6 Kommisjonsdirektiv 2004/72/EF av 29. april 2004 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/6/EF med hensyn til gjeldende markedspraksis, definisjonen av innsideinformasjon i forbindelse med råvarederivater, utarbeiding av lister over personer som har tilgang til innsideinformasjon, melding om transaksjoner utført av personer med overordnet ansvar samt melding om mistenkelige transaksjoner

KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR —

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/6/EF av 28. januar 2003 om innsidehandel og markedsmanipulasjon (markedsmisbruk) 1

, særlig artikkel 1 nr. 1 annet ledd, artikkel 1 nr. 2 bokstav a) og artikkel 6 nr. 10 fjerde, femte og syvende strekpunkt,

etter å ha innhentet tekniske råd hos Komiteen av europeiske verdipapirtilsyn (CESR) 2

, og

ut fra følgende betraktninger:

1. For å unngå å skade den normale markedsaktiviteten og markedsintegriteten, må markedsdeltakerne opptre redelig og effektivt. Markedspraksis som hindrer samspillet mellom tilbud og etterspørsel ved å begrense andre markedsdeltakeres mulighet til å reagere på transaksjonene, kan særlig sette markedsintegriteten i fare, og det er derfor mindre sannsynlig at vedkommende myndigheter vil godkjenne den. På den annen side er det mer sannsynlig at de godkjenner markedspraksis som øker likviditeten enn markedspraksis som reduserer den. Markedspraksis som medfører brudd på regler og forskrifter som er utformet for å hindre markedsmisbruk, eller atferdsregler, vil med mindre sannsynlighet bli godkjent av vedkommende myndigheter. Fordi markedspraksis endres raskt for å oppfylle investorers behov, må vedkommende myndigheter være oppmerksomme når det oppstår ny markedspraksis.

2. Åpenhet om markedspraksis fra markedsdeltakernes side er avgjørende for vurderingen av om en bestemt markedspraksis kan godkjennes av vedkommende myndigheter. Dess mindre åpenhet om en praksis, dess større sannsynsynlighet for at den ikke vil bli godkjent. Praksis på uregulerte markeder kan av strukturmessige grunner være mindre åpen enn lignende praksis på regulerte markeder. Slik praksis skal ikke i seg selv anses som uakseptabel av vedkommende myndigheter.

3. En bestemt markedspraksis på et gitt marked bør ikke true markedsintegriteten på andre, direkte eller indirekte tilknyttede markeder i Fellesskapet, uansett om disse markedene er regulerte eller ikke. Det er derfor slik at dess større risikoen er for markedsintegriteten på et slikt tilknyttet marked i Fellesskapet, dess mindre er sannsynligheten for at en slik praksis vil bli godkjent av vedkommende myndigheter.

4. Når vedkommende myndigheter vurderer om en bestemt markedspraksis skal godkjennes, bør de rådføre seg med andre vedkommende myndigheter, særlig i tilfeller der det finnes markeder som kan sammenlignes med det som granskes. Under visse omstendigheter kan imidlertid en markedspraksis anses som akseptabel på ett bestemt marked og uakseptabel på et annet og tilsvarende marked i Fellesskapet. I tilfeller der en markedspraksis godkjennes i én medlemsstat, men ikke i en annen, kan saken drøftes i Komiteen av europeiske verdipapirtilsyn med sikte på å finne en løsning. Når det gjelder vedkommende myndigheters beslutning om godkjenning, bør de sikre samråd med og en høy grad av åpenhet overfor markedsdeltakere og sluttbrukere.

5. Av hensyn til deres rettssikkerhet er det vesentlig for markedsdeltakere på derivatmarkeder der de underliggende aktiva ikke er et finansielt instrument, å få bedre kunnskap om hva innsideinformasjon er.

6. Lister fra utstedere eller personer som opptrer på deres vegne eller for deres regning, over personer som arbeider for dem med eller uten arbeidskontrakt og har tilgang til innsideinformasjon som er direkte eller indirekte knyttet til utstederen, er et verdifullt tiltak for å beskytte markedsintegriteten. Disse listene kan hjelpe utstedere eller slike personer med å styre flyten av slik innsideinformasjon og dermed med å overholde taushetsplikten. Disse listene kan også være et nyttig verktøy for vedkommende myndigheter når de overvåker anvendelsen av lovgivningen om markedsmisbruk. Det er nødvendig at utstedere og vedkommende myndigheter kan fastslå hvilken innsideinformasjon en person med innsynsmulighet har tilgang til samt når personen fikk tilgang til den. Den tilgangen personer på en slik liste har fått til innsideinformasjon som er knyttet direkte eller indirekte til utstederen, berører ikke deres plikt til å avstå fra innsidehandel basert på innsideinformasjon som definert i direktiv 2003/6/EF.

