3 Finansielle indikatorer

Omtalen av den økonomiske situasjonen i kommunene og fylkeskommunen er basert på foreløpige KOSTRA-tall fra 2007, publisert av Statistisk sentralbyrå (SSB) 14. mars 2007. Regnskapstallene bygger i alt på rapporter fra 397 kommuner og 18 fylkeskommuner. Følgende indikatorer er brukt for å beskrive den økonomiske situasjonen:

• Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene

• Akkumulert regnskapsresultat i prosent av driftsinntektene

• Arbeidskapital i prosent av driftsinntektene

• Netto lånegjeld i prosent av driftsinntektene

• Netto lånegjeld i kroner per innbygger

Netto driftsresultat viser hva kommunen/fylkeskommunen sitter igjen med av løpende inntekter etter at løpende utgifter er trukket fra. I tillegg til inntekter og utgifter knyttet til den ordinære driften, det vil si til administrasjon og tjenestetilbud, inngår også finansinntekter (renteinntekter, mottatt utbytte og eventuelle kursgevinster på finansielle omløpsmidler) og finansutgifter (renteutgifter, avdrag på lån og eventuelle kurstap på finansielle omløpsmidler) i resultatbegrepet. Avskrivninger er derimot holdt utenom. Netto driftsresultat kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og gir dermed en indikasjon på kommunens/fylkeskommunens økonomiske handlefrihet.

Akkumulert regnskapsmessig resultat viser differansen mellom uinndekkede regnskapsmessige merforbruk og udisponerte regnskapsmessige mindreforbruk. Regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk er bunnlinjen i kommuneregnskapet og består av årets løpende inntekter og utgifter (netto driftsresultat) samt avsetninger til fond og bruk av tidligere oppsparte midler. Et regnskapsmessig mindreforbruk er de midlene som er til overs etter at netto driftsresultat er disponert i tråd med kommunestyrets budsjettvedtak. Et mindreforbruk innebærer at driftsresultatet ikke er disponert fullt ut. Et regnskapsmessig merforbruk vil si at kommunen/fylkeskommunen har overskredet det vedtatte, balanserte budsjettet. Et merforbruk skal dekkes inn i løpet av to år. Dette kan enten skje gjennom bruk av fond eller ved å disponere et positivt netto driftsresultat til formålet. Indikatoren akkumulert regnskapsmessig resultat sier således noe om behovet for tilpasninger i driften, og hvilke økonomiske utfordringer kommunen står overfor.

Arbeidskapitalen gir uttrykk for kommunenes og fylkeskommunenes likviditet, det vil si deres evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Arbeidskapitalen omfatter bankinnskudd, verdipapirer (aksjer, obligasjoner og liknende) og fordringer, fratrukket kortsiktig gjeld, herunder kassakredittlån, sertifikatlån og leverandørgjeld. Utviklingen i arbeidskapital er skapt av frigjorte midler som ikke har blitt brukt til investeringer.

Netto lånegjeld gir uttrykk for hvor mye av kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld som skal betjenes av kommunens ordinære driftsinntekter. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld fratrukket formidlingslån, utlån av egne midler og ubrukte lånemidler. Kommunens/fylkeskommunens pensjonsforpliktelser er holdt utenom. I likhet med akkumulert regnskapsmessig resultat og nivået på arbeidskapitalen er netto lånegjeld et resultat av den økonomiske utviklingen i kommunen/fylkeskommunen gjennom flere år. Utviklingen i langsiktig gjeld bestemmes av forholdet mellom nye låneopptak som kommunen/fylkeskommunen tar opp til egne investeringer og avdrag på tidligere opptatte lån. Sammen med arbeidskapitalen uttrykker langsiktig lånegjeld kommunens/fylkeskommunens finansielle handlefrihet.

