4 Vurderinger

Vurderingen som må foretas av de to alternativene preges av at det er meget ulike prosjekter som skal avveies mot hverandre, og det byr på utfordringer å sammenligne prosjektene da de er svært ulikt framskredet. Formålene ved utbyggingen kan ivaretas under begge alternativene. Dragvoll-alternativet er basert på begrenset utredning både i forhold til kostnadsvurderinger og planaktiviteter, noe som tilsier at det er knyttet betydelig usikkerhet til dette alternativet. For Øya-alternativet er det utført et omfattende plan- og prosjekteringsarbeid, og da i særdeleshet for fase 1 hvor det foreligger ekstern kvalitetssikring av kostnadsrammen på forprosjektnivå. Det faktum at ingen av brukerinstitusjonene har sluttet seg til alternativt stedsvalg må dessuten tillegges betydelig vekt i de avveininger som må gjøres.

Basert på utredningen og de forutsetninger som der er angitt, kan det legges til grunn at universitetsklinikk på Dragvoll kan bygges med lavere kostnader enn ved lokalisering på Øya. Besparelsens størrelse vil blant annet avhenge av i hvilken grad man baserer seg på de planer og løsninger som ligger til grunn for Øya-prosjektet. I forhold til de mulige besparelser som rapporten angir må det understrekes, som omtalt nedenfor, at kostnadsvurderingene er beheftet med usikkerhet. En kompakt bygningsmodell er i rapporten anslått til, isolert sett, å kunne gi anslagsvis en milliard i reduserte investeringskostnader sammenholdt med den desentraliserte planløsningen på Øya. I tråd med forutsetningene for utredningen er det gjort vurderinger av å flytte dagens universitetsaktiviteter på Dragvoll til Øya, som vil kunne gi et investeringsbehov i tilsvarende størrelsesorden som innsparingen (1 mrd. kroner). Her må det anføres at flytting av dagens universitetsfunksjoner på Dragvoll til Øya er begrenset utredet, og det er ikke vurdert alternative løsninger for disse formålene.

I rapporten er det trukket fram forhold både av innholdsmessig og beregningsteknisk karakter som innebærer usikkerhet om omfanget av besparelsen. Faktorer som gir risiko for at besparelsen kan bli lavere enn beregnet er blant annet plan- og prosjekteringsarbeid som kan ta lengre tid enn anslått, usikkerhet relatert til politiske beslutningsprosesser og offentlige planprosesser, interimsløsninger for sykehuset og Det medisinske fakultet og nyttiggjørelse av eksisterende bygninger på Dragvoll. På den annen side er det faktorer som kan gi større besparelser ved alternativ utbygging på Dragvoll. Både den omfattende 'bygge-flytte-rive'-prosessen som forutsettes på Øya samt ulemper ved utbygging på eksisterende sykehusområde, kan gi merkostnader utover det som er forutsatt. Dette forholdet gjør seg ulikt gjeldende for fase 1 og fase 2, ref. det kvalitetssikringsarbeidet som er gjennomført for fase 1. Det skal videre vises til at forhold av beregningsteknisk karakter på Dragvoll, gjør at anslagene for besparelser ved dette alternativet er beheftet med usikkerhet; Det er lav detaljeringsgrad i planvurderingen som er gjort av Dragvoll og det ligger et skjønn bak de enhetskostnader som er brukt i beregningene.

Det er fram til utgangen av 2001 påløpt kostnader for RIT 2000 prosjektet på om lag 800 mill. kroner, hvorav om lag halvparten er plan- og prosjekteringsutgifter. Ifølge Dragvoll-rapporten er det vanskelig å angi hvor mye av plan- og prosjekteringskostnadene som må avskrives dersom Dragvoll velges, men rapporten angir under nærmere gitte forutsetninger at 25 - 30 pst. kan nyttiggjøres på Dragvoll.

Sett hen til den usikkerhet som nødvendigvis må følge av at det er utført begrenset planarbeid for alternativet, og supplert med de forhold som omtales nedenfor, finner ikke departementet at de potensielle kostnadsdifferanser som er antydet, kan bære en beslutning om å stanse Øya-prosjektet - eventuelt i kombinasjon med at det satses på ny lokalisering på Dragvoll. Som en del av kostnadsvurderingen må det også tas med i betraktningen at en eventuell flytting av de to fakultetene på Dragvoll vil kunne medføre nye investeringsutgifter. Disse merutgiftene vil ivareta formål som ikke inngår i Øya-alternativet.

