3 Vernepliktsverkets sentrale og regionale organisasjon

Regjeringen foreslår at Vernepliktsverket omorganiseres fra syv regionale vernepliktsforvaltninger til fem regionale avdelinger og en sentral stab.

Det foreslås at nåværende Vernepliktsforvaltning Sørlandet i Kristiansand og nåværende Vernepliktsforvaltning Vestlandet i Bergen slås sammen, lokaliseres til Kristiansand og benevnes Vernepliktsverket avdeling Kristiansand.

Det foreslås videre at nåværende Vernepliktsforvaltning Buskerud i Drammen og nåværende Vernepliktsforvaltning Akershus i Oslo slås sammen, samlokaliseres på Akershus festning med Vernepliktsverkets sentrale stab, og benevnes Vernepliktsverket avdeling Oslo.

Vernepliktsverkets tre resterende regionale avdelinger foreslås lokalisert som i dag til Hamar, Trondheim og Harstad og benevnt Vernepliktsverket, henholdsvis avdeling Hamar, Trondheim og Harstad. Omorganiseringen forutsettes gjennomført innen utløpet av 1998.

3.1 Bakgrunn

I tiden fram mot 1991 var all planlegging, herunder også forvaltningen av vernepliktsressursene basert på den krigstruktur Forsvaret hadde i 1980-årene. Daværende Utskrivningsvesenetog de totalt ca 80 rulleførende enhetene i Forsvaret, foresto vernepliktsforvaltningen i Forsvaret.

Ved behandlingen av Innst S nr 249 (1985-86), jfr St prp nr 100 (1985-86), besluttet Stortinget å etablere en felles vernepliktsforvaltning. Ved Stortingets behandling av Innst S nr 200 (1989-90), jfr St prp nr 92 (1989-90), ble Vernepliktsverket etablert som en ny organisasjon. Institusjonens ledelse og sentrale stab ble lokalisert til Oslo.

Som følge av Stortingets vedtak, fikk Vernepliktsverket syv regionale vernepliktsforvaltninger (VF), med standkvarter i henholdsvis Oslo (VF/Akershus), Drammen (VF/Buskerud), Kristiansand (VF/Sørlandet), Bergen (VF/Vestlandet), Trondheim (VF/Trøndelag), Harstad (VF/Nord-Norge) og på Hamar (VF/Hedmark). Vernepliktsverket er en del av Forsvarets militære organisasjon, hvor sjefen for Vernepliktsverket er direkte underlagt Forsvarssjefen (jfr Vernepliktsloven § 23).

Det overordnede mål ved etableringen av Vernepliktsverket var å sikre en effektiv utnyttelse av vernepliktsressursene til beste for totalforsvaret, herunder Forsvarets fredsorganisasjon og krigsstruktur. Videre var det en målsetting å rasjonalisere og effektivisere virksomheten, for derved å oppnå redusert ressursbruk sammenlignet med tidligere ordning.

Vernepliktsverkets totale stillingsramme ble ved Stortingets behandling av Innst S nr 7 (1990-91), jfr St prp nr 1 (1990-91), fastsatt til 179 faste sivile og militære stillinger fra og med 1. januar 1991. Av disse ble 93 stillinger tilført organisasjonen sammen med overføring av funksjoner fra de tidligere rulleførende enhetene i Forsvaret. Det nedlagte Utskrivningsvesenet hadde ansvaret for innrullering, klassifisering og fordeling av mannskaper. En rekke rulleførende/oppsettende enheter i Forsvaret hadde ansvar for innkalling til førstegangstjeneste og repetisjonstjeneste, rulleføring og mobiliseringsdisponering. Etableringen av Vernepliktsverket innebar følgelig en prinsipielt helt ny vernepliktsforvaltning med sikte på samordning og effektivisering både lokalt, regionalt og sentralt. I forbindelse med gjennomføringen av omorganiseringen ble Vernepliktsverket tilført nødvendige ekstra stillingshjemler som en overgangsordning. Etableringen av den nye organisasjonen og overtakelsen av oppgaver skjedde i hovedsak i tre faser innenfor tidsrommet 1. januar 1991 til 1. januar 1993. Senere er Vernepliktsverket tilført ytterligere oppgaver og som en følge av dette nye stillinger. Vernepliktsverket hadde derfor pr 31. desember 1996 totalt 188 faste stillinger.

Vernepliktsverkets virksomhet har etter omorganiseringen av 1. januar 1991 vært omtalt overfor Stortinget i de årlige budsjettproposisjonene.

