6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forvaltningen av MTAene vil i utgangspunktet bli ivaretatt av den enkelte statlige institusjon som får forespørsel om utlevering av plantegenetisk materiale. Det kan imidlertid på sikt vise seg nødvendig med en sentral koordinerende instans for administreringen av disse avtalene. Under alle omstendigheter vil de administrative konsekvensene være begrenset.

Det styrende organet skal vedta en strategi for finansiering av prioriterte prosjekter, planer og programmer under traktaten. Strategien har som formål å øke tilgjengeligheten til og effektiviteten av bruken av de finansielle ressurser som stilles til rådighet. Det styrende organet skal fremskaffe bidrag til gjennomføring av slike tiltak i utviklingsland og land med overgangsøkonomi ved jevnlig å fastsette et mål for slik finansiering. Dette målet vil som andre vedtak under traktaten, vedtas ved konsensus. Den fordelingen av de økonomiske godene som utvekslingen og bruken av plantegenetiske ressurser resulterer i, vil bli en del av denne finansieringsstrategien.

I overensstemmelse med finansieringsstrategien, skal partene bidra finansielt gjennom bilaterale, regionale og multilaterale kanaler for gjennomføringen av traktaten samt for nasjonale aktiviteter for bevaring og bærekraftig bruk av plantegenetiske ressurser. Norge er i dag forpliktet til å yte finansielle bidrag gjennom flere regionale og multilaterale organisasjoner. Dette gjelder bl.a. bidrag til Nordisk genbank og FAO som har omfattende program for genetiske ressurser som inkluderer både nasjonale, regionale og multilaterale aktiviteter. Det legges til grunn at Norge gjennom sine nåværende forpliktende finansielle bidrag oppfyller traktatens pålegg på dette punkt, slik at tilleggsmidler ikke vil være påkrevd.

Landbruksdepartementet tilrår at traktaten ratifiseres. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.