5 Saksgang, uttalelser

RAs styreleder, advokat Karl Glad, har i brev av 25. november 1999 til Nærings- og handelsdepartementet utdypet sitt syn på hvordan vi på beste måte ivaretar statens verdier i Raufoss ASA, inklusive verdiene i Nammo AS:

«Jeg mener at det nå har funnet sted en god avklaring av de viktigste spørsmål knyttet til den foreslåtte refinansiering og reorganisering av Raufoss ASA. Som styreleder i Raufoss ASA nominert av Nærings- og handelsdepartementet, finner jeg det riktig å gi departementet min vurdering av hvordan departementet på beste måte ivaretar Statens verdier i Raufoss ASA, inklusive verdiene i Nammo AS.

Styret i Raufoss ASA har fremmet et forslag for departementet som jeg ikke finner det nødvendig å gjenta her. I dette forslaget var det prioriterte alternativ at Den Norske Stat kjøper aksjeposten på 45 prosent i Nammo AS fra Raufoss ASA. For å sikre en god utvikling i Nammo AS mente styret at Staten samtidig bør ta en sterkere føring i Nammo AS ved å utvide eierandelen til 51 prosent gjennom en rettet emisjon og nominere styreleder i Nammo AS.

Hensikten med dette forslaget var at Staten på denne måten kunne sikre sine verdier både i Raufoss ASA og Nammo AS ved å legge til rette for at begge selskapene kan gjennomføre en nødvendig restrukturering og rasjonalisering. Selv om en eierandel i Nammo AS på 51 prosent ikke innebærer en vanlig majoritetsstyring på grunn av aksjonæravtalen, vil en sterkere eierposisjon for Den Norske Stat i en overgangsperiode medvirke til en mer kraftfull omstilling av selskapet. Likeledes vil en styrket egenkapital legge et bedre fundament for omstillingen.

Forslaget fra styret i Raufoss ASA forutsatte en etterfølgende avklaring mellom Raufoss ASA som selger og Den Norske Stat som kjøper og de to øvrige eiere av Nammo AS, Celsius og Patria. Forhandlingene i Stockholm 24. november ga etter min menig tilstrekkelig avklaring til at jeg nå vil gi departementet det klare råd at Statens verdier i Raufoss ASA og Nammo AS ivaretas på beste måte ved at Den Norske Stat i en overgangsperiode utvider sin eierandel i Nammo AS til 51 prosent gjennom en rettet emisjon.

Når jeg legger til grunn at de viktigste betingelsene for en slik løsning er avklart, baserer jeg meg på at Celsius og Patria må akseptere at minoritetsaksjonærenes interesser sikres gjennom den eksisterende aksjonæravtalen, og at departementet derfor bare erklærer at Nammo AS vil bli børsintrodusert så snart det er kommersielt riktig og at Den Norske Stat da har til hensikt å redusere sin eierandel til 34 prosent. Videre baserer jeg meg på at emisjonskursen for kapitalutvidelsen i Nammo AS blir lagt slik at Celsius og Patria ikke utvannes i forhold til den pris Raufoss ASA mottar for sine 45 prosent.

Min viktigste begrunnelse for å hevde at det er denne løsning som best ivaretar Statens verdier i Raufoss er som ovenfor nevnt at Den Norske Stat da medvirker til at det blir kraft i omstillingsprosessen, både i Raufoss ASA og Nammo AS, og at begge selskapene får styrket egenkapital som sikrer omstillingen. Men i tillegg til disse hovedargumenter vil jeg peke på at denne løsningen nå fremstår som best avklart, og at mer usikre alternativer skaper usikkerhet også for Statens verdier. Jeg har oppfattet Celsius og Patria slik at de ikke anser alternativet med at Staten bare kjøper ut 45 prosent av Raufoss ASA som ferdigforhandlet. De synes å mene at dette vil ha negative virkninger som bør diskuteres.

Jeg har i dette notatet med hensikt ikke uttalt meg om departementets vurdering av verdiene på det ansvarlige lån i Raufoss ASA og aksjeposten i Nammo AS. Jeg tilrår bare at departementet velger å koble prisen for aksjeposten og emisjonskursen på en slik måte at det ikke gir utvanningseffekt for Celsius og Patria.

