5 Planlegging av nytt nødnett i Norge

5.1 Milepæler for det norske prosjektet

Samarbeidet mellom nødetatene med sikte på fornyelse av radiosambandene, begynte i 1995. Statens helsetilsyn tok da initiativ overfor Justisdepartementet om et mulig fellesprosjekt for utskifting av radiosystemene i nød- og beredskapsetatene. Et fellesprosjekt ble igangsatt i 1998 under ledelse av Justisdepartementet. Etter en utredningsfase ble behovet nærmere spesifisert i perioden 2002-2004.

Høsten 2000 ble et pilotprosjekt med felles, digitalt radiosamband etablert i Trondheimsregionen. Målet var å få organisatoriske erfaringer og å kvalitetssikre tekniske og økonomiske vurderinger før anskaffelse av et landsdekkende nødnett. Prosjektet ble avsluttet i juni 2003. Erfaringene fra pilotprosjektet har gitt viktige bidrag til utarbeidelsen av planene for nødnettet.

Ekstern kvalitetssikring av prosjektet ble avsluttet juni 2004. Både statlig eierskap av et nett og kjøp av tjenester i et nett som eies av kommersiell operatør er vurdert. Kvalitetssikrer anbefalte statlig kjøp. En sammenhengende nasjonal utbygging er beregnet til å koste omlag 3,6 mrd. kroner (2004). Øvre kostnadsramme er anslått til ca. 4 mrd. kroner. Regjeringens foreslåtte inndeling av utbyggingen i to trinn (jf. kap. 7) er ikke eksplisitt kvalitetssikret.

5.2 Anskaffelsens karakter og omfang

Anskaffelsen består av følgende hovedelementer:

• Realisering av radionettverket med etterfølgende drift og vedlikehold.

• Utstyr på etatenes kommunikasjonssentraler integrert i det nye nettet.

• Radioer til brukerne (håndholdte og monterte i kjøretøy).

Drift i utbyggingsfasen, fram til etatene kan koble ned sine gamle systemer, anses som en del av investeringsbehovet på 3,6 mrd. kroner.

Nødnettets mest kritiske komponenter er sender/mottakerutstyret (basestasjonene), nettsentralene og eventuelt annet utstyr som styrer trafikken i nettet 1

, telelinjer som knytter nettet sammen og utstyr på etatenes kommunikasjonssentraler.

Et landsdekkende system vil kreve at nytt teknisk utstyr innplasseres i omkring 2.000 2

eksisterende telerom, antennemaster og i alle tunneler som har en form for radiodekning i dag (ca. 150). Nytt utstyr skal i tillegg inn i alle kommunikasjonssentraler 3

, akuttmottak i sykehus, legevaktsentraler, brannstasjoner og lensmannskontorer. Vel 37.000 kjøretøymonterte og håndholdte radioer anskaffes til kjernebrukerne i nødetatene.

5.3 Radiodekning

For brukere av mobilkommunikasjon er god radiodekning den grunnleggende forutsetningen for kvaliteten i systemet. Nødnettet er derfor planlagt med en høy dekningsambisjon på landsbasis i forhold til dagens radiosamband i nødetatene:

• Kraftig forbedret innendørsdekning i de 19 største byene, i alle tettsteder, og innenfor en radius av 5 km rundt brannstasjoner (tilsvarer 77% av befolkningen, dvs. områder der folk bor/arbeider). Radiodekningen i Oslo styrkes spesielt pga. mye tung bygningsmasse.

• Dekning bedres for håndholdte radioer utendørs i de samme områdene og langs alle riks- og fylkesveier, langs 90% av kommunale og private veier, samt 80% av landets areal generelt (tilsvarer nær 100% av befolkningen).

• Dekning for bilmonterte radioer utendørs i alle områder nevnt over, samt 90% av landets areal generelt.

I enkelte perifere områder av fjellheimen uten tilgang til strøm, kan det være aktuelt å beholde noen analoge basestasjoner som drives av solcellepanel for å unngå en svært kostbar utbygging.

Sammenlignet med mobiltelefonnettene (GSM og NMT450) er utendørs befolkningsdekning med håndholdt radio i nødnettet lik eller bedre. Utendørs arealdekning med håndholdt radio vil i nødnettet være bedre enn i GSM, og omtrent lik NMT450. Forholdet vil bedres ytterligere i nødnettets favør ved bruk av bilmonterte radioer.

5.4 Kjøpsform og teknologivalg

Regjeringen legger opp til at anskaffelsen av nytt nødnett organiseres som ordinært statlig kjøp, og finansieres i sin helhet med investeringsbevilgninger over statsbudsjettet. Staten skal eie de tekniske komponentene som må til for å realisere nødnettet. Dermed unngås fordyrende finansieringsløsninger. I tillegg gir statlig eierskap bedre kontroll med nødsambandet.