7. Meldinger om transaksjoner som er utført av personer med overordnet ansvar hos en utsteder for egen regning, eller av personer med nær tilknytning til dem, er ikke bare verdifulle opplysninger for markedsdeltakerne, men er også et ytterligere middel for vedkommende myndigheter til å overvåke markedene. Ledende medarbeideres plikt til å melde transaksjoner berører ikke deres plikt til å avstå fra innsidehandel basert på innsideinformasjon som definert i direktiv 2003/6/EF.

8. Meldinger om transaksjoner bør være i samsvar med reglene for overføring av personopplysninger som fastsatt i europaparlaments- og rådsdirektiv 95/46/EF 3

   om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger.

9. Ved melding til vedkommende myndighet om mistenkelige transaksjoner utført av personer som i embeds medfør arrangerer transaksjoner med finansielle instrumenter, kreves tilstrekkelig belegg for at transaksjonene kan utgjøre markedsmisbruk, dvs. at transaksjonene gir rimelig grunn til mistanke om innsidehandel eller markedsmanipulasjon. Visse transaksjoner som i seg selv kan virke helt legitime, kan vise tegn på mulig markedsmisbruk når de ses i sammenheng med andre transaksjoner, en viss atferd eller andre opplysninger.

10. I dette direktiv respekteres de grunnleggende rettigheter og overholdes de prinsipper som er anerkjent særlig i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter, spesielt artikkel 8 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon.

11. Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med uttalelse fra Den europeiske verdipapirkomité —

VEDTATT DETTE DIREKTIV:

Artikkel 1

Definisjoner

Ved anvendelse av artikkel 6 nr. 10 i direktiv 2003/6/EF menes med:

1. «person med overordnet ansvar hos en utsteder», en person som:

   1. er medlem av utstederens administrasjonsorgan, ledelsesorgan eller kontrollorgan, eller

   2. en ledende medarbeider som ikke er medlem av organene nevnt i bokstav a), som har jevnlig tilgang til innsideinformasjon som er direkte eller indirekte knyttet til utstederen, og som har fullmakt til å treffe beslutninger på ledelsesnivå som påvirker denne utstederens framtidige utvikling og forretningsstrategi,

2. «person med nær tilknytning til en person med overordnet ansvar hos en utsteder av finansielle instrumenter»,

   1. ektefellen til den personen som har overordnet ansvar, eller denne personens partner som i henhold til nasjonal lovgivning er sidestilt med ektefellen,

   2. barn som i henhold til nasjonal lovgivning forsørges av den personen som har overordnet ansvar,

   3. andre slektninger av den personen som har overordnet ansvar, som har delt husholdning med denne personen i minst ett år på transaksjonsdatoen,

   4. enhver juridisk person, ethvert fond eller partnerskap der overordnet ansvar innehas av en person nevnt i nr. 1 i denne artikkel eller i bokstav a), b) eller c) i dette nummer, eller som direkte eller indirekte kontrolleres av en slik person, er opprettet til fordel for en slik person, eller har økonomiske interesser som i det vesentlige sammenfaller med en slik persons interesser.

3. «person som i embeds medfør arrangerer transaksjoner», i det minste et investeringsforetak eller en kredittinstitusjon,

4. «investeringsforetak», enhver person som definert i artikkel 1 nr. 2 i rådsdirektiv 93/22/EØF 4

   ,

5. «kredittinstitusjon», en person som definert i artikkel 1 nr. 1 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/12/EF 5

   ,

6. «vedkommende myndighet», vedkommende myndighet som definert i artikkel 1 nr. 7 i direktiv 2003/6/EF.