3.1 Fylkeskommuner

De foreløpige regnskapstallene for fylkeskommunene viser også i 2007 et høyt driftsoverskudd. Selv med en nedgang fra 2006 er driftsoverskuddet betydelig og på nivå med overskuddet i 2004 og 2005. Likviditeten målt ved arbeidskapital var bedre enn ved utgangen av 2006, men statistikken indikerer en høyere gjeldsbelastning for fylkeskommunene i 2007.

3.1.1 Netto driftsresultat og akkumulert mer-/mindreforbruk

Netto driftsresultat for fylkeskommunene utenom Oslo i 2007 utgjorde 4 prosent av driftsinntektene, eller om lag 1 649 millioner kroner. Dette er om lag på nivå med driftsoverskuddet de siste tre årene, selv om det er en liten nedgang fra 2006.

Figur 3.2 viser at alle fylkeskommuner utenom Sogn og Fjordane hadde et positivt netto driftsresultat i 2007. Sogn og Fjordane hadde i 2007 et netto driftsresultat på -0,3 prosent. 11 av 18 fylkeskommuner hadde et netto driftsresultat som var tre prosent eller høyere. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anser at et driftsresultat på om lag tre prosent er nødvendig over tid for å sitte igjen med tilstrekkelig med midler til avsetninger og investeringer. Akershus, Nordland og Troms er de fylkeskommunene som sitter igjen med høyest driftsresultat på rundt 7,8 prosent av driftsinntektene.

Tabell 3.1 viser de finansielle nøkkeltallene for fylkeskommunene i 2007. Samlet sett har fylkeskommunene et mindreforbruk på 1,6 prosent av driftsinntektene. Østfold, Rogaland og Møre og Romsdal er de fylkeskommunene med høyest mindreforbruk, de har alle et mindreforbruk på over tre prosent av driftsinntektene. Troms er den eneste fylkeskommunen med et merforbruk på 0,8 prosent av driftsinntektene. De fleste fylkeskommunene har et lavere akkumulert mindreforbruk i 2007 enn i 2006.

3.1.2 Arbeidskapital og netto lånegjeld

Samlet arbeidskapital for fylkeskommunene utgjorde 17,3 prosent av driftsinntektene ved utgangen av 2007, en økning på 3 prosentpoeng fra året før. Østfold, Møre og Romsdal og Finnmark hadde høyest arbeidskapital på henholdsvis 36,5, 28,3 og 28,2 prosent av driftsinntektene, jf. tabell 3.1. Alle fylkeskommunene hadde positiv arbeidskapital i 2007.

Netto lånegjeld eksklusive pensjonsforpliktelser utgjorde 41,2 prosent av de totale driftsinntektene. Dette indikerer en økning i fylkeskommunenes gjeldsbelastning på 5 prosentpoeng siden 2006. Fylkeskommunenes gjeldsbelastning har de siste årene økt og skyldes hovedsakelig investeringer innen videregående opplæring.

3.2 Kommunene

Ureviderte KOSTRA-tall for 2007, basert på regnskapstall fra 397 kommuner som utgjør om lag 97 prosent av landets befolkning, tyder på at den økonomiske situasjonen i kommunene er god, men at kommunene står foran flere utfordringer enn på samme tid i fjor. For første gang siden 2002 er netto driftsresultat i 2007 lavere enn i det foregående året. De foreløpige tallene for 2007 viser at netto driftsresultat for alle kommunene utenom Oslo har fått et fall og sunket til 1,9 prosent av driftsinntektene. Åtte kommuner opplevde høsten 2007 å miste store verdier i risikable aksje- og renteavtaler som følge av urolighetene i det internasjonale børsmarkedet. Dersom en holder disse kommunene utenom er samlet driftsresultat for de øvrige kommunene utenom Oslo 2,4 prosent. Saken rundt disse åtte kommunene omtales nærmere i kapittel 12. Likviditeten holder seg omtrent på nivå med 2006-tall, mens gjeldsbelastningen har økt betydelig.

I den videre presentasjonen av de finansielle nøkkeltallene er kommunene gruppert etter størrelse og inntektsnivå. For nærmere informasjon vises det til vedlegg 4.

