Del 3
Fornying i kommunesektoren – lokalt utviklingsarbeid og statlige rammebetingelser

10 Fornying i kommunal sektor

10.1 Fortsatt behov for fornying

God lokal velferd basert på et likeverdig tilbud til alle uavhengig av bosted står helt sentralt for regjeringen. En sterk offentlig sektor er nødvendig for å oppnå en rettferdig fordeling og sørge for at nødvendige samfunnsoppgaver innen for eksempel utdanning og eldreomsorg ivaretas. Samtidig stiller dette store krav til sektoren selv.

De demografiske endringene gir kommunesektoren utfordringer når det gjelder å opprettholde og tilpasse tjenestetilbudet og å rekruttere arbeidskraft. Ansatte i kommunesektoren er i gjennomsnitt eldre enn i privat sektor. Økt sentralisering fører til at flere kommuner opplever nedgang i folketallet. En av sektorens viktigste utfordringer framover vil derfor være å iverksette en offensiv arbeidsgiverpolitikk for å sikre tilstrekkelig arbeidskraft og riktig kompetanse.

De demografiske og strukturelle utfordringene forsterkes ytterligere av økende forventninger, etterspørsel og kvalitetskrav til de kommunale tjenestene fra mer individualiserte, bevisste og mobile innbyggere. Innbyggernes forventninger til dekningsgrader og kvalitet på tjenestene er økende.

Med denne regjeringen har kommunesektoren fått et nødvendig økonomisk løft. Den økonomiske situasjonen i en del kommuner er likevel fortsatt krevende. Det er derfor viktig at kommunene prioriterer god økonomistyring, effektiv bruk av ressurser og forvaltning av verdier, noe som gir god økonomi på lang sikt.

De samlede utfordringene for kommunesektoren framover er store. Dette betyr at behovet for fortsatt omstilling og fornying vil være økende. Kommunesektoren har selv hovedansvaret for egen utvikling og omstilling, og har lang erfaring i dette. På bakgrunn av de utfordringene som sektoren står overfor, er det spesielt viktig at det arbeides med to forhold: systematisk arbeid med kvaliteten i tjenestene og helhetlig styring og utvikling innenfor den enkelte kommune.

10.2 Kvalitet i kommunale tjenester

Høy kvalitet på de kommunale tjenestene og effektiv ressursbruk er avgjørende for sektorens omdømme og for fortsatt oppslutning om velferdssamfunnet og fellesgodene. Videre vil et godt omdømme være avgjørende for om sektoren vil klare å rekruttere og beholde de menneskelige ressursene den er avhengig av for å møte utfordringene framover.

Det gjøres et omfattende arbeid fra mange instanser for å utvikle kvalitet i kommunesektoren. Hovedsatsningen i departementets arbeid med kvalitetsutvikling i kommunene er Kvalitetskommuneprogrammet (kvalitetskommuner.no), hvor kvalitet i møtet med innbyggeren og reduksjon av sykefravær står i sentrum.

En viktig forutsetning for å kunne jobbe med kvalitetsutvikling er system for å måle kvalitetsnivået. Derfor står utvikling av kvalitetsindikatorer gjennom KOSTRA sentralt. Mange kommuner har behov for informasjon om kvaliteten i tjenestene utover det de objektive kvalitetsindikatorene i KOSTRA kan gi. Bruker- og innbyggerundersøkelser kan derfor være et viktig supplement.

Samarbeidsavtalene mellom staten og kommunesektoren ved KS som omhandler kvalitetsutvikling, følges opp med kvalitetsmålinger, basert på kvalitetsindikatorer i KOSTRA. Effektiviseringsnettverkene i regi av KS representerer en viktig arena for oppfølging av de fleste av disse samarbeidsavtalene og for utvikling av kvalitetsindikatorer.

10.2.1 Kvalitetskommuneprogrammet

Kvalitetskommuneprogrammet er forankret i en avtale fra oktober 2006 mellom staten, kommunesektoren og arbeidstakerorganisasjonene om kvalitetsforbedring i kommunesektoren. Programmet retter seg primært mot pleie- og omsorgssektoren, samt skoler og barnehager. Arbeidet konsentreres om to hovedområder: kvalitetsforbedrende tiltak i møtet mellom ansatt og innbygger og tiltak for å redusere sykefraværet. Tiltak for å redusere uønsket deltid skal også inkluderes i programmet.

Et reelt partssamarbeid krever at alle parter har et felles ansvar for å lykkes. Deltakerkommunene organiserer det kvalitetsforbedrende arbeidet i et trepartssamarbeid, som vil si at folkevalgte, ledelse og ansattes organisasjoner er representert i prosjektstyringen. I april 2008 var det i underkant av 90 deltakerkommuner, hvorav 12 kommuner arbeidet spesielt med reduksjon av sykefraværet. I utgangspunktet skal alle kommuner kunne delta innenfor rammene for programmet. I løpet av første halvår 2008 er det lagt til grunn at ytterligere 60 kommuner blir med. Målet er 200 deltakerkommuner innen programmet avsluttes i 2009.

Kvalitet i møtet med innbyggeren

Programmets arbeid med kvalitetsforbedrende tiltak bygger på en tilnærming til kvalitet som setter den direkte kontakten, dialogen og samhandlingen mellom ansatt og innbygger i sentrum. God tjenestekvalitet realiseres i overleveringsøyeblikket. Kvalitetskommuneprogrammet legger hovedvekten på atferdsdimensjonen, det som foregår i selve overleveringsøyeblikket hvor kommunikasjon, medmenneskelighet og medvirkning er viktige verdier for god kvalitet. I møtet mellom kommune og innbygger formes mye av innbyggernes oppfatninger om kommunen og tjenesten. Å bli møtt med respekt og høflighet, bli hørt på og tatt på alvor, er viktig for kvaliteten i møtet mellom innbygger og ansatt. Kvalitetsarbeid kan ta utgangspunkt i å forbedre tildelingen, utformingen og overleveringen av tjenesten.

Reduksjon av sykefraværet og reduksjon av uønsket deltid

Sykefraværet i kommunal sektor er høyt. Et stabilt lavt sykefravær er i mange tilfeller en forutsetning for god kvalitet i tjenesten fordi tilstedeværelse sikrer stabilitet, gjenkjennelse og gjensidighet. Et høyt sykefravær er kostbart, også for kommunen som arbeidsgiver. Programmets andre hovedområde dreier seg derfor om å redusere sykefraværet i deltakerkommunene. Programmet skal bidra til at partene samarbeider målrettet og langsiktig for å redusere sykefraværet både på kort og lang sikt.

Sykefraværet representerer store kostnader for den enkelte arbeidstaker og for arbeidsgiver målt både i kroner og i tapte dagsverk. For den enkelte kommune vil ett års sykefravær for en vanlig arbeidstaker utgjøre en vesentlig kostnad. Dersom sykefraværet i kommunesektoren reduseres med ett prosentpoeng, vil innsparingen være om lag en og en halv milliard kroner på landsbasis.

For å sikre kommunesektorens arbeidskraftbehov er også økning av stillingsstørrelsen for deltidsansatte et viktig tiltak. Reduksjon av uønsket deltid er tatt inn som et delsatsningsområde i Kvalitetskommuneprogrammet, og flere av deltakerkommunene har prosjekter på dette. Virkemidlene er tilbud om større/hel stilling, endrede arbeidstidsordninger, og endrede vakt/turnusordninger. Flere kommuner tilbyr nå de deltidsansatte høyere stillingsbrøker eller heltidstilsetting som et ledd i å øke kvaliteten på tjenestene og å forbedre arbeidsmiljøet.

Prosjekter i kommunene og nettverksmetodikk

Prosjektene og tiltakene iverksettes i og av deltakerkommunene selv. Det kvalitetsforbedrende arbeidet foregår i de enkelte kommunene, som settes sammen i nettverk med regelmessige samlinger for veiledning, erfaringsutveksling og faglig påfyll. Programmet tilbyr kompetanseutvikling, veiledning på samlinger og veiledning underveis i kommunene. Kommunene setter seg mål for eget forbedringsarbeid og dokumenterer dette. Asplan Viak utvikler verktøy gjennom programmet for evaluering av de lokale prosjektene. Det skal også gjøres en følgeevaluering, noe som vil bidra til kompetansetilførsel til kommunene.

Rapporter og resultater underveis

Basert på rapporter fra kommunene har Asplan Viak sammenstilt foreløpige resultater for 33 av de første deltakerkommunene i programmet. Blant disse er det ni kommuner som har vært såkalte innsatskommuner for reduksjon av sykefravær. De fleste av deltakerkommunene kom først i gang høsten 2007, og rapporteringen baserer seg derfor på et drøyt halvt års arbeid. Kommunene viser hovedsakelig til resultater knyttet til fremdrift på gjennomføring av tiltak i tråd med prosjekt- og milepælsplaner. De rapporterer i begrenset grad på resultater med hensyn til bedre kvalitet på tjenestene. Det har naturlig nok tatt tid å få på plass organiseringen av kvalitetskommuneprosjektene i den enkelte kommunen og å definere selve innholdet i prosjektet.

Når det gjelder sykefraværsresultater, kan særlig innsatskommunene for reduksjon av sykefravær vise til resultater. To kommuner som utmerker seg med spesielt positive resultater er kommunene Nord-Aurdal og Ringerike. Nord-Aurdal har redusert sykefraværet sitt fra 11,2 til 8,3 prosent, mens Ringerike er nest best med en nedgang fra 9,9 til 8,4 prosent i løpet av prosjektperioden så langt. Åtte av kommunene med høyest sykefravær har redusert sykefraværet på ett år.

Tiltakene som deltakerkommunene har definert innen pleie- og omsorgssektoren og oppvekst, har hovedfokus på tiltak overfor medarbeiderne. Eksempler på noen tiltak er medarbeider- og brukerundersøkelser, røykeavvenningskurs, forankre arbeid med nærværstiltak på enhetsledernivå og å utvikle seniorpolitikk. Kvalitetskommunene har så langt i beskjeden grad utarbeidet tiltak som er rettet inn mot den enkelte bruker. Flere av deltakerkommunene har tiltak som er rettet mot systemdimensjonen. Det gjelder for eksempel tiltak knyttet til omorganisering og koordinering av tjenester, og det å etablere gode rutiner for arbeidet med sykefraværsoppfølging.

Alle kommunene har en partssammensatt styringsgruppe. Ni av kommunene har en likevekt i antall representanter fra hver part. I den grad en part er overrepresentert, fremgår det at administrasjonen er den parten som hyppigst er overrepresentert, dernest politikerne. I flere kommuner utgjør administrasjonsutvalget i kommunen den overordnede styringsgruppen. Noen kommuner peker på at det er en utfordring å utvikle et reelt trepartssamarbeid.

10.2.2 Måling av kvalitet

Kvalitet er et begrep som rommer mye og som derfor er vanskelig å omgjøre til en målbar størrelse. Ikke desto mindre utgjør kvalitet en viktig side ved de kommunale tjenester som det er nødvendig å tallfeste. I arbeidet med kvalitetsutvikling er kommunene avhengige av å måle utviklingen i kvalitetsnivået, for å sette seg mål og for å lære av avvikene. I en tid med økende etterspørsel og økte forventninger til kvaliteten i kommunale tjenester, er det viktig med faktabasert informasjon om kvalitetsnivået overfor innbyggere og presse. Det er også viktig at kommunene synliggjør god kvalitet for å gi den kommunale handlefriheten legitimitet. Informasjon om kvalitetsnivået i de kommunale tjenestene er viktig i styringsdialogen mellom stat og kommunesektor, og det er nyttig for gjensidig læring kommuner i mellom.

KOSTRA som nasjonalt kvalitetsindikatorsystem

KOSTRA er det nasjonale informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal tjenesteyting. Fra den 15. mars 2007 publiseres også kvalitetsindikatorer innenfor kommunale og fylkeskommunale tjenesteområder, basert på tilgjengelig tallmateriale i KOSTRA. Nøkkeltallene i KOSTRA, og nå også kvalitetsindikatorene, bidrar til at politiske prioriteringer og offentlig debatt skjer på grunnlag av faktabaserte data som det er stor grad av enighet rundt.

Kvalitetsindikatorene i KOSTRA utgjør det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet for kommunale og fylkeskommunale tjenester. Kvalitetsindikatorene er utarbeidet på grunnlag av en definisjon som omtaler kvalitet som helheten av egenskaper ved tjenesten av betydning for oppfyllelse av krav eller behov.

Kvalitetsindikatorene innenfor et tjenesteområde skal til sammen vise helheten av egenskapene ved tjenesten, og er gruppert i følgende kategorier: strukturkvalitet, prosesskvalitet, produktkvalitet og resultatkvalitet. I den foreløpige publiseringen av KOSTRA 14. mars 2008 er antallet kvalitetsindikatorer 80 for kommunale tjenester og 14 for fylkeskommunale tjenester. Det er igangsatt en prosess i KOSTRA-systemet for å sikre at alle kvalitetsindikatorene er entydige 1 . Dette vil føre til en reduksjon av antall publiserte kvalitetsindikatorer.

Det er også på gang et arbeid for å vurdere hvordan KOSTRA kan være et redskap for å bedre informasjonen om fysisk tilgjenglighet og universell utforming i samfunnet. Innenfor kommunale tjenester er fysisk tilgjengelighet og universell utforming å betrakte som en viktig kvalitet. Kommunesektoren er inkludert i dette arbeidet. Kommunesektorens bygninger utgjør en viktig innsatsfaktor for at en tjeneste skal fremstå som helhetlig og kvalitativt god. Kommunene vil rapportere tilstanden på de fleste kommunale formålsbygg gjennom KOSTRA for 2008. Dette vil være ett element som uttrykker kvalitet i tjenesteytingen. Det vises til ytterligere omtale i kapittel 11.

IPLOS er et verktøy for dokumentasjon, rapportering og statistikk for kommunale og statlige myndigheter, og ble innført i alle landets kommuner i 2007. Deler av rapporteringen til IPLOS inngår i KOSTRA. Dette er individbasert statistikk som blant annet gir informasjon om pleie- og hjelpebehov, tjenestene som mottas og omfanget av disse. På grunnlag av IPLOS vil det på lengre sikt utarbeides kvalitetsindikatorer som gir bedre beskrivelse av produktkvaliteten, det vil si egenskaper ved tjenester som leveres.

Brukerundersøkelser i kommunene

Det går et viktig skille mellom å måle objektive forhold og å innhente subjektive vurderinger fra tjenestemottakerne, ofte omtalt som opplevd kvalitet. I KOSTRA måles kvalitet kun med objektive data. Fornyings- og administrasjonsdepartementet utarbeider og iverksetter en ny nasjonal innbyggerundersøkelse som skal måle tilfredshet med offentlige tjenester, også de kommunale. Den nye innbyggerundersøkelsen fra FAD vil først og fremst være en utvalgsundersøkelse for de statlige myndigheter og for hele landet. Resultatene vil av den grunn for de fleste kommuner ikke kunne brytes ned på kommune- eller virksomhetsnivå. Resultatene skal brukes til å følge utviklingen i innbyggernes forventninger og tilfredshet med myndighetsøvelsen, brukerrettingen og kvaliteten på offentlige tjenester. Resultatene fra undersøkelsen skal gjøres kjent.

Alle kommuner vil ha behov for informasjon om kvaliteten på tjenestene utover det de objektive indikatorene KOSTRA kan gi. Dette er spesielt viktig for å kunne ivareta et innbyggerperspektiv i tjenesteutviklingen. Det er betydelige metodeproblemer knyttet til brukerundersøkelser. Brukerundersøkelser bør derfor primært sees på som ett av flere nødvendige elementer i et kvalitetsmålingssystem. Brukerundersøkelser og medarbeiderundersøkelser er en form for medvirkning og brukerretting, men blir det først når resultatene anvendes til styring og forbedring. Dersom innbyggere og medarbeidere får inntrykk av at dette ikke gjøres, undergraves seriøsiteten i svarene og tjenestenes omdømme og oppslutning kan svekkes.

