4 Nærmere om form og innhold i frihandelsavtalen

4.1 Generelt

Frihandelsavtalen med Makedonia består av en innledning, 41 artikler, seks vedlegg og fire protokoller. Vedleggene og protokollene utgjør integrerte deler av frihandelsavtalen. I tilknytning til avtalen er det undertegnet en tilleggsprotokoll ("Record of Understanding"), som avspeiler en politisk forståelse mellom partene når det gjelder gjennomføringen av deler av avtalen, samt vilje hos partene til å videreutvikle avtalen på bestemte områder.

4.2 Innledning til avtalen

I innledningen til avtalen henviser partene til intensjonen om å delta aktivt i den økonomiske integrasjonsprosessen i Europa, og uttrykker at de er forberedt på å samarbeide om å finne nye måter og midler som kan styrke denne prosessen.

Avtalepartene forplikter seg til å ta hensyn til de bånd som eksisterer mellom dem, og da særlig til samarbeidserklæringen som ble undertegnet på EFTAs-ministermøte i Vaduz i mars 1996. Videre stadfester partene et felles ønske om å styrke de eksisterende bånd og skape nye og varige forbindelser.

Partene bekrefter på nytt sitt løfte og vilje til å støtte opp om stabilitietspakten for sørøst-Europa. De minner likeledes om at de er bevisste betydningen av å gi full effekt til bestemmelsene og prinsippene i Helsingsfors-avtalen.

I lys av prinsippene i FN-pakten stadfester avtalepartene sin tilslutning til pluralistisk demokrati grunnlagt på rettssikkerhet, menneskerettigheter og grunnleggende friheter.

Partene slår fast at de ønsker å skape gode vilkår for utvikling av handelen og fremme kommersielt og økonomisk samarbeid på områder av felles interesse.

Det vises til at EFTA-statene er medlemmer av WTO, og at Makedonia har søkt medlemskap og at dette forplikter partene til å etterleve visse rettigheter og plikter, som bl.a. prinsippet om bestevilkårsbehandling og nasjonal behandling.

Partene går inn for å styrke det multilaterale handelssystemet og utvikle sine handelsforbindelser i retning av frihandel i samsvar med WTO-reglene.

Det presiseres at ingen av avtalenes bestemmelser skal tolkes slik at de er i konflikt med partenes forpliktelser i henhold til internasjonale avtaler, særlig WTO-bestemmelsene.

Partene går inn for at denne avtalen skal gjennomføres på en slik måte at miljøet blir tatt vare på og beskyttet og at naturressursene blir best mulig utnyttet i samsvar med prinsippet om bærekraftig utvikling.

Partene erklærer at denne avtalen vil bidra til dannelsen av et utvidet frihandelsområde mellom europeiske stater og således er et viktig bidrag til den europeiske integrasjonen.

Partene sier seg rede til å vurdere en videreutvikling av avtalen til nye områder i lys av relevante faktorer og er overbeviste om at denne avtalen danner en passende ramme for utveksling av opplysninger og standpunkter om økonomisk utvikling og handel og relaterte områder.

Avslutningsvis viser partene til at de er overbeviste om at denne avtalen vil oppmuntre til samarbeid dem imellom når det gjelder økonomi, handel og investeringer.

4.3 Målsetning (artikkel 1)

Artikkelen slår fast at partene i løpet av en 10-års periode gradvis skal skape et frihandelsområde i samsvar med avtalens bestemmelser. Det blir understreket at avtalen bygger på handelssamkvem mellom stater med markedsøkonomi og på respekt for demokratiske verdier og menneskerettigheter. Siktemålet er å fremme de økonomiske forbindelsene mellom statene gjennom utvidet samhandel basert på rettferdige handelsvilkår og nedbygging av handelshindringer. På denne måten vil avtalen kunne bidra til å fremme økonomisk aktivitet, bedre leve- og arbeidsvilkår og øke produktivitet og finansiell stabilitet.

4.4 Vareomfang (artikkel 2)

Artikkel 2 fastslår at avtalens bestemmelser skal gjelde handel med industrivarer under kapittel 25-97 i det harmoniserte system for beskrivelse og koding av varer (HS), med unntak av enkelte vareslag som går frem av avtalens vedlegg I. Bestemmelsene i avtalen omfatter også handel med bearbeidede landbruksvarer slik de er fastsatt i avtalens protokoll A, samt fisk og fiskeprodukter slik det er fastsatt i avtalens vedlegg II.

