2 Kampen mot terrorisme etter 11. september 2001
Kampen mot internasjonal terrorisme er gitt høy prioritet etter anslagene mot USA 11. september 2001. Dette er de alvorligste angrep på en stat og dens befolkning som noen gang er gjennomført av terrorister. FNs sikkerhetsråd trådte sammen allerede dagen etter og vedtok 12. september 2001 resolusjon 1368 som konstaterer at anslagene er en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. Resolusjonen viser til retten til individuelt eller kollektivt selvforsvar i FN-pakten.
Sikkerhetsrådet vedtok 28. september 2001 resolusjon 1373, som er hjemlet i FN-pakten kapittel VII, og er rettslig bindende for alle medlemsstater. Påleggene i resolusjon 1373 dreier seg særlig om å forhindre finansiering av terrorhandlinger. De må ses i sammenheng med konvensjonen. Materielt går konvensjonen lenger og mer detaljert til verks for å ramme finansiering av terrorisme enn resolusjon 1373.
Det er nær sammenheng mellom omfanget av terrorhandlinger og tilgangen på økonomiske midler til terrorgrupper. Hva enten slik finansiering skjer direkte eller indirekte, gjennom organisasjoner som hevder å ha sosiale eller kulturelle formål eller gjennom organisert kriminalitet, er det et klart behov for å gjennomføre effektive tiltak for å stanse eller begrense kapitalflyten til terrorformål og muliggjøre straffeforfølgning av dem som medvirker til en slik finansiering av terrorisme.
Terrornettverk opererer typisk på tvers av nasjonale grenser. De utnytter de moderne samfunns sårbarhet og de begrensninger som følger av nasjonal jurisdiksjon. Kampen mot terrorisme er derfor et naturlig innsatsområde for internasjonalt samarbeid, ikke minst på justis- og politiområdet. Det er en nær sammenheng mellom internasjonal terrorisme og annen grenseoverskridende organisert kriminalitet, f.eks. våpen- og narkotikasmugling, hvitvasking og menneskehandel. Utenriksdepartementet vil i denne sammenheng også fremheve betydningen av FNs konvensjon mot grenseoverskridende organisert kriminalitet (CATOC) som Norge undertegnet 13. desember 2000, og der forberedelser med sikte på ratifikasjon er igangsatt.
Gjennom Norges aktive FN-engasjement, og ikke minst gjennom arbeidet i FNs sikkerhetsråd under medlemskapsperioden 2001-2002, har Norge inntatt en pådriverrolle i utviklingen av globale rettslige og økonomiske virkemidler for å bekjempe internasjonal terrorisme. Kriminalisering av terrorhandlinger og av finansiering av terrorhandlinger, samt effektive tiltak for å hindre at økonomiske midler tilflyter terrorister, er kjernen i FNs rettslige og økonomiske virkemidler mot terrorhandlinger.
Norge har opparbeidet høy troverdighet i arbeidet mot finansiering av terrorisme. Allerede 5. oktober 2001, bare dager etter at Sikkerhetsrådet vedtok bindende tiltak mot finansiering av terrorisme i resolusjon 1373, ble både resolusjonen og konvensjonen gjennomført i norsk rett ved en provisorisk anordning. Norge deltar i Sikkerhetsrådets nyopprettede antiterrorisme-komité, og har lagt betydelig vekt på å bidra til en utvikling av komiteens arbeidsmetoder. Norge var også blant de aller første som rapporterte til antiterrorisme-komiteen om norske tiltak og regler. Dette understreker den høye prioritet arbeidet mot terrorisme har fått.