Som i det tidligere Utskrivningsvesenet, har planlegging, forvaltning og prosjektarbeid også i Vernepliktsverket, vært basert på den struktur Forsvaret hadde i 80-årene. Ved behandlingen av Innst S nr 150 (1992-93), jfr St meld nr 16 (1992-93), sluttet Stortinget seg til hovedretningslinjene for Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1994-98. Langtidsmeldingen er senere fulgt opp med en rekke stortingsproposisjoner, som i sum har medført at Forsvaret nå er inne i sin mest omfattende omstilling siden tiden etter den andre verdenskrig.

Med de erfaringer Vernepliktsverket har tilegnet seg siden omorganiseringen av 1991, synes det klart at særlig de regionale vernepliktsforvaltningene har vært og er marginalt bemannet med hensyn til å håndtere ressurskrevende topper som for eksempel innkallinger til repetisjonstjeneste. I St prp nr 1 (1996-97), er det blant annet vist til at inntil 20 % av øvet personell ett år kan kalles inn til kadretjeneste året i forveien. Dette medfører økt belastning på Vernepliktsverkets organisasjon. Det er tatt hensyn til denne merbelastningen i de etterfølgende anslag for bemanningsbehov. Som følge av dette er det gjennomført et større utredningsarbeid, og på denne bakgrunn har departementet funnet det nødvendig å foreslå omorganisering av Vernepliktsverket. De overordnede mål for omorganiseringen er å sette institusjonen bedre i stand til å betjene Forsvarets nye organisasjon og samtidig oppnå reduserte driftsutgifter for Vernepliktsverket totalt sett. I denne sammenheng har en rekke alternative modeller for fremtidig organisering av Vernepliktsverket vært utredet og vurdert.

3.2 Vernepliktsverkets oppgaver

Som beskrevet i St prp nr 1 (1995-96), er Vernepliktsverket i dag tillagt disse hovedoppgaver:

• utskrive og forvalte årsklasser av personellet i samsvar med Vernepliktsloven og andre bestemmelser

• disponere og forvalte vernepliktige mannskaper på en rasjonell måte og

• bidra til at utskrivnings- og vernepliktige er positive til verneplikten.

3.3 Alternative organisasjonsmodeller

Basert på erfaringene med nåværende organisasjon med syv regionale forvaltninger og med utgangspunkt i de oppgaver som Vernepliktsverket totalt sett er forutsatt å utføre, vil det være nødvendig å heve stillingsrammen til 205 stillinger. Dette vil imidlertid være uforenlig med de overordnede mål for omorganiseringen, slik disse er beskrevet foran. Følgende fem alternative organisasjonsmodeller med tilhørende bemanningsbehov, har vært utredet og vurdert:

Dagens organisasjon med syv regionale forvaltninger er marginalt bemannet. Alternativene A, B og D inkluderer opprettholdelse av forvaltningen i Bergen. Alternativene er imidlertid forkastet fordi de ikke tilfredsstiller kravene om driftsreduksjoner. Alternativ B vil i tillegg ikke gi den kraftsamling som anses helt nødvendig for at den enkelte regionale forvaltning skal kunne løse sine oppgaver.

Å forvalte hele østlandsområdet som én region, har vært vurdert både i sammenheng med femregioner (alt D), eventuelt fire regioner (alt E). Kapasitetsberegninger viser imidlertid at kun én regional forvaltning i østlandsområdet vil ha behov for ca 50 faste stillingshjemler for å kunne forvalte den omlag 50 % store andelen av landets vernepliktsressurser. Alternativ E er derfor forkastet, til tross for at alternativet gir størst potensial for personellmessig reduksjon. Alternativ D og E er dessuten forkastet av beredskaps- og sikkerhetsmessige hensyn, da én regional forvaltning for hele østlandsområdet også vil være svært sårbar i forhold til eventuell krise eller krig. To vernepliktsforvaltninger i østlandsområdet kan gjensidig understøtte hverandre og påta seg hverandres oppgaver under krigsforhold.

Alle de regionale forvaltningene er forutsatt å samarbeide med en rekke sivile myndigheter, som alle har viktige roller som bidragsytere til totalforsvaret (fylkesmenn, politimestere og lensmenn, arbeids- og skolemyndigheter med flere).

Forsvarets overkommando vil i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene, utarbeide detaljerte funksjons- og behovsanalyser relatert til ny organisasjon og den fremtidige utviklingen av denne.