Jeg har heller ikke uttalt meg om andre sider av transaksjonen enn de forretningsmessige vurderinger av Statens verdier i Raufoss ASA og hvordan Staten best medvirker til å ivareta verdiene gjennom å legge til rette for en kraftfull omstillingsprosess i begge selskaper. Men jeg vet at det råd jeg gir, også vil bli oppfattet av de ansatte som et viktig bidrag til å sikre gode og varige arbeidsplasser i Raufoss-samfunnet.»

Styret i Nammo AS sendte etter styremøte 17. januar 2000 ut følgende pressemelding:

«Nammo ble etablert i 1998 ved å slå sammen produksjonen i Finland, Norge og Sverige. Hovedhensikten var å skape et sterkt selskap som kan konkurrere globalt. Dette forutsetter at forretningsområdene må omstruktureres for å styrke den samlede virksomheten til fordel for kundene, eierne og de ansatte i det lange løp.

Nammos styre har i dag diskutert en restruktureringsplan etter forslag fra administrasjonen. Planen tar sikte på restrukturering av aktivitetene innen Nammo slik at dobbel virksomhet unngås. En ønsker å oppnå «Centres of Excellence» i hvert av de tre involverte nordiske land.

Planen omfatter konsentrasjon av fremtidig produksjon og vil bli iverksatt innenfor en tidsramme på to år.

Styret støttet planen, og ba ledelsen om å starte en formell prosess innen Nammos produktdivisjoner, for å forberede en endelig beslutning i februar.

De ansattes representant i Styret reserverte seg mot dette vedtak.»

Nærings- og handelsdepartementet ga i brev av 18. januar 2000 med overskriften «Strategisk utvikling for RA-konsernet» følgende svar til styret:

«Det vises til selskapets brev av 4. november 1999 og senere brev og møter vedrørende den videre utvikling og refinansiering for RA-konsernet.

Styret i Raufoss ASA foreslår at selskapets egenkapital styrkes ved salg av RAs 45% aksjepost i Nammo AS til staten, og deretter en økning av RAs aksjekapital gjennom en nyemisjon. En emisjon kan kun gjennomføres dersom staten fjerner den usikkerhet som er knyttet til statens ansvarlige lån på 180 mill. kroner og dessuten at staten i forbindelse med emisjonen lar sin aksjeandel i RA reduseres, for eksempel til 34%.

De ansattes representanter i styret forutsetter at staten i en overgangsfase får over 50% eierandel i Nammo AS.

Nærings- og handelsdepartementet vil underrette om at staten, etter at saken har vært drøftet i Regjeringen og med forbehold om Stortingets samtykke, kan være villig til å kjøpe aksjeposten i Nammo AS for 340 mill. kroner. Verdien av statens ansvarlige rente- og avdragsfrie konvertible lån i RA pålydende 180 mill. kroner settes til 100 mill. kroner, som brukes til delbetaling ved kjøpet. Resten av lånet avskrives. Staten vil videre være innstilt på, ved en senere aksjeemisjon i RA, å redusere sin eierandel ned mot 34%.

Kjøpet av og prisen for aksjeposten i Nammo AS vil være betinget av en due diligence-gjennomgang. Vi forventer også at selskapet har vedtatt gjennomføringen av sin restruktureringsplan. Vi forstår at de to andre aksjonærene i Nammo AS, svenske Celsius AB og finske Patria Industries Oyj, i henhold til gjeldende aksjonæravtale må samtykke i handelen, og forutsetter at slikt samtykke blir gitt uten spesielle betingelser.

Departementet tar sikte på å be Stortinget om en fullmakt til å justere eierandelen til staten i Nammo AS i intervallet 34-51% ved eventuelle fremtidige emisjoner eller børsnoteringer, eller ved mer omfattende endringer av eiersituasjonen/omstruktureringer i denne delen av forsvarsindustrien.

Dersom ovennevnte opplegg er akseptabelt for Raufoss ASA, regner departementet med å kunne fremme proposisjon om saken for Stortinget i løpet av februar. Samtidig med at proposisjonsteksten utarbeides bør man også kunne ta sikte på å fremforhandle en kjøpsavtale om Nammo-aksjene og starte due diligence-gjennomgangen.