Utdanningsdirektoratets internettportal skoleporten.no og KS sin internettportal bedrekommune.no, presenterer både objektive og subjektive data for å beskrive kvalitetsnivået i henholdsvis grunnopplæringen og en rekke kommunale tjenester (barnehage, barnevern, byggesak, pleie- og omsorg og sosiale tjenester). Kommunene er pålagt gjennomføring av brukerundersøkelser (elevundersøkelsen) og rapportering til skoleporten. Til bedrekommune.no er rapporteringen frivillig. I bedrekommune.no ligger standardiserte verktøy for kartlegging av både objektiv og brukeropplevd kvalitet, og disse kan benyttes av alle kommuner. Bedrekommune.no brukes aktivt av kommunene som deltar i effektiviseringsnettverk for læring og sammenligning (benchlearning) innenfor flere tjenesteområder. Både skoleporten.no og bedrekommune.no gir innbyggerne, pressen og folkevalgte innsyn i resultater på kommunenivå.

Evaluering av kvalitetsindikatorer i kommune­sektoren

Kommunal- og regionaldepartementet har ønsket en kartlegging og vurdering av verktøy for kvalitetsmåling, samt en vurdering av i hvilken grad kunnskap om kvalitetsmåling internasjonalt er utnyttet.

ECON Pöyry leverte våren 2008 en rapport som vurderer kvalitetsindikatorer innenfor grunnopplæringen og pleie- og omsorgssektoren, nasjonalt og internasjonalt. ECON Pöyry konkluderer med at kvalitetsindikatorene for grunnopplæringen på nettportalen skoleporten.no gir god og bred innsikt, og kan brukes på nasjonalt, kommunalt og skolenivå. Kvalitetsindikatorer for pleie- og omsorgssektoren på nettportalen bedrekommune.no gir også god og bred innsikt, men tallmaterialet kan ikke aggregeres til nasjonalt nivå. Kvalitetsindikatorer for sektoren på nasjonalt nivå finnes i KOSTRA, men mangler indikatorer for resultatkvalitet. I følge ECON Pöyry er kunnskap internasjonalt (representert ved EU og OECD) godt utnyttet. En viktig forskjell er at resultatkvalitet i pleie- og omsorgssektoren ikke måles på nasjonalt nivå i Norge.

Kommunal- og regionaldepartementet vil i samarbeid med aktuelle fagdepartementer og kommunesektoren jobbe videre med å finne gode måter kvalitet i kommunale tjenester kan måles på, særlig når det gjelder resultat for innbyggeren.

Resultater av bilaterale samarbeidsavtaler på kvalitetsutvikling

Siden 2005 er det inngått seks bilaterale samarbeidsavtaler mellom staten og KS om kvalitetsutvikling på ulike tjenesteområder. Disse avtalene er:

• Avtale om videreutvikling av barnevernet

• Samarbeidsavtale om barnehager

• Samarbeidsavtale om styrket samarbeid mellom NAV og utdanningsmyndighetene i kommunene og fylkeskommunene

• Samarbeidsavtale om kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

• Samarbeidsavtale om boligsosialt arbeid

• Avtale om kvalitetsutvikling i helse- og omsorgstjenestene

Effektiviseringsnettverkene, som opprinnelig var et samarbeid mellom KS og staten, har vist seg å være en god metode for kommunene i å nå kvalitetsmålene i flere av samarbeidsavtalene. KS arrangerer effektiviseringsnettverk på andre tjenesteområder enn det er kvalitetsavtaler på, men nettverkene har også bidratt til å bringe fram relevant kunnskap og tilbakemeldinger på arbeidet med å følge opp kvalitetsavtalene.

En arbeidsgruppe sammensatt av representanter fra ansvarlige departementer og KS har gjort en vurdering av bilaterale avtalers funksjon og muligheter i styringsdialogen mellom staten og kommunesektoren. Se kapittel 13 for nærmere omtale av arbeidsgruppens tilrådninger.

10.3 Helhetlig styring og utvikling i den enkelte kommune

10.3.1 Betydningen av styring og utvikling

Utfordringene som sektoren står overfor, stiller store krav til styring i den enkelte kommune. Styringen må baseres på et godt kunnskapsgrunnlag om nåsituasjon og forventet utvikling i kommunen. I en kompleks virkelighet er det viktig at styringen er helhetlig, det vil si at den inkluderer hele virksomheten og alle deler av organisasjonen. Kravene knyttet til innbyggernes og lokalsamfunnets behov, de ansattes hverdag, en økonomi i balanse og en omforent organisasjon, må balanseres mot hverandre. Hvis en lykkes i dette, vil kommunen tilpasse seg innbyggernes behov, være innovativ med tanke på fremtidige utfordringer og være en spennende arbeidsplass. Kommunene har selv et viktig ansvar for å sørge for helhetlig styring og utvikling av det enkelte lokalsamfunn. KS har en viktig rolle i å sette politikerrollen og en offensiv arbeidsgiverpolitikk på dagsordenen. Kommunal- og regionaldepartementet støtter KS i dette arbeidet.

10.3.2 Lokalpolitikernes rolle

Kommunene er bærebjelken i utviklingen av livskraftige og trygge lokalsamfunn. Gjennom aktiv tilrettelegging og i samspill med næringsliv, frivillig sektor og innbyggerne, kan kommunene videreutvikle det gode bosted. Lokalpolitikerne har en nøkkelrolle i dette arbeidet. De må sette seg selv i førersetet i utviklingsarbeidet og legge til rette for en samfunnsansvarlig utvikling av kommunen. Styring og utvikling av kommunene må bygge på sunn økonomi og god økonomistyring og ha et klart innbyggerperspektiv, en høy etisk standard, miljø­bevissthet og en offensiv arbeidsgiverpolitikk. Arbeidsgiverpolitikken må ha fokus på lavt sykefravær, lite uønsket deltid og en bevisst politikk for å rekruttere og beholde arbeidstakere. Kommunene har meget omfattende oppgaver, og kommunenes administrasjoner er komplekse organisasjoner.

Den nye planloven er ment å kunne være et redskap for å håndtere kompleksiteten og for å stimulere, påvirke og styre viktige utviklingstrekk i lokalsamfunnet. Utarbeidingen av kommuneplanen var utgangspunktet for kommunene Tønsberg, Drangedal og Fet, som har gjennomført et treårig prosjekt i samarbeid med departementet. Veilederen Resultatledelse for lokalpolitikere gjør rede for prinsippene og utfordringene knyttet til helhetlig kommunal styring, og kommunenes erfaringer fra arbeidet i prosjektet i 2005-2007. I dette prosjektet har tre nokså ulike kommuner arbeidet aktivt med å videreutvikle sitt styringssystem til å bli et godt styringsverktøy for politikerne. Evalueringen har vist at lokalpolitikerne i de tre kommunene mener at de har fått økt politisk styring ved å definere innsatsområder, fastsette mål og ambisjonsnivå for kommunens totale virksomhet. De gir også uttrykk for at de har fått utvidet politikkområdene sine ved å arbeide aktivt med lokalsamfunnsperspektivet.

10.3.3 Ledelse og samarbeid

For at lokalpolitikerne skal kunne ta ansvar og fylle sine roller på en god måte, er de avhengige av en god administrasjon og en god samhandling med de ansatte. Samspillet mellom politikk og administrasjon er en nøkkelfaktor i utviklingen av en god kommune som er til for innbyggerne, har tjenester av god kvalitet og er en god arbeidsplass. Lokalpolitikerne har også et arbeidsgiveransvar. I dette ligger blant annet en god lønns- og personalpolitikk og en strategi for utvikling av medarbeiderne i kommunen. Det ligger også et særlig ansvar i forholdet til administrasjonssjefen og den øverste administrative ledelse. Administrasjonssjefen skal gis mulighet til å utøve sitt ansvar og rolle som leder for administrasjonen. I dette ligger klare styringssignaler og resultatansvar, men det ligger også et ansvar for den gjensidige dialogen og samhandlingen.

Gode omstillingsprosesser kjennetegnes ved stor deltakelse fra de involverte partene og en prosess som alle har et eierforhold til. Samtidig som det er viktig å sikre en bred forankring av endringsarbeidet blant arbeidstakerne, er det av avgjørende betydning at prosessen har en solid forankring i den politiske og administrative ledelsen i kommunen. Endringsledelse og ansattes medvirkning i omstillingsarbeid bygger på grunntanken om at det er de ansatte selv som best kjenner arbeidsprosessene, arbeidskulturen, samarbeidsrelasjonene og innbyggerne. Derfor vil det ofte være de ansatte som har de gode endrings- og løsningsforslagene til å gjøre jobben og tjenestetilbudet bedre. Dette er en grunntanke i Kvalitetskommuneprogrammet. For å få til en god endringsprosess må den enkelte kommuneorganisasjonen søke å finne balansepunktet mellom det som skal besluttes lokalt (i den enkelte virksomhet) og det som skal besluttes sentralt (av den politiske og administrative ledelse).

10.3.4 Lokalsamfunnsutvikling

I tillegg til å være demokratisk aktør, leverandør av velferdsgoder og myndighetsorgan, har kommunene en sentral rolle med å se til at det skjer en helhetlig utvikling av lokalsamfunnet. Kommunene synes å bli stadig mer bevisste betydningen av å påta seg en sentral rolle i det lokale utviklingsarbeidet.

Samfunnsutviklerrollen handler om å utnytte det lokalpolitiske handlingsrommet til å drive offensiv lokalsamfunnsutvikling. Offensiv lokalsamfunnsutvikling drives med hele lokalsamfunnet som oppdragsgiver, og med innbyggere, organisasjoner og næringsliv som partnere. Gjennom ulike former for samarbeid mellom disse kan den sosiale kapitalen i lokalsamfunnet styrkes. Samtidig gir dette mulighet til å realisere prosjekter og løse oppgaver som ikke er mulig innenfor rammene av kommunens eget budsjett. Videre vil et slikt arbeid i mange tilfeller kunne knyttes sammen med medvirkningsprosesser som styrker det deltakende demokrati.

Dialog og samhandling med frivillig sektor

Samhandling med frivillig sektor er en viktig del av kommunenes samfunnsutviklerrolle. Mange kommuner har tradisjon for å jobbe tett opp mot frivillige krefter i lokalsamfunnet. Det kan likevel synes som om kommunesektoren har et uutnyttet potensial for en mer utoverettet og strategisk virksomhet når det gjelder frivillig sektor. Flere saker som frivillig sektor har initiert, er videreført av det politiske nivået. Frivillig sektor har selv uttalt at de ønsker tettere bånd mellom kommunen, næringslivet og foreningslivet (IRIS 2006). Her kan kommunen ha en sentral rolle som tilrettelegger.

Kommunene er viktige for frivillig sektor på mange måter, eksempelvis gjennom tildeling av ulike økonomiske støtteordninger, ved å stille til disposisjon bygg eller anlegg for lokalt foreningsliv, ved involvering i arbeidet med kommunale planer eller gjennom ulike partnerskapsprosjekt. Frivillige organisasjoner kan på sin side bidra på viktige områder, for eksempel i arbeidet med barn og unge, forebygging, integrering og på kulturfeltet. Videre er det mange enkeltindivider som ønsker å bidra, for eksempel gjennom besøkstjenesten for eldre. Frivillig arbeid gir innbyggerne anledning til å bruke sitt engasjement i fellesskap og på den måten delta i sosiale fellesskap. Kommunal- og regionaldepartementet vil oppfordre kommuner og frivillige lag og organisasjoner om å være bevisst på dette og sammen jobbe utadrettet overfor aktører som ønsker å bidra.

Ny planlov

Regjeringen vil peke på at ny planlov vil kunne utgjøre et bedre redskap for kommunene enn tidligere lov når det gjelder å utvikle kommunen som samfunn, herunder muligheten til å fokusere på levekår, livskvalitet, folkehelse, kulturopplevelser, identitet, tilhørighet og frivillighet. Formålsparagrafen til den nye planloven fokuserer i større grad på lokalt miljøarbeid, steds- og nærmiljøutvikling, langsiktig forvaltning av naturen og naturressursene, klima og energi.

Kunnskaps- og erfaringsutveksling mellom kommunene om hvordan en best fyller rollen som samfunnsutvikler og hvilke type prosjekter og temaområder fokus kan settes på, vil være avgjørende fremover. Kommunal- og regionaldepartementet vil følge dette arbeidet.

10.4 Fylkesmennenes bruk av prosjektskjønn til omstilling og fornying i kommunene

Fylkesmennene skal stimulere til lokalt omstillings- og fornyingsarbeid og bidra til å skape en kultur for omstilling i kommunene. Fylkesmennenes arbeid med omstilling og fornying må sees i sammenheng med øvrig arbeid knyttet til veiledning, samordning og skjønnstildeling, samt kvalitetskommuneprogrammet.

Siden 2004 har Kommunal- og regionaldepartementet gitt fylkesmennene større frihet til å finansiere kommunale utviklingsprosjekter mer generelt gjennom de ordinære skjønnsmidlene. Det er gitt rom for variasjon i fylkesmennenes arbeid med tildeling av skjønnsmidler, slik at de kan tilpasses de lokale forholdene i hvert enkelt fylke. Departementet har gitt noen retningslinjer for å sikre nødvendig samordning, blant annet på fornyingsområdet. Fylkesmannen kan finansiere prosjekter både i enkeltkommuner og interkommunale samarbeid. I 2005 opprettet departementet en database med oversikt over alle omstillings- og fornyingsprosjekter som mottok prosjektskjønn av fylkesmannen. Departementet valgte i år å endre skjemaene for rapportering. Det var ønskelig å dele prosjektene inn i flere virkemidler og sektorer, samtidig som det var mulig å velge flere av kategoriene samtidig. Resultatene for 2007 vil derfor ikke være fullstendig sammenlignbare med de tidligere årene. Nedenfor presenteres hovedfunnene for 2007.

I 2007 fordelte fylkesmennene 97,1 millioner kroner på til sammen 360 utviklings- og omstillingsprosjekter. Det betyr at hvert prosjekt i snitt fikk litt under 270 000 kroner i støtte. Til sammenligning fikk kommunene i 2006 om lag 97 millioner kroner som skulle fordeles på 395 utviklingsprosjekter. Fylkesmennene støtter i år altså færre prosjekter. Antallet støttede prosjekter har gått ned med omtrent hundre prosjekter siden 2005.

Antallet utviklingsprosjekter per fylkesmannsembete har utjevnet seg i forhold til tidligere år. Figur 10.1 viser at antall prosjekter er ganske jevnt fordelt, selv om Oppland, Troms og Nordland skiller seg ut med et høyt antall støttede prosjekter. Disse fylkene har for øvrig et stort antall kommuner og man kan anta at det derfor er naturlig med flere prosjekter her. Møre og Romsdal, som tidligere år støttet flere utviklingsprosjekter, kuttet i 2007 kraftig ned på antall støttede prosjekter.

Det er et stort mangfold blant prosjektene: innføring av portaler for demokrati, utvikling av kartportaler, utvikling av systemer for arkiv/saksbehandling, lederutvikling, etikk og interkommunale samarbeid innen for eksempel barnevern og skole er noen av dem. Noen prosjekter omfatter flere sektorer og andre hele kommunen.

Målsettingene med prosjektene er effektivisering, kvalitets- og tjenesteutvikling og samfunnsutvikling. For å nå disse målene har kommunene benyttet seg av ulike virkemidler. Det er flest prosjekter som benytter organisatoriske virkemidler i tilnærmingen til effektivisering og utvikling. Ofte vil det si at de vedrører politiske og administrative endringer i kommunen. Nesten like mange prosjekter benytter brukerundersøkelser, serviceerklæringer, brukertorg, brukergarantier og annet kvalitetsutviklingsarbeid basert på kommunikasjon med innbyggerne i effektiviserings- og utviklingsprosessen. En stor del av fornyingsprosjektene bruker styringssystemer som for eksempel balansert målstyring, resultatledelse og utvikling av nye finansieringsformer i utviklingsprosessen. En mindre del av prosjektene tar i bruk arbeidsmiljø- og personalforvaltningstiltak. Dette kan for eksempel være kompetanseutvikling, målings- og belønningstiltak og bruk av arenaer for ansattes medvirkning. Kun to prosjekter har brukt konkurranseutsetting; det ene er et prosjekt om innkjøpssamarbeid og det andre dreier seg om utleie og salg av selvkosttjenester.