Når det gjelder bearbeidede landbruksvarer (protokoll A), gir EFTA-statene og Makedonia tollkonsesjoner i tråd med de nasjonale varelistene i protokollen. Protokollen åpner fortsatt for å praktisere ordningen med råvarepriskompensasjon, dvs. kompensasjon for ulike priser i avtalestatene for de råvarer som benyttes i fremstillingen av de aktuelle bearbeidede landbruksvarene. Avtalepartene har under visse forutsetninger forpliktet seg til å ikke gi hverandre en dårligere behandling når det gjelder handel med bearbeidede landbruksvarer enn den behandling som til enhver tid praktiseres overfor EU.

Handel med fisk og fiskeprodukter dekkes av avtalens vedlegg II. Vedlegg II innebærer at partene innrømmer hverandre frihandel for fisk og fiskeprodukter fra avtalens ikrafttredelse, med visse unntak. Makedonia har anledning til å trappe ned tollsatsene for noen produkter i henholdsvis 4 og 7 år. Avtalen vil på sikt gi frihandel for fisk og fiskeprodukter. Sveits og Liechtenstein kan opprettholde importtoll for enkelte produktslag med opprinnelse i Makedonia.

4.5 Opprinnelsesregler og tolladministrativt samarbeid (artikkel 3)

Opprinnelsesreglene er et nødvendig redskap for å utnytte og avgrense de tollpreferanser som en frihandelsavtale gir for økonomiske aktører innenfor et frihandelsområde, i forhold til aktører som står utenfor frihandelsområdet. Reglene bestemmer de produksjonskrav som må være oppfylt for å oppnå status som frihandelsvarer («opprinnelsesstatus») i området, når det gjelder bruk av innsatsmaterialer fra tredjeland, nødvendig foredling, forsendelse og opprinnelsesdokumentasjon mv.

Avtalens artikkel 3 gir generelle retningslinjer for samarbeidet på tollområdet og henviser til avtalens protokoll B som gir detaljerte bestemmelser om hvilke opprinnelsesregler som skal gjelde og om metodene for tolladministrativt samarbeid.

Protokoll B er utformet etter mønster av de nye opprinnelsesreglene i Europa som ble brukt for de sentral- og østeuropeiske statene og Israel. I tilleggsprotokollen uttrykker partene enighet om å søke å oppnå ytterligere forbedringer av opprinnelsesreglene, særlig innlemmelse av Makedonia i det europeiske kumulasjonsnettet, i den hensikt å utvide og fremme produksjon og handel i den europeiske region.

Protokoll B inneholder blant annet detaljerte bestemmelser om hvor store mengder innsatsmateriale fra land utenfor frihandelsområdet (tredjeland) en vare kan inneholde for å oppnå «opprinnelsesstatus» for preferansehandel innenfor frihandelsområdet. Alle varer er nevnt i den tilhørende prosesslisten (vedlegg II). I denne prosesslisten er det listet hvilke produksjonsprosesser en vare som inneholder materialer fra tredjeland må gå gjennom for å oppnå «opprinnelsesstatus». En grunnleggende regel er regelen om posisjonsskifte, dvs. at innsatsvarer fra land utenfor avtaleområdet må ha en annen posisjon i det Harmoniserte tollsystem (HS) enn ferdigvaren. I stedet for dette kan det også være krav om at materialene må være i samsvar med de fastsatte produksjonsprosessene eller den verdiøkningen som er fastsatt for hver vare.

Protokoll B inneholder videre bestemmelser om opprettelse av et administrativt samarbeid mellom partenes tollmyndigheter når det gjelder bl.a. utferdigelse og kontroll av opprinnelsesdokumentasjon. Det er vedtatt å opprette en egen underkomite for toll- og opprinnelsesspørsmål under Den blandede komité, som skal drøfte aktuelle spørsmål på tollområdet.

