeringa foreslår å vidareføre tilskottet i 2009.

MIT FabLab Norway er ein del av Massachusetts Institute of Technology (MIT) sitt nettverk av lokale feltlaboratorium som skal drive FoU- og formidlingsverksemd. Sidan oppstarten i 2005 og fram til 2008 har MIT FabLab Norway motteke driftstilskott frå Kunnskapsdepartementet og andre aktørar. Kunnskapsdepartementet vurderer at verksemda ved MIT FabLab Norway ikkje er på eit slikt fagleg nivå at tilskottet bør bli ført vidare. Departementet foreslår på bakgrunn av dette å avvikle driftstilskottet frå og med 2009.

I tråd med Soria Moria-erklæringa ønskjer Regjeringa å auke innsatsen med tanke på rekruttering til realfaga. RENATE-senteret (Nasjonalt senter for realfagsrekruttering) spelar ei viktig rolle som ressurssenter for utdanningssektoren i arbeidet med å nå Regjeringas mål om auka tilførsel av kandidatar med realfagleg kompetanse. Prosjektet «Jenter til realfag» har motteke 1,5 mill. kroner i tilskott frå Kunnskapsdepartementet i 2008. Regjeringa foreslår for 2009 å samle tilskotta til ulike rekrutteringstiltak gjennom RENATE-senteret med andre tilskott til realfagstrategien.

Maritim strategi

Regjeringa har i 2008 gitt 100 mill. kroner til maritim næringsverksemd som ledd i den maritime strategien til Regjeringa. 17 mill. kroner vart fordelte over budsjettet til Kunnskapsdepartementet til ulike kompetanseutviklingstiltak i maritim sektor. Regjeringa foreslår for 2009 å løyve 100 mill. kroner til oppfølging av maritim strategi. 18,5 mill. kroner blir fordelte over budsjettet til Kunnskapsdepartementet til oppfølging og vidare utvikling av ulike tiltak innanfor maritim utdanning.

Lærarutdanning

Departementet har i 2008 sett av om lag 44 mill. kroner til ulike tiltak innanfor lærarutdanning over kap. 281 post 01. Regjeringa foreslår for 2009 å auke løyvinga til om lag 100 mill. kroner. Midlane skal bidra til å styrkje profesjonsinnretninga, heve den faglege kvaliteten og sikre ei utviklingsorientert lærarutdanning. Det vil mellom anna bli etablert fleire studieplassar og oppretta forskarskole for lærarutdanning. Regjeringa vil også stimulere Høgskolen i Tromsø og Universitetet i Tromsø sitt arbeid med å utvikle ei ny lærarutdanning. Dei ulike tiltaka vil bli nærmare konkretiserte i samband med stortingsmeldinga om lærarrolla og lærarutdanning som blir lagt fram ved årsskiftet 2008–09.

Departementet tildelte i 2008 til saman 21,2 mill. kroner til Utdanningsdirektoratet. Mellom anna inkluderer dette midlar til vidareføring av prosjekta for rettleiing av nyutdanna lærarar, utvikling av modellar for samarbeid mellom utdanningsinstitusjonane og skole- og barnehageeigarar, etterutdanning av lærarar og arbeid med kompetansenettverka direktoratet organiserer.

Departementet har tildelt om lag 5,6 mill. kroner i 2008 til prosjekt for å utvikle gode modellar for praksisopplæring i lærarutdanningane som mellom anna kan gi erfaringar og grunnlag for tilrettelegging av meir praksisbasert lærarutdanning. Departementet har vidare tildelt om lag 3,5 mill. kroner til ulike prosjekt knytt til utprøving av alternativ lærarutdanning for barne- og ungdomstrinnet, organisering av allmennlærarutdanninga med sterkare vekt på praksisopplæringa, vurdering av årsaker til fråfall i studiet og alternative opptaksformer til lærarutdanning.

Departementet har i 2008 tildelt 9 mill. kroner til Noregs forskingsråd (NFR) sitt program Praksisretta FoU i barnehage, grunnopplæring og lærarutdanning. Departementet foreslår å overføre tildelinga av midlane frå kap. 281 post 01 til kap. 281 post 50.

Det er eit mål å auke talet på pedagogar i barnehagar. Regjeringa foreslår derfor å løyve 7,5 mill. kroner i 2009 til 150 nye studieplassar i førskolelærarutdanninga, og midlar til 150 studieplassar i eittårig vidareutdanning i barnehagepedagogikk på deltid for pedagogar med minst tre års høgre utdanning.

Kunstutdanning

I 2008 har departementet sett av om lag 20 mill. kroner til ulike tiltak for kunstutdanningane. Regjeringa foreslår å auke dei samla løyvingane til kunstutdanningstiltak til om lag 21 mill. kroner i 2009 for mellom anna å auke talet på kunststipendiatar frå 20 til 23 med verknad frå 1. september 2009.

I 2008 tildelte departementet mellom anna om lag 12,8 mill. kroner til 20 stillingar over stipendprogrammet for kunstnarleg utviklingsarbeid og 2 mill. kroner samla til drift av og prosjektmidlar i programmet. Programmet er ein parallell til doktorgradsprogram og skal føre fram til kompetanse som førsteamanuensis. Programmet vil bli evaluert innan utgangen av 2008. Departementet foreslår å løyve om lag 17 mill. kroner til stipendiatstillingar, drift og operatøransvar for programmet.

Departementet tildelte 4 mill. kroner i 2008 til talentutviklingsprogrammet i musikk ved Noregs musikkhøgskole og foreslår å vidareføre løyvinga i 2009.

Forsking og formidling

Departementet tildelte i 2008 om lag 50 mill. kroner til ulike tiltak innanfor forsking og formidling. Departementet foreslår frå 2009 å flytte løyvinga til fellestiltaka VRI, SHP og FORNY på til saman 39 mill. kroner i 2008 og løyvinga til nytt utdanningsforskingsprogram (tidlegare KUL) på 2 mill. kroner i 2008 frå kap. 281 post 01 til kap. 281 post 50.

Regjeringa foreslår å løyve om lag 9,5 mill. kroner til forskings- og formidlingstiltak over kap. 281 post 01 i 2009.

Regjeringa foreslår i 2009 mellom anna å løyve 2 mill. kroner til utgreiing av Nasjonalt digitalt universitetsmuseum. Regjeringa foreslår òg å løyve 1 mill. kroner til integrasjonsprosessen mellom Arkeologisk museum i Stavanger og Universitetet i Stavanger.

Departementet tildelte 1,5 mill. kroner til Komité for integreringstiltak – kvinner i forsking i 2008 og foreslår å vidareføre løyvinga på om lag same nivå i 2009. Vidare tildelte departementet 2 mill. kroner i 2008 til Likestillingsprisen, etter innstilling frå Kif-komiteen, som skal premiere dei beste tiltaka og handlingsplanane retta mot likestillingsarbeid ved universitet, høgskolar og forskingsinstitutt. Departementet foreslår å vidareføre Likestillingsprisen i 2009.

Departementet tildelte 1 mill. kroner i 2008 til Utdanningskvalitetsprisen og foreslår å vidareføre prisen i 2009.

Departementet ønskjer at det skal bli satt i gong eit eige forskingsprogram retta mot forsking om forsking og innovasjon. Departementet foreslår å løyve 2 mill. kroner i 2009 og vil be NFR starte planlegginga av eit slikt program. Sjå omtale under kap. 5.

Internasjonalt samarbeid

I 2008 har departementet sett av om lag 9,5 mill. kroner til ulike internasjonaliseringstiltak, mellom anna oppfølginga av strategien til departementet for auka høgre utdanningssamarbeid med Nord-Amerika, inkludert lanseringa av Partnarskapsprogrammet for Nord-Amerika. Aktivitetane knytte til Arktisk universitet, det norsk-russiske samarbeidet og Bolognaprosessen er følgde opp, og det blir satsa betydelege midlar på deltaking i det europeiske programmet for livslang læring (LLP). Det er auka vektlegging av bilateralt samarbeid. Det har blitt underteikna Memorandum of Understanding (MoU) på området for høgre utdanning med India, Argentina, Brasil og Chile og departementet arbeider med å ferdigstille MoU-ar med Kina og Russland.

Departementet foreslår å nytte samla om lag 22 mill. kroner til tiltak for internasjonalisering over kap. 281 post 01 i 2009, mellom anna for å doble satsinga på Nord-Amerika.

Nordområdestrategien legg særleg vekt på kunnskapsutvikling i nord. Universitetet i Tromsø, NTNU, Universitetet i Stavanger og høgskolane i Finnmark, Tromsø og Narvik har tatt initiativ til samarbeidsprosjektet EnergiCampus Nord (ECN) i Hammerfest. Satsing på høgre utdanning i energifag er i tråd med både Nordområdestrategien og realfagsatsing i nord. I 2008 vart det løyvd 3 mill. kroner til dette samarbeidsprosjektet. Departementet foreslår å vidareføre løyvinga i 2009 for å bidra til vidare gjennomføring av prosjektet. Regjeringa foreslår i tillegg å tildele 5 mill. kroner som eingongsløyving knytt til utstyr og infrastruktur i oppbygginga av ECN. Regjeringa foreslår som del av satsinga på auka rekruttering å tildele fem øyremerkte stillingar til nordområdeforsking knytt til Forskingsrådets verksemd mot nordområda og 2 mill. kroner i eingangsløyving i 2009 knytt til forskingsverksemd på Svalbard. Sjå omtale under kap. 285 post 52.

International Council for Open and Distance Education (ICDE) er eit internasjonalt fellesorgan for aktørar innanfor fjernundervisning og fleksibel læring. ICDE skal mellom anna byggje ut kontakten med norske fjernundervisningsmiljø og myndigheiter for å gi desse tilgang til ICDEs ekspertise og nettverk i internasjonal fjernundervisning.

Kunnskapsdepartementet ser positivt på at eigenkapitalen til ICDE er styrkt i 2007, men departementet meiner at eigenfinansieringa må bli ytterlegare styrka ettersom ICDE er ein medlemsorganisasjon.

Departementet foreslår å overføre tilskottsforvaltning for ICDE frå kap. 254 til kap. 281 post 01. Departementet tildelte i 2008 om lag 2,1 mill. kroner og foreslår å vidareføre løyvinga på same nivå i 2009.

Departementet tildeler i tillegg i 2008 om lag 36 mill. kroner til Nordisk Ministerråd knytte til nordisk avtale om tilgang til høgre utdanning. Departementet foreslår å vidareføre løyvinga på om lag same nivå i 2009.

NOKUT

NOKUT er eit statleg organ som er fagleg uavhengig, og som skal kontrollere og utvikle kvaliteten ved norske universitet, høgskolar og fagskolar. NOKUT handsamar òg enkeltsøknader om generell godkjenning av utanlandsk utdanning. I 2008 tildelte departementet 42,1 mill. kroner over post 01 til NOKUT. Departementet foreslår for 2009 å auke løyvinga til NOKUT med 6 mill. kroner knytte til tiltak for å følgje opp Utvalet om godkjenning og godskriving av høgre utdanning (Brautasetutvalet). Tiltaka omfattar informasjonssenter om godkjenning av utanlandsk utdanning, GSU-lista over utanlandsk utdanning som svarar til krava for opptak til norsk høgre utdanning og vidareutvikling av vedtaksbrev om generell godkjenning.

NOKUT er evaluert i 2008, og departementet vil følgje opp evalueringa. Sjå nærmare omtale under kategoriinnleiinga til 07.60.

Departementet har i 2008 gitt NOKUT i oppdrag å starte evaluering av førskolelærarutdanninga. Resultat frå evalueringa er venta i 2010.

Det er fastsett følgjande mål for verksemda til NOKUT i 2009:

• NOKUT skal være eit anerkjend kvalitetssikringsorgan på høgt internasjonalt nivå.

• Evalueringane, akkrediteringane og godkjenningane til NOKUT skal gjennomførast på ein korrekt og effektiv måte med god informasjon og dialog med involverte partar, i samsvar med anerkjent internasjonal praksis. Verksemda til NOKUT skal ha både kontroll og utvikling som mål.

• NOKUT skal gje offentligheita informasjon om kvalitet og kvalitetsutvikling i høgre utdanning og fagskoleutdanning og godkjenning av utanlandsk utdanning.

• NOKUT skal ha ei personal- og ressursforvaltning som sikrar effektiv utnytting av ressursane.

NOKUT vil i løpet av 2009 revidere eigne mål og strategiar. Måla for verksemda til NOKUT vil på dette grunnlaget bli vurdert på ny for 2010.

Noregsuniversitetet

Noregsuniversitetet (NUV) mottek stønad frå Kunnskapsdepartementet på 19,4 mill. kroner i 2008, der om lag 11 mill. kroner blir fordelte som støtte til utvikling av fleksible utdanningstilbod ved universitet og høgskolar. Departementet foreslår å vidareføre midlane til NUV i 2009. Departementet set i 2008 i gang ein analyse av marknaden for desentralisert utdanning, og ei evaluering av NUV vil vere ein del av arbeidet. Sjå omtale i kategoriinnleiinga til 07.60.

