4 Utfasing av ekstyske kystartillerifort/- batterier og nedleggelse av styrkeproduksjonen for ekstysk kanonmateriell ved Rødbergodden fort

Regjeringen foreslår at følgende ekstyske kystartillerifort og kanon-/torpedobatterier blir utfaset fra krigsstrukturen med virkning fra 1. januar 1998:

• Grøtavær fort (150 mm) i Andfjord/Vågsfjord ved Harstad

• Sandsøy fort (127 mm) i Andfjord/Vågsfjord ved Harstad

• Tjeldøy fort (127 mm) i Ofotfjorden

• Randøya fort (127 mm) ved Kristiansand

• Sørviknes torpedobatteri i Trondheimsfjorden og

• 150 mm-batteriet på Rauøy fort i Oslofjorden.

Videre foreslår Regjeringen at følgende kystartillerifort/-batterier blir utfaset når lette missilbatterier/-tropper er operative, tentativt i 1999 - år 2000:

• Rødbergodden fort (127 mm) i Malangen

• Fjøløy fort (127 mm) ved Stavanger og

• 127 mm-batteriet ved Bolærne fort i Oslofjorden.

Endelig foreslås at styrkeproduksjonen til ekstysk kanonmateriell, som gjennomføres ved Rødbergodden fort i Malangen, legges ned med virkning fra 1. august 1997 og at fortet midlertidig overføres til mobiliseringsstatus i påvente av at stridsanlegget blir utfaset av krigsstrukturen.

4.1 Utfasing av ekstyske kystartillerifort/-batterier

Tiltaket er et ledd i oppfølgingen av Innst S nr 150 (1992-93), jfr St meld nr 16 (1992-93) og Innst S nr 181 (1993-94), jfr St prp nr 51 (1993-94). Det er fastslått at det ekstyske kanon- og torpedomateriellet har nådd sin maksimale tekniske levealder og at stridsanleggene ikke skal inngå i Kystartilleriets fremtidige krigsstruktur. Anleggene er meget sårbare overfor moderne våpen og har liten stridsverdi. Fortsatt vedlikehold av anleggene, bygningene og materiellet utgjør dessuten en vesentlig belastning på Sjøforsvarets driftsbudsjett og er samtidig til hinder for en rasjonell og fremtidsrettet omorganisering av Sjøforsvarets regionale organisasjon.

Departementet foreslår derfor å utfase ovenfor nevnte stridsanlegg i Kystartilleriet. Tidspunktene for utfasingen av anleggene er sett i sammenheng med innfasingen av lette missilbatterier i Kystartilleriets krigsstruktur, i den grad missilbatteriene skal ivareta disse anleggenes funksjon i den nye krigsstrukturen. Dette gjelder Rødbergodden fort i Malangen, Fjøløy fort ved Stavanger og 127 mm-batteriet ved Bolærne fort i Oslofjorden.

Eventuell etterbruk av de militære områder, stridsanlegg og den infrastruktur som blir omfattet av utfasingen er ennå ikke endelig avklart. Forsvarets behov vil være varierende fra sted til sted. Rauøy fort og Bolærne fort i Oslofjorden har andre stridsanlegg som fortsatt skal inngå i krigsstrukturen. Ved Fjøløy fort ved Stavanger vil det fortsatt være militær aktivitet. Det foreligger ingen planer for militær uttnyttelse av Sørviknes torpedobatteri i Trondheimsfjorden, Randøya fort ved Kristiansand, Sandsøy fort ved Harstad eller Tjeldøy fort i Ofotfjorden. Noe av bygningsmassen ved Grøtavær fort er avhendet til sivile formål. For øvrig er det ingen konkrete planer for etterbruk av fortet.

I den grad områdene og infrastrukturen ved de ekstyske fortene/torpedobatteriet ikke vil bli benyttet til militær eller annen statlig virksomhet, vil mulighetene for aktuell alternativ bruk bli vurdert, blant annet i samarbeid med berørte kommuner og fylkeskommuner. Forsvarets kulturminneprosjekt, som gjennomføres i samarbeid med Riksantikvaren, vil også kunne påvirke anleggenes/områdenes fremtidige bruksområde.

Ved Rødbergodden fort i Malangen er det de senere år foretatt betydelige investeringer i bygg og anlegg. Dette som en naturlig konsekvens av at fortet i sin tid ble etablert som øvingsfort, med de krav dette blant annet setter til arbeidsmiljø for både de ansatte og for vernepliktig personell. Beslutningen om å legge om rekruttutdanningen i Kystartilleriet ble tatt før vurderingene i forbindelse med gjeldende langtidsmelding var avsluttet, og tilvarende eller større investeringer ville vært nødvendig ved valg av et annet egnet lokaliseringssted. En av de nyere bygningene er av en slik bygningsmessig konstruksjon at den etter behov kan vurderes flyttet til andre steder med militær virksomhet. Kostnadene ved en eventuell flytting vil være begrensede. Videre er spørsmålet om eventuelt å etablere et nytt torpedobatteri i Malangen til vurdering. Dersom det blir besluttet å etablere et torpedobatteri i dette området, vil Rødbergodden fort bli vurdert som ett av flere aktuelle lokaliseringssteder. Dersom Rødbergodden fort ikke vil bli benyttet til fortsatt militær eller annen statlig virksomhet, vil Forsvarsdepartementet samarbeide med Lenvik kommune om eventuell etterbruk av fortet, basert på de retningslinjer som Stortinget tidligere har fastsatt for slikt samarbeid.

