2 Bakgrunn
RIT 2000-prosjektet er forankret i gjentatte tidligere stortingsvedtak om utbygging av ny universitetsklinikk i Trondheim. Til grunn for prosjektet ligger to foregående avtaler mellom staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune med tilknyttede beslutninger fra Stortinget, hvor revidert avtale av 1999 (jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (1999-2000) og Innst.S. nr. 11 (1999-2000)) erstattet tidligere avtale av 1996 (jf. St.prp. nr. 67 (1996-97) og Innst.S. nr. 281 (1996-97)). I begge avtalene har utbygging på det eksisterende sykehusområdet på Øya ligget til grunn for prosjektet. Igangsetting av selve utbyggingen har imidlertid blitt utsatt ved flere anledninger, primært som følge av kostnadsøkninger ved prosjektet. Våren 2001 ble det fremmet sak for Stortinget med forslag om fullmakt for igangsetting av fase 1 samt kostnadsramme for denne fasen, men med forbehold om at det måtte utføres utredning av et alternativt prosjekt plassert på Dragvoll før en eventuell igangsetting på Øya. Stortinget sluttet seg til dette ved behandling av St.prp. nr. 84 (2000-2001), jf. Innst.S. nr. 325 (2000-2001).
I henhold til 1999-avtalen hadde utbyggingen et kostnadsoverslag på 7,275 mrd. kroner (prisnivå oktober 1998, eksklusiv utstyrsbevilgning til universitetsdelen), og en brutto arealramme på 186.500 m2 - hvorav 49.500 m2 utgjør universitetsarealer. Sykehuset er planlagt bygget etter en desentralisert sentermodell med seks separate kliniske sentra, hvor kliniske funksjoner og undervisnings- og forskningsfunksjoner integreres i det enkelte senter. Utbyggingen er inndelt i byggetrinn (senere byggefaser) og vil foregå over en lang utbyggingsperiode. De kliniske sentrene er planlagt ferdigstilt i 2010-2011 og resterende utbygging i 2013-2014. Fase 1 inkluderer to kliniske sentra (Nevrosenteret og Kvinne-Barnsenteret) og ett senter med tverrgående funksjoner (Laboratoriesenteret).
I juni 2000 ble byggetrinn 1 (Nevrosenteret) behandlet av fylkestinget i Sør-Trøndelag. Det ble da fattet vedtak som innebar et betydelig påslag i forhold til tidligere kostnadsanslag på bakgrunn av avtalens forutsetninger. Staten ble samtidig varslet om forventede kostnadsøkninger i tilsvarende størrelsesorden også på senere byggetrinn. Fylkeskommunen ba på denne bakgrunn om nye forhandlinger med staten. Dette var foranledningen til at staten gjennomførte en gjennomgang av prosjektet høsten 2000, som blant annet resulterte i en ny byggefase-inndeling, samt behov for utredninger av en del usikkerhetsområder ved prosjektet - herunder framtidig fleksibilitet og driftsøkonomi. Departementet konkluderte med at det ikke var tilrådelig å be Stortinget gi klarsignal for byggetrinn 1, men at man ville jobbe videre med det siktemål å fremme sak for behandling i Stortinget vårsesjonen 2001. Det vises til St.prp. nr. 1 (2000-2001) jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2000-2001), hvor det ble orientert om bakgrunnen for gjennomgangen, og til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2000-2001) jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2000-2001) som redegjorde for resultatene av denne.
