4 Nærmere om de enkelte bestemmelser i avtalen

Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Canada består av 43 artikler og 11 vedlegg (vedlegg A-K). Vedleggene utgjør en integrert del av frihandelsavtalen. Forhandlingsresultatet omfatter også separate bilaterale avtaler om ubearbeidede landbruksvarer mellom den enkelte EFTA-stat og Canada.

4.1 Innledende bestemmelser

Avtalens innledning redegjør for hvem som er partene i avtalen og de forhold partene legger vekt på i gjennomføringen av denne. Canada og EFTA har vektlagt vennskap, samarbeid og fremme av regelbasert handel. Videre stadfester statene sine forpliktelser gjennom diverse internasjonale fora. Innledningen vektlegger hensynet til menneskerettigheter, kulturelt mangfold, miljø og sosiale rettigheter.

Artikkel 1 fastslår målsettingene med frihandelsavtalen. Målsettingene er å fremme økonomiske relasjoner mellom EFTA-statene og Canada, etablere rettferdige konkurransevilkår mellom statene, skape et rammeverk for videreutvikling av økonomiske relasjoner mellom statene innenfor handel med tjenester og investeringer, og å bidra til utvikling og utvidelse av verdenshandelen.

Artikkel 2 definerer avtalens geografiske virkeområde. Avtalens geografiske virkeområde omfatter både landområder, luftrom, indre farvann og territorialfarvann, og partenes økonomiske sone og kontinentalsokkel. Artikkelen viser videre til vedlegg A som unntar Svalbard fra avtalens virkeområde, bortsett fra avtalens generelle bestemmelser om handel med varer (avtalens artikkel 3-11) som også skal gjelde for Svalbard.

4.2 Handel med varer

Artikkel 3 definerer hvilke produkter som dekkes av kapitlet om handel med varer. Dette gjelder industrivarer med opprinnelse i en EFTA-stat eller i Canada, med de unntak oppgitt i avtalen og dens vedlegg. Avtalen omfatter videre handel med ubearbeidede landbruksvarer i henhold til de bilaterale landbruksavtalene mellom hver enkelt EFTA-stat og Canada. Artikkelen viser til forståelsen av varebegrepet i GATT 1994 og opprinnelsesreglene definert i vedlegg C.

Artikkel 4 fastslår partenes plikt til gi hverandres varer nasjonal behandling i tråd med artikkel III i GATT, med de unntak som er definert i vedlegg B.

Artikkel 5 forbyr andre restriksjoner enn toll eller andre skatter og avgifter, på import og eksport av varer mellom avtalepartene, i tråd med artikkel XI av GATT 1994, med de unntak som er definert i vedlegg B.

Artikkel 6 fastslår at partenes rettigheter og plikter når det gjelder veterinære og sanitære tiltak skal styres av WTO-avtalen om anvendelse av veterinære og sanitære tiltak (SPS-avtalen).

I artikkel 7 forplikter partene seg til å følge WTO-avtalen om tekniske handelshindringer (TBT-avtalen). Når det gjelder partenes rettigheter og forpliktelser vedrørende gjensidig godkjenning av samsvarsvurderinger, skal partene forholde seg til Avtale om gjensidig godkjenning av samsvarsvurderinger. En slik avtale trådte i kraft mellom Norge og Canada 1. januar 2001. Partene forplikter seg videre til å styrke sitt samarbeid når det gjelder tekniske reguleringer, standarder og samsvarsvurderinger. Partene er enige om å holde konsultasjoner i Den blandede komité dersom en av avtalepartene er av den oppfatning at en annens innføring av tekniske forskrifter, standarder og samsvarsvurderinger utgjør en handelshindring.

Artikkel 8 viser til at opprinnelsesregler og regler om administrativt samarbeid er gitt i vedlegg C. Opprinnelsesreglene er et nødvendig redskap for å utnytte og avgrense de tollpreferanser som en frihandelsavtale tilbyr økonomiske aktører innenfor et frihandelsområde, sett i forhold til aktører som står utenfor frihandelsområdet. Et frihandelsområde utgjøres vanligvis av avtalepartenes territorier. Opprinnelsesreglene bestemmer de produksjonskrav og tillatt bruk av innsatsmaterialer fra land utenfor frihandelsområdet som må være oppfylt for at ferdigvaren skal oppnå status som frihandelsvare («opprinnelsesstatus») innenfor avtalen – og dermed ha rett til preferansebehandling.