Litt over en tredjedel av fornyings- og utviklingsprosjektene omfatter hele kommunen. Mange av prosjektene er i grunnskolen, innen kommunehelse eller i pleie- og omsorgssektoren. Det er færrest prosjekter innen kultur, kulturminne og samferdselssektoren. Figur 10.2 viser fordelingen av prosjektene mellom sektorene. Et prosjekt kan omfatte flere sektorer. 90 prosent av prosjektene som mottok prosjektskjønnsmidler fra fylkesmennene i 2007 har kommunal egenfinansiering.

11 Eiendomsforvaltning

11.1 Bakgrunn

Eiendomsforvaltningsutvalget leverte sin utredning NOU 2004: 22 Velholdte bygninger gir mer til alle i november 2004. Bakgrunnen var uavhengige rapporter som viste betydelig vedlikeholdsetterslep i kommunesektoren, inkludert kirkene.

Utredningen viste at eiendomsforvaltningen, deriblant vedlikehold, varierer mye mellom kommuner og mellom fylkeskommuner. Mange kommuner og fylkeskommuner prioriterer økonomiske ressurser og innretter sin eiendomsforvaltning slik at de har gode bygninger uten vedlikeholdsetterslep. Andre kommuner og fylkeskommuner har prioritert for lite midler eller manglet systemer og kompetanse, slik at det har oppstått vedlikeholdsetterslep. Kommuner og fylkeskommuner med tilnærmet like økonomiske rammebetingelser kan ha ulikt nivå på vedlikeholdsetterslepet og ulike systemer og grad av kompetanse i eiendomsforvaltningen.

Det finnes eksempler på kommuner og fylkeskommuner med gode økonomiske rammebetingelser, men med et stort vedlikeholdsetterslep. Samtidig er det eksempler på andre kommuner og fylkeskommuner med langt svakere økonomiske rammebetingelser som ikke har etterslep og som kan tilby sine tjenestemottakere og ansatte gode bygninger å oppholde seg og arbeide i.

Disse variasjonene er eksempler på at kommuner og fylkeskommuner prioriterer økonomiske ressurser til eiendomsforvaltning og vedlikehold på forskjellige måter. Eiendomsforvaltningsutvalget fant at det ikke var sammenheng mellom kommunenes inntektsnivå og tilstanden på kommunenes bygninger. Årsakene til vedlikeholdsetterslepet er svært sammensatte og varierer sterkt mellom kommunene og mellom fylkeskommunene. Det er derfor ikke ett enkelt virkemiddel som er løsningen for sektoren.

Det er velkjent at godt vedlikehold er økonomisk lønnsomt over tid. Det betyr at en økning av kommunenes innsats knyttet til vedlikehold ikke bare bidrar til bedre forhold for brukerne av lokalene, men at det også kan frigjøre midler som kan brukes til bedre tjenesteyting i kommunene over tid. Å prioritere bort vedlikehold og langsiktige forebyggende tiltak innenfor eiendomsforvaltningen vil gi dårligere velferdstjenester og svakere kommuneøkonomi over tid.

11.2 Tiltak og ansvar for eiendoms­forvaltning

Kommuner og fylkeskommuner skal fortsatt ha ansvaret for egne bygninger

Kommunesektoren er vist betydelig tillit ved at den har fått ansvaret for flere og viktige velferdsoppgaver innenfor det lokale selvstyret. En av grunnene til at kommunesektoren er vist denne tilliten, er dens nærhet til befolkningen og mottakerne av tjenester. Kommunene og fylkeskommunene er de som er nærmest til å vurdere hvor behovet er størst. På samme måte som kommuner og fylkeskommuner skal prioritere de sentrale velferdstjenestene, er det regjeringens syn at de samme kommunene og fylkeskommunene skal kunne prioritere de nødvendige støttetjenestene som gjør at innbyggerne kan føle trygghet for at de kan forvente gode, helhetlige tjenester. Det betyr at regjeringen mener at kommunene fortsatt skal ha ansvaret for å eie, leie, forvalte, drifte, vedlikeholde og utvikle sine bygninger ut fra de behovene som innbyggerne til enhver tid har.

Vedlikeholdsetterslepet og behovet for nødvendig oppgradering av den bygningsmassen som fortsatt skal brukes i et langsiktig perspektiv, må tilpasses situasjonen i den enkelte kommune. Ved rehabilitering av en eiendel kan utgiften etter en konkret vurdering klassifiseres som påkostning såfremt det fremkommer at dette ikke er utsatt vedlikehold. Rehabilitering som gir eiendelen en betydelig lenger økonomisk levetid skal klassifiseres som påkostning og kan finansieres med egne midler eller låneopptak.

Nødvendig utvikling av bygninger for å gjøre disse funksjonelle til endrede behov, kan også anses som investeringer så lenge endringene er vesentlige. Vedlikehold og utsatt vedlikehold skal fortsatt føres i driftsregnskapet. En eiendomsforvaltning som har høy kompetanse, er velorganisert og godt fungerende med ansvarsbevisste eiere, er en viktig forutsetning både for å redusere etterslep og for å etablere en forvaltning som kan forbygge at nytt etterslep får utvikle seg.

Finansieringen av eiendomsforvaltning

Den kommunale og fylkeskommunale eiendomsforvaltningen skal finansieres innenfor kommunesektorens frie inntekter. Regjeringen har de siste årene bidratt til å styrke kommunesektorens finansielle stilling gjennom å øke de frie inntektene. Det legges opp til ytterligere vekst i de frie inntektene i 2009. Dette skal danne grunnlaget for at kommunesektoren kan prioritere både sentrale velferdstjenester og tilhørende støttetjenester for å kunne yte gode og helhetlige velferdstjenester til innbyggerne og gode arbeidsforhold for de ansatte i kommunene. Øremerking i denne sammenhengen vil ha negative virkninger ved at det oppleves som urettferdig overfor de kommunene som allerede har prioritert ressurser til vedlikehold. I tillegg vil dette kunne gi negative signaler og etterlate et inntrykk av at det å forsømme vedlikeholdet kan lønne seg. En god finansiell stilling og et høyt nivå på de frie inntektene er de finansielle virkemidlene som skal ligge til grunn for kommunenes investeringer, forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av egne bygninger.

Ordinært vedlikehold

Både eiendomsforvaltningsutvalgets utredning i 2004 og rapporten Kartlegging av kommunenes utgifter til vedlikehold av sine bygninger, som ble gjennomført av Forum for Offentlige Bygg og Eiendommer (FOBE) for Kommunal- og regionaldepartementet, viste at det ordinære vedlikeholdet burde økes med mellom 60 og 100 prosent for å komme opp på et anbefalt nivå. Foreløpige KOSTRA-tall for 2007 viser at kommunene økte ressursinnsatsen til vedlikehold med i underkant av 0,3 milliarder kroner fra 2006. Dette utgjør en nominell økning på 24 prosent for 2007 alene. Fra 2005 til 2007 viser KOSTRA-tallene at økningen i vedlikeholdet er på 40 prosent nominelt, eller 30 prosent reelt. Tallene gjelder bare kommuner. Kommunale foretak og fylkeskommunene er ikke med i tallene. I tillegg kommer tiltak som er finansiert i investeringsregnskapene. De foreløpige KOSTRA-tallene tyder på at kommunene har prioritert å øke vedlikeholdet i retning av det som er et anbefalt nivå.

Styringsinformasjon om eiendomsforvaltning

Staten vil kunne tilrettelegge for verktøy og systemer som kan bidra til bedre eiendomsforvaltning i kommuner og fylkeskommuner. Det er pekt på at lite fokus på, og begrenset informasjon om, vedlikehold og eiendomsforvaltning er årsaker som gjør at eiendomsforvaltning blir for lavt prioritert. Den økonomiske informasjonen (om forvaltning, drift og vedlikehold av bygninger) i KOSTRA er fra og med 2008 tilpasset Norsk standard om livssykluskostnader for byggverk (NS3454). Standarden er den som er brukt i bransjen for øvrig. Som varslet blant annet i kommuneproposisjonen for 2008, arbeides det innenfor KOSTRA med å etablere en rapportering av data om bygningsareal og tilstanden til bygningene. Det legges opp til at dette rapporteres sammen med øvrige tjenestedata i KOSTRA per 31. desember 2008.

På bakgrunn av nye data om (1) økonomi og (2) areal og tilstand kan det etableres nye nøkkeltall om eiendomsforvaltning. Kommuner og fylkeskommuner vil dermed få tilgang på god styrings- og beslutningsinformasjon, noe som er grunnleggende for de prioriteringene som skal skje på lokalt nivå. Nøkkeltall om eiendomsforvaltning for kommunesektoren vil bli tilgjengelig i KOSTRA for første gang i mars 2009.

Veileder om husleieordninger i kommunesektoren

Eiendomsforvaltningsutvalgets utredning følges også opp på andre måter. Blant annet fikk forslaget om å gi kommuner og fylkeskommuner et verktøy for å innføre husleieordninger i kommunesektoren stor tilslutning. Å synliggjøre de fulle kostnader ved å benytte arealer overfor dem som bruker de kommunale eiendommene, er ansett som ett av flere virkemidler for å få økt fokus på arealbehov og muligheter for prioriteringer av eiendomsforvaltning i et mer langsiktig perspektiv. Det er satt i gang et arbeid med å utarbeide en veileder for husleieordninger i kommunesektoren. Veilederen skal beskrive (1) hvilke forutsetninger som bør ligge til grunn for at husleieordninger vil fungere, (2) modell og metoder for innføring av husleie og (3) prosess for innføring og oppfølging av husleieordninger. Det tas sikte på å ferdigstille veilederen våren 2008.

Kompetansetiltak

En av de store utfordringene i kommunesektoren har vært mangel på kunnskap og kompetanse om eiendomsforvaltning. I den forbindelsen har Kommunal- og regionaldepartementet, under Statens Bygningstekniske etat, etablert KoBE (Kompetanse for Bedre Eiendomsforvaltning). Målet er å utvikle og formidle kompetanse som bidrar til bedre eiendomsforvaltning i kommunene. God kompetanse er en viktig forutsetning for at kommunene skal kunne realisere formålet med å eie og drive sine bygninger og eiendomsforvaltning på en effektiv måte. Eiendomsforvaltningsutvalgets anbefaling om å bruke 5 millioner kroner per år i en femårsperiode til kompetansetiltak, ble påbegynt i 2006 og fulgt opp med denne summen i 2007 og 2008. Midlene blir for en stor del brukt som tilskudd til kurs, utdannings- og opplæringstiltak, undervisningsmateriell og veiledninger, tilstandsinformasjon og planleggingsverktøy med mer, rettet mot kommunesektorens behov. KoBE-støtten til slike tiltak utløser som oftest også annen finansiering, slik at verdien av de aktuelle midlene ansees å være høyere enn det de faktiske beløpene skulle tilsi.

Forskning og utredning

Eiendomsforvaltningsutvalget foreslo også i sin utredning at det tilrettelegges for et forskningsprogram i et noe mer langsiktig perspektiv. NTNU har med støtte fra KoBE utarbeidet et forslag til FoU-program. Kommunal- og regionaldepartementet har støttet programmet med 1,5 millioner kroner for 2008. Hovedperspektivene for programmet er rettet inn mot de sentrale utfordringene i kommunenes eiendomsforvaltning og omfatter:

• Eierrettet forskning for bedre styringsmodeller, bedre data- og beslutningsgrunnlag.

• Forvaltningsrettet forskning for å utvikle bedre systemer for planlegging og utføring av forvaltnings-, drifts-, vedlikeholds- og utviklingsoppgaver, herunder utvikle systemer for bedre budsjettering og regnskap, innkjøp og avtaler.

• Brukerrettet forskning for å utvikle metoder for å kartlegge brukerbehovene innenfor ulike tjenester.

• Bygningsrettet forskning for å utvikle bedre basiskunnskaper om tekniske løsninger i et levetidsperspektiv.

• Organisasjonsrettet forskning for å utvikle samspillet med andre kommunale tjenester og forhold knyttet til infrastruktur (byutvikling o.l.).

FoU-programmet tar sikte på å legge grunnlaget for bedre eiendomsforvaltning i et langsiktig perspektiv. På mellomlang sikt forventes det at det utvikles kunnskap og effektive verktøy som gir bedre grunnlag for politisk styring og faglig forvaltning av eiendomsmassen.

Betydningen av god eiendomsforvaltning

God eiendomsforvaltning betyr god økonomi, velholdte bygninger og fornøyde brukere. God eiendomsforvaltning er dessuten god miljøpolitikk i praksis, det er kulturpolitikk og kulturminnevern, næringspolitikk og samfunnsutvikling, helse- og sosialpolitikk og mye annet. Hva vi bygger, hvordan vi bygger, hva vi velger å eie og hvordan vi bruker og tar vare på eiendommene, er viktige politiske valg som griper inn i samfunnsutviklingen på alle områder. Derfor er det viktig at utfordringene søkes løst ved en rekke sammenhengende tiltak i samspillet mellom staten, som skal gi tilpassede rammebetingelser, og kommunesektoren, som skal sørge for gode bygninger og derigjennom god økonomi innenfor det lokale selvstyret.

Det er nødvendig for de fleste kommuner å høyne statusen på eiendomsforvaltning og prioritere ressurser på kort sikt med tanke på et godt, verdibevarende vedlikehold, noe som igjen vil sikre gode tjenester for brukerne av de kommunale og fylkeskommunale bygningene, og god økonomi og økt handlingsrom for fremtiden for kommunene og fylkeskommunene.

12 Økonomistyring i kommunesektoren – regelendringer mv.

12.1 Regnskapsføring av merverdi­avgiftskompensasjon

Kommunal- og regionaldepartementet sendte i desember 2007 ut på høring et forslag om at merverdiavgiftskompensasjonsinntekter fra investeringer ikke lenger skal føres i driftsregnskapet, slik som i dag, men i investeringsregnskapet. Dette var begrunnet ut fra både regnskapsfaglige vurderinger og ut fra et ønske om å motvirke enkelte negative insentiver ved gjeldende regnskapsføring. På kort og mellomlang sikt vil driftsrammene strammes inn ved at kommunene ikke lenger kan bruke disse inntektene i driften, men i stedet pålegges å bruke dem til å finansiere nye investeringer. På lengre sikt vil større egenfinansiering ved nye investeringer gi tilsvarende besparelser i driften i form av lavere renter og avdrag. For å motvirke innstrammingen på kort sikt, foreslo departementet en overgangsperiode på fem år og skisserte to alternativer. Det ene la opp til at regnskapsføringen ble endret f.o.m. 2009, men at balansekravet ble justert i overgangsperioden. Dette ville kreve en lovendring. Det andre la opp til at regnskapsføringen var uendret gjennom overgangsperioden, men at en stadig større andel av den årlige merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer ble pålagt overført fra drift til investeringer. Dette vil kreve en endring i budsjett- og regnskapsforskriften for kommunene. Høringsfristen var 7. mars 2008. Departementet vurderer nå spørsmålet, blant annet i lys av høringsuttalelsene.

12.2 Departementets oppfølging av Terra-saken

Høsten 2007 kom det fram at et utvalg norske kommuner hadde solgt framtidige kraftinntekter og investert pengene i risikofylte verdipapirer formidlet av Terra Securities ASA. Med hjelp fra fylkesmennene fikk departementet kartlagt hvilke kommuner som var involvert og omfanget av investeringene. Nedenfor følger en oppsummering av oppfølgingen fra departementets side.

