6 Saker til orientering

6.1 Vurdering av Luftforsvarets organisasjon

I St meld nr 16 (1992-93) redegjorde departementet for den utvikling en så for seg av Luftforsvarets styrkestruktur og organisasjon frem mot år 2000. I perioden 1993-1995 fremmet departementet på denne bakgrunn en rekke forslag til organisasjonsendringer og omlegginger i Luftforsvaret. Stortinget sluttet seg til disse. Det vises i denne forbindelse spesielt til:

• Innst S nr 133 (1992-93), jfr St prp nr 38 (1992-93), Om framtidig luftvernstruktur i Luftforsvaret

• Innst S nr 241 (1992-93), jfr St prp nr 83 (1992-93) vedrørende flytting av rekruttskolen på Gardermoen til Værnes

• Innst S nr 141 (1993-94), jfr St prp nr 27 (1993-94) vedrørende nedleggelse av Lista flystasjon; jfr st prp nr 50 (1994-95)

• Innst S nr 181 (1993-94), jfr St prp nr 51 (1993-94) vedrørende fremtidig styrkestruktur i Luftforsvaret og omorganisering av Luftforsvarets stasjon Honningsvåg.

Strukturen og utviklingen som Stortinget sluttet seg til i forbindelse med behandlingen av Innst S nr 150 (1992-93), jfr St meld nr 16 (1992-93), ligger fast.

NATO har utviklet et nytt konsept basert på lettere og mer teknisk avanserte mobile reaksjonsstyrker. Forsvaret har innført et operasjonskonsept basert på manøverkrigføring. Denne utviklingen og målsettingen om å redusere driftsutgiftene til fordel for materiellinvesteringer, har gjort det nødvendig å foreta en samlet gjennomgang av Luftforsvarets organisering. Parallelt med gjennomføringen av vedtatte tiltak, er det derfor igangsatt en prosess for å rasjonalisere og effektivisere Luftforsvarets organisasjon ytterligere. Tidligere og pågående effektivisering av forsvarsgrenens virksomhet har en naturlig plass i dette omfattende fagmilitære utredningsarbeidet. Resultatet av arbeidet vil måtte få konsekvenser for de fleste ledd i forsvarsgrenen.

Departementet tar sikte på å legge frem forslag for Stortinget til endringer i Luftforsvarets krigsstruktur og fredsorganisasjon på et tidligst mulig tidspunkt. I denne forbindelse finner departementet det riktig å orientere Stortinget om hovedtrekkene allerede på nåværende tidspunkt.

Luftforsvarets styrkestruktur har som hovedmål å gi Forsvaret evne til å oppnå kontroll over et luftområde av begrenset geografisk utstrekning i et begrenset tidsrom. Videre er det et mål å opprettholde en evne til å forflytte denne muligheten for kontroll over luftrommet over hele landet, der hvor behov måtte oppstå. Strukturen er bygget opp for å ivareta operasjoner til støtte for andre forsvarsgrener og for fellesforsvaret i fred, krise og krig. Strukturen er allianseavhengig og krever evne til å lede og operere i nært samarbeid med flernasjonale styrker. Samtidig må det finnes kapasitet for mottak av og støtte til allierte styrker. Operasjoner må kunne drives over tid.

Luftforsvarets styrkestruktur er i stor grad lik i krig og fred. De utviklingstrekk som har konsekvenser for krigsstrukturen, får derfor også vesentlig betydning for fredsorganisasjonen. I denne forbindelse har det vært et uttalt mål å konsentrere hovedvirksomheten til færre tjenestesteder, og da i størst mulig utstrekning til hovedflystasjonene.

Luftforsvarets organisasjon omfatter flystasjoner med ulike operative elementer og støtteorganisasjon, kontroll- og varslingsstasjoner og skole-/kompetansesentra. Det antall kampfly som Luftforsvaret opererer, er siden 1950- og 60-tallet blitt kraftig redusert. Antall flystasjoner er imidlertid ikke redusert tilsvarende. Et større antall flystasjoner er i dag oppsatt med et støtteapparat, men er uten flyskvadroner. Dette kommer av at strukturen har vært basert på mobile luftstyrker som er avhengig av et stort støttelement på den stasjonen de deployerer til. Selv om flyparken over tid er blitt mindre, har det så langt vært behov for å beholde flere bemannede flystasjoner av hensyn til NATOs høye beredskap, som innebar et behov for forsterkninger til Norge på kort varsel.