Samordna opptak

Samordna opptak (SO) koordinerer opptak til høgre utdanning. SO er lagt til Universitetet i Oslo, men organisert i samsvar med § 1-4 (4) i universitets- og høgskolelova. SO vart tildelt 22,8 mill. kroner i 2008. Departementet foreslår å vidareføre midlane på same nivå i 2009.

Norsk samfunnsvitskapleg datatjeneste

Norsk sammfunnsvitskapleg datatjeneste (NSD) er eit heileigd aksjeselskap under Kunnskapsdepartementet. I 2008 tildelte departementet 8,6 mill. kroner til NSD for drift av Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). DBH er eit datavarehus for informasjon om norske universitet og høgskolar. Departementet foreslår å vidareføre løyvinga i 2009 på om lag same nivå.

BIBSYS

BIBSYS er eit biblioteksystem for biblioteka på universiteta, Nasjonalbiblioteket og ei rekkje høgskolar og fagbibliotek i Noreg, og er i stor grad ei brukarfinansiert ordning. Departementet tildelte 3 mill. kroner til BIBSYS i 2008. Departementet foreslår å vidareføre løyvinga på same nivå i 2009.

Dokumentasjon, statistikk og analyse

I tillegg til løyvingane til NSD og BIBSYS har departementet i 2008 sett av om lag 14 mill. kroner til ulike tiltak for dokumentasjon, statistikk og analyse. Departementet foreslår å vidareføre løyvinga på om lag same nivå i 2009.

Andre tiltak

Regjeringa foreslår å leggje midlar til sju stipendiatstillingar, i tillegg til tre kunststipendiatstillingar, med verknad frå 1. september 2009, på kap. 281 post 01.

I samband med samlokalisering av Noregs veterinærhøgskole, Veterinærinstituttet og Universitetet for miljø- og biovitskap på Ås foreslår departementet å tildele 3 mill. kroner som ei eingongsløyving til administrativ og fagleg integrasjonsprosess. Sjå òg omtale under kap. 271 post 50.

Departementet har i 2008 tildelt 2 mill. kroner til Studiesenteret.no. Senteret er ikkje ein del av det formelle utdanningstilbodet, men tilbyr tenester for å leggje til rette for desentralisert utdanning. Departementet foreslår å ikkje vidareføre løyvinga i 2009. Departementet legg vekt på at det er institusjonane sjølve som best kan vurdere kva desentraliserte tilbod dei ønskjer å tilby studentane. Det inneber å prioritere kva tilbod dei ønskjer å leggje til rette for sjølve, og kva tenester dei ønskjer å etterspørre frå andre aktørar i marknaden. Desentraliserte studietilbod bør vere midlertidige og bli flytta etter behova for desentraliserte tilbod utanfor faste studiestader.

Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet sette i 2008 ned ei arbeidsgruppe for å greie ut eit utdanningsprogram som skal kombinere forskarutdanning og spesialistutdanning for tannlegar i eit parallelt løp. Rapporten er på høring. Departementet foreslår på denne bakgrunnen å vidareføre løyvinga med 1,3 mill. kroner til dobbelkompetanseutdanning i 2009.

I samband med behandlinga av revidert nasjonalbudsjett for 2008 blei 5 mill. kroner som tidlegare var løyvde til Norwegian Aviation College AS, omdisponert til Universitetet i Tromsø på kap. 271 post 50, jf. Innst. S. nr. 270 (2007–2008). Sjå kap. 271 post 50 for omtale av budsjettforslag for 2009.

Departementet foreslår å løyve 1 mill. kroner til operautdanning og oppstart av repetitørutdanning i samarbeid mellom Kunsthøgskolen i Oslo og Noregs musikkhøgskole i 2009.

I tillegg foreslår departementet å løyve 2 mill. kroner til trafikkflygarutdanning ved Universitetet i Tromsø over denne posten.

Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast

Departementet fordeler løyvinga på post 45 til større investeringar ved universitet og høgskolar. Kunnskapsdepartementet tildelte 10 mill. kroner i 2007 til UiO, UiB, NVH, NiH, UMB og NTNU for å betre vedlikehaldet og bidra til universell utforming av eksisterande bygningar, anlegg og uteområde.

Posten utgjer om lag 19 mill. kroner i 2008. I 2008 har departementet tildelt 5 mill. kroner til Kunsthøgskolen i Oslo og 2,5 mill. kroner til Kunsthøgskolen i Bergen knytte til utstyr og vedlikehald. Departementet vil i 2008 tildele 8 mill. kroner til universitetsmusea over post 45. Regjeringa foreslår ei løyving på om lag 15 mill. kroner på kap. 281 post 45 i 2009.

Post 50 Tilskott til Noregs forskingsråd

Departementet foreslår ein ny post 50 for å samle løyvingane som går gjennom program og prosjekt i NFR. Sjå òg omtale under kap. 281 post 01, kap. 286 post 50 og kap. 285 post 52.

Det er dei siste åra utvikla fleire satsingar gjennom NFR som skal bidra til å styrkje FoU i universitets- og høgskolesektoren. Særleg er desse satsingane retta mot høgskolesektoren og skal mellom anna bidra til regional utvikling og styrking av profesjonsutdanningane. Dei omfattar mellom anna VRI, SHP og FORNY-programmet. Departementet har samla tildelt 56 mill. kroner til desse programma i 2008 og foreslår å vidareføre løyvinga på same nivå i 2009 over kap. 281 post 50.

Departementet tildelte 2 mill. kroner til utdanningsforsking over NFR i 2008, jf. det tidlegare forskingsprogrammet KUL. Sjå òg omtale under kap. 281 post 01. Regjeringa foreslår å løyve 2,5 mill. kroner i 2009 til eit nytt utdanningsforskingsprogram gjennom NFR over kap. 281 post 50. Programmet skal mellom anna leggje til rette for meir robuste fagmiljø på utdanningsfeltet.

Departementet tildelte 8 mill. kroner i 2008 til NFR-programmet Praksisretta FoU i barnehage, grunnopplæring og lærarutdanning. Departementet foreslår å overføre tildelinga av midlane til kap. 281 post 50 frå 2009. Sjå òg omtale under kap. 281 post 01.

Regjeringa foreslår ei eingongsløyving i 2009 på 5 mill. kroner til strategisk forskingssatsing og fagleg utvikling ved universitetsmusea over kap. 281 post 50.

Post 51 Senter for internasjonalisering av høgre utdanning

Rapport for 2007–08

Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) har fem hovudarbeidsområde: programdrift, profilering av Noreg som studie- og forskingsland overfor utlandet, informasjon og kommunikasjon, kompetansebygging og rådgjeving. SIU er mellom anna programkontor for Erasmus Mundus og for EUs handlingsprogram for livslang læring (2007–13). I tillegg har SIU det nordiske koordineringsansvaret for Nordplus Horisontal i Nordisk Ministerråds Nordplus rammeprogram. SIU har òg oppgåver for til dømes Utanriksdepartementet og Norad, mellom anna NUFU- og NOMA-programma for Norad.

SIU har drive programma som dei har ansvaret for på ein tilfredsstillande måte, men den norske deltakinga i EU-programma kunne ha vore betre. For omtale av resultata for Livslang læringsprogrammet, sjå kap. 252, for Erasmus Mundus, sjå kap. 281 post 73.

SIU har fått ei sentral rolle i oppfølginga av strategien for auka høgre utdanningssamarbeid med Nord-Amerika som blei lagt fram hausten 2007. SIU administrerer mellom anna det nye Partnarskapsprogrammet.

Nettstaden www.studyinnorway.no har synt seg som ein god reiskap for profileringa av norsk høgre utdanning. SIU har også eit godt publikasjonsprogram med trykt materiale, både for profilerings- og informasjonsarbeidet. SIU har utvikla seg til eit viktig kompetanseorgan for internasjonalt utdanningssamarbeid og er ein nyttig partnar og rådgjevar for departementet. SIUs årlege mobilitetsrapportar gir viktig informasjon om internasjonaliseringsarbeidet i ulike delar av norsk utdanning.

Mål for 2009

SIUs verksemd er regulert i vedtektene for senteret. Departementet har hatt dialog med SIU for å utvikle mål som underbyggjer SIUs strategiske rolle. Dette er måla for SIU i 2009:

• SIU skal motivere og stimulere utdannings- og forskingssektoren til vektlegging av internasjonalisering som verkemiddel for auka kvalitet i utdanning og forsking.

• SIU skal sørgje for god og brei deltaking i programma senteret forvaltar, og bidra til at ulike aktørar bruker program og ordningar aktivt som verkemiddel for å gjennomføre dei internasjonale strategiane og måla sine.

• SIU skal bidra til å auke Noregs evne til å konkurrere om gode studentar og forskarar ved å profilere Noreg som studie- og forskingsland i utlandet.

• SIU skal ha ei personal- og økonomiforvaltning som sikrar effektiv utnytting av ressursane.

Departementet vil ha dialog med SIU om vidare utvikling av målstruktur og styringsparametrar. SIUs samla verksemd og måloppnåing i 2009 vil bli vurdert breiare, blant anna i lys av kvalitative analysar av verksemda og SIUs gjennomføring av oppgåvene i vedtektene.

Budsjettforslag for 2009

Departementet føreslår å løyve om lag 39 mill. kroner til SIU i 2009.

Post 73 Tilskott til internasjonale program

Tilskottet skal dekkje medlemskontingenten for å delta i internasjonale utdanningsprogram, fastsett gjennom årlege EØS-forhandlingar, og andre internasjonale utdanningstiltak av mindre omfang. Erasmus Mundus omfattar fellesgradar på masternivå og stipendprogram for studentar og forskarar frå land utanfor EU/EØS. Samarbeidet gjekk godt frå eit norsk synspunkt også i 2007. Ni norske høgre utdanningsinstitusjonar deltek i 14 av til saman 103 felles Erasmus Mundus-mastergradar, og dei koordinerer to. I tillegg deltek norske universitet og høgskolar i fire av dei totalt 14 nettverka som skal vise partnarar frå land utanfor Europa at europeisk høgre utdanning er attraktiv.

Departementet ser det som eit mål å auke deltakinga i Erasmus Mundus ytterlegare og førebur neste fase av dette programmet, som tek til i 2009. Erasmus Mundus II 2009 –13 er ei vidareføring av Erasmus Mundus slik det er i dag, med ei utviding til doktorgradsnivå samt utvida moglegheiter for deltaking frå ikkje-europeiske institusjonar. Sjå kap. 252 for nærmare omtale av Erasmus-samarbeidet og andre aktivitetar i Livslang læringsprogrammet.

Regjeringa foreslår å løyve 18,8 mill. kroner på post 73 for å dekkje deltakinga i EU-programmet Erasmus Mundus og dei andre mindre aktivitetane på posten.

Post 74 Tilskott til UNIS

Universitetssenteret på Svalbard AS (UNIS) er eit statsaksjeselskap, der Kunnskapsdepartementet forvaltar eigarinteressene til staten.

Formålet med tilskottsordninga er å bidra til at UNIS tilbyr høgre utdanning og driv forsking med utgangspunkt i at Svalbard ligg i eit høgarktisk område. UNIS skal vere eit supplement til lærestadene på fastlandet, og det er derfor naudsynt at UNIS vidareutviklar samarbeidet med både universitet og høgskolar.

Universitetssenteret på Svalbard har gode resultat på undervisning og forsking og bidreg til lokalsamfunnet i Longyearbyen. UNIS har fire studieretningar: arktisk biologi, arktisk geologi, arktisk geofysikk og arktisk teknologi. Studentaktiviteten har auka frå 113 til 145 studentårsverk frå 2006 til 2007, medan delen av norske studentar har blitt redusert frå 55 pst. til 51 pst. 357 studentar frå 26 nasjonar følgde undervisning eller arbeidde med master- og doktorgradsoppgåver i 2007.

Regjeringa foreslår å løyve 82,1 mill. kroner til UNIS i 2009.

Post 75 UNINETT

UNINETT AS er eit heileigd statleg aksjeselskap, der Kunnskapsdepartementet forvaltar eigarinteressene. Konsernet omfattar morselskapet UNINETT AS og dei heileigde dotterselskapa UNINETT ABC AS, UNINETT FAS AS, UNINETT Nordid AS og UNINETT Sigma AS.

UNINETT AS har mellom anna til formål å utvikle eit landsomfattande elektronisk datanett for forsking og utdanning med tenester på linje med det beste i det internasjonale akademiske miljøet og tilskunde bruk av opne internasjonale standardar innanfor datakommunikasjon.

Departementet og institusjonane i sektoren kjøper tenester frå dotterselskapa UNINETT ABC AS, UNINETT FAS AS og UNINETT Sigma AS. UNINETT ABC AS utviklar arkitektur og strategi for utbygging av infrastruktur, tenester og læringssystem til heile utdanningssektoren. UNINETT FAS AS utfører teknisk drift av dei administrative systema for universitets- og høgskolesektoren. UNINETT Sigma AS har ansvaret for operativ drift og utvikling av norsk tungrekning. UNINETT Nordid AS er eininga for registrering for .no-domenet.