Brev om finansforvaltning i kommunesektoren

22. november 2007 sendte kommunalministeren brev til alle landets kommuner og fylkeskommuner der de ble bedt om å gjennomgå sitt eget finansreglement og finansporteføljene sine og sjekke at reglementet var i samsvar med kommuneloven og at disposisjonene som var gjort, var i samsvar med eget reglement.

Lovlighetskontroll av finansforvaltningsreglementet og inngåtte finansielle avtaler

På anmodning fra departementet, sendt i brev av 19., 22. og 27. november 2007, foretok Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Fylkesmannen i Nordland, Fylkesmannen i Vest-Agder og Fylkesmannen i Rogaland lovlighetskontroll av finansforvaltningsreglementet i de berørte kommunene i sine fylker og vurderte om de finansielle avtalene som kommunene hadde inngått var i tråd med reglementet. Lovlighetskontrollene avdekket at samtlige åtte kommuner hadde brutt kommuneloven på flere punkter. For nærmere informasjon vises det til de enkelte lovlighetskontrollene som finnes på de respektive fylkesmannsembeters hjemmesider.

Gjennomgang av alt relevant lov- og regelverk

Kommunalministeren varslet tidlig etter at Terra-saken ble kjent at hun ville gjennomgå alt relevant lov- og regelverk for å avdekke eventuelle uklarheter og behov for endringer. Som et ledd i denne gjennomgangen er departementet i gang med endring av finansforvaltningsforskriften. Forslag til ny finansforvaltningsforskrift vil bli sendt på høring før sommeren. Endringene i forskriften vil blant annet være knyttet til tydeliggjøring og presisering av de reglene som ligger i dagens forskrift.

Alle kommuner og fylkeskommuner er i brev fra departementet av 18. april 2008 orientert om forståelsen av lånebegrepet i kommuneloven § 50. I brevet har departementet lagt til grunn Justisdepartementets vurdering av det såkalte Vik-brevet. I brevet gjøres det spesielt oppmerksom på at kommuneloven § 50 legger begrensninger på mulighetene for at en gjennom konstruksjoner basert på finansielle avtaler kan få utbetalt framtidige inntekter fra konsesjonskraft eller andre framtidige inntekter, som så plasseres i finansmarkedet i forvaltningsøyemed. Videre understrekes det at dersom det er tvil om en avtale må anses som lån etter kommuneloven § 50, vil det være viktig at kommuner og fylkeskommuner gjennomfører grundige utredninger og selvstendige vurderinger av spørsmålet. Departementet oppfordrer kommuner og fylkeskommuner til å følge en forsiktighetslinje. I brevet er det også orientert om forbudet i kommuneloven § 54 mot overdragelse av skatter og avgifter, der departementet presiserer hvilke skatter og avgifter som omfattes av forbudet.

Forlengelse av inndekningsperioden for underskudd

Departementet fremmet 25. april 2008 Ot.prp. nr. 53 (2007-2008) Om lov om endringer i kommuneloven (forlengelse av inndekningsperioden for underskudd), der det foreslås at det i kommuneloven tas inn en bestemmelse som gir departementet myndighet til i særlige tilfeller å gi kommuner og fylkeskommuner anledning til å dekke inn regnskapsmessig underskudd over en lengre periode enn de fire år som gjeldende rett tillater. Begrunnelsen er at de samfunnsmessige og økonomiske konsekvensene av å dekke inn tidligere underskudd innenfor fristene i gjeldende lovverk i noen svært få enkelttilfeller kan bli uforholdsmessig store.

Opprettelse av arbeidsgruppe som skal se på egenkontrollen i kommunene

Behovet for å styrke egenkontrollen i kommunene har blitt synliggjort i departementets arbeid med etikk i kommunesektoren og i sammenheng med vurderingen av tiltak i oppfølgingen av Terra-saken. På ordførerkonferansen i regi av KS 16.-17. april 2008 varslet kommunalministeren at det skal nedsettes en arbeidsgruppe som skal komme med forslag til tiltak for å styrke egenkontrollen i kommunene. Arbeidsgruppen skal blant annet se på kontrollutvalgets og revisjonens roller knyttet til finansforvaltningen i kommunen. Departementet mener det er viktig å involvere instanser med særlig kunnskap på saksområdet i utarbeidelsen av arbeidsgruppens mandat. Utkastet vil derfor bli forelagt KS/Kommunesektorens etikkutvalg, Forum for etikk i kommunesektoren og Fylkesmennene. Det legges opp til at arbeidsgruppen nedsettes i løpet av høsten 2008.

12.3 Endring av garantiforskriften

Departementet sendte høsten 2007 ut et høringsutkast om endring i forskrift for kommunale og fylkeskommunale garantier. Det ble i høringsutkastet foreslått å åpne for en generell adgang til å stille garanti i form av selvskyldnerkausjon for kommuner og fylkeskommuner. Høringsfristen er ute og departementet har mottatt 58 høringsuttalelser. Departementet vurderer nå spørsmålet, blant annet i lys av høringsuttalelsene.

13 Konsultasjonsordningen

13.1 Om ordningen

Regjeringen legger vekt på en god dialog mellom staten og kommunesektoren om statlige rammebetingelser og måloppnåelse innen kommunal virksomhet. Konsultasjonsordningen er et sentralt element i denne dialogen. Hovedtema er kommuneopplegget i statsbudsjettet. Hovedformålet med ordningen er å komme til enighet om hva som kan oppnås innenfor kommunesektorens inntektsrammer.

En annen målsetning for ordningen er å redusere bruken av sterke statlige styringsvirkemidler, ved å etablere enighet om prioriteringer knyttet til kommunesektorens ressurser. Ordningen bidrar til bedret kontakt mellom KS og staten, og en større grad av enighet om situasjonsbeskrivelsen for kommunesektoren.

Sentrale elementer i en videreutviklet og mer forpliktende konsultasjonsordning fra 2007 er innføring av rutiner for involvering av KS i arbeidet med kostnadsberegninger av reformer i kommunesektoren, og en videreutvikling og styrking av arbeidet med bilaterale samarbeidsavtaler mellom staten og KS innenfor enkeltsektorer.

For nærmere omtale av ordningen, dokumenter og samarbeidsavtaler med videre, se Kommunal- og regionaldepartementets sider på www.regjeringen.no.

13.2 Kostnadsberegning av reformer

Formålet med å involvere KS i arbeidet med kostnadsberegninger av statlig initierte reformer i kommunesektoren er å gjøre regjeringens beslutningsgrunnlag best mulig, og å tilrettelegge for en best mulig oppslutning om reformene i kommunesektoren ved å sikre at KS sine innspill til arbeidet med kostnadsberegninger ivaretas på en systematisk måte. Involvering av KS i kostnadsberegninger av statlig initierte reformer i kommunesektoren medfører ingen endringer i Utredningsinstruksen eller reglement som omhandler statens budsjettarbeid.

Kostnadsberegninger er et fast tema på konsultasjonsmøtene. Ordningen med å involvere KS i kostnadsberegninger er under innfasing, men metodikken har hittil bidratt til større bevissthet omkring økonomiske og administrative konsekvenser av statlige tiltak rettet mot kommunesektoren. Det ble meldt opp åtte saker i 2007, tre av disse er avsluttet. Det er hittil meldt opp tre saker i 2008.

13.3 Samarbeidsavtaler

Bilaterale samarbeidsavtaler skal bidra til tjenesteutvikling og måloppnåelse innen sentrale områder kommunesektoren har ansvar for. Kvalitetsutvikling er et sentralt element i mange av avtalene. I tillegg er samhandlingsutfordringer mellom ulike deler av forvaltningen eller mellom ulike forvaltningsnivåer et område der avtaler kan være et godt virkemiddel.

En arbeidsgruppe med representanter fra departementene og KS har gjort en vurdering av bilaterale avtaler som virkemiddel. Rapporten Bilaterale avtalers funksjon og muligheter i styringsdialogen mellom staten og kommunesektoren ble avgitt til det andre konsultasjonsmøtet 29. april 2008.

Omfang avtaler per 2008

Per 2008 er det 11 bilaterale avtaler og én tilleggsavtale innenfor konsultasjonsordningen. Avtalene kan deles inn i de tre kategoriene velferdstjenester (kvalitet/tjenesteutvikling) (fem avtaler), samhandling mellom ulike deler av forvaltningen (fire avtaler) og samfunnsutvikling (to avtaler og én tilleggsavtale). Noen avtaler ligger i skjæringspunktet mellom kategoriene.

Arbeidsgruppens vurderinger og forslag til tiltak

Etter arbeidsgruppens vurdering virker avtalene å være et relevant og godt alternativt virkemiddel i styringsdialogen mellom staten og kommunesektoren. Avtalene bidrar til at tema settes på agendaen. I tillegg bidrar avtalene til en mer systematisk, tettere og omfattende dialog og samarbeid mellom staten og kommunesektoren. KS bidrar i gjennomføringen med nettverk, arenaer, spredning og gjensidig utveksling av informasjon og erfaringer.

Arbeidsgruppen ser at på noen områder har avtaler kommet istedenfor sterkere styringsgrep som øremerking, lov eller forskriftsfesting. Omfanget av dette er imidlertid mindre enn en kunne anta ut fra intensjonen om avtaler som alternativ til sterkere styring. Avtalene har så langt ikke erstattet gjeldende lover/forskrifter eller øremerkede ordninger, men kan i enkelte tilfeller ha kommet i stedet for sterkere styringsgrep.

Arbeidsgruppen mener det er behov for å ha et sterkere fokus på avtalene som et alternativt virkemiddel til øremerking og regelverk, slik at avtalene kommer istedenfor – og ikke som et tillegg til – ulike former for sterk statlig styring.

KS og de ansvarlige departementene mener avtalene kan ha hatt positive effekter for kvalitet og effektiv ressursbruk, selv om det er vanskelig å måle effektene av avtalene isolert fra andre forhold. Arbeidsgruppen har synliggjort at ressursbruken knyttet til oppfølging av avtalene er relativt stor.

Et stort antall avtaler kan bidra til å redusere kommunesektorens handlingsrom og minske mulighetene til å lokalt prioritere egne satsningsområder. I et samordningsperspektiv kan et stort antall bilaterale avtaler medføre de samme virkningene som omfattende bruk av øremerking. Graden av bindinger er imidlertid avhengig av utforming og forpliktelser i den enkelte avtale.

Arbeidsgruppen ser at det er en grense for hvor mange avtaler både staten og KS klarer å følge opp. Dette taler for å begrense antall avtaler, selv om grensen for antall ikke er absolutt. Det er vanskelig å gi entydige kriterier for når og på hvilke områder avtaler skal benyttes, og når de ikke skal benyttes. Det viktigste kriteriet for etablering av avtaler bør etter arbeidsgruppens syn være at området har politisk prioritet, og at partene ser det som hensiktsmessig å bruke den nasjonale arenaen konsultasjonsordningen representerer til å oppfylle de målsettinger avtalen er tenkt å bidra til.

Arbeidsgruppen mener det framover er viktig å gjøre en mer helhetlig vurdering av det samlede omfanget avtaler ved forslag om nye avtaler og ønsker om å videreføre eksisterende avtaler. Gruppen har ikke vurdert om noen av de nåværende avtalene bør avvikles.

Arbeidsgruppen foreslår på denne bakgrunn tiltak eller rutiner som skal bidra til:

• bedre og mer systematisk informasjon om innholdet i avtalene

• klargjøring av roller og forventninger til samhandling mellom berørte parter

• en mer helhetlig vurdering og samordning av forslag om nye avtaler og forslag om å videreføre eksisterende avtaler

• at rapporteringen til det tredje konsultasjonsmøtet i større grad enn i dag sier noe om hva som oppnås gjennom avtalene

Arbeidsgruppen har kun i begrenset grad kunnskap om hvordan avtalene følges opp lokalt og hvilke forventinger kommunene har til de bilaterale avtalene. Det bør derfor vurderes om det skal gjennomføres en utdypende undersøkelse i kommunene, for å belyse hvordan avtalene er kjent, følges opp og forankres, og hvilke syn og forventninger kommunene har til avtalene. I denne sammenheng vil det også være relevant å få tilbakemeldinger på hvordan kommunene mener avtalene påvirker lokal måloppnåelse.

14 Bruken av nynorsk i kommunane

Noreg er eit lite språkområde, og det norske språket er under eit konstant press. Det er naudsynt med ein offensiv språkpolitikk. Regjeringa er oppteken av det verdifulle mangfaldet som ligg i det å ha to norske skriftkulturar. Nynorsk og bokmål er formelt jamstelte, men reelt sett har nynorsk vanskelegare vilkår enn bokmål. Regjeringa legg difor særleg vekt på å sikra ei god utvikling for nynorsk målbruk.

14.1 Bruken av nynorsk i kommunal forvaltning

Bokmål og nynorsk skal vera jamstelte skriftspråk i alle organ for stat, fylkeskommune og kommune. Dei nærare reglane om korleis dette skal praktiserast, gjeld likevel berre for staten. Mållova legg ikkje spesifikke plikter på målbruken i kommunane.

Lova har derimot ein regel som gjev eit kommunestyre rett til å vedta kva målform staten skal bruka i skriv til kommunen. Eventuelt kan kommunestyret vedta at staten i slike høve står fritt til å velja målform. Det vil i så fall seia at kommunen er språkleg nøytral i høve til staten. Tilsvarande vedtak kan fylkestinget gjera på vegner av fylkeskommunen.

Kommunale og fylkeskommunale målvedtak skal etter lova meldast til Kultur- og kyrkjedepartementet, som syter for at vedtaka blir gjorde kjende i statstenesta. For dette føremålet har Kultur- og kyrkjedepartementet fastsett ei eiga forskrift med oversyn over gjeldande målvedtak i alle kommunar og fylkeskommunar.

Forskrifta syner at det er 114 kommunar som har nynorsk som gjeldande målvedtak, medan 160 kommunar har gjort vedtak om bokmål. Dei resterande er registrerte som språkleg nøytrale. Av fylkeskommunane er det tre som har gjort vedtak om nynorsk (Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal), to som har vedteke bokmål (Østfold og Vestfold), medan dei 14 andre er språkleg nøytrale.

Dei lovheimla målvedtaka det her er tale om, gjeld statleg målbruk overfor kommunar og fylkeskommunar. Mållova stiller ikkje tilsvarande krav til kva målform kommunar og fylkeskommunar sjølve skal bruka i sin eigen administrasjon. Det finst inga offisiell oversikt over i kva grad kommunar og fylkeskommunar likevel har gjort vedtak om eige administrasjonsmål. Det finst heller inga offisiell kartlegging av faktisk målbruk rundt om i kommunar og fylkeskommunar.

Det er dermed fleire spørsmål som melder seg når det gjeld språkleg praksis i kommunar og fylkeskommunar.

Eitt spørsmål er i kva grad målvedtaka blir oppfatta som vedtak som skal gjelda som kommunalt administrasjonsmål, eventuelt om det er gjort eigne vedtak om dette.

Eit anna spørsmål er om vedtak om administrasjonsmål blir etterlevd i praktisk bruk innanfor ulike delar av kommunen.

Eit tredje spørsmål er om målvedtaket òg blir lagt til grunn for målbruken overfor private rettssubjekt, eller om kommunen eventuelt svarar på skriv frå private rettssubjekt i same målform som er nytta i skrivet.

Det er òg eit interessant spørsmål korleis situasjonen er i dei 157 kommunane som er språkleg nøytrale. I denne gruppa finn vi mellom anna dei fleste av dei store bykommunane i landet. Det er grunn til å tru at bokmål er sterkt dominerande i dei fleste av dei formelt nøytrale kommunane.

Undersøking om bruken av nynorsk i kommunane

I 2006 vart det gjennomført ei spørjeundersøking i dei 114 kommunane og tre fylkeskommunane som har vedtak om nynorsk i skriv frå staten. Telemark, som har vedtak om at nynorsk skal vera administrasjonsmålet for saker til fylkestinget og andre politiske utval, var òg med i undersøkinga (Nynorsk kultursentrum og Landssamanslutninga av nynorskkommunar, 2006).