3.2.1 Netto driftsresultat og akkumulert mer-/mindreforbruk

Netto driftsresultat i 2007 for alle kommunene utenom Oslo var på 1,9 prosent av driftsinntektene. Det moderate driftsoverskuddet er det laveste kommunene har hatt siden 2003, jf figur 3.2. Svekkelsen i resultatet for 2007 skyldes hovedsakelig lav realvekst i samlede inntekter, økt vekst i sysselsetting og driftsutgifter, samt økte renteutgifter som følge av den generelle økningen i rentenivået mener Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) i det årlige notatet til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009.

For de ti kommunene med høyest frie disponible inntekter per innbygger anslås et gjennomsnittlig driftsresultat på 12,1 prosent av driftsinntektene. For øvrig viser gjennomsnittstallene for alle kommunegruppene et relativt jevnt og moderat driftsoverskudd. Små kommuner med lave inntekter og de tre største byene utenom Oslo hadde det høyeste overskuddet på henholdsvis 3,5 og 3,8 prosent, mens mellomstore kommuner med middels inntekter hadde det laveste gjennomsnittlige overskuddet på 0,6 prosent, jf. tabell 3.2. I alle gruppene var netto driftsresultat lavere enn i 2006. På landsbasis hadde 111 av de totalt 397 kommunene som rapporterte denne indikatoren, et negativt netto driftsresultat i 2007. Det er en stor oppgang fra samme tid forrige år, da kun 17 av 382 kommuner hadde et negativt driftsresultat. Utenom de kommunene som opplevde store underskudd i forbindelse med Terra-saken nevnt tidligere i kapittelet, var underskuddene i kommunene i 2007 stort sett ikke betydelige.

Kommunene hadde i 2007 et mindreforbruk på 0,5 prosent av driftsinntektene. Dette er en reduksjon med 1,6 prosentpoeng fra 2006, og er på samme nivå som i 2005. Små kommuner med høye inntekter hadde i 2007 et merforbruk på 1,1 prosent av driftsinntektene. De andre kommunegruppene hadde et mindreforbruk. Det kan også i nevnes denne sammenhengen at de åtte Terra-kommunene bidro til å trekke ned gjennomsnittet med sitt kraftige merforbruk. De økonomiske utfordringene kommunene står overfor nå synes større enn ved utgangen 2006.

3.2.2 Arbeidskapital og netto lånegjeld

Likviditeten utgjorde 26,3 prosent av driftsinntektene i 2007 og dette er omtrent på nivå med 2006. Tabell 3.2 indikerer at det var de ti kommunene med høyest inntekt som også hadde den høyeste prosentvise likviditeten. Et annet trekk er at små kommuner, da spesielt med lave eller middels inntekter, hadde bedre likviditet enn mellomstore kommuner. Bergen, Trondheim og Stavanger har lavere likviditet enn de andre store kommunene.

Kommunenes gjeldsbelastning som andel av driftsinntektene, målt ved netto lånegjeld eksklusive pensjonsforpliktelser, utgjorde i 2007 57,6 prosent av de samlede driftsinntektene. Dette var en økning med 2,6 prosentpoeng fra 2006. Gjeldsbelastningen per innbygger økte også med over 2 000 kroner i 2007. Tabell 3.2 viser at små kommuner har lavere gjeldsbelastning enn mellomstore kommuner. De tre største byene utenom Oslo og de ti kommunene med høyest inntekt hadde betydelig lavere gjeldsbelastning enn de andre kommunegruppene.

Tabell 3.3 viser den fylkesvise fordelingen av netto driftsresultat, mer- og mindreforbruk, likviditet og netto lånegjeld. Nordland og Sogn og Fjordane er begge fylker med gjennomsnittlig negativt driftsresultat og merforbruk. Dette kan i stor grad forklares med at seks av de åtte Terra-kommunene ligger i disse fylkene og dermed har påvirket tallene i negativ retning med sine store underskudd og kraftige merforbruk.

Tallene på kommunenivå finnes i tabell 3.4.