5 Økonomiske konsekvenser

5.1 Restruktureringsforpliktelser

Ved opprettelsen av selskapet legger Samferdselsdepartementet stor vekt på at selskapet blir etablert med en sunn økonomisk og bemanningsmessig basis som gjør det i stand til å tilpasse seg markedsmessige rammevilkår på en best mulig måte og ha betingelser på linje med konkurrerende selskaper. Samferdselsdepartementet foreslår derfor at det bevilges tilskudd til selskapet til dekning av restruktureringskostnadene. De totale neddiskonterte restruktureringskostnadene er anslått til 1 468 mill. kr. Ventelønn er da holdt utenfor, jf. omtale under egenkapital. Restruktureringskostnadene gjelder følgende tiltak:

• Tidligpensjonering. Ordningen vil kunne omfatte om lag 1 000 personer i perioden 01.01. 2003-01.01.2006. Kostnader knyttet til administrasjon av ordningen er beregnet til 5 pst. av pensjonskostnadene. Den samlede kostnaden forbundet med ordningen er med disse forutsetningene beregnet til 911 mill. kr.

• Tjenestepensjonsordning. I beregningene av merutgiftene ved pensjonsordningen i Statens pensjonskasse er det lagt til grunn en pensjonsordning som representerer et midlere nivå slik dette praktiseres i entreprenørbransjen i dag. Merutgiften forbundet ved å opprettholde ordningen som en lukket ordning i 5 år er beregnet til å bli 395 mill. kr.

• Opprettholdelse av særaldersgrense. Det antas at bruk av tidligpensjonering i stor grad vil bidra til å redusere den delen av personalet som er 58 år eller eldre. Kandidater for bruk av overgangsordningen med opprettholdelse av særaldersgrensen på 65 år for vegarbeidere utgjøres derfor av de ansatte som ved opprettelsen av selskapet er 55-57 år. Antallet vil kunne bli ytterligere redusert dersom det blir foretatt oppsigelser i denne gruppen. Det er beregnet at om lag 275 personer vil være kandidater for ordningen med særaldersgrense. Kostnadene for administrasjon av ordningen er beregnet til 5 pst. av de totale kostnadene ved ordningen. Samlet kostnad for opprettholdelse av ordningen er beregnet til 85 mill. kr.

• Flyttekostnader, pendling og bibehold av lønn, sanering av maskiner. Kostnader forbundet med denne type aktiviteter er beregnet til å bli 77 mill. kr.

Tiltakene omfatter i all hovedsak personalområdet.

Samferdselsdepartementet forutsetter at styret kritisk vurderer de ulike tiltakene og hensyntar at det er ønskelig at flest mulig står i arbeid lengst mulig. Det må vurderes omskoleringstiltak og tiltak for å kanalisere arbeidstakerne til alternativ virksomhet.

De forhold som krever restrukturering er pådratt av forvaltningsorganet Statens vegvesen. Samferdselsdepartementet har sammen med sin konsulent gjennomgått materialet og er enig i de økonomiske konsekvensene av de tiltak som settes i verk. Samferdselsdepartementet mener at omstillingsprosessen og nødvendig restrukturering må skje i selskapets regi.

Tilskudd til restrukturering forutsettes bevilget i 2003, 2004 og 2005 og inngår ikke i åpningsbalansen. Forslag til bevilgning i 2003 er tatt opp i denne proposisjonen.

5.2 Åpningsbalanse

Grunnlag for åpningsbalansen

Ved etablering av selskapet 01.01.2003 overdras produksjonsvirksomhetens eiendeler i Statens vegvesen til selskapet ved tingsinnskudd, samtidig som det foretas en kapitaltilførsel i selskapet i henhold til endelig åpningsbalanse.

I forbindelse med etableringen av selskapet har styret i interimselskapet utarbeidet et forslag til åpningsbalanse på etableringstidspunktet. Fremlegget fra styret oversendes som et utrykt vedlegg til denne proposisjonen. Styret har etter dette foretatt enkelte mindre justeringer i reststruktureringskostnader og ventelønn, som er lagt til grunn i denne proposisjonen.

Samferdselsdepartementet har ved hjelp av ekstern konsulent kvalitetssikret og bearbeidet styrets forslag og kommet frem til et forslag til åpningsbalanse presentert i tabell 5.1.

Styret i interimselskapet sitt forslag innebar en totalbalanse på 5 210 mill. kr med en egenkapital på 2 400 mill. kr og en likviditetstilførsel på 3 980 mill. kr. Restruktureringsforpliktelsene var i dette forslaget lagt inn i åpningsbalansen.

