2 Forhandlingene mellom EFTA og Egypt

2.1 Bakgrunn

EFTA undertegnet i desember 1995 en samarbeidserklæring med Egypt. Erklæringen hadde som mål å utvikle handel og økonomisk samarbeid mellom partene. Siden undertegningen har partene ønsket å utdype samarbeidet ved å inngå en frihandelsavtale.

Et viktig prinsipp i EFTA-statenes handelspolitikk er parallellitet med EU. EU har lenge arbeidet for å trekke Middelhavslandene inn i et nærmere samarbeid gjennom den såkalte Barcelona-prosessen. Siden begynnelsen av 1995 har Barcelona-prosessen også omfattet et økonomisk og finansielt partnerskap, og EU har søkt å etablere assosieringsavtaler med bl.a. Tunisia, Israel, Marokko, De palestinske selvstyremyndighetene, Jordan, Egypt, Libanon, Algerie, Syria, Kypros, Malta og Tyrkia. Siktemålet med assosieringsavtalene er bl.a. å etablere et frihandelsområde rundt Middelhavet.

Egypts assosieringsavtale med EU fra 2001 trådte i kraft i januar 2004. Et sentralt formål med frihandelsavtalen har således vært å sikre EFTA-statene like gode handelsvilkår med Egypt som det EU har sikret seg i assosieringsavtalen med Egypt. Uten en frihandelsavtale vil den eksisterende EFTA-eksporten miste markedsandeler på dette markedet etter hvert som handelsavtalen mellom Egypt og EU blir gjennomført. Gjennom en frihandelsavtale ønsket EFTA-statene samtidig å bidra til den demokratiske og økonomiske utviklingen i Egypt og støtte opp om det bredere samarbeidet mellom EU og Middelhavslandene gjennom Barcelona-prosessen, for å sikre politisk og økonomisk stabilitet i regionen.

Sveits står for hovedandelen av EFTAs samhandel med Egypt. Av EFTAs samlede eksportverdi til Egypt siste seks år, utgjør sveitsisk eksport til Egypt over 80 prosent.

2.2 Forhandlingsprosessen

Forhandlingene har foregått på embetsnivå i Kairo og Genève i perioden 1997-2006. EFTA-statene har opptrådt som en samlet gruppe i forhandlingene på grunnlag av felles forhandlingsposisjoner det er blitt enighet om etter forutgående interne EFTA-møter.

Sveits ledet forhandlingene for EFTA. Nærings- og handelsdepartementet ledet den norske forhandlingsdelegasjonen. Landbruks- og matdepartementet har ledet forhandlingene om den bilaterale landbruksavtalen, og Finansdepartementet ved Toll- og avgiftsdirektoratet har ledet forhandlingene om toll- og opprinnelsesspørsmål. Fiskeri- og kystdepartementet har ledet forhandlingene om fiskerispørsmål. Utenriksdepartementet og Justisdepartementet har bistått Nærings- og handelsdepartementet i forhandlingene om legale og institusjonelle bestemmelser, immaterielle rettigheter og i spørsmål vedrørende tjeneste- og investeringsartiklene.

EFTAs faste råd i Genève og EFTA-ministrene har vært holdt løpende orientert om utviklingen i forhandlingene. På norsk side har hovedspørsmålene under forhandlingene vært avklart i en egen interdepartemental gruppe for EFTA og tredjelandsspørsmål.

2.3 Samhandelen mellom Norge og Egypt

Samhandelen mellom Norge og Egypt er beskjeden. I 2006 eksporterte Norge industrivarer, inkludert fisk og marine varer for ca. 272 millioner kroner. Egypt lå med dette på 58. plass på listen over norske eksportmarkeder. Importen fra Egypt lå i 2006 på ca. 146 millioner kroner, og plasserer Egypt på 69. plass på listen over norske importland. Samhandelen har gått ned med omlag 15 prosent fra 2005 til 2006. Det er særlig fisk og sjømat, optiske og medisinske instrumenter og maskiner som eksporteres. De viktigste importvarene er tekstiler, frukt, kvarts/kvartsitt og tepper. Se tabell 2.1 og 2.2.

2.4 Samhandelen mellom EFTA og Egypt

Samhandelen mellom EFTA og Egypt har vært stabil lav og utgjorde ca. 0,10 prosent av EFTAs totale varehandel i 2005. Sveits er Egypts største EFTA-handelspartner og sto for over 80 prosent av EFTAs vareeksport til Egypt og omlag 43 prosent av EFTAs vareimport fra Egypt i 2005. De viktigste eksportproduktene fra Sveits til Egypt er maskiner og farmasøytiske produkter. Sveits importerer i hovedsak bomull i tillegg til frukt og nøtter fra Egypt. Island eksporterer først og fremst animalske og vegetabilske oljer til Egypt, og importerer frukt og nøtter. Se tabell 2.3.