Realiserte nødnett i Europa er basert på enten TETRA- eller TETRAPOL-teknologi. Begge teknologiene er spesielt innrettet mot nød- og beredskapsetatenes behov, men er teknisk sett svært forskjellige.

Spesifikasjonen for nødnettet i Norge vil bli gjort teknologinøytral slik at det kan gis tilbud med basis i ulike teknologier. Kravspesifikasjonen vil kun beskrive hvordan sambandet skal virke for sluttbruker. Det vil ikke bli stilt tekniske krav knyttet til bestemte mobilteknologier.

Hvis de samlede krav og ønsker fra nødetatene ikke lar seg realisere gjennom én teknologi, eller hvis de medfører urimelige kostnader i forhold til nytten, kan det være aktuelt å benytte en basisteknologi og supplere med kjøp av enkelte tjenester i en annen teknologi (hybridnett).

Ved anskaffelsen vil det bli lagt stor vekt på at nødnettet skal være robust og at staten ikke skal involveres i et rent utviklingsprosjekt. For nødetatene er det dessuten et krav at nettet skal være «sømløst», slik at etatene kan operere ensartet og benytte samme brukerutstyr over hele landet.

5.5 Frekvenstildeling

Bruk av radiofrekvenser forutsetter at det foreligger tillatelse fra Samferdselsdepartementet eller Post- og teletilsynet. Slik tillatelse tildeles etter fastlagte prosedyrer. 4

Frekvensbåndet 380-400 MHz er i Europa reservert mobilt nødsamband 5

. Ved valg av teknologi som bruker dette frekvensbåndet, vil prosessen for tildeling av frekvenstillatelsen og anskaffelse av nødnettet kunne samordnes. Spørsmål om tillatelsens varighet og om det skal stilles vilkår for betaling av årlige frekvensavgifter, avklares med Samferdselsdepartementet.

Ved valg av teknologi som bruker radiofrekvenser som allerede er tildelt, må det aktuelle frekvensbåndet kunne disponeres for nødsamband. Tilbud basert på en slik teknologi forutsetter at rettighetshaveren også kan tilfredsstille kravene i den eksisterende frekvenstillatelse.

5.6 Bruk av eksisterende infrastruktur

Muligheten for innplassering i og bruk av eksisterende infrastruktur vil ha stor betydning for nødnettets kostnader (både utbygging og drift). Likeledes vil innplassering være av stor betydning for en rask og effektiv utbygging av nettet, og derigjennom realisering av et bedret kommunikasjonssystem for nød- og beredskapsetatene til samfunnets beste. Også miljømessig vil det være en stor gevinst for samfunnet at slik innplassering og bruk finner sted. Det tas derfor sikte på å benytte eksisterende infrastruktur der dette er mulig og hensiktsmessig. Dette inkluderer bruk av overføringskapasitet, tilgang til føringsveier for kabel og plasseringspunkter for basestasjoner.

Innplassering i og bruk av eksisterende infrastruktur vil i utgangspunktet skje med grunnlag i frivillige avtaler med netteierne. For det tilfellet at slik avtale ikke kommer i stand, gir ekomloven regler om tilgang, samlokalisering og fremføringsrett 6

.

5.7 Gjennomføring av anskaffelsen

Innkjøp av nytt nødnett vil bli gjennomført etter lov og forskrifter om offentlige anskaffelser. Utbygging, etterfølgende drift og vedlikehold av nettinfrastrukturen foreslås konkurranseutsatt som én anskaffelse for utbyggingsperioden og etterfølgende driftsperiode. Gjennom en slik anskaffelsesform overføres ansvaret for å integrere de ulike elementene i leveransen til tilbyder som dermed blir ansvarlig for at nettet fungerer etter hensikten. Det legges opp til at anskaffelsen foretas gjennom konkurranse med forhandlinger (med forutgående prekvalifisering).

Varigheten av driftsperioden vil bli avklart før tilbudsforespørselen sendes i markedet. Leverandøren vil få totalansvar for utbygging og drift av nettet, leveranse og innplassering av utstyr på kommunikasjonssentralene, godkjenningsordning for radioer som skal brukes i nettet og for at sambandssystemet som helhet tilfredsstiller de krav som er stilt i kontrakten. Et lite antall radioer vil inngå i nettleveransen slik at nettets funksjonalitet kan bli grundig utprøvd før overtakelse.

Det vurderes om det skal avholdes særskilt konkurranse om leveranse av utstyret på kommunikasjonssentralene, eller om nettleveransen også skal omfatte dette utstyret.

For radioene tas det sikte på å inngå rammeavtaler med aktuelle leverandører. Anskaffelsen vil bli foretatt gjennom en åpen anbudskonkurranse.