3.4 Departementets vurderinger

Driftsinnsparinger i Forsvarets fredsorganisasjon har framstått som et viktig element i forbindelse med realiseringen av krigsstrukturen. Dette under forutsetning av en rask konkretisering og iverksetting av nødvendige omstillings- og reduksjonstiltak knyttet til Forsvarets organisasjon og virksomhet. Vernepliktsverket må være organisert slik at det effektivt kan yte service til de oppsettende enhetene i Forsvaret og den sivile delen av totalforsvaret, samt alle avdelinger hvor vernepliktige mannskaper tjenestegjør, utdannes og trenes. Departementet forutsetter at også Vernepliktsverket må ta sin del av de reduksjonstiltakene som er nødvendige for å nå de overordnede målsettingene med omstillingen. Allerede i forbindelse med etableringen av Vernepliktsverket, ble det vurdert om organisasjonen burde ha færre regionale ledd. Omfanget av det nye Vernepliktsverkets oppgaver, betydningen av fysisk sentral plassering og begrensninger i hvor stor andel av forvaltningsstyrken én enhet kunne håndtere, tilsa den gang at en burde opprettholde den regionale organisasjonen fra Utskrivningsvesenet. Den viktigste årsaken var likevel at det å iverksette en prinsipielt ny vernepliktsforvaltning, i seg selv var en så stor utfordring at det neppe var forsvarlig samtidig å endre den eksisterende organisasjonen. Overtakelsen av oppgavene er nå gjennomført. Det må følgelig legges til rette for å kunne ta ut det potensial for rasjonalisering og effektivisering som finnes i organisasjonen. Forsvarsdepartementet er således enig med Forsvarets overkommando, og vurderer det som nødvendig at Vernepliktverkets organisasjon nå blir bedre tilpasset Forsvarets nye krigsstruktur og endringene i Forsvarets øvrige fredsorganisasjon.

3.4.1 Effektiviseringsutvalget

Regjeringen nedsatte 11. mars 1993 det såkalte Effektiviseringsutvalget, et bredt sammensatt utvalg hvor også representanter for arbeidstakerorganisasjonene deltok. Utvalget ble nedsatt som en del av omstillingstiltakene i Forsvaret, hvor behovet for å frigjøre midler til investeringer står sentralt. Utvalget fikk i oppdrag å utrede hvordan tjenesten kunne gjøres mest mulig effektiv, slik at tidligere utdanningsplattform ble bibeholdt i størst mulig grad. Hensikten var å finne fram til tiltak som ga en kosteffektiv utnyttelse av både tilgjengelig tid, personellressurser og tildelte midler. Utvalget fremmet i juni 1994 en enstemmig anbefaling, hvor det blant annet ble pekt på at:

«Sesjonen må forbedres, spesielt når det gjelder å fordele soldatene etter interesser og kvalifikasjoner, samtidig som Forsvarets behov ivaretas. En bør i større grad skille ut soldater som ikke tilfredsstiller de krav som stilles. Fordeling bør skje allerede ved sesjon. Tid mellom sesjon og innkalling bør kortes ned.»

«Informasjon om formålet med tjenesten og de krav som stilles, må bli bedre. Forsvaret må i større grad stille krav til den enkelte vernepliktige».

Dette bør etter departementets mening fortsatt være utfordringer for Vernepliktsverket. Erfaringene med nåværende organisasjon viser at ressursene er for spredt. Dette fører til at den enkelte forvaltning ikke er i stand til å løse større oppgaver uten at ekstra ressurser blir tilført. Vernepliktsverket blir derved ikke i stand til å etterleve de pålagte driftsinnsparinger. Nåværende organisasjon tillater heller ikke at kapasiteten, herunder personellressursene, utnyttes optimalt.

Departementet mener at den foreslåtte endring av Vernepliktsverkets organisasjon vil sikre en bedre tilpasning til Forsvarets behov. Videre vil den foreslåtte organisasjonsmodellen danne nødvendig grunnlag for å øke kapasiteten ved et færre antall vernepliktsforvaltninger og samtidig redusere driftsutgiftene totalt sett.

3.4.2 Utviklingen av dataverktøy

Siden omorganiseringen i 1991 har Vernepliktsverket bygget opp solid kompetanse. Denne vil bli utnyttet til fortsatt å heve kvaliteten på forvaltningsarbeidet, slik at målsettingen om en effektiv utnyttelse av vernepliktsressursene til beste for totalforsvaret kan nås.