Målsettingen for en omstrukturering av Luftforsvarets organisasjon er et moderne og slagkraftig nasjonalt luftforsvar, organisert med bakgrunn i eksisterende og fremtidige krav. De militære utfordringene og behovet for streng prioritering av økonomiske midler tilsier at det må bygges inn størst mulig fleksibilitet og mobilitet i krigsstrukturen. Det er videre et mål å etablere en slankere krigsstruktur som opprettholder stridsevnen.

Fredsorganisasjonen skal tilpasses krigsstrukturen, samtidig som den må være et effektivt krisehåndteringsapparat.

Vurderingene av Luftforsvarets organisasjon tar sikte på økt satsing på mobilitet i alle operative avdelinger. Ambisjonen er mer selvstendige kampstyrker som kan klare seg med færre og lettere stasjonsoppsetninger. En betingelse er at de operative elementene blir satt opp med støtte som kan følge enhetene. Dette vil skape rom for å redusere de statiske elementene ved stasjoner med krigsoppsetning. Såvel innenfor baseforsvars-, som forsynings-, forvaltnings- og vedlikeholdstjeneste er det derfor nødvendig å utvikle både mobile og statiske avdelinger. Hovedtyngden av personelloppsetningen vil på denne måten til enhver tid kunne konsentreres til de stasjoner som utøver operativ virksomhet.

En ambisjon i det pågående utredningsarbeidet er å kunne foreta en betydelig reduksjon av Luftforsvarets krigsoppsetning. En organisasjon der nødvendige støtteelementer følger med de operative elementene, vil også gi økt fleksibilitet for og effekt av å benytte flyplasser som i utgangspunktet ikke har krigsoppsetning.

En mest mulig rasjonell organisering av Luftforsvaret og en kosteffektiv løsning av fredsoppgavene kan bare oppnås dersom alle deler av forsvarsgrenen sees i sammenheng. Organiseringen av Luftforsvarets krigsstruktur og fredsorganisasjon må derfor vurderes som en helhet, der de enkelte løsninger til sammen skal bidra til å nå de overordnede målene. Overgangen til et mobilt konsept for kampflysektoren gjør det nødvendig med en tilsvarende utvikling for de øvrige ledd i forsvarsgrenen. Omorganiseringen berører derfor også luftvern- og baseforsvarsstrukturen, forsynings-, forvaltnings- og vedlikeholdstjenesten såvel som luftkontroll- og kommandosystemet. Det vil samtidig bli lagt opp til en større konsentrasjon og mer rasjonell gjennomføring av styrkeproduksjonen.

6.2 Prøvedrift ved Soma tekniske verksted

Ved Stortingets behandling av Innst S nr 193 (1994-95), jfr St prp nr 34 (1994-95) Om Hærens verksted- og lagerorganisasjon m m ble blant annet Soma tekniske verksted vedtatt nedlagt som verksted i Hæren. I proposisjonen ble det forutsatt at det skulle igangsettes et samarbeidsprosjekt mellom Forsvarets avdelinger i Rogaland, for å avklare om en redusert del av Soma tekniske verksted kunne dekke verksteds- og vedlikeholdsbehovene for de andre forsvarsgrenene i regionen.

Prøvedrift som fellesverksted har vært gjennomført som forutsatt i løpet av 1996. Soma tekniske verksted ble nedlagt 1. aug 1996 og etter denne tid har virksomheten vært ledet av Forsyningssenter Sør- og Vestlandet. Etter en evaluering av prøvedriften har Forsvarets overkommando funnet at det er behov for å opprettholde visse militære verkstedfunksjoner i Rogaland.

Virksomheten i prøveperioden er derfor videreført ved et felles verkstedelement for Forsvarets avdelinger i Rogaland, i eksisterende fasiliteter i Soma leir. Verkstedet vil inngå som en del av den felles transportorganisasjonen ved Forsvarskommando Sør-Norge og yter i hovedsak tjenester innenfor vedlikehold av kjøretøyer. Verkstedet vedlikeholder og reparerer også i noen grad ingeniørmateriell, småmaskiner og brannvernutstyr. Verkstedet har i prøveperioden omfattet 11 stillinger og dette antallet er inntil videre opprettholdt. Dimensjoneringen av verkstedet vil fortsatt være gjenstand for vurdering sammen med øvrige deler av transportorganisasjonen.