8 Vurdering av alternative muligheter for å løse nødetatenes sambandsbehov
8.1 Videreføring av dagens samband
Under arbeidet med kvalitetssikringen av planene for nytt nødnett ble det også gjennomført en analyse av om det ville være samfunnsøkonomisk fornuftig å midlertidig forbedre dagens samband og vente med beslutning om utbygging av digitalt nett noen år. Et slikt alternativ ville innebære å gjøre sambandene avlyttingssikre gjennom innføring av kryptering og å styrke radiodekningen. Alternativet ville imøtekomme Datatilsynets pålegg til politiet om informasjonssikring og varsel om tilsvarende pålegg til de to andre etatene.
Anbefalingen var at man ikke skulle bygge ut nå, men at beslutning om digital utbygging burde revurderes om tre til fem år. Videre ble det konkludert med at digital kommunikasjonsteknologi uten tvil ville være fremtidens teknologi også for nødetatene. Spørsmålet var ikke om, men når slik teknologi burde tas i bruk i en helhetlig løsning. Midlertidig kryptering av sambandene for alle tre nødetater ble av kvalitetssikrer anslått til å koste ca. 500 mill. kroner.
Gjennom andre faglige råd som ble innhentet har det bl.a. blitt påpekt at det ikke finnes erfaring med kryptering på analoge nett i så stort omfang som det her dreier seg om, og at en slik satsing ville være et risikabelt prosjekt. Grunnteknologien vil fortsatt være gammel og ikke laget med tanke på høy sikkerhet. Endringer med sikte på å imøtekomme andre behov for framtidig samband (jf. kap. 2) er i liten grad teknisk mulig. Kryptering av analoge nett forsinker signalene som sendes. Helseradionettet er spesielt sårbart for slike forsinkelser. I dag kan det derfor ikke garanteres at helseradionettet vil fungere som sikkert radiosamband etter en eventuell kryptering.
Regjeringen har lagt vekt på at dagens sambandssystemer foruten å kunne avlyttes også har mangelfull evne til å ivareta beredskapsmessige og operative behov. En videreutvikling av dagens analoge systemer til et tidsmessig samband er ikke mulig pga. høy alder og tekniske begrensninger i den analoge teknologien. En utsettelse av nødnettutbyggingen innebærer at informasjonssikring av dagens samband midlertidig må søkes løst gjennom kryptering. Siden dette trolig ikke er teknisk gjennomførbart for helseradionettet og koster uforholdsmessig mye, tar Regjeringen sikte på å dekke behovet for informasjonssikring ved å realisere nødnettet. Det er dog ønskelig å vinne erfaring med tekniske og organisatoriske løsninger i et avgrenset område (trinn 1) før hele landet bygges ut, jf. kap. 7.
Mens utbyggingen av nødnettet pågår, kan det av operative hensyn likevel vise seg å bli nødvendig med begrensede investeringer i økt informasjonssikring, spesielt i områder som får nødnettet sist.
8.2 Mobiltelefon
For å kompensere for svakheter i nød- og beredskapsetatenes egne sambandssystemer er det i dag en utstrakt bruk av GSM og NMT 1
mobiltelefon. Det kan umiddelbart virke naturlig å basere nødetatenes fremtidige sambandsløsninger på bruk av de kommersielle mobilnettene. Mobiltelefonsystemene er tilgjengelige og de krever ingen nye investeringer av betydning. De viktigste grunnene til at mobiltelefon ikke kan brukes som operativt radiosamband i nødetatene er:
Tilstrekkelig gruppekommunikasjon og sambandslederfunksjon finnes ikke.
Direkte kommunikasjon mellom radioer uavhengig av faste sendere er ikke mulig.
Lange oppkoblingstider gjør systemene lite egnet.
Ved større ulykker blir mobilnettet fort overbelastet, og nød- og beredskapsetatene har ikke prioritet fremfor publikum eller pressen.
Mobilsystemet kan ikke fungere lokalt ved feil i linjer og sentraler.
På faglig grunnlag kan det konkluderes med at mobiltelefonsystemene ikke tilfredsstiller helt sentrale krav til et nødsamband, jf. pkt. 3.1.
8.3 Muligheten for at markedet kan dekke behovet for nytt samband
Et landsomfattende spesialnett for nød- og beredskapsetater vil ha relativt få brukere sammenlignet med de kommersielle GSM-nettene. Samtidig er kostnadene ved bygging av nødnettet i samme størrelsesorden som GSM-utbyggingen i tidlig fase. Å realisere nødnettet i Norge uten statlige forpliktelser på investerings- og driftssiden er derfor en stor kommersiell risiko som det er lite sannsynlig at markedet er villig til å ta 2
.