1 Avtale mellom Norge og Island om grenseoverskridende hydrokarbonforekomster
Kongeriket Norges regjering og Islands regjering,
som ønsker å bevare og styrke det gode naboforholdet mellom Norge og Island, og
som viser til overenskomsten av 22. oktober 1981 mellom Norge og Island om kontinentalsokkelen i området mellom Island og Jan Mayen, til tilleggsprotokollen av 11. november 1997 til Overenskomst mellom Norge og Island vedrørende fiskeri- og kontinentalsokkelspørsmål og Overenskomst mellom Norge og Island om kontinentalsokkelen i området mellom Island og Jan Mayen, og til overenskomsten mellom Norge og Island om avgrensning av kontinentalsokkelen utenfor 200 nautiske mil, som skal inngås på grunnlag av forhandlingsprotokollen av 20. september 2006 om avgrensning av kontinentalsokkelen utenfor 200 nautiske mil mellom Færøyene, Island og Norge i det sørlige Smutthav,
er blitt enige om følgende:
Artikkel 1
En part kan ikke igangsette utvinning av hydrokarbonforekomster som strekker seg inn på den annen parts kontinentalsokkel, før det er oppnådd enighet mellom partene om utnyttelse av forekomsten som en enhet.
Artikkel 2
Dersom det påvises en hydrokarbonforekomst i eller på den ene parts kontinentalsokkel, og den annen part er av den oppfatning at forekomsten strekker seg inn på dennes kontinentalsokkel, kan den sistnevnte part ved fremleggelse av det materiale oppfatningen støttes på, gjøre dette gjeldende overfor førstnevnte part.
Dersom en slik oppfatning gjøres gjeldende, skal partene innlede drøftelser om forekomstens utstrekning og muligheten for utnyttelse. Under disse drøftelser skal den part som har tatt initiativet til drøftelsene, underbygge sin oppfatning med ytterligere dokumentasjon av geofysiske og/eller geologiske data, herunder boredata når slike måtte foreligge, og begge parter skal gjøre seg størst mulige bestrebelser for å sikre at all relevant informasjon stilles til rådighet for disse drøftelser.
Dersom det under drøftelsene konstateres at forekomsten strekker seg inn på begge parters kontinentalsokkel, og at forekomsten på den ene parts kontinentalsokkel helt eller delvis vil kunne utnyttes fra den annen parts kontinentalsokkel, eller at utnyttelsen av forekomsten på den ene parts kontinentalsokkel vil påvirke mulighetene for utnyttelse av forekomsten på den annen parts kontinentalsokkel, skal det på begjæring fra en av partene oppnås enighet om fordeling av forekomsten mellom partene og om utnyttelse av den som en enhet, herunder om hvordan oppnevning av en fellesoperatør skal skje, hvordan forekomsten kan utnyttes mest mulig effektivt, og om hvordan utbyttet skal fordeles. Slik avtale skal skje i form av en unitiseringsavtale.
Artikkel 3
Unitiseringsavtalen som skal inngås mellom partene i samsvar med artikkel 2 nr. 3 om utnyttelse av en nærmere angitt grenseoverskridende hydrokarbonforekomst, skal omfatte blant annet følgende bestemmelser:
Den grenseoverskridende hydrokarbonforekomsten som skal utnyttes som en enhet, skal være klart angitt (breddegrader og lengdegrader, vanligvis inntatt i et eget tillegg).
Den grenseoverskridende hydrokarbonforekomstens geografiske og geologiske egenskaper samt hvilken metode som benyttes ved klassifisering av data, skal være nærmere beskrevet. De juridiske personer som innehar rettighetene til å utnytte forekomsten som en enhet, skal ha lik tilgang til de geologiske data som ligger til grunn for slike geologiske karakteristikker.
Antatt samlede reserver i den grenseoverskridende hydrokarbonforekomsten skal oppgis. Det skal oppgis hvilken metode som er benyttet for anslaget. Det skal angis hvordan reservene er fordelt mellom partene (vanligvis i et eget vedlegg).