Vi ber om snarlig tilbakemelding.»

Styrelederen i Raufoss ASA ga i brev av 21. januar 2000 følgende svar:

«På vegne av Styret i Raufoss ASA bekrefter jeg herved at opplegget som skissert i brevet er akseptabelt for Raufoss ASA. Jeg vil imidlertid påpeke at de ansattes styrerepresentanter ikke har akseptert at restruktureringsplanen for Nammo AS er en del av dette. Dessuten er det fra de ansattes representanter forutsatt at Staten i en overgangsfase øker sin aksjeandel til 51 % i Nammo AS.

Vi sender nå en formell anmodning til Celsius AB og Patria Industries Oyj og ber om deres samtykke til overdragelsen av Raufoss ASA's aksjer i Nammo AS til staten.»

Med bakgrunn i denne anmodningen er det senere avholdt møter mellom staten og de to andre medeierne i Nammo AS, under medvirkning av advokat Karl Glad. Etter forhandlinger har Celsius AB og Patria Industries Oyj samtykket i at staten overtar aksjeposten. Det er samtidig blitt enighet om endringer i den foreliggende aksjonæravtalen. Det er redegjort for dette nedenfor i kap. 6.

Stortingsrepresentant Reidun Gravdahl stilte 19. januar 2000 følgende spørsmål til skriftlig besvarelse (nr. 148) til Næringsministeren:

«Viser til videre utvikling og refinansiering for Raufoss ASA-konsernet. Næringsdepartementet har varslet at staten vil kjøpe opp konsernets andeler i NAMMO. Det sittende styret i NAMMO har imidlertid vedtatt en prosess som tar sikte på å flytte produksjonen av småkalibret ammunisjon fra Raufoss til Sverige og Finland.

Vil regjeringen ta initiativ til å forhindre at produksjonen flyttes ut av landet, i en tid da regjeringen vurderer å kjøpe seg opp i selskapet?»

Nærings- og handelsministeren ga i brev av 26. januar 2000 følgende svar:

«Forsvarsvirksomheten på Raufoss ble i 1998 integrert i det nordiske ammunisjonsselskapet Nammo AS, der Raufoss ASA (RA) eier 45%, svenske Celsius AB 27,5% og finske Patria Industries Oyj 27,5% av aksjene. Celsius og Patria førte også forsvarsrettet virksomhet inn i selskapet. Styret i RA har nå foreslått at selskapets egenkapital styrkes ved salg av dets aksjepost i Nammo AS til staten. Nærings- og handelsdepartementet har nylig erklært seg villig til dette, etter et opplegg som RA har akseptert. Celsius og Patria må samtykke i salget. Det er fra vår side tatt forbehold om Stortingets samtykke, og jeg regner med å kunne fremme proposisjon om saken i løpet av februar.

Nammo AS ble operativt i 2. halvår 1998, med hovedkontor på Raufoss. Forretningsområdene omfatter finkaliber- og mellomkaliberammunisjon, komponenter, rakettmotorer og demilitarisering/destruksjon av utrangert ammunisjon. Konsernet har selskaper i Norge, Sverige, Finland og Tyskland, ca. 1.500 ansatte (hvorav vel 600 på Raufoss) og en samlet omsetning rundt 1,5 milliard kroner pr. år. Hensikten har vært å skape et sterkt selskap som kunne konkurrere globalt. Dette forutsetter at forretningsområdene må omstruktureres slik at dobbel virksomhet unngås.

Styret går nå inn for en restruktureringsplan, etter forslag fra administrasjonen, som omfatter konsentrasjon av fremtidig produksjon. Målet er at planen skal bli iverksatt innenfor en tidsramme på to år. Det er startet en formell prosess innen Nammos produktdivisjoner for å forberede en endelig beslutning i februar. De ansattes representanter i Nammo-styret har reservert seg mot dette vedtaket. De generalforsamlingsvalgte medlemmene av styret, som blant annet inkluderer representanter for de tre eierselskapene, har gått inn for vedtaket. Av disse styremedlemmene er for øvrig tre nominert av Raufoss ASA, mens Celsius og Patria har nominert ett medlem hver.