Våren 2001 pågikk en rekke delprosesser inn mot mulig framlegg av den nye fase 1 for Stortinget. Sør-Trøndelag fylkeskommune utarbeidet utredninger om de usikkerhetsområder staten hadde identifisert. Det ble ført drøftinger mellom staten og fylkeskommunen om en avtale for videreføring av prosjektet dersom det skulle ligge til rette for igangsetting av utbyggingen. Fase 1 forelå på forprosjektnivå og det ble gjennomført en ekstern kvalitetssikring av denne med utgangspunkt i Finansdepartementets retningslinjer for store statlige byggeprosjekter (jf. Gul bok for 2000, kap. 7.4). Fra fylkeskommunens side ble det framlagt kostnadsøkninger for fase 1 som tilsvarte om lag 25 pst. sammenhold med tidligere måltall basert på avtalens forutsetninger. I tråd med anbefaling fra konsulenten som gjennomførte ekstern kvalitetssikring, ble samlet kostnadsramme for fase 1 satt til 4,538 mrd. kroner (85 pst. sannsynlighetsnivå, inkl. sikkerhetsmargin). Det er i proposisjonen redegjort for de forutsetninger som ligger til grunn for beløpet, ref. St.prp. nr. 84 (2000-2001).
Etter en helhetlig vurdering fant departementet det forsvarlig å fremme sak om kostnadsrammevedtak for fase 1 for Stortinget ifm. revidert nasjonalbudsjett 2001, og hvor det ble bedt om fullmakt til eventuell igangsetting på visse premisser (St.prp. nr. 84 (2000-2001)). Premissene innebar at før en eventuell igangsetting av utbyggingen var tilrådelig, burde det gjennomføres en utredning av et alternativt prosjekt lokalisert til Dragvoll i Trondheim. Det primære formål med utredningen var å få et bedre grunnlag for å avklare om den betydelige ressursinnsatsen som det legges opp til på Øya er nødvendig for å ivareta de forutsatte formålene. Videre ble det lagt til grunn at et eventuelt alternativt prosjekt skulle kunne gjennomføres innenfor samme tidsramme som ligger til grunn for Øya-prosjektet. Gjennom utredningen ville man avklare hvorvidt det var realistisk og formålstjenlig med et alternativt prosjekt til lavere kostnader og risiko, ferdigstilt innen den forutsatte tidsramme.
Stortinget fikk saken forelagt før behandlingen av forslag om statlig overtagelse av spesialisthelsetjenesten (jf. Ot.prp. nr. 66 (2000-2001) og Innst.O. Nr. 118 (2000-2001)). Det ble derfor bedt om, og vedtatt, supplerende fullmaktsbeslutning dersom fylkeskommunen i 2002 fremdeles var sykehuseier eller dersom Dragvoll allerede høsten 2001 skulle vise seg å være uegnet som alternativ. Her ble daværende Sosial- og helsedepartementet og daværende Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet gitt fullmakt til å inngå avtale med Sør-Trøndelag fylkeskommune om at fylkeskommunen kunne igangsette arbeidet med fase 1 innenfor den fastsatte kostnadsrammen.
At Dragvoll ble valgt som mulig alternativ lokalisering ifm. utredningen, skyldes at staten ved NTNU eier betydelige tomtearealer her på om lag 1 300 mål. Da det ligger betydelig universitetsaktivitet på Dragvoll i dag i arealer som i noen grad kunne forutsettes å være egnet for enkelte funksjoner i en universitetsklinikk, ble det vurdert som naturlig at utredningen også skulle inkludere en helhetlig vurdering av løsningen for universitets- og høgskoleformålene og hvordan samspillet mellom disse formålene og sykehusdriften vil bli ivaretatt. Det vises for øvrig til den omtale som er gitt av bakgrunnen for Dragvoll-utredningen i St.prp. nr. 84 (2000-2001) jf. Innst.S. nr. 325 (2000-2001).
Som følge av statlig overtagelse av spesialisthelsetjenesten har Sør-Trøndelag fylkeskommunes tidligere roller vis-a-vis prosjektet bortfalt, og avtalen mellom staten og fylkeskommunen som tidligere har ligget til grunn for utbyggingen er under avvikling. En arbeidsgruppe er nedsatt for å legge grunnlaget for å avslutte alle nødvendige forhold med bakgrunn i avtalen. Det legges opp til at nødvendige avklaringer skal foreligge og være gjennomført i løpet av 2002.