1 Innledning og sammendrag

1.1 Innledning

Olje- og energidepartementet foreslår i denne proposisjonen at:

1. Stortinget vedtar ikke å benytte hjemfallsretten for de 6,85 prosent av reguleringene av Mårvatn og Kalhovde som er gjenstand for hjemfall.

2. Stortinget samtykker i at Kongen gir Øst-Telemarkens Brukseierforening konsesjon på ubegrenset tid for regulering av de samme 6,85 prosent av Mårelven.

3. Som vilkår for ny konsesjon skal konsesjonæren blant annet innbetale 15 mill. kr. til et næringsfond til fordel for de berørte kommunene Tinn og Nore og Uvdal.

1.2 Hjemfallsspørsmålet

Reguleringskonsesjonen ble i sin tid gitt på vilkår av at staten skulle kunne kreve reguleringsanleggene med tilhørende grunn og bygninger avstått vederlagsfritt ved utløpet av konsesjonstiden (hjemfall). Olje- og energidepartementet foreslår at Stortinget ikke gjør hjemfall gjeldende for den del (6,85 prosent) av reguleringen i Mårvatn og Kalhovde som behandles i proposisjonen her. Bakgrunnen for dette forslaget er som følger:

I denne saken har staten hjemfallsrett til reguleringen av 6,85 prosent av vassdraget. Tabell 1.1 viser hvordan konsesjonen er fordelt mellom selskapene som ble gitt konsesjon.

At hjemfallsretten omfatter en så liten del av reguleringen skyldes at reguleringen av Mårelven er skjedd i flere etapper over et langt tidsrom, jfr. kapittel 2 og 5 der det er gitt en mer detaljert oversikt over de enkelte konsesjonstildelinger. Reguleringskonsesjonen som saken her gjelder, er gitt ved kongelig resolusjon 19. september 1913 og 24. september 1915.

Det er bare reguleringsanleggene i Mårvatn og Kalhovde som er gjenstand for hjemfall.

Staten vil ikke oppnå noen økonomisk gevinst ved å kreve reguleringene hjemfalt. Det fremgår av vassdragsreguleringsloven at det ikke er adgang til å ta ut noen gevinst av selve reguleringen. Staten eier ingen fall i vassdraget som kan nyttiggjøre seg reguleringen og vil derfor heller ikke ha noen økonomisk fordel av å overta reguleringen.

Olje- og energidepartementet tilrår derfor at Stortinget i tråd med fast praksis vedtar å ikke benytte hjemfallsretten for de 6,85 prosent av reguleringene av Mårvatn og Kalhovde som er gjenstand for hjemfall.

1.3 Ny reguleringskonsesjon

Øst-Telemarkens Brukseierforening har også søkt om konsesjon fram til 1. juli 2003 til fortsatt regulering av Mårvatn og Kalhovde. I juli 2003 utløper de øvrige konsesjonene for de private andelshaverne. Grunnet endringer i vassdragsreguleringsloven ved lov av 11. juni 1993 vil en ny konsesjon bli gitt på ubegrenset tid. Se nærmere om dette under kap. 5, pkt. 3.

Olje- og energidepartementet har vurdert spørsmålet om ny reguleringskonsesjon og funnet at fordelene ved fortsatt regulering klart overstiger ulempene, jfr. vassdragsreguleringsloven § 8. Ingen av de innkomne uttalelsene har gått imot at det blir gitt ny reguleringskonsesjon. Hovedinnvendingene mot reguleringen er at den skaper ulemper for fiske og for ferdsel med båt. Den lave vannstanden deler av året skjemmer også vassdraget.

Olje- og energidepartementet foreslår derfor at Stortinget samtykker i at Kongen gir Øst-Telemarkens Brukseierforening konsesjon til fortsatt regulering i Mårelven og Kalhovde.

1.4 Forslag til vilkår

For at private og offentlige andelseiere skal få like vilkår for samme regulering, foreslår man en revisjon av de offentlige andelseieres vilkår i samsvar med de som blir fastsatt for de private andelseierne.

Etter vassdragsreguleringsloven skal det fastsettes vilkår for reguleringskonsesjonen, blant annet skal konsesjonæren betale konsesjonsavgifter til staten og kommunene. Departementet foreslår at konsesjonsavgiften til kommunene settes til kr. 12 pr. nat.hk. fra hjemfallstidspunktet. Konsesjonsavgiften til staten settes til kr. 4,50 pr. nat.hk. fra samme tidspunkt. Konsesjonsavgiften oppreguleres etter de vanlige reglene for konsesjonsavgift. Videre foreslår departementet at konsesjonæren skal betale 15 mill. kr til et næringsfond for kommunene Tinn og Nore og Uvdal.