2 Raufoss ASA

2.1 Generelt

Raufoss ASA (RA) er morselskap i et internasjonalt konsern bestående av i alt 5 heleide norske selskaper og 10 utenlandske datterselskaper. Videre har RA deltatt med en 45 pst. eierandel i det nordiske samarbeidsselskapet Nammo AS (jf. omtale under kap. 3).

Hovedkontoret og de største produksjonsanleggene er lokalisert på Raufoss. I tillegg har RA-konsernet produksjons- og salgsvirksomheter i 7 europeiske land. Ved utgangen av 1999 hadde konsernet 2 400 ansatte (ekskl. ansatte i Nammo-selskapene), hvorav vel 1100 på Raufoss.

Hovedproduktene er drivstofftanker, koblingsprodukter og chassiskomponenter til lastebil, aluminium komponenter til personbil samt koblingsprodukter til vann- og gassnett. Videre produseres bl. a. propanbeholdere i komposittmateriale og industriverktøy.

Viktigste markeder er den europeiske nyttekjøretøyindustrien og personbilindustrien samt det europeiske byggmarkedet (koblingsprodukter).

Konsernets driftsinntekter beløp seg i 1999 til vel 2 mrd. kroner, hvorav bildeler sto for over 70 % og vannkoblinger 15 % . Av omsetningen er 1,2 mrd. kroner knyttet til de utenlandske datterselskapene og 0,8 mrd. kroner til de norske datterselskapene. Eksportandelen fra de norske datterselskapene var på 71 %.

Aksjekapitalen i RA er på 150 mill. kroner. Staten eier 50,3 % av aksjene. De største private aksjonærene er svenske Celsius AB (15 %) og Orkla ASA (10,3 %). Stiftelsen Raufossansattes Aksjekjøp eier 2,9%. Selskapets aksjer er notert på Oslo Børs. Samlet børsverdi på RA var 412,5 mill. kroner ved utgangen av 1999.

2.2 Historikk

RA ble opprettet som en forvaltningsbedrift under Forsvarsdepartementet i 1896, for å produsere ammunisjon til det norske forsvaret. I 1948 ble bedriften omdannet til et selvstendig rettssubjekt. I 1968 gikk selskapet over til aksjeselskapsformen - A/S RaufossAmmunisjonsfabrikker - med staten som eneeier.

Etter forslag i St.prp. nr. 85 for 1989-90, jf. Innst. S. nr. 168, besluttet Stortinget 15. mai 1990 at det skulle gjennomføres en delvis privatisering og børsintroduksjon av RA. Sommeren 1990 reduserte staten således sin eierandel i selskapet til 53,3 pst. Dette ble gjennomført dels ved nedskrivning av aksjekapitalen og dels ved en nyemisjon mot private aksjonærer, og RA-aksjen ble notert på Oslo Børs.

I forbindelse med delprivatiseringen i 1990 måtte selskapets aksjekapital skrives ned fra 260 til 80 mill. kroner, med sikte på at RA etter børsnoteringen ikke skulle ha en høyere aksjekapital enn selskapet løpende kunne forventes å betale et tilfredsstillende utbytte på, og for å tilrettelegge for innhenting av ny aksjekapital. Nedskrivningsbeløpet på 180 mill kroner ble omdannet til et rente- og avdragsfritt ansvarlig lån til RA på samme beløp. Lånet kunne benyttes til tegning ved fremtidige aksjekapitalforhøyelser til ordinær tegningskurs, for å opprettholde statens aksjemajoritet.

Starten på 90-årene var preget av usikre markedsforhold spesielt for konsernets forsvarsprodukter og det ble satset spesielt på å utnytte markedsmulighetene innen de sivile produktområdene.

Konsernets satsing mot romfartsindustrien startet i 1990 med de første ordrene til Ariane-prosjektet. Likeledes fikk man markedsmessig gjennomslag for bremserørskoblinger til nyttekjøretøy etter 10 års satsning innen utvikling og markedsføring.

Forandringer og overkapasitet i konsernets markeder utover på 90-tallet krevde at RA gradvis gjennomførte en ytterligere spesialisering og konsentrasjon om sine hovedmarkeder forsvarsindustri og europeisk bilindustri. Samtidig ble satsningen innen material-, prosess- og produktutvikling forsterket innen begge forretningsområdene.

Den markedsmessige utviklingen innen automotive-bransjen stilte klare krav til internasjonalisering og nye samarbeidsformer. De utenlandske datterselskapenes betydning for RA økte klart utover på 90-tallet, og den internasjonale satsningen medførte også etablering av nye selskaper i Europa. Innen forretningsområdet Automotive var det etablert produksjonsselskaper i Sverige og Belgia i tilknytning til leveransene til Volvo. Innen produktområdet bremserørskoblinger var det etablert salgsselskaper i Tyskland og Frankrike.

I 1995 ble konsernet organisert i en holdingmodell. Forretningsvirksomheten ble lagt inn i datterselskapene Raufoss Technology AS og Raufoss Automotive AS, mens man i Raufoss Service AS samlet servicetjenester og infrastruktur. Samme år ble det etablert en allianse med Hydro Aluminium AS innen aluminium bildeler ved at selskapet gikk inn som 40% eier i Raufoss Automotive AS. Dette ga nye muligheter for økt satsing for aluminium komponenter til bilindustrien. Innen sine produktområder støtfangersystemer og støtfangerkomponenter var allerede Raufoss Automotive AS blant de ledende i Europa, og man opplevde en videre framgang i de etterfølgende årene med økt omsetning og store investeringsprogrammer.

