9 Økonomiske og administrative konsekvenser

9.1 Dagens utgifter til mobilkommunikasjon

På landsbasis har etatenes samlede årlige utgifter til samband økt fra ca. 175 mill. kroner i 2000/2001 til ca. 260 mill. kroner i 2004 1

. Tallene omfatter fornyelse av utstyr, drift av sambandsutstyret og utgifter til bruk av mobiltelefon. Den store økningen fra 2000/2001 til 2004 skyldes hovedsakelig sterk økning i bruken av mobiltelefon. Deler av denne bruken skyldes mangler ved dagens samband og vil kunne erstattes av nødnettet.

Kommunene dekker i dag alle utgifter vedrørende brannvesenets samband. I helsesektoren har de regionale helseforetakene ansvar for etablering og drift av nødmeldesentralene (AMK) samt radionettverk og utstyr for ambulansetjenesten (bil-/båt-/luftambulanse). Kommunene har ansvar for etablering av legevaktsentraler (eventuelt i interkommunalt samarbeid), radionettverk og utstyr for lege, hjemmesykepleier og jordmor.

De regionale helseforetakene og kommunene har ansvar for radionettverk til sine brukere. Det radionettverket som benyttes (helseradionettet) er felles for alle parter innenfor helsetjenesten, og ble i perioden 1990-95 etablert i samarbeid mellom fylkeskommunene og kommunene. Praksis de fleste stedene var at fylkeskommunen bygde ut infrastrukturen og fakturerte kommunene for deres andel. Kostnadsfordelingen er uendret etter at de regionale helseforetakene overtok fylkeskommunenes ansvar for helsetjenesten.

Uten nytt nødnett forventes det at økt bruk av mobildata i kommersielle nett og innføring av kryptering samlet vil øke driftsutgiftene med ca. 20 mill. kroner pr. år fram mot 2010 2

. Økningen forventes deretter å flate ut. Denne utgiftsøkningen kommer i tillegg til utgiftene til investeringer i krypteringsutstyret på ca. 500 mill. kroner.

9.2 Utgifter ved etablering av nødnettet

9.2.1 Investeringer

Investeringene for trinn 1 er beregnet til ca. 600 mill. kroner. Beløpet er beregnet av nødnettprosjektet på grunnlag av kvalitetssikrers kostnadsanslag for hele landet. Statens egne utgifter til ledelse og gjennomføring av utbyggingen er inkludert i beløpet.

Utstyrsbehovet for nødnettet er avhengig av teknologivalget. Det er derfor nødvendig å velge en referanseteknologi når et budsjett skal bygges opp. Kostnadsanslaget for nødnettet er basert på den referanseteknologien der det finnes flest erfaringstall fra prosjekter i andre land (TETRA). Foruten slike erfaringstall har det vært gjennomført flere formelle og uformelle henvendelser til tilbyderne i markedet for å få inn opplysninger som har hatt betydning for kostnadsanslaget. Dette inkluderer også opplysninger knyttet til en TETRAPOL-basert løsning.

Som nevnt over (jf. 5.4) foreslås anskaffelsen finansiert i sin helhet med investeringsbevilgninger (30-post) over statsbudsjettet. Det antas at det meste av behovet på 600 mill. kroner må bevilges i 2006, men noe vil også kunne belastes budsjettet i 2007. Regjeringen vil foreslå innpassing av disse utgiftene i forbindelse med budsjettprosessen for 2006.

9.2.2 Ordinære driftsutgifter

Det legges opp til at nødetatene betaler driftsutgiftene etter hvert som nødnettet bygges ut og etatene tar nettet i bruk. Utgiftene dekkes innenfor de enkelte etaters til enhver tid gjeldende budsjettrammer.

Studier av sammenlignbare utbygginger viser store svingninger i nivået på driftsutgiftene i de ulike land. Basert på erfaringstall fra Finland er det imidlertid grunn til å tro at nivået på driftsutgiftene for det nye nettet ikke vil overstige de samlede utgiftene etater og kommuner har til samband i dag.

I dag eier etatene selv sine nett og dekker alle drifts-, vedlikeholds- og reinvesteringsutgifter for radionettet, kommunikasjonssentralene og brukerutstyret. I tillegg dekkes utgifter til omfattende bruk av mobiltelefon og noe dataoverføring. Etter innføring av nødnettet vil en statlig enhet eie og administrere nettet, og etatenes ansvar for sambandsinfrastrukturen vil bortfalle. Nettet vil kunne overføre mye datatrafikk og erstatte en del av mobiltelefonbruken i etatene.

9.2.3 Fordeling av driftsutgiftene

Fordelingen av driftsutgiftene vil bli avtalt mellom de aktuelle departementene og kommunesektoren. Den endelige avklaringen av hva hver etat/kommune skal betale, kan først skje når de økonomiske betingelsene som oppnås i markedet er kjent i 2005/2006, og avtaler med brukere utover nødetatene er inngått. De første kommunene vil tidligst kunne begynne å betale i andre halvdel av 2007.

9.3 Organisering av utbygging, eierskap og drift

Regjeringen går inn for at det nye nettet skal eies og drives av et eget forvaltningsorgan under Justisdepartementet 3

. Det vurderes hvorvidt forvaltningsbedrift eller direktorat er den mest hensiktsmessige organisasjonsform.

Justisdepartementet vil sørge for at forvaltningsorganet bygges opp med tilstrekkelig kompetanse til å ivareta styring og kontroll av utbyggingen.

9.4 Etatenes oppgaver i utbyggingen

En vellykket innføring av nødnettet forutsetter klar ansvarsdeling mellom statens forvaltningsorgan for nødnettet, leverandøren og de statlige etater og kommuner som skal motta systemet og ta det i bruk. Dette gjelder spesielt der utstyr skal innplasseres hos mottakerne på kommunikasjonssentraler, akuttmottak på sykehus, legevaktssentraler, lensmannskontorer og brannstasjoner. Arbeid for å fastsette ansvarsdelingen pågår. I tillegg vil etatene ha egne aktiviteter særlig knyttet til opplæring, brukerstøtte og utfasing av gammelt utstyr.