1 Sammendrag

Hovedformålet med en frihandelsavtale mellom EFTA-statene og Makedonia er å stimulere til økt samhandel og økonomisk samarbeid mellom partene, og derigjennom å bidra til økt stabilitet på Balkan og den økonomiske utviklingen i Makedonia.

EFTA-statenes forhold til Makedonia må sees i sammenheng med både de nære bånd EFTA har hatt til det tidligere Jugoslavia og den omfattende utvikling i Sentral- og Øst-Europa siden omveltningene i 1989-90. Det har gjennom det siste tiåret vært EFTA-statenes ønske å gjenopprette nære forbindelser med statene i det tidligere Jugoslavia så snart politiske og økonomiske forhold tillot det. Uformelle sonderinger om å innlede forhandlinger om en frihandelsavtale startet vinteren 1998/99.

Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Makedonia anses å være et bidrag til iverksettelsen av Stabilitetspakten for Sørøst-Europa. Pakten, som ble undertegnet i juli 1999, har som mål å fremme utviklingen av bl.a. demokratiske politiske prosesser, politisk og økonomisk samarbeid i regionen, samt legge grunnlag for en sunn markedsøkonomi. En overordnet målsetting er at statene i Sørøst-Europa kan integreres fullt ut i de europeiske og atlantiske samarbeidsstrukturer.

Frihandelsavtalen mellom EFTA og Makedonia er bygget over samme lest som EFTAs øvrige frihandelsavtaler. Avtalen inneholder således bestemmelser som bygger på den senere tids utvikling i det internasjonale handelsregimet.

Avtalen omfatter med få unntak handel med industrivarer, bearbeidede landbruksvarer, samt fisk og fiskeprodukter. Det er parallelt forhandlet frem en bilateral landbruksprotokoll mellom Norge og Makedonia. Avtalen fastslår også at partene skal vurdere å utvide avtalen med hensyn til investeringer og handel med tjenester.

Frihandelsavtalen og den bilaterale landbruksprotokollen vil bli notifisert samtidig til WTO for å tilfredsstille kravet i GATT-avtalens artikkel XXIV om at et frihandelsområde skal omfatte hoveddelen av handelen.

I tilknytning til avtalen er det undertegnet en tilleggsprotokoll som avspeiler en politisk forståelse mellom partene når det gjelder gjennomføringen av deler av avtalen, samt vilje hos partene til å videreutvikle avtalen på bestemte områder.

I en protokoll til avtalen gis Norge rett til, ved ratifikasjon, å unnta Svalbard fra avtalens geografiske virkeområde, med unntak av de bestemmelser som gjelder handelen med varer. Norge vil benytte seg av denne retten.

Frihandelsavtalen er en multilateral avtale mellom Makedonia på den ene siden, og EFTA-statene på den andre siden. Folkerettslig er avtalen bindende mellom de enkelte EFTA-statene og Makedonia gjennom identiske tekster.

Siste forhandlingsrunde, sammen med parafering av frihandelsavtalen, fant sted i Geneve 11. mai 2000. Avtalen ble undertegnet på EFTAs ministermøte i Zurich 19. juni 2000. Den bilaterale landbruksprotokollen mellom Norge og Makedonia ble parafert i Skopje 12. april 2000.

Avtalen skal tre i kraft 1.1.2001 for de stater som har ratifisert under forutsetning av at også Makedonia har ratifisert avtalen. I motsatt tilfelle trer den i kraft tre måneder etter ratifikasjon. Avtalen kan også anvendes midlertidig forutsatt at Makedonia har ratifisert den.