2 Forhandlingene mellom EFTA og Canada

2.1 Forhandlingsprosessen

Forhandlingene mellom EFTA-statene og Canada startet i 1998. Forhandlingene ble lagt på is sommeren 2000, etter det ble klart at det ikke ble oppnådd enighet om tollreduksjoner for skip. Det forelå da med få unntak et ferdig utkast til en frihandelsavtale med tollfrihet for alle industrivarer med unntak av skip.

Forhandlingene ble gjenopptatt høsten 2006 med forhandlingsmøter i Genève og Ottawa. Man ble enige om at de avtaleutkastene som man hadde arbeidet med tidligere, skulle være forhandlingsgrunnlaget. Det var videre enighet om å ikke inkludere nye forhandlingsområder, som for eksempel handel med tjenester, investeringer eller offentlige anskaffelser, fordi det ville forsinke forhandlingsprosessen. I stedet skulle avtalen inneholde mandat for å åpne forhandlinger om disse områdene på et senere tidspunkt. Forhandlingene dreide seg derfor i all hovedsak om handel med varer.

Forhandlingene ble i det vesentlige avsluttet i Genève 16. til 18. januar 2007. Etter dette ble det nødvendig med ytterligere avklaringer mellom Sveits og Canada om landbruksvarer

EFTA-statene har opptrådt som en samlet gruppe i forhandlingene på grunnlag av felles forhandlingsposisjoner det er blitt enighet om etter forutgående interne EFTA-møter.

Norge ledet forhandlingene for EFTA. Landbruks- og matdepartementet har ledet forhandlingene om den bilaterale landbruksavtalen mellom Norge og Canada. Finansdepartementet ved Toll- og avgiftsdirektoratet har ledet forhandlingene om toll- og opprinnelsesspørsmål. Utenriksdepartementet har bistått Nærings- og handelsdepartementet i forhandlingene om legale og institusjonelle bestemmelser.

EFTAs faste råd i Genève og EFTA-ministrene har vært holdt løpende orientert om utviklingen i forhandlingene. På norsk side har hovedspørsmålene under forhandlingene vært avklart i en egen interdepartemental gruppe for EFTA-frihandelsavtaler.

2.2 Samhandelen mellom EFTA-statene og Canada

Canada er en viktig økonomisk partner for EFTA-statene. Samhandelen mellom EFTA og Canada tilsvarte 10,7 milliarder kanadiske dollar i 2006 (om lag 61 milliarder kroner). Dette gjorde Canada til EFTAs femte største handelspartner. Sett under ett utgjorde EFTA-statene Canadas åttende største eksportdestinasjon i 2006. Foreløpige data tyder på at handelsforholdet mellom EFTA og Canada ble ytterligere styrket i 2007. Ved å inkludere Canada i EFTAs nettverk av frihandelsavtaler, øker andelen av EFTAs handel med land utenfor EU som er dekket i en frihandelsavtale med en tredel, fra 3,5 prosent til 5,3 prosent.

I 2006 var Canadas hovedeksportvarer til EFTA nikkel og nikkelprodukter, farmasøytiske produkter og maskineri og mekaniske apparater. EFTAs hovedeksportvarer til Canada var olje og mineralsk brensel, farmasøytiske produkter, organiske kjemikalier, maskineri og mekaniske apparater.

Bilaterale investeringsbeholdninger mellom EFTA og Canada nådde over 22 milliarder kanadiske dollar (om lag 124,5 milliarder kroner) i 2006.

2.3 Samhandelen mellom Canada og Norge

Canada er Norges tredje største handelspartner etter EU og USA. Samhandelen mellom Canada og Norge har steget med 87,9 prosent de siste fem år (2003-2007 1), og i 2007 var samhandelen for varer mellom Norge og Canada på nesten 44 milliarder kroner, se tabell 2.1. Av dette utgjorde eksporten til Canada om lag 23,5 milliarder kroner mens importen fra Canada utgjorde ca. 20,5 milliarder kroner.

Olje- og gassektoren har vært prioritert i norsk eksportsatsning i Canada. Hovedandelen av den norske eksporten til Canada i 2007 var mineralsk brensel og olje, etterfulgt av varer under spesielle importbestemmelser, maskineri, fisk og sjømat og elektrisk maskineri. Importen fra Canada har økt raskere enn eksporten og bestod i 2007 hovedsakelig av nikkel og nikkelprodukter, maskineri, malm, slagg og aske, elektrisk maskineri og kjøretøyer, se tabell 2.2.

Når man ser bort fra den norske oljeeksporten, var samhandelen mellom Norge og Canada på noe over 12 milliarder kroner i 2006 og på nærmere 22 milliarder kroner i 2007.

I 2006 og 2007 stod handel med Canada for mellom tre og fire prosent av Norges totale samhandel. Ved å inkludere Canada i EFTAs nettverk av frihandelsavtaler, øker andelen av Norges handel som er dekket i en EFTA- frihandelsavtale dermed med mellom tre og fire prosent, dersom handelstallene holder seg på samme nivå som i 2006 og 2007. Norges varehandel med EØS-området utgjør 77-78 prosent av Norges samhandel. Når man regner med EØS-avtalen, vil omkring 88 prosent av Norges totale samhandel være dekket under en frihandelsavtale når avtalen med Canada trer i kraft.

Canada er vurdert som et viktig marked for norsk skipsindustri. Imidlertid har høye tollsatser, opp til 25 prosent på en del skipstyper, vært til hinder for full utnyttelse av dette markedspotensialet.

2.4 Canada i verdensøkonomien

Canada er et rikt land med store naturressurser, høyt utdannet arbeidsstyrke og høy levestandard. Landet var i 2006 den åttende største økonomien i verden målt i brutto nasjonalprodukt, og toppet i mange år FNs «Human Development Index». Arbeidsledigheten er for øyeblikket lav, den økonomiske veksten høy, inflasjonen er moderat, og de offentlige budsjettene har vært i balanse siden 1997. Canada nyter godt av høye oljepriser og oljeforekomstene i oljesanden i Alberta. Canadas økonomiske utsikter er gode.

Canada har en eksportrettet og åpen økonomi. Eksportsektoren utgjør omkring 38 prosent av brutto nasjonalinntekt. Råvarer har tradisjonelt dominert, men den eksportrettede teknologisektoren er blitt stadig viktigere. Canada har en ledende posisjon blant annet innen informasjons-, telekommunikasjons- og luftfartsteknologi.

Hovedhandelspartneren til Canada er USA, som er destinasjon for mer enn 80 prosent av kanadisk eksport. Den kanadiske økonomien er derfor følsom for utviklingen i USA.