2 Generelt om innholdet i traktaten

Hovedformålet med FAOs traktat om plantegenetiske ressurser for mat og jordbruk er bevaring og bærekraftig bruk av slike ressurser.

Traktaten omfatter bestemmelser om en rekke tiltak som skal gjennomføres for å oppnå målsettingen om bevaring og bærekraftig bruk av plantegenetiske ressurser samt bestemmelser som fremmer bønders rettigheter.

Traktaten anerkjenner en stats suverene rettigheter til sine plantegenetiske ressurser for mat og jordbruk samt retten til å regulere tilgangen til disse i nasjonal lovgivning.

Traktaten etablerer et multilateralt system som skal gi partene forenklet tilgang til plantegenetiske ressurser. De fleste globalt viktige matvekster og fôrvekster inngår i systemet. Den forenklede tilgangen skal også gis til fysiske og juridiske personer underlagt partenes jurisdiksjon. Det multilaterale systemet er kjerneområdet for traktaten. Systemet legger opp til en utveksling av plantegenetiske ressurser underlagt en rekke vilkår.

Traktatens formål er videre en rettferdig og likeverdig fordeling av de goder som oppstår ved bruk av plantegenetiske ressurser. Det slås fast at traktaten og andre relevante internasjonale traktater gjensidig skal støtte hverandre med tanke på å sikre bærekraftig jordbruk og matvaresikkerhet.

For Norge innebærer traktaten en plikt til å gi tilgang til plantegenetiske ressurser som den norske stat, dvs. de ordinære forvaltningsorgan, forvaltningsbedrifter samt forvaltningsorganer med særskilte fullmakter, forvalter og kontrollerer og som samtidig er offentlig tilgjengelige. Forpliktelsen til å gi tilgang under det multilaterale systemet omfatter ikke plantegenetiske ressurser som det knytter seg immaterielle rettigheter til som begrenser den offentlige tilgjengeligheten eller plantegenetisk materiale som inngår i forsknings- og utviklingsprogram. Traktaten innebærer heller ingen forpliktelse for private til å utlevere plantegenetiske ressurser som disse er innehavere av.

Traktatens artikkel 11.1. henviser til en liste angitt som vedlegg I med angivelse av hvilke planteslekter det multilaterale systemet som etableres skal omfatte. Listen inkluderer 64 planteslekter, herunder viktige mat- og fôrvekster. Plikten til å inkludere de opplistede planteslektene i det multilaterale systemet hindrer ikke at det enkelte land etter eget ønske gir tilgang til flere planteslekter på tilsvarende vilkår.

Den tilgang til plantegenetiske ressurser som skal gis under det multilaterale systemet gjelder for særskilt opplistede formål; bruk og bevaring av plantegenetiske ressurser for forskning, foredling og utdanning innenfor mat og jordbruk.

Traktaten henviser i artikkel 12.4. til en standard materialoverdragelsesavtale (MTA) som vil inneholde nærmere bestemmelser om vilkårene for forenklet tilgang under det multilaterale systemet. MTAen skal vedtas ved konsensus av det styrende organet på et av de første møtene etter at traktaten har trådt i kraft.

I henhold til traktaten skal MTAen bl.a. inneholde bestemmelser om fordeling av de økonomiske godene som oppstår ved kommersialiseringen av et produkt som er en plantegenetisk ressurs og som inneholder materiale mottatt fra det multilaterale systemet. Unntak fra denne fordelingen av goder gjelder for produkter som vil være tilgjengelig for andre uten restriksjoner for videre forskning og foredling. Størrelsen på det beløp som skal betales inn til det multilaterale systemet og måten innbetalingen skal skje på skal avgjøres i forbindelse med vedtakelsen av MTAen.