3 Nærmere om de enkelte artiklene i konvensjonen

Konvensjonens fortale angir at avtalepartene sammen arbeider for at bestanden av tunfisk og tilsvarende arter i Atlanterhavet forvaltes slik at det oppnås langsiktig maksimal avkastning, til mat og til andre formål.

I henhold til artikkel 1 er konvensjonsområdet alle Atlanterhavsfarvann, herunder tilstøtende havområder, heretter kalt «konvensjonsområdet».

Artikkel 2fastslår at ingen bestemmelse i denne konvensjon skal fortolkes slik at den berører en konvensjonsparts rettigheter, krav eller synspunkter med hensyn til sjøterritoriets grenser eller omfanget av jurisdiksjon over fiske etter folkeretten.

Artikkel 3 fastslår at partene er enige om å etablere en kommisjon, Den internasjonale kommisjonen for bevaring av atlantisk tunfisk, som skal drives på vegne av avtalepartene i den hensikt å oppfylle konvensjonens mål.

Bestemmelsen inneholder detaljerte regler for hvordan møtene i kommisjonen skal gjennomføres. Det fastslås blant annet at kommisjonen er beslutningsdyktig når to tredeler av konvensjonspartene er til stede. Hver av avtalepartene har en stemme på kommisjonens møter, og vedtak fattes med enkelt flertall, bortsett fra i unntakstilfeller når det kreves 2/3 av stemmene. For å endre innholdet i konvensjonen kreves godkjenning fra 3/4 av avtalepartene. Kommisjonen skal ha tre offisielle språk; engelsk, fransk og spansk.

I artikkel 4 fremgår det at kommisjonens oppgaver blant annet skal omfatte forskning på bestandene av tunfisk og tunfisklignende arter. For å håndtere denne oppgaven skal kommisjonen benytte seg av de offentlige teknologiske og vitenskapelige tjenestene som drives av avtalepartene, og av opplysninger produsert av disse. Kommisjonen står dog fritt til å bestille egne undersøkelser. Kommisjonen skal altså innhente og analysere data om status og utvikling for fiskeri av tunfisk på konvensjonens område, kartlegge og analysere planer og tiltak og forsking og legge fram rapporter om konklusjonene.

Artikkel 5 fastsetter at kommisjonen skal ha et styre som ivaretar kommisjonens oppgaver. Kommisjonens leder og nestleder deltar i styret.

Artikkel 6fastslår at det kan opprettes komiteer hvor arbeidsdelingen mellom dem skal ta utgangspunkt i arter, bestandstype og havområde. Hver komité skal overvåke de artene, bestandstypene og havområdene som omfattes av panelets mandat, og innhente relevant vitenskapelig og annen data. Betydningen av disse komiteene består i at de har anledning til å presentere forslag for kommisjonen på vegne av samtlige avtaleparter. Forslagene skal være basert på vitenskapelige undersøkelser og gjelde fellestiltak, nærmere bestemt hvordan fiskeriene skal drives. Samtlige avtaleparter har anledning til å delta i komiteenes arbeid om de ønsker det.

Artikkel 7fastsetter at kommisjonen oppnevner en eksekutivsekretær som skal arbeide i samsvar med kommisjonens avgjørelser. Eksekutivsekretæren har ansvar for å koordinere avtalepartenes forskningsprogrammer, å initiere samarbeid med andre internasjonale fiskeriforvaltningsorganisasjoner og havforskningsinstitusjoner, og legge til rette for innhenting og analyse av statistisk materiale.

Artikkel 8er kommisjonens viktigste forvaltningsinstrument ettersom det her gis hjemmel til å fatte forvaltningsvedtak for å sikre bærekraftig fangst av de ulike tunfiskbestandene. Kommisjonens vedtak i slike saker er bindende for alle avtalepartene, men den enkelte stat har anledning til å reservere seg mot kommisjonens vedtak og skal da unntas fra dem. Kommisjonen har altså ikke overnasjonal myndighet og avtalepartenes uavhengighet forblir uinnskrenket. Dersom flertallet av avtalepartene reserverer seg mot et av kommisjonens vedtak trer det aktuelle vedtaket ikke i kraft. Kommisjonens vedtak er stort sett fattet på grunnlag av forslag mottatt fra kommisjonens paneler.

I artikkel 9drøftes avtalepartenes forpliktelse til å samarbeide for å sikre at det vedtas egnede, effektive tiltak for å sikre anvendelsen av bestemmelsene i konvensjonen, og særlig å få til en internasjonal håndheving i konvensjonsområdet.

Artikkel 10 omhandler avtalepartenes deling av utgifter til drift av kommisjonen. De nåværende kriteriene for beregning av medlemsavgift tar utgangspunkt i landets tunfiskfangst, antall ICCAT- paneler landet er medlem i, og en grunnavgift på 1000 amerikanske dollar.

Artikkel 11 fastslår at det skal være et samarbeid mellom kommisjonen og FNs matvareorganisasjon (FAO). Det forutsettes dessuten at kommisjonen samarbeider med andre internasjonale organisasjoner for fiskeriforvaltning og forskning. I tillegg skal det samarbeides med andre internasjonale fiskeriorganisasjoner og vitenskapelige organisasjoner som kan bidra til kommisjonens arbeid.

Kommisjonen har for øvrig anledning til å invitere internasjonale organisasjoner og et hvilket som helst medlem av FN til å delta med observatørstatus på møter i kommisjonen og dets organer.

Artikkel 12 regulerer konvensjonens varighet, samt retningslinjer for hvordan en konvensjonspart eventuelt kan velge å trekke seg fra konvensjonen.

Artikkel 13 fastslår at enhver konvensjonspart skal kunne foreslå endringer til konvensjonen.

Artikkel 14 fastslår at konvensjonen skal være åpen for undertegning av enhver regjering som er medlem av FN eller en av FNs særorganisasjoner. Konvensjonen skal ratifiseres, godkjennes eller tiltres av signatarstatene i samsvar med deres forfatninger. Ratifikasjons- godkjennings- eller tiltredelsesdokumenter skal deponeres hos generaldirektøren for FAO.

Artikkel 15 regulerer hvordan generaldirektøren for FAO skal underrettes om deponering av ratifikasjons-, godkjennings- eller tiltredelsesdokumenter, endringsforslag, underretninger om godkjenning av endringer, endringers ikrafttredelse, samt oppsigelser.

Artikkel 16 fastslår at originaleksemplaret av konvensjonen skal deponeres hos generaldirektøren for FAO.