6 Departementets merknader
6.1 Generelt
RA ble opprettet i 1896 for å produsere ammunisjon til forsvaret. I 1990 ble RA delprivatisert og aksjene børsnotert. Den gamle aksjekapitalen ble nedskrevet med 180 mill. kroner, som ble omgjort til et ansvarlig lån som var avdrags- og rentefritt, men som staten kunne benytte til tegning av aksjer ved eventuelle nye emisjoner for å opprettholde sin aksjemajoritet. Raufoss ASA har i dag en aksjekapital på 150 mill. kroner. Foruten staten med 50,3% er store aksjonærer svenske Celsius AB med 15% og Orkla ASA med 10,3%.
RA la i 1996 for første gang på 30 år fram et regnskap med stort underskudd. Det ble foretatt skifte i styre og ledelse, og iverksatt omstruktureringstiltak. RAs andel i Raufoss Automotive AS ble solgt til Hydro og salgssummen ble investert i kjøpet av «United Parts» i 1997, som med 7 fabrikker i 5 land ga RA et løft i strategisk satsing mot nyttekjøretøyindustrien. Samling av all ammunisjonsvirksomhet i Norden ga grunnlaget for etableringen av Nammo AS i 1998. Her eier RA 45%, svenske Celsius AB 27,5% og finske Patria Oyj 27,5%.
Fortsatte svake driftsresultater og behov for fortsatt omstrukturering og rasjonalisering ga underskudd også i 1998. Det ble ansatt ny adm. direktør våren 1999, og advokat Karl Glad overtok som ny styreleder. Det ble iverksatt nedbemanning både på Raufoss og ved datterbedriftene utenlands.
Det ble et svakt årsresultat for RA-konsernet også i 1999, likviditeten er anstrengt og muligheten til å lånefinansiere nye prosjekter begrenset. Aksjekursen ligger for tiden litt over 50 kroner, hvilket gir RA en samlet børsverdi på kun noe over 400 mill. kroner.
Styret ønsker å rendyrke et sivilt RA-konsern med hovedfokus på produkter mot bilindustrien. RA har nylig inngått en kontrakt med GM Europa med betydelig utviklings- og leveransepotensiale. Den forutsetter imidlertid investeringer og en styrking av egenkapitalen. Med bakgrunn i en stram tidsramme er eneste realistiske alternativ salg av RAs aksjepost i Nammo AS til den norske stat, og deretter en øking av RAs aksjekapital gjennom nyemisjon. Denne kan kun gjennomføres dersom staten fjerner den usikkerhet som er knyttet til statens konvertible ansvarlige lån på 180 mill. kroner og dessuten at staten i forbindelse med emisjonen lar sin aksjeandel i RA reduseres, for eksempel til 34%, heter det videre i styrets uttalelse.
Styret anbefaler at staten sikrer seg en mer beslutningskraftig styring av Nammo AS ved å øke sin andel i Nammo AS til over 50%.
6.2 Forhandlinger
Nærings- og handelsdepartementet har tatt som et utgangspunkt at staten skal opptre forretningsmessig som aksjonær i et selskap som RA. Dersom staten skal gå inn i RA/Nammo-situasjonen med friske penger, må det være fordi dette vil medføre en øking av statens aksjonærverdier som kompenserer for de midler som settes inn og for den risiko staten tar.
Departementet vil imidlertid også understreke at staten, som majoritetsaksjonær i RA, har et eieransvar og må ta et initiativ for løse opp i RAs vanskelige situasjon.
Nærings- og handelsdepartementet har engasjert Den norske Bank ASA v/DnB Markets som finansiell rådgiver og megler i forbindelse med det eventuelle oppkjøpet av RAs aksjepost i Nammo. DnB Markets har blant annet gjennomført verdivurderinger av Nammo AS. DnB har drøftet verdiene i møter med Sundal Collier & Co, som har bistått styret i Raufoss ASA. DnB har gitt forslag til forhandlingsstrategi. DnB har også beregnet markedsverdien i dag av RAs rente- og avdragsfrie ansvarlige lån. DnB vil eventuelt også organisere en due diligence-prosess som en del av transaksjonen.