Vedlegg C inneholder de generelle opprinnelsesreglene om varer som er «fremstilt i sin helhet» eller etter «tilstrekkelig bearbeidelse». Vedlegg C inneholder også regler om kvalifiserende enheter, forsendelse av varer mellom avtalepartene, varer på utstillinger og om utstedelse og bruk av opprinnelsesbevis. Reglene inneholder også bestemmelser om hva som anses som «utilstrekkelig bearbeidelse», om visse toleranse­marginer for tredjelandsmaterialer anvendt i produksjon samt om utstedelse og bruk av opprinnelsesbevis. Vedlegg C regulerer også det administrative samarbeidet mellom avtalepartenes tollmyndigheter, herunder etterkontroller (verifikasjoner) av opprinnelsesbevis. Det er på visse vilkår åpnet for at den importerende avtalepart kan delta som observatør når tollmyndighetene i den eksporterende avtalepart gjennomfører etterkontroller av utstedte opprinnelsesbevis.

Da partene i utgangspunktet ikke kunne bli enige om valg av hovedmodell (NAFTA eller europeisk modell), ble det fremforhandlet en helt ny opprinnelsesprotokoll hvor de beste elementene fra begge modeller ble innarbeidet. Tillegg I til vedlegg C inneholder i seksjon A «Forklarende anmerkninger» med nærmere detaljerte beskrivelser av den etterfølgende listen med spesifikke regler for det enkelte produkt. Seksjon B inneholder for det enkelte eksportprodukt detaljerte bestemmelser om hvor store mengder innsatsmaterialer fra stater utenfor frihandelsområdet en vare med «opprinnelsesstatus» kan inneholde, og hvilke produksjonsprosesser en vare som inneholder materialer fra tredjeland må gjennomgå for å oppnå «opprinnelsesstatus» (frihandelsstatus). Avvikende fra de europeiske reglene, er de produktspesifikke reglene i denne avtalen i vesentlig grad basert på produksjonsprosesser som kan knyttes til HS-nomenklaturens tekniske varebeskrivelser, og kun i mindre grad basert på verdibaserte bearbeidingsregler (prosent av verdien). En av de grunnleggende regler i denne avtalen er derfor kravet til posisjonsskifte eller underposisjonsskifte, som innebærer at innsatsmaterialer fra tredjeland må gjennomgå en prosess som innebærer at eksportvaren (ferdigvaren) klassifiseres i en annen tollposisjon i Det harmoniserte system - HS - enn den/de posisjoner som de importerte materialene hører under. Kun i mindre grad eller som alternativer, er det for visse varer regler som krever at materialer fra tredjeland må gjennomgå fastsatte produksjons­prosesser eller at de må oppfylle visse minimumskrav til verdiøkning som eventuelt er fastsatt for produktet.

I denne avtalen er det enighet om å tillate såkalt «full kumulasjon», tilsvarende bestemmelsene i EØS-avtalen. Dette innebærer at produsenter ved vurdering om det aktuelle eksportprodukt er et «opprinnelsesprodukt» som kan nyte godt av de tollfordeler avtalen innebærer, kan ta hensyn også til de produksjonsprosesser, materialverdier og øvrige innsatsfaktorer som eventuelt er tilført produktet i andre avtaleparter.

Tillegg II til vedlegg C inneholder nærmere regler for utferdigelse av opprinnelsesbevis. I denne avtalen er det kun opprinnelseserklæringer som kan benyttes (tilsvarende fakturaerklæringer i de europeiske avtalene). Slike opprinnelseserklæringer må påføres en handelsfaktura eller et annet handelsdokument som beskriver varene, i engelsk eller fransk versjon. En godkjent eksportør under denne avtalen kan på visse vilkår fritas fra å påføre underskrift i det enkelte tilfelle. En eksportør vil også ha anledning til å utstede en opprinnelses­erklæring som skal gjelde for flere sendinger til den samme mottaker innenfor en periode på 12 måneder.