Hver av partene skal ha kopi av alle geologiske data samt alle øvrige data som er av betydning for, og er innhentet i forbindelse med utnyttelsen av, den unitiserte hydrokarbonforekomsten.
De to partene skal hver for seg gi alle nødvendige autorisasjoner som kreves i henhold til deres nasjonale lovgivning ved utbygging og drift av den grenseoverskridende hydrokarbonforekomsten som en enhet, i samsvar med Overenskomsten mellom Norge og Island om grenseoverskridende hydrokarbonforekomster.
Hver av partene skal pålegge vedkommende juridiske personer som innehar rettighetene til undersøkelse etter og utvinning av hydrokarboner på deres respektive side av delelinjen, å inngå en samarbeidsavtale seg imellom for å regulere utnyttelsen av den grenseoverskridende hydrokarbonforekomsten som en enhet, i samsvar med unitiseringsavtalen.
Følgende bestemmelser skal gjelde for samarbeidsavtalen:
Samarbeidsavtalen skal vise til unitiseringsavtalen for å sikre at bestemmelsene i sistnevnte avtale går foran.
Samarbeidsavtalen skal godkjennes av begge parter. Godkjennelse skal gis uten ugrunnet opphold og skal ikke holdes tilbake uten grunn.
Det skal oppnevnes en fellesoperatør som skal fungere som en felles representant for de juridiske personer som innehar rettighetene til å utnytte den angitte hydrokarbonforekomsten som en enhet, i samsvar med de prinsipper som er fastsatt i unitiseringsavtalen. Utpeking og eventuelt bytte av fellesoperatøren skal godkjennes av de to partene på forhånd.
Med mindre annet følger av den nasjonale lovgivning, skal en part ikke holde tilbake en boretillatelse til, eller på vegne av, de juridiske personer som innehar rettighetene til undersøkelse etter og utvinning av hydrokarboner på partens respektive side av delelinjen med henblikk på å fastsette og fordele den grenseoverskridende hydrokarbonforekomsten.
De to partene skal bli enige om en tidsplan for produksjonsavslutning i god tid før produksjonen av hydrokarboner fra den grenseoverskridende hydrokarbonforekomsten avsluttes.
De to partene skal konsultere hverandre for å sikre at det iverksettes helse-, miljø- og sikkerhetstiltak i samsvar med hver parts nasjonale lovgivning.
Partene skal ha ansvaret for inspeksjon av hydrokarboninstallasjoner som befinner seg på deres respektive del av kontinentalsokkelen, og for hydrokarbonvirksomheten som utføres der i forbindelse med utnyttelsen av den grenseoverskridende hydrokarbonforekomsten. Partene skal påse at den annen parts inspektører på anmodning får adgang til disse installasjonene, og at de har tilgang til relevante målesystemer på begge parters kontinentalsokkel eller territorium. Videre skal partene påse at den annen part regelmessig mottar relevant informasjon, slik at parten kan ivareta sine grunnleggende interesser, herunder, men ikke begrenset til, helse, miljø, sikkerhet, hydrokarbonproduksjon og -måling.
Rettigheter til undersøkelse etter og utvinning av hydrokarboner som tildeles av en part, og som gjelder en grenseoverskridende hydrokarbonforekomst som er gjenstand for unitisering i henhold til overenskomsten mellom Norge og Island om grenseoverskridende hydrokarbonforekomster, kan ikke endres eller overdras til andre juridiske personer uten at den annen part er konsultert.
Artikkel 4
Partene skal gjøre sitt ytterste for å løse enhver uenighet så raskt som mulig. Hvis partene ikke blir enige, skal de i fellesskap vurdere alle øvrige muligheter som foreligger for å bringe den fastlåste situasjon til opphør.