I forhold til styrets utkast til åpningsbalanse har departementet trukket ventelønnskostnadene ut av restruktureringsforpliktelsene og lagt inn i selskapets egenkapital. Videre er likviditetstilførselen redusert betydelig som et resultat av at egenkapitalen er redusert og det foreslåtte rentebærende lånet på 402 mill. kr er tatt ut. Egenkapitalen utgjør etter dette 2 100 mill. kr. Restruktureringsforpliktelsene er tatt ut av åpningsbalansen pga. at kostnadene betales av staten over flere år.

Da styret la fram sitt utkast var ikke beregningene til avsetninger til pensjonsforpliktelser ferdig utarbeidet. Dette er nå beregnet, og beløper seg til 302 mill. kr, som er lagt inn under andre forpliktelser i åpningsbalansen. Samtidig er likvidene økt tilsvarende.

Det understrekes at tallene som fremgår av forslag til åpningsbalanse er foreløpige anslag med utgangspunkt i antatte verdier pr. 01.01.2003. Det må foretas en fullstendig regnskapsmessig avslutning som utgangspunkt for fastsettelse av den endelige åpningsbalansen.

Styrets verdivurdering av selskapet er under ferdigstillelse. Verdivurderingen er basert på en analyse av fremtidige kontantstrømmer og på grunnlag av selskapets langtidsbudsjett for perioden 2003-2012. En verdivurdering skal bl.a. vise om egenkapitalen lar seg forsvare. Analysen tilsier at det er grunnlag for å opprette selskapet med en egenkapital på 1 900 mill. kr. Anleggsmidlene er justert ned med 200 mill. kr som en følge av verdivurderingen. Justeringen av eiendelenes verdi er nødvendig for at verdiene i åpningsbalansen skal gjenspeile de virkelige verdiene for selskapet. Dette medfører at tingsinnskuddet reduseres med 200 mill. kr (ved at egenkapitalen reduseres fra 2 100 til 1 900 mill. kr). Restruktureringsmidlene blir bevilget over tre år, med 492 mill. kr i 2003. Departementet vil frem mot selskapsetableringen kvalitetssikre og gjennomgå tallene som legges inn i den endelig åpningsbalansen. Verdivurderingen viser at avkastningskravet er basert på kommersielle betraktninger, jf. pkt. 6.3.

Endelig åpningsbalanse vil bli fastsatt når resultatene fra den regnskapsmessige avslutningen foreligger. Det vises i den forbindelse til romertallsvedtak II, andre strekpunkt. Det skal i henhold til aksjeloven § 2-6 utarbeides en særskilt redegjørelse som blant annet skal inneholde en erklæring om at eiendelene som overdras, har en verdi som minst svarer til det avtalte vederlaget. Redegjørelsen skal bekreftes av revisor. Denne erklæringen skal tidligst være datert fire uker før stiftelsen.

Verdsetting av eiendeler og likviditetssituasjonen

Samferdselsdepartementet har i samråd med den eksterne konsulenten lagt til grunn at verdsettingen av eiendelene gjøres ved bruk av virkelig verdi. Verdsetting av eiendelene sammenholdt med verdivurderingen innebærer at selskapet ved etableringen vil ha eiendeler bestående av anleggsmidler tilsvarende 937 mill. kr og en lagerbeholdning og fordringer på til sammen 93 mill. kr, totalt 1 030 mill. kr.

Departementets konsulent har gått gjennom foreliggende materiale, og funnet at eiendelene kan oppføres i balansen til angitt verdi.

Selskapet etableres med en likviditet på 1 600 mill. kr. Dette vil ivareta et likviditetsbehov knyttet til den løpende driften, likviditetsbehov knyttet til et antatt driftsunderskudd og merkostnader de første årene. Likviditetsbehov vil ut over dette måtte dekkes ved at selskapet tar opp lån.

Egenkapital

Departementet legger som eier vekt på at selskapet sikres tilstrekkelig finansiell styrke i etableringsfasen og i kommende års konkurransesituasjon, og samtidig har nødvendig handlefrihet til å gjennomføre nødvendige omstillinger for på sikt å kunne gå med overskudd. I likhet med tilsvarende eiere av private selskaper må staten som eier av dette selskapet til enhver tid vurdere selskapets egenkapitalsituasjon, for å sikre den fremtidige verdiskapningen i selskapet.