Undersøkinga stadfestar at vedtak om nynorsk frå staten som regel blir oppfatta å gjelda som vedtak om nynorsk administrasjonsmål for dei kommunalt tilsette. Tre fjerdedelar svarar samstundes at dei òg har eit eige vedtak om administrasjonsmål. I mange kommunar synest det formelle vedtaksgrunnlaget å vera noko uklårt. Spørjeunder­søkinga syner at 15 av dei 93 kommunane hadde vedteke eigne språkbruksplanar.

Det kom elles fram at ein kommune har gjort vedtak om at enkelte avdelingar eller etatar, ikkje var bundne av det formelle målvedtaket. Kvar sjette nynorskkommune svarte at det var avdelingar, yrkesgrupper eller nøkkelpersonar som i praksis ikkje etterlevde vedtaket om nynorsk som administrasjonsmål. Medarbeidarar som var for dårlege i nynorsk, fekk ofte velja målform. Til dømes vart større dokument og planar utarbeidde på nynorsk, medan saksbehandlarar elles stort sett nytta den målforma dei ynskte. Saksbehandlarar som ikkje meistra nynorsk, kunne nytta bokmål i sakshandsaming og plandokument. Nokre kommunar la vekt på at denne situasjonen måtte betrast gjennom naudsynte opplæringstiltak.

Det vil bli vurdert å gjera ei meir omfattande kartlegging av korleis det står til med bruk av nynorsk i kommunesektoren.

14.2 Læremiddel på nynorsk

Kvar haust ventar elevar, lærarar og foreldre i grunnskulen forgjeves på bestilte lærebøker på nynorsk. Dette skjer sjølv om lova klårt føreset at parallellutgåver skal føreleggja til same tid. Kunnskapsministeren og kommunal- og regionalministeren ynskjer å sikra grunnskulelevar lærebøker i samsvar med det tidspunktet dei er tinga til. I brev av 4. februar 2008 vart difor KS invitert til eit samarbeid om dette.

15 Oppgavefordeling og regelverk – endringer på fagdepartementenes områder

Kapitlet tar for seg endringer i oppgavefordeling og regelverk som har konsekvenser for kommunenes planlegging av aktivitet i 2009. Saker som berører revidert nasjonalbudsjett 2008 er omtalt i kapittel fire. Øvrige enkeltsaker for inneværende år omtales i dette kapitlet dersom det legges opp til vesentlige endringer utover det som er varslet i statsbudsjettet for 2008, eller i andre stortingsdokumenter. Innlemming og avvikling av øremerkede tilskudd omtales i kapittel tre. Arbeidet med klima- og miljøspørsmål omtales i kapittel én og under aktuelle fagdepartementer i dette kapitlet. Aktuelle enkeltsaker som regjeringen har drøftet med KS før framleggelsen av kommuneproposisjonen, omtales i materialet fra det andre konsultasjonsmøtet 29. april 2008 (se Kommunal- og regionaldepartementets nettsider på www.regjeringen.no).

15.1 Kommunal- og regionaldepartementet

15.1.1 Ny bygningsdel av plan- og bygningsloven

Miljøverndepartementet har tidligere lagt fram forslag til ny plandel til plan- og bygningsloven, jf. kapittel 15.11. Kommunal- og regionaldepartementet har lagt fram Ot.prp. nr. 45 (2007-2008) Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (byggesaksdelen).

De viktigste endringene er forenkling av søknadssystemet ved at meldingssystemet oppheves. Tiltakene sorteres i stedet etter om de er så store og kompliserte at de trenger profesjonelle ansvarlige foretak. Ansvarssystemet videreføres, men det legges større vekt på uavhengig kontroll, som blir obligatorisk for en del tiltak og fagområder der det er mye feil. Egenkontrollen bortfaller som egen ansvarsform, men kravet til egenkontroll blir forsterket som forutsetning for foretakenes normale kvalitetssikring. Kontroll i lovens forstand skal foretas av spesialiserte uavhengige foretak som må ha obligatorisk sentral godkjenning. For andre foretak og fagområder videreføres dagens ordning med frivillig sentral godkjenning og lokal godkjenning for ansvarsrett.

Reglene for kommunenes saksbehandling videreføres, men det legges større vekt på ferdigattest for å unngå det omfattende systemet med midlertidige brukstillatelser vi har i dag. Det foreslås at kommunene skal kunne gi pålegg om retting til ansvarlige foretak i fem år etter at ferdigattest er gitt. Kommunenes tilsyn skal forsterkes ved at kommunene får klarere plikt til å føre tilsyn. Kommunene får større anledning til å forfølge ulovligheter, først og fremst gjennom et overtredelsesgebyr for ulovligheter som er begått. Det foreslås høyere strafferammer.

Lovforslaget stiller krav om universell utforming av alle nye bygg, anlegg og uteområder. Innføringen gjennomføres i teknisk forskrift, som ventes å tre i kraft 1. juli 2009. Det tas også sikte på gradvis innføring av universell utforming for visse typer eksisterende bygg rettet mot allmennheten. Over tid kan krav til enkelte bygningskategorier fastsettes i egne forskrifter. Det legges videre stor vekt på å redusere klimagassutslippene, på god arkitektonisk utforming og at det skal finnes forsvarlig sikkerhet mot ras og andre miljøforhold før bygging tillates. Nærmere presiseringer av disse forholdene vil bli gitt i forskrift.

15.1.2 Heis i eksisterende boligbygg

I behandlingen av statsbudsjettet for 2008 ba Stortinget om at Kommunal- og regionaldepartementet setter av inntil fem millioner kroner til prosjektering av heis i eksisterende boligbygg, jf. Budsjett-innst. S. nr. 5 (2007-2008). Departementet har satt av midlene på kapittel 581, post 75 Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger. Husbankens retningslinjer for boligtilskuddet vil tilpasses det nye tilskuddsformålet.

15.1.3 Bostøtte

Regjeringen vurderer en utviding av bostøtten. En styrking av bostøtten vil kunne avlaste kommunenes frie inntekter noe. Kommunal- og regionaldepartementet tar sikte på å komme tilbake til denne saken i forbindelse med forslaget til statsbudsjett for 2009. Det vises også til omtale av bostøtte og transportavtaler i kapittel fire.

15.1.4 Særlig ressurskrevende tjenester

Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester er en øremerket ordning på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

Toppfinansieringsordningen ble lagt om fra 2008. Dette innebar at kommunenes egenandel skulle beregnes som et likt beløp over innslagspunktet for hver tjenestemottaker, og at statens andel av finansieringen økte fra 70 til 85 prosent.

Ved behandlingen av kommuneproposisjonen for 2008 uttalte flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen følgende, jf. Innst. S. nr. 231 (2006-2007):

Flertallet viser til at utgiftene som er grunnlag for utmåling av tilskuddet er knyttet til enkeltpersoner under 67 år. At personer som har særlig ressurskrevende tjenester faller helt ut av ordningen etter at de har fylt 67 år, kan etter flertallets mening ha uønskede konsekvenser. Flertallet ber derfor departementet vurdere endringer i regelverket for toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester som tar hensyn til dette.

Kommunal- og regionaldepartementet vil komme tilbake med vurdering av saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2009.

15.2 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

15.2.1 Kommunal medfinansiering av varig tilrettelagt arbeid (VTA)

I St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering varslet Arbeids- og inkluderingsdepartementet å tydeliggjøre kommunenes medfinansieringsansvar for personer som benyttet arbeidstiltaket VTA. I september 2007 sendte Arbeids- og inkluderingsdepartementet på høring et forslag om å regelfeste kommunal medfinansiering for personer som benytter arbeidsmarkedstiltaket, slik at deltakernes hjemstedskommune plikter å betale minst 25 prosent av statstilskuddet.

VTA-plasser tilbyr tilrettelagt arbeid i skjermet virksomhet til personer som har, eller som i nær fremtid ventes å få innvilget uførepensjon. Tiltaket tildeles av NAV lokalt, som oftest etter forslag fra kommunale organer. Staten yter et årlig tilskudd på 112 970 kroner per plass. Det var i alt om lag 7 800 godkjente tiltaksplasser innen VTA ved utgangen av 2007.

Tiltaksplassene er skjevt fordelt mellom kommuner. Bedrifter som tilbyr VTA-plasser er i hovedsak kommunalt eid og det er i dag eierkommunene som medfinansierer driften. Medfinansieringen varierer mellom kommunene. Ny ordning med medfinansiering fra bostedskommunen vil også gjelde for bedrifter som ikke har kommunale eiere.

Estimatet for den samlede statlige finansieringen av VTA-plasser er basert på nivået i mars 2008, og er beregnet til i alt om lag 884 millioner kroner for 2008. Den samlede kommunale medfinansieringen estimeres tilsvarende for 2008 til om lag 292 millioner kroner, det vil si om lag 33 prosent av samlet statlig tilskudd i 2008. Regelfesting av kommunetilskudd med minst 25 prosent av statstilskuddet, ventes derfor ikke å føre til en økning av de samlede merutgifter for kommunene sett under ett.

Noen kommuner, fortrinnsvis kommuner som eier vekstbedrifter (med VTA-plasser) og/eller der vekstbedrifter er lokalisert, vil få mindreutgifter. Andre kommuner, som har personer i vekstbedrifter lokalisert utenfor kommunen, vil få merutgifter. Eksisterende avtaler om betaling mellom kommuner vil måtte endres i forhold til dette. Forslaget om endret medfinansieringsansvar vil derfor medføre endret kostnadsfordeling mellom kommuner. I 2007 var det om lag 1 400 deltakere i VTA i annen kommune enn bostedskommunen. Det utgjør om lag 18 prosent av alle VTA-deltakere. Tiltaksarrangører av VTA er fordelt på 240 kommuner med deltakere fra 430 kommuner. I underkant av 200 kommuner har altså i dag ikke kostnader forbundet med deltakere i VTA, men vil få det fra 2009. Basert på anslag om at 18 prosent av deltakerne er på VTA i en annen kommune enn opprinnelig bostedskommune, anslås det at disse nær 200 kommunene vil betale i alt om lag 40 millioner kroner i medfinansiering. Dette motsvares av at eierkommunene får om lag tilsvarende økte inntekter og kan redusere sine tilskudd. Det vil også skje en viss omfordeling til VTA i virksomheter som ikke er kommunalt eid.

15.2.2 NAV-reformen

Innen utgangen av 2009 skal det etableres felles lokale arbeids- og velferdskontor (NAV-kontor) som dekker alle landets kommuner. Det ble etablert 121 NAV-kontor i 2007, slik at det var totalt 146 NAV-kontor ved utgangen av 2007. De resterende kontorene skal etableres i 2008 og 2009, etter planen om lag 140 kontor i 2008 og de resterende i 2009. I løpet av første halvår 2008 vil arbeids- og velferdsetaten ha etablert spesialenheter for forvaltning i alle fylker, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2007-2008).

Kommunenes merutgifter ved reformen er dekket innenfor veksten i de frie inntektene. Beløpsrammene baseres på kommunenes utgifter knyttet til å etablere minimumsløsningen for kommunal deltakelse i NAV-kontoret, slik den er definert i Ot.prp. nr. 47 (2005-2006) Om lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven). En minimumsløsning vil si forvaltning av økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsprogrammet, råd og veiledning, og arbeidet med individuelle planer. Kommunesektoren er kompensert med totalt 450 millioner kroner for årene 2006 til 2008. Merutgiftene for kommunene i 2009 er anslått til om lag 70 millioner kroner. Midlene tildeles over rammetilskuddet og fordeles etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil sammen med KS gjennomføre en undersøkelse blant kommunene som etablerte NAV-kontor i 2007, for å kartlegge de faktiske utgiftene kommunene hadde ved etablering av NAV-kontor.

Arbeids- og velferdsdirektoratet og KS har utarbeidet en veileder som viser hvilke kostnader som kommunene selv skal dekke innenfor de frie inntektene, og hvilke utgifter arbeids- og velferdsetaten skal dekke. Kompensasjonen til kommunene er gitt over en fireårsperiode, mens den enkelte kommune normalt vil ha utgifter til å etablere NAV-kontor i ett eller to budsjettår.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil i løpet av våren 2008 sende ut et høringsnotat med forslag til endringer i arbeids- og velferdsforvaltnigsloven, slik at det gis mulighet for at en kommunalt ansatt leder av et NAV-kontor kan ha samme myndighet i tilsettingsprosesser med mer som en statlig leder ville hatt.

15.2.3 Handlingsplan mot fattigdom

Arbeids- og inkluderingsdepartementet la som vedlegg til St.prp. nr. 1 (2006-2007) fram handlingsplan mot fattigdom. Handlingsplanen ble videreført og styrket i 2008. Handlingsplanen har som målsetting at alle skal gis mulighet for å komme i arbeid, at alle barn skal kunne delta og utvikle seg, og at levekårene skal bedres for de vanskeligst stilte. Kommunene har ansvaret for store deler av det utøvende og forebyggende arbeidet lokalt. Regjeringen vil gjennom konsultasjonsordningen videreføre det tette samarbeidet mellom staten og kommunesektoren for å nå nasjonale mål i fattigdomsbekjempelsen.

15.2.4 Kvalifiseringsprogrammet med kvalifiseringsstønad

Arbeids- og inkluderingsdepartementet la i Ot.prp. nr. 70 (2006-2007) Om lov om endringer i sosialtjenesteloven og i enkelte andre lover fram forslag om et nytt kvalifiseringsprogram for utsatte grupper. Formålet med kvalifiseringsprogrammet og den tilhørende kvalifiseringsstønaden er å bidra til at flere i målgruppen kommer i arbeid. Kvalifiseringsprogrammet er et viktig virkemiddel i regjeringens innsats mot fattigdom.

Kommunenes plikt til å tilby programmet og stønaden trådte i kraft november 2007. Forvaltningen av kvalifiseringsprogram og -stønad skal skje ved NAV-kontor i kommunene. Arbeids- og velferdsdirektoratet har fra 10. mars 2008 ansvaret for oppfølgingen fra statens side.

Det legges opp til at innfasingen av kvalifiseringsprogrammet og stønaden skjer i takt med etableringen av NAV-kontor i kommunene. For 2007 ble det bevilget 50 millioner kroner til å dekke kommunenes ekstrakostnader knyttet til ordningen. I 2008 er denne bevilgningen styrket med 180 millioner kroner, jf. St.prp. nr. 1 (2007-2008) og Budsjett-innst. S. nr. 15 (2007-2008). Midlene til kommunene blir i innfasingsperioden fordelt med utgangspunkt i sosialhjelpsnøkkelen i inntektssystemet for kommunene, men slik at midlene blir tildelt fra det kvartalet det blir etablert NAV-kontor for den enkelte kommune. I fordelingen er det lagt inn et fast beløp uavhengig av kommunestørrelse. Beregning av kommunenes ekstrakostnader er gjennomført i samråd med KS. Det legges opp til en tilsvarende prosess med KS for beregning av kommunenes ekstrakostnader i 2009.

Det er i samråd med KS etablert et midlertidig opplegg for rapportering om gjennomføringen av kvalifiseringsprogrammet. Rapporteringen vil danne grunnlag for kommunenes egen oppfølging av sitt lovpålagte ansvar for kvalifiseringsprogrammet, og for oppfølging og tilrettelegging fra statens side. Kostnadsberegningene for 2008 bygger på en forutsetning om at det vil være om lag 5 400 deltakere på programmet ved utgangen av 2008. Sosial- og helsedirektoratet har i brev til kommunene i mars 2008 opplyst om beregnet fordeling av tilskudd til kommunene til kvalifiseringsprogrammet, og knyttet dette til forventninger om antall deltakere i den enkelte kommune.

