3 Dragvoll-utredningen med høring

3.1 Prosess

Utredningens omfang

Utredningsarbeidet startet i juni 2001 og ble avsluttet i desember 2001. Sluttrapport fra utredningen ble deretter sendt på høring til berørte parter. Rapporten og høringssvar følger som utrykte vedlegg.

Utredningens hensikt har vært å fremskaffe et best mulig beslutningsunderlag for den videre behandling av saken ved å belyse de faktorene som utgjør de vesentligste forskjellene mellom Øya og Dragvoll. Det er utredet alternative bygningsløsninger på Dragvoll for å gi svar på spørsmålet om hvilke økonomiske besparelser og øvrige gevinster som kan oppnås ved endring av tomtevalg, bygningsløsning og driftsmodell. De forholdene som er utredet omfatter; investeringskostnader, tidsplan, bygningsmessig fleksibilitet, ekspansjonsmuligheter, grunnforhold, infrastruktur, eiendomsforhold og behov for provisorier. I noen utstrekning er også konsekvenser for driftskostnader belyst. Konsekvensene av en utbygging på Dragvoll har også blitt belyst ved utredning av reguleringsmessige forhold, samfunnsmessige forhold inkludert planer for universitets- og sykehusutvikling, konsekvenser for sykehusdriften, ulemper i byggeperioden og andre miljøforhold.

Utredningen har videre behandlet hvordan dagens universitetsaktiviteter på Dragvoll vil kunne innpasses på Øya, og hvordan den ubenyttede delen av sykehustomta vil kunne utvikles.

Organisering av utredningsarbeidet

Arbeidet har vært organisert som et selvstendig prosjekt som har rapportert til en interdepartemental styringsgruppe med ledelse fra Helsedepartementet og deltagelse fra Utdannings- og forskningsdepartementet, Finansdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet. En liten prosjektgruppe under ledelse av prosjektleder, har utarbeidet utredningsrapporten.

3.2 Resultater fra utredningen

Generelt

Utredningen konkluderer med at det er mulig å bygge en universitetsklinikk på Dragvoll på den tomta som i dag eies av staten. Tomtas beskaffenhet gir ikke vesentlige restriksjoner med hensyn til utforming av sykehuset og gjennomføring av byggearbeidene. Det tilgjengelige tomtearealet på Dragvoll vil derfor gi større sikkerhet for å ha et fleksibelt sykehusbygg med tilstrekkelig kapasitet, også langt fram i tid, enn om man bygger på Øya med et begrenset tomteareal.

Utredningen viser at universitetsaktivitetene som eventuelt flyttes fra Dragvoll, vil kunne innpasses på den byggeklare tomta som er planlagt for sentrene i fase 1 på Øya. Den delen av sykehustomta på Øya som ikke benyttes til universitetsformål, vil kunne disponeres til boligformål og næringsutvikling.

Framdriftsplaner

Den foreliggende tidsplanen for utbygging av universitetsklinikk på Øya forutsetter byggestart i 2002. Utbyggingen av de kliniske sentrene er planlagt ferdigstilt i 2011.

Fra et utbyggingssynspunkt må Øya betraktes som en trang tomt med begrenset tilkomst sammenlignet med Dragvoll. Både hensynet til at sykehuset skal være i full drift gjennom hele byggeprosessen og praktiske og miljømessige restriksjoner (støy, støv, arbeid på kveld/natt), er ytterligere kompliserende faktorer. En gradvis innflytting i nye arealer etter hvert som sentrene ferdigstilles på Øya vurderes som positivt av både sykehusets og Det medisinske fakultets ledelse. Dette vil avhjelpe den belastende driftssituasjonen i dagens nedslitte lokaler, og det vil gi en etterlengtet arealøkning også på kort sikt.

Utredningen konkluderer med at en utbygging på Dragvoll sannsynligvis vil kunne ferdigstilles ett år tidligere enn hva dagens framdriftsplan for Øya tilsier. Denne tidsforskjellen kommer hovedsakelig av at byggeprosessen er mer komplisert på Øya. Før prosjektering og bygging på Dragvoll kan starte, må det gjennomføres en planfase hvor ny reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredninger utarbeides og godkjennes. Den største usikkerheten med hensyn til framdriften ved utbygging på Dragvoll vil være offentlige planprosesser og politiske beslutningsprosesser før byggeaktiviteter kan settes i gang.

En eventuell bygging av universitetsarealer på Øya vil kunne starte samtidig med byggeaktivitetene på Dragvoll, etter en offentlig planprosess med tilsvarende usikkerhet knyttet til framdriften. Nye universitetsarealer vil kunne stå ferdige i 2008.