Bestemmelsene i vedlegg C tillegg I og II om opprinnelsesregler samt bruk og kontroll av opprinnelseserklæringer gjelder også for landbruksprodukter omfattet av den bilaterale landbruksavtalen inngått mellom Norge og Canada.

Artikkel 9 viser til vedlegg D som inneholder et mandat som nærmere regulerer arbeidet til Underkomiteen for opprinnelsesregler og varehandel. Iht. gitt mandat skal underkomiteen møtes så ofte det er nødvendig for å utveksle informasjon, drøfte utviklingen, forberede tekniske endringer og ellers bistå Den blandede komité i dens arbeid.

Artikkel 10 omhandler tollavgifter. Det gis tollfritak for opprinnelsesprodukter fra avtalepartene i kapittel 25 til kapittel 97 i HS, med de unntak listet i vedlegg F. Det gis også tollfritak/tollnedsettelser for opprinnelsesprodukter fra avtalepartene innenfor kapittel 1 til 24 i HS som er spesifisert i vedlegg G, med de anordningene gitt i det vedlegget, og for fisk og andre marine produkter slik det er redegjort for i vedlegg H.

Videre redegjør artikkelen for hva som utgjør en tollavgift.

Artikkelen åpner for at partene kan introdusere, reintrodusere eller øke en tollavgift, dersom dette skjer i tråd med WTO-avtalen – især som følge av regler og prosedyrer i forbindelse med tvisteløsning. Imidlertid åpnes det ikke for at partene kan endre tollsatser eller bindingslister som følge av endringer i henhold til GATT artikkel XXVIII. Dette innebærer at partene ikke kan øke tollsatsene overfor en annen avtalepart som følge av at parten trekker tilbake forpliktelser i henhold GATT artikkel XXVIII.

Artikkel 11 stadfester at det er de anvendte MFN-tollsatsene brukt 1. januar 2007 som skal være basistollsatsen som danner utgangspunktet for tollreduksjonene beskrevet i vedlegg E.

4.3 Investeringer og handel med tjenester

Artikkel 12 er en utviklingsklausul som tilsier at partene skal tilstrebe videre ekspansjon av investeringer og liberalisering og markedsåpning for handel med tjenester. Artikkelen maner til åpenhet og samarbeid i dette arbeidet. Partene forplikter seg videre til å gjenoppta temaer relatert til tjenester og investeringer i Den blandede komité ikke senere enn tre år etter avtalens ikrafttredelse.

I artikkel 13 forplikter partene seg, innenfor gjeldende regelverk, til å forenkle adgangen for hverandres arbeidstakere og deres partnere og barn i forbindelse med midlertidige forretningsopphold. Så langt det er mulig skal partene også forenkle midlertidig adgang for tjenesteytere som yter tjenester direkte relatert til eksport av varer fra et partnerland til et annet. Gjennomføringen av denne artikkelen skal overvåkes av Den blandede komité. Ikke senere enn ett år etter avtalens ikrafttredelse, skal partene gjøre tilgjengelig opplysningsmateriale om kravene som stilles for å få midlertidig opphold under denne artikkelen.

4.4 Konkurranse

Artikkel 14 angir de generelle prinsippene for konkurranseregulering. Paragraf 1 fastslår at konkurransehindrende atferd kan hindre oppnåelse av avtalens målsetting, og at partene derfor må iverksette nødvendige tiltak for å hindre slik atferd. Avtalen spesifiserer at det anerkjennes at slike tiltak allerede kan være avtalefestet gjennom andre internasjonale avtaler, for eksempel EØS-avtalen. Ved forespørsel fra en av partene, skal partene konsultere om effektiviteten av slike tiltak. Tiltakene skal gjelde på ikke-diskriminerende basis. Konkurransehindrende atferd inkluderer, men er ikke begrenset til konkurransehindrende avtaler, samordnet opptreden mellom foretak, konkurranseskadelig opptreden av foretak i en dominerende stilling, og sammenslåinger med substansiell konkurransehindrende effekt, med mindre slik opptreden er tillatt under en av partenes nasjonale lovgivning. Slike unntak og autorisasjoner skal være åpne og bør evalueres med jevne mellomrom med tanke på om de er nødvendige. Konkurransekapittelet er ikke gjenstand for tvisteløsning under avtalen.