Egenkapital er risikokapital, og skal være en buffer mot uforutsette hendelser og tap. I bransjer med stor grad av usikkerhet eller dersom et selskap har stor selskapsspesifikk risiko, bør egenkapitalen være høy, mens den tilsvarende kan være lavere hvis risikoen er liten. Ved vurderingen av hvilken egenkapital og egenkapitalandel et nytt aksjeselskap skal ha, må en rekke forhold ved selskapet analyseres nærmere. Spesielle karakteristika ved produksjonsvirksomheten vil ha betydning for det nivå egenkapitalen bør ha. Dette er forhold som:

• Risiki knyttet til dagens inntjening

  • Behov for omstilling

  • Stort fremtidig investeringsbehov

• Kostnadsstruktur

• Teknologisk utvikling

• Balansestruktur

Egenkapitalen skal etter aksjeloven være forsvarlig og skal tilpasses det enkelte selskaps spesielle situasjon. En nyetablert virksomhet hvor det er behov for omstilling til konkurranseutsatt virksomhet samt hvor det også kan være et investeringsetterslep, vil ofte ha behov for en høyere egenkapital enn sine konkurrenter. Dette er forhold som er relevante for produksjonsvirksomheten.

På denne bakgrunn og hensyntatt selskapets kortsiktige likviditetsbehov foreslår Samferdselsdepartementet at selskapet etableres med en egenkapital på 1 900 mill. kr.

I de nærmeste årene vil selskapet møte store utfordringer på grunn av sterk konkurranse i markedet og et betydelig omstillingsbehov som krever et høyt investeringsnivå. Det er viktig for selskapet å ha en solid finansiell basis for å hevde seg i denne situasjonen. Egenkapitalens størrelse vil også ha betydning for de vilkår selskapet kan oppnå i kapitalmarkedet.

Samferdselsdepartementet legger til grunn at selskapet i utgangspunktet skal finansiere sin fremtidige virksomhet på vanlige vilkår i lånemarkedet. I henhold til vanlig praksis ved omdanning av statlig virksomhet til selskap, legges det ikke opp til at staten skal garantere for selskapets lån.

Kortsiktig gjeld

Den kortsiktige gjelden består av skyldige offentlige avgifter og lønnsperiodiseringer. Det legges opp til at Statens Vegvesens dekker leverandørgjelden som produksjonsvirksomheten har pådratt seg i 2002.

Avsetning for forpliktelser

Andre forpliktelser består av en garantiavsetning basert på vanlig praksis hos sammenlignbare private entreprenører, avsetning for pensjonsforpliktelser, samt miljø/oppryddingsforpliktelser.

Det er komplisert å estimere eksakt størrelse på miljøforpliktelsene. Forpliktelsene omfatter forurensingsrelaterte skader knyttet til produksjonsvirksomhetens bygg, materialforekomster, asfaltverk og drivstoffanlegg. Eksempler på forurensingsskader kan bl.a. være utslipp av drivstoff fra tankanlegg, bruk av stoffer i virksomheten som forurenser grunn, vann eller luft eller mangelfullt utført arbeid som resulterer i forurensing. Estimatene i åpningsbalansen er basert på Statens vegvesen sine vurderinger. Det vil bli arbeidet videre med å skaffe best mulig oversikt over disse forholdene frem til etableringen av selskapet. Det kan derfor på et senere tidspunkt frem til etableringen identifiseres forhold som vil måtte hensyntas i den endelige åpningsbalansen.

5.3 Avkastningskrav og utbyttepolitikk

Avkastningskrav og utbyttepolitikk er viktige ledd i eieroppfølgingen av ethvert selskap. Dette gjelder også for staten som eier av statlige selskaper. I denne sammenhengen er det viktig å skille mellom begrepet avkastning, som gir uttrykk for verdiskapingen i et selskap, og begrepet utbytte, som er den delen av avkastningen som tas ut av eieren av selskapet.

Avkastningskrav

Selskapet må gjennom en omfattende omstillingsprosess de nærmeste årene for å tilpasse seg et konkurransemarked. Denne prosessen vil innebære store kostnader for selskapet. Departementet forutsetter at selskapet etter noe tid skal oppfylle de kommersielle krav til avkastning som vil bli stilt til selskapet. Det legges til grunn at avkastningskravet blir utformet etter samme prinsipper som for private selskaper. Dette er bl.a. begrunnet med hensynet til konkurransen og effektiv ressursallokering. Verdivurderingen viser at avkastningskravet er basert på kommersielle betraktninger. For kommende periode må et hovedmål etter Samferdselsdepartementets oppfatning være å opprettholde en tilfredsstillende egenkapitalandel.

Samferdselsdepartementet legger opp til at selskapet på lang sikt underlegges et avkastningskrav som reflekterer selskapets kapitalstruktur og relative risiko, dvs. at avkastningskravet baseres på den såkalte kapitalverdimodellen.