Tilskottsordninga skal bidra til å utvikle vidare eit landsomfattande elektronisk datanett for forsking og utdanning. Vidare kan UNINETT AS tene andre institusjonar av ikkje-kommersiell art som har tilknyting til forsking og/eller utdanning.

Selskapa blir drivne frå felles kontor i Trondheim. Ved utgangen av 2007 hadde UNINETT AS 50 tilsette. I konsernet var det totalt 88 tilsette. Ved utgangen av 2007 hadde UNINETT AS 190 institusjonar tilslutta forskingsnettet.

UNINETT AS har fullført arbeidet med utbygging av gigabytekapasitet i forskingsnettet og har no starta forhandlingar om og planlegginga av ein ny generasjon forskingsnett (hybridnett). Gjennom Gigacampus-programmet søkjer universitets- og høgskolesektoren å gjennomføre eit teknologiløft for å ruste opp kvaliteten på og tilgangen til campusnettet. Prosjektet skal gi standardisert opprusting av den lokale campusinfrastrukturen og den lokale IKT-kompetansen ved institusjonane.

I 2006 og 2007 øyremerkte departementet 15 mill. kroner av løyvinga til institusjonane i universitets- og høgskolesektoren til Gigacampus-prosjektet, jf. St.prp. nr. 1 (2006–2007) for Kunnskapsdepartementet. Prosjektet blir følgt opp vidare i 2008 og 2009.

Departementet tildelte 23,9 mill. kroner til UNINETT AS i 2008. Regjeringa foreslår å løyve 21,8 mill. kroner i 2009.

Post 76 Tilskott til NORDUnet, kan overførast

NORDUnet AS er ein nordisk nettverksorganisasjon som skal sikre felles nettinfrastruktur for dei nordiske universitets- og høgskolesektorane, samt knyte dei til internasjonale nett og nett-tenester. Siktemålet er å gi nettbrukarane i dei nordiske landa høgre kvalitet og lågare pris enn det dei nasjonale nettverksorganisasjonane kan oppnå på eiga hand.

NORDUnet AS er eigd av dei nasjonale nettverksorganisasjonane, er organisert som eit dansk aksjeselskap og er underlagt dansk lovgiving. UNINETT AS forvaltar dei norske interessene i selskapet. Kostnadene knytte til samarbeidet i NORDUnet AS blir delte mellom medlemslanda etter brutto nasjonalprodukt.

Veksten i nettverkstrafikken var på om lag 50 pst. i 2007. Den store kapasiteten og dubleringane i nettet sikra pålitelege og raske tenester. I 2007 installerte NORDUnet AS nytt fiberbasert hybridnett, som no er i operativ drift. NORDUnet AS og dei nordiske forskingsnetta deltek aktivt i den europeiske nettutviklinga.

Regjeringa foreslår å løyve om lag 18,4 mill. kroner til NORDUnet AS i 2009.

Post 78 Tilskott til Universitets- og høgskolerådet

Universitets- og høgskolerådet (UHR) er eit fellesorgan for institusjonsakkrediterte institusjonar innanfor høgre utdanning. UHR fekk i 2008 eit tilskott på om lag 12,7 mill. kroner, herunder 4,3 mill. kroner til utgiving av lærebøker. Tilskottet skal fremme samordning og arbeidsdeling i universitets- og høgskolesektoren innanfor prioriterte arbeidsområde knytte til forsking, utdanning og internasjonalisering.

I 2007 har ein viktig del av arbeidet til UHR vore oppfølging av evalueringa av Kvalitetsreforma og av NOKUTs evaluering av allmennlærarutdanninga, samt oppfølging etter reakkreditering av sjukepleiarutdanninga. UHR har vidareført arbeidet med å følgje opp bruken av den nye bokstavkarakterskalaen.

Regjeringa foreslår å løyve om lag 13,3 mill. kroner til UHR i 2009.

Post 79 Ny universitetsklinikk i Trondheim, kan overførast

Stortinget vedtok våren 2002 å setje i gang utbygging av ny universitetsklinikk i Trondheim. Utbygginga er delt inn i to byggjefasar og skal innehalde areal til sjukehus-, universitets- og høgskoleformål i ein integrert universitetsklinikk. Formålet med tilskottet er å finansiere universitets- og høgskoledelen av klinikken.

Første byggjefase vart ferdigstilt i 2006 og inneheld Laboratoriesenteret, Kvinne-barn-senteret, Nevrosenteret, pasienthotell og første del av Forsyningssenteret.

Post 50 Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt står for den offentlege meteorologiske tenesta for sivile og militære formål. Oppgåvene til Meteorologisk institutt er mellom anna å varsle vêret, studere klimaet, drive forskings- og utviklingsarbeid, og å formidle resultata av arbeidet. Varsling av ekstreme vêrtilhøve og dermed sikring av liv og verdiar har aller høgaste prioritet. Meteorologisk institutt har òg andre viktige beredskapsoppgåver. Beredskapstenestene omfattar mellom anna varsling ved atomulykker som gir utslepp til luft eller hav.

Instituttet lagar vêrvarsel for samfunnet generelt gjennom vêrvarslingssentralane i Tromsø, Bergen og Oslo. I tillegg er observasjonsstasjonar spreidde over heile fastlandet og i Arktis. Instituttet har folk i arbeid på Jan Mayen, Bjørnøya, Hopen og Svalbard. Den aukande aktiviteten i nordområda krev gode vêrmeldingar. Observasjonane frå nordområda er òg med på å dokumentere klimaendringar. Meteorologisk institutt er dessutan aleine om å ha personell på Bjørnøya og Hopen, og sikrar i så måte norsk nærvær.

Meteorologisk institutt er eit forvaltningsorgan med særskilde fullmakter.

Rapport for 2007–08

Departementet er tilfreds med måloppnåinga til instituttet.

I samband med St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005–2006) varsla Regjeringa at ho ikkje ville føre vidare arbeidet med å greie ut ei utskiljing av den kommersielle verksemda ved Meteorologisk institutt i eit eige selskap, men i staden vurdere alternativ innanfor nasjonalt og internasjonalt regelverk.

På bakgrunn av mellom anna ei vurdering av formålet med Meteorologisk institutt og den framtidige marknaden for kommersielle meteorologiske tenestar er det vedteke at marknadsavdelinga blir avvikla. Produksjonen av kommersielle tenester blir integrert i kjerneverksemda. I framtida vil instituttet avgrense den kommersielle aktiviteten til fagleg interessante oppdrag som vidareutviklar kompetansen til instituttet og dermed styrkjer kjerneverksemda. Normalt vil denne typen oppdrag vere forskingsbasert, som for eksempel utviklingsprosjekt for eigarar av infrastruktur som er viktig for samfunnet og følsam for vêret eller klimaforholda. Kommersiell verksemd som ikkje støttar oppunder kjerneverksemda, vil bli avvikla over tid. Instituttet har utarbeidd rutinar for å sikre at kommersiell aktivitet også etter nedlegginga av marknadsavdelinga vil følgje konkurranselovgivinga og regelverket for statsstønad. Det blir lagt til grunn at omlegginga over tid ikkje vil ha økonomiske konsekvensar for kjerneverksemda.

Eit av måla for instituttet for 2007 var å auke kvaliteten på regionale og lokale vêrvarsel. Instituttet kan dokumentere ein positiv trend mot høgre kvalitet for modellbaserte vind- og temperaturvarsel i dei siste tolv åra.

Vêrradaren på Andøya vart installert og sett i drift sommaren 2007, som instituttet sin sjette vêrradar. Bygginga av ein radar på Sørøya i Vest-Finnmark starta i 2007, med planlagd ferdigstilling i 2008. Radaren vil dekkje Snøhvitfeltet.

Fleire automatiske vêrstasjonar vart etablerte i 2007, og det vart innleidd samarbeid med fleire offentlege etatar om etablering og drift av vêrstasjonar.

I september 2007 vart alle grunnlagsdata frå den offentlege meteorologiske tenesta gjorde gratis tilgjengelege, utan vilkår for bruken av data. Dette gjorde det mogleg å etablere yr.no – ein ny ikkje-kommersiell nettstad som er eit samarbeid mellom instituttet og NRK. Nettstaden har oppnådd god respons, og voks frå 200 000 unike brukarar kvar veke i august 2007 til 500 000 unike brukarar siste veke i desember 2007. Instituttet kan gjennom nettstaden dokumentere å ha oppnådd målet om å vere påliteleg, relevant og tilgjengeleg i kommunikasjonen.

Meteorologisk institutt fekk MMI-Synovates omdømmepris for 2007. Instituttets omdømme vart vurdert til å vere det beste blant samtlege statsetatar, ideelle organisasjonar og større aktørar i næringslivet.

Meteorologisk institutt hadde i 2007 som mål å betre kunnskapen om dagens klima i Noreg og om klimautvikling i fortid og framtid. Instituttets forskingsformidling vart styrkt gjennom eit samarbeid med Storm Weather Center om foredragsturneen Himmel og Hav, i regi av Miljøverndepartementet. Turneen tok for seg klimaendringar og deira sannsynlege menneskeskapte årsaker. Det var rundt 100 foredrag med til saman 10 000 tilhørarar. Vidare har instituttet hatt mange førespurnader om foredrag, presentasjonar o.l.

Klimaforskarane ved Meteorologisk institutt har delteke i nasjonalt og internasjonalt samarbeid i ca. 25 klimaprosjekt, og fire av klimaforskarane var hovud- eller medforfattar av IPCCs 2007-rapport. Vidare har klimaforskarane drive ei utstrakt publiserings- og foredragsverksemd, både fagleg og populært i inn- og utland. Målet om å utføre forskning av høg kvalitet for å forbetre den meteorologiske tenesta er såleis følgt godt opp av instituttet.

Mål for 2009

Dette er måla for Meteorologisk institutt i 2009:

• Meteorologisk institutt skal auke kvaliteten på varsla for vêr, hav og miljø.

• Meteorologisk institutt skal vidareutvikle sitt observasjonssystem for vêrvarslings- og klimaformål.

• Meteorologisk institutt skal utføre forsking av høg kvalitet for å betre den offentlege meteorologiske tenesta.

• Meteorologisk institutt skal betre kunnskapen om dagens klima i Noreg og om klimautviklinga i fortid og framtid.

• Meteorologisk institutt skal vere påliteleg, tilgjengeleg og relevant i all kommunikasjon.

Budsjettforslag for 2009

Departementet foreslår at løyvinga på posten blir ført vidare på same nivå som i 2008.

Post 72 Internasjonale samarbeidsprosjekt

Formålet med ordninga er å medverke til at Noreg kan ta del i internasjonale meteorologiske organisasjonar og prosjekt og slik medverke til og dra nytte av utvikling og forbetring av meteorologiske tenester. Mellom anna skjer det mykje internasjonal utveksling av data, kunnskap og metodar.

Midlane går i hovudsak til å innfri dei forpliktingane Noreg har til å betale kontingentutgifter i samband med norsk deltaking i følgjande internasjonale meteorologiorganisasjonar:

• Den meteorologiske verdsorganisasjonen (WMO)

• Den europeiske organisasjonen for utnytting av meteorologiske satellittar (EUMETSAT)

• Det europeiske senteret for mellomlange vêrvarsel (ECMWF)

• Europeiske samarbeidsprosjekt mellom dei meteorologiske institutta (EUMETNET, ECOMET, EuroGOOS og HIRLAM)

Meteorologisk institutt er aktivt med i fleire internasjonale meteorologiorganisasjonar. I 2007 vart det arbeidd for at ei rekkje tiltak skulle gjennomførast for å auke kvaliteten på tenestene frå Meteorologisk institutt. Dette gjaldt mellom anna eit nytt system i WMO for utveksling av data mellom medlemslanda. I EUMETSAT arbeidde ein med førebuingar for nye satellittsystem, medan medlemslanda arbeidde med å ta i bruk data frå den nye polarbanesatellitten. Dei europeiske landa starta i 2007 ei ny felles varslingsteneste på innternett for farleg vêr, Meteoalarm.

Det blir foreslått å auke løyvinga på posten med om lag 10 mill.kroner i høve til 2008. Budsjettendringa for 2009 skyldast i all hovudsak høgre kontingent til EUMETSAT, noko som heng saman med faseforskyving av utgifter.

Post 52 Forskingsformål

Forskingsrådet får løyvingar frå fleire departement, sjå del III, kap. 5 Forsking og utvikling i statsbudsjettet for ein nærmare oversikt.