Departementet har videre engasjert advokat Kim Dobrowen hos Advokatfirmaet Thommessen Krefting Greve Lund AS, som juridisk rådgiver. Advokat Dobrowen har bistått under forhandlingene med Raufoss ASA om kjøp av aksjeposten i Nammo AS, og i utarbeidelse av aksjekjøpsavtalen. Han har videre bistått ved forhandlingene med Celsius og Patria om samtykke til overdragelsen, og revisjon av aksjonæravtalen. Han vil i tilfelle også delta i juridisk due diligence av Nammo.
RA's finansielle stilling er i dag svak. RA-aksjen er lite likvid; en stor andel av aksjekapitalen sitter fast og det er beskjeden omsetning av RA-aksjen på børsen. Dette påvirker igjen aksjenes børsverdi. I forbindelse med delprivatiseringen av RA i 1990 og innhentingen av ny egenkapital ved offentlig emisjon på 70 mill. kroner var det nødvendig å nedskrive aksjekapitalen med 180 mill. kroner. Aksjekapitalen var for stor og kunne ikke forrentes. Private eiere oppnådde ved dette en eierandel på 46,7%. Nedskrivingen på 180 mill. kroner ble formelt gjort om til et rente- og avdragsfritt ansvarlig lån, hvor staten bare kunne benytte dette til tegning av nye aksjer for å opprettholde sin eierandel på inntil 53,3 % uten å måtte innbetale ytterligere midler. Denne konverteringsretten gjør det vanskelig for RA å hente inn ny egenkapital i markedet.
Bankene vil neppe tillate ytterligere låneopptak ved RA. Nyttekjøretøymarkedet gir gode muligheter til fortsatt vekst, men betinger investeringer i omstruktureringer og nye anlegg som RA for tiden ikke uten videre klarer å finansiere.
Staten må som aksjonær ta aktive skritt for å prøve å løse opp i denne situasjonen. Departementet er enig med styret i at det i dag ikke er mulig å gjennomføre et åpent salg av RAs Nammo-aksjer i markedet til en forsvarlig pris.
Departementet har sett som det mest realistiske alternativet til forslaget som styret har satt fram at RA selv søker å komme seg ut av problemene; ved å skille ut og selge delaktiviteter, og foreløpig unnlate å inngå nye leveranseavtaler som medfører større investeringer. Dette vil imidlertid gi en negativ utvikling for virksomheten og aksjenes verdi, og RA kan få kortsiktige problemer i finansieringen av større enkeltprosjekter.
Nærings- og handelsdepartementet har drøftet forskjellige løsningsalternativer og verdier med RA-ledelsen. Basert på de råd departementet har fått og de forhandlinger som er ført er staten og RA kommet fram til enighet om en totalløsning hvor prisen for RAs Nammo-aksjer settes til 340 mill. kroner.
Som delbetaling ved kjøpet benyttes det rente- og avdragsfrie ansvarlige lånet som oppsto ved nedskrivning av aksjekapitalen i 1990. Dette ansvarlige lånet kan staten ellers bare benytte til tegning av aksjer ved kapitalforhøyelser for å opprettholde sin eierandel. I forbindelse med kjøp av aksjene i Nammo AS og tilretteleggelse av den videre utvikling for Raufoss ASA er lånet verdsatt til 100 mill. kroner som delbetaling for aksjene. Restbeløpet avskrives på statens hånd, og blir da tilbakeført som formell egenkapital for Raufoss ASA. Statens rett til å benytte det rente- og avdragsfrie ansvarlige lånet til å opprettholde sin eierandel frafalles.
Dersom det gjennomføres en transaksjon etter disse linjer bør statens kjøp av RAs Nammo-aksjer, kombinert med en emisjon i RA senere i år, legge et godt grunnlag for en ekspansjon innen RAs sivile virksomheter. Dette bør på sikt kunne føre til en positiv utvikling i aksjekursen for Raufoss ASA.
