3 Selskapets virksomhet og markedsforholdene

Samferdselsdepartementet mener at konkurranseutsettingen skal skje raskt for å kunne hente ut gevinster som kan komme brukerne av vegnettet til gode. Samferdselsdepartementet legger opp til full konkurranseutsetting av alle nye oppdrag fra etableringstidspunktet. Samtidig blir det lagt opp til at løpende oppdrag som produksjonsvirksomheten har fra Statens vegvesen, blir videreført inn i det nye aksjeselskapet. Selskapet vil i en periode på fire år ha en kontraktsportefølje som er inngått før etableringen av selskapet. Porteføljen av kontrakter vil gradvis reduseres i denne perioden. Når det gjelder investerings- og utbyggingsoppgaver, asfalt og vegmerking vil avtaler som blir videreført til selskapet ha en kort nedtrappingsperiode i forbindelse med at arbeidet blir sluttført. På drifts- og vedlikeholdssiden vil en stadig større del av oppgavene settes ut på anbud over en periode opp til fire år etter hvert som avtalene utløper.

Departementet mener det er viktig at selskapet opererer under like konkurransevilkår som private aktører allerede fra etableringstidspunktet. Selskapet skal konkurrere om alle nye oppdrag fra første stund, og Statens vegvesen vil således ikke tildele oppdrag direkte til selskapet. Når det gjelder forholdet til regelverket for offentlige anskaffelser henvises det til omtalen av legale rammebetingelser i kapittel 6.

3.1 Dagens virksomhetsområder

Produksjonsvirksomheten i Statens vegvesen omfatter bygging, vedlikehold og drift av veger, bruer og tunneler. Disse aktivitetene er rettet inn mot riksveger og fylkesveger med tilhørende gang- og sykkelveger og ferjekaier.

Drift og vedlikehold omfatter alle fysiske tiltak som er nødvendig for å avvikle trafikken på riks- og fylkesvegnettet med god sikkerhet og fremkommelighet til enhver tid, samt ivareta vegkapitalen. Eksempler på viktige oppgaver er dekkearbeid, vegmerking, skilting, drenering, brøyting og strøing og tiltak i forbindelse med ras og flom. Drifts- og vedlikeholdsoppgavene utgjør en betydelig del av produksjonen i Statens vegvesen. Egenregiandelen er høy, men med et innslag av innleide ressurser under ledelse av egen produksjon.

Anleggsvirksomheten omfatter veg- og tunnelbygging, ferjekaier og bru- og betongarbeid. Arbeidet utføres i en blanding av underentrepriser, innleie og egne ressurser.

3.2 Fremtidige virksomhetsområder

Produksjonsselskapet skal framstå som en kompetent og effektiv entreprenørbedrift. Selskapet vil bygge videre på produksjonsvirksomhetens kompetanse, teknologi og ressurser. Utgangspunktet for selskapets virksomhetsområder vil være samferdselsinfrastruktur. Selskapet står imidlertid fritt til å kunne konkurrere i eksterne markeder, eventuelt sammen med strategiske alliansepartnere. Selskapet vil også kunne drive virksomhet i utlandet.

3.3 Markedsforholdene

Det nye produksjonsselskapet skal operere i et marked (bygg- og anleggsmarkedet), som preges av sterk konkurranse. Markedsvolumet har de siste årene vært stabilt, men med ingen eller en ubetydelig vekst. Markedet er også preget av relativt små fortjenestemarginer, spesielt i den delen som blir hovedområdet for produksjonsselskapet - anleggssektoren.

Det totale bygg- og anleggsmarkedet i Norge er på omlag 130 mrd. kr pr. år. Anleggsmarkedet, samt de deler av byggmarkedet som i utgangspunktet kan være aktuelt for produksjonsselskapet, er på om lag 42 mrd. kr ifølge analyser fra Statens vegvesen. Av dette anslås drifts- og vedlikeholdsoppgaver til 12 mrd. kr og investeringsoppgaver 30 mrd. kr.

Forretningsmessige analyser av selskapets framtidige virksomhet konkluderer med at et konkurransedyktig og effektivt selskap kan vinne en vesentlig andel av det beskrevne markedet i full konkurranse. Den totale omsetningen for selskapet antas imidlertid selv under slike forutsetninger å bli mindre enn dagens omsetning i produksjonsvirksomheten i Statens vegvesen. Disse scenariene er basert på analyser fra Statens vegvesen. Hvilke markeder som er relevante for selskapet, og hvilke markedsandeler selskapet vil oppnå, vil avhenge av de strategier styret i selskapet legger opp til, og selskapets konkurranseevne. Selskapet vil også kunne utvikle aktivitet på det internasjonale markedet.

Det norske anleggsmarkedet domineres av tre store private aktører og Statens vegvesen, som sammen står for mellom 45 og 85 pst. av omsetningen innenfor de ulike delene i anleggsmarkedet. Gjennom konkurranseutsettingen av drifts- og vedlikeholdsoppgavene vil de store private entreprenørene også kunne skaffe seg en posisjon innenfor drift og vedlikehold på vegsiden.

I tillegg til de store entreprenørene finnes det et fåtall mellomstore aktører. Det finnes også et tusentalls små aktører som er alt fra enmannsfirmaer til mindre maskinentreprenører. Disse opererer gjerne som underentreprenører til de store og mellomstore aktørene, inkludert Statens vegvesen. Konkurranseintensiteten er meget høy i alle deler av landet.

Markedet har tilnærmet null vekst. Dette gjør at aktørene må konkurrere om eksisterende volumer og ta markedsandeler fra konkurrenter for å kunne vokse. Det er knyttet stor usikkerhet til forretningsutviklingen i selskapet. De om lag 4 750 ansatte skal omstilles fra å være en del av et forvaltningsorgan til å skulle konkurrere i et fullt ut konkurranseutsatt marked allerede fra etableringstidspunktet. Det vil ta noe tid å endre bedriftskulturen til å bli mer forretningsorientert. Disse forholdene, kombinert med høy konkurranseintensitet og liten vekst i markedet, skaper en usikkerhet omkring forretningsutviklingen. Samtidig mener Samferdselsdepartementet at selskapsetableringen og full konkurranseutsetting vil gi store effektiviseringsmuligheter.