RA presenterte i 1996 for første gang på 30 år et regnskap med stort underskudd. Det ble foretatt endringer i styre og ledelse, og selskapet iverksatte omfattende omstruktureringstiltak. Som ledd i omstruktureringen ble enheten Raufoss Automotive solgt til Hydro Aluminium AS med en gevinst på 187 mill. kroner.

I tråd med endringer i selskapslovgivningen ble Raufoss AS omdannet til et allmennaksjeselskap i 1996.

1997 ble preget av arbeidet med oppkjøpet av United Parts-selskapene og det tsjekkiske selskapet VOD-KA. Disse oppkjøpene ble organisert i det heleide datterselskapet Raufoss United AS sammen med konsernets øvrig virksomhet rettet mot nyttekjøretøyindustrien og vann- og gassmarkedet. De oppkjøpte United Parts-selskapene besto av selskaper i 5 europeiske land og med 7 fabrikkenheter. Produktspekteret er leveranser til nyttekjøretøyindustrien med drivstofftanker som største produkt. VOD-KA er et salgs- og distribusjonsselskap for produkter til vann- og avløpssystemer.

Videre ble datterselskapet Raufoss Composites AS etablert for å ivareta konsernets videre satsing innen komposittmaterialer.

I 1997 solgte staten aksjer til en nyetablert stiftelse for ansatte ved Raufoss ASA. Som følge av dette ble statens eierandel i selskapet redusert til 50,3%.

Arbeidet med en samling av den nordiske ammunisjonsindustrien ble gjennomført pr 1. juli 1998 ved etableringen av det nordiske konsernet Nammo AS (jf. kap.3).

I samarbeid med Statoil ble selskapet RAGASCO (Raufoss Gas Container) etablert høsten 1998 med formål å produsere propanbeholdere. Selskapet er eiet av Raufoss (66%) og Statoil (34%). En ny fabrikk på Raufoss for produksjon av propanbeholdere i komposittmateriale vil være i ordinær drift i løpet av februar 2000.

1999 har vært preget av arbeidet med fokusering av konsernets framtidige kjerneområder og en endring av RA til et sivilt konsern med produkter mot bilindustrien som hovedsatsingsområde. En avtale med General Motors Europa som gjør RA til utviklingspartner og leverandør av hjuloppheng i aluminium er viktig i denne forbindelse. Dette prosjektet er det største i konsernets historie med et årlig leveransepotensiale på 350 mill. kroner.

Som en del av RA-konsernets forbedringsarbeid ble det våren 1999 iverksatt et program for resultatforbedringer. Programmet har som siktemål å gjennomføre kostnadsreduserende tiltak som innen konsernets sivile områder er målsatt til 240 mill. kroner i løpet av 1999 og 2000. Blant tiltakene det arbeides med er en bemanningsreduksjon på 250 ansatte i de norske og 250 i de utenlandske selskapene. I tillegg er det planer for reduksjoner i innkjøpskostnader, indirekte kostnader og kapitalbinding. Ved utløpet av 1999 er det gjennomført bemanningsreduksjoner med 110 ansatte i de norske bedriftene og i Sverige er bildelfabrikken i Hässleholm under avvikling.

2.3 Økonomiske hovedtall

Nedenfor følger noen økonomiske hovedtall for Raufoss-konsernet.

Regnskapstallene for 1999 er foreløpige. Tallene for 1996-98 er offisielle årsregnskapstall.

Merknader

Resultat før skatt for 1997 inkluderer en gevinst på 187 mill. kroner ved salg av datterselskapet Raufoss Automotive AS til Hydro Aluminium a.s.

Driftsinntektene for 1999 inkluderer en gevinst på 155 mill. kroner ved salg av Raufoss' aksjepost i Nammo AS, jf. merknad om dette under balansetallene.

RA har siden 1995 ikke utdelt utbytte til sine aksjonærer.

I balansetallene for 1999 er Nammo-selskapene holdt utenfor, da det er forutsatt at Raufoss' aksjer i Nammo AS blir overdratt til staten med virkning fra 31.12.1999.

Vedrørende benyttede konsolideringsprinsipper kan opplyses følgende:

Med basis i den inngåtte aksjonæravtalen for Nammo AS var Raufoss ASA gitt bestemmende innflytelse og skulle dermed være den konsoliderende part. Dette forhold ble imidlertid tatt opp til fornyet vurdering i 2. kvartal 1999 og selv om Raufoss ASA har en vesentlig og strategisk innflytelse ble den ikke ansett å være bestemmende. Nammo AS ble følgelig å anse som et felles kontrollert selskap. Et felles kontrollert selskap kan regnskapsføres etter bruttometoden eller egenkapitalmetoden. Man valgte å endre til bruttometoden da dette gir en mer detaljert informasjon enn egenkapitalmetoden. Da avtalen om salg av Raufoss' aksjer i Nammo AS ble avklart, var det imidlertid mer riktig og gav et bedre bilde av den gjenværende virksomheten i Raufoss-konsernet å benytte egenkapitalmetoden. Dette er bakgrunnen for beslutningen om endring av konsolideringsprinsipp til egenkapitalmetoden pr 31.12.1999.