En ny eier i Nammo AS vil kunne stille sterkere krav til tempo i restruktureringen. Dersom man klarer å realisere verdiskapingspotensialet i et nordisk ammunisjonsselskap, vil dette igjen føre til en verdistigning også i dette selskapet.
En slik aksjonærinnsats vil imidlertid betinge risiko, både i RA og Nammo.
6.3 Kjøpsavtale
Det er fremforhandlet en kjøpsavtale datert 2. mars 2000 mellom departementet og RA, som følger som vedlegg 1 til proposisjonen.
Som det fremgår er avtalen inngått med forbehold om Stortingets samtykke.
Nærings- og handelsdepartementet fremmer i proposisjonen forslag om at Stortinget skal samtykke i avtalen.
6.4 Nedsalg i Raufoss ASA
Den strategien styret i RA nå ønsker å følge, med rendyrking av et sivilt RA-konsern med hovedfokus på produkter mot bilindustrien, betinger investeringer i anlegg og driftsmidler. I tillegg til investeringene for å påta seg kontrakten med General Motors, krever en nødvendig restrukturering av datterselskapene i United Parts-gruppen og videre satsing i nyttekjøretøymarkedet også midler. Styret ønsker derfor å kombinere salget av Nammo-aksjene med en etterfølgende økning av selskapets aksjekapital gjennom en nyemisjon. RA-styrets forslag er at staten i forbindelse med en slik emisjon lar sin aksjeandel i RA reduseres, dog slik at den ikke kommer under 34%.
Nærings- og handelsdepartementet viser til at RA etter frasalget av Nammo er blitt en ren sivil bedrift, og at staten bør redusere sin aksjeandel i selskapet. RAs børsverdi er i dag preget av et fåtall store aksjonærer og liten likviditet i aksjen. Det at staten selger seg ned vil, ved siden av en vellykket gjennomføring av RAs omstrukturerings- og investeringsprogram, kunne bidra til at det blir større interesse rundt aksjen. Dette vil på sikt kunne øke verdien av de aksjene staten beholder.
Departementet foreslår foreløpig at nedsalget skal stoppe ved 34%. Dette kan for eksempel gjennomføres ved at staten ikke deltar i en nyemisjon men selger tegningsretter.
I vedtektene for Raufoss ASA lyder formålsbestemmelsen i § 2 slik:
«Raufoss ASA har til formål å drive verkstedindustri, annen virksomhet som har naturlig sammenheng med dette, og skal ha for øye utvikling og fremstilling av forsvarsmateriell.
Selskapet skal drives etter forretningsmessige prinsipper. Selskapet kan samarbeide med, opprette og delta i andre selskaper.»
Nærings- og handelsdepartementet antar at det, etter frasalget av Nammo AS, vil være aktuelt å sløyfe henvisningen til forsvarsmateriell.
6.5 Aksjekjøp/nedsalg i Nammo AS
Nærings- og handelsdepartementet ber videre Stortinget om en fullmakt til å justere eierandelen til staten i Nammo AS i intervallet 34-51% ved eventuelle fremtidige emisjoner eller børsnoteringer, eller ved mer omfattende endringer av eiersituasjonen/omstruktureringer i denne delen av forsvarsindustrien.
RA-styret, og særlig de ansattes medlemmer med tilslutning av deres organisasjoner, er opptatt av at den norske staten skal ha aksjemajoriteten i et forsvarsselskap som Nammo AS. Henvendelser om dette er referert ovenfor.
Departementet ser imidlertid foreløpig liten grunn til at staten skal øke sin eierandel i Nammo til 51%. Selskapets forretningsutvikling og finansiering bør fortsatt være samtlige eieres ansvar; det bør ikke legges et større ansvar på den norske stat enn det RA hadde.
Aksjonæravtalen - både den opprinnelige og den reviderte, jf. post 6.6 nedenfor - krever enighet mellom eierne i alle vesentlige spørsmål. Dermed gir ikke en aksjemajoritet på 51% reell kontroll. Departementet anser det ikke hensiktsmessig å reforhandle denne del av aksjonæravtalen nå.