Forskingsløyvingane frå Kunnskapsdepartementet til Forskingsrådet går i all hovudsak over to kapittel: kap. 285 post 52 og kap. 286 post 50. Kap. 285 post 52 er Kunnskapsdepartementets løyving til grunnforsking innanfor alle fagområde. Kap. 286 post 50 gjeld overføring frå Fondet for forsking og nyskaping til Noregs forskingsråd, og finansierer m.a. tverrgåande hovudprioriteringar i forskingspolitikken. Nokre av programma til Forskingsrådet blir finansierte med midlar både frå kap. 285 post 52 og kap 286 post 50, og er omtalte under begge budsjettpostane. Kunnskapsdepartementet finansierer i tillegg utdanningsforsking, jf. omtale under kap. 226 og særskilte satsingar retta mot universitets- og høgskolesektoren, jf. omtale under kap. 281.

Løyvinga på post 52 blir nytta til å finansiere grunnforsking innanfor alle fagområde. Posten dekkjer midlar til fri prosjektstøtte, forskingsprogram, vitskapleg utstyr, internasjonaliseringstiltak og strategi- og informasjonsarbeid i Forskingsrådet. Forskingsløyvingane over denne posten er særleg retta inn mot å fremme kvalitet i breidda, dvs. forsking av god kvalitet uavhengig av fagområde. For 2007 vart det sett som mål at fri prosjektstøtte skulle bli prioritert, jf. B.innst. S. nr. 12 (2006–2007) og St.prp. nr. 1 (2006–2007) for Kunnskapsdepartementet. Måla for løyvinga for 2007 er nådde, sjå nærmare omtale på dei ulike fagområda.

Løyvinga til fagområda blir fordelt på fleire verkemiddel, der dei viktigaste er fri prosjektstøtte og støtte til ulike program. Fri prosjektstøtte er eit hovudverkemiddel for å sikre kvalitet og fornying i grunnforskinga, uavhengig av fagområde og politiske føringar. Ordninga med fri prosjektstøtte skal fange opp forskarinitierte prosjekt med høgt potensial på ein rask og god måte. Fagfelleevaluering sikrar at dei beste prosjekta vinn fram i konkurransen.

Forskingsrådet tildelte totalt 422 mill. kroner i fri prosjektstøtte i 2007. Det er ein auke på 9 mill. kroner sidan 2006. Auken skriv seg i hovudsak frå at stipendmidlane til fiskeri-, havbruks- og landbrukssektoren gradvis blir overførte frå dei brukarstyrte programma i Forskingsrådet til dei vitskaplege fagkomiteane innanfor biologi og biomedisin. Totalt utgjorde den frie prosjektstøtta 39 pst. av løyvinga på kap. 285 post 52 i 2007.

Tabellen under syner fordelinga av fri prosjektstøtte per fagområde.

Programløyvingar har som hovudformål å byggje opp kompetanse og utvikle kunnskap på tematisk avgrensa felt der Noreg har særskilde behov eller særskilde føresetnader. Løyvinga frå departementet går til grunnforskingsprogram og til delfinansiering av såkalla handlingsretta, eller anvende, program. For å følgje opp særleg viktige fag- og politikkområde har Forskingsrådet verkemiddelet Store program. Dei store programma er tverrgåande, målretta satsingar som skal dekkje heile spekteret frå grunnforsking til næringsretta forsking. Midlar frå Kunnskapsdepartementet over denne posten går per 2008 inn i dei store programma FUGE, NANOMAT, NORKLIMA og VERDIKT. Programma er kort omtalte under kap. 286 post 50.

For meir omtale av forskingsverksemda og andre tiltak som blir finansierte av Noregs forskingsråd, sjå www.forskningsradet.no.

Løyvinga over post 52 er fordelt på følgjande fagområde og formål:

Rapport for 2007–08

Humanistisk forsking

Av løyvinga på posten gjekk 116 mill. kroner til humanistisk forsking i 2007. I 2008 er tildelinga på same nominelle nivå.

I 2007 gjekk 54 pst. eller nær 63 mill. kroner av tildelinga til humanistisk forsking til fri prosjektstøtte. Dette er noko høgre enn nivået i 2006. Midlane gjekk til 85 prosjekt. Prosjekta er fordelte på dei fleste humanistiske faga, men hovudtyngda ligg innanfor språk- og litteraturfaga, historie og idéfaga. Prosjektfinansieringa gjennom den frie prosjektstøtta har stimulert til fleire større samarbeidsprosjekt innanfor dei humanistiske forskingsmiljøa. Slike samarbeidsprosjekt blir i aukande grad leidde av kvinner. Innanfor fri prosjektstøtte vart det i humanistisk forsking løyvd midlar til 24,8 doktorgradsårsverk (61 pst. kvinner) og 37,6 postdoktorårsverk (58 pst. kvinner).

Forskingsrådet har halde fram med arbeidet for å fremme kvalitet i humanistisk forsking. Delar av løyvinga til humanistisk forsking går også til Institusjonsforankra strategiske prosjekt (ISP), som følgjer opp fagevalueringar. Ein internasjonalt samansett komité har i løpet av 2007 evaluert den historiefaglege forskinga i Noreg. Evalueringa viser at Noreg har gode miljø innanfor fleire fagfelt og periodar, og at historiefagleg forsking står sterkt i samfunnsdebatten. Vidare har arbeidet med ein nasjonal strategi for humanistisk forsking stått sentralt i Forskingsrådets arbeid i 2007.

Forskingsrådets første program for samisk forsking vart avslutta 2006. Program for samisk forsking II vart starta opp i 2007 med ein prosjektperiode fram til 2017. Programmet legg vekt på sentrale utfordringar for samisk forsking, mellom anna rekruttering, formidling og styrking av samisk som vitskapsspråk.

Løyvingane finansierer også nokre strategiske grunnforskingsprogram på sentrale område for humanistisk forsking. Eit av desse er Program for kulturforsking, som vart avslutta i 2007. Program for kulturforsking har vore den største programsatsinga innanfor humaniora, og har hatt som mål å utvikle den teoretiske og allmenne forståinga av samfunn og kultur.

Samfunnsvitskapleg forsking

Av løyvinga på posten gjekk om lag 97 mill. kroner til samfunnsvitskapleg forsking i 2007. I 2008 er tildelinga om lag 98 mill. kroner.

I 2007 gjekk 52 pst. av midlane, eller 50 mill. kroner, for samfunnsvitskapleg forsking til fri prosjektstøtte. Det er om lag same nivå som i 2006. Om lag 70 prosjekt får støtte gjennom desse midlane, der statsvitskap er det største enkeltfaget. Sjølv om søknadene er av god kvalitet, er det berre ein liten del av søknadene som blir innvilga støtte. I 2007 fekk ti av totalt 113 søknader støtte.

Forskingsrådet har òg gjennomført andre tiltak som fremmer kvalitet i forsking. Evalueringa av norsk økonomifagleg forsking vart sluttført i 2007. Det internasjonale utvalet konkluderte med at den økonomifaglege forskinga held eit høgt fagleg nivå. Nokre miljø er i den internasjonale forskingsfronten, mens mange har forskingsresultat som er internasjonalt synlege. Andre miljø er små og treng å spisse kompetansen og den internasjonale profilen. Utvalet peiker også på at forskarutdanninga kan bli betre. Forskingsrådet skal lage ein plan for oppfølging av evalueringa i samråd med det nasjonale faglege rådet for samfunnsøkonomi.

Løyvinga innanfor samfunnsvitskapleg forsking går òg til å finansiere ei rekkje andre grunnforskingsprogram. Dei største grunnforskingsprogramma i 2007 var Program for kvinne- og kjønnsforsking og Kommunikasjon, IKT og medier. Dei handlingsretta programma med størst finansiering i 2007 var Velferdsprogrammet, Arbeidslivsforsking og Internasjonal migrasjon og etniske relasjonar. Meir forsking og styrkt kunnskapsgrunnlag er eit viktig verkemiddel for å auke kvaliteten i utdanningssektoren. Det nye programmet for utdanningsforsking vil i 2009 bli finansiert over kap. 226, 258 og 281. Sjå også omtale i del III, kap. 5 Forsking og utvikling i statsbudsjettet.

Totalt innanfor samfunnsvitskapleg forsking vart det finansiert 30 doktorgradsårsverk (44 pst. kvinner) og tolv postdoktorårsverk (70 pst. kvinner). Innanfor fri prosjektstøtte vart det i samfunnsvitskapleg forsking løyvd midlar til 24 doktorgradsårsverk (41 pst. kvinner) og elleve postdoktorårsverk (63 pst. kvinner).

Medisinsk og helsefagleg forsking

Av løyvinga på posten gjekk 144 mill. kroner til medisinsk og helsefagleg forsking i 2007. I 2008 er tildelinga på same nominelle nivå.

I 2007 gjekk over tre firedelar av midlane til fri prosjektstøtte. Dette er om lag same nivå som i 2006. Midlane er fordelte på i alt 174 prosjekt innanfor molekylær biovitskap og bioteknologi, fysiologiske og anatomiske fag, klinisk medisin og samfunnsmedisin. Om lag 95 pst. av midlane er fordelte til universiteta, resten til instituttsektoren og til utlandsstipend.

Forskingsrådet ferdigstilte i 2007 ein policy for medisinsk og helsefagleg forsking for perioden 2007–12. Policyen gir ei framstilling av helsetilstanden i befolkninga, status og utfordringar for faga og ressursstraumane til den offentleg finansierte medisinske og helsefaglege forskinga. På oppdrag frå Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet la Forskingsrådet i juli 2008 òg fram rapporten «Gode biobankar – betre helse» om utnytting av biobankar og helseregister til forsking. Rapporten tilrår ei langsiktig, nasjonal plattform for biobankar og helsedata til bruk i forsking, der eit nasjonalt råd og regionale senter skal fremme koordinering. Rapporten tilrår òg ein nasjonal infrastruktur for utnytting og utveksling av data og ei forskingssatsing for å utnytte dette. Forskingsrådet arbeider vidare med spørsmålet om kommersiell utnytting av biobankar og helseregister i 2008. Rapporten ligg no til oppfølging i Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

Evaluering er eit viktig verkemiddel for å fremme kvalitet. For å følgje opp evalueringa av den farmasøytiske forskinga frå 2006 etablerte Forskingsrådet i 2007 eit fagutval for å gi råd om vidare utvikling av norsk farmasøytisk forsking. Forskingsrådet evaluerte òg i 2007 Nordic Centre of Excellence programme in Molecular Medicine og Sars International Center for Marine Molecular Biology. Evalueringa vurderte sentra som vellykka, og trakk særleg fram forskarutdanningsprogramma. Begge sentra vart førte vidare.

I 2007 vart 48 doktorgradsårsverk og 47 postdoktorårsverk finansierte innanfor tildelinga til fri prosjektstøtte. Det vart løyvd 12,3 mill. kroner til studentforsking.

Miljø og utvikling

Av løyvinga på posten i 2007 gjekk om lag 50 mill. kroner til forsking på miljø og utvikling. I 2008 er tildelinga om lag 48 mill. kroner. Over halvparten av tildelinga, 26 mill. kroner, gjekk til fri prosjektstøtte. Fri prosjektstøtte medverkar vesentleg til rekruttering gjennom doktorgrads- og postdoktorstipend.

Resten av tildelinga til miljø og utvikling gjekk til ulike program i Forskingsrådet. Det største programmet var Norsk miljøforsking mot 2015, som hadde si første utlysing i 2007. Andre program som fekk tildelt midlar, var NORKLIMA – Klimaendringar og konsekvensar for Noreg og programmet Eit berekraftig samfunn.

I 2007 vart norsk utviklingsforsking evaluert av eit internasjonalt ekspertpanel. Ekspertpanelet konkluderte med at forskinga er omfattande, har høg kvalitet og i stor grad blir publisert i internasjonalt anerkjende tidsskrift, men at det er ei utfordring å kombinere relevans og kvalitet og å utvikle berekraftig kompetanse i ein fragmentert forskingsstruktur. Panelet tilrår å styrkje forskarinitiert, fri forsking og auke den langsiktige finansieringa. Forskingsrådet arbeider med å følgje opp evalueringa, mellom anna med ein gjennomgang av organseringa av verkemidla som Forskingsrådet har innanfor utviklingsforsking.

Naturvitskapleg og teknologisk forsking

Av løyvinga på posten gjekk om lag 374 mill. kroner til naturvitskapleg og teknologisk forsking i 2007. I 2008 er løyvinga på same nominelle nivå.

43 pst. av midlane, eller 160,6 mill. kroner, gjekk til fri prosjektstøtte innanfor naturvitskapleg og teknologisk forsking. Midlane finansierte i alt 225 prosjekt.

I 2007 vart den nasjonale elektroniske infrastrukturen (eInfrastrukturen) for forsking opprusta monaleg gjennom programmet eVITA (eVitskap-, Infrastruktur, Teori og Anvendelser). Gjennom dette vart mellom anna tungreknekapasiteten styrkt, ein nasjonal GRID-infrastruktur etablert og eit nasjonalt system for handtering og lagring av forskingsdata starta opp.

