1 Innledning

I denne proposisjonen ber regjeringen om Stortingets samtykke til tiltredelse av internasjonal konvensjon om bevaring av atlantisk tunfisk av 14. mai 1966. Konvensjonen etablerer den internasjonale kommisjonen for bevaring av atlantisk tunfisk (ICCAT - The International Commission for the Conservation of Atlantic Tunas). Kommisjonens primære funksjon er bevaring og forvaltning av tunfisk og tunfisklignende arter i Middelhavet og Atlanterhavet. ICCATs kompetanseområde omfatter omtrent 30 arter tunfisk og lignende arter, hvorav østatlantisk makrellstørje er av særlig interesse for Norge.

Norge drev et relativt omfattende fiske etter makrellstørje på 1950- og 60-tallet, men aktiviteten har vært marginal siden kommisjonen ble etablert i 1969. Det er imidlertid forhold som tyder på at makrellstørja kan gjenoppta sitt gamle beitevandringsmønster og igjen bli tilgjengelig i norske farvann. For at Norge i henhold til internasjonal havrett i fremtiden skal kunne fiske etter makrellstørje må Norge bli part i eller samarbeide med ICCAT. I tillegg er Norge en sterk tilhenger av regionalt samarbeid om forvaltning av felles fiskeriressurser. Deltakelse i ICCAT gir påvirkningsmuligheter i forhold til internasjonal havrett og praksis. Norge har siden 1998 deltatt som observatør i kommisjonen.

Til nå har 36 land ratifisert konvensjonen: Algerie, Angola, Barbados, Brasil, Canada, Elfenbenskysten, EU, Gabon, Ghana, Frankrike (på vegne av St.Pierre et Miquelon), Guinea, Guinea-Bissau, Honduras, Island, Japan, Kapp Verde, Kina, Korea (Rep.), Kroatia, Kypros, Libya, Marokko, Mexico, Namibia, Panama, Russland, São Tomé og Príncipe, Storbritannia (på vegne av Bermuda), Sør Afrika, Trinidad, Tunisia, Tyrkia, Uruguay, USA, Vanuatu og Venezuela.

I og med at tiltredelse til konvensjonen innebærer årlige økonomiske utgifter, er Stortingets samtykke til tiltredelse nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 andre ledd.

Konvensjonen i engelsk originaltekst med oversettelse til norsk følger som trykt vedlegg til proposisjonen.