5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Gjennomføringen av konvensjonen antas ikke å få vesentlige økonomiske konsekvenser for Norge i forhold til gjeldende konvensjon. Som følge av tilpasningen til de nye EU-reglene som innebærer at tredjelandsborgere så langt mulig likebehandles med nordiske statsborgere, kan det muligens påregnes noe økte utgifter i forbindelse med en viss økt eksport av sykepenger, dagpenger, pensjon og familieytelser (barnetrygd mv.). Det er usikkert i hvor stor grad tredjelandsborgere i Norden vil komme til å benytte seg av den muligheten som nå gis til å kunne bevege seg mer fritt mht. flytting, arbeid mv., men det må antas at ikke vil dreie seg om noe stort antall.

For Norges vedkommende vil eventuell økt eksport av pensjon i hovedsak være knyttet til personer med botid under 20 år og uten rett til tilleggspensjon, dvs. en begrenset gruppe med relativt små pensjoner. Økte utgifter til sykepenger, dagpenger og familieytelser vil først og fremst være knyttet til tredjelandsborgere som er i arbeid i Norge, men er bosatt i et annet nordisk land. Presumptivt vil heller ikke dette dreie seg om en spesielt stor gruppe.

Samlet anslås de årlige merutgiftene ikke å ville overstige 0,5 mill. kr, det vil si at de nye reglene ikke vil ha vesentlige budsjettmessige virkninger. Styrkingen av tredjelandsborgernes rettigheter i nordisk sammenheng vil tilsvarende innebære økte ytelser fra de øvrige nordiske land til personer bosatt i Norge. Dette vil kunne innebære innsparinger på offentlige budsjetter, for eksempel når det gjelder utgifter til økonomisk sosialhjelp. Likebehandling av tredjelandsborgere med nordiske statsborgere antas for øvrig å medføre administrative forenklinger (fordeler) av betydning, og det vil også være et viktig bidrag i arbeidet med å redusere grensehindre i Norden. Opprettholdelsen av ikke-refusjonen for naturalytelser ved sykdom mv. er det fortsatt bred tilslutning til innen Norden, bl.a. under henvisning til at dette forenkler oppgjørsformene og gir administrative innsparinger. De administrative forenklingene som følge av at tredjelandsborgere likebehandles med nordiske statsborgere vil utvilsomt gi administrative besparelser, uten at det er mulig å anslå dette eksakt. Den vil være fordelt på ulike nivåer og ulike kontorer innen trygdeetaten.

For at konvensjonen skal kunne fungere på en tilfredsstillende måte, har den nordiske sosialforsikringsgruppen, som er oppnevnt av Nordisk Sosialpolitisk Komité, som mandat bl.a. å følge gjennomføringen av konvensjonen i de nordiske landene. Gruppen skal også løpende vurdere behov for endringer i konvensjonen som følge av endringer i nasjonal lovgivning eller annet regelverk som landene har besluttet å følge. Gruppen er sammensatt av representanter fra fagdepartementene og direktorater i hvert nordisk land.

Gjennomføring av konvensjonen nødvendiggjør ikke lov- eller forskriftsendringer.