Løyvinga til IKT-senteret Simula på Fornebu vart i 2007 ført vidare med ei samla ramme på 49 mill. kroner. Av desse kom 29 mill. kroner frå Kunnskapsdepartementet. I tillegg vart det over kap. 286 post 50 i 2006 løyvd 5 mill. kroner til forskarskole ved Simula. Forskarskolen vart opna i mai 2007.

32,6 mill. kroner av tildelinga gjekk til programmet NANOMAT, jf. også omtale under kap. 286 post 50.

Løyvinga finansierer òg følgjande grunnforskingsprogram knytte til internasjonale forskingsorganisasjonar: Kjerne- og partikkelforsking (CERN), Romforsking (European Space Agency, European Incoherent Scatter Scientific Association, Nordic Optical Telescope) og ESRF-følgjeforsking (European Synchrotron Radiation Facility).

I 2007 vart det utarbeidd ein femårig plan for gjennomføring av fagevalueringar. Kjemifaga i universitets- og høgskolesektoren vil bli evaluerte i løpet av 2008.

Totalt innanfor naturvitskapleg og teknologisk forsking vart det finansiert 122 doktorårsverk (30 pst. kvinner) og 132 postdoktorårsverk (22 pst. kvinner) i 2007.

Rekruttering

Tildelinga til rekruttering gjeld ordninga med Yngre framifrå forskarar (YFF) og rekruttering av forskarar innanfor fiskeri-, havbruks- og landbrukssektoren.

Tildelinga til ordninga Yngre framifrå forskarar (YFF) var om lag 30 mill. kroner i 2007 og tilsvarande i 2008. Ordninga mottek også midlar over kap. 286 post 50. Ordninga gir yngre, særskilt talentfulle forskarar på alle fagområde ekstra gode rammevilkår for at dei skal nå internasjonal toppklasse og utvikle seg til gode framtidige forskingsleiarar. Dei prosjekta som vart tildelte midlar i den første utlysinga, kan vise til mange utgivingar i 2007, mellom anna 151 artiklar i vitskaplege tidsskrift med referee, og fleire oppslag i massemedia. I 2006 lyste Forskingsrådet ut midlar til nye YFF. Tildeling vart gitt til 20 prosjekt/kandidatar, av desse er åtte kvinner. Hovudtyngda av desse prosjekta har komme i gang, men det er for tidleg å seie noko om resultata av den siste tildelinga.

Av løyvinga på posten gjekk om lag 16 mill. kroner til rekruttering av forskarar innanfor fiskeri-, havbruks- og landbrukssektoren i 2007. I 2008 var tildelinga likeins 16 mill. kroner. Midlane finansierer om lag 15 doktorgradsårsverk (60 pst. kvinner) og åtte postdoktorårsverk (42 pst. kvinner).

10 mill. kroner av løyvinga til rekruttering gjekk i 2008 til oppretting av eit nytt verkemiddel nasjonale forskarskolar. Forskarskolar skal gi høgre kvalitet i forskarutdanninga gjennom å styrkje strukturelle løp og fagleg fellesskap, og departementet ventar at forskarskolane skal medverke til auka fullføringsgrad i forskarutdanninga. Forskingsrådet vedtok i september 2008 å gi tilskott til oppretting av fem forskarskolar. Skolane vart valde ut blant 27 gode søknader. Frå 2009 vil tildelinga til nasjonale forskarskolar over denne posten vere 20 mill. kroner. Forskingsrådet kan òg nytte forskarskole som eit verkemiddel innanfor programsatsingane sine.

Vitskapleg utstyr

I 2007 var tildelinga til innkjøp av vitskapleg utstyr over denne posten 10 mill. kroner. I tillegg har Forskingsrådet i 2007 tildelt 23 mill. kroner til slikt utstyr av avkastninga frå Fondet for forsking og nyskaping. Ut ifrå eit ønske om å redusere dei budsjettmessige overføringane og møte nokre av behova på utstyrssida vart i tillegg 200 mill. kroner av Forskingsrådets likviditet nytta til vitskapleg utstyr og e-infrastruktur i 2007. Den største tildelinga, 70 mill. kroner, gjekk til Uninett Sigma AS til investeringar i elektronisk infrastruktur og tungreknekapasitet, noko som tener både universitets- og høgskolesektoren, industrien og institutta.

Forskingsrådet utarbeidde i 2007 Verktøy for forskning – nasjonal strategi for forskningsinfrastruktur (2008–17). Strategien, som vart lagd fram tidleg i 2008, omfattar vitskapleg utstyr, storskala forskingsfasilitetar, elektronisk infrastruktur og vitskaplege databasar og samlingar. Strategien presenterer både nasjonal og internasjonal forskingsinfrastruktur. Kunnskapsdepartementet og Forskingsrådet arbeider saman for å følgje opp og utvikle strategien, ikkje minst med tanke på balansen mellom nasjonale og internasjonale investeringar.

Internasjonalisering

Løyvinga gjeld det arbeidet Noregs forskingsråd gjer for å styrkje norsk deltaking i internasjonalt forskingssamarbeid, og omfattar mellom anna EU-samarbeid, bilateralt samarbeid og nordisk samarbeid.

Tildelinga til internasjonalisering var 103 mill. kroner i 2007 og 90 mill. kroner i 2008. Nedgangen hang saman med utfasinga av SAM–EU-ordninga, jf. omtale nedanfor. Tiltak for å stimulere norske miljø til deltaking i EUs sjuande rammeprogram (2007–13) har hatt høg prioritet.

Innanfor prioriterte område er ordninga med spesifikke retta tiltak vidareført. Dette gjeld særleg innanfor det multilaterale samarbeidet i Europa, men òg delar av det bilaterale samarbeidet. Prosjektetableringsstøtta vart vidareført for å stimulere deltaking i søknader til EUs sjuande rammeprogram, EUREKA (inkl. Eurostars) og EØS-finansieringsordninga. I tillegg vart det etablert ei eige ordning for tilleggsfinansiering av ut- og inngåande mobilitet for norske og utanlandske forskarar med opphald i Noreg som har fått tildelt Marie Curie-stipend i EUs sjuande rammeprogram.

Samfinansieringsordninga med nasjonalt tilskott til forskingsinstitutt som oppnår tildeling frå EUs rammeprogram (SAM–EU), er fasa gradvis ut i 2007. Dette kjem av at støttesatsane i sjuande rammeprogramme er auka. I 2007 vart det nytta totalt 63,2 mill. kroner til samfinansieringsordninga, fordelte på 218 prosjekt. Ordninga har vore basert på løyvingar frå ulike departement, og har vore sentral for å stimulere til deltaking frå norske forskingsinstitutt i det sjette rammeprogrammet.

I tillegg til å finansiere prosjekt baserte på opne utlysingar, tilsvarande tidlegare rammeprogram, tek det sjuande rammeprogrammet i langt større grad sikte på å bidra til vekst og sysselsetjing i Europa. Dette kjem særleg til uttrykk i tiltak som ligg utanfor, men er delfinansierte av rammeprogrammet. Forskingsrådet har arbeidd aktivt for å fremme norsk deltaking, mellom anna i europeiske teknologiplattformar og felleseuropeiske teknologiinitiativ (JTI). Etableringa av det europeiske forskingsrådet (ERC) og Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT) er òg eksempel på ei institusjonalisering av forskingssamarbeid i regi av EU.

Nasjonale ekspertar i Kommisjonen medverkar til at Noreg får auka nytte av deltakinga i rammeprogrammet. Det var i 2007 seks norske nasjonale ekspertar innanfor forsking i Europakommisjonen.

Det bilaterale forskingssamarbeidet er prioritert og har fått auka merksemd i dei siste åra. Forskingsrådet er pålagt eit ansvar for å fremme samarbeid med dei prioriterte landa USA, Canada, Russland, Kina, Japan, India, Frankrike og Sør-Afrika. Hovudkanalen for finansiering av bilateralt og anna internasjonalt samarbeid er dei regulære verkemidla i Forskingsrådet. I tillegg blir det gitt støtte til samarbeid med desse landa gjennom særskilde stimuleringsmiddel, den såkalla Bilat-ordninga. Formålet med Bilat-ordninga er å stimulere norske forskingsmiljø til å etablere og utvide kontakt med partnarar i dei prioriterte samarbeidslanda. Bilat-ordninga har vore ei open etterspurnadsdriven ordning i tre år (2005–07). For dei kommande åra blir ordninga justert slik at ho blir tettare integrert med dei regulære verkemidla og aktivitetane i Forskingsrådet. I 2007 vart 128 nye prosjekt tildelte støtte for til saman 17,2 mill. kroner.

Internasjonalt forskingssamarbeid knytt til nordområda har vore prioritert i Forskingsrådet, særleg samarbeid med USA, Russland og sentrale EU-land. Nordisk forskingssamarbeid er styrkt gjennom organisasjonen NordForsk, som har ansvar for nordisk samarbeid innanfor forsking og forskarutdanning.

Gjennom Leiv Eiriksson mobilitetsprogram for norsk-amerikansk forskingssamarbeid vart det i 2007 gitt støtte til 48 stipend med ei samla ramme på vel 6 mill. kroner.

FUGE

FUGE er oppretta for å styrkje forsking og kompetanseutvikling innanfor funksjonell genomforsking i Noreg. Funksjonell genomforsking har som mål å finne ut kva for funksjon gen og protein har, og korleis dei verkar saman. Tildelinga over denne posten var på 46 mill. kroner i 2007. I 2008 er tildelinga på same nominelle nivå. Det totale budsjettet for FUGE er 173 mill. kroner.

FUGE gjekk i 2007 over i ny fase, kalla FUGE II, der vidareutvikling av teknologiplattformer står sentralt. Plattformene er nasjonale service- og kompetansesenter innanfor ulike spesialområde. Gjennom to særs godt søkte utlysingar i 2007 vart det løyvd midlar til 41 prosjekt, hovudsakleg innanfor medisin og marin bioteknologi. I 2007 vart òg 16 forskingsprosjekt avslutta. Fleire av desse har resultert i viktige forskingsgjennombrott mellom anna knytte til nytt verktøy for å oppdage brystkreft og ny kunnskap for utvikling av metodar for behandling av hjertesvikt og hjerneslag.

Internasjonalt deltek FUGE i tre ERA-net, jf. kap. 288 post 73. FUGE deltek også i internasjonalt samarbeid innanfor marin forsking på dei viktigaste fiskeartane i Noreg, mellom anna i eit samarbeid med USA og Canada for å få kartlagd gena til laks.

Ordning for finansiering av små driftsmidlar

Sidan 2006 har det årleg vore løyvd 40 mill. kroner til ei mellombels ordning for å auke tilgangen på små driftsmidlar til vitskapleg tilsette ved universitet og høgskolar. Dette er i tråd med dei føringane som er gitte av departementet. I samsvar med forslaget i St.meld. nr. 20 (2004–2005) er ordninga meint å vare til 2010. Sjå nærmare omtale i St.prp. nr. 1 (2005–2006) for Utdannings- og forskingsdepartementet. I 2007 vart det gitt midlar til alle dei 42 institusjonane som søkte ordninga. Institusjonane set stor pris på ordninga og understrekar at relativt små driftsmidlar har stor verdi for det einskilde forskingsmiljøet.

Kommersialisering av forskingsresultat

Kommersialisering av forskingsresultat og oppfinningar frå universitet og høgskolar er eit mål for Regjeringa. I 2007 vart det i alt løyvd om lag 13 mill. kroner frå Kunnskapsdepartementet til FORNY-programmet, som er eit integrert samarbeid mellom Forskingsrådet og Innovasjon Norge. Løyvinga gjekk til teknologioverføringskontora ved universiteta og infrastrukturtiltak ved institusjonane i universitets- og høgskolesektoren. Frå 2009 er løyvinga til FORNY frå Kunnskapsdepartementet samla på kap. 281 post 50.

Strategiske fellesfunksjonar og informasjon

Dei strategiske fellesfunksjonane i Forskingsrådet omfattar m.a. forskingspolitisk rådgiving, styrking av kunnskapsgrunnlaget for forskings- og innovasjonspolitikken, formidlingstiltak og arbeid med å styrkje den rolla Forskingsrådet har som møteplass for aktørane i forskingssystemet.

Av løyvinga på posten gjekk 46 mill. kroner til strategiske fellesfunksjonar og informasjon i 2007. I 2008 er løyvinga på same nominelle nivå.

Midlane gjekk mellom anna til å finansiere nasjonal FoU-statistikk, arbeid for likestilling i forsking, dei nasjonale etiske komiteane samt til å finansiere ulike informasjons- og formidlingstiltak.

Kunnskapsdepartementet oppretta i 2007 ein ny Komité for integreringstiltak – Kvinner i forsking (KiF-komiteen). Det vart avsett til saman 3 mill. kroner til dette arbeidet i 2007, der 1,5 mill. kroner vart tildelte via Forskingsrådet.

Forskingsrådet har forvaltningsansvaret for dei tre nasjonale forskingsetiske komiteane , og for det nasjonale Granskningsutvalget for redelighet i forsking som vart oppretta i 2007.

