2 Frihandelsforhandlingene med Makedonia. Bakgrunn og gjennomføring

2.1 Forbindelsene mellom EFTA og Makedonia

EFTA-statenes forhold til Makedonia må sees i sammenheng med både de nære bånd EFTA har hatt til det tidligere Jugoslavia og den omfattende utvikling i Sentral- og Øst-Europa siden omveltningene i 1989-90.

EFTA har tradisjonelt hatt en spesiell tilknytning til det tidligere Jugoslavia. Dette skyldtes den særskilte situasjonen i Jugoslavia sammenliknet med andre stater i Sentral- og Øst-Europa og de nære bilaterale forbindelser etablert mellom det tidligere Jugoslavia og flere EFTA-stater, blant dem Norge.

Allerede i 1967 ble det opprettet en arbeidsgruppe mellom EFTA og Jugoslavia. For å styrke samarbeidet ble denne oppgradert til en Blandet komité i 1978. I 1983 vedtok EFTAs ministermøte den såkalte «Bergenserklæringen» om et nærmere samarbeid med Jugoslavia innen bl.a. handel, industriutvikling, turisme og transport. Intensjonen var at et multilateralt samarbeid skulle utfylle de allerede eksisterende bilaterale kontakter mellom Jugoslavia og de enkelte EFTA-stater. Et industriutviklingsfond for Jugoslavia, besluttet opprettet i 1989, ble på grunn av den senere utvikling i landet aldri operativt, og på EFTAs ministermøte i 1991 ble alle samarbeidsavtaler og sonderinger om inngåelse av en frihandelsavtale besluttet suspendert.

Mens EFTA-statene tidlig på 90-tallet inngikk frihandelsavtaler med de aller fleste tidligere kommuniststater i Sentral- og Øst-Europa, ble en tilsvarende tilnærming til de nye statene i det tidligere Jugoslavia forhindret av omfattende krigshandlinger og politisk og økonomisk ustabilitet. Først i 1995 var det mulig å undertegne en frihandelsavtale mellom EFTA-statene og Slovenia, den økonomisk sett mest utviklede og konfliktmessig minst berørte etterfølgerstat til det tidligere Jugoslavia. Det har gjennom det siste tiåret vært EFTA-statenes ønske å gjenopprette nære forbindelser med statene i det tidligere Jugoslavia så snart politiske og økonomiske forhold tillot det. I tillegg til de omfattende krigshandlingene hadde oppsplittingen av det tidligere Jugoslavia medført at en rekke bilaterale og multilaterale forhold trengte avklaring, før det ville være mulig å opprette nye kontraktmessige forbindelser med de nye statene. En slik konflikt hadde oppstått i forholdet mellom Hellas og Makedonia da sistnevnte erklærte sin uavhengighet i 1992. Bruken av bl.a. greske antikke symboler i det makedonske flagget gjorde at Hellas innførte en handelsembargo av Makedonia og blokkerte en hver tilnærming mellom EU og Makedonia. I 1995 ble det oppnådd enighet om alle stridsspørsmål med unntak av navnespørsmålet, som fremdeles er gjenstand for megling i FN-regi. Avklaringen i forholdet til Hellas åpnet imidlertid for at andre stater og organisasjoner lettere kunne normalisere forbindelsene med Makedonia. 29. mars 1996 undertegnet EFTA-statene og Makedonia en samarbeidserklæring og opprettet en Blandet komité for utvikling av et nærmere samarbeid, spesielt innen handel. Erklæringen åpnet for at partene, når forholdene ble funnet å ligge til rette for det, kunne innlede forhandlinger om en frihandelsavtale.

Uformelle sonderinger om å innlede forhandlinger om en frihandelsavtale startet vinteren 1998/99. Bakgrunnen var bl.a. et ønske om å bidra til økonomisk utvikling og politiske stabilitet i en del av det tidligere Jugoslavia, som gjennom flere år har vært indirekte og hovedsakelig økonomisk rammet av konfliktene i regionen. Utviklingen av Kosovo-konflikten i 1998/99 synliggjorde igjen Makedonias sårbarhet og behov for nærmere politisk og økonomisk samkvem med andre deler av Europa og verden.

Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Makedonia anses i så måte for å være et bidrag til iverksettelsen av Stabilitetspakten for Sørøst-Europa. Pakten, undertegnet i juli 1999, har som mål å fremme utviklingen av bl.a. demokratiske politiske prosesser, politisk og økonomisk samarbeid i regionen, samt legge grunnlag for en sunn markedsøkonomi. En overordnet målsetting er at statene i Sørøst-Europa kan integreres fullt ut i de europeiske og atlantiske samarbeidsstrukturer.

2.2 Forhandlingsprosessen

Under det første møtet mellom EFTA-statene og Makedonia i Den blandede komité 8. november 1996, ble det opprettet en undergruppe til å ta seg av forhandlingene om en frihandelsavtale. I påvente av den tilnærming som var innledet mellom EU og Makedonia, ble det imidlertid ikke avholdt nærmere sonderinger før vinteren 1998/99. Som et innledende skritt overleverte EFTA-statene et utkast til avtaletekst til makedonske myndigheter i mars 1999.

Forhandlingene med Makedonia har foregått på embedsnivå i Geneve og Skopje i perioden 22. juni 1999 til 11. mai 2000. EFTA-statene har opptrådt som en samlet gruppe i forhandlingene på grunnlag av felles forhandlingsposisjoner utformet på forhånd gjennom interne EFTA-møter. Norge har ledet forhandlingene på vegne av EFTA-statene.

Første runde av forhandlingene med Makedonia fant sted i Geneve 22. juni 1999, andre forhandlingsrunde i Skopje 11.-12. november 1999, tredje forhandlingsrunde i Geneve 1.-2. februar 2000, fjerde forhandlingsrunde i Skopje 10.-12. april 2000 og siste forhandlingsrunde, sammen med parafering av frihandelsavtalen, fant sted i Geneve 11. mai 2000. Den bilaterale landbruksprotokollen mellom Norge og Makedonia ble parafert i Skopje 12. april 2000.

Den norske forhandlingsdelegasjonen har vært ledet av Utenriksdepartementet. Finansdepartementet v/Toll- og avgiftsdirektoratet har ledet forhandlingene om opprinnelsesregler og tolladministrativt samarbeid. Representanter for andre departementer og underliggende etater har deltatt i forhandlingene etter behov. På norsk side har hovedspørsmålene under forhandlingene vært avklart etter hvert i en egen interdepartemental referansegruppe for EFTA- og tredjelandsspørsmål. I tillegg til representanter for Utenriksdepartementet har referansegruppen vært sammensatt av deltakere fra Finansdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Toll- og avgiftsdirektoratet, Konkurransetilsynet og Patentstyret.

Landbruksdepartementet har ledet forhandlingene om den bilaterale landbruksprotokollen mellom Norge og Makedonia, og disse forhandlingene har foregått parallelt med forhandlingene om en frihandelsavtale.

2.3 Forbindelsene mellom EU og Makedonia

EU innledet i april 2000 forhandlinger med Makedonia om en Stabilitets- og assosieringsavtale. Denne avtaletypen er ny, men bygger i store trekk på Assosieringsavtalene inngått på 90-tallet med statene i Sentral- og Øst-Europa, som nå forhandler om medlemskap i EU. Disse avtalene kan karakteriseres som omfattende samarbeids- og integrasjonsinstrumenter med en egen frihandelsavtale innebygget. Stabilitets- og assosiasjonsavtalen med Makedonia er forventet å inneholde tilsvarende bestemmelser på de fleste områder, inkludert handel.

Forhandlingene mellom EU og Makedonia er forventet avsluttet innen årsskiftet 2000/2001, med midlertidig iverksettelse av frihandelsdelen av avtalen tidlig neste år. Det er forventet at EU vil starte forhandlinger om en liknende avtale med Kroatia i løpet av høsten 2000, mens en tilsvarende prosess med Albania kun er i en tidlig forberedende fase.

Stabilitets- og assosieringsavtalen mellom EU og Makedonia vil erstatte en Samarbeidsavtale fremforhandlet i 1996 og i kraft siden 1. januar 1998. Samarbeidsavtalen gir Makedonia ensidige toll- og kvotepreferanser ved eksport til EUs marked. Videre inneholder avtalen en finansiell protokoll vedrørende finansiering av prosjekter av felles interesse, og en egen transportavtale. De handelsmessige fordeler Makedonia har på EUs marked under Samarbeidsavtalen kan sammenliknes med de fordeler Norge har gitt Makedonia ved at landet har vært inkludert i den norske ordningen under Det generelle tollpreferansesystemet for import fra utviklingsland (GSP) siden 1993.