Artikkel 5
Dersom partene ikke blir enige om utnyttelse av en grenseoverskridende forekomst som en enhet, skal uenigheten løses ved forhandlinger. Enhver tvist som ikke kan løses på denne måten, eller på noen annen måte som de to partene måtte bli enige om, skal på anmodning fra en av partene forelegges en voldgiftsdomstol, sammensatt på ad hoc-grunnlag som følger:
Hver part skal utpeke en voldgiftsdommer, og de to voldgiftsdommerne som er utpekt på denne måten, skal velge en tredje dommer, som skal være formann. Formannen må ikke være borger av eller ha sin faste bopel i Norge eller Island. Dersom en av partene ikke har oppnevnt en voldgiftsdommer innen tre måneder etter at den er blitt anmodet om det, kan hver av partene be presidenten for Den internasjonale domstol om å utpeke en voldgiftsdommer. Den samme fremgangsmåte kommer til anvendelse dersom den tredje voldgiftsdommeren ikke er valgt senest én måned etter at den andre voldgiftsdommeren er utpekt. Domstolen fastsetter selv sine rettergangsregler, bortsett fra at alle domstolens avgjørelser skal treffes ved stemmeflertall dersom det ikke oppnås enstemmighet. Voldgiftsdomstolens avgjørelser skal være bindende for partene.
Artikkel 6
Dersom partene ikke blir enige om fordelingen av forekomsten seg imellom, skal de oppnevne en uavhengig ekspert for å avgjøre fordelingen. Avgjørelsen skal være bindende for de to partene.
Artikkel 7
Hver av partene kan be om at det innledes drøftelser, etter at produksjonen fra det unitiserte feltet er igangsatt, for å revurdere fordelingen av forekomsten. En anmodning om ny fordeling må være basert på vesentlige og nye geologiske data. Begge parter skal gjøre seg størst mulige bestrebelser for å sikre at all relevant informasjon stilles til rådighet for disse drøftelser. Partene kan på dette grunnlag bli enige om at forekomsten skal fordeles på nytt mellom dem på nærmere angitte vilkår.
Artikkel 8
Bestemmelsene i artikkel 2-7 i denne Avtale skal, der det er aktuelt, få tilsvarende anvendelse på enhver hydrokarbonforekomst som strekker seg ut over en eller flere av de koordinater som er gitt i artikkel 2 i Overenskomst av 22. oktober 1981 om kontinentalsokkelen i området mellom Island og Jan Mayen, i henhold til artikkel 8 annet ledd i nevnte overenskomst.
Hver part skal sørge for å innhente alle data som kreves for å fastslå om en hydrokarbonforekomst strekker seg ut over en eller flere av de koordinater som er gitt i artikkel 2 i nevnte overenskomst av 22. oktober 1981, og skal legge alle slike data fram for den annen part uten ugrunnet opphold.
Artikkel 9
Denne avtale vil ikke prejudisere de respektive parters holdning med hensyn til spørsmål som ikke reguleres av denne avtale, herunder spørsmål om utøvelse av suverene rettigheter eller jurisdiksjon etter folkeretten.
Artikkel 10
Denne avtale trer i kraft når partene skriftlig har meddelt hverandre at de nødvendige interne prosedyrer er gjennomført.
Utferdiget i ... den ... ... på norsk, islandsk og engelsk, med samme gyldighet for hver av tekstene. Ved uenighet om fortolkningen skal den engelske teksten gå foran.
| For Norge | For Island |
Agreement between Norway and Iceland concerning transboundary hydrocarbon deposits
The Government of the Kingdom of Norway and the Government of Iceland,
Desiring to maintain and strengthen the good neighbourly relations between Norway and Iceland, and
Referring to the Agreement of 22 October 1981 between Norway and Iceland on the Continental Shelf in the Area between Iceland and Jan Mayen, the Additional Protocol of 11 November 1997 to the Agreement between the Governments of Norway and Iceland on Fisheries and Continental Shelf Issues and the Agreement between the Governments of Norway and Iceland on the Continental Shelf between Iceland and Jan Mayen, and the Agreement between Norway and Iceland concerning the delimitation of the continental shelf beyond 200 nautical miles to be concluded on the basis of the Agreed Minutes of 20 September 2006 on the Delimitation of the Continental Shelf beyond 200 Nautical Miles between the Faroe Islands, Iceland and Norway in the Southern Part of the Banana Hole of the Northeast Atlantic,
Have agreed as follows:
Article 1
Neither Party can begin exploitation of any hydrocarbon deposit which extends to the continental shelf of the other Party until agreement on the exploitation of the deposit as a unit is reached between the Parties.