Forskingsrådet har i 2007 halde fram med utvikling av formidlingstiltak retta mot allmenta. Nettstaden forskningsradet.no er den viktigaste informasjonskanalen for Forskingsrådet. Gjennom 2007 har Forskingsrådet arbeidd med å forbetre og forenkle nettstaden. Bladet Forskning merkar ein jamt stigande etterspurnad, og opplaget kom i 2007 opp i 20 000. Nettstaden forskning.no er vel etablert som kjelde til nyhende frå norsk og internasjonal forsking. Forskingsrådet har i 2007 systematisert og intensivert bruken av nettstaden som kanal for nyhende frå eiga verksemd og eigne forskingsprogram.

Mål for 2009

Forskingsrådet skal i 2009 nytte løyvingane på posten til

• å syte for at dei beste forskingsmiljøa får gode vilkår uavhengig av fagområde,

• å følgje opp dei tematiske og teknologiske prioriteringane i forskingsmeldinga,

• å medverke til god og balansert rekruttering til norsk forsking, med vekt på postdoktornivå,

• å syte for hensiktsmessig nasjonal arbeidsdeling og prioritering i samband med store investeringar i vitskapleg utstyr og infrastruktur,

• å medverke til styrkt internasjonalisering av norsk forsking,

• å drive systematiske fag- og disiplinevalueringar og følgje opp desse og

• å arbeide aktivt for likestilling.

Budsjettforslag for 2009

Departementet foreslår å auke løyvinga på kap. 285 post 52 med om lag 102 mill. kroner i høve til saldert budsjett 2008. Auken er i hovudsak knytt til ei eittårig satsing på forskingsinfrastruktur på 80 mill. kroner og Kunnskapsdepartementets del av FoU-løyvingane knytte til klimaforliket, som utgjer 24 mill. kroner. Midlane frå klimaforliket skal nyttast til grunnforsking, rekruttering og utstyr innanfor forsking om fornybar energi og fangst og lagring av karbondioksid.

Den eittårige satsinga på forskingsinfrastruktur må sjåast i samanheng med øyremerkinga av avkastninga frå 4 mrd. kroner av den auka fondskapitalen til Fondet for forsking og nyskaping, jf. kap. 286. Det vil gi om lag 190 mill. kroner årleg til forskingsinfrastruktur frå 2010. Kunnskapsdepartementet foreslår også at ubrukte midlar frå gåveforsterkingsordninga blir omdisponerte til forskingsinfrastruktur ved kvart årsskifte, jf. omtale under kap. 286 post 50.

Styrkinga er vidare knytt til ei eittårig løyving til forskingsaktivitetar på Svalbard på 2 mill. kroner, 2,7 mill. kroner til fem nye rekrutteringsstillingar i nordområda, og ti nye nærings-ph.d frå 1. september 2009 (1/3 av årleg løyving det første året).

Kunnskapsdepartementet foreslår vidare at 10 mill. kroner av frigjorte midlar frå SAM–EU-ordninga i 2009 nyttast til å styrkje bilateralt og nordisk forskingssamarbeid, samt ei eventuell styrking av den norske EMBL-noden.

Det er òg omdisponert midlar på posten for å finansiere ein auke i løyvinga til forskarskolar på 10 mill. kroner til 20 mill. kroner i 2009. 7 mill. kroner til programmet FORNY er trekte ut av posten og flytt til kap. 281 post 50.

Avkastinga frå Forskingsfondet er knytt til rente på kapitalinskotta i Fondet. Største delen av løyvinga på posten er avkastning frå Fondet. Løyvinga blir derfor i hovudsak ført vidare på same nominelle nivå som i 2008, og skal fordelast om lag slik som vist i tabell 4.15. I tillegg til løyvingane over post 52 blir tilsegnsfullmakta ført vidare på same nivå som i 2008, dvs. 37,5 mill. kroner, jf. forslag til vedtak III nr. 1.

Post 55 Administrasjon

Administrasjonsutgiftene til Noregs forskingsråd blir finansierte av Kunnskapsdepartementet på vegner av alle departementa. I 2007 utgjorde løyvinga på denne posten om lag seks pst. av dei samla løyvingane frå departementa til Forskingsrådet. I 2007 var 365,5 årsverk knytte til administrasjonen. Det er ein auke på 22 årsverk i høve til 2006. 60,6 pst. av årsverka vart utførte av kvinner, om lag same nivå som i dei siste åra.

Forskingsrådet arbeider kontinuerleg for å styrkje rolla si som forskingspolitisk rådgivar. Som ein del av dette arbeidet har Forskingsrådet gjennomført ein omfattande dialog med leiinga i dei ulike departementa gjennom bilaterale møte.

Eigedomsforvaltninga i Forskingsrådet gjeld drift av eigedommar som er eigde av Forskingsrådet, men som blir disponerte av andre institusjonar. I samsvar med vedtak i Hovudstyret er omfanget av eigedomsmassen redusert, slik at det ved utgangen av 2007 berre var Informatikkbygningen ved Universitetet i Oslo som sto att. Frå 1. juli 2008 vart Informatikkbygningen overført til universitetet, jf. St.prp. nr. 59 (2007–2008) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet.

Riksrevisjonen peikte på det dei meiner er veikskapar i dei handlingsretta forskingsprogramma til Forskingsrådet, jf. Dokument nr. 3:6 (2004–2005). Det gjaldt særleg målformuleringane i programma og rapportering og brukarretta formidling frå programma. Forskingsrådet har gjennomført fleire tiltak for å sikre betre styring av og formidling frå programverksemda. Mellom anna har Forskingsrådet utarbeidd nye retningslinjer for styring og administrasjon av forskingsprogram. Ein ny strategi for brukarretta og allmennretta formidling vil bli teken i bruk i 2008.

Det har i dei siste to åra vore merksemd kring dei høge budsjettmessige overføringane i Noregs forskingsråd. Dei budsjettmessige overføringane frå 2007 til 2008 er på tilnærma same nominelle nivå som året før. I lys av at det disponible budsjettet til Forskingsrådet har auka, er dette relativt sett ei betring frå året før. Departementet er nøgd med dei tiltaka som Forskingsrådet har sett i verk for å redusere dei budsjettmessige overføringane. Prognoser frå Forskingsrådet tyder på at overføringane frå 2008 til 2009 går ned. Departementet vil framleis følgje med på utviklinga i overføringane i Noregs forskingsråd.

Departementet understrekar at det er naturleg med eit visst nivå på dei budsjettmessige overføringane i Noregs forskingsråd. Den viktigaste rolla til Forskingsrådet er å vidarefordele forskingsmidlar ut i forskingssektoren etter nasjonal konkurranse og slik syte for kvalitet og relevans i den forskinga som blir utført. Dette krev god planlegging og strenge krav til kvalitetssikring og oppfølging. Gode prosessar krev igjen tid, og frå utlysing av eit program til utbetaling, via søknad og kvalitetsvurdering og tildeling, går det nærmare eitt år. Ein må derfor vente at Noregs forskingsråd alltid vil måtte overføre ein større del av løyvingane sine til påfølgande år enn det som er vanleg for institusjonar som mottek løyvingar til eiga drift.

Mål for 2009

Forskingsrådet skal i 2009 syte for:

• å ha ei god personal- og økonomiforvaltning som sikrar effektiv utnytting av dei administrative ressursane i tråd med Forskingsrådets mål

• å arbeide aktivt for likestilling både som arbeidsgjevar og myndigheitsutøvar

Budsjettforslag for 2009

Løyvinga til administrasjon av Noregs forskingsråd blir ført vidare på same nivå som i 2008.

Post 50 Fondet for forsking og nyskaping, overføring til Noregs forskingsråd

Rapport for 2007–08

Noregs forskingsråd er ansvarleg for fordelinga av den delen av avkastninga frå Fondet for forsking og nyskaping som blir løyvd over kap. 286. Løyvinga i 2007 var på om lag 940 mill. kroner og gjekk til følgjande formål:

Kvalitet er det fremste kriteriet for tildeling av midlar frå Forskingsfondet. Forskarutdanning og internasjonalisering er sentrale element i dei ulike satsingane. Fondet medverkar til målet om å auke talet på rekrutteringsstillingar. I 2007 finansierte midlar frå fondet om lag 299 doktorgradsårsverk og 159 postdoktorårsverk. Av doktorgradsårsverka var 36 pst. kvinner mens kvinnene utgjorde 32 pst. av postdoktorårsverka. Når ein samanliknar med 2006, har delen kvinner auka blant doktorgradsstipendiatane, mens delen kvinner er på om lag same nivå blant postdoktorane.

Fondet blir nytta til å følgje opp dei strukturelle, tematiske og teknologiske prioriteringane i forskingsmeldinga. Dei tematiske satsingane som er forsking innanfor energi og miljø, hav, mat og helse og teknologiområda IKT, nye materialar og bioteknologi, blir følgde opp gjennom ulike program. Særleg er dei store programma viktige for realisering av dei tematiske og teknologiske prioriteringane i forskingspolitikken. Til dømes er fondsfinansieringa av FUGE (funksjonell genomforsking) eit viktig bidrag for prioriteringane av bioteknologi og helse.

Dei store programma får finansiering frå mange departement i tillegg til finansieringa frå Forskingsfondet. I 2007 hadde dei store programma ei samla budsjettramme på 967 mill. kroner. Om lag 29 pst. av fondsmidlane var i 2007 nytta til tematiske satsingar gjennom dei sju store programma i Forskingsrådet.

Dei sju store programma i Forskingsrådet er:

• FUGE (funksjonell genomforsking) dekkjer fagleg breitt innanfor biologisk grunnforsking, bioinformatikk samt marin og medisinsk forsking.

• NANOMAT tek sikte på å skaffe ny kunnskap for industriutvikling innanfor energi- og miljøteknologi, nanostrukturerte materialar, materialar for IKT, sensorar og smarte materialar, og for å utnytte nye materialar og nanoteknologi innanfor helse og velferd.

• VERDIKT skal medverke til at Noreg blir leiande i å utvikle og bruke kunnskap for samhandling, innovasjon og verdiskaping i eit IKT-basert nettverkssamfunn.

• HAVBRUK skal sikre og vidareutvikle det faglege grunnlaget for marknadsretta miljø- og ressursvennleg produksjon av akvatiske organismar.

• NORKLIMA skal skaffe kunnskap om klimasystemet, klimaendringar og korleis klimaendringar verkar på natur og samfunn.

• RENERGI skal utvikle kunnskap og løysingar som grunnlag for miljøvennleg, økonomisk og rasjonell forvaltning av energiressursane i landet, høg forsyningssikring og internasjonalt konkurransedyktig næringsutvikling tilknytt energisektoren.

• PETROMAKS skal gjennom styrkt kunnskapsutvikling, næringsutvikling og internasjonal konkurransekraft medverke til at petroleumsressursane skapar auka verdi for samfunnet.

Under kategorien Andre programsatsingar er det særleg Brukarstyrt innovasjonsarena (BIA), GASSMAKS – Auka verdiskaping frå naturgass og Det internasjonale polaråret (IPY) som har vorte finansierte gjennom avkastninga frå fondet. Satsingane er i tråd med dei føringane som vart gitte for 2007. I 2007 vart mellom anna 80 mill. kroner av den auka fondsavkastninga øyremerkte ei satsing på Det internasjonale polaråret (IPY). Satsinga har gitt norsk polarforsking eit kraftig løft. Ei rekkje land deltek, og Noreg og norske forskingsmiljø har fått ei sentral rolle i det internasjonale programmet. Dei fleste prosjekta starta opp i 2007, og det er derfor for tidleg å rapportere om forskingsresultata av satsinga.

Fondsfinansieringa innanfor Frittståande prosjekt er dominert av STORFORSK og ordninga med Yngre framifrå forskarar (YFF). STORFORSK har som mål å styrkje den frie grunnforskinga ved å støtte større prosjekt med høg risiko og vitskapleg dristigheit. Dette er prosjekt som det vanlegvis ikkje er rom for å dekkje innanfor den frie prosjektstøtta. Midlane har mellom anna gått til å finansiere eit prosjekt ved Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet i skjeringsfeltet mellom biologi og matematikk. Prosjekta har vore særs vellykka med mange publiseringar i anerkjende tidsskrift og mange medieoppslag. I 2007 vart ordninga tildelt 62 mill. kroner.

Ordninga med YFF skal gi yngre talentfulle forskarar innanfor alle fagområde ekstra gode rammevilkår, slik at dei kan nå internasjonal toppklasse. Ordninga blir òg finansiert over kap. 285 post 52, sjå omtale under dette kapitlet om mellom anna dei resultata ordninga har gitt.

Kategorien Infrastruktur og institusjonsstøtte gjeld mellom anna Senter for framifrå forsking (SFF) og Senter for forskingsdriven innovasjon (SFI). Desse viktige satsingane har ei løyving på høvesvis 190 mill. kroner og 110 mill. kroner.

