3 Samfunnsmessige virkninger av nødnettet

3.1 Egenskaper ved et felles digitalt nødnett

Dagens analoge radiosystemer foreslås erstattet av ett felles digitalt radiosamband, slik det er illustrert i figur 3.1. Dagens situasjon er fremstilt til venstre. Hver etat har egne fysiske nett. Med et felles digitalt nødnett, som er illustrert til høyre i figuren, blir hver etat bruker av en felles infrastruktur.

Sammenlignet med dagens situasjon vil det planlagte nødnettet ha disse egenskapene:

• Hver etat får sitt eget nett innenfor nødnettet, som de kan bruke til etatsspesifikke behov.

• Det kan opprettes samtalegrupper på tvers av etatsinndeling og geografiske grenser.

• Styrket radiodekning, spesielt i byer, tettsteder og langs veier.

• Talesambandet vil være avlyttingssikkert slik at operative krav og Datatilsynets pålegg om informasjonssikring blir innfridd.

• Sambandet vil ha god talekvalitet, også i områder med mye bakgrunnsstøy.

• Radioapparatene brukes til gruppesamtaler, én-til-én samtaler og til dataoverføring.

• Overgang fra enveis personsøker til toveis radio i brannvesenet gir rask oversikt over tilgjengelige deltidsbrannfolk.

• Apparatene vil ha alarmknapp som bryter gjennom all annen trafikk. Dette vil øke personellsikkerheten, noe som er særlig viktig i politiet.

• Systemet kan overføre data som tekstmeldinger, bilder, kartutsnitt, EKG og oppslag i databaser.

• Kapasiteten vil være langt bedre enn i dagens samband, og andre brukergrupper med sikkerhets- og beredskapsoppgaver kan derfor inkluderes.

• Nettets konstruksjon vil gi et høyere sikkerhetsnivå, og direkte kontakt mellom radioer opprettholdes selv om nettet skulle «falle ut» i et område.

3.2 Nødnettet i bruk

Samling av alle organisasjoner og etater med beredskapsmessige oppgaver i et felles radiosamband vil bidra til å effektivisere nødetatenes arbeid, til at samfunnet står bedre rustet til å møte større ulykker, terroraksjoner m.v. og dermed økt trygghetsfølelse uavhengig av hvor man bor.

De viktigste samfunnsmessige virkningene av nødnettet i bruk sammenliknet med dagens situasjon er:

• Avlyttingssikkerhet - Politiets operasjoner kan ikke avlyttes, og kriminalitet kan i større grad forebygges og bekjempes. Skadested / åsted for forbrytelser kan sikres før pressen eller andre kommer til. Dette vil bidra til mer effektiv planlegging og gjennomføring av aksjoner. Datatilsynets krav om sikring av personopplysninger ivaretas også for brann- og helsevesen, og den enkelte borgers personvern styrkes.

• Felles sambandsgrupper for politi, brann og helse - Øker mulighetene for koordinert innsats på ulykkessteder slik at liv og verdier sikres i større grad. Felles sambandsgrupper er spesielt viktig ved større aksjoner som krever deltakelse fra brannvesen i flere kommuner. Dette ble illustrert i pilotområdet under storbrannen i Trondheim 7. desember 2002 1

  .

• Bedret dekning innendørs - Vil lette operasjoner i større bygninger hvor det i dag ikke er radiodekning. Tryggheten for personell øker.

• Bedret talekvalitet, bakgrunnstøy fjernes - Misforståelser og tidstap unngås.

• Mulighet for dataoverføring - Raskere tilgang på relevante opplysninger gir mer målrettet og effektiv innsats under operasjoner i felten. Etter hvert vil denne informasjonstilgangen kunne forbedre etatenes operative praksis.

• Toveis kontakt med deltidsmannskaper ved brann - Raskere tilbakemelding enn i dag gir mulighet for hurtigere utrykning og riktigere bruk av tilgjengelige mannskaper. Rask utrykning ved branntilløp er helt avgjørende for å hindre at overtenning skjer, og forhindre at liv og verdier går tapt.

• Overføring av EKG/ fjernovervåking - Akuttmottak på sykehus kan overvåke pasienten under transport til sykehuset og bidra til livreddende innsats før ankomst.

• Totaloversikt over biler og personell - Operasjonsleder kan raskt få oversikt over alle tilgjengelige ressurser, i alle etater om ønskelig, og kan lettere dirigere nærmeste bil for hurtigere bistand i krisesituasjoner.