Article 2
If the existence of a hydrocarbon deposit in or on the continental shelf of one of the Parties is established and the other Party is of the opinion that the said deposit extends to its continental shelf, the latter Party may notify the former Party accordingly and, at the same time, submit the data on which it bases its opinion.
If such an opinion is submitted, the Parties shall initiate discussions on the extent of the deposit and the possibility for its exploitation. In the course of these discussions, the Party initiating them shall support its opinion with further evidence from geophysical data and/or geological data, including any available drilling data, and both Parties shall make their best efforts to ensure that all relevant information is made available for the purpose of these discussions.
If it is established during these discussions that the deposit extends to the continental shelf of both Parties and that the deposit on the continental shelf of the one Party can be exploited wholly or in part from the continental shelf of the other Party, or that the exploitation of the deposit on the continental shelf of the one Party would affect the possibility of exploitation of the deposit on the continental shelf of the other Party, agreement on the apportionment of the deposit between the Parties and on the exploitation of it as a unit shall be reached at the request of one of the Parties, including as to the appointment of a unit operator, the manner in which any such deposit shall be most effectively exploited and the manner in which the proceeds relating thereto shall be apportioned. Such agreement shall be reached in the form of a Unitisation Agreement.
Article 3
The Unitisation Agreement to be agreed by the Parties in accordance with Article 2, paragraph 3, concerning the exploitation of a defined transboundary hydrocarbon deposit shall include the provisions set out below:
The transboundary hydrocarbon deposit to be exploited as a unit shall be defined (latitudes and longitudes normally shown in a separate attachment).
The geographical and geological characteristics of the transboundary hydrocarbon deposit and the methodology used for data classification shall be described. The legal persons holding rights to exploit the transboundary hydrocarbon deposit as a unit shall have equal access to any geological data used as a basis for such geological characterisation.
The estimated total amount of the reserves in place in the transboundary hydrocarbon deposit shall be stated. The methodology used for such calculation shall be stated. The apportionment of the reserves between the Parties shall be set out (normally in a separate attachment).
Each Party shall be entitled to copies of all geological data, as well as all other data of relevance for the unitised hydrocarbon deposit, and which are gathered in connection with the exploitation of the hydrocarbon deposit.
The two Parties shall individually grant all necessary authorisations required by their respective national laws for the development and operation of the transboundary hydrocarbon deposit as a unit in accordance with the Agreement between Norway and Iceland concerning transboundary hydrocarbon deposits.
Each Party shall require the relevant legal persons holding rights to explore for and produce hydrocarbons on its respective side of the delimitation line to enter into a Joint Operating Agreement between them to regulate the exploitation of the transboundary hydrocarbon deposit as a unit in accordance with the Unitisation Agreement.
The following provisions shall apply in relation to the Joint Operating Agreement:
The Joint Operating Agreement shall refer to the Unitisation Agreement to ensure that the provisions contained therein shall prevail.
The Joint Operating Agreement shall be subject to approval by both Parties. Such approval shall be given with no undue delay and shall not be unduly withheld.
A unit operator shall be appointed as the joint agent of the legal persons holding the rights to exploit the defined transboundary hydrocarbon deposit as a unit in accordance with the principles set out in the Unitisation Agreement. The appointment of, and any change of, the unit operator shall be subject to prior approval by the two Parties.
Subject to its national laws, neither Party shall withhold a permit for the drilling of wells by, or on account of, the legal persons holding rights to explore for and produce hydrocarbons on its respective side of the delimitation line for purposes related to the determination and apportionment of the transboundary hydrocarbon deposit.