Artikkel 2

Faktorer som skal tas hensyn til ved vurdering av markedspraksis

1. Ved anvendelse av artikkel 1 nr. 1 annet ledd og nr. 2 bokstav a) i direktiv 2003/6/EF, skal medlemsstatene sikre at følgende, ikke uttømmende faktorer tas hensyn til av vedkommende myndigheter, uten at det berører samarbeid med andre myndigheter, når de vurderer om de kan godkjenne en bestemt markedspraksis:

   1. hvor åpen den relevante markedspraksisen er for hele markedet,

   2. behovet for å sikre at markedskreftene virker og at samspillet mellom tilbud og etterspørsel fungerer som det skal,

   3. i hvilken grad den relevante markedspraksisen påvirker markedets likviditet og effektivitet,

   4. i hvilken grad den relevante praksisen tar hensyn til handelsmekanismene på det relevante markedet og gir markedsdeltakerne mulighet til å reagere riktig og i rett tid på den nye markedssituasjonen denne praksisen skaper,

   5. den risikoen som den relevante praksisen innebærer for integriteten til direkte eller indirekte tilknyttede markeder, uansett om de er regulerte eller ikke, for det berørte finansielle instrumentet i hele Fellesskapet,

   6. resultatet av undersøkelser av den relevante markedspraksisen foretatt av en vedkommende myndighet eller annen myndighet nevnt i artikkel 12 nr. 1 i direktiv 2003/6/EF, særlig med hensyn til om den relevante markedspraksisen medførte brudd på regler eller forskrifter utformet for å hindre markedsmisbruk, eller på atferdsregler, enten på det berørte markedet eller direkte eller indirekte tilknyttede markeder i Fellesskapet,

   7. de strukturelle kjennetegnene ved det relevante markedet, herunder om det er regulert eller ikke, hvilke typer finansielle instrumenter som omsettes og hvilken type markedsdeltakere det har, herunder i hvilken grad private investorer deltar i det relevante markedet.

Medlemsstatene skal sikre at vedkommende myndigheter ved vurdering av behovet for sikring nevnt i bokstav b) særlig analyserer den relevante markedspraksisens virkninger for de viktigste markedsparametrene, for eksempel de særskilte markedsforholdene før den relevante markedspraksisen ble innført, veid gjennomsnittspris for én enkelt handelsdag eller daglig sluttnotering.

1. Medlemsstatene skal sikre at markedspraksis, særlig ny praksis, ikke antas å være uakseptabel av vedkommende myndighet bare fordi de ikke har godkjent den tidligere.

2. Medlemsstatene skal sikre at vedkommende myndigheter regelmessig revurderer markedspraksis de har godkjent, idet de særlig tar hensyn til betydelige endringer i det relevante markedsmiljøet, for eksempel endringer i handelsregler eller markedets infrastruktur.

Artikkel 3

Samrådsordninger og offentliggjøring av beslutninger

1. Ved anvendelse av artikkel 1 nr. 1 annet ledd og nr. 2 bokstav a) i direktiv 2003/6/EF skal medlemsstatene sikre at framgangsmåtene i nr. 2 og 3 i denne artikkel følges av vedkommende myndigheter når de vurderer om de skal godkjenne eller fortsette å godkjenne en bestemt markedspraksis.

2. Med forbehold for artikkel 11 nr. 2 i direktiv 2003/6/EF skal medlemsstatene sikre at vedkommende myndigheter, før de godkjenner eller ikke godkjenner den relevante markedspraksisen, har samråd på egnet måte med relevante organer, herunder representanter for utstedere, ytere av finansielle tjenester, forbrukere, andre myndigheter og markedsaktører. Samrådsordningen skal omfatte samråd med andre vedkommende myndigheter, særlig der det eksisterer tilsvarende markeder, dvs. med hensyn til struktur, volum og type transaksjoner.

3. Medlemsstatene skal sikre at vedkommende myndigheter offentliggjør sine beslutninger om en markedspraksis kan godkjennes eller ikke, herunder egnede beskrivelser av slik praksis. Medlemsstatene skal videre sikre at vedkommende myndigheter snarest mulig formidler sine beslutninger til Komiteen av europeiske verdipapirtilsyn, som umiddelbart skal gjøre dem tilgjengelige på sitt nettsted.

   Offentliggjøringen skal omfatte en beskrivelse av de faktorene som er tatt i betraktning i beslutningen om den relevante praksisen, særlig der det er trukket ulike konklusjoner om den samme praksisen kan godkjennes på ulike markeder i medlemsstatene.

4. Dersom det er innledet undersøkelser av bestemte tilfeller, kan samrådsordningene angitt i nr. 1 til 3 utsettes til disse undersøkelsene og eventuelle tilknyttede sanksjoner er avsluttet.

5. En markedspraksis som er godkjent etter samrådsordningene angitt i nr. 1 til 3 skal ikke endres uten at de samme samrådsordningene anvendes.