15.2.5 Økonomisk sosialhjelp

Det er siden 2001 gitt veiledende retningslinjer for utmåling av stønad til livsopphold. Ordningen vurderes nå av Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Formålet er å få en bedre oversikt over hvordan de statlige retningslinjene påvirker kommunenes praksis ved utmåling av stønad etter sosialtjenestelovens § 5-1. I den forbindelse vil departementet vurdere hensiktsmessigheten av å gjøre endringer i dagens retningslinjer, herunder vurdere hensiktsmessigheten av en form for minstesats.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet forbereder et lovforslag om tilsyn med kommunenes forvaltning av økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogram med tilhørende stønad. Loven vil også omfatte en bestemmelse om internkontrollplikt for kommunene på de samme forvaltningsområdene. Det tas sikte på at forslaget vil bli sendt på høring i august/september 2008, og at lovproposisjonen vil bli fremmet for Stortinget slik at den kan bli behandlet våren 2009.

15.2.6 Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen

Arbeids- og inkluderingsdepartementet la fram handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen sammen med forslag til statsbudsjett for 2007. Tiltakene i handlingsplanen skal bidra til å nå målsettingen om at alle som bor i Norge skal delta i samfunnet og ha like muligheter. Innsatsen ble styrket og videreført i budsjettet for 2008, og Arbeids- og inkluderingsdepartementet tar sikte på å videreføre innsatsen for integrering og inkludering i 2009.

Kommunene er sentrale aktører i bosetting og integrering av nyankomne innvandrere. Gjennom handlingsplanen har regjeringen derfor styrket integreringstilskuddet til kommuner som bosetter flyktninger og deres familie, og har satt fokus på å styrke introduksjonsordningen og norskopplæring som kommunene tilbyr nyankomne innvandrere. God og målrettet norskopplæring er en forutsetning for innvandreres muligheter i arbeidslivet og i samfunnet ellers. Det er i tillegg satset på å styrke barns muligheter til god norskopplæring for at barna skal få godt læringsutbytte i skolen.

15.2.7 Økt bosetting av flyktninger

Prognoser fra Utlendingsdirektoratet viser en stor økning i tilstrømningen av asylsøkere til Norge i 2008 og 2009. Dette innebærer at kommunene vil måtte bosette flere flyktninger i perioden som kommer. Arbeids- og inkluderingsdepartementet ser nærmere på rammevilkårene for kommunene, og vurderer iverksettelse av tiltak som kan fremme bosettingsarbeidet. Det vises til at det for 2008 blant annet foreslås å styrke integreringstilskuddet til kommunene, jf. kapittel fire.

15.2.8 Vertskommunetilskudd – asylmottak

Ved behandlingen av kommuneproposisjonen for 2008 sier komiteens flertall i Innst. S. nr. 231 (2006-2007) følgende:

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er opptatt av at kommuner som har asylmottak får kompensert for de merkostnader dette fører til. Flertallet mener at Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 bør komme tilbake til dette, slik at man får en reell kostnadsdekning av de merutgifter vertskommunene har.

I statsbudsjettet for 2008 ble tilskuddet til kommuner som har asylmottak styrket med ti millioner kroner på kapittel 690, post 21. Dette ble fordelt med åtte millioner kroner til vertskommuner for forsterkede mottak og to millioner kroner for vertskommuner for asylmottak med avdeling for enslige mindreårige. Videre ble det iverksatt en kartlegging av vertskommunenes utgifter og inntekter. Det foreligger nå en rapport om dette, og den videre oppfølgingen vil bli vurdert av berørte departementer. Gitt at statens utgiftsdekning kun vurderes ut fra ufrivillige etterspørsels- og kostnadsforhold, viser rapporten at vertskommunekompensasjonen hadde en dekningsgrad på om lag 50 prosent innenfor de tjenesteområdene den er ment å kompensere – tolk, administrasjon, barnevern og helse. Dekningsgraden antas nå å være høyere, jf. den særskilte styrkingen i St.prp. nr. 1 (2007-2008). I revidert nasjonalbudsjett 2008 foreslås det å styrke ordningen ytterligere med 18,5 millioner kroner med virkning fra 1. juli 2008. Helårsvirkningen for 2009 er 37 mill. kroner. Vertskommunenes gjennomsnittlige utgifter til administrasjon, tolk, helse og barnevern vil med dette bli kompensert fullt ut.

15.3 Barne- og likestillingsdeparte­mentet

15.3.1 Diskriminerings- og tilgjengelighets­loven

Barne- og likestillingsdepartementet la 4. april i år fram Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven). Formålet med loven er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.

Det foreslås en aktivitets- og rapporteringsplikt for offentlige myndigheter, offentlige og private arbeidsgivere og arbeidslivets organisasjoner i den nye loven og i den eksisterende diskrimineringsloven. Aktivitetsplikten betyr at det skal arbeides målrettet, planmessig og aktivt med å iverksette tiltak for å oppnå likestilling og hindre diskriminering, mens rapporteringsplikten er en plikt til å rapportere på de tiltak som settes i gang.

15.3.2 Forslag om økte kommunale egen­andeler for barn i institusjon

Kommunen betaler egenandeler i forbindelse med tiltak i det statlige barnevernet, og kommunene får refundert utgifter til forsterkninger av fosterhjem ut over egenandelssatsen. Beløpet ble inntil 2008 prisjustert årlig, jf. årlige rundskriv fra Barne- og likestillingsdepartementet om saken. I 2008 ble hele prisøkningen på posten lagt på kommunenes egenandel for institusjon.

Bakgrunnen for omleggingen i 2008 var et ønske om å stimulere til vridning bort fra institusjon. For å stimulere til en ytterligere vridning, foreslås det derfor at hele prisjusteringen av inntektene av kommunale egenandeler (kapittel 3855, post 60) legges på institusjonsopphold også for 2009. Saken vil bli nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Barne- og likestillingsdepartementet.

15.4 Finansdepartementet

15.4.1 Ny organisering av skatteutvalg

Skatteutvalgene kan gi betalingsutsettelse for, sette ned og frafalle skattekrav på rimelighetsgrunnlag. I forbindelse med behandlingen av den nye skattebetalingsloven ble det vedtatt en ordning med ett skatteutvalg for hvert likningskontor. Den nye skattebetalingsloven ble vedtatt 17. juni 2005, og trer i kraft 1. januar 2009 for skattekravene.

Som ledd i reorganiseringen av skatteetaten, bortfalt likningskontorene som forvaltningsenheter fra 1. januar 2008. Skatteetaten er nå organisert i fem regioner. Hver region får ett organ, skattekontoret, som erstatter likningskontor, fylkesskattekontor og skattefogdkontor. Bortfallet av likningskontoret som egen forvaltningsenhet nødvendiggjorde en omlegging av strukturen for skatteutvalgene. Skattebetalingsloven ble derfor endret, slik at Finansdepartementet kan gi forskrift om oppnevning og organisering av skatteutvalgene.

Finansdepartementet arbeider nå med forskrift om oppnevning og organisering av skatteutvalgene. Forslag til forskrift vil bli sendt på ordinær høring i løpet av våren. Det legges opp til at forskriften skal tre i kraft 1. januar 2009. Finansdepartementet vil komme nærmere tilbake til saken i statsbudsjettet for 2009.

15.5 Fiskeri- og kystdepartementet

15.5.1 Revidert havne- og farvannslov

Fiskeri- og kystdepartementet har utarbeidet et forslag til revisjon av havne- og farvannsloven av 1984, og Stortinget er varslet om at odelstingsproposisjonen vil legges fram våren 2008.

15.6 Fornyings- og administrasjons­departementet

15.6.1 Salg av offentlig eiendom til virksomheter og forholdet til reglene til offentlig støtte

Salg av offentlig eiendom til næringsdrivende er en aktuell problemstilling i mange kommuner. Slike salg må være i tråd med EØS-avtalens regler om offentlig støtte. Årlig mottar EFTAs overvåkingsorgan (ESA) flere klager om kommunens salg av eiendommer med påstand om at salgsprisen er for lav og innebærer ulovlig støtte til kjøper. Disse sakene utgjør en stor andel av de saker om potensiell ulovlig statsstøtte som ESA har til behandling.

Salg av offentlig eiendom og bygninger er normalt basert på en gjensidig avtale mellom selger og kjøper. Dersom salget skjer til underpris, vil det være en økonomisk fordel for kjøperen som kan innebære offentlig støtte i henhold til EØS-avtalen artikkel 61. Vurderingstemaet er om kjøpspris og eiendomsverdi tilsvarer hverandre, det vil si om salget har skjedd til markedspris.

I kapittel 3.2 i Fornyings- og administrasjonsdepartementets veileder om EØS-avtalens regler om offentlig støtte, kan man lese mer om hvilke konkrete vilkår som må være oppfylt for å kunne utelukke at det gis offentlig støtte til kjøper.

Salg av offentlig eiendom til private og til foretak som ikke driver økonomisk aktivitet, berøres ikke av reglene om offentlig støtte, jf. veilederen kapittel 2.3. Videre er det et unntak fra forbudet mot å tildele støtte når denne støtten kan regnes som bagatellmessig, jf. veilederen kapittel 7.1.

15.6.2 Kraftkommuners bruk av konsesjonskraft og forholdet til reglene om offentlig støtte

Det kan være i strid med reglene om offentlig støtte dersom en kommune velger å videreselge sin konsesjonskraft under markedspris til en enkelt bedrift, for å sikre seg at bedriften etablerer seg i kommunen. Det vises i denne forbindelse til Fornyings- og administrasjonsdepartementets veileder om EØS-avtalens regler om offentlig støtte.

ESA har varslet at de også ønsker å se nærmere på flere kommuners salg av konsesjonskraft i løpet av 2008 og 2009 med tanke på forbudet mot offentlig støtte.

15.6.3 Elektronisk ID

Fornyings- og administrasjonsdepartementet har i brev til KS av 24. april 2008 informert om at det skal etableres en felles offentlig eID på mellomhøyt sikkerhetsnivå. Hensikten er at innbyggerne skal kunne bruke denne eIDen til de fleste elektroniske tjenester fra offentlig sektor, inkludert kommunale tjenester. For å lette tilretteleggingen for bruk av slik eID, er det besluttet å opprette en felles tjeneste i DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT), som offentlige virksomheter kan koble seg til for å få verifisert den felles eIDen. I tillegg vil også godkjente eIDer fra markedet kunne verifiseres. Kommunene vil bli tilbudt å koble seg til denne tjenesten når den er ferdigstilt. Kommunene må selv dekke kostnaden ved tilknytning. Kostnader ved bruk av tjenesten vil vurderes nærmere i forbindelse med at en gjennomføringsplan for arbeidet legges frem av DIFI i juni 2008.

15.6.4 Åpne standarder

En viktig målsetning med IT-politikken er at det skal være god elektronisk samhandling internt i offentlige virksomheter, mellom virksomheter og med innbyggere og næringsliv.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet arbeider for å fremme bruken av åpne standarder. Det pågår tilsvarende initiativer i kommunal sektor, ikke minst i regi av KS. Både Fornyings- og administrasjonsdepartementet og KS har etablert egne standardiseringsråd som vurderer mulige retningslinjer for bruk av åpne standarder. Disse to utvalgene har også kontakt seg i mellom.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet utarbeider en referansekatalog med en oversikt over forvaltningsstandarder som skal eller bør legges til grunn for offentlige IT-systemer. Det er igangsatt et forskriftsarbeid med henblikk på etter hvert å kunne pålegge kommuner, så vel som statsetater, å følge bestemmelsene i referansekatalogen.

Referansekatalogen ble lansert i sin første versjon i desember 2007, og vil bli fortløpende utvidet og revidert.

15.6.5 Tilskudd til lokale folkevalgte grupper

I 2006 ble den tidligere øremerkede statlige støtteordningen til lokale folkevalgte grupper innlemmet i de frie inntektene (totalt 27 millioner kroner), slik at kommunene selv kunne vurdere størrelsen og innretningen på denne støtten. Bakgrunnen var den nye partiloven som bygget på en slik forutsetning. Loven slo samtidig fast at støtten til de lokale gruppene skal ytes forholdsmessig etter deres oppslutning ved valget.

Partilovnemnda har vurdert at loven ikke er til hinder for at noe av denne støtten kan gis i form av et flatt (ikke-differensiert) grunntilskudd. Det er imidlertid lagt til grunn at denne andelen ikke må overstige ti prosent. Dersom et enstemmig kommunestyre eller fylkesting stiller seg bak det, legger nemnda til grunn at andelen kan økes til inntil 20 prosent.

Kommunestyrene og fylkestingene skal fordele knappe goder og må foreta vanskelige økonomiske og ressursmessige prioriteringer. I debatten er det viktig ikke å tape av syne betydningen av at også det folkevalgte nivået settes i stand til å utøve sine funksjoner på en god måte. Kommunestyrene og fylkestingene bør derfor passe på å vedta støtteordninger som er rause nok til at også de mindre gruppene gis rimelige kår. Kommunal- og regionalministeren vil i nærmeste framtid skrive et brev til kommunene og fylkeskommunene for å understreke hvor viktig det er for lokaldemokratiet at de folkevalgte gruppene på lokalt nivå tildeles støtte slik partiloven forutsetter.

Nærmere opplysninger om regelverket og støtteordningene finnes på Fornyings- og administrasjonsdepartementets nettsider på www.regjeringen.no.

15.7 Helse- og omsorgsdepartementet

15.7.1 Omsorgsplan 2015

I St.meld. nr. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening la Helse- og omsorgsdepartementet fram fem langsiktige strategier og en egen omsorgsplan for å møte framtidas omsorgsutfordringer. Gjennom en avtale på Stortinget mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ble Omsorgsplan 2015 utvidet og konkretisert, blant annet innen temaene kompetanse og aktiv omsorg. Avtalen legger opp til en årlig statusrapportering som en del av kommuneproposisjonen, i tillegg til den behandling spørsmålene vil få i statsbudsjettet.

Omsorgsplanen omfatter en rekke tiltak og løfter fram fire store prosjekter:

• 10 000 nye personellårsverk

• 12 000 nye omsorgsplasser

• Kompetanseløftet 2015

• Demensplan 2015

Gjennomføringen av Omsorgsplan 2015 må ses i sammenheng med avtalen som er inngått mellom Helse- og omsorgsdepartementet og KS om utvikling av de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Omsorgsutfordringene berører mange samfunnssektorer og helse- og omsorgstjenestenes samspill med familie og lokalsamfunn. Det er derfor av stor betydning at planleggingen på dette området blir et viktig tema i det lokale kommune- og økonomiplanarbeidet og ikke begrenses til sektorplaner for omsorgstjenestene.

Personellvekst – 10 000 nye årsverk

Regjeringen har et mål om å øke bemanningen i de kommunale omsorgstjenestene ut fra nivået i 2004 med 10 000 nye årsverk innen utgangen av 2009. For perioden 2004-2007 viser Statistisk sentralbyrå at personellinnsatsen er økt med om lag 7 800 årsverk. For 2005 viser reviderte tall fra Statistisk sentralbyrå at antall årsverk ble redusert med om lag 1 500 årsverk eller 1,5 prosent. Styrket kommuneøkonomi og kommunal prioritering av omsorgssektoren har etter dette gitt en betydelig årsverksvekst i 2006 og 2007, til sammen om lag 9 400 årsverk.

Departementet legger til grunn de gode resultatene for 2006 og 2007 slik SSB har rapportert, men erkjenner samtidig at det er usikkerhet om tallene, og at den reelle veksten kan ligge noe lavere. Et stort innslag av små stillinger, mange vikarer og timearbeidere i omsorgstjenesten gjør det krevende for Statistisk sentralbyrå å benytte registertall. SSB har nå endret sitt produksjonsopplegg og vurderer at datakvaliteten er styrket.

Den samlede årsverksveksten fra 2004 til 2007 innebærer at det gjenstår 2 200 årsverk for å nå målsettingen om 10 000 årsverk innen 2009. Rapportering fra landets fylkesmenn til Helsedirektoratet viser at kommunene planlegger med en vekst på om lag 2 100 nye årsverk for 2008. Samlet viser dette at målsettingen om 10 000 årsverk kan nås før 2009.