SFF-ordninga er eit viktig tiltak for å auke kvaliteten i dei norske forskingsmiljøa. Fleire av miljøa er i internasjonal toppklasse. Ei midtvegsevaluering av dei 13 sentra som vart starta i 2002–03, vart gjennomført i 2006. Evalueringa viste at ordninga er svært vellykka. I 2007 starta det opp ytterlegare åtte nye senter slik at det i dag er 21 senter i drift. Ifølgje evalueringa har ordninga hatt ein viktig positiv verknad på norsk forsking: mellom anna at forskinga held eit jamt over høgt nivå, at sentra har vorte attraktive samarbeidspartnarar både nasjonalt og internasjonalt, at forskarrekrutteringa er god på alle nivåa, og at sentra har medverka til at norsk forsking er meir synleg og har fått auka status internasjonalt.

Internasjonalisering er eit viktig mål for sentra. Sentra rekrutterer ein stor del utlendingar til den vitskaplege staben, og har eit utstrakt samarbeid med forskargrupper i andre land. Talet på vitskaplege publiseringar syner at sentra er ein del av det internasjonale toppmiljøet. I løpet av 2007 hadde sentra medverka til 854 publikasjonar i tidsskrift med fagfellevurdering mot 699 publikasjonar i 2006.

Til saman på alle sentra vart det i 2007 utført 764 årsverk der 641 årsverk var vitskapleg personell. Delen kvinner er langt høgre på dei nye sentra enn på dei gamle, noko som tyder på at vektlegging av likestilling ved den siste utlysinga har gitt resultat.

Ordninga Senter for forskingsdriven innovasjon (SFI) har til formål å byggje opp eller styrkje norske forskingsmiljø som arbeider i tett samspel med innovativt næringsliv, samt å støtte langsiktig forsking som fremmer innovasjon og konkurransekraft i næringslivet. Løyvinga frå Forskingsrådet skal utgjere maksimalt 50 pst. av budsjettet for eit SFI, og bidraget frå verksemdene skal vere minst 25 pst. ESA godkjende SFI-ordninga i februar 2007. Det har teke tid å rekruttere høgt kvalifiserte doktorgradsstipendiatar, særleg norske, og mange av sentra vart derfor noko forseinka i oppstarten.

Gåveforsterkingsordninga

Størstedelen av midlane innanfor kategorien Forvaltning går til gåveforsterkingsordninga. Ordninga skal stimulere til privat medfinansiering av langsiktig, grunnleggjande forsking og fungerer slik at staten medverkar med 25 pst. gåveforsterking for private gåver til slik forsking ved eit universitet, ein høgskole med rett til å tildele doktorgrad, Noregs forskingsråd eller Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA). Stortinget vedtok i revidert statsbudsjett 2008 å setje ned beløpsgrensa i ordninga frå 5 mill. kroner til 3 mill. kroner frå 1. juli 2008, jf. Innst.S. nr. 270 (2007–2008).

Tabellen under viser summen av gåver og gåveforsterking fordelt på mottakarar i 2007.

Gåveforsterkingsordninga har ei ramme på 80 mill. kroner. I 2007 utbetalte Forskingsrådet 52,6 mill. kroner i gåveforsterking for private gåver på til saman 210, 6 mill. kroner. Omfanget av private gåver vil variere frå år til år. Dersom budsjettramma eitt år viser seg å vere for lita, blir det laga ei kø-ordning, slik at gåveforsterking blir gitt så snart det er midlar innanfor ramma. Frå 2009 foreslår Regjeringa at eventuelle ubrukte midlar i ordninga eitt år nyttast til investeringar i forskingsinfrastruktur det påfølgjande år.

Gåveforsterking til stiftelsar

I 2006 og 2007 vart det utbetalt statlege gåveforsterkingsmidlar til universiteta i Bergen og Tromsø på bakgrunn av private gåver gitt til stiftelsar. Totalt er det utbetalt 131 mill. kroner i gåveforsterking for gåver på til saman 526,5 mill. kroner som er gitt til desse stiftelsane.

Gåveforsterkingsmidlane vart utbetalt til universiteta, som overførte midlane til stiftelsar. Kunnskapsdepartementet meiner at gåver til stiftelsane ikkje skulle ha utløyst gåveforsterking, og at overføringa av gåveforsterkningsmidlane til stiftelsane ikkje er i tråd med retningslinene og Stortingets føresetnader for gåveforsterkingsordninga, jf. omtale i St.prp. nr. 59 (2007–2008).

Kunnskapsdepartementet har skrive til dei aktuelle stiftelsane og bedt om at gåveforsterkingsmidlane blir betalt tilbake til staten. Dette har ikkje ført fram, men stiftelsane har i brev til Kunnskapsdepartementet lovt at midlane vil bli brukte i samsvar med føremålet med gåveforsterkingsordninga. Regjeringa legg til grunn at partane i denne saka har vore i god tro og at det etter ei heilskapleg vurdering ikkje er rimeleg å gå vidare med eit krav om tilbakebetaling. Regjeringa ber derfor Stortinget gi samtykke til at Kunnskapsdepartementet kan gi avkall på krav om tilbakebetaling av dei aktuelle gåveforsterkingsmidlane, jf. forslag til vedtak IV nr. 5.

Mål for 2009

Forskingsrådet skal nytte løyvingane på posten til:

• å syte for at dei beste forskingsmiljøa får gode vilkår uavhengig av fagområde og bransjar,

• å følgje opp dei tematiske og teknologiske prioriteringane i forskingsmeldinga,

• å medverke til god og balansert rekruttering til norsk forsking, med vekt på postdoktornivå,

• å syte for hensiktsmessig nasjonal arbeidsdeling og prioritering i samband med særleg store investeringar i vitskapleg utstyr og infrastruktur,

• å medverke til styrkt internasjonalisering av norsk forsking og

• å arbeide aktivt for likestilling.

Budsjettforslag for 2009

Løyvinga over kap. 286 post 50 er 10 mill. kroner lågare enn i saldert budsjett 2008. Reduksjonen i høve til saldert budsjett 2008 skriv seg frå at finansieringa av strategiske høgskoleprosjekt (SHP) er flytt til kap. 281 post 50. Løyvinga er finansiert av avkastinga frå Forskingsfondet. Avkastinga frå Forskingsfondet er knytt til rente på kapitalinskotta i Fondet. Løyvinga blir derfor i hovudsak ført vidare på same nominelle nivå som i 2008.

Post 95 Fondskapital – Fondet for forsking og nyskaping

Fondet for forsking og nyskaping vart oppretta 1. juli 1999 og har frå 1. januar 2008 ein fondskapital på 66 mrd. kroner. Fondet skal sikre langsiktige og stabile forskingsløyvingar og skal medverke til å oppfylle dei overordna forskingspolitiske måla, jf. St.meld. nr. 20 (2004–2005). Fondet har i dei siste åra vore eit viktig instrument for å styrkje løyvingane til forsking. Framfor alt har midlane gått til satsingar som betrar kvaliteten i norsk forsking.

Regjeringa foreslår å auke kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping med 6 mrd. kroner frå 1. januar 2009, slik at samla kapital blir 72 mrd. kroner.

Regjeringa foreslår å øyremerkje avkastninga av 4 mrd. av den auka kapitalen til investeringar i forskingsinfrastruktur frå 2010. Midlane skal både nyttast nasjonalt og til norsk deltaking i viktige internasjonale forskingsinfrastrukturar.

Kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping blir plassert som kontolån til staten med ei rente som tilsvarar renta på statsobligasjonar med ti års bindingstid.

Post 96 Fondskapital – Regionale forskingsfond

Regjeringa foreslår å opprette fond for regional forsking og utvikling med ein kapital på 6 mrd. kroner frå 1. januar 2009. Som ein følgje av dette er det oppretta ein ny post 96 under dette kapitlet. Avkastninga skal stå til disposisjon frå 1. januar 2010. Avkastninga skal fordelast til regionale einingar. Kunnskapsdepartementet har budsjett- og forvaltingsansvar for dei regionale forskingsfonda. Forslaget til innretting byggjer i hovudsak på ei utgreiing frå Noregs forskingsråd.

Formålet med dei regionale forskingsfonda er å styrkje forskningsevna gjennom regional forsking og innovasjon. Fonda skal bidra til langsiktig, grunnleggjande kompetansebygging i relevante forskingsmiljø og såleis medverke til auka kvalitet i forskinga. Fonda skal møte FoU-behov i fylka ved å støtte FoU-prosjekt initiert av private og/eller offentlige verksemder. Støtta kan gå til prosjekt lokaliserte i eller utanfor dei geografiske nedslagsfelta til fonda. Samtidig må det setjast av midlar til utvikling av gode og konkurransedyktige forskingsmiljø i alle fylke.

Dei regionale forskingsfonda skal organiserast med eit fagleg uavhengig styre for kvart fond. Styret skal bestå av representantar oppnemnde av fylkeskommunane og av staten. Fylkeskommunane skal ha fleirtal i styret og styreleiar.

Slagkraftige fond føreset både ein viss storleik på fonda, ei viss breidd i nedslagsfeltet og tilgang til tilstrekkeleg forskingsfagleg kompetanse. Det skal opprettast mellom fem og sju regionale forskingsfond. Kvar fylkeskommune skal delta i berre eitt fond, og fylkeskommunane får sjølve i oppgåve å finne saman i samarbeidsgrupperingar innanfor ramma på fem–sju fond. Endeleg godkjenning blir gjort av Kunnskapsdepartement i samråd med Kommunal- og regionaldepartementet. Godkjenninga vil bli vurdert mellom anna ut frå synspunkta til fylkeskommunane, og at alle fonda må dekkje meir enn eitt fylke.

Regjeringa legg opp til at om lag 80 pst. av samla avkastning blir fordelt etter faste kriterium på denne måten: halvparten blir delt mellom fonda via lik fordeling per fylke, og halvparten mellom fonda etter folketal. Om lag 15 pst. av midlane blir fordelte til dei fonda som har best kvalitet på FoU-prosjekta, og til samarbeidsprosjekt mellom fleire fond. Som ein del av nordområdesatsinga til regjeringa, skal om lag 5 pst. av fonda setjast av til dei tre nordlegaste fylka.

Noregs forskingsråd og fylkeskommunane skal i samråd med KS og andre relevante FoU-aktørar arbeide vidare med utforming av dei regionale fonda. Ordninga skal evaluerast etter at den har verka i fem år.

Kapitalen på 6 mrd. kroner skal plasserast som kontolån til staten med ei rente som tilsvarar renta på statsobligasjonar med ti års bindingstid.

Post 21 Særskilde driftsutgifter

Løyvinga skal nyttast til å dekkje utgifter til utgreiingar som vil medverke til å betre kunnskapsgrunnlaget for forskingspolitikken.

I 2007 er løyvinga mellom anna nytta til å finansiere forskingsrådssatsinga Forsking, innovasjon og økonomisk vekst. I tillegg er løyvinga nytta til fleire utgreiingar, til dømes ei utgreiing om søking til vitskaplege stillingar og ein gjennomgang av verkemidla for kommersialisering av forskingsresultat. Midlane har vidare vorte nytta til eit prosjekt om ressursbruk på forsking i helseføretaka og ei utgreiing om forvaltningsansvaret for dei regionale forskingsetiske komiteane.

I 2008 har løyvinga finansiert førebuinga og gjennomføringa av eit høgnivåmøte for Vitskapskomiteen i OECD. Møtet vart halde i Oslo i mars 2008.

Departementet foreslår at løyvinga på posten blir ført vidare på same nivå som i 2008.

Post 53 NUPI

Rapport for 2007–08

NUPI

Norsk Utanrikspolitisk Institutt (NUPI) har som formål å medverke til auka innsikt i mellomfolkelege spørsmål ved å drive forsking og ved å spreie informasjon om internasjonale tilhøve. Instituttet skal vere eit leiande forskingsinstitutt innanfor sine faglege kjerneområde og arbeide for å styrkje finansieringa frå internasjonale finansieringskjelder.

Dei viktigaste forskingssatsingane for NUPI i 2007 var innanfor dei fire hovudtema sikkerheit og fredsoperasjonar, nordområda og den austlege dimensjonen, politiske og økonomiske stormakter samt handel og innovasjon. NUPI har hatt godt tilfang av nye oppdrag og prosjekt, har eit stort nettverk og ein sterk internasjonal profil.

Vitskaplege publikasjonar har halde seg på eit høgt nivå òg i 2007. Det vart publisert 0,88 artiklar per forskarårsverk, noko som er langt over landsgjennomsnittet for samfunnsvitskaplege institutt i Noreg. Staben ved NUPI utførte 64,3 årsverk i 2007. NUPI er eit av dei samfunnsvitskaplege forskingsinstitutta med flest doktorgradar per forskarårsverk. Talet på doktorgradar per forskarårsverk er 0,55 og er om lag på same nivå som i 2006.