Det er utviklet et datasystem «Vernedata», som lagrings- og arbeidsverktøy for Vernepliktsverket. Som tilfellet er ved oppretting av alle tilsvarende store datasystemer, hadde også «Vernedata» mangler og svakheter i startfasen. I årene etter etableringen av Vernepliktsverket, har det foregått en systematisk registrering av feil og mangler ved systemet. Disse er i stor grad rettet opp. Dette til tross, er det fortsatt forhold som krever videre utvikling. Som internt lagrings- og arbeidsverktøy, fremstår imidlertid systemet som tilfredsstillende. «Forsvarets informasjonsssystem for personell» (FIS/P) er forutsatt å kommunisere med blant andre «Vernedata» som delsystem. Det er derfor et krav at «Vernedata» skal tilfredsstille de grensesnitt som er gitt for samarbeidet systemene imellom. Det er utviklet en ny datamodell, som alle delsystemer er forutsatt tilknyttet etter hvert. Det er særlig autorisasjon for oppdatering og eierforhold til data som har skapt de største problemene. Det er utarbeidet en revidert matrise for eierforhold. Denne ble implementert i databasene medio april 1997. Det er forventet at dette vil løse de problemer som er omtalt ovenfor og dermed sikre en hensiktsmessig dataflyt.

Et felles kompetansesenter for «Forsvarets informasjonssystem for personell» er under etablering ved Luftforsvarets skoler i Stavern. Kompetansesenteret er forutsatt å være i drift fra august 1997. Arbeidet med å utvikle og systematisere rapporter for statistikker, vil være en meget viktig oppgave for at den sentrale databasen skal bli det ledelsesverktøy som det er forutsatt å være.

3.5 Departementets anbefaling

En omorganisering av Vernepliktsverket er etter departementets mening en forutsetning for å kunne fortsette utviklingen av en mer effektiv og rasjonelt drevet vernepliktsforvaltning. Forsvarsdepartementet anbefaler og foreslår derfor at Vernepliktsverket blir omorganisert fra syv regionale vernepliktsforvaltninger til fem regionale avdelinger og en sentral stab ( alternativ C). Forslaget innebærer at Vernepliktsverket får en total stillingsramme på omlag 176 stillinger. Dette er en reduksjon sammenlignet med dagens stillingsramme på ca 12 stillinger. Videre vil bruken av vernepliktige mannskaper i Vernepliktsverket bli redusert.

Forslag til lokalisering, oppgaver og ansvarsfordeling for den nye organisasjonen, samt oversikt over nødvendige bygningsmessige tilpasnings- og endringstiltak, er beskrevet i det etterfølgende:

Vernepliktsverket avdeling Oslo,

lokalisert til Akershus festning i Oslo, er foreslått gitt ansvaret for utskrivning til førstegangstjeneste for fylkene Oslo, Buskerud, Vestfold, Telemark og kommunene Asker og Bærum i Akershus fylke. Videre vil avdelingen ha ansvaret for mobiliseringsforvaltning for vernepliktige mannskaper tilhørende Sjøforsvarets og Luftforsvarets avdelinger på Østlandet. I påvente av den forestående flyttingen av Forsvarets tele- og datatjeneste til Kolsås, vil Vernepliktsverkets ledelse, sentrale stab og Vernepliktsverket avdeling Oslo i en overgangsperiode måtte leve med delvis midlertidige kontorløsninger.

På et generelt grunnlag er departementet til enhver tid opptatt av å sikre at Forsvarets etablissementer blir utnyttet på en kosteffektiv og god måte. I forhold til et nasjonalt festningsverk som Akershus, har dette en særlig betydning, jamfør St meld nr 54 (1992-93) Nasjonale festningsverk.

Kostnadene for å omstille og tilpasse de aktuelle bygninger, er foreløpig anslått til ca 13 millioner kroner. I dette beløpet er det imidlertid inkludert kostnader til gjennomføring av viktige helse- og miljøtiltak, som ikke er direkte knyttet til omorganiseringen.

Vernepliktsverket avdeling Kristiansand,

lokalisert til Odderøya i Kristiansand, er foreslått gitt ansvaret for utskrivning til førstegangstjeneste i fylkene Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Videre vil avdelingen ivareta mobiliseringsforvaltning for vernepliktige mannskaper til Hærens, Sjø- og Luftforsvarets avdelinger i samme region.