De nye årsverkene dekkes i følge Statistisk sentralbyrå i stor grad av fagpersonell med helse- og sosialutdanning, og andelen personell uten slik utdanning reduseres.

I statsbudsjettet for 2008 og som del av Omsorgsplan 2015 er det anslått et behov for ytterligere 12 000 årsverk i sykehjem, aktivitetstilbud og hjemmetjenester for perioden 2008-2015.

Investeringstilskudd – 12 000 nye omsorgsplasser

Forskrift om investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser fra Husbanken med tilhørende retningslinjer ble vedtatt i februar 2008. Det er lagt opp til et tett samarbeid mellom Husbanken og Fylkesmannen. Innenfor årlig tilsagnsramme og angitt totalramme for perioden skal prosjekt med størst nytteverdi prioriteres. Fylkesmannen skal utarbeide en tilrådning om hvilke søknader som bør prioriteres. Søknader som ikke er i tråd med formålet eller ikke kan prioriteres innenfor de politisk vedtatte totalrammene, skal avslås. Søknadsinngangen vil bli fulgt nøye. På dette grunnlag vil det bli gjort en løpende vurdering av rammen som er gitt for ordningen og innfasingen av denne. Regjeringen vil på bakgrunn av den faktiske søknadsinngangen komme tilbake med en nærmere vurdering i forbindelse med statsbudsjettet for 2009.

Det er i statsbudsjettet for 2008 lagt til grunn en målsetning om at det skal gis tilskudd til 12 000 omsorgsplasser i perioden 2008-2015. For 2008 er det gitt tilsagnsramme på 500 millioner kroner, tilsvarende 1 000 enheter.

Husbanken har registrert forhåndsvarslede prosjekter for vel 2 000 omsorgsboliger og sykehjemsplasser fram til 2008. Det er ikke vurdert om disse søknadene faller inn under formålet med ordningen eller hvor mange som kan være aktuelle for tilsagn i 2008. Det er rimelig å forvente at kun en del av prosjektene vil være aktuelle for tilsagn i 2008. Husbanken følger opp kommuner som har forhåndsvarslet søknad, slik at de som har politisk vedtatte planer om bygging av sykehjem og omsorgsboliger får søknadene om investeringstilskudd behandlet.

Husbanken har sendt ut informasjon om den nye ordningen til alle landets kommuner. Det er også opprettet en egen nettside med informasjon om ordningen. Kommunene skal sende inn søknad om tilskudd via Husbankens ekstranett. Husbanken har utgitt en veileder om investeringstilskuddet. Høsten 2008 vil det også bli gitt ut en veileder om utforming av sykehjem og omsorgsboliger.

Tilskuddet avløser de ekstraordinære tilskuddene som ble benyttet i arbeidet med handlingsplan for eldreomsorgen og opptrappingsplan for psykisk helse. Tilskuddet gir kommunene mulighet for langsiktig planlegging og utbygging av omsorgssektoren for å møte framtidas omsorgsutfordringer.

Kompetanseløftet 2015

Kompetanseløftet skal bidra til å sikre tilstrekkelig, kompetent og stabil bemanning i omsorgstjenestene og har for de første årene fem delmål:

• 10 000 nye årsverk med relevant fagutdanning

• Heve det formelle utdanningsnivået i omsorgstjenestene

• Sikre bruttotilgang på om lag 4 500 helsefagarbeidere per år

• Skape større faglig bredde

• Styrke veiledning, internopplæring og videreutdanning

1 500 personer gjennomførte videre- og etterutdanninger på fagskole- eller høyskolenivå i 2007, blant annet i geriatri/eldreomsorg og psykisk helsearbeid. Nærmere 200 personer gjennomførte desentralisert høgskoleutdanning i ulike helse- og sosialfag i 2007, mens om lag 650 er under utdanning i 2008. Antallet læreplasser i helsearbeiderfaget ser ut til å nærme seg et tilstrekkelig nivå. 1 100 personer har gjennomført kvalifiseringsløp som fører til fagbrev tilsvarende helsefagarbeider. Tall fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell viser at det i 2007 ble gitt autorisasjon til i overkant av 5 000 hjelpepleiere og omsorgsarbeidere. Ledelses- og utviklingsprosjektet Flink med folk i første rekke er satt i gang i løpet av 2007. Prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving skal bidra til å styrke den etiske kompetansen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Ni ressurskommuner er våren 2008 i gang med å prøve ut ulike verktøy og metoder for systematisk etisk refleksjon. I alt 100 kommuner skal arbeide med etikk i løpet av prosjektperioden.

I tråd med avtalen som er inngått på Stortinget om konkretiseringer av Omsorgsplan 2015, vil regjeringen i statsbudsjettet komme tilbake til en ny og forbedret finansiering av fagskoletilbudet innen helse- og sosialfag fra 2009.

Demensplan 2015

Demensplan 2015 har tre hovedsaker:

• økt dagaktivitetstilbud

• flere tilpassede botilbud

• økt kunnskap og kompetanse

Dagaktivitetstilbud framstår fortsatt som det manglende mellomledd i omsorgskjeden i mange kommuner. En kartlegging fra 2007 viser at det kun var 130 av landets daværende 431 kommuner som tilbyr et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende mennesker med demens. Av målgruppen er det bare 6,5 prosent som mottar et dagaktivitetstilbud. Dagaktiviteter bidrar til stimulering og aktivisering for den enkelte, avlastning for pårørende og i mange tilfeller til å forhindre eller utsette institusjonsinnleggelse. I tråd med avtalen som ble inngått på Stortinget om konkretiseringer av Omsorgsplan 2015 skal derfor alle kommuner tilby tilrettelagte dagaktivitetstilbud til demente innen 2015. De frie inntektene skal gi rom for at kommunene kan starte oppbygging av dagtilbudet for demente fra 2009.

80 prosent av dem som bor i sykehjem har en demenssykdom. Mange sykehjem er imidlertid dårlig tilrettelagt for mennesker med demens. Derfor skal alt som bygges og finansieres gjennom Husbankens nye tilskuddsordning til sykehjem og omsorgsboliger tilpasses og tilrettelegges for mennesker med demens og kognitiv svikt.

Det er iverksatt en rekke tiltak knyttet til informasjon, opplæring, ny kompetanse og forskning. Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse har utarbeidet opplæringstilbudet Demensomsorgens ABC, som er et selvstudium basert på ettårig internopplæring i kommunene. Demensomsorgens ABC vil i løpet av 2008 foreligge på begge målføre og i tillegg som lydbok.

Andre tiltak under omsorgsplan 2015

Undervisningssykehjemmene skal være regionale ressurssentra og modeller for andre sykehjem i regionen med fokus på fagutvikling og spredning av kunnskap og ferdigheter. Med etableringen av et undervisningssykehjem i Østfold våren 2008 er målsettingen om ett undervisningssykehjem i hvert fylke nådd.

Helse- og omsorgsdepartementet arbeider nå med å utforme et tilsvarende opplegg for undervisningshjemmetjenester etter modell fra undervisningssykehjemmene.

I løpet av 2008 vil det bli etablert fire nye regionale sentre for omsorgsforskning i tilknytning til høgskole- og universitetsmiljø som utdanner helse- og sosialpersonell.

Kommunene har i løpet av 2007 fastsatt en lokal norm for legedekningen i sykehjem. Fylkesmennene har oppsummert kommunenes behov og avgitt sin rapport til Helsedirektoratet. Direktoratet vil i løpet av våren utarbeide en samlet vurdering av kommunenes lokale normeringsarbeid. Det nasjonale behovsanslaget skal deretter drøftes og vurderes i konsultasjonene med KS høsten 2008.

Helsedirektoratet utarbeider en håndbok om de kommunale helse- og sosialtjenestene. Håndboken skal orientere om de viktigste tjenestetilbudene og gjør rede for rettigheter og plikter etter helse- og sosiallovgivningen. En nettbasert utgave av håndboken vil bli jevnlig oppdatert. Håndboken vil også bli utgitt på samisk, og oversatt til engelsk, urdu og eventuelt andre språk.

15.7.2 Opptrappingsplan psykisk helse

Tilskudd til psykisk helsearbeid

Regjeringen legger opp til at øremerkede tilskudd til drift av kommunenes psykiske helsearbeid i hovedsak skal innlemmes i kommunenes rammetilskudd, jf. nærmere omtale i kapittel 3.3.

15.7.3 Finansiering av fysioterapitjenesten i kommunene

En arbeidsgruppe ledet av Helse- og omsorgsdepartementet har sett på ulike tiltak som kan bidra til at kommunene får større finansieringsansvar for fysioterapitjenesten i kommunene, og har vurdert ulike finansieringsmodeller. Gruppen avga en rapport 1. oktober 2007 og foreslo blant annet å øke kommunenes andel av finansieringen av fysioterapi mot en tilsvarende reduksjon av refusjonstakstene.

Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med oppfølging av forslag i rapporten, og tar sikte på å øke kommunenes finansieringsansvar fra 2009. Siden flere av spørsmålene avgjøres i forhandlinger, tar Helse- og omsorgsdepartementet sikte på å varsle partene om forslag til endringer ved takstforhandlingene våren 2008.

15.7.4 Samhandling på helse- og omsorgs­området

Oppfølging av Nasjonal rammeavtale om samhandling på helse- og omsorgsområdet

Mangel på helhet og samhandling er framhevet som en av de største utfordringene helsetjenesten står overfor. Regjeringen legger derfor stor vekt på å etablere ordninger for å styrke samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Fundamentet i helsetjenesten er en robust kommunal helse- og omsorgstjeneste som er tilstrekkelig dimensjonert, både med hensyn til kapasitet og kompetanse.

Det ble i juni i 2007 inngått en nasjonal rammeavtale mellom Helse- og omsorgsdepartementet og KS. Helse- og omsorgsdepartementet vil ta utgangspunkt i rammeavtalen og konsultasjonsordningen med KS i sitt arbeid med å forbedre samhandlingen og dialogen mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten, og mellom sentrale og lokale myndigheter. Hovedtyngden av arbeidet for bedret samhandling må skje i tjenesten, og arbeidet må forankres på alle nivå i kommunene og i helseforetakene.

Kommunene og helseforetakene er likeverdige parter i det pågående arbeidet med å inngå lokale avtaler og tilhørende samhandlingstiltak. Kommunal- og regionaldepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet ser positivt på arbeidet som skjer mange steder for å etablere mer robuste systemer for et langsiktig samarbeid når mange aktører inngår i samarbeidet, herunder interkommunalt samarbeid. Hittil er det ofte store kommuner som sammen med helseforetakene har gjennomført samhandlingstiltak, ofte knyttet til ett sykehus. Kommunal- og regionaldepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet vil se nærmere på hvordan en kan utrede modeller som passer der flere mindre kommuner samarbeider med opptil flere sykehus og helseforetak.

Konkrete samhandlingstiltak for syke eldre og mennesker med kroniske lidelser

Kronisk syke og syke eldre er i særlig grad avhengige av helhetlige tilbud og god samhandling. Med bakgrunn i den kommende økningen i antall eldre, er det derfor viktig å utvikle tilbud til disse pasientgruppene.

Viktige tiltak, inkludert samhandlingstiltak, for å utvikle helhetlige og gode tjenester til disse gruppene er:

• Intermediærenheter der kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten går sammen om drift av forsterket sykehjemstilbud til pasienter som har fått klargjort behandlingsopplegget fra sykehus, men som trenger videre oppfølging og opptrening. Denne modellen er under utvikling mange steder i landet, for eksempel i Trondheim. Tilbudet ved Søbstad sykehjem er evaluert og viser lavere dødelighet og færre reinnleggelser til sykehus sammenlignet med tilsvarende behandling ved sykehus.

• Distriktsmedisinske sentra (DMS) eller sykestuer/sykestueplasser ved sykehjem gir viktige primær- og spesialisthelsetjenester til pasienter i distriktene. Ved DMS som har etablert sengeposter kan pasienter for eksempel få behandling for forverring av kroniske tilstander og oppfølging etter sykehusopphold, og oppfølging ved desentraliserte poliklinikker. I tillegg kan det tilbys ulike primærhelsetjenester. Modellen er etablert flere steder i landet, blant annet ved sykestuene i Hallingdal og Alta, og ved for eksempel Fosen distriktsmedisinske senter, der kvaliteten på tilbudet er evaluert til å være meget godt.

• Ambulante tjenester eller team er etablert innen mange fagområder der spesialisthelsetjenesten bistår i behandlingsopplegg for pasienter i eget hjem eller på institusjon, i samarbeid med primærhelsetjenesten.

• Felles akuttmottak er samhandlingstilbud der legevakt og akuttmottak på sykehus er samlokalisert, og gir pasientene ett sted å komme til ved akutte tilstander.

• Ordninger for utveksling av kompetanse mellom tjenestenivåene gjennom etablering av felles faglige seminarer, egne telefoner for konsultasjoner, kompetanseoverføring som ledd i faste samhandlingssystemer mv. bidrar til helhetlige behandlingskjeder, og til at pasientene ikke flyttes unødig.

Lokalsykehus – desentralisert spesialisthelsetjeneste

Særlig syke eldre, kronisk syke og pasientgrupper med sammensatte lidelser som trenger tett oppfølging fra både spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, har behov for desentraliserte og lokalt tilgjengelige spesialisthelsetjenester. Derfor legger Helse- og omsorgsdepartementet vekt på å utvikle tilbudet ved lokalsykehusene, og lokalsykehusfunksjonen ved de store sykehusene, i større grad inn mot behovene i disse store og økende sykdomsgruppene.

For å understøtte samhandling arbeides det med å lage gode systemer for å beskrive aktiviteten i de regionale helseforetakene, herunder legge til rette for at ISF-ordningen (inntektsstyrt finansiering) kan omfatte desentralisert spesialisthelsetjeneste utenfor sykehus, som ambulante tjenester og tilbud ved distriktsmedisinske sentra. Det finnes i dag en særskilt poliklinisk ISF-refusjon for ambulant onkologisk behandling i hjemmet eller i annen institusjon (for eksempel sykehjem eller lokalsykehus). Det skal legges bedre til rette for ambulant virksomhet ved at flere ambulante polikliniske tilbud omfattes av ISF-ordningen fra 2009.

Det vises til øvrig omtale av lokalsykehus i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2008.

15.7.5 IPLOS

Statistisk sentralbyrå har for et utvalg kommuner analysert IPLOS-data for 2006. Det tas forbehold om at datagrunnlaget er foreløpig og at resultatene kan være usikre. Resultatene viser at det gis mest omfattende tjenester til de med størst behov. Eldre med omfattende tjenestebehov får i stor grad tjenester i sykehjem. For svært hjelpetrengende eldre over 80 år som mottar hjemmetjenester, ytes det i gjennomsnitt om lag 12 timer hjelp i uken. Helse- og omsorgsdepartementet har foreslått overfor Statens helsetilsyn at dette bør være et høyt prioritert område for tilsyn. I tillegg gjennomfører Helsedirektoratet flere analyser av datagrunnlaget. Helse- og omsorgsdepartementet varslet i St.prp. nr. 1 for 2008 at det vil bli satt i gang et utredningsarbeid knyttet til hjemmetjenestene og deres nye brukere. De første resultatene fra IPLOS vil være en del av dette utredningsarbeidet. Det er viktig å påse at kommunene gir et forsvarlig tjenestetilbud til de som trenger det mest.

15.7.6 Unge personer med nedsatt funksjonsevne i alders- og sykehjem

Unge personer med nedsatt funksjonsevne bør ikke bo i institusjoner beregnet på eldre. Fylkesmennene har i 2007, som tidligere år, fulgt opp kommuner som har unge personer under 50 år bosatt i alders- eller sykehjem. Av de i alt 113 personene som i 2006 var bosatt i alders- og sykehjem, var det syv personer som ønsket et annet botilbud og hvor det ikke forelå plan for utflytting. I tillegg var situasjonen uavklart for enkelte personer. Foreløpige tall for 2007 vil bli publisert i juni 2008. En kontaktgruppe med representanter fra Norges Handikapforbud, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, KS, Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet følger utviklingen på området. Helse- og omsorgsdepartementet viser for øvrig til finansieringsordningen for ressurskrevende tjenester.

