5 Prosjektets innhold
Når det foreslås å opprettholde lokalisering på Øya vil en beslutning innebære følgende:
fullmakt til å igangsette fase 1 av utbyggingen, og at det i tilknytning til denne bygges pasienthotell og teknisk forsyningssenter
planene for fase 2 skal gjennomgås med sikte på bedre faglige og driftsøkonomiske løsninger, og med utgangspunkt i en modifikasjon av sentermodellen, som hensyntar at prosjektet må ha et forsvarlig kostnadsbilde samlet sett
Fase 1
Fase 1 utgjør om lag 44 pst. av planlagt utbygd totalareal, og inkluderer to kliniske sentra - Nevrosenteret og Kvinne-Barnsenteret, samt Laboratoriesenteret. Våren 2001 var fase 1 av Øya-prosjektet utredet og kvalitetssikret til forprosjektnivå som er forutsatt som grunnlag for beslutning om igangsetting. I framlegget overfor Stortinget ble det gitt en helhetlig begrunnelse for et Øya-basert prosjekt inklusiv mulig byggestart for fase 1 (kostnadsramme 4,538 mrd. kroner, 85 pst. sannsynlighetsnivå). Et sentralt moment i det opplegget som her presenteres, er at man søker å nyttiggjøre en del av de forslag til forbedringer som har framkommet gjennom Dragvoll-utredningen inn mot prosjektet på Øya. Mulige forbedringer er identifisert både med hensyn til driftsmodell og bygningsmodell sammenholdt med de opprinnelige planene for Øya. Forslaget om å opprettholde lokalisering på Øya og igangsette fase 1 knyttes derfor til en forutsetning om at et modifisert senterkonsept legges til grunn for det videre prosjektet, med vekt på å finne bedre faglige og driftsøkonomiske løsninger enn det opprinnelige senterkonseptet.
For sentrene i fase 1 er det kun mindre endringer som bør gjøres, men det vil kreve en viss bearbeiding av planene for Nevrosenteret. Endringene innebærer jusert hovedtrafikkmønster og funksjonell fordeling innpasset i den planlagte bygningskroppen og arealrammen for senteret. Dette innebærer imidlertid en ombytting i forhold til når byggestart kan finne sted for det enkelte av de tre sentrene som inngår i fase 1, med forskyvning av oppstart av Nevrosenteret.
Vurdering av den kvalitetssikring som tidligere er foretatt av fase 1 må sees i lys av dette. Departementet har her lagt vekt på at Helse Midt-Norge, som skal bære ansvaret i den framtidige struktur, har bekreftet at merkostnader i forbindelse med endringer i Nevrosenteret vil dekkes innenfor den tidligere vedtatte kostnadsrammen for fase 1.
I tilknytning til fase 1 vil det være nødvendig å realisere et pasienthotell og deler av forsyningssenteret. Kostnader til disse formålene inngikk ikke i kostnadsrammen for fase 1 som Stortinget fikk seg forelagt våren 2001, men det ble varslet at ved mulig utbygging på Øya ville det pga. sammenhengen i prosjektet være nødvendig å realisere disse delprosjektene. Fylkestinget i Sør-Trøndelag behandlet i desember 2001 forprosjekt for pasienthotell og 'forsyningssenter fase 1 teknikk' inkludert brukerutstyr, og vedtok en kostnadsramme på 233,2 mill. kroner til disse formålene (50 pst. sannsynlighet for måloppnåelse, prisnivå desember 2001). Vedtatt kostnadsramme inkluderer 25 mill. kroner som tidligere er bevilget til forsyningssenteret ifm. med behandling av fase 1 samt selvfinansierende areal i pasienthotellet med 53 mill. kroner. Kostnadsrammen ble anbefalt under forutsetning av å avsette en margin på 23,9 mill. kroner som øker sikkerheten til 85 pst. sannsynlighetsnivå. Styret i RIT 2000 FKF engasjerte ekstern konsulent for å foreta en kvalitetssikring av kostnadskalkyler som ligger til grunn for anbefalt kostnadsramme. Det fremkom en differanse på 2-4 pst. på de forventede kostnadsestimatene. Differansen ble ansett å være så marginal at RIT 2000-styret valgte å ikke endre sitt forslag til kostnadsramme. Total kostnadsramme for formålene utgjør dermed 179,1 mill. kroner (85 pst. sannsynlighetsnivå). Det vises til vedtak om dette fra fylkestinget.
For tomtearealene som inngår i fase 1 gjenstår det fortsatt noe uklarhet i tilknytning til tomta hvor Laboratoriesenteret planlegges realisert. Departementet har fått opplyst fra Helse Midt-Norge at saken forventes snarlig løst ved frivillig skjønn.
