1 Innledning

Det er nå forhandlet fram en ny nordisk konvensjon om trygd mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige, som ble undertegnet i Karlskrona 18. august 2003. Konvensjonens hovedsakelige formål er å regulere trygderettighetene for personer som bor eller arbeider i flere nordiske land over livsløpet og som ikke omfattes av EØS-reglene. Den sikrer også retten til sykehjelp m.v. under midlertidig opphold i et annet nordisk land for denne gruppen.

Den første nordiske konvensjonen om trygd ble inngått 15. september 1955. Denne ble avløst av en ny konvensjon av 5. mars 1981 og senere av gjeldende konvensjon av 15. juni 1992, som trådte i kraft samtidig med EØS-avtalen 1. januar 1994. Konvensjonen har vært en av grunnforutsetningene for å realisere intensjonene bak det felles arbeidsmarked i Norden siden 1955.

Den nye konvensjonens hovedformål er å sikre at reguleringen av internordiske trygdespørsmål i fremtiden ikke skal risikere å komme i konflikt med anvendelsen av EU/EØS-reglene om koordinering av trygderettigheter. Konvensjonen gir i tillegg utfyllende regler for visse områder og personer som allerede er omfattet av EU/EØS-reglene. Konvensjonen omfatter helsetjenester (medisinsk behandling), kontantytelser ved sykdom, svangerskap og fødsel eller adopsjon, ytelser ved uførhet, alder og til etterlatte. Videre ytelser ved yrkesskade og arbeidsløshet, barnetrygd og kontantstøtte. Også bidragsforskott faller inn under konvensjonens anvendelsesområde etter senere tids utvikling innen EØS-retten.

Konvensjonen gjelder for alle som er eller har vært omfattet av lovgivningen i et nordisk land, samt familiemedlemmer eller etterlatte som avleder rettigheter fra en slik person. I tillegg til å gjelde personer som er omfattet av forordningens personkrets, sikrer konvensjonen trygderettighetene også for dem som faller utenfor EØS-avtalens trygderegler, dvs. først og fremst ikke-yrkesaktive og statsborgere fra tredjeland.

Det bemerkes at begrepet tilleggspensjon har fått et noe annet innhold i den nye konvensjon. I tillegg til ordinære tilleggspensjoner innbefatter begrepet nå også andre former for lovfestede pensjoner som beregnes for dem som har inntekter fra arbeid eller tilsvarende.

Ved ikrafttredelsen av den nye konvensjonen oppheves tidligere nordisk konvensjon om trygd av 15. juni 1992.

Konvensjonens norske tekst følger som trykt vedlegg til proposisjonen.