Etter den aksjepris som ligger til grunn for avtalen med RA, kan en økning av den norske statens eierandel i Nammo AS - som i tilfelle vil føre til at Celsius AB og Patria Industries Oyj reduserer sine eierandeler til 24,5% - anslås til å kunne koste i området 70-90 mill. kroner. Her må det i tilfelle forhandles med de to andre aksjonærene i Nammo AS.
Forsvarsdepartementet har i Nammo-sammenheng pekt på at i arbeidet med å legge forholdene til rette for en videre utvikling av norsk forsvarsindustri, blant annet i tilknytning til de store anskaffelsene Forsvaret vil gjennomføre i nær fremtid, står strategiske allianser sentralt. Skal norsk forsvarsindustri ha en fremtid er det nødvendig at den, gjennom allianser med utenlandske aktører, skaffer seg tilgang til teknologi og markeder. Fremtidige nasjonale anskaffelser vil ikke være tilstrekkelig til at det blir mulig for denne industrien å overleve på sikt.
Det er en klar trend i den omstruktureringsprosess som nå pågår i europeisk forsvarsindustri at statlig eierskap i forsvarsindustrien reduseres. Det finnes flere eksempler på at en betydelig reduksjon, og i noen grad avvikling, av statens rolle som eier i forsvarsindustrien, har vært nødvendig for å kunne gjennomføre en nødvendig restrukturering, blant annet i Frankrike, Storbritannia og Spania.
Formålet med å etablere Nammo AS er å utvikle en konkurransedyktig ammunisjonsleverandør som med utgangspunkt i et nordisk hjemmemarked kan delta i en bredere restrukturering av europeisk ammunisjonsindustri. I denne sammenheng er det påkrevet at nødvendige tiltak iverksettes for å påse at overkapasitet elimineres og at vi unngår overlappende aktiviteter ved bedriftens utviklings- og produksjonsanlegg. Dette krever at de tre berørte nasjoner er innstilt på å akseptere at vi blir avhengig av hverandre for å sikre leveranser av ammunisjon til sine respektive forsvar.
Forsvarsdepartementet og de to andre berørte forsvarsdepartement er derfor i ferd med å forhandle en myndighetsavtale om leveransesikkerhet som skal gjøre det mulig å ta ut gevinster gjennom rasjonalisering og omstrukturering.
Nærings- og handelsdepartementet legger til grunn at det også i Nammo AS vil kunne være aktuelt, med bakgrunn i de omstruktureringer som for tiden foregår innen europeisk forsvarsindustri, å justere eiernes andeler i Nammo AS som følge av strategisk samarbeide/omstruktureringer. En eventuell øking av statens eierandel vil være avhengig av selskapets behov for egenkapital for fremtidig vekst og utvikling, og av drøftinger med de øvrige eiere om hvordan et slikt økt kapitalbehov skal håndteres av eieren.
Departementet vil også kunne vurdere en reduksjon av statens eierandel ved eventuelle fremtidige emisjoner og/eller omstruktureringer i denne delen av forsvarsindustrien. Aksjonæravtalen som ble inngått da selskapet ble dannet, forutsetter at partene skal vurdere børsintroduksjon og salg av aksjer innen 24 måneder etter at avtalen ble inngått. Også på denne måten vil det på sikt kunne være aktuelt å styrke selskapets kapitalgrunnlag.
Det har ved tidligere anledninger knyttet seg motforestillinger til å ha private aksjonærer i forsvarsindustribedrifter. Det må i denne sammenheng understrekes at det ikke er i egenskap av aksjonær at staten skal føre kontroll med våpeneksport. Denne kontrollen utføres med hjemmel i egen lov som forvaltes av Utenriksdepartementet.