I artikkel 15 anerkjenner partene viktigheten av samarbeid når det gjelder håndheving av konkurransereglementet, og lover hverandre å utveksle informasjon og varsle hverandre der konkurransehindrende atferd eller håndheving av konkurransereglementet kan ha en effekt på den andre parts interesser.

Artikkel 16 fastslår at en part ikke kan pålegges informasjonsutveksling dersom dette er i strid med nasjonal lovgivning, inklusive lovgivning om forretningshemmeligheter og konfidensialitet.

4.5 Andre regler med generell anvendelse.

Artikkel 17 sier at partenes rettigheter og forpliktelser relatert til subsidier og utjevningsavgifter skal dekkes av artikkel VI og XVI i GATT 1994 og WTO-avtalen om subsidier og utjevningsavgifter. Hver av partene skal oppnevne en kontaktperson for saker som gjelder subsidier og utjevningsavgifter. Partene forpliktelser seg til forutgående konsultasjoner der en part starter undersøkelser i henhold til WTO-avtalen om subsidier og utjevningsavgifter, del V.

Artikkel 18 sier at partenes rettigheter og plikter i forbindelse med anvendelse av anti-dumpingtiltak skal dekkes av artikkel VI i GATT 1994, og avtalen om gjennomføringen av denne. Hver av partene skal oppnevne en kontaktperson for saker som gjelder anti-dumpingtiltak. Partene skal gjennomgå denne artikkelen i løpet av tre år etter avtalens ikrafttredelse.

Artikkel 19 sier at rettigheter og forpliktelser i forbindelse med statseide selskaper skal reguleres av artikkel XVII av GATT 1994 og av tolkningsvedlegget « Avtale om fortolkning av artikkel XVII i Generalavtalen om tolltariffer og handel 1994».

Artikkel 20 fastslår at partenes rettigheter og plikter med hensyn til offentlige anskaffelser skal reguleres av WTO-avtalen om offentlige anskaffelser (GPA-avtalen). Dersom en av partene inngår en internasjonal avtale som sikrer mer åpenhet eller bedre markedsadgang enn GPA-avtalen, kan EFTA-statene eller Canada be om forhandlinger om like gode vilkår. Partene er videre enige om å samarbeide i Den blandede komité om videre liberalisering av markedene for offentlige anskaffelser. Artikkelen skal gjennomgåes i Den blandede komité ikke senere enn tre år etter avtalens ikrafttredelse.

Artikkel 21 beskriver tiltak for handelsforenkling. Partene forplikter seg til å forenkle handelsprosedyrer, fremme multilateralt samarbeid om utvikling og gjennomføring av internasjonale konvensjoner og anbefalinger om handelsforenkling, og til å samarbeide om handelsforenkling i Den blandede komité, alt i overensstemmelse med vilkårene beskrevet i vedlegg I.

4.6 Unntak og beskyttelsestiltak

Artikkel 22 refererer til GATT (1994) artikkel XX (GATT-avtalens generelle unntaksbestemmelse) og inkorporerer denne som en del av avtalen. Partene bekrefter at forståelsen er at GATT (1994) artikkel XX b) også omfatter miljøtiltak nødvendig for å beskytte menneske-, plante- eller dyreliv, og at (GATT 1994) artikkel XX g) også omfatter tiltak for å bevare både levende og ikke-levende ikke-fornybare ressurser.

Artikkel 23 henviser til unntak som er listet i vedlegg J. Vedlegg J unntar kulturområdet («cultural industries») fra avtalens virkeområde.

Artikkel 24 gjør enkelte unntak fra avtalen for tiltak som gjøres på bakgrunn av nødvendige sikkerhetstiltak. Formuleringene er hentet fra GATS artikkel XIV bis.

Artikkel 25 beskriver betingelsene for å innføre beskyttelsestiltak. Slike tiltak kan bare treffes dersom en uforutsett importøkning som følge av tollreduksjoner eller –eliminering under avtalen truer med å medføre, eller medfører, alvorlig skade for innenlandske produsenter. Artikkelen henviser til partenes plikter og rettigheter under GATT artikkel XIX og WTO-avtalen om beskyttelsestiltak

4.7 Institusjonelle bestemmelser

Artikkel 26 etablerer Den blandede komité for EFTA og Canada. Artikkelen fastslår at gjennomføringen av avtalen skal administreres og forvaltes av Den blandede komité, hvor alle parter til enhver tid skal være representert. Artikkelen gjør også rede for prinsipper og retningslinjer for komiteens arbeid.

