5 Den bilaterale landbruksavtalen

Handelen med ubearbeidede landbruksvarer er ikke regulert i EFTA-konvensjonen. WTOs regelverk forutsetter imidlertid at vareomfanget i en frihandelsavtale skal dekke hoveddelen av samhandelen. Det er derfor fremforhandlet individuelle bilaterale avtaler om handel med ubearbeidede landbruksvarer mellom den enkelte EFTA-stat og Canada.

I de bilaterale landbruksforhandlingene har det vært en forutsetning at hver avtalepart skal kunne gjennomføre sin egen nasjonale landbrukspolitikk. Avtalen mellom Norge og Canada inneholder lister over tollkonsesjoner fra henholdsvis kanadisk og norsk side.

Landbruksavtalen medfører at Norge og Canada skal gi hverandre tollkonsesjoner på landbruksvarer (opprinnelsesprodukter fra avtalepartene) som spesifisert i avtalens vedlegg. Det åpnes for at partene kan introdusere, reintrodusere eller øke en tollavgift vis à vis avtalemotparten, dersom dette skjer i tråd med WTO - avtalen – især som følge av regler og prosedyrer i forbindelse med tvisteløsning. Imidlertid åpnes det ikke for at partene kan endre tollsatser eller bindingslister som følge av endringer i henhold til GATT artikkel XXVIII. Dersom en av partene ønsker det, skal partene konsultere om videre liberalisering av handelen med landbruksvarer. Avtalen viser videre til en rekke artikler fra Canada-EFTA-frihandelsavtalen som skal gjelde, med de nødvendige tilpasninger (mutatis mutandis), for landbruksavtalen. Dette gjelder artiklene 2, 4-8, 19, 22, 24, 25 og tvisteløsningskapittelet. Videre forplikter partene seg til å søke å løse tvister og uenigheter i Den blandede komité.

Den bilaterale landbruksavtalen er ellers tilknyttet bestemmelsene i WTO-avtalen om landbruk. Den bilaterale landbruksavtalen trer i kraft samtidig som frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Canada trer i kraft mellom Norge og Canada.