Nærings- og handelsdepartementet har fått opplyst fra Nammo AS at produksjonen av småkalibret ammunisjon vil bli flyttet fra Raufoss til bedrifter i Sverige og Finland, men at Raufoss vil bli tilført andre oppgaver slik at det i et bredere perspektiv ikke vil gå tapt arbeidsplasser på stedet. Jeg ser det slik at gjennomføringen av en restruktureringsplan innen Nammo-konsernet er påkrevet for å realisere de økonomiske synergieffektene som var forventet ved etableringen av det nordisk ammunisjonsselskapet, og at det er nødvendig med tempo i dette. Den konkrete utformingen av planen innebærer forretningsmessige vurderinger som tilligger selskapets styre og administrasjon. Jeg anser det ikke aktuelt å overprøve disse vurderingene, og det hadde vært tilfellet enten staten hadde hatt 45 eller 51% av aksjene i Nammo AS.

Forsvarsdepartementet har for øvrig pekt på at formålet med å etablere Nammo AS var å utvikle en konkurransedyktig ammunisjonsleverandør som, med utgangspunkt i et nordisk hjemmemarked, kunne delta i en bredere restrukturering av europeisk ammunisjonsindustri. I denne sammenheng er det påkrevet at nødvendige tiltak iverksettes for å påse at overkapasitet elimineres og at en unngår overlappende aktiviteter ved bedriftens utviklings- og produksjonsanlegg. Dette krever at de tre berørte nasjoner er innstilt på å akseptere at en blir avhengig av hverandre for å sikre leveranser av ammunisjon til sine respektive forsvar. Forsvarsdepartementet og de to andre berørte forsvarsdepartement er derfor i ferd med å forhandle en myndighetsavtale om leveransesikkerhet som skal gjøre det mulig å ta ut gevinster gjennom rasjonalisering og omstrukturering.»

Nærings- og handelsdepartementet har også mottatt en uttalelse av 24. januar 2000 fra tidligere ledere ved A/S Raufoss Ammunisjonsfabrikker/Raufoss ASA, Bjarne Gravdahl og Gunnar Giljarhus, som uttrykker sterk bekymring for den videre utvikling av ammunisjonsvirksomheten på Raufoss. Uttalelsen oversendes som utrykt vedlegg til proposisjonen.

Jern & Metall-klubben ved Raufoss ASA har på årsmøte 31. januar 2000 enstemmig vedtatt denne uttalelsen:

«Årsmøtet registrerer positivt at Staten har sagt seg villige til å ta et eieransvar i Nammo AS, slik at Raufoss blir i stand til å ta vare på de nye ordremulighetene innen bildelproduksjonen.

Men årsmøtet vil presisere at det ikke er nok å overta Raufoss sin aksjepost på 45%. Staten må sørge for å skaffe seg majoritet i selskapet (51%), slik at det blir norsk styring i Nammo, slik også forutsetningene var da selskapet ble etablert.

Årsmøtet har med vantro registrert Næringsminister Sponheims utspill om at forutsetningen for Statens inntreden, er en vedtatt restruktureringsplan. Er det dette Sponheim mener med et aktivt statlig eierskap? Det kan da ikke være slik at de «gamle» eierne, og det «gamle» styret, skal legge strategien for selskapet.

Årsmøtet krever at restruktureringsplanen stanses, og at det må være det nye styret, på fritt grunnlag, som legger strategien for selskapet.

Vi vil også minne om at hvis planene om nedleggelse av håndvåpen-produksjonen på Raufoss blir vedtatt, vil Norge være det eneste NATO-land som ikke har egenproduksjon av håndvåpenammunisjon.

Og det vil bety at NATO-landet Norge vil være avhengig av leveranser fra ett ikke NATO land. Vil dette være beredskapsmessig forsvarlig?

Og hvordan kan det nøytrale Sverige kunne levere ammunisjon til oss i en krisesituasjon, og samtidig hevde nøytralitet?

Årsmøte krever at Stortinget stopper planene om nedleggelse av produksjonen av håndvåpenammunisjon, ut fra beredskapsmessige og bedriftsøkonomiske hensyn.»

Det har vært avholdt møte mellom representanter for LO og RA-klubben, og Nærings- og handelsministeren.