4.8 Tvisteløsning

Artikkel 27 beskriver prosedyren for valg av tvisteløsningsforum. Dersom en tvist om en sak gjelder forpliktelser etter både WTO-avtalen og frihandelsavtalen, kan den klagende part velge mellom å bruke WTO-avtalen eller frihandelsavtalen som tvisteløsningsforum.

Artikkel 28 pålegger partene å gjøre sitt beste for å oppnå enighet om tolkning og anvendelse av avtalen, og å samarbeide gjennom konsultasjoner for å løse saker som kan påvirke hvordan avtalen virker. Canada kan skriftlig be om konsultasjoner med en hvilken som helst EFTA-stat, og en hvilken som helst EFTA-stat kan skriftlig be Canada om konsultasjoner. Partene skal informere Den blandede komité om eventuelle diskusjoner og konklusjoner.

Artikkel 29 beskriver prosedyren dersom partene ikke kommer til enighet gjennom konsultasjoner. I disse tilfellene vil tvistene avgjøres av et voldgiftstribunal som er sammensatt for anledningen. Reglene for tribunalets sammensetning og virksomhet er beskrevet i vedlegg K. Tribunalets beslutninger er bindende for partene i tvisten.

Artikkel 30 omtaler reglene for gjennomføring av voldgifttribunalets kjennelse. Partene skal enes om gjennomføringen av kjennelsen, og gjennomføringen skal skje i tråd med voldgiftstribunalets avgjørelser og anbefalinger, dersom partene ikke blir enige om noe annet. Beslutningen skal i første rekke være fjerning av tiltaket som ikke er i overensstemmelse med avtalen, eller, i mangel av en slik løsning, kompensasjon.

Artikkel 31 beskriver prosedyren dersom det oppstår uenighet om hvorvidt eller hvordan voldgiftstribunalets kjennelse er gjennomført. I et slikt tilfelle skal det samme tribunalet avgjøre uenigheten. Dersom den klagende parten får medhold og den påklagde parten ikke løser problemet i løpet av 30 dager etter kjennelsen, kan den klagende parten a) søke kompensasjon eller b) oppheve fordeler under avtalen med tilsvarende effekt. Tribunalet kan vurdere hvorvidt denne opphevelsen av fordeler har tilsvarende effekt hvis en av partene ber skriftlig om dette. Tribunalets sammensetning og virksomhet skal være i samsvar med vedlegg K.

4.9 Sluttbestemmelser

Artikkel 32 er en generell utviklingsklausul der partene sier seg villige til løpende å vurdere en eventuell utvidelse eller fordypning av samarbeidet. I dette arbeidet skal partene ta hensyn til den videre utvikling i internasjonale økonomiske relasjoner, blant annet WTO, samt andre relevante faktorer.

Artikkel 33 spesifiserer at avtalen gjelder mellom Canada, på den ene siden, og EFTA-statene, på den andre, og at avtalen ikke gjelder mellom de individuelle EFTA-statene, med mindre noe annet er spesifisert i avtalen.

Artikkel 34 omhandler forholdet mellom denne avtalen og andre avtaler, og spesifiserer at der avtalen refererer til eller inkorporerer andre avtaler eller juridiske instrumenter, er det ment at disse referansene også inkluderer tolkningsnoter og forklarende noter.

Artikkel 35 pålegger partene å sørge for at regionale og lokale myndigheter retter seg etter avtalens bestemmelser.

Artikkel 36 fastslår at vedleggene skal være en integrert del av avtalen. Vedleggene kan endres av avtalepartene på grunnlag av utkast til beslutning som foretas av Den blandede komité. En slik endring skal ratifiseres eller godkjennes av partene, og ratifikasjonsinstrumentet skal deponeres hos depositar. Endringen trer i kraft den dagen det siste ratifikasjonsinstrumentet deponeres hos depositar, med mindre partene har avtalt noe annet.