4.6 Importtoll og avgifter med tilsvarende virkning (artikkel 4)

Denne artikkelen innebærer at EFTA-statene og Makedonia har forpliktet seg til å avvikle all importtoll på industrivarer og avgifter med tilsvarende virkning fra avtalens ikrafttredelse, med de unntak som fremgår av liste A og B i avtalens vedlegg III. Listene i vedlegg III innebærer at Makedonia gradvis skal avvikle toll på visse industrivarer med opprinnelse i EFTA. Nedtrappingsperiodene for produkter som ikke umiddelbart blir tollfrie er på henholdsvis 6 og 9 år. All importtoll skal således være avviklet innen 9 år fra avtalens ikrafttredelse. I en såkalt parallellitetsklausul forplikter Makedonia seg i tillegg til å gi EFTA-statene minst like gode tollbetingelser som det som gis produkter fra EU.

4.7 Basistoll (artikkel 5)

Artikkel 5 fastsetter at basistollsatsen som skal danne utgangspunktet for tollreduksjon iht. frihandelsavtalen, skal være den gjeldende bestevilkårssats pr. 1. januar 2000. Avtalepartene forplikter seg til å justere basistollsatsen dersom bestevilkårsatsen blir redusert, f.eks. i samsvar med plikter som følger av multilaterale forhandlinger innenfor WTO.

4.8 Toll av fiskal karakter (artikkel 6)

Artikkel 6 presiserer at bestemmelsene i artikkel 4 (importtoll og avgifter med tilsvarende virkning) også skal gjelde for fiskaltoll.

4.9 Eksportoll og avgifter med tilsvarende virkning (artikkel 7)

Artikkel 7 fastlegger at det ikke skal innføres ny eksporttoll eller tiltak med tilsvarende virkning i handelen mellom partene, og at all eksisterende eksporttoll og tiltak med tilsvarende virkning skal avvikles fra ikrafttredelsesdatoen.

4.10 Kvantitative import- og eksportrestriksjoner og tiltak med tilsvarende virkning (artikkel 8)

Artikkel 8 fastsetter at det ikke skal innføres nye kvantitative import- og eksportrestriksjoner eller tiltak med tilsvarende virkning i handelen mellom partene. Eksisterende restriksjoner og tiltak med tilsvarende virkning skal avvikles fra ikrafttredelsesdatoen, med de unntak som er fastsatt for Makedonia i avtalens vedlegg IV. Dette innebærer at Makedonia kan beholde sitt system for lisensiering av eksport og import på noen industriprodukter, hovedsakelig petroleums- og metallprodukter. Makedonia er forpliktet til å avvikle dette lisensieringssystemet innen 4 år etter avtalens ikrafttredelse.

4.11 Generelle unntak (artikkel 9)

Artikkel 9 fastsetter at avtalen ikke skal være til hinder for forbud mot eller restriksjoner på import, eksport eller varer i transitt som er begrunnet ut fra hensynet til f.eks. offentlig moral, politikk og sikkerhet, vern av miljøet, mv. Det presiseres at slike tiltak ikke skal kunne brukes som et middel til vilkårlig forskjellsbehandling eller skjulte handelsrestriksjoner i handelen mellom partene.

4.12 Statsmonopol (artikkel 10)

Artikkel 10 skal sikre at det ikke forekommer forskjellsbehandling av borgere tilhørende EFTA-stater og Makedonia med hensyn til innkjøps- og markedsføringsvilkår for varer, ved at partene forplikter seg til å gjennomføre en tilpasning av statsmonopoler som driver forretningsmessig virksomhet.

Partene forplikter seg til å gjennomføre en slik tilpasning innen avtalens ikrafttredelse, med forbehold for bestemmelsene fastsatt i avtalens protokoll C. Protokoll C innebærer at Makedonia forplikter seg til å gjennomføre en gradvis tilpasning av statsmonopoler innen 3 år. Artikkelen gir en definisjon av hvilke organer som omfattes, og presiserer bl.a. at monopoler staten gir ikke offentlige organer skal omfattes av bestemmelsene.

