4 Gjennomføringen av traktaten

FAOs traktat om plantegenetiske ressurser inneholder mange bestemmelser som åpner for en stor grad av nasjonal handlefrihet med hensyn til hvordan og i hvilken grad bestemmelsene gjennomføres i det enkelte land.

De forpliktelser som pålegges traktatpartene i forbindelse med det multilaterale systemet for forenklet tilgang til plantegenetiske ressurser kan for Norges del gjennomføres ved bruk av statlig instruksjonsmyndighet. Lovendringer er ikke påkrevd. Øvrige forpliktelser som pålegges ved traktaten anses for allerede å være oppfylt ved eksisterende tiltak bl.a. gjennom det nordiske samarbeidet om Nordisk genbank og gjennom Genressursutvalget for kulturplanter som forvalter Handlingsplan for bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser for landbruk og matproduksjon (2000).

De opplistede plantegenetiske ressursene i vedlegg I som ordinære forvaltningsorgan, forvaltningsbedrifter samt forvaltningsorganer med særskilte fullmakter forvalter og kontrollerer vil falle inn under virkeområdet for det multilaterale systemet som etableres. Utveksling av slike genressurser vil da skje på de vilkår som fastsettes i den MTAen som vedtas av det styrende organet etter traktatens ikrafttredelse. Traktaten pålegger ikke private i Norge å utlevere plantegenetiske ressurser som de er innehavere av.

En ratifisering av traktaten innebærer videre en forpliktelse for Norge til å bidra økonomisk gjennom sine bilaterale, regionale og multilaterale forbindelser til gjennomføringen av traktaten i utviklingsland og land med overgangsøkonomier. Det antas at denne forpliktelsen ivaretas gjennom eksisterende bidrag, som f.eks. til FAO og til Den konsultative gruppen for internasjonal jordbruksforskning.

Traktaten om plantegenetiske ressurser forplikter partene til ikke å kreve sporing av individuelle uttak av plantegenetiske ressurser under det multilaterale systemet. MTAen vil inneholde de standardiserte vilkårene for tilgang til plantegenetiske ressurser under traktaten og vil følge med materialet i eventuelle etterfølgende transaksjoner. MTAen vil angi at materialet stammer fra det multilaterale systemet og bekrefte at materialet er hentet ut i samsvar med traktaten og i harmoni med Konvensjonen om biologisk mangfold.

Opplysningsplikten i forbindelse med patentsøknader for oppfinnelser som gjelder eller anvender biologisk materiale, jf. patentloven § 8 b, vil bidra til å gjøre det lettere å kontrollere om materialet er innhentet i samsvar med Konvensjonen om biologisk mangfold. Denne opplysningsplikten inkluderer krav om informasjon om leverandørland, opprinnelsesland, dersom dette er kjent, samt hvorvidt det foreligger forhåndsinnhentet samtykke ved uttak av biologisk materiale.

Opplysninger om hvorvidt det foreligger en MTA for materialet som patentsøknaden gjelder, vil bidra til å fastslå om materialet stammer fra det multilaterale systemet og dermed er hentet ut i tråd med Konvensjonen om biologisk mangfold. Dette vil gjøre det enklere å kontrollere om materialet er hentet ut i samsvar med traktatens bestemmelser. Foreleggelse av MTAen vil dermed kunne anses for å oppfylle forpliktelsen i patentloven til å angi hvorvidt forhåndsinnhentet samtykke foreligger.