Artikkel 37 fastslår at partene skal praktisere åpenhet. Partene skal offentliggjøre eller på annen måte bekjentgjøre lover, reguleringer, prosedyrer og administrative tiltak som kan ha betydning for avtalen.

Artikkel 38 fastslår at avtalen kan endres av avtalepartene på grunnlag av utkast til beslutning som er foreslått av Den blandede komité. En slik endring skal ratifiseres eller godkjennes av partene, og ratifikasjonsinstrumentet skal deponeres hos depositar. Endringen trer i kraft den første dagen i den tredje måneden etter at alle partene har ratifisert eller godkjent endringen og deponert ratifiseringsinstrument hos depositar.

Artikkel 39 gir betingelsene for nye parters eventuelle tiltredelse av avtalen.

Artikkel 40 inneholder bestemmelser om oppsigelse av avtalen. Avtalen kan sies opp med seks måneders varsel. Dersom en av EFTA-statene fratrer avtalen, skal de andre partene møtes for å diskutere om avtalen skal fortsette å eksistere dem imellom.

Artikkel 41 omhandler midlertidig anvendelse av avtalen. Canada og EFTA-statene kan midlertidig anvende frihandelsavtalen og de bilaterale landbruksavtalene dersom deres nasjonale lovgivning tillater det. Slik midlertidig anvendelse skal begynne den dagen avtalen trer i kraft mellom Canada og minst to av EFTA-statene, i tråd med paragraf 2 av artikkel 42. Midlertidig anvendelse av avtalen skal meddeles depositar.

Artikkel 42 omhandler avtalens ikrafttredelse. Avtalen skal ratifiseres eller godkjennes av partene, og ratifikasjonsinstrumentet skal deponeres hos depositar. Avtalen skal tre i kraft første dag i den tredje måneden etter at Canada og to EFTA-stater har deponert sine ratifikasjonsinstrumenter hos depositar, gitt at de samme avtalepartene også har utvekslet sine ratifikasjonsinstrumenter for de bilaterale landbruksavtalene. Avtalen skal tre i kraft for de resterende EFTA-statene den dagen de deponerer sine respektive ratifikasjonsinstrumenter hos depositar, gitt at Canada og de samme EFTA-statene også har utvekslet sine ratifikasjonsinstrumenter for de bilaterale landbruksavtalene. Dersom Canada og Liechtenstein skal anvende avtalen midlertidig, skal avtalen tre i kraft samme dato som for Sveits, etter at Liechtenstein har deponert sine ratifikasjonsinstrumenter hos depositar.

Artikkel 43 fastslår at Norge er avtalens depositar.

4.10 Tolkningsvedlegg

I forbindelse med avtalen er partene blitt enige om et tolkningsvedlegg som etablerer en felles forståelse av hvordan enkelte av avtalens artikler skal tolkes.

4.11 Vedleggene til avtalen

Avtalen inneholder 11 vedlegg (vedlegg A-K) som utgjør en integrert del av frihandelsavtalen.

Vedlegg A unntar Svalbard fra avtalens virkeområde.

Vedlegg B inneholder spesifikke kanadiske unntak til avtalens artikkel 4 (nasjonal behandling) og 5 (om forbud mot andre restriksjoner enn toll eller andre skatter og avgifter på import og eksport av varer mellom avtalepartene).

Vedlegg C inneholder opprinnelsesregler og bestemmelser om administrativt samarbeid. Se nærmere beskrivelse under omtalen av artikkel 8.

Vedlegg D inneholder mandatet til underkomiteen for opprinnelsesregler og varehandel.

Vedlegg E omhandler avvikling av toll på skip.

Vedlegg F lister de produktene fra HS-kapitlene 25-97 som er unntatt fra det generelle tollfritaket i artikkel 10.

Vedlegg G lister partenes forpliktelser når det gjelder handel med bearbeidede landbruksprodukter.

Vedlegg H lister partenes forpliktelser når det gjelder handel med fisk og andre marine produkter.

Vedlegg I omhandler partenes forpliktelser når det gjelder handelsforenkling.

Vedlegg J unntar kultursektoren («cultural industries) fra avtalens virkeområde. Vedlegget spesifiserer også hva som omfattes av begrepet «kultursektoren» i dette tilfellet.

Vedlegg K beskriver reglene for voldgiftstribunalets sammensetning og virksomhet.