4.13 Tekniske forskrifter (artikkel 11)

Artikkel 11 pålegger partene å samarbeide om tekniske forskrifter, standarder og samsvarsvurderinger, samt å arbeide for all-europeiske løsninger. Partene forplikter seg videre til straks å holde konsultasjoner i Den blandede komité dersom en avtalepart anser at en annen avtalepart har truffet tiltak som trolig vil skape eller har skapt en handelshindring, for på den måten finne en hensiktsmessig løsning. Notifiseringsforpliktelsene reguleres av WTOs TBT-avtale. EFTA-statene skal gjøre sine notifikasjoner til WTO tilgjengelig for Makedonia og Makedonia skal notifisere direkte til EFTA-statene via sekretariatet.

4.14 Handel med landbruksvarer (artikkel 12)

Artikkel 12 innebærer at avtalepartene erklærer seg rede til å fremme en harmonisk utvikling i handelen med landbruksvarer. Det henvises videre til at hver enkelt EFTA-stat og Makedonia har inngått en bilateral protokoll om handel med landbruksvarer. Partene forplikter seg i artikkelen til å håndheve sine forskrifter om veterinære og plantesanitære forhold på en måte som ikke innebærer forskjellsbehandling, og skal ikke innføre nye tiltak som har som virkning at handelen hindres unødig.

Landbruksprotokollen (vedlegg 4) mellom Norge og Makedonia inneholder en liste over ensidige tollkonsesjoner fra norsk og makedonsk side, samt opprinnelsesregler for handelen med landbruksvarer. Den inneholder videre en klausul som forplikter partene til å søke å oppnå en utvikling i handelen med landbruksvarer.

4.15 Intern beskatning og reguleringer (artikkel 13)

Artikkel 13 forplikter partene til å praktisere innenlands skattlegging og andre avgifter og forskrifter i samsvar med artikkel III i GATT 1994 og andre relevante WTO-avtaler. Eksportører kan ikke få refundert interne skatter som er større enn de skatter som direkte eller indirekte er pålagt produkter som eksporteres til en av avtalepartene.

4.16 Betalinger og overføringer (artikkel 14)

Artikkel 14 slår fast at betalinger og betalingsoverføringer i forbindelse med handelen mellom en EFTA-stat og Makedonia ikke skal være underlagt restriksjoner. Partene skal avstå fra å innføre valutarestriksjoner eller administrative restriksjoner for innvilging, tilbakebetaling eller godkjenning av kortsiktige eller mellomlangsiktige kreditter til dekning av handelstransaksjoner hvor en valutainnlending deltar. Artikkelen slår videre fast at ingen restriktive tiltak skal gjelde for overføringer i tilknytning til investeringer.

4.17 Offentlige anskaffelser (artikkel 15)

Partene erklærer i denne artikkelen at de ser det som et vesentlig mål å gjennomgå en effektiv liberalisering av sine respektive markeder for offentlige innkjøp på grunnlag av likbehandling og gjensidighet. For å oppnå dette skal partene innenfor Den blandede komité utarbeide regler med sikte på å sikre en slik liberalisering. Disse reglene skal baseres på Avtalen om offentlige innkjøp i WTO (GPA-Avtalen). Makedonia skal søke å bli medlem av GPA, og partene skal sammen arbeide for videre liberalisering av offentlige anskaffelser.

4.18 Immateriell eiendomsrett (artikkel 16)

Artikkel 16 sikrer beskyttelse av immateriell eiendomsrett, herunder opphavsrettigheter og industrielle rettigheter. Artikkelen forplikter videre partene til å gi hverandres borgere minst like god behandling som de gir sine egne borgere og borgere fra noen annen stat. Fritak fra denne plikten må være i samsvar med relevante artikler i WTOs avtale om immaterielle rettigheter, TRIPS-avtalen. Partene er enig om å gjennomgå bestemmelsene om beskyttelse av industrielt rettsvern dersom dette anses nødvendig for å bedre beskyttelsesnivået ytterligere eller for å unngå eller rette opp handelsvridninger som skyldes det aktuelle beskyttelsesnivå.

Avtalens vedlegg V lister de internasjonale avtaler partene forplikter seg til å følge på dette området, i tillegg til at det lister materielle standarder for hvilken beskyttelse som skal gis industrielle eiendomsrettigheter.