Styret for selskapet må på selvstendig grunnlag vurdere hvilke avkastningskrav det ønsker å bruke i sin interne styring av selskapet, bl.a. for å kunne oppnå det krav til avkastning som staten som eier har stilt.

Utbyttepolitikk

Både for staten som eier og for styret i selskapet er det viktig å kunne legge til grunn en langsiktig og stabil utbyttepolitikk. For styret er det av stor betydning at utbyttepolitikken blir ansett som stabil og forpliktende. Dermed blir det lettere å treffe riktige beslutninger om for eksempel lånebehov og investeringer med virkning for selskapet på både kort og lang sikt. Det bør bare bli gjort avvik fra utbyttepolitikken dersom det skjer vesentlige endringer i de forutsetninger som er lagt til grunn for utbyttepolitikken.

Utbyttekravet for selskapet vil bli fastsatt som en prosentsats av resultatet etter skatt året før budsjettåret. Samferdselsdepartementet legger til grunn at det som ansvarlig eier av selskapet til enhver tid må vurdere selskapets egenkapitalsituasjon. Utbyttekravet er forutsatt iht. aksjelovens bestemmelser for utbytteutdeling. Departementet mener det vil være viktig å sikre selskapet en finansiell fleksibilitet som gjør selskapet i stand til å tilpasse seg endringer i markedssituasjonen, og til å gjennomføre nødvendige omstillinger.

Styrets overordnede mål må fortsatt være å komme i en utbyttesituasjon så snart som mulig.

5.4 Regnskapsmessige konsekvenser for Statens vegvesen

Gjeldende praksis har vært at produksjonsvirksomheten har fått betalt fra forvaltningsdelen i Statens vegvesen for utført arbeid i desember innen utgangen av det samme året. Dette innebærer en inntektsføring på kap. 1320, post 24 og en utgiftsføring på kap. 1320, postene 23 og 30. Når produksjonsvirksomheten blir etablert som aksjeselskap, vil denne ordningen opphøre og det vil bli innført en ordning med etterskuddsvis fakturering. Dette innebærer at forvaltningsdelen som kunde hos selskapet vil betale for arbeid utført i én måned den påfølgende måneden, slik at det i 2003 vil være belastning for 11 måneder.

Når det gjelder fakturaer for produksjonsvirksomheten som gjelder desember 2002, men som forfaller til betaling i 2003, vil disse bli betalt av Statens vegvesens forvaltningsdel og utgiftsført på kap. 1320, postene 23 og 30. På grunn av overgangen til etterskuddsvis faktureringsordning vil omleggingen ikke få budsjettmessige konsekvenser for 2003 for forvaltningsdelen.

Departementet ser det som naturlig at det skjer en avregning mellom post 24 og postene 23 og 30 i 2002, slik at post 24 styres mot avkastningskravet i statsbudsjettet for 2002. Dersom det skulle oppstå et større underskudd på post 24 i 2002, vil dette redusere disponibel ramme for postene 23 og 30 i 2003. Dette vil kunne få konsekvenser i forhold til planlagt gjennomføring av prosjekter samt redusert aktivitet innen drift og vedlikehold.

5.5 Budsjettmessige konsekvenser

Det forutsettes at selskapet overtar eiendeler (anleggsmidler og omløpsmidler) til en verdi av 1 030 mill. kr fra Statens vegvesens produksjonsvirksomhet. Differansen mellom verdien av eiendeler og kortsiktig gjeld samt andre forpliktelser, som utgjør tingsinnskuddet, tas til inntekt i statsbudsjettet.

Finansieringen av selskapet fra statens side, dvs. ved egenkapital, må bevilges over statsbudsjettet. I tillegg til dette kommer bevilgningen til restruktureringskostnader på 1 468 mill. kr. som forutsettes bevilget i 2003, 2004 og 2005. De budsjettmessige konsekvensene er presentert i tabell 5.2.

Som følge av at driften i produksjonsvirksomheten vil fortsette fram til 31.12.2002 er tallene i balansen og de budsjettmessige konsekvensene anslag. Når selskapet etableres skal revisor godkjenne tingsinnskuddet på bakgrunn av verdivurderingen av selskapet.

Samtidig foreslås å nullstille bevilgningen på kap. 1320 Statens vegvesen post 24 Statens vegvesens produksjon som er fremmet i St.prp. nr. 1 for 2003. Avsetningen til pensjonsforpliktelser på 302 mill. kr vil i helhet bli innfridd i 2003. Dette medfører en reduksjon av bevilgningen på kap. 1542 Tilskudd til Statens pensjonskasse under Arbeids- og administrasjonsdepartementet på tilsvarende beløp.