6.6 Revidert aksjonæravtale i Nammo AS
Med sikte på økt konkurransedyktighet og i tråd med ambisjoner om økt nordisk forsvarssamarbeid, inngikk Raufoss ASA, det svenske Celsius AB og det finske Patria Industries Oyj i 1998 avtale om å etablere et felles eid nordisk ammunisjonsselskap med navnet Nammo AS. Beslutningen om å gå inn i selskapet ble tatt i RA-konsernets styre og bedriftsforsamling. Utskillingen av forsvarsdivisjonen ble vedtatt i en ekstraordinær generalforsamling 10. juli 1998 i Raufoss Technology AS; et heleiet datterselskap av Raufoss ASA.
Det ble den 17. august 1998 inngått en aksjonæravtale mellom de tre eierne i forbindelse med etableringen av Nammo AS. Selskapets formål og visjon er inntatt ovenfor, under post 3.1. Andre viktige punkter i avtalen er:
Raufoss ASA skal nominere tre av styrets fem aksjonærvalgte medlemmer og Celsius og Patria ett medlem hver. To av de tre nominerte medlemmene fra RA skal være uavhengige, det vil si at de ikke skal være ansatt i Raufoss. De to uavhengige medlemmene nominert av RA skal være profesjonelle og erfarne styremedlemmer.
Styremedlemmene velges for en et års-periode, og kan bli gjenvalgt.
Generalforsamlingen velger styrets leder og nestleder med simpelt flertall.
Partene forplikter seg til å skifte ut styremedlemmer som ikke overholder aksjonæravtalen.
Dersom de ansatte inngår avtale med selskapet om valg av et styremedlem, er det partenes mening at dette styremedlemmet skal representere alle ansatte i Nammo. Retten til å oppnevne ansattes styremedlem kan rotere mellom de ansatte i Norge, Sverige og Finland. De ansatte kan også nominere et varamedlem.
Styremedlemmene skal bestrebe seg på å oppnå enighet i saker styret avgjør. Alle beslutninger i styret skal bli fattet på grunnlag av sunne forretningsprinsipper og langsiktige strategiske planer. Styret skal utelukkende ta hensyn til selskapets interesser, og ikke interessene til en spesiell part eller regionale politiske interesser.
Når styret treffer vedtak om nedleggelse eller flytting av forretningsaktiviteter som innebærer muligheter for opprenskningsforpliktelser, skal styret bare ta i betraktning hva som er den beste løsningen for Nammo, og ikke stemme i den hensikt å slippe slike opprensingskostnader for noen av partene. Vurderingen skal bli gjort som om Nammo var ansvarlig for opprensingskostnadene.
Hvis det ikke oppnås enighet i styret, skal vedtak treffes ved simpelt flertall. Hvert styremedlem har én stemme. I tilfelle av stemmelikhet skal den aksjonærvalgte RA-representanten, ikke styrelederen, ha avgjørende stemme.
Det er videre bestemmelser med krav om enstemmighet i styret og eventuelt i generalforsamlingen i større saker; så som ansettelse eller avskjedigelse av adm. direktør; utvidelse, reduksjon, avhendelse eller kjøp som har stor betydning for konsernets drift i Norge, Sverige eller Finland; investeringer som overstiger 10 mill. kroner, lån som overstiger 20 mill. kroner; årlige budsjetter og strategiske planer (inklusive forretningsplanen).
Styret skal fastsette en skriftlig instruks for adm. direktør, i samsvar med aksjonæravtalen.
Styret i datterselskaper skal ha 5-7 medlemmer, inklusive adm. direktør, et eller to medlemmer fra selskapets administrasjon nominert av adm. direktør, et eller to uavhengige medlemmer som skal være profesjonelle og erfarne styremedlemmer, og to styremedlemmer fra de ansatte.
Det er fastlagt konfliktsløsningsmekanismer som blant annet i en fastlåst situasjon kan gi adgang til innløsning av en minoritetsaksjonærs aksjer etter takst.
Det er bestemmelser om forholdet mellom eierselskapene og Nammo, herunder regulering av konkurransen dem i mellom, bestemmelser om salg av varer og tjenester, og felles samarbeide.