Fase 2
I henhold til de opprinnelige planene for prosjektet gjenstår det å realisere fire kliniske sentra utover fase 1, samt enkelte sentra med tverrgående funksjoner. I tillegg har et psykiatrisenter inngått i planene for utbyggingen, men dette har ikke vært inne i avtalens areal- og kostnadsramme.
Det vil bli foretatt en gjennomgang av planene for fase 2 for, i første omgang, å meisle ut overordnede rammer og retningslinjer for videre prosjekt. I dette arbeidet vil det bli lagt vekt på hvordan ulike løsninger påvirker prosjektets totalkostnader. I første fase av dette arbeidet vil Helse Midt-Norge bli bedt om å utarbeide alternative mulige planløsninger som kan bidra til å holde kostnadene samlet sett nede.
De forslag til endringer i driftsmodell som er fremkommet gjennom Dragvoll-utredningen, har også et perspektiv for videre utvikling av fase 2. Planene for fase 2 skal gjennomgås med sikte på bedre faglige og driftsøkonomiske løsninger, og hvor en modifikasjon av sentermodellen vil være sentral. Når det gjelder forholdet mellom fase 1 og fase 2 vil fase 1 i henhold til foreliggende planer legge få føringer for utformingen av resten av sykehuset. Det vil være nødvendig å revurdere tidligere nedfelt kvartalsstruktur og bygningsgeometri for å sikre at man får et behandlings- og kostnadseffektivt sykehus. Det er blant annet kommet forslag om å slå sammen noen av de planlagte sentrene.
Et særskilt forhold inn mot fase 2 er dimensjonerings-spørsmålet. Ved stortingsframlegg våren 2001 ble det omtalt at når
«det gjelder det etterfølgende arbeidet [utover fase 1] vil departementet komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag dersom Øya-prosjektet skal realiseres. Planleggingen som har vært gjennomført, har hatt utgangspunkt i 1999-avtalen, dvs. de dimensjonerende forutsetningene som der er angitt, og utviklingsplanens prinsipper. Men departementet legger til grunn at det i dette arbeidet bør være rom for å vurdere planene i forhold til foreliggende kunnskap, funksjonalitet og kapasitet. Herunder må det sees hen til hvordan ulike løsninger påvirker prosjektets samlede kostnadsramme».
Departementet står fast ved ovennevnte formuleringer som utgangspunkt for det videre planleggingsarbeidet inn mot fase 2. Et utbyggingsprosjekt av denne størrelsesorden har åpenbart behov for visse rammeforutsetninger, samtidig er behov for revurdering av plangrunnlaget og ønske om mulig økt dimensjonering som følge av dette arbeidet blitt ytterligere synliggjort gjennom enkelte av høringsuttalelsene som er kommet inn i forbindelse med Dragvoll-utredningen. Helse Midt-Norge RHF vil ha ansvar for å se behov og videre prosjekt i en regional sammenheng.
Organisering, styring og finansiering
Departementet viser til at under foretaksmodellen vil plassering av ansvaret for byggeprosjekter og forvaltning av bygg ligge i de regionale helseforetakene, med adgang til å plassere ansvaret i et helseforetak. Denne modellen vil bli lagt til grunn også for dette prosjektet. Helse Midt-Norge RHF vil få et samlet ansvar for prosjektet. Dette innebærer også at et samlet ansvar for risikostyring av prosjektet blir plassert i Helse Midt-Norge. Saker vil bli lagt fram for Stortinget i den grad det følger av finansieringssystemet for helseforetak.
Foretakene er underlagt regnskapslovens bestemmelser. I 2002 kontantfinansieres RIT 2000-prosjektet ved særtilskudd. Videre finansiering av utbyggingen må avklares og vil senere tilpasses de systemer som legges til grunn. Fordelingen av kostnadene ved utbyggingen mellom staten og Helse Midt-Norge må vurderes nærmere i lys av arbeidet med å utvikle det helhetlige system for finansiering av drift og investeringer ved sykehus. Stortinget vil bli orientert om hvordan denne omleggingen påvirker RIT 2000 prosjektet.
Prosjektorganisasjonen (tidligere RIT 2000 FKF) er nå plassert som en enhet (Helsebygg Midt-Norge) i det regionale helseforetaket.
Et særskilt forhold som må hensyntas er at vel en fjerdedel av arealene som skal realiseres (49.500 m2 av brutto arealramme på 186.500 m2 som ligger til grunn for totalprosjektet) er universitetsarealer som finansieres av Utdannings- og forskningsdepartementet og skal eies av NTNU. Den organisering og styringsmodell som velges for utbyggingen skal hensynta at utbyggingen har to eiere og sikre at innflytelsen over utbyggingens gjennomføring reflekterer finansiering og eierskap.