4.19 Konkurranseregler vedrørende foretak (artikkel 17)

Artikkel 17 gir en oversikt over hvilke type avtaler og hva slags adferd mellom bedrifter som anses uforenlig med avtalen, dersom de har negativ virkning på handelen mellom partene. Dette gjelder alle avtaler mellom foretak, alle beslutninger truffet av foretak og alle former for samordnet praksis mellom foretak hvis formålet eller virkningen er å hindre, innskrenke eller vri konkurransen. Videre omfattes et eller flere foretaks utilbørlige utnyttelse av sin dominerende stilling. Det presiseres at disse bestemmelsene også gjelder virksomheten til offentlige foretak og foretak som er gitt særlige rettigheter, men at disse reglene ikke skal hindre dem i å utføre de oppgaver de er tillagt. Dersom reglene ikke overholdes kan det treffes beskyttelsestiltak basert på avtalens regler om dette.

4.20 Subsidier (artikkel 18)

Artikkel 18 fastslår at bruk av subsidier reguleres av eksisterende WTO-avtaler på området. I tillegg til å sørge for at partene har adgang til hverandres notifisering av subsidier foreskriver avtalen en ekstra konsultasjonsrunde innenfor rammen av handelsavtalen før man eventuelt innleder subsidieundersøkelse eller går til sak mot hverandre i WTO. Formålet med dette er å søke å løse eventuelle problemer innenfor rammen av frihandelsavtalen.

4.21 Dumping (artikkel 19)

Artikkel 19 innebærer at dersom en av partene finner at det finner sted dumping i henhold til den definisjonen som gis i GATT 1994, kan det settes i verk tiltak i samsvar med GATT-regelverket eller beskyttelsestiltak som fastsatt i artikkel 24.

4.22 Krisetiltak mot import av bestemte produkter (artikkel 20)

Artikkel 20 åpner for bruk av krisetiltak dersom det oppstår en økning av importen av et produkt i et omfang og under forhold som forårsaker eller truer med å forårsake alvorlig skade for innenlandske produsenter av tilsvarende produkter eller direkte konkurrerende produkter. Slike tiltak kan også benyttes ved alvorlige forstyrrelser i tilknyttede sektorer av økonomien eller vanskeligheter som kan føre til en alvorlig forverring i den økonomiske situasjonen i en region. Ved bruk av krisetiltak skal de framgangsmåter som er fastsatt i artikkel 24 om beskyttelsestiltak benyttes.

4.23 Strukturtilpassing (artikkel 21)

Artikkel 21 gir Makedonia rett til, i visse tilfeller og med begrenset varighet, å innføre høyere importtoll eller tilsvarende avgifter for å lette strukturtilpasning. Slike tiltak kan benyttes i inntil 8 år etter avtalens ikrafttredelse, og ethvert tiltak kan ikke vare i mer enn 3 år. Det er begrensninger på hvor høye slike ekstraordinære tollsatser kan være og hvor stor del av den samlede importen de kan gjelde. Slike tiltak kan gjelde nye næringsgrener, eller bestemte sektorer som er under omstrukturering eller står overfor alvorlige vanskeligheter.

4.24 Videreeksport og alvorlig varemangel (artikkel 22)

Artikkel 22 fastslår at avtalepartene kan sette i verk vernetiltak etter fremgangsmåten i artikkel 24 dersom en avtalepart eksporterer til en annen avtalepart og denne videreeksporterer til et land utenfor avtaleområdet som den førstnevnte avtaleparten opprettholder kvantitative eksportrestriksjoner, eksporttoll eller tiltak med tilsvarende virkning overfor med hensyn til vedkommende produkt. Vernetiltak kan også iverksettes ved alvorlig knapphet på et produkt som er av vesentlig betydning for den eksporterende avtalestat, eller når det er fare for at det kan oppstå slik knapphet. Eventuelle tiltak skal være ikke-diskriminerende og skal fjernes når forholdene ikke lenger gir grunn til å opprettholde dem.