Artikkel 4

Innsideinformasjon i forbindelse med råvarederivater

Ved anvendelse av artikkel 1 nr. 1 annet ledd i direktiv 2003/6/EF anses brukere av markeder der råvarederivater omsettes, å forvente å få opplysninger som direkte eller indirekte berører ett eller flere slike derivater, og som:

1. regelmessig gjøres tilgjengelig for brukerne av disse markedene, eller

2. skal offentliggjøres i henhold til lover og forskrifter, markedsregler, avtaler eller sedvane på det relevante underliggende markedet for råvarer eller råvarederivater.

Artikkel 5

Lister over personer som har tilgang til innsideinformasjon

1. Ved anvendelse av artikkel 6 nr. 3 tredje ledd i direktiv 2003/6/EF skal medlemsstatene sikre at lister over personer som har tilgang til innsideinformasjon, som direkte eller indirekte berører utstederen, angir alle personer som omfattes av artikkelen og har tilgang til slik informasjon , uansett om det er regelmessig eller i enkelttilfeller.

2. Listene over personer som har tilgang til innsideinformasjon skal som et minstekrav omfatte:

   1. identiteten til personer som har tilgang til innsideinformasjon,

   2. årsaken til at personene er med på listen,

   3. dato for utarbeiding og ajourføring av denne listen.

3. Listene over personer som har tilgang til innsideinformasjon skal umiddelbart ajourføres når:

   1. årsaken til at en person som allerede er på listen endres,

   2. en ny person tilføyes på listen,

   3. en person som allerede står på listen ikke lenger har tilgang til innsideinformasjon.

4. Medlemsstatene skal sikre at listene over personer som har tilgang til innsideinformasjon oppbevares i minst fem år etter at de er utarbeidet eller ajourført.

5. Medlemsstatene skal sikre at de personene som skal utarbeide slike lister treffer de nødvendige tiltak for å sikre at alle personer oppført på en slik liste kjenner til de forpliktelser i henhold til lover og forskrifter som følger av dette og vet hvilke sanksjoner som er knyttet til misbruk eller utilbørlig spredning av slike opplysninger.

Artikkel 6

Transaksjoner utført av personer med overordnet ansvar

1. Ved anvendelse av artikkel 6 nr. 4 i direktiv 2003/6/EF og med forbehold for medlemsstatenes rett til å fastsette andre meldingsplikter enn de som omfattes av nevnte artikkel, skal medlemsstatene sikre at vedkommende myndigheter får melding om alle transaksjoner knyttet til aksjer som kan omsettes på et regulert marked, eller til derivater eller andre finansielle instrumenter knyttet til dem, utført for egen regning av personer nevnt i artikkel 1 nr. 1 og 2. Disse personene skal følge de reglene for melding som gjelder i den medlemsstaten der utstederen er registrert. Meldingen skal gis innen fem virkedager etter transaksjonsdatoen til vedkommende myndighet i nevnte medlemsstat. Dersom utstederen ikke er registrert i en medlemsstat, skal meldingen gis til vedkommende myndighet i den medlemsstaten der det skal framlegges årlige opplysninger i forbindelse med aksjer i samsvar med artikkel 10 i direktiv 2003/71/EF.

2. Medlemsstatene kan vedta at det inntil det samlede transaksjonsbeløpet har nådd fem tusen euro ved kalenderårets avslutning, ikke kreves melding, eller at fristen for melding utsettes til 31. januar året etter. Det samlede transaksjonsbeløpet skal beregnes ved å legge sammen de transaksjonene som er utført på egen regning av personer nevnt i artikkel 1 nr. 1 og de transaksjonene som er utført på egen regning av personer nevnt i artikkel 1 nr. 2.

3. Meldingen skal omfatte følgende opplysninger:

   1. navn på personen som har overordnet ansvar hos en utsteder, eller, der det er relevant, navn på personen som har nær tilknytning til en slik person,

   2. årsak til meldingsplikten,

   3. navn på den berørte utstederen,

   4. beskrivelse av det finansielle instrumentet,

   5. transaksjonens art (f.eks. kjøp eller salg),

   6. dato og sted for transaksjonen,

   7. transaksjonens pris og volum.

Artikkel 7

Mistenkelige transaksjoner som skal meldes

Ved anvendelse av artikkel 6 nr. 9 i direktiv 2003/6/EF skal medlemsstatene sikre at personer nevnt i artikkel 1 nr. 3 ovenfor, fra sak til sak skal avgjøre om det er rimelig grunn til å mistenke en transaksjon for å innebære innsidehandel eller markedsmanipulasjon, idet det tas hensyn til de elementene som utgjør innsidehandel eller markedsmanipulasjon i henhold til artikkel 1 til 5 i direktiv 2003/6/EF, kommisjonsdirektiv 2003/124/EF 6

om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/6/EF med hensyn til definisjon og offentliggjøring av innsideinformasjon og definisjon av markedsmanipulasjon, samt artikkel 4 i dette direktiv. Med forbehold for artikkel 10 i direktiv 2003/6/EF skal personer som i embeds medfør arrangerer transaksjoner, omfattes av reglene for melding i den medlemsstaten der de er registrert eller har sitt hovedkontor, eller, dersom det gjelder en filial, i den medlemsstaten der filialen ligger. Meldingen skal gis til vedkommende myndigheter i denne medlemsstaten.