In due time before the production of hydrocarbons from the transboundary hydrocarbon deposit is about to cease, the two Parties shall agree on the timing of cessation of the production from the transboundary hydrocarbon deposit.
The two Parties shall consult each other with a view to ensuring that health, safety and environmental measures are taken in accordance with the national laws of each Party.
Each Party shall be responsible for inspection of hydrocarbon installations located on its continental shelf and for the hydrocarbon activities carried out thereon in relation to the exploitation of the transboundary hydrocarbon deposit. Each Party shall ensure inspectors of the other Party access to such installations on request, and that they have access to relevant metering systems on the continental shelf or in the territory of either Party. Each Party shall also ensure that relevant information is given to the other Party on a regular basis to enable it to safeguard its fundamental interests including, but not limited to health, safety, environment, hydrocarbon production and metering.
A right to explore for and produce hydrocarbons awarded by one Party, and which applies to a transboundary hydrocarbon deposit that is subject to unitisation in accordance with the Agreement between Norway and Iceland concerning transboundary hydrocarbon deposits, shall not be altered or assigned to new legal persons without prior consultation with the other Party.
Article 4
The Parties shall make every effort to resolve any disagreement as rapidly as possible. If, however, the Parties fail to agree, they shall jointly consider all other relevant options for resolving the impasse.
Article 5
If the Parties fail to agree on exploitation of a transboundary deposit as a unit, the disagreement shall be resolved by negotiation. If any such dispute cannot be resolved in this manner or by any other procedure agreed to by the Parties the dispute shall, at the request of either Party, be submitted to an ad hoc arbitral tribunal composed as follows:
Each Party shall designate one arbitrator, and the two arbitrators so designated shall elect a third arbitrator, who shall be the Chairman. The Chairman shall not be a national of or habitually reside in Norway or Iceland. If either Party fails to designate an arbitrator within three months of a request to do so, either Party may request the President of the International Court of Justice to appoint an arbitrator. The same procedure shall apply if, within one month of the designation or appointment of the second arbitrator, the third arbitrator has not been elected. The tribunal shall determine its own procedure, save that all decisions shall be taken, in the absence of unanimity, by a majority vote of the members of the tribunal. The decisions of the tribunal shall be binding upon the Parties.
Article 6
If the Parties fail to agree on the apportionment of the deposit between themselves, they shall appoint an independent expert to determine the apportionment. The decision of the independent expert shall be binding upon the Parties.
Article 7
Each Party may after commencement of production from the unitised field request discussions to be initiated on review of the apportionment of the deposit. Any request for reapportionment must be based on substantial new geological information. Both Parties shall make their best efforts to ensure that all relevant information is made available for the purpose of these discussions. The Parties may on this basis agree that the deposit shall be reapportioned between themselves according to specified conditions.
Article 8
The provisions of Articles 2-7 of this Agreement shall, where applicable, apply mutatis mutandis to any hydrocarbon deposit which may extend across one or more of the lines defined in Article 2 of the Agreement of 22 October 1981 on the Continental Shelf in the Area between Iceland and Jan Mayen, subject to Article 8, paragraph 2, of that Agreement.
Each Party shall ensure that all data necessary to establish whether a hydrocarbon deposit extends beyond one or more of the lines defined in Article 2 of the said Agreement of 22 October 1981 are collected and shall submit all such data to the other Party without undue delay.
Article 9
This Agreement is without prejudice to the respective Parties» views on questions that are not governed by this Agreement, including questions relating to the exercise of sovereign rights or jurisdiction under international law.
Article 10
This Agreement enters into force when the Parties have notified each other in writing that the necessary internal procedures have been completed.
Done at ... on the ... day of ... ... in the Norwegian, Icelandic and English languages, all texts being equally authentic. In case of any divergence of interpretation, the English text shall prevail.
| For Norway | For Iceland |