4.25 Vanskeligheter med betalingsbalansen (artikkel 23)

Artikkel 23 fastslår at partene skal bestrebe seg på å unngå å pålegge restriktive tiltak av hensyn til betalingsbalansen. Dersom en av avtalepartene har alvorlige vanskeligheter med betalingsbalansen eller det er umiddelbar fare for at slike vanskeligheter skal oppstå, tillates at det under noen forutsetninger og i tråd med vilkårene i GATT/WTO iverksettes handelsbegrensende tiltak. Det skal fortrinnsvis innføres prisbaserte tiltak som tillempes gradvis etterhvert som forholdene i betalingsbalansen bedrer seg, og fjernes når forholdene ikke lenger gir grunn til å opprettholde dem. Dersom det er aktuelt med slike tiltak, skal de øvrige parter informeres omgående, og helst før tiltakene iverksettes, gjennom Den blandede komité.

4.26 Fremgangsmåte ved bruk av vernetiltak (artikkel 24)

Artikkel 24 fastsetter fremgangsmåten for bruk av vernetiltak. Beskyttelsestiltak er tillatt i henhold en rekke situasjoner som er nærmere beskrevet i de øvrige artikler. Før slike tiltak iverksettes, skal partene bestrebe seg på å løse eventuelle uoverensstemmelser gjennom direkte konsultasjoner. Informasjon om innførsel av beskyttelsestiltak og konsultasjoner skjer innenfor rammen av Den blandede komité. Dersom en part vurderer å innføre slike tiltak skal de øvrige parter og komitéen gis alle relevante opplysninger. Artikkelen inneholder nærmere regler for iverksettelse av tiltak i henhold til art. 17, 19, 20, 22 og 32.

De beskyttelsestiltak som iverksettes skal med hensyn til omfang og varighet være begrenset til det som er strengt nødvendig for å rette opp situasjonen som førte til at de ble iverksatt. De skal således ikke være mer omfattende enn den skade som den aktuelle praksis eller vanskelighet har forårsaket. Tiltak som virker minst forstyrrende inn på anvendelsen av avtalen, skal prioriteres. Tiltak som treffes av Makedonia mot en handling eller forsømmelse begått av en EFTA-stat, kan bare berøre handelen med vedkommende stat. De tiltak som treffes mot en handling eller forsømmelse begått av Makedonia, kan bare treffes av den eller de EFTA-stater hvis handel er berørt av nevnte handling eller forsømmelse.

Regelmessige konsultasjoner i Den blandede komité skal søke å tillempe, erstatte eller avskaffe tiltakene når forholdene tilsier dette. Når spesielle omstendigheter som krever umiddelbar handling gjør det umulig å foreta forutgående undersøkelse, kan en part i bestemte tilfeller omgående iverksette de forebyggende og midlertidige tiltak som er strengt nødvendig for å rette opp situasjonen.

4.27 Unntak av sikkerhetsmessige grunner (artikkel 25)

Artikkel 25 slår fast at avtalen ikke skal være til hinder for at partene kan sette i verk nødvendige tiltak for å hindre spredning av opplysninger som er i strid med deres vesentlige sikkerhetsinteresser. Partene kan, etter bestemte vilkår, treffe tiltak for å beskytte sine vesentlige sikkerhetsinteresser eller for å gjennomføre internasjonale forpliktelser eller nasjonal politikk som vedrører reguleringer av våpenhandel eller spredning av masseødeleggelsesvåpen. Tilsvarende gjelder i krigstid eller i situasjoner med alvorlig internasjonal spenning.

4.28 Utviklingsklausul (artikkel 26)

I artikkel 26 forplikter partene seg til å undersøke muligheten for å utvikle og utdype samarbeidet og utvide dette til områder som ikke allerede omfattes av avtalen. I dette arbeidet skal partene ta hensyn til den videre utvikling i de internasjonale økonomiske relasjonene, bl.a. innenfor WTO. Slike endringer kan forhandles frem i Den blandede komité og skal ratifiseres eller godkjennes i hver enkelt avtalestat i samsvar med deres egne prosedyrer.

4.29 Tjenester og investeringer (artikkel 27)

I artikkel 27 erklærer partene at tjenester og investeringer anses som spesielt viktige. De vil derfor søke en gradvis liberalisering av markedene for tjenester og investeringer som et ledd i sitt arbeide for gradvis å utvikle og utvide samarbeidet. I Den blandede komité skal avtalepartene, i lys av relevant arbeid innenfor WTO og den europeiske intergrasjonen, kunne drøfte muligheten for å utvide avtalen til å gjelde investeringer og handel med tjenester.