2.5 Den politiske og økonomiske utviklingen i Egypt

2.5.1 Politisk situasjon

Den politiske frihet i Egypt er begrenset. President Hosni Mubaraks Nasjonaldemokratiske parti (NDP) har beholdt sin dominerende posisjon siden 1981, og har på grunnlag av valgresultatene høsten 2005 ca 80 prosent av medlemmene i parlamentet. Tre andre partier har ubetydelig representasjon, mens uavhengige tilhørende den forbudte, men tolererte bevegelsen Det muslimske brorskap (MB) har henimot 20 prosent av representantene. Alle nye partier må godkjennes av regimet. Menneskerettighetssituasjonen er kritikkverdig.

Flere terrorangrep i de senere år har skapt usikkerhet om sikkerhetssituasjonen i Egypt. Minst 180 mennesker har mistet livet i tre større angrep mot turismen i Sinai siden oktober 2004. Egyptiske myndigheter har også flere ganger hevdet å ha avdekket planlagte terroraksjoner.

Hva angår utenrikspolitikk er Egypt vertsland for Den arabiske liga og spiller en sentral rolle i forsøket på å gi den arabiske verden en koordinert og sterkere stemme internasjonalt.

Forholdet til USA er av helt sentral betydning for Egypt, som mottar ca.12 milliarder kroner årlig i bistand fra USA. Militært utstyr og tjenester utgjør omlag to tredjedeler av bistanden.

Egypts forhold til EU er regulert gjennom en assosieringsavtale fra 2001. Avtalen impliserer samarbeid innenfor et bredt spekter av politikkområder. Egypt sluttet seg i 1995 til NATOs middelhavsdialog, men har i utviklingen av samarbeidet vært svært tilbakeholden. Ved inngangen til 2007 er således Egypt det eneste av landene som deltar i samarbeidet uten en sikkerhetsavtale med NATO. Egypt deltar imidlertid i fellesøvelser i Middelhavet. Egypt var blant de opprinnelige medlemmene av FN fra 1945, og organisasjonen er en hjørnestein i landets utenrikspolitikk.

2.5.2 Økonomi

Egypt tilhører gruppen av lavere mellominntektsland. Over 40 prosent av befolkningen lever for mindre enn 12 kroner dagen og arbeidsledigheten ligger på omkring 20 prosent. Utviklingen er imidlertid positiv med en økonomisk vekst i 2006 på 7 prosent, BNP på 680 milliarder egyptiske pund og utenlandsinvesteringer på 18 milliarder kroner, en femdobling av utenlandsinvesteringene fra 2000. Selv om inflasjonen er under kontroll, økte den i 2006 til rundt 8 prosent.

Egypts viktigste kilder til utenlandsk valuta er remisser fra egyptere i utlandet, Suezkanalen, inntekter fra gasseksport, foruten turistindustrien. Remisser fra egyptiske arbeidere i utlandet utgjorde i 2006 sannsynligvis over 25 milliarder kroner, mens inntektene fra Suezkanalen var på 23 milliarder kroner i 2006. Til tross for en viss nedgang av turiststrømmen til Egypt, innbrakte turismen drøyt 244 milliarder kroner i 2006 og var dermed fortsatt den viktigste sektoren for valutainntekter.

Egypts petroleumseksport er i sterk vekst takket være bygging av to anlegg for produksjon og utskiping av flytende naturgass (LNG), som har ført til vesentlig økning i gasseksporten. Petroleumssektoren ekspanderte med om lag 20 prosent i 2006, og Egypt tegner til å bli en viktig internasjonal eksportør av gass.

Egypt har siden 1991 gjennomgått en omfattende økonomisk reformprosess basert på en avtale med det Internasjonale Pengefondet og Verdensbanken, som ble revidert i 1993 og 1996. Reformene går i korthet ut på handelsliberalisering, opphevelse av valutarestriksjoner, privatisering og budsjettreformer. Egypt har nylig bl.a. foretatt ensidige kraftige nedsettelser av anvendte tollsatser på en rekke produkter. Privatiseringsprosessen har også vist betydelige fremskritt i 2006, men fortsatt gjenstår store utfordringer knyttet til reduksjon av subsidier, generell modernisering og fordelingspolitikk.