Kostnadskonsekvenser

Utredningen konkluderer med at bygningskonseptet som har vært planlagt på Øya kan bygges med 600 til 800 mill. kroner lavere kostnad på Dragvoll. Kostnadsreduksjonen skyldes hovedsakelig verdien av en større eksisterende bygningsmasse på Dragvoll, mindre ulemper i byggeprosessen, et mer effektivt bygningskonsept og forventet redusert byggetid. Dersom konseptet bearbeides til en mer kompakt bygningskropp, forventes det at investeringen kan reduseres ytterligere med 300 til 400 mill. kroner. Siden det ikke foreligger en oppdatert totalkostnadskalkyle for den samlede Øya-utbyggingen er beregningene basert på differanser i kostnader mellom Dragvoll og Øya. Flytting av sykehuset fra Øya vil gi et ubenyttet tomteareal på ca. 100 da. etter at universitetsaktivitetene er innpasset. Verdien av dette ubenyttede tomtearealet på Øya er inkludert i ovenstående tall.

Som en del av utredningen er det gjort en vurdering av hvilken driftsmodell som bør legges til grunn for utforming av universitetsklinikk på Dragvoll. Ved å ta utgangspunkt i den opprinnelige planlagte driftsmodellen på Øya («sentermodellen»), er det foreslått modifikasjoner i forhold til denne ut fra faglige, behandlingsmessige og driftsøkonomiske vurderinger. De vurderingene som er gjort av driftsøkonomiske konsekvenser konkluderer med at den modifiserte driftsmodellen vil føre til lavere driftskostnader enn den opprinnelige driftsmodellen. Omfanget av denne besparelsen har imidlertid vært vanskelig å tallfeste.

En flytting av universitetsaktivitetene fra Dragvoll til Øya vil kunne gi et investeringsbehov på tilnærmet en milliard kroner i nye bygninger. Dette innebærer at det totale investeringsbehovet ut fra de presenterte premissene vil bli tilnærmet likt for begge alternativene. I rapporten vises det til at kostnadsvurderingene er beheftet med usikkerhet.

Særskilt om konsekvenser for undervisning og forskning

Det er grunn til å anta at Det medisinske fakultets (DMF) geografiske nærhet til teknologimiljøene på Gløshaugen og sykehuset på Øya har vært en viktig årsak til de gode resultatene som er oppnådd gjennom samarbeidet mellom disse. En flytting av universitetsklinikken fra Øya til Dragvoll oppfattes av fagmiljøene ved DMF som negativt, og man frykter at en flytting til Dragvoll vil svekke det positive forskningssamarbeidet som har utviklet seg de siste årene mellom de medisinske fagmiljøene og teknologimiljøene.

Utbygging av RIT 2000 på Dragvoll kan gi den konsekvens at universitetet blir mer samlet i sentrum (Øya-Gløshaugen). NTNU har i dag to fakulteter lokalisert på Dragvoll; Historisk-filosofisk fakultet (HF) og Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT). De vurderingene som ble gjort av NTNU konkluderer med at geografisk nærhet mellom fakulteter er en viktig faktor for at studentene skal velge tverrfaglige studieretninger. Også forskningssamarbeidet med fagmiljøene på Gløshaugen vil lettere kunne utvikles ved en flytting til Øya enn ved å forbli på Dragvoll.

Ved en utbygging på Dragvoll, vil det være mulig å inkludere helse- og sosialfagene ved HiST i den totale utbyggingsplanen. En flytting av helse- og sosialfagene ved HiST til Dragvoll sammen med sykehuset og DMF, vil gi muligheter for samarbeid både med hensyn til undervisning og forskning.

3.3 Høring

Sluttrapport fra utredningen ble snarlig etter overleveringen sendt berørte instanser og interessenter med frist for uttalelse 21. januar 2002. Høringsinstansene ble bedt om å gi uttalelser til sluttrapporten. De fleste gir uttrykk for ønsket lokalisering i sine høringsuttalelser, og går med få unntak inn for Øya som anbefalt lokalisering. Dette gjelder sentrale interessenter som Helse Midt-Norge RHF, St. Olavs hospital (RiT), NTNU, Trondheim kommune, Høgskolen i Sør-Trøndelag, fylkeslegen og Sør-Trøndelag fylkeskommune. De fleste fagforeningene går også inn for Øya.

Å opprettholde Øya som lokalisering og snarlig igangsetting av utbyggingen framstår som et sterkt ønske ved de berørte brukerinstitusjonene. Flere er opptatt av at utbygging på Øya innebærer ferdigstillelse av fase 1 i 2005, noe som muliggjør relativt snarlig avlastning i forhold til dagens driftssituasjon ved sykehuset. Mange av høringsuttalelsene knytter forbehold til sin stillingstagen for Øya. Dette gjelder primært behov for revurdering av plangrunnlaget og økt dimensjonering av totalprosjektet. Noen av høringsinstansene som går inn for Øya, reiser kritikk mot utredningens grunnlag for å anslå besparelsesmuligheter ved utbygging på Dragvoll, og ved de framdriftsvurderinger som der er lagt til grunn. Begge forholdene er trukket fram i uttalelse fra Helsebygg Midt-Norge som er vedlagt Helse Midt-Norges høringsuttalelse. Trondheim kommune framhever risikoen for forsinkelser i forhold til de tidsplaner som er angitt i Dragvoll-rapporten. Høringsuttalelser som ikke går inn for Øya er blant annet Legeforeningens, som mener at det bør gjennomføres ytterligere utredninger før beslutning tas.