4.30 Teknisk bistand (artikkel 28)

Artikkel 28 sier at avtalepartene for å lette gjennomføringen av denne avtalen skal bli enige om en passende ramme for teknisk assistanse og samarbeid, særlig innenfor industrielt rettsvern, tollsaker og tekniske reguleringer. De skal også samordne innsatsen med aktuelle internasjonale organisasjoner.

4.31 Den blandede komité (artikkel 29 og 30)

Artikkel 29 og 30 inneholder bestemmelser om Den blandede komité som har til oppgave å administrere og overvåke gjennomføringen av avtalen. Den blandede komité skal møtes ved behov og vanligvis en gang i året for å følge opp avtalen. Dersom en avtalepart ber om det kan det også avholdes møte. Den blandede komité kan ta beslutninger innenfor avtalens virkeområde og kan gi anbefalinger på andre områder. Mulighetene for ytterligere fjerning av handelshindringer mellom partene skal også løpende vurderes av komitéen. Alle avtalepartene er representert i komitéen som tar beslutninger ved gjensidig forståelse. Komitéen bestemmer sin egen forretningsorden, og kan beslutte å opprette de underkomitéer og arbeidsgrupper som den anser som nødvendig for å bistå seg med å gjennomføre de pålagte oppgaver.

4.32 Tvisteløsning (artikkel 31)

Artikkel 31 åpner for at tvister mellom partene angående fortolking av retter og plikter etter avtalen, som ikke er løst gjennom samarbeid eller konsultasjon i Den blandede komité innen 90 dager kan legges frem for voldgiftsdomstolen av en stat som er part i tvisten. Hvordan voldgiftsdomstolen skal opprettes og arbeide er regulert i avtalens vedlegg VI. Voldgiftsdomstolen skal avgjøre tvisten i tråd med bestemmelsene i denne avtalen og gjeldende regler og prinsipper i folkeretten. Voldgiftsdomstolens kjennelse skal være endelig og bindende for statene som er part i tvisten.

4.33 Oppfyllelse av forpliktelser (artikkel 32)

Artikkel 32 sier at partene forplikter seg til å treffe de nødvendige tiltak for å sikre at avtalen gjennomføres og at deres forpliktelser overholdes. Dersom en avtalepart mener at en annen part ikke har oppfylt sine forpliktelser i henhold til avtalen, kan den treffe beskyttelsestiltak i henhold til artikkel 24.

4.34 Vedlegg og protokoller (artikkel 33)

Artikkel 33 slår fast at avtalens vedlegg og protokoller utgjør en integrert del av avtalen. Vedleggene og protokollene kan endres ved vedtak i Den blandede komité.

4.35 Handelsforbindelser som reguleres av denne avtale (artikkel 34)

Artikkel 34 slår fast at avtalen gjelder for handelsforbindelser mellom de enkelte EFTA-stater på den ene side og Makedonia på den annen side, men ikke for handelsforbindelser mellom de enkelte EFTA-stater, med mindre noe annet er fastsatt i avtalen.

4.36 Territoriell anvendelse (artikkel 35)

Artikkel 35 gir frihandelsavtalen anvendelse på avtalepartens territorier. Avtalens protokoll D gir Norge rett til ved ratifikasjon å unnta Svalbard fra avtalens geografiske virkeområde, med unntak av de bestemmelser som gjelder handelen med varer. Norge vil benytte seg av denne retten.

Svalbardtraktatens likebehandlingsprinsipp innebærer at dersom frihandelsavtalen ble gjort gjeldende på Svalbard, vil dette i prinsippet kunne få utilsiktede følger for de rettigheter Norge må tilstå partene i Svalbardtraktaten.