Medlemsstatene skal sikre at vedkommende myndigheter som mottar meldingen om mistenkelige transaksjoner, umiddelbart overfører disse opplysningene til vedkommende myndigheter for de berørte regulerte markedene.

Artikkel 8

Frist for meldingen

Medlemsstatene skal sikre at personer nevnt i artikkel 1 nr. 3 som får kjennskap til fakta eller opplysninger som gir rimelig grunn til mistanke om den relevante transaksjonen, umiddelbart melder om dette.

Artikkel 9

Innhold i meldingen

1. Medlemsstatene skal sikre at personer som har meldingsplikt, formidler følgende opplysninger til vedkommende myndigheter:

   1. beskrivelse av transaksjonene, herunder type ordre (f.eks. limitordre, markedsordre eller andre typer ordre) og type handel (f.eks. blokkhandel),

   2. årsaker til mistanken om at transaksjonene kan utgjøre markedsmisbruk,

   3. metoder for å identifisere de personene som transaksjonene er utført på vegne av, samt andre personer som har deltatt i de relevante transaksjonene,

   4. funksjonen til den personen som har meldingsplikt (f.eks. på egen regning eller på vegne av tredjemann),

   5. alle opplysninger som kan ha betydning for granskningen av de mistenkelige transaksjonene.

2. Dersom disse opplysningene ikke er tilgjengelige på meldingstidspunktet, skal meldingen som et minstekrav angi årsakene til at de meldende personene har mistanke om at transaksjonene kan utgjøre innsidehandel eller markedsmanipulasjon. Alle øvrige opplysninger skal framlegges for vedkommende myndigheter så snart de blir tilgjengelige.

Artikkel 10

Meldingsmåte

Medlemsstatene skal sikre at meldingen til vedkommende myndigheter kan overføres per post, e-post, telefaks eller telefon, forutsatt at det i det siste tilfellet framlegges skriftlig bekreftelse dersom vedkommende myndigheter anmoder om det.

Artikkel 11

Ansvar og taushetsplikt

1. Medlemsstatene skal sikre at den personen som gir melding til vedkommende myndigheter som nevnt i artikkel 7 til 10, ikke underretter noen annen person, og særlig ikke de personene transaksjonene ble utført på vegne av, eller parter knyttet til disse personene, unntatt når dette skjer i henhold til lov. Oppfyllelse av dette kravet skal ikke medføre noen form for ansvar for den meldende personen, forutsatt at vedkommende handler i god tro.

2. Medlemsstatene skal sikre at vedkommende myndigheter ikke opplyser andre personer om identiteten til den personen som har meldt disse transaksjonene, dersom det ville, eller sannsynligvis ville, skade personen som meldte transaksjonene. Denne bestemmelsen berører ikke kravene om håndheving eller sanksjonsordningene i direktiv 2003/6/EF og reglene om overføring av personopplysninger fastsatt i direktiv 95/46/EF.

3. Melding i god tro til vedkommende myndigheter som nevnt i artikkel 7 til 10 skal ikke anses som en overtredelse av eventuelle regler om taushetsplikt som følger av avtaler, lover eller forskrifter, og skal ikke medføre noen form for ansvar knyttet til meldingen for den meldende personen.

Artikkel 12

Innarbeiding i nasjonal lovgivning

1. Medlemsstatene skal innen 12. oktober 2004 sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart oversende Kommisjonen teksten til disse bestemmelser og en sammenligningstabell som viser sammenhengen mellom disse bestemmelser og dette direktiv.

   Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene, inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene.

2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de viktigste internrettslige bestemmelser som blir vedtatt på det området dette direktiv omhandler.

Artikkel 13

Ikrafttredelse

Dette direktiv trer i kraft den dag det kunngjøres i Den europeiske unions tidende.

Artikkel 14

Adressater

Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.

Utferdiget i Brussel, 29. april 2004.

For Kommisjonen

Frederik BOLKESTEIN

Medlem av Kommisjonen