15.7.7 Tilskudd til vertskommuner – psykisk utviklingshemmede

Det foreslås å føre den andelen av tilskuddet som nå ligger i inntektssystemet, tilbake til det øremerkede tilskuddet, jf. omtale i kapittel 3.

15.7.8 Utvidelse av pasientombudsordningen

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i Ot.prp. nr. 23 (2007-2008) Om lov om endringer i pasientrettighetsloven og psykisk helsevernsloven å utvide pasientombudsordningen til å gjelde kommunale helse- og omsorgstjenester.

Endringen gjelder utvidelse av pasientombudsordningen til også å omfatte kommunenes helsetjenester etter kommunehelsetjenesteloven med unntak av kapittel 4a miljørettet helsevern, og tjenester etter sosialtjenesteloven med unntak av kapittel 5 økonomisk stønad. Tidspunkt for iverksetting er ikke vedtatt.

15.7.9 Rus

Helse- og omsorgsdepartementet la fram en opptrappingsplan for rusfeltet som vedlegg til St.prp. nr. 1 (2007-2008). Planen vil løpe til og med 2010.

Opptrappingsplanen for rusfeltet inngår i regjeringens satsing på å gjøre velferdstjenestene tilgjengelige for alle og bidra til å fjerne fattigdom for utsatte grupper. Rusmiddelpolitikken handler om solidaritet. Hjelpen må komme tidligere til personer med rusmiddelavhengighet, og til barn og pårørende som rammes. Målgruppen må få et helhetlig tilbud og oppleve at sosial- og helsepersonell samhandler og at kommunale tjenester, spesialisthelsetjenesten og kriminalomsorgen samarbeider om personer med sammensatt problematikk.

En rekke av tiltakene i planen omfatter kommunesektoren. Kommunene oppfordres til en bedre samordnet innsats innen forebygging og hjelpetiltak gjennom å utforme kommunale rusmiddelpolitiske handlingsplaner. Oppslutningen om alkoholpolitikken skal styrkes, blant annet gjennom en effektivisering og kvalitetsheving av kommunenes kontroll med salgs- og skjenkebevillinger.

I planperioden skal det satses på forskning og metode- og kvalitetsutvikling for å gi bedre og mer tilgjengelige tjenester. Tilskuddsordningen til kommunene for å videreutvikle kommunalt rusarbeid er styrket. Det etableres blant annet en prøveordning med koordinerende tillitspersoner i kommunene for å styrke den individuelle oppfølgingen av personer med rusmiddelproblemer. Lavterskeltilbud og oppsøkende tilbud skal videreutvikles. Det skal videre satses på tiltak for å styrke samhandling, medvirkning fra de som mottar tjenestene, og tilbud til pårørende av rusmiddelavhengige, herunder barn og unge. Det er også etablert en tilskuddsordning for delfinansiering av videre- og etterutdanning for sosial- og helsepersonell. Det etableres rusrådgivere hos fylkesmannen i 2008 for å følge opp kommunene på rusfeltet. I planperioden skal også blant annet KOSTRA og IPLOS videreutvikles for å styrke vår kunnskap om behov og innsats på rusfeltet.

15.7.10 Brukerstyrt personlig assistanse

Saken om sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) har vært på en omfattende høring. Det har kommet inn over 200 høringssvar, som reiser flere omfattende problemstillinger. Høringen reiser viktige prinsipielle og praktiske spørsmål som må løses før et lovforslag kan fremmes for Stortinget.

15.8 Justisdepartementet

15.8.1 Nødnett – nytt digitalt radiosamband for nødetatene

Første utbyggingstrinn for nytt digitalt nødnett i Norge er i gang. Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) har ansvaret for utbygging og forvaltning av nødnett. Planene for nødnettprosjektet blir for tiden gjennomgått på ny for å sikre kvalitet og funksjonalitet i leveransene til nødnettet. Dette vil kunne gi en ytterligere tidsmessig forskyving i forhold til omtale i Justisdepartementets St.prp. nr. 1 (2007-2008).

Utbyggingen av selve radionettet pågår og medfører at kommuner i første utbyggingsområde i 2008 involveres gjennom nødvendig byggesaksbehandling knyttet til bygging av basestasjoner og annen infrastruktur. Driftskostnadene dekkes gjennom en brukerbetalingsordning som fordeler kostnadene på alle brukerne, jf. St.prp. nr. 30 (2006-2007) Om igangsettelse av første utbyggingstrinn for nytt digitalt nødnett. Det er lagt til grunn at driftsutgiftene for det nye nettet ikke vil fravike vesentlig fra de samlede utgiftene etater og kommuner har i dag.

En omfordeling av utgifter fra spesialisthelsetjenesten til politi og kommunesektoren vil blant annet bli basert på en ekstern kostnadsanalyse av de faktiske sambandsutgiftene før og etter innføringen av nødnett. Kostnadsanalysen vil etter planen gjennomføres i løpet av 2008. KS er involvert i dette arbeidet.

Kostnader for kommuner og statlige etater til leie av datalinjer til kommunikasjonssentraler, samt kostnader til etatsinterne utgifter som opplæring, brukerstøtte, løpende vedlikehold og utskifting av radioterminaler, og administrasjon av brukere i nettet vil bli gjennomgått i forbindelse med den eksterne kostnadsanalysen. Nødetatenes innføringsprosjekter dekkes innenfor nødetatenes egne rammer.

15.9 Kultur- og kirkedepartementet

15.9.1 Direkte tildeling av spillemidler til kommuner

Alle fylkeskommunene har valgt å delta i Den kulturelle skolesekken og har tatt på seg ansvaret for å forvalte spillemidler til formålet. Fire større kommuner får direkte tildeling. Fram til nå har det vært et krav at kommunen må ha over 30 000 innbyggere for å få spillemidlene direkte. I St.meld. nr. 8 (2007-2008) Kulturell skulesekk for framtida foreslås det at alle kommuner som ønsker det kan få tildelt spillemidler direkte, dersom de er i stand til å sikre målene og prinsippene for Den kulturelle skolesekken. Forutsetningen er at kommunen blir enig med fylkeskommunen om hvordan ordningen skal gjennomføres. Kommuner som velger å organisere alle tilbud i Den kulturelle skolesekken på egen hånd, må også dekke de administrative kostnadene som dette fører med seg, da spillemidlene ikke kan benyttes til administrasjon. Kultur- og kirkedepartementet vil sende et brev til alle landets kommuner om saken.

15.10 Kunnskapsdepartementet

15.10.1 Barnehager

Innføring av rett til barnehageplass

Kunnskapsdepartementet fremmet i vårsesjonen 2008 for Stortinget et lovforslag om innføring av en lovfestet rett til barnehageplass, jf. Ot.prp. nr. 52 (2007-2008) Om lov om endringer i barnehageloven (rett til plass i barnehage). Retten foreslås å tre i kraft fra 2009. Forslaget oppfyller målsetningen i Soria Moria-erklæringen om å innføre en lovfestet individuell rett til barnehageplass når målet om full barnehagedekning er nådd. Lovforslaget innebærer at barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, etter søknad har rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med barnehageloven med forskrifter. Barnet får rett til barnehageplass i den kommunen det er bosatt. Kommunen skal ha minimum ett opptak til barnehage i året. Kommunen kan velge å ha flere eller løpende opptak dersom kommunen har ledig kapasitet. Kommunen som barnehagemyndighet får ansvar for å oppfylle retten til barnehageplass.

Innlemming av barnehagetilskudd i ramme­tilskuddet til kommunene

Regjeringen legger opp til at barnehagetilskudd innlemmes i rammetilskuddet i 2011, jf. nærmere omtale i kapittel 3.

15.10.2 Grunnopplæring og videregående opplæring

Stortingsmelding om kvalitet i grunnopplæringen

Kunnskapsdepartementet vil legge fram en stortingsmelding om kvalitet i grunnopplæringen i juni 2008. Det er godt dokumentert gjennom internasjonale undersøkelser at elevenes læringsutbytte ikke er godt nok. Stortingsmeldingen vil se på ulike årsaker til dette og presentere tiltak for å heve kvaliteten. Flere av tiltakene berører kommunesektoren. Stortingsmeldingen vil blant annet omhandle kompetanseutvikling for lærere og skoleledere og bedre oppfølging gjennom hele styringskjeden fra den enkelte elev til nasjonalt nivå.

I statsbudsjettet for 2006 ble kommunene tilført 400 millioner kroner i frie inntekter til å dekke kostnadene ved å skifte ut læremidlene i forbindelse med at Kunnskapsløftet ble innført. Det ble lagt til grunn at utskiftingen av læremidler ville være fullført i 2008, og det vil bli frigjort om lag 430 millioner kroner av kommunens inntekter i 2009. Regjeringen legger opp til at midlene fortsatt skal brukes til tiltak innen skolen. I meldingen om kvalitet i grunnopplæringen vil regjeringen fremme forslag om tiltak for å øke ressursinnsatsen på lavere trinn i grunnskolen, innenfor en ramme på 430 millioner kroner høsten 2009. Tiltakene vil ha en helårseffekt på anslagsvis én milliard kroner i 2010. Regjeringen vil legge inn midler til helårseffekten i forslag til statsbudsjett for 2010.

Gratis læremidler i videregående opplæring

Fylkeskommunene fikk fra høsten 2007 ansvar for at elevene får nødvendige trykte og digitale læremidler. I 2007 ble ordningen innført for elever på Videregående trinn 2. I 2008 ble ordningen utvidet til også å gjelde for elever på Videregående trinn 3 og det ble lagt inn 211,5 millioner kroner i rammetilskuddet til fylkeskommunene som kompensasjon for dette. I 2009 innføres ordningen for elever på Videregående trinn 1 (Vg1) og rammetilskuddet til fylkeskommunene vil da bli justert slik at kompensasjonen gjenspeiler elevtall og utgiftsnivå for læremidler på Vg1.

Endringer i opplæringsloven

Kunnskapsdepartementet har våren 2008 fremmet en odelstingsproposisjon om endringer i opplæringsloven og privatskoleloven, jf. Ot.prp. nr. 40 (2007-2008) Om lov om endringar i opplæringslova og privatskolelova. Det er blant annet at foreslått følgende endringer:

• Utvidelse av retten til videregående opplæring for voksne (fra 1. august 2008).

• Utvidelse av mandatet til Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) til også å gjelde informasjon og støtte til foreldre som har ungdom på det første trinnet i videregående opplæring (fra 1. januar 2009).

• Innføring av rett til særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever i videregående opplæring (fra 1. august 2008). Kunnskapsdepartementet vil i St.prp. nr. 1 (2008-2009) foreslå at tilskuddet til opplæring for språklige minoriteter i videregående opplæring innlemmes i rammetilskuddet til fylkeskommunene, jf. nærmere omtale i kapittel 3.

• Utvidelse av retten til tegnspråkopplæring i grunnskolen (fra 1. august 2008).

• Lovfesting av plikt for skoleeier til å gi elever gratis frukt og grønnsaker (fra 1. august 2008).

Fordeling av tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen

Det øremerkede tilskuddet til særskilt norskopplæring, tospråklig opplæring og morsmålsopplæring ble innlemmet i kommunenes rammetilskudd fra 1. januar 2007. Grunnet usikkerhet om kostnadsnøkkelen fanger opp variasjoner i kommunenes utgifter til minoritetsspråklige elever i grunnskolen på en god måte, har midlene i 2007 og 2008 vært fordelt mellom kommunene etter faktiske regnskapstall for henholdsvis 2004 og 2006. Siden revidert kostnadsnøkkel er utsatt til 2011, vil midlene frem til da fortsatt være plassert med særskilt fordeling i tabell C-k i beregningsteknisk dokumentasjon.

15.11 Miljøverndepartementet

15.11.1 Ny lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven)

Ny lov om eiendomsregistrering vil tre i kraft våren 2009. Kommunene må fastsette gebyrer i henhold til ny lov innen den trer i kraft.

15.11.2 Ny plandel av plan- og bygnings­loven

Ny plandel av plan- og bygningsloven forventes iverksatt 1. juli 2009. Loven viderefører gjennom nye bestemmelser og enkelte nye virkemidler i all hovedsak de oppgaver kommunene i dag har etter plan- og bygningsloven.

Bestemmelsene om regional planlegging er nye i forhold til dagens lov. Regional planstrategi er eneste obligatoriske planoppgave for fylkeskommunen. Den skal utarbeides i samarbeid med kommuner og regionale statsorganer og fastlegge hvordan regionale utfordringer skal følges opp gjennom regionale eller interkommunale planer. Planstrategien skal godkjennes av regjeringen. Regionale planer kommer i stedet for fylkesplaner og fylkesdelsplaner og kan normalt egengodkjennes dersom det ikke foreligger konflikter med statlige myndigheter eller kommuner. Til regionale planer med retningslinjer for arealbruk kan fylkeskommunen med enkelte unntak vedta en tidsbegrenset regional planbestemmelse som kan hindre utbygging i strid med planen. Planbestemmelsen faller bort når den er fulgt opp av kommunale arealplaner.

15.11.3 Lovfesting av offentlig eierskap til vann- og avløpsinfrastrukturen

Stortinget har behandlet dokument 8:91 (2006-2007) om å lovfeste offentlig eierskap til infrastrukturen i vann- og avløpssektoren. Miljøverndepartementet vil komme tilbake til hvordan Stortingets vedtak skal følges opp.

15.11.4 Forbud mot deponering av ned­brytbart avfall

Som det ble varslet i St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk foreslås det å innføre forbud mot deponering av nedbrytbart avfall fra 2009.

15.12 Nærings- og handelsdeparte­mentet

15.12.1 Omstillingsloven

Ot.prp. nr. 27 (2007-2008) Om lov om meldeplikt ved nedlegging av næringsverksemd (omstillingslova) er oversendt Stortinget 21. desember 2007. Lovforslaget skal etter planen behandles i vårsesjonen, og det tas sikte på ikrafttredelse 1. juli 2008. Etter forslaget skal bedriftseiere sende melding til fylkeskommunen ved planer om nedlegging av bedrifter med flere enn 30 ansatte. Fylkeskommunen skal behandle meldingen i løpet av en 30 dagers periode. Det forventes at årlige kostnader for fylkeskommunene ved å administrere ordningen vil ligge på omkring fire millioner kroner. De økte kostnadene for 2008 vil bli overført til fylkeskommunenes rammer i forbindelse med nysalderingen av 2008-budsjettet.

15.13 Olje- og energidepartementet

15.13.1 Bioenergistrategien – krav om energi- og klimaplaner

I bioenergistrategien, som ble lagt fram i april 2008, ble det varslet at det vil bli innført krav om at alle kommuner skal ha en energi- og klimaplan innen 1. januar 2010. Planen skal innarbeides i den ordinære planprosessen, i henhold til plan- og bygningsloven.

15.14 Samferdselsdepartementet

Belønningsordningen

I klimaforliket som ble inngått i Stortinget 16. januar 2008 er det enighet om at bevilgningen til belønningsordningen for bedre kollektivtrafikk og mindre bilbruk skal dobles i statsbudsjettet for 2009. Dette forutsatt at det inngås bindende avtaler om lokale og regionale tiltak for redusert biltrafikk. Det heter videre at byområder som ønsker å utprøve vegprising, differensierte bompengesatser eller andre trafikkregulerende tiltak skal prioriteres. Det understrekes at vegprising er et lokalt virkemiddel, som ikke vil bli innført uten lokal tilslutning. Det er bevilget 161,7 millioner kroner til belønningsordningen i statsbudsjettet for 2008. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken i forslaget til statsbudsjett for 2009.