7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7.1 Administrative konsekvenser

Forslaget om ikke å videreføre bestemmelsene i gjeldende lov om organisering av det offentlige veterinærvesenet innebærer at Statens dyrehelsetilsyn vil styres og organiseres på linje med øvrige offentlige institusjoner, jfr. pkt. 6.1.2.

Konsekvensene av at det utvikler seg et skille mellom offentlige og private oppgaver både innenfor og utenfor ordinær arbeidstid, og behovet for å styrke beredskapen, innebærer at dagens avløserordning for distriktsveterinæren erstattes med følgende nye vaktordninger:

• en vaktordning blant praktiserende veterinærer som sikrer et forsvarlig tilbud av dyrehelsetjenester også utenfor ordinær arbeidstid

• en spesialistvakt for sports- og kjæledyr

• en vaktordning for offentlige oppgaver utenom ordinær arbeidstid som dekker behovene på de 3 forvaltningsnivåene og som er basert på at én distriktsveterinær kan dekke flere veterinærdistrikter

Statens dyrehelsetilsyn får ansvar for å organisere vaktordningene.

7.2 Økonomiske og budsjettmessige konsekvenser

Det forutsettes at hjelp til behandling av sjuke dyr fortsatt skal ytes av praktiserende dyrehelsepersonell og betales av dyreeierne. For å bidra til et forsvarlig tilbud av private veterinære tjenester i hele landet og derigjennom sikre en tilfredsstillende klinisk beredskap både i og utenom ordinær arbeidstid, mener Regjeringen at det er nødvendig å styrke bruken av økonomiske virkemidler. Det er spesielt viktig å bidra til å sikre et forsvarlig tilbud av veterinærtjenester i de områdene av landet der det er liten husdyrtetthet og små inntjeningsmuligheter for veterinærene eller der det av andre grunner er lite attraktivt for veterinærer å etablere praksis. Et akseptabelt vakttilskudd i slike områder vil bidra til å bedre tilbudet av veterinære tjenester generelt, og er etter Regjeringens oppfatning derfor også et viktig nærings- og distriktspolitisk virkemiddel.

Avløserordningen for distriktsveterinærene koster i dag 30 mill kr. Landbruksdepartementet legger til grunn at tilskuddet bør økes til 55 mill kr samlet for vaktordningene. Regjeringen legger til grunn at en tilfredsstillende frivillig vaktordning for kliniske tjenester og spesialistvakter samt andre tiltak for å sikre en forsvarlig veterinærdekning i hele landet, kan utformes med grunnlag i et statlig tilskudd på 40 mill kr. Det forutsettes at andelen av dette tilskuddet som rettes mot spesialistvakter, inntil 10 mill kr, finansieres med basis i en forhøyet avgift på fôr til selskapsdyr, jf kap 4107 post 03.

Rammen for klinisk vakt foreslås fordelt til vaktområder etter behov. Det legges derfor opp til et differensiert vakttilskudd hvor det benyttes en relativt høy sats for områder med lav dyretetthet og dårlige inntjeningsmuligheter på vakta og en relativt lav sats for områder med høy dyretetthet og gode inntjeningsmuligheter. Landbruksdepartementet vil vurdere fordelingen av tilskuddet mellom vaktordninger og andre tiltak, jf pkt 4.3.10, og utarbeide nærmere kriterier for differensiering av tilskuddet til ordningen for klinisk vakt i samråd med Den norske veterinærforening. Landbruksdepartementet vil bestemme antall vaktområder for den nye vaktordningen for kliniske tjenester i samråd med Den norske veterinærforening.

Når det gjelder den nye vaktordningen for offentlige oppgaver legges det opp til at ordningen skal dekke behovene på de 3 forvaltningsnivåene i Statens dyrehelsetilsyn. Antall vakter lokalt må vurderes nærmere ut fra behovet i det enkelte fylkesveterinærområde. Gjennom beredskapsordninger må vaktordningen tilpasses lokale forhold slik at det blir tatt hensyn til en forsvarlig responstid i mulige krisetilfeller. Regjeringen foreslår at det på årsbasis settes av inntil 15 mill kr til den offentlige vaktordningen.

Forslagene legger samlet sett til rette for at det etableres vaktordninger over hele landet som bidrar til å styrke dyrevernet og beredskapen overfor alvorlige smittsomme dyresjukdommer.

I tillegg til de midlene som i dag disponeres til avløserordningen for distriktsveterinærer, og som kan omdisponeres til de nye vaktordningene, er det på årsbasis behov for økte bevilgninger over statsbudsjettet på 25 mill kr. Av dette beløpet kan inntil 10 mill kr dekkes inn med basis i inntekter fra avgift, jf omtalen ovenfor. Samlet legges det således opp til at det på årsbasis settes av 55 mill kr til de foreslåtte vaktordningene og andre nødvendige tiltak.

Det legges til grunn at de nye vaktordningene kan starte opp med virkning fra 1.7.2000 og at avgiften på fôr til selskapsdyr økes med virkning fra 1.1.2001. Bevilgningsbehovet i inneværende år knyttet til vaktordninger anslås til 37,5 mill kr. Behovet og fordelingen mellom poster vil til en viss grad avhenge av hvor raskt de nye ordningene kan erstatte dagens avløserordning. Med utgangspunkt i at midlene som i dag benyttes til avløserordningen for distriktsveterinærene kan omdisponeres til de nye vaktordningene, foreslår Landbruksdepartementet derfor at kap. 1107 økes med 7,5 mill kr. Kap. 1107 post 01 foreslås på denne bakgrunn redusert med 7,5 mill kr, mens det foreslås bevilget 15 mill kr på kap 1107 (ny) post 70 Tilskudd til veterinær beredskap.