1 Sammendrag

Norge og Storbritannia undertegnet den 4. april 2005 en rammeavtale om petroleumssamarbeid over grenselinjen. Avtalen regulerer nye petroleumsprosjekter som krysser grenselinjen mellom de to staters kontinentalsokler og som ikke dekkes av tidligere inngåtte overenskomster.

I denne proposisjonen legger regjeringen frem avtalen med anmodning om Stortingets samtykke til inngåelse, jf. Grl. § 26, annet ledd.

Avtalen i norsk og engelsk tekst følger som trykte vedlegg til proposisjonen.

1.1 Innledning og bakgrunn

Det har gjennom flere tiår vært et nært samarbeid mellom Norge og Storbritannia om utnyttelse av petroleumsforekomstene i Nordsjøen. De største samarbeidsprosjektene har vært gjenstand for separate bilaterale avtaler. Slike avtaler er inngått for felles utnyttelse av grenseoverskridende reservoarer (reservoarer som strekker seg over sokkelgrensen) og bygging og drift av rørledninger som krysser sokkelgrensen.

Inngåelsen av disse avtalene har vært tid- og ressurskrevende. Økt petroleumsvirksomhet og behovet for nye eksportløsninger, særlig for gasstransport fra Norge, har gjort det nødvendig å finne løsninger som letter gjennomføringen av petroleumsprosjekter på tvers av sokkelgrensen.

25. august 1998 ble det inngått en rammeavtale mellom Norge og Storbritannia om legging og drift av samt jurisdiksjon over undersjøiske tilknytningsrørledninger, heretter kalt rammeavtalen av 1998. Denne regulerer på generelt grunnlag bygging og drift av nye rørledninger som knytter sammen infrastruktur mellom de to staters kontinentalsokler og adgang til ledig kapasitet i disse.

For å legge forholdene bedre til rette for nye fellesprosjekter som ikke dekkes av rammeavtalen av 1998, ble de to staters energiministere i 2002 enige om å inngå en ny rammeavtale for disse. Det ble igangsatt et omfattende samarbeid med industrien for å identifisere de typer prosjekter som skulle dekkes. Første fase av diskusjonene mellom de to stater ledet frem til en felleserklæring undertegnet av de to staters energiministere 2. oktober 2003 om utvikling av norsk-britisk samarbeid i Nordsjøen. Ved felleserklæringen fulgte detaljerte prinsipper som skulle legges til grunn for de videre forhandlingene.

Under forhandlingene knyttet det seg spesielle vanskeligheter til reguleringen av rørledninger, ettersom de to regjeringer har ulike syn på fortolkningen av folkerettens regler om jurisdiksjonskompetanse over rørledninger som legges over en annen stats kontinentalsokkel. En del sentrale spørsmål vedrørende denne kompetansen er derfor ikke regulert i rammeavtalen, men må besluttes særskilt for det enkelte prosjekt. Rammeavtalen inneholder av samme grunn nokså detaljerte regler om systemet for adgang til ledig kapasitet i de rørledninger som omfattes av avtalen.

Også reguleringen om utveksling av informasjon ble gjenstand for omfattende drøftelser. Årsaken til dette var at partene tolket forskjellig den tilsvarende bestemmelse i vedlegget til felleserklæringen av 2. oktober 2003. Da partene ikke kunne bli enige om en klargjøring som ivaretok begge parters interesser, ble teksten fra ministererklæringen inntatt i rammeavtalen. Av denne fremgår det at partene kan kreve at en operatør fremlegger informasjon om planlagt eller aktuell produksjon som skal transporteres gjennom infrastruktur på dennes kontinentalsokkel eller territorium, uten at den annen regjering kan legge hindringer i veien for dette. Fra norsk side er det forutsatt at hensikten med informasjonsutvekslingen er å gi operatørene for transportsystemene (systemoperatørene) et bedre grunnlag for driften av disse. Bestemmelsen er derfor forstått slik at den informasjon som operatøren pålegges å gi skal være begrenset til systemoperatørenes bruk, og at den ikke kan gjøres tilgjengelig for markedet uten etter operatørens samtykke. Britene legger imidlertid til grunn at operatøren også kan pålegges å gi informasjonen direkte til markedet. Dersom slik informasjon ikke skal gis på frivillig basis, men etter pålegg fra myndighetene, vil den etter norsk syn kunne avdekke konfidensiell kommersiell informasjon til skade for norske aktører.

For å sikre norske myndigheters rett til å iverksette nødvendige tiltak for å ivareta sentrale norske interesser, er den norske fortolkningen av bestemmelsen inntatt i et brev fra den norske til den britiske energiministeren. Brevet ble undertegnet og overlevert samtidig med undertegningen av rammeavtalen. Brevets innhold er avklart med den annen part og den britiske energiministeren overleverte samtidig et brev som bekreftet mottagelsen av brevet. Brevene følger som trykte vedlegg til proposisjonen (vedlegg 2).

Forhandlingene ble avsluttet i januar 2005. Forhandlingene ble fra norsk side ledet av Olje- og energidepartementet med deltakelse fra Utenriksdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet v/Petroleumstilsynet, og fra britisk side ved Industri og handelsdepartementet (Department of Trade and Industry) med deltakelse fra Utenriksdepartementet (Ministry of Foreign Affairs).