4 Nærmere om avtalens hovedinnhold

Avtalen vedrørende grenseoverskridende hydrokarbonforekomster fastsetter vilkår for at en part skal kunne iverksette utvinning av en grenseoverskridende hydrokarbonforekomst. Et av disse vilkårene er at de to statene først inngår en unitiseringsavtale som regulerer den felles fordeling og utnyttelse av den enkelte forekomst. Avtalen setter opp en ikke-uttømmende liste over bestemmelser en slik unitiseringsavtale skal inneholde, gir regler for løsninger på eventuell oppstått uenighet og gir de fleste av avtalens regler anvendelse så langt de passer for hydrokarbonforekomster som krysser en eller flere av linjene som definerer det særskilte samarbeidsområdet mellom Island og Jan Mayen i henhold til Overenskomsten fra 1981.

Avtalen vedrørende grenseoverskridende hydrokarbonforekomster vil gjelde for hele delelinjen mellom Norges kontinentalsokkel utenfor Jan Mayen og Islands kontinentalsokkel. Den vil derfor også omfatte den delen av grenselinjen som følger av tilleggsprotokoll av 11. november 1997 til overenskomst av 18. desember 1995 mellom Kongeriket Norge og Kongeriket Danmark om avgrensning av kontinentalsokkelen i området mellom Jan Mayen og Grønland og om grensen mellom fiskerisonene i området og tilleggsprotokoll av 11. november 1997 til overenskomst av 28. mai 1980 mellom Norge og Island vedrørende fiskeri- og kontinentalsokkelspørsmål og den herav utledete overenskomst av 22. oktober 1981 om kontinentalsokkelen i området mellom Jan Mayen og Island (St.prp. nr. 35 (1997-1998)), samt den fremtidige grenselinjen mellom Norges og Islands kontinentalsokkel utenfor 200 nautiske mil i Norskehavet, jf. forhandlingsprotokoll av 12. september 2006 vedrørende avgrensning av kontinentalsokkelen utenfor 200 nautiske mil mellom Færøyene, Island og Norge i det sørlige Smutthav.