Nåværende Vernepliktsforvaltning Sørlandet har tilhold i Forsvarets bygg på Odderøya i Kristiansand. Nødvendige bygningsmessige tilpasninger er beregnet til ca 1,0 million kroner. For regionen er det også behov for etablering av et nytt sesjonssenter, men dette er uavhengig av omorganiseringen og vil senere bli fremmet som et eget prosjekt.

Vernepliktsverket avdeling Trondheim,

lokalisert til Persaunet leir i Trondheim, er foreslått gitt ansvaret for utskrivning til førstegangstjeneste i fylkene Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag. Videre vil avdelingen ivareta mobiliseringsforvaltningen for vernepliktige mannskaper tilhørende Hærens, Sjø- og Luftforsvarets avdelinger i samme region.

Nåværende Vernepliktsforvaltning Trøndelag i Trondheim har tilhold i to av Forsvarets ekstyske bygninger i Persaunet leir, og forutsettes å disponere disse også i fremtiden. Med bygningsmessige tilpasninger for ca 0,2 millioner kroner, ansees forholdene å bli tilfredsstillende.

Vernepliktsverket avdeling Hamar,

lokalisert til Hamar, er foreslått gitt ansvaret for utskrivning til førstegangstjeneste i fylkene Oppland, Hedmark, Østfold og Akershus, unntatt kommunene Asker og Bærum. Videre vil avdelingen ivareta mobiliseringsforvaltningen for vernepliktige mannskaper tilhørende Hærens avdelinger på Østlandet. Vernepliktsverket avdeling Hamar, skal fortsatt ha tilhold i Ridehuset på Hamar. For å gi plass for utvidelse av enheten, er det behov for å utvide det eksisterende kontorareal. Nye kontorer vil bli innredet i en del av den eksisterende bygningen. Kostnader til bygningsmessig ominnredning, er beregnet til ca 4 millioner kroner.

Vernepliktsverket avdeling Harstad,

lokalisert til Harstad, er foreslått gitt ansvaret for utskrivning til førstegangstjeneste i fylkene Nordland, Troms og Finnmark. Videre vil avdelingen ivareta mobiliseringsforvaltningen for vernepliktige mannskaper tilhørende Hærens, Sjø- og Luftforsvarets avdelinger i samme region. Nåværende Vernepliktsforvaltning Nord-Norge leier i dag lokaler i Harstad by til 1,2 millioner kroner årlig. Dette leieforholdet kan fortsette, og med en bygningsmessig investering på ca 0,5 millioner kroner for tilpasningsarbeider, vil den nye organisasjonen kunne innpasses.

Antall regionale avdelinger og deres benevnelse, personelloppsetning, ansvars- og oppgavefordeling og lokalisering er i samsvar med det Forsvarets overkommando har foreslått.

3.5.1 Nåværende Vernepliktsforvaltning Vestlandet og Vernepliktsforvaltning Buskerud

Departementets anbefaling medfører at virksomheten ved de nåværende vernepliktsforvaltningene Vestlandet i Bergen og Buskerud i Drammen opphører innen utløpet av 1998. Personellet i disse vernepliktsforvaltningene har generell flytteplikt. Departementet vil så langt som mulig se flytteplikten i sammenheng med personellets ønsker.

Nåværende Vernepliktsforvaltning Vestlandet i Bergen har tilhold i Forsvarets bygg på Sverresborg ved Bergenhus festning. Som for øvrige nasjonale festningsverk, er departementet opptatt av at også Bergenhus festning skal utnyttes optimalt. Etterbruken av etablissementet vil derfor bli nærmere vurdert.

Nåværende Vernepliktsforvaltning Buskerud i Drammen, har tilhold i leide lokaler. Opphør av virksomheten vil innebære en årlig innsparing i leieutgifter på 1,4 millioner kroner.

3.6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Vernepliktsverkets totale stillingsramme vil ved omorganiseringen bli redusert med ca 12 årsverk. Den årlige reduksjon i driftsutgiftene etter omorganiseringen er beregnet til ca 8,5 millioner kroner. Beregnet etter nåverdimodellen vil tiltaket gi en økonomisk innsparing over en 10-års periode på totalt ca 40 millioner kroner.

Tiltaket er totalt beregnet å medføre investerings- og omorganiseringskostnader på ca 19 millioner kroner. Av dette utgjør nødvendige investeringer ved Akershus festning ca 13 millioner kroner. Deler av dette beløpet er imidlertid relatert til gjennomføring av nødvendige helse, miljø og sikkerhetstiltak, og er derfor uavhengig av selve omorganiseringen, da disse uansett er påkrevet å gjennomføre.