4.2 Nedleggelse av styrkeproduksjonen ved Rødbergodden fort

Organiseringen av rekruttutdanningen i Sjøforsvaret ble behandlet i Innst S nr 213 (1991-92), jfr St prp nr 99 (1991-92) og videre omtalt i Innst S nr 181 (1993-94), jfr St prp nr 51 (1993-94). Ved Stortingets behandling av denne saken ble det besluttet å nedlegge Kystartilleriets daværende to rekruttskoler ved henholdsvis Odderøya i Kristiansand og på Hysnes i Sør-Trøndelag. Kystartilleriets styrkeproduksjon ble samtidig besluttet gjennomført som gjennomgående utdanning ved seks eksisterende kystartillerianlegg.

Styrkeproduksjonen i Kystartilleriet foregår derfor i dag i hovedsak ved to øvingsavdelinger og fire øvingsfort. Rødbergodden fort i Malangen i Troms, har siden omleggingen av Kystartilleriets styrkeproduksjon fungert som øvingsfort for ekstyske kystartillerifort/-batterier.

Det er nå utdannet tilstrekkelig antall mannskaper til å dekke personellbehovet til mobiliseringsoppsetningene ved de ekstyske fortene og batteriene inntil utfasing finner sted. Styrkeproduksjonen ved Rødbergodden fort må derfor nedlegges. Kystartilleriets øvrige styrkeproduksjon blir ivaretatt ved de resterende øvingsfort og øvingsavdelinger i Sjøforsvaret ved henholdsvis Bolærne fort i Oslofjorden, Hysnes i Sør-Trøndelag, Trondenes ved Harstad og Nes fort ved Lødingen. Videre ved et midlertidig øvingsfort for Kystartilleriets undervannsforsvar på Herdla i Askøy kommune.

Departementet anser nedleggelsen av styrkeproduksjonen ved Rødbergodden fort som en naturlig omlegging av Sjøforsvarets fredsvirksomhet knyttet til utfasingen av de ekstyske fortene/batteriene. Nedleggelsen av styrkeproduksjonen ved fortet vil bidra til å redusere driftsutgiftene og samtidig være med å danne grunnlag for en fremtidsrettet regional organisering av Sjøforsvaret i landsdelen. Departementet foreslår derfor at styrkeproduksjonen ved Rødbergodden fort legges ned med virkning fra 1. august 1997. Fortet foreslås samtidig overført til mobiliseringsstatus inntil utfasing fra krigsstrukturen finner sted, tentativt 1999-2000.

Forslaget er i samsvar med anbefalingen fra Forsvarets overkommando.

4.3 Økonomiske og administrative konsekvenser ved tiltakene

4.3.1 Personellmessige konsekvenser

I dag er det 26 militære stillinger knyttet direkte til styrkeproduksjonen ved Rødbergodden fort, derav er syv yrkesbefal. Yrkesbefalet er planlagt beordret i nye stillinger i Sjøforsvarets organisasjon 1. august 1997. Engasjert befal og befal på plikttjeneste er orientert om at styrkeproduksjonen ved fortet er foreslått nedlagt. Mulighetene for videre engasjement i stillinger i Sjøforsvarets øvrige virksomhet for dette personellet, vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle. Dette er blant annet avhengig av forsvarsgrenens behov og personellets nåværende kontraktsforhold. Videre vil to renholdsstillinger bli overflødig ved nedleggelse av styrkeproduksjonen og to kokkelærlinger vil avslutte sine lærlingekontrakter ved fortet innen 1. august 1997. Statens kantiners virksomhet blir redusert med to årsverk.

Det personellet som ivaretar vedlikeholdsfunksjonene med videre, både ved Rødbergodden fort og de øvrige fortene og batteriene som foreslås utfaset, er i hovedsak tilknyttet organisasjonen ved de respektive sjøforsvarsdistrikter. Konsekvensene for dette personellet må derfor sees i sammenheng med den helhetlige vurderingen av Sjøforsvarets organisasjon og virksomhet som Forsvarets overkommando nå gjennomfører. Utfasingen av fortene og batteriene gir potensial for at stillingsrammen i Sjøforsvarets regionale organisasjon totalt sett kan reduseres med ca 20 årsverk. Det endelige omfang av personellreduksjonen og i hvilken grad de respektive personellkategorier blir berørt av utfasingen, vil først bli avklart i forbindelse med de funksjonsanalyser som skal gjennomføres ved vurderingen av forsvarsgrenens fremtidige regionale organisasjon og virksomhet. Årsverkreduksjonen og lønnsutgiftene for dette personellet er av den grunn ikke tatt med i de økonomiske beregninger som er foretatt ved vurderingen av konsekvensene ved utfasingen av anleggene.

4.3.2 Økonomiske konsekvenser

Nedleggelsen av styrkeproduksjonen ved Rødbergodden fort er beregnet å gi en årlig innsparing i driftsutgiftene på ca 9,5 millioner kroner. Beregnet etter nåverdimodellen gir dette en total økonomisk innsparing over en 10-års periode på ca 67 millioner kroner.

Den totale årlige innsparing i driftsutgiftene i forbindelse med utfasingen av de ekstyske fortene/batteriene er beregnet til ca 10,5 millioner kroner. Beregnet etter nåverdimodellen gir dette en total økonomisk innsparing over en 10-års periode på ca 74 millioner kroner. Bygget på erfaringsdata vil de totale kostnadene ved eventuell avhending av eiendommene, bygningene og anleggene beløpe seg til ca 39 millioner kr. De reelle avhendingskostnadene vil blant annet være avhengige av det fremtidige bruksområde. Avhendingskostnadene er derfor ikke tatt med i beregningene.