Når det gjelder framdrift angir utredningen at det vil være mulig å planlegge og bygge universitetsklinikk på Dragvoll innenfor samme tidsramme som er planlagt for utbygging på Øya. Samtidig framheves politiske beslutningsprosesser før utbygging på Dragvoll kan settes i gang som den største usikkerhetsfaktor i forbindelse med gjennomføring. Det er også usikkerhet knyttet til offentlige planprosesser. Disse forholdene er hensyntatt i framdriftsvurderingene i sluttrapporten, men vil være et vesentlig usikkerhetsmoment ved eventuelt klarsignal for alternativ lokalisering. Forholdet forsterkes ved at Trondheim kommune som lokal reguleringsmyndighet så entydig anbefaler Øya som lokalisering i sin høringsuttalelse. Høringsuttalelsen markerer også vilje til fleksibilitet i det videre arbeidet med Øya-alternativet. Selv om det vil være mulig å ferdigstille et alternativt prosjekt totalt sett raskere enn den forutsatte tidsrammen for Øya, gir utbygging på Øya muligheter for å ta i bruk de deler av utbyggingen som inngår i fase 1 på et tidligere tidspunkt enn ferdigstillelse av totalprosjektet ved annen lokalisering tilsier. Dette er et sentralt moment i mange av høringsuttalelsene.

Når utbygging på Øya skal vurderes på bakgrunn av det som har framkommet gjennom Dragvoll-utredningen er det et tungtveiende moment at høringsuttalelsene viser at brukerinstitusjonene, og en rekke andre sentrale interessenter, anbefaler at lokalisering på Øya opprettholdes. Det faktum at Trondheim kommune som lokal reguleringsmyndighet så entydig går inn for Øya, må også tillegges betydelig vekt i avveiningen mellom stedsalternativene.

I utredningen pekes det på at utbygging på Dragvoll vil gi større arealmessig fleksibilitet og reduserte ulemper relatert til det å drive sykehus parallelt med utbygging på sykehusområdet over en lang periode. Dette er forhold som må inngå i den helhetlige vurderingen.

Det er ikke gjennomført nye vurderinger av Øya-alternativet i forhold til fleksibilitet. Det vises her til at dette er forhold som tidligere er funnet akseptable. I så henseende vises det til tidligere gjennomgang av prosjektet og sentrale beslutninger som er tatt:

• våren 2001 hvor fase 1 av Øya-prosjektet var utredet og kvalitetssikret til

• forprosjektnivå som er forutsatt som grunnlag for beslutning om igangsetting. I framlegg overfor Stortinget, ble det gitt en helhetlig begrunnelse for et Øya-basert prosjekt inklusiv mulig byggestart for fase 1.

• revidert avtale av 1999 om ny universitetsklinikk i Trondheim, som ble godkjent av

• Stortinget

• avtalen av 1996 mellom staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune, som ble enstemmig vedtatt av Stortinget.

Oppsummerende om stedsvalg

Helhetlig vurdert finner departementet ikke tilstrekkelig grunnlag for å omgjøre tidligere beslutning om at ny universitetsklinikk skal lokaliseres på Øya. Det legges vekt på at ingen av brukerinstitusjonene har gått inn for alternativ lokalisering, og at høringsuttalelsene i overveiende grad går inn for lokalisering på Øya. Som det framgår ovenfor er supplerende momenter den innholds- og framdriftsmessige usikkerhet som vil være knyttet til planarbeid for en Dragvoll-lokalisering, usikkerheter som dette alternativet innebærer hva gjelder tiltak og kostnader i interimsperioden, og mulige investeringskostnader for de to eksisterende fakultetene på Dragvoll.

Et viktig supplerende element i vurderingen er at det gjennom Dragvoll-utredningen har kommet fram erkjennelser både i sykehusorganisasjonen og i prosjektorganisasjonen om at prosjektet bør bearbeides for å oppnå bedre faglige og driftsøkonomiske løsninger. Det er i Dragvoll-utredningen anført at konseptet bør bearbeides, og det framkommer også av høringsuttalelsen fra Helse Midt-Norge at slik bearbeiding bør skje. Dette betyr at det vil bli gjort modifikasjoner i senterkonseptet, inklusiv i de bygningsmessige løsningene for å oppnå bedre faglige og driftsøkonomiske løsninger. Dette omtales nærmere i punkt 5 og som det der framgår vil dette gjelde særlig for prosjektets fase 2. Det er også et viktig poeng med den nye gjennomgangen som vil gjøres for fase 2 at det gis større muligheter for å vurdere ulike alternativer i forhold til prosjektets samlede kostnader.