Det var òg ei målsetjing for NUPI å få høgre del kvinnelege forskarar i 2007. Departementet meiner det er positivt at instituttet har auka den kvinnelege forskardelen frå 25 pst. i 2006 til 29 pst. i 2007.

NUPI gir ut dei tre tidsskrifta Internasjonal politikk, Nordisk østforum og Forum for development studies. Artikkelserien Hvor hender det? er òg ein viktig kanal NUPI tek i bruk for å skape interesse for internasjonale spørsmål blant skoleungdom og unge vaksne, og står no framfor ei nysatsing.

Basisløyvinga over kap. 287 stod for 33,4 pst. av dei samla inntektene til NUPI i 2007. Dette er ein liten auke frå 2006. Den internasjonale finansieringa steig frå 1,4 pst. i 2006 til 3,4 pst. i 2007.

Departementet er nøgd med måloppnåinga til NUPI i 2007.

NOVA

Til og med 2008 vart det òg løyvd midlar til Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) over denne posten.

Forskinga og utviklingsarbeidet ved NOVA skal føre til auka kunnskap om sosiale tilhøve og endringsprosessar. NOVA driv sosialforsking i eit livsløpsperspektiv, og har som ambisjon å vere nasjonalt leiande innanfor den samfunnsvitskaplege delen av forskingsfelta barnevern, ungdom, aldring og livsløp, trygd, innvandring og funksjonshemming. For den aktuelle perioden har NOVA mellom anna hatt som mål å styrkje dei nye tematiske felta europeisk velferdspolitikk, organisering av omsorg, skoleforsking og forskingsbasert evaluering. Det har òg vore eit mål å styrkje det internasjonale samarbeidet og auke den internasjonale finansieringa.

Forskarane ved NOVA utførte 70 årsverk i 2007, litt færre enn i 2006. NOVA er blant dei samfunnsvitskaplege forskingsinstitutta som har flest doktorgradar per forskarårsverk: 0,57 i 2007. Dette er godt over gjennomsnittet for dei samfunnsvitskaplege institutta.

Den vitskaplege publiseringa er framleis god. Talet på artiklar i internasjonale tidsskrift med fagfellevurdering er 27 i 2007. Samla tal artiklar i tidsskrift med fagfellevurdering er 0,70 per forskarårsverk mot 0,61 i 2006.

Basisløyvinga over kap. 287 stod for 35 pst. av dei samla inntektene til NOVA i 2007. Dette er noko høgre enn i 2006. Den internasjonale finansieringa steig frå ein pst. i 2006 til fem pst. i 2007.

Departementet er nøgd med den måloppnåinga desse indikatorane viser.

Budsjettforslag for 2009

Departementet foreslår å løyve kr 3 250 000 over kap. 287 post 53 til nasjonale oppgåver knytte til informasjonsarbeid ved NUPI. Dei resterande midlane på posten, 43,2 mill. kroner, er foreslått løyvde over kap. 287 post 57 og 58 i samband med innføringa av nytt finansieringssystem for forskingsinstitutta frå 2009. For nærmare omtale, sjå kap. 287 post 57 og 58 og del III, kap. 5 Forsking og utvikling i statsbudsjettet. Kunnskapsdepartementet skal ha etatsstyringsansvaret for NOVA og NUPI også etter innføringa av nytt finansieringssystem.

Post 54 Forskingsstiftelsar

Rapport for 2007–08

Posten finansierte i 2007 og 2008 basisløyvingane til følgjande fem frittståande forskingsinstitutt: Institutt for fredsforsking (PRIO), Fridtjof Nansens Institutt (FNI), Institutt for samfunnsforsking (ISF), Forskingsstiftelsen Fafo og NIFU STEP Studier av innovasjon, forsking og utdanning. Den samla løyvinga over posten var på 49,9 mill. kroner i 2007. Av løyvinga vart 34,6 mill. kroner nytta til grunnløyving og 15,3 mill. kroner til strategiske instituttprogram.

Forskarane ved dei fem institutta utførte 237 årsverk i 2007, mot 218 i 2006. Av desse stod kvinnelege forskarar i 2007 for 108 årsverk. Tidsskriftpubliseringa målt i vitskaplege artiklar per forskarårsverk varierer mykje mellom institutta. Gjennomsnittet i 2007 for dei nasjonale samfunnsvitskaplege institutta er 0,59 artiklar per forskarårsverk. FNI og ISF kjem best ut med 1,14 artiklar per forskarårsverk. Talet er 0,77 artiklar for PRIO og 0,5 artiklar for NIFU STEP. Ved Fafo vart det publisert 0,28 vitskaplege artiklar per forskarårsverk.

Budsjettforslag for 2009

Som ei følgje av innføring av nytt basisfinansieringssystem for forskingsinstitutta er heile løyvinga ført over til kap. 287, postane 57 og 58.

Post 56 Ludvig Holbergs forskingspris

Ludvig Holbergs forskingspris er ein internasjonal vitskapleg pris innanfor humaniora, samfunnsvitskap, juss og teologi som første gong vart delt ut i 2004. Prisen skal auke merksemda kring samfunnsvitskapleg og humanistisk forsking og medverke til kvalitetsheving og internasjonalisering av forskinga på desse områda. Holbergprisen er finansiert av avkastninga frå Ludvig Holbergs minnefond, jf. kap. 3287 post 86. Prisbeløpet er på 4,5 mill. kroner. Avkastninga finansierer også ulike arrangement i samband med prisutdelinga, den nordiske Nils Klim-prisen for yngre forskarar innanfor dei same fagområda og arrangement retta mot barn og unge. Avkastninga blir disponert av Universitetet i Bergen. I 2007 gjekk prisen til professor Ronald Dworkin for hans banebrytande arbeid innanfor rettsteori, moral og politikk.

Avkastninga frå Ludvig Holbergs minnefond i 2008 til bruk i 2009 vil vere på 9,1 mill. kroner, jf. kap. 3287 post 86.

Post 57 Grunnløyving til samfunnsvitskaplege forskingsinstitutt

Frå 2009 blir det innført nytt basisfinansieringssystem for instituttsektoren, jf. B.innst. S. nr. 12 (2007–2008) og St.prp. nr. 1 (2007–2008) for Kunnskapsdepartementet, som presenterte hovudprinsippa for det nye systemet. Som følgje av dette er det oppretta ein ny post 57 på dette kapitlet. Ei nærmare omtale av det nye basisfinansieringssystemet står i del III, kap. 5 Forsking og utvikling i statsbudsjettet.

Formålet med basisfinansieringa er å fremme kvalitet og gi institutta rom for langsiktig kunnskaps- og kompetanseoppbygging. Grunnløyvinga til institutta skal bidra til at forskinga får auka kvalitet, at institutta styrkjer den anvende rolla og den internasjonale verksemda, samt at institutta samarbeider betre med norske universitet og høgskolar.

Forskingsinstitutta er delte inn i fire ulike fordelingsarenaer. Dei fire fordelingsarenaene er miljøinstitutt, teknisk- industrielle institutt, primærnæringsinstitutt og samfunnsvitskaplege institutt. I denne siste gruppa høyrer også dei regionale forskingsinstitutta til. Kunnskapsdepartementet har det overordna finansieringsansvaret for grunnløyvinga til dei samfunnsvitskaplege forskingsinstitutta.

Budsjettforslag for 2009

Som ein følgje av innføring av nytt basisfinansieringssystem for forskingsinstitutta er det flytt midlar til denne posten frå postane 53 og 54. Løyvinga til menneskerettsforskinga ved Christian Michelsens institutt (CMI) er overført frå post 71. I tillegg er det rammeoverført midlar frå fleire andre departement. Til saman er det flytt nær 88 mill. kroner frå postar på budsjettet til Kunnskapsdepartementet, og om lag 46 mill. kroner frå andre departement. Departementet foreslår ein reell auke i grunnløyvinga til dei samfunnsvitskaplege forskingsinstitutta på 3 mill. kroner i 2009. Grunnløyvinga til dei samfunnsvitskaplege institutta over denne posten blir med dette om lag 136,7 mill. kroner i 2009. I tillegg kjem grunnløyvinga til CMI på 11,3 mill. kroner, som blir løyvd over kap. 165 post 70 på budsjettet til Utanriksdepartementet, og er ein del av bistandsramma (programområde 03 internasjonal bistand). Av den grunn er grunnløyvinga til CMI ikkje rammeoverført til budsjettet til Kunnskapsdepartementet, men Kunnskapsdepartementet kan nytte løyvinga gjennom ei ordning med årleg belastningsfullmakt.

Post 58 Strategisk løyving til samfunnsvitskaplege forskingsinstitutt

Det nye finansieringssystemet for forskingsinstitutta har også eit strategisk element. Desse midlane skal kunne disponerast for å ta i vare langsiktig kompetanseheving og kunnskapsoppbygging ved institutta på område av spesiell interesse for sektoren. Sjå nærmare omtale i del III, kap. 5 Forsking og utvikling i statsbudsjettet.

Som ei følgje av innføring av nytt basisfinansieringssystem for forskingsinstitutta er det flytt midlar posten frå postane 53 og 54. I tillegg er det rammeoverført midlar frå fleire andre departement. Departementet foreslår å løyve om lag 15,4 mill. kroner over denne posten.

Post 71 Tilskott til andre private institusjonar

Posten dekkjer tilskott til Senter for grunnforsking ved Det Norske Videnskaps-Akademi, Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo (DNVA), Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Akademi i Trondheim (DKNVS Akademi), Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Stiftelse (DKNVS Stiftelse), vitskaplege fond, Egede Instituttet og Christian Michelsens Institutt. Tilskotta skal medverke til at forskingsinstitusjonane held fram med eller styrkjer den faglege verksemda si og kompetansenivået sitt. Tilskottet til DNVA skal også medverke til auka merksemd om forsking generelt og til auka internasjonalt samarbeid mellom forskarar, gjennom finansiering av administrasjonen knytt til utdeling av Kavli-prisane.

Rapport for 2007–08

Senter for grunnforsking skal vere eit felles miljø for særs dyktige norske og utanlandske forskarar og er viktig for å heve kvaliteten i grunnforskinga. Senteret fører vidare ei rekkje seminar som utgjer ein fast del av den tverrfaglege verksemda ved senteret. I 2007 hadde 69 forskarar lengre opphald ved senteret. Delen kvinner ved Senteret har over tid auka. I 2007 var ti kvinner knytte til forskinga, tre av desse var gruppeleiarar.

DNVA, DKNVS Akademi og DKNVS Stiftelse har i 2007 hatt stor aktivitet i form av konferansar og fagseminar, og arbeidet med populærvitskaplege formidlingsaktivitetar har halde fram. DNVA har i tillegg ansvaret for å administrere utdelinga av Abel-prisen, jf. omtale under post 73, og dei nye Kavli-prisane innanfor astrofysikk, nevrovitskap og nanovitskap. Dei første Kavli-prisane vart delte ut av H.K.H. Kronprins Haakon i september 2008. I samband med prisutdelinga vart det arrangert ei rekkje fagsymposium og populærvitskaplege foredrag. Verksemda i DNVA var i 2007 i stor grad prega av at Akademiet vart 150 år.

Tilskottet til Christian Michelsens Institutt går til menneskerettsforskinga ved instituttet. Hovudprioriteringane i 2007 har vore etablering av to hovudtemaområde for forskinga, Land and Law og Transitional Justice og formidlings- og publiseringsaktivitetar.

Egede Instituttet har i 2007 fokusert på publisering og auking av fagleg kompetanse.

Budsjettforslag for 2009

Departementet foreslår å redusere løyvinga med nominelt om lag 1,5 mill. kroner i høve til saldert budsjett 2008. Reduksjonen er knytt til at løyvinga til Christian Michelsens Institutt er flytt til kap. 287 post 57. Vidare er løyvinga til DNVA noko redusert som ei følgje av utfasing av særskilde midlar for å planleggje og gjennomføre utdelinga av dei første Kavli-prisane. For dei andre institusjonane foreslår departementet at løyvingane blir førte vidare på same nivå som i 2008.

Post 73 Niels Henrik Abels matematikkpris

Niels Henrik Abels minnefond vart oppretta 1. januar 2002 med det formålet å dele ut ein internasjonal vitskapleg pris for framifrå matematisk forsking. Fondet skal òg bidra til å auke interessa for matematikk og realfag i samfunnet, særleg blant barn og unge. Prisbeløpet er på 6 mill. kroner, og blir dekt av avkastninga frå fondet. Resten av avkastninga skal nyttast til ulike arrangement i samband med prisutdelinga, og til aktivitetar retta mot barn og unge. Avkastninga blir disponert av Det Norske Videnskaps-Akademi. Den sjette Abelprisen vart delt ut i Oslo 20. mai 2008. Prisen gjekk til professor John Griggs Thompson og professor Jacques Tits for framifrå prestasjonar innanfor algebra, og særleg for å ha utforma moderne gruppeteori.

Avkastninga frå Abel-fondet i 2008 til bruk i 2009 vil vere 12,4 mill. kroner, jf. kap. 3287 post 85.