Frihandelsavtalen anses ikke å gi partene mer omfattende rettigheter med hensyn til import og eksport av varer enn de rettigheter Svalbardtraktaten gir partene i denne. På bakgrunn av dette ble det under forhandlingene med Makedonia ikke ansett som nødvendig å anmode om unntak for frihandelsavtalens anvendelse på Svalbard når det gjelder handelen med varer. Unntaket får dermed bare virkning for rettigheter som gis under andre deler av frihandelsavtalen, i første rekke regelverket for offentlige anskaffelser og handel med tjenester som forutsettes utviklet innenfor rammen av frihandelsavtalens artikkel 15 (Offentlige anskaffelser) og artikkel 27 (Tjenester og investeringer). Unntakene vil også kunne få virkning ved utvidelse av avtalens virkeområde på andre områder i henhold til avtalens utviklingsklausul (artikkel 26).

De samme vurderinger som ble gjort under forhandlingene om frihandelsavtalen når det gjelder forholdet til partene i Svalbardtraktaten ligger også til grunn for at EØS-avtalen, som blant annet omfatter bestemmelser om offentlige innkjøp og handel med tjenester, ikke får anvendelse på Svalbard. I samsvar med dette er det EFTA-avtalen (Stockholmskonvensjonen) og Norges frihandelsavtale med EU, som gjelder for handelen mellom EØS-stater og denne del av Norges territorium.

4.37 Tollunioner, frihandelsområder, grensehandel og andre preferanseavtaler (artikkel 36)

Artikkel 36 viser til handelsvilkår som er regulert av andre avtaler. Frihandelsavtalen skal ikke være til hinder for videreføring og opprettelse av tollunioner, frihandelsområder, grensehandelsordninger eller andre preferanseavtaler.

4.38 Endringer (artikkel 37)

Artikkel 37 slår fast at endringer i avtalen, utover endringer i vedlegg og protokoller som kan foretas av Den blandede komité i henhold til artikkel 33, skal legges frem for avtalepartene til godkjenning og tre i kraft når de er godkjent av alle parter.

4.39 Tiltredelse (artikkel 38)

I artikkel 38 går det frem at alle stater som er medlem av EFTA kan tiltre frihandelsavtalen, etter godkjenning av Den blandede komité.

4.40 Oppsigelse og opphør (artikkel 39)

Artikkel 39 slår fast at avtalen kan sies opp med seks måneders varsel. Dersom Makedonia sier opp avtalen skal den opphøre ved utløpet av oppsigelsesperioden. Dersom en EFTA-stat trekker seg fra EFTA-konvensjonen, slutter staten å være part i frihandelsavtalen fra den dagen oppsigelsen trer i kraft.

4.41 Ikrafttredelse (artikkel 40)

Artikkel 40 slår fast at denne avtalen krever ratifikasjon, og at ratifikasjons- eller godkjenningsdokumentene skal deponeres hos depositaren. Avtalen skal tre i kraft 1.1.2001 for de stater som har ratifisert under forutsetning av også Makedonia har ratifisert avtalen. I motsatt tilfelle trer den i kraft tre måneder etter ratifikasjon. Avtalen kan også anvendes midlertidig forutsatt at Makedonia har ratifisert.

4.42 Depositar (artikkel 41)

Artikkel 41 slår fast at Norges regjering er depositar for avtalen. Dette innebærer at Norge har ansvaret for å oppbevare avtalen og orientere alle avtalepartene om deponering av ethvert ratifikasjonsdokument eller godkjenningsinstrument for endringer, om iverksettelse av avtalen og om endringer i avtalen som blir gjort etter framgangsmåten som er fastsatt i artikkel 37. Dette gjelder også opphør og om eventuelle oppsigelser av avtalen.

4.43 Tilleggsprotokollen ("Record of Understanding")

En egen tilleggsprotokoll er avtalt mellom avtalepartene. Selv om tilleggsprotokollen ikke formelt er en del av avtalen, utgjør den en viktig ramme for forståelsen og gjennomføringen av avtalen. Protokollen utgjør presiseringer fra en eller flere av avtalepartenes side når det gjelder avtalens gjennomføring, og en erklært vilje til å utvide avtalen på bestemte områder.

4.46 Den bilaterale landbruksprotokollen

Landbruksprotokollen mellom Norge og Makedonia er inntatt i vedlegg 4. Protokollen inneholder en liste over tollkonsesjoner fra henholdsvis norsk og makedonsk side, samt opprinnelsesregler for handelen med landbruksvarer. Den inneholder videre en klausul som forplikter partene til å søke å oppnå en utvikling i handelen med landbruksvarer.