1 Innledning

Det internasjonale valutafondet, IMF, er en verdensomspennende organisasjon med 182 medlemsland. Institusjonen skal gjennom sitt arbeid medvirke til makroøkonomisk stabilitet og en bærekraftig økonomisk utvikling hos medlemslandene. Organisasjonen har etter vedtektene (Articles of Agreement) som formål å fremme samarbeidet om internasjonale valutaspørsmål, medvirke til å fremme internasjonal handel og stimulere til effektiv ressursutnyttelse - blant annet gjennom avvikling av valutarestriksjoner - og arbeide for stabil vekst. En viktig oppgave i den forbindelse er å inngå låneavtaler med medlemsland med betalingsbalanseproblemer.

Det finansielle grunnlaget for institusjonen er valutareserver fra medlemslandene. For hvert medlemsland er det fastsatt en kvote som bestemmer et lands samlede finansielle forpliktelse overfor IMF. Deler av kvoten (25 prosent) skal innbetales kontant i form av et rentebærende innskudd i IMF, mens resten av kvoten kan benyttes ved behov. Et lands kvote bestemmer også landets stemmevekt i IMFs styre, samt størrelsen på landets låneadgang i IMF. Fordelingen av kvoter på medlemslandene er fastsatt med utgangspunkt i landenes relative størrelse i verdensøkonomien.

IMFs finansielle ressurser forutsettes å ha en høy omløpshastighet, og IMF gir normalt bare lån med forholdsvis kort løpetid. IMF er således ikke en utviklingsinstitusjon, i motsetning til Verdensbanken og de regionale multilaterale utviklingsbankene, men har et utstrakt samarbeid med disse institusjonene.

Det daglige arbeidet i IMF ledes av et styre under formannskap av IMFs administrerende direktør. Styret har 24 medlemmer. Norge inngår i en felles valgkrets med de fire andre nordiske landene og de tre baltiske landene, som har en felles styrerepresentant. IMFs høyeste organ er guvernørrådet, hvor alle medlemslandene deltar med hver sin representant (guvernør).

IMF har gjennom lengre tid arbeidet med spørsmålene om å foreta en ny tildeling av spesielle trekkrettigheter (special drawing rights, SDR), i første rekke rettet mot nye medlemsland i IMF, og å øke sitt finansielle grunnlag, dvs. medlemslandenes kvoter, jf. St meld nr 45 (1996-97) Om internasjonale valutaforhold og verksemda i Det internasjonale valutafondet (IMF).

Under årsmøtet i 1997 vedtok guvernørrådet i IMF en målrettet tildeling av spesielle trekkrettigheter. En slik målrettet tildeling forutsetter en endring i IMFs statutter. Tildelingen av trekkrettigheter vil gi medlemslandene økt tilgang på internasjonale betalingsmidler. Guvernørrådet vedtok en dobling av SDR fra nåværende 21,4 milliarder SDR. Norges andel av nytildelingen på 21,4 milliarder SDR utgjør 156 millioner SDR. I denne proposisjonen legges til grunn kursen pr. 31.3.1998, dvs 1 SDR = 10,22 NOK. Basert på dette blir Norges andel av økningen om lag 1 594 millioner kroner. Trekkrettighetene vil i samsvar med sentralbankloven bli stilt til disposisjon for Norges Bank og inngår som en del av Norges Banks internasjonale reserver.

Guvernørrådet i IMF har også vedtatt et forslag om å øke medlemslandenes kvoter i organisasjonen med gjennomsnittlig 45 prosent. Kvoteøkningene for hvert enkelt land vil variere. Norge vil få en kvoteøkning på 51 prosent (5 795 millioner kroner) slik at Norges totale kvote blir på 1 671,7 millioner SDR, om lag 17 085 millioner kroner. Norges reserveplasseringer i IMF skjer i henhold til sentralbanklovens §26 ved at Norges Bank foretar et rentebærende innskudd i IMF. Det kreves ingen bevilgning over statsbudsjettet.

I denne proposisjonen tilrås det at Stortinget samtykker til at Norge slutter seg til vedtakene som guvernørrådet har gjort om økning av medlemslandenes kvoter i IMF og endring i IMFs statutter vedrørende tildeling av SDR.

Spørsmålet om å øke kvotene ble bl.a. aktualisert av IMFs store låneavtaler med Mexico i 1994-95 og senere med Russland. Enigheten om omfanget av en kvoteøkning ble i hovedsak oppnådd før den finansielle krisen i Asia startet i 1997. IMFs lån til flere kriserammede asiatiske land har imidlertid ytterligere underbygget behovet for å øke IMFs ressurser. I denne proposisjonen blir det derfor også orientert om den pågående finansielle krisen i Asia og de låneavtaler som IMF har inngått. Det blir orientert om en ny utlånsordning, Special Reserve Facility, som IMF har innført bl.a. på bakgrunn av krisen i Asia. Endelig blir det orientert om visse endringer i Norges Banks sikkerhet for bankens kapitalinnskudd til IMFs særskilte, langsiktige låneordning for de fattigste medlemslandene, Enhanced Structural Adjustment Facility, ESAF.

Finansdepartementet ser det som hensiktsmessig å avvikle ordningen med å legge fram en stortingsmelding om IMF annet hvert år. Stortinget vil da i framtiden bli orientert om viktige IMF-saker i Finansdepartementets øvrige stortingsmeldinger og proposisjoner.

Proposisjonen er utarbeidet med bistand fra Norges Bank.