Partene er enige om å vurdere børsnotering og et mulig spredningssalg av aksjene i Nammo AS innen 24 måneder etter avtaleinngåelsen, med forbehold om enighet mellom alle parter om børsnotering, pris og vilkår for slike salg, og andre relevante forhold.
Salg av aksjer i de første 24 måneder fra 1. september 1998 krever de andre partenes samtykke. For øvrig har de andre forkjøpsrett/rett til å tre inn i et salg, dersom en part deretter ønsker å selge sine aksjer.
Aksjer kan bare selges til en kjøper som aksepterer å tre inn i aksjonæravtalen, med eventuelle endringer, og som påtar seg alle rettigheter og forpliktelser etter avtalen overfor selskapet og de andre partene.
En part kan ikke øke sin aksjeandel til mer enn 50%, med mindre dette skjer som følge av at de andre ikke ønsker å benytte sin forkjøpsrett i tilfelle salg av aksjer.
Innholdet i avtalen skal behandles som fortrolig forretningsinformasjon. En part kan ikke offentliggjøre innholdet uten skriftlig samtykke fra de andre partene, eller hvor parten er under lovmessig plikt til å gi slik informasjon.
I henhold til aksjonæravtalen må altså Celsius AB og Patria Industries Oyj samtykke i at Raufoss ASA overdrar sin aksjepost i Nammo AS til staten.
Det har vært forhandlet mellom partene om aktuelle endringer i aksjonæravtalen som følge av overdragelsen. Nærings- og handelsdepartementet har bedt partene om samtykke til at aksjonæravtalen trykkes i proposisjonen, men Celsius og Patria har ikke funnet det tilrådelig å tillate at aksjonæravtalen i sin helhet offentliggjøres. Dette kunne etter deres syn kunne være skadelig for Nammo. De har imidlertid godtatt at det blir redegjort for hovedinnholdet.
Et forslag til revidert aksjonæravtale, som foreligger i engelsk tekst, er i hovedtrekk en videreføring av den eksisterende avtalen, med en del tekniske endringer som følger av eierskiftet og av at Nammo nå har vært i virksomhet siden 1. oktober 1998. Endringer av særlig betydning etter eierskiftet er:
Virksomheten skal følge hovedprinsippene i den foreliggende forretningsplan (inklusive restruktureringsplanen). Forretningsplanen skal revideres årlig og vedtas av styret.
Selskapet skal ved låneopptak refinansiere alle lån ydet av Celsius, Patria og Raufoss, og betale tilbake disse lånene innen utløpet av en seks måneders periode fra datoen for den reviderte aksjonæravtalen. Om nødvendig skal staten, som den største aksjonær i selskapet, bruke sine beste evner til å muliggjøre slik tilbakebetaling. Tilsvarende skal Nammo frita Celsius, Patria og Raufoss fra forpliktelser etter garantier de har gitt for Nammo.
Styret skal bestå av et medlem nominert av hver av eierne, og i tillegg inntil tre styremedlemmer nominert av partene i fellesskap, som skal være profesjonelle og erfarne frittstående styremedlemmer.
Generalforsamlingen skal velge styrets leder og nestleder etter en rotasjonsordning. Styrelederen første året skal nomineres av Nærings- og handelsdepartementet, og nestlederen av Patria. Dersom partene er enige kan disse bli gjenvalgt for ett år til.
Dersom lånene nevnt ovenfor ikke blir tilbakebetalt eller garantiene frigitt innen seks måneder, kan hver av partene kreve innkalt til ekstraordinær generalforsamling for nytt styreledervalg.
Dersom de ansatte blir enig med selskapet om valg av et styremedlem, skal denne representere alle de ansatte i Nammo. Retten til et slikt styremedlem kan rotere mellom de ansatte i Norge, Sverige og Finland. De ansatte kan nominere et varamedlem. De ansatte kan også nominere to observatører fra de land som ikke er representert ved et styremedlem. Disse deltar i styremøtene med talerett, men kan ikke fremme forslag eller stemme.
Styret treffer avgjørelse ved simpelt flertall, hvor lederen har en dobbelt stemme i tilfelle av stemmelikhet. Det er imidlertid, som i den nåværende aksjonæravtalen, en rekke bestemmelser om enstemmighet mellom styremedlemmene nominert av eierne, og om enstemmighet for vedtak i generalforsamlingen.
Partene er enige om å vurdere børsnotering og et mulig spredningssalg av aksjene i Nammo AS innen 24 måneder etter inngåelsen av den reviderte aksjonæravtalen, med forbehold som tidligere om enighet mellom alle parter om børsnotering, pris og vilkår for slike salg, og andre relevante forhold.
Særskilt er det tatt inn at staten i fremtiden kan justere sin eierandel i intervallet 34-51%. En økning i eierandelen er avhengig av selskapets behov for egenkapital for fortsatt vekst. Dette krever de andre partenes samtykke hva angår pris og andre vilkår. Staten kan også vurdere en reduksjon i sin eierandel ned mot 34% i sammenheng med mulige framtidige emisjoner eller børsnoteringer, eller i tilfelle mer omfattende endringer i eiersituasjonen eller restruktureringer i denne delen av forsvarsindustrien, eller hvor den positive utviklingen av selskapets markedsverdi gjør det nødvendig.
Revidert aksjonæravtale mellom staten v/Nærings- og handelsdepartementet, Celsius AB, Patria Industries Oyj og Nammo AS ble inngått 2. mars 2000. I og med dette samtykker Celsius og Patria i at staten trer inn som ny aksjonær i Nammo AS ved å overta RA's aksjepost. Det foreslås at Stortinget samtykker i at det er inngått avtale etter de hovedtrekk det er redegjort for.
Departementet vil for øvrig legge vekt på at Nammo AS får sin lånefinansiering frilagt fra eierselskapene, slik at Celsius, Patria og Raufoss får tilbakebetalt sine eierlån. Om nødvendig vil Nærings- og handelsdepartementet søke å medvirke til dette gjennom å ta opp saken på generalforsamlingen.
Det er videre fastsatt instruks for styret, i henhold til aksjelovens § 6-21 (1). Styreinstruksen (som foreligger i engelsk tekst og er datert 17. august 1999) er inntatt som vedlegg 2 til proposisjonen. Som vedlegg 3 er inntatt vedtektene for Nammo AS.
Aksjonæravtalen har vært etterlevet lojalt av Nammos administrasjon, styre og aksjonærene i den tid Nammo har vært i virksomhet. Nammo AS er selv part i avtalen. Nærings- og handelsdepartementet anser det ikke nødvendig med endringer i vedtektene i Nammo AS som følge av statens inntreden som eier i selskapet, ut over det som eventuelt følger av endringer i tallet på styremedlemmer.
6.7 Forvaltningen av statens aksjer i Nammo AS og Raufoss ASA
Et generelt utgangspunkt for statlig eierskap i Norge er at det skal utøves profesjonelt, i samsvar med aksjelovens bestemmelser, og være basert på forretningsmessige prinsipper. Det er et mål at statens styring utformes slik at styret og den daglige ledelse får forretningsmessig handlerom innenfor gitte rammebetingelser. Departementet foretar hovedsakelig en overordnet styring. Dette innebærer å påse at selskapets virksomhet drives i samsvar med formålet, å bidra til at selskapet får kompetente styrende organer, å foreta analyser av årsberetning og regnskaper, å fastsette og vurdere avkastning på investert kapital og å utforme en hensiktsmessig utbyttepolitikk. Ofte vil konkurransesituasjonen og markedsutviklingen være viktigere som styringskorrektiv enn om bedriften er statlig eller privat eid.
Det ble blant annet redegjort for strategien for forvaltningen av selskapene i St.meld. nr. 18 for 1998-99 Bedrifter hvor staten v/Nærings- og handelsdepartementet har eierinteresser. Når det gjelder prinsippene for forvaltningen av statens eierandel i Norsk Hydro ASA, er disse utdypet i St.prp. nr. 33 for 1993-94 Kapitalutvidelse i Norsk Hydro a.s, og ble senest forelagt Stortinget 18. juni 1999 som vedlegg 1 til St. prp. nr. 81 for 1998-99 Kapitalutvidelse i Norsk Hydro ASA som ledd i et tilbud om å overta Saga Petroleum ASA.
De samme prinsipper vil passe i et industriselskap som Nammo AS, der staten eier aksjer sammen med andre interessenter. I denne sammenheng er det av liten betydning om staten har 45 eller 51% av aksjene i selskapet.
Nammo-konsernet har i sin første utvikling vært preget av en tungdrevet beslutningsstruktur, som er krevende for utøvelsen av lederskap i bedriften, og som kan ha hatt visse negative sider. Departementet deler synspunktet til flertallet i RA's styre, som har sett det som påkrevet at det ble tempo i iverksetting av tiltak for gjennomføre en nødvendig restruktureringsplan innen Nammo-konsernet for å realisere de økonomiske synergieffektene som var forventet ved etableringen av et nordisk ammunisjonsselskap. Det er viktig at Nammo-konsernet får et lederskap som er i stand til å håndtere denne prosessen på en måte som kan skape samling og oppslutning innen alle bedriftene. Staten har derfor lagt vekt på at det skal bli norsk styreformann i den første fasen etter at man er gått inn som ny eier. Celsius og Patria har samtykket i dette.
Det må imidlertid være klart at den konkrete utformingen av restruktureringsplanen og gjennomføringen av den innebærer forretningsmessige vurderinger og beslutninger som tilligger konsernets styre og administrasjon. Nærings- og handelsdepartementet anser det ikke aktuelt å gå inn og overprøve denne prosessen, med mindre det skulle bli nødvendig med avgjørelser som i henhold til lov, vedtekter eller aksjonæravtalen skal treffes av generalforsamlingen.
I Raufoss ASA vil det forhold at selskapet er børsnotert, også legge rammer for aksjonærenes opptreden.
6.8 Tilråding
Avtalen mellom Raufoss ASA og staten v/Nærings- og handelsdepartementet, inngått med forbehold om Stortingets samtykke, forutsetter at staten skal overta RAs aksjepost på 45% av aksjene i Nammo AS for et nettooppgjør på 240 mill kroner.
Det foreslås utgiftsbevilget 340 mill. kroner til kjøp av aksjer i Nammo AS under nytt kap. 960, Raufoss ASA, post 70, og 80 mill. kroner som tilskudd til avskrivning av ansvarlig lån under samme kapittel, post 70. Som delfinansiering av kjøpesummen føres opp en inntektsbevilgning på 100 mill. kroner under nytt kapittel 3960, Raufoss ASA, post 90, Tilbakebetaling av ansvarlig lån. På inntektssiden føres videre opp 80 mill. kroner under samme kapittel, post 91, til avskrivning av ansvarlig lån.
I proposisjonen foreslår departementet videre en bevilgning på 4 mill. kroner under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 21, Spesielle driftsutgifter, som honorarer for finansiell rådgiver/megler og juridisk rådgiver, og andre kostnader i forbindelse med kjøpet av Nammo-aksjene; bistand til avtaleinngåelser, due diligence-gjennomgang m.m.
Det foreslås videre særskilte romertallsvedtak hvoretter Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet inngår kjøpsavtale med Raufoss ASA om aksjeposten i Nammo AS, og aksjonæravtale vedrørende Nammo AS med Celsius AB, Patria Industries Oyj og Nammo AS, etter de hovedtrekk det er gjort rede for ovenfor.
Videre foreslås fullmakt til en fremtidig reduksjon av statens eierandel i Raufoss ASA ned mot 34%, og fullmakt til en justering av eierandelen i Nammo AS i intervallet 34-51% ved eventuelle fremtidige emisjoner eller børsnoteringer, eller ved mer omfattende endringer av eiersituasjonen